INF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden"

Transkript

1 Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Flass-koden Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 1 av 20

2 Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Charles Babbage Midt på 1800-tallet var problemet tabeller med feil. Charles Babbage konstruerte sin Difference Engine som kunne lage tabeller automatisk ved å regne ut polynomer: Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 2 av 20

3 Maskinen ble først ferdig i 1991 og finnes hos Science Museum i London. Dette var ingen ekte datamaskin: Binær Elektronisk Generell Komplett Program i minnet Han arbeidet også med en Analytical Engine som skulle bli en generell beregningsmaskin. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 3 av 20

4 De første moderne datamaskiner Problemet rundt var kanoner. Det er mulig å beregne en prosjektilbane, men det er mye arbeid for en matematiker. U.S. Army Ordnance Department Ballistic Research Laboratory trengte data for dusinvis av nye kanoner i 1930-årene. Løsning Lag en arbeidsbeskrivelse, og la egne «beregnere» gjøre jobben (etter en kort opplæring). Fra en eldre utgave av Webster s Dictionary: computer n, one that computes; specif : an automatic electronic machine for performing calculations Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 4 av 20

5 En typisk arbeidsbeskrivelse ➂ Tast 2,78 inn i regnemaskinen. ➃ Multiplisér tallet med 3, Skriv svaret i rubrikk 28. ➄ Hvis tallet i rubrikk 71 er < 0, gå til punkt 88. ➅ Tast tallet i rubrikk 29 inn i regnemaskinen. ➆ Legg til 1. ➇ Gå til punkt , Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 5 av 20

6 Problem Hver bane tok opptil 20 timer å beregne (selv med elektrisk bordregnemaskin), og man trengte ulike baner for hver kanon. Løsning Lag en maskin som gjør dette automatisk. Moore School of Electrical Engineering ved universitetet i Pennsylvania gjorde det med penger fra Ballistic Research Laboratory. Resultatet ble Eniac som ble ferdig i Den målte 2½ 1 30 m, veide 30 tonn og inneholdt radiorør. Den kunne beregne en kulebane på drøyt 10 s. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 6 av 20

7 Oppbyggingen av Eniac Tanken bak Eniac var å kopiere en menneskelig beregner. Derfor fikk man Aritmetisk enhet («ALU») tilsvarte regnemaskinen. Den kunne de fire regneartene: + Regnemaskinen har et tall for videre beregning; datamaskinen har et register for dette. Minnet tilsvarte arket med mellomresultater. Datamaskinen kunne skrive innholdet av registeret til en celle i minnet, og hente innholdet av en celle tilbake til registeret. Programmet tilsvarte beregnerens arbeidsbeskrivelse. Det skulle følges helt slavisk. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 7 av 20

8 Programmet Et program for datamaskinen inneholdt de samme elementene som beregnerens arbeidsbeskrivelse: Aritmetiske operasjoner var mulig i de fire regneartene; svaret kom i registeret. Mellomlagring av data skjedde ved at registeret ble kopiert til en angitt celle i minnet. Derfra kunne det hentes tilbake ved behov. Hopp til en angitt instruksjon var nødvendig for å kunne gå i løkker. Tester i forbindelse med hopp var typisk på om registeret var < 0, = 0 eller > 0. Programmene ble etter hvert kodet som tall (men Eniac ble kodet med kabler). Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 8 av 20

9 Den aller første «bug» Også de første datamaskinene hadde feil. Den 9. september 1945 kl fant man feilen i relé nr 70 i panel F i en Mark II Aiken elektromekanisk datamaskin og foretok den første «debugging»: Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 9 av 20

10 Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr. Dette er den såkalte Von Neuman-arkitekturen som omtrent alle datamaskiner siden Eniac har fulgt. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 10 av 20

11 Prosessoren Prosessoren er «selve datamaskinen». Det finnes mange ulike prosessorer fra ulike produsenter. Flink er en forenklet utgave av flere typiske prosessorer. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 11 av 20

12 Flink-maskinen «Datamaskinnen» Flink har To internlagre: Datalageret kan lagre heltall. Instruksjonslageret brukes til å lagre instruksjonene som utgjør programmet. Hver celle består av tre deler: Func angir hvilken operasjon det er snakk om. Adrs gir adresser. Corr gir adressekorreksjon med C-registeret. (Mer om dette siden.) Seks registre: I aktuell verdi C korrigeringsregister (omtales senere) PC programteller CF Siste Func-del av instruksjon CA Siste Adrs-del av instruksjon CC Siste Corr-del av instruksjon Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 12 av 20

13 Programutførelsen Instruksjonene utføres alltid én og én: PC = 0; I = 0; C = 0; stoppet = false; while (! stoppet) { CF = Func[PC]; CA = Adrs[PC]; CC = Corr[PC]; PC = PC + 1; } if (CF == 0) { stoppet = true; } else { <<utfør instruksjonen (CF,CA,CC)>> } Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 13 av 20

14 Instruksjonene (Denne uken kan vi regne at addr er CA.) 0 STOP Stopp 1 1 LDI I = ISTORE[addr]; 2 2 STI ISTORE[addr] = I; 2 5 ADDI I = I+ISTORE[addr]; 2 6 SUBI I = I-ISTORE[addr]; 2 7 MULI I = I*ISTORE[addr]; 10 8 DIVI I = I/ISTORE[addr]; 15 9 INI I = «fra tastaturet»; OUTI System.out.print(I); OLIN System.out.println(); JMP Hopp til addr 1 14 JLTI Hopp til addr om I< JLEI Hopp til addr om I<= JEQI Hopp til addr om I== JNEI Hopp til addr om I!= JGTI Hopp til addr om I> JGEI Hopp til addr om I>= SETI I = addr; 1 21 INCI I = I+addr; 1 Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 14 av 20

15 Et eksempel Dette programmet skriver ut tallet 4: Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 15 av 20

16 Flok-koden For å få Flink-maskinen til å utføre koden, må vi «pakke den inn»: #! /store/bin/flink ❶ Først kommer to tall: antall instruksjoner og antall heltall med initialverdi. ❷ Så kommer instruksjonene. ❸ Til sist kommer heltallene (men det er ingen i dette eksemplet). Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 16 av 20

17 Kjøring Nå kan vi kjøre programmet: > minila skriv4 4 Total execution time: 102 Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 17 av 20

18 Flass-kode For å gjøre det enklere å skrive Flink-kode, har man funnet på Flass. Da kan man bruke navn istedenfor tallkoder bruke navn på datalokasjoner sette navn på instruksjoner (for å hoppe dit) Eksempel Dette programmet beregner absoluttverdien av et tall: # Leser et tall og beregner absoluttverdien. Start INI # Les tallet JGEI Skriv # Hvis negativt, STI Var # lagre i Var. SETI 0 # Beregn SUBI Var # 0-Var. Skriv OUTI 1 # Skriv ut tallet. OLIN Slutt STOP # Ferdig. Var INTG 0 # Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 18 av 20

19 Kjøringen går slik: > minila abs Inint: Total execution time: 202 > minila abs Inint: Total execution time: 207 Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 19 av 20

20 Programmet flass lager også en liste over koden den genererer: # Leser et tall og beregner absoluttverdien. Code 0: Start INI # Les tallet Code 1: JGEI Skriv # Hvis negativt, Code 2: STI Var # lagre i Var. Code 3: SETI 0 # Beregn Code 4: SUBI Var # 0-Var. Code 5: Skriv OUTI 1 # Skriv ut tallet. Code 6: OLIN Code 7: Slutt STOP # Ferdig. Int 0: 0 Var INTG 0 # Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 20 av 20

Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer Charles Babbage Midt på 1800-tallet var problemet tabeller med feil Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie

Detaljer

ISO Dagens tema. Tegn. Uttrykk. I Minila lagres kun heltall, men de kan tolkes som tegn. Det siste om Minila.

ISO Dagens tema. Tegn. Uttrykk. I Minila lagres kun heltall, men de kan tolkes som tegn. Det siste om Minila. April 1995, DFL, Ifi/UiO Dagens tema Dagens tema Det siste om Minila og tekster Flink maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Flok kode Flass kode I Minila lagres kun heltall,

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Detaljer

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc

Detaljer

INF-103. Velkommen til. Første time. Fra brukergrensesnitt til maskinvare. eller Datamaskinen på tvers. Andre time

INF-103. Velkommen til. Første time. Fra brukergrensesnitt til maskinvare. eller Datamaskinen på tvers. Andre time Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere Pensum

Detaljer

INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare

INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Ark 1 av 23 Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere

Detaljer

Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema

Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800-tallet

Detaljer

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Dagens tema Dagens tema: Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Charles Babbage Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd

Detaljer

Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt:

Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt: Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt: inchar INC inint INI Tegnet eller tallverdien kommer i I registeret. outchar OUTC outint (n) OUTI n outline OLIN I Flink maskinen

Detaljer

Hovedansvarlig. Symbolgenerator. Tregenerator. Litt mer kompliserte setninger med betingelser

Hovedansvarlig. Symbolgenerator. Tregenerator. Litt mer kompliserte setninger med betingelser Dagens tema: Kodegenerering Listing Minila Hovedansvarlig Listeansvarlig Flok Tegngenerator Linjegenerator Symbolgenerator Flinkrepresentant Tregenerator Kodegenerator Del 0 Del 1 Del 2 Introduksjon FlinkRepresentation

Detaljer

2 Parser. 1 Skanner. 4 Kodegenerator. 3 Sjekker. Oversikt Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering Setninger Uttrykk.

2 Parser. 1 Skanner. 4 Kodegenerator. 3 Sjekker. Oversikt Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering Setninger Uttrykk. Dagens tema Dagens tema: Maskinkode del 1 Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode for setninger Konstanter og uttrykk Prosjektoversikt f.pas f.s 1 Skanner :Token

Detaljer

Dagens tema: INF2100. Utvidelser av Minila array-er. tegn og tekster. Flass- og Flokkode. prosedyrer. Prosjektet struktur. feilhåndtering.

Dagens tema: INF2100. Utvidelser av Minila array-er. tegn og tekster. Flass- og Flokkode. prosedyrer. Prosjektet struktur. feilhåndtering. Dagens tema: Utvidelser av Minila array-er tegn og tekster Flass- og Flokkode array-er prosedyrer Prosjektet struktur feilhåndtering del 0 Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 6. september 2005 Ark 1 av 19

Detaljer

Hvordan fant man på å lage datamaskiner?

Hvordan fant man på å lage datamaskiner? Hvordan fant man på å lage datamaskiner? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Hvilken som var den første avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den

Detaljer

Oversikt Deklarasjoner Typesjekk Programmering Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering

Oversikt Deklarasjoner Typesjekk Programmering Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering Dagens tema Dagens tema: Semantisk sjekking Hvordan finne deklarasjoner? Typesjekking Hvordan programmere sjekking av riktig navnebruk? Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode?

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Ifi. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Ifi. Spørsmålet Analoge Digitale Videre Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?

Detaljer

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første?

Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Det avhenger av hva man mener med en datamaskin.

Detaljer

Dagens tema: Semantisk sjekking. Maskinkode. Hvordan finne deklarasjoner? Hvordan programmere sjekking av riktig navnebruk?

Dagens tema: Semantisk sjekking. Maskinkode. Hvordan finne deklarasjoner? Hvordan programmere sjekking av riktig navnebruk? Dagens tema Dagens tema: Semantisk sjekking Hvordan finne deklarasjoner? Hvordan programmere sjekking av riktig navnebruk? Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren

Detaljer

Velkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr

Velkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr Velkommen til Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Bakgrunn for I INF1000 20 har dere lært å rammere, men bare små rammer (< 1000 linjer). Hensikten med er å gi mer rammeringstrening Dagens tema: Hva

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

Dagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter.

Dagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter. Dagens tema Mer programmering i assemblerspråk Masking Hopp, tester og flagg Varianter over ld og st Vektorer og tekster Rutiner Stakker Programmering i assembler Dere kjenner sikkert den gamle gåten:

Detaljer

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen

Detaljer

Hvordan en prosessor arbeider, del 1

Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

INF okt. 2004

INF okt. 2004 INF 2100 20. okt. 2004 Dette er siste forelesning. Dagens tema: Diverse om kode-generering: Litt om uttrykk, betingelser og while-setninger Prosedyrer og kall Gruppene ukene fremover: Ukene fra 25. okt.

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Oversikt Deklarasjoner Typesjekk Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering

Oversikt Deklarasjoner Typesjekk Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering Dagens tema Dagens tema: Semantisk sjekking Hvordan finne deklarasjoner? Typesjekking Hvordan programmere sjekking av riktig navnebruk? Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode?

Detaljer

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER

Detaljer

Introduksjon til DARK assembly

Introduksjon til DARK assembly Introduksjon til DARK assembly Magnus Jahre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 2 Plan Assembly vs. Java Dark stakkmaskin Oversikt over stakkmaskinen Dark stakkmaskin eksempel Dark Load-Store

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied

Detaljer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen? OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og

Detaljer

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 26.09.2017 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2, 3, 4, 5) ROM Cache-minne 26.09.2017 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet.

Detaljer

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1) Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 8/5-2012, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Råd nr 1: Start nå! Det tar typisk timer å programmere Del 1 om man ikke har gjort slikt før. Dagens tema:

Råd nr 1: Start nå! Det tar typisk timer å programmere Del 1 om man ikke har gjort slikt før. Dagens tema: Dagens tema: 12 gode råd når man rammerer en kompilator Råd nr 1: Start nå! Det tar typisk 10 50 timer å rammere Del 1 om man ikke har gjort slikt før. Hvor mange timer per dag blir det? Dag Langmyhr,Ifi,UiO:

Detaljer

Datamaskinens virkemåte

Datamaskinens virkemåte Geir Ove Rosvold 6. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på den grunnleggende virkemåten til en datamaskin. Vi ser på de forskjellige delene - blant annet

Detaljer

Bakgrunnen for INF2100. Velkommen til INF2100. Prosjektet. Hva gjør en kompilator?

Bakgrunnen for INF2100. Velkommen til INF2100. Prosjektet. Hva gjør en kompilator? Kursopplegg Velkommen til INF2100 Bakgrunnen Bakgrunnen for INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Velkommen til INF2100

Velkommen til INF2100 Kursopplegg Velkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får man det godkjent? Pause (med registrering

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

Dark load-store-maskin

Dark load-store-maskin Dark load-store-maskin Figur 1: Load-store arkitektur i Dark Dette dokumentet beskriver arkitekturen til load-store-maskina som benyttes i Dark. Figur 1 viser hvordan den ser ut. Det finnes 32 registre

Detaljer

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level 2 Kva kan datamaskiner (frå 1. forelesing) Aritmetiske Logiske funksjonar Flytte data frå ein plass til ein anna Test er eit tal 0? Gjere desse operasjonane FORT Berekne

Detaljer

Litt om Javas class-filer og byte-kode

Litt om Javas class-filer og byte-kode Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet

Detaljer

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Tirsdag 8. mai: Vanlig forelesning Torsdag 10. mai: Ikke forelesning Tirsdag 15. mai: Vanlig forelesning (siste?)

Detaljer

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Oppgave 1 Papirsimulering av utførende enhet Styreordsekvens Registeroperasjon 011 011 001 0 0010 0 1 R3 R3 + R1 ; R3 = 01100111

Detaljer

Minnehåndtering i operativsystemer

Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer

DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema: Tallsystemer (P&H: 4.1 4.2) Generelt Binære, oktale og heksadesimale tall Tall, bit og byte Negative tall Assemblerspråk (P&H: 3.1 3.3 + A.9) Datamaskinens oppbygging Enkel aritmetikk Flytting

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap

Detaljer

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse. INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse. INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl Oversikt over Javas class-filer og byte-kode Disse formatene ble planlagt fra start

Detaljer

Kjøresystemer. Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Parametre (2.7.7) Statiske språk (

Kjøresystemer. Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Parametre (2.7.7) Statiske språk ( Kjøresystemer Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Statiske språk (2.7.1-2.7.2) FORTRAN, COBOL Stakk-baserte språk (2.7.3-2.7.4) ALGOL 60 Dynamiske språk

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følgende informasjon i blokkbokstaver

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

Forelesning inf Java 1

Forelesning inf Java 1 Forelesning inf1000 - Java 1 Tema: Javas historie Bestanddelene i et Java-program Programvariabler Ole Christian Lingjærde, 22. august 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk 22. august 2013

Detaljer

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke unntak (Exceptions)

Detaljer

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til Auditorieøving 1 1 Teori 1. Hvilket tall kan IKKE lagres

Detaljer

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015

Detaljer

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene

Detaljer

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller.

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller. Dagens forelesning Java 13 Design av større programmer : fordeling av roller INF 101-13. mars 2003 Flere eksempler på bruk av objekter MVC-prinsippet MVC-prinsippet Flere eksempler på programmer med objekter

Detaljer

Dark Stakkmaskin. Aritmetiske instruksjoner

Dark Stakkmaskin. Aritmetiske instruksjoner Dark Stakkmaskin Figur 1: Stakk arkitektur i Dark Dette dokumentet beskriver arkitekturen til stakkmaskina som benyttes i Dark. Figur 1 viser hvordan maskinen ser ut. Det finnes et register i prosessoren,

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kapittel 4: Microarchitecture level Nivå mellom Under Instruction Level Architecture (ISA) Over Digital logic

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) Se på detaljene i hvorfor

Detaljer

Datamaskinarkitektur våren 2009

Datamaskinarkitektur våren 2009 Datamaskinarkitektur våren 2009 Forelesning 1: Introduksjon til kurset T. M. Jonassen Department of Computer Science Faculty of Engineering Oslo University College 05. Januar 2009 Outline 1 Oversikt 2

Detaljer

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning

Detaljer

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Python: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Løkker TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Denne uka Vi trenger å Støttes av Hente data fra bruker Vise data til bruker Lagre data i minnet for bruk videre i programmet Fra tastatur:

Detaljer

IN1020. Datamaskinarkitektur

IN1020. Datamaskinarkitektur IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin

Detaljer

TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følge informasjon i blokkbokstaver Navn:

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon. Binære tall Litt om tallsystemer generelt. Binære tall. Heksadesimale og oktale tall

Dagens tema. Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon. Binære tall Litt om tallsystemer generelt. Binære tall. Heksadesimale og oktale tall Dagens tema Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon Binære tall Litt om tallsystemer generelt Binære tall Heksadesimale og oktale tall Programmering av LC-2 Maskinkode Assemblerkode Kjøring av LC-2-programmer

Detaljer

Repetisjon: operatorene ++ og -- Java 5. Nøtt. Oppgave 1 (fra forrige gang) 0 udefinert udefinert. Alternativ 1 Prefiks-operator

Repetisjon: operatorene ++ og -- Java 5. Nøtt. Oppgave 1 (fra forrige gang) 0 udefinert udefinert. Alternativ 1 Prefiks-operator Litt mer om løkker Arrayer le Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i slo Java Repetisjon: operatorene ++ og -- Instruksjon i = i + i = i - Alternativ Prefiks-operator

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer