Årsplan for Tislegård barnehage

Transkript

1 Årsplan for Tislegård barnehage

2

3 Styrers forord Styrers forord Alle barnehager skal lage sin egen årsplan. Årsplanen har ulike funksjoner, forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (kunnskapsdepartementet, 2006): Først og fremst skal den være personalets arbeidsredskap for å styre virksomheten etter de valg og prioriteringer som er gjort spesielt for dette barnehageåret. Den skal være utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne etterspørre og påvirke innholdet i barnehagen. Den skal gi grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Den skal gi informasjon om vårt pedagogiske arbeid til vår eier/våre politikere, våre samarbeidspartnere og andre interesserte. Tislegård barnehage er stadig i utvikling Høsten 2015 tilrettela vi barnehagen for et forsterket tilbud. Dvs. at vi nå er klar til å ta i mot barn med store og sammensatte behov, barn med et ekstra behov for fysisk og/eller medisinsk tilrettelegging. Det spesialpedagogiske fagteamet i kommunen har fått tilhørighet i personalgruppa og dette har medført til en styrkning av våre administrative ressurser. Elin Lavik Rønningen, tidligere pedagogisk leder på Smia, går nå inn i sitt andre år som assisterende styrer i en 80% stilling. Dette gir oss gode forutsetninger for å lede driften av barnehagen og utvikle vår kompetanse for et sterkt og tverrfaglig miljø. Vi er i full gang med å implementere den nye kvalitetsutviklingsplanen og styrke vår kompetanse innenfor realfag. Å jobbe systematisk med matematikk gjennom fagområdet «antall, rom og form» motiverer oss til å tenke nytt og se det vi gjør fra før, med en større faglig forståelse. Jeg er stolt av den daglige motivasjonen og kreativiteten jeg opplever hos personalet. De er faglig dyktige til å lede barnegruppene og se hvert enkelt barn. Dette er et godt utgangspunkt for utvikling. I Tislegård barnehage vil dere møte et personale som trives godt sammen og legger til rette for at deres barn skal få en spennende og god hverdag. Trude Abelsen Styrer 1

4 Innholdsfortegnelse Styrers forord... 1 Innledning... 3 Kvalitetsutviklingsplanen for Kongsbergbarnehagene Sentralt planverk... 3 Lokale planer... 3 Barnehagens planer... 3 Fagområdene... 8 Planlegging, dokumentasjon og vurdering... 9 Samarbeid... 9 Barnhagens årshjul/tradisjoner/ lokale kulturbegivenheter Organisering Verktøy i kvalitetsarbeid... 5 Ledelsesutviklingsprogram... 5 Kvalitetsutviklingsplanen -hva skjer i Tislegård barnehage?... 6 Tid... 6 Ambisjoner... 6 Ambisjon 1: Tidlig innsats... 6 Ambisjon 2: Tidlig læring... 6 Ambisjon 3: Teknologibyens barn... 6 Prioriteringer dette barnehageåret med utgangspunkt i rammeplanen og kvalitetsutviklingsplanen... 7 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver... 7 Omsorg, leik og læring

5 Innledning Kvalitetsutviklingsplanen for Kongsbergbarnehagene Kommunestyret har vedtatt ny kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene Planen viser felles retning for både private og kommunale barnehager. Tiltak innen de tre ambisjonene vil gi føringer for hva vi skal jobbe med i barnehagene gjennom hele barnehageåret. Se planen side 4. Planstrukturen Sentralt planverk Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (forskrift til barnehageloven) Denne årsplanen inngår i en planstruktur som er felles for de åtte kommunale barnehagene. Lokale planer Kommuneplanen for Kongsberg, Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene, Årsplan for Oppveksttjenesten Lederavtale, Oppveksttjenesten Overgangsplan barnehage skole i Kongsberg Barnehagens planer Årsplan for Tislegård barnehage Halvårsplaner og månedsplaner Progresjonsplaner 3

6 4

7 Verktøy i kvalitetsarbeid De kommunale barnehagene i Kongsberg bruker PULS som verktøy i kvalitets- og utviklingsarbeidet gjennom året. PULS er et program med moduler for kvalitetsvurdering og kompetanseutvikling, og er bygget opp i tråd med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Alle de kommunale barnehagene skal fordype seg i et område fra rammeplanen med PULS som verktøy for; egenvurdering av kvaliteten refleksjon rundt egen pedagogisk praksis tiltak for å utvikle kvaliteten kompetansetiltak for å nå målene Tislegård barnehage jobber strukturert i PULS innenfor disse tiltakene: Lærende møter - styrke effekten av avdelingens refleksjonsmøter, ledermøter og personalmøter. Kompetansekartlegging ved bruk av KAN et digitalt verktøy for systematisk arbeid med kompetanseheving. PULS er et redskap for å systematisere og dokumentere tiltakene mot målet. Barnehageåret startet vi prosessen med å formulere vårt pedagogiske grunnsyn der vi tydeliggjør vårt syn på barnet og vårt syn på voksenrollen. PULS er her et viktig verktøy. Ledelsesutviklingsprogram Pedagogiske ledere og styrer deltar i programmet Bedre ledelse økt kvalitet, som er et felles ledelsesutviklingsprogram for alle barnehagene i Kongsberg i perioden 2014 til Språk og språkutvikling -Et arbeidsredskap for vår progresjonsplan for fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. Løft- Løsningsfokusert tilnærming. Overgangssituasjonen for på- og avkledning med en pedagogisk og ergonomisk bevissthet. Samarbeid internt på avdelingen og samarbeid på huset. Tiltak etter medarbeider og trivselsundersøkelsen. Årlig egenvurdering for den generelle kvaliteten på huset. Tislegård barnehage ser at de ansattes kompetanse og utøvelse av ledelse, er vesentlig for å fremme utvikling og læring i grupper. Ledergruppa på barnehagen jobber strukturert med områdene fra ledelsesutviklingsprogrammet og vil fortsette med dette etter siste samling i oktober Første fokusområde er Lærende møter. Vårt fokus på LØFT (løsningsfokusert tilnærming), det fysiske lærings- og lekemiljøet, samspillkompetanse og kursing på magiske samlinger av Trude Brendeland, gir oss kunnskap og motivasjon til å utøve god ledelse og høy kvalitet i barnehagen. 5

8 trygghetssirkelen. Kvalitetsutviklingsplanen -hva skjer i Tislegård barnehage? Tid Når det utarbeides en ny kvalitetsutviklingsplan, blir det viktig at hele personalet får et eierforhold til denne planen. Nye statlige føringer og overordnede planverk må bli en del av oss. Det blir og viktig å videreføre vårt gode arbeid og se at det vi har jobbet med tidligere, kan bli et grunnlag for det nye som innføres. Vi har derfor valgt å videreutvikle den kunnskapen vi har og ta den med inn i arbeidet med de nye ambisjonene i kvalitetsutviklingsplanen. Vi tillater oss å bruke tid på endringene og ta små skritt videre. Ambisjoner Det er utarbeidet en treårig tiltaksplan for ambisjonene. Tiltak som både de private og kommunale barnehagene forplikter seg til å jobbe etter. Noen tiltak gjennomføres lokalt i barnehagene og noen ledes sentralt med bl.a. støtte av kurs. Ambisjon 1: Tidlig innsats Forrige barnehageår utarbeidet og implementerte vi gode planer rundt barn som trenger ekstra støtte. Vi benytter oss også av kommunens rådgiver, Mona Ristvedt Jensen, som kan gi systemveiledning og være en faglig refleksjonspartner. Å evaluere arbeidet vårt i PULS blir naturlig. Vårt arbeid med å utvikle oss som gode ledere og videreutvikle verktøy for å skape god kvalitet blir fortsatt vesentlig her. September 2016 var hele personalgruppa på kurs om tilknytning. Her fikk vi styrket vår kunnskap om hvor betydningsfulle vi voksne er for utvikling av selvstendighet og læring, ved en presentasjon av Høsten 2016 får de pedagogiske lederne opplæring i Strukturert ordlæring. Dette er en pedagogisk arbeidsmåte som fokuserer på begrepenes innhold, form og bruk. Effekten av begrepslæringen er lett å måle og oppleves derfor motiverende. Ambisjon 2: Tidlig læring Vår progresjonsplan med tiltak innenfor fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil følge oss videre. Forrige barnehageår utarbeidet vi tiltak og rutiner for å styrke vårt arbeid innenfor språklig og kulturelt mangfold. Vårt fokus på fagområdet antall, rom og form gjør at det blir naturlig å utvikle en progresjonsplan. Planen vil synliggjøre vårt faglige arbeid og tydeliggjøre vår kunnskap om barns matematiske utvikling. Det fysiske læringsmiljøet blir fortsatt naturlig å ha fokus på for å fremme lek og læring på alle områder. Læringsbrett og inspirasjon fra kurset med Trude Brendeland med temaet «Lekelyst» fletter vi inn i progresjonsplanen. Ambisjon 3: Teknologibyens barn Kongsberg er nå en realfagskommune. Dette medfører en realfagsatsing i barnehagene ved å øke matematikkompetansen hos store og små. Det er også bevilget statlige midler for utdanning innenfor området. Marit Rusaanes får nå støtte til studiet: Realfag i barnehagen. Vi har deltatt på en systematisk opplæring i å bruke læringsbrett som et verktøy i hverdagen sammen med barna. Avdelingene har i år fått klare mål og metoder på hvordan de skal bruke læringsbrettet sammen med barna innenfor fagområdet antall, rom og form. 6

9 Prioriteringer dette barnehageåret med utgangspunkt i rammeplanen og kvalitetsutviklingsplanen Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver (Fra rammeplanens del 1, barnehagens samfunnsmandat) Målsettinger dette barnehageåret Vi tilrettelegger for at hvert barn har lærerike opplevelser gjennom lek og ulike aktiviteter, og utvikler sitt oppmerksomhetsspenn (evnen til å velge ut og holde fast på stimuli). Vi skaper gode danningsprosesser (evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter) både hos barn og voksne. Vi jobber for å opprettholde og videreutvikle vårt gode foreldresamarbeid. Vi bruker formålsparagrafen som utgangspunkt for refleksjon over innholdet i hverdagen og på møter. Slik jobber vi for å nå disse målene: Personalet er bevisst på barnegruppas og enkeltbarnets interesser og ønsker (medvirkning) og tilrettelegger ut fra dette et godt fysisk læringsmiljø og gode stabile rutiner. Justeringer av miljøet skjer fortløpende, og omfattende endringer gjennomføres etter behov, men minimum høst og vår. Avdelingens refleksjonsmøte blir et viktig fora for dette arbeidet. Hos de eldste barna gjennomføres årlige barnesamtaler og jevnlige barnemøter, ellers er barnas hverdagsinnspill viktig for alle aldersgrupper. Barnehageåret 2013/2014 ble personalet og foreldrene kurset på metoden LØFT(Løsningsfokusert tilnærming). Dette er en metode som har fokus på betydningen av samspillet mellom barn og voksne, et samspill som skal ha fokus på det positive som skjer. Metoden har blitt en innarbeidet arbeidsform i våre danningsprosesser som legger grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Vi jobber med tiltakene fra brukerundersøkelsen våren 2016 og tidligere undersøkelser. Se tiltaksplan. Skriftliggjøre vårt pedagogiske grunnsyn. Reflektere over våre verdier og handlinger. 7

10 Omsorg, lek og læring (Fra rammeplanens del 2, barnehagens innhold) Målsettinger dette barnehageåret: Vi støtter barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst. Barna opplever mestring, glede og blir motiverte til å prøve nye ting. Vårt samspill er preget av trygghet, lydhørhet, innlevelse og nærhet. Vi ivaretar lekens egenverdi Slik jobber vi for å nå disse målene: Alle får planleggingstid til å forberede aktiviteter der de bruker sin kunnskap, kreativitet og engasjement for å fremme læring. Tar med oss inspirasjonen fra kursene «magiske samlinger» og «lekelyst» med Trude Brendeland. Bruker nettsiden «fantasifantasten.no». Vi reflekterer over praksis og setter tiltak for å fremme utvikling hos enkeltbarn. Har en bevisst voksenrolle i følge trygghetssirkelen. Har fokus på og jobber bevisst med det fysiske læringsmiljøet. Marit Rusaanes er vår realfagskontakt og tar videreutdanning innenfor området. Vi har en læringsbrett-representant fra hver avdeling, klare mål og oppgaver for læringsbrettet. Arbeider aktivt med personalets trivsel og helse. Vi har sosiale sammenkomster, turer på fritiden og er bevisst vår egen ergonomiske situasjon. Jobber aktivt med at handlingsplan for risikoreduserende tiltak innenfor ergonomi er kjent. Fagområdene (Fra rammeplanens del 2, barnehagens innhold) Målsettinger dette barnehageåret: Gir tidlig og god språkstimulering Skaper leseglede Oppmuntrer barns egen utforskning og utvikler matematisk kompetanse for store og små Alle fagområdene er en del av barnas hverdag over tid i barnehagen Slik jobber vi for å nå disse målene: Vi jobber kontinuerlig med tiltakene fra progresjonsplanene vi har laget innenfor fagområdene Kunst, kultur og kreativitet og Kommunikasjon, språk og tekst. Vi jobber med strukturert ordlæring i små grupper. Vi har i dette barnehageåret hovedfokus på fagområdet: Antall, rom og form, med fokus på disse målene: -barna tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. -barna erfarer, utforsker og leker med form og mønster -barna erfarer ulike typer størrelser og mål gjennom å sortere og sammenligne. Vi utarbeider en progresjonsplan for fagområdet. Vi utarbeider en idébok for antall, rom og form med tips på aktiviteter og gode nettsider Vi tilrettelegger innemiljø og utemiljø slik at lek og aktiviteter preges av de ulike fagområdene. Førskolebarna deltar syv ganger på Vitensenteret. 8

11 Planlegging, dokumentasjon og vurdering (Fra rammeplanens del 3, planlegging og samarbeid) Målsettinger dette barnehageåret: Hver dag i barnehagen er en lærerik dag for barn og voksne. Barna har jevnlig mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet og foreldrene Slik jobber vi for å nå disse målene: Vi har e-post grupper på foreldre og holder dem oppdatert på vårt faglige arbeid ved å sende planer og skriv på e-post. Samarbeid (Fra rammeplanens del 3, planlegging og samarbeid) Målsettinger dette barnehageåret: Førskolebarn har en god og godt forberedt overgang fra barnehage til skole. Vi ivaretar vårt gode samarbeid med andre faginstanser. Avdelingenes arbeid planlegges i halvårsplaner ut fra felles føringer i barnehagens årsplan. Avdelingene lager igjen planer på refleksjonsmøter for kortere perioder og til slutt blir hver dag detaljplanlagt ut fra dagens forutsetninger. Hele prosessen tar hensyn til barnegruppas medvirkning, og vi er bevisst på sammenhengen mellom lek og læring. Månedlige personalmøter brukes til refleksjon og til å oppdatere oss på ny kunnskap. Det pedagogiske arbeidet utvikles og følges opp på barnehagens ledermøte hver 14.dag og på to pedagogkvelder i halvåret. Lederne for de yngste barnegruppene har noe samarbeid og det samme har lederne på de store avdelingene. Alle de ansatte har avsatt noe planleggingstid. PULS er et verktøy vi bruker til planlegging, refleksjon og evaluering og har derfor også blitt en dokumentasjon på vår utvikling og kunnskap. Slik jobber vi for å nå disse målene: Vi følger mål og tiltak i planen for overgang barnehage/skole. Denne vil førskoleforeldrene få utlevert tidlig på høsten. Vi deltar på møter for å utvikle samarbeidet mellom skoler og barnehager. Vi søker veiledning og melder saker opp til ressursgruppemøter og konsultasjonsteam ved behov. 9

12 Barnehagens årshjul/tradisjoner/lokale kulturbegivenheter For barna Hver fredag kl 9.30 Hver mandag kl 9.30 Ved bursdager Oktober Mølla, Bua og Setra har fellessamling på kjøkkenet Løa, Smia og Kårstua har fellessamling på kjøkkenet Barna går i bursdagstog og får krone, flagg og velger eget servise. Barnet er i sentrum. Kalvefest med mulighet for overnatting. Gamle Kalver kommer på besøk. Desember Nissefest Julegudstjeneste Lucia feiring Februar uke 8 Karnevals uke som avsluttes med en fest 24/2. Mars Påskefest Mai mai-tog med flagg i nabolaget. Pølsefest i barnehagen. For familiene Planleggingsdager dette barnehageåret Organisering September + et møte på vårhalvåret Høsten Oktober/november + på vårhalvåret Desember Foreldremøte + FU møte + SU møte. Høstkaffe Foreldresamtaler 13.des Luciakaffe på ettermiddagen. Juleverksted på avdelingen. Tir Barn hjelper Barn fest + Rosefest, slår disse sammen. 15.august september-16 2.januar mai mai 2017 I barnehagens informasjonshefte vil dere finne årets barnegrupper og personalgrupper, hvem som sitter i foreldreutvalget og samarbeidsutvalget og diverse telefonnummer. 10