SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM. Utarbeidet for GlaxoSmithKline R

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM. Utarbeidet for GlaxoSmithKline R-2013-005"

Transkript

1 SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM Utarbeidet for GlaxoSmithKline

2 Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5ZX ISBN ISSN Interne koder EBO/BGR/adm, RBJ Dato for ferdigstilling 8. mars 2013 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Stavanger Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: stavanger.econ@poyry.com Web: Org.nr: Copyright 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

3 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for GlaxoSmithKline( Mottakeren ) i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren. Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren.

4 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING BEREGNINGSOPPLEGG NÆRMERE OM BEREGNINGENE Produksjonstap ved uførepensjonering Produksjonstap ved arbeidsavklaringspenger Produksjonstap ved sykefravær Kostnader ved omskolering Behandlingskostnader Pasientenes tidskostnader Skattefinansieringskostnad OPPSUMMERING AV BEREGNINGENE REFERANSER VEDLEGG Kostnader ved legekonsultasjoner Kostnader ved fuktighetskremer, kortison og mer intensive medisiner... 21

5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé De samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem i 2011 er anslått å ligge mellom 410 og 560 millioner kroner. Kostnadene omfatter tapt arbeidsinnsats ved fravær fra arbeidslivet, samfunnets behandlingskostnader og pasientenes tidskostnader, men ikke redusert livskvalitet hos dem som rammes. Bakgrunn og problemstilling I epidemiologiske studier har man funnet at håndeksem forekommer blant inntil 10 prosent av den voksne befolkningen, og i alvorligere tilfeller fører til sykefravær og avgang fra arbeidslivet. I denne rapporten presenteres anslag på de samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem i Norge. I beregningene er det tallfestet kostnader som følge av tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær og uførhet, kostnader ved behandling av håndeksem samt pasientenes tidskostnader ved behandling. Redusert livskvalitet er også en samfunnsøkonomisk kostnad, men er ikke inkludert i analysen. Konklusjon Vi anslår at de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med håndeksem i Norge i 2011 utgjorde mellom 410 og 560 millioner kroner. Vårt punktestimat på de samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av håndeksem er knapt 490 millioner kroner. Fravær og avgang fra arbeidslivet gjennom sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon er den største kostnadskomponenten (mer enn 60 prosent av de samlede kostnadene). Vi anslår blant annet at nesten 400 personer var uføre i 2011 på grunn av håndeksem, at 125 personer mottok arbeidsavklaringspenger av samme årsak og at sykefravær på grunn av håndeksem tilsvarte drøyt 150 årsverk. Behandlingskostnader står for omtrent 20 prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene, mens pasientenes tidskostnader og skattefinansieringskostnaden som følge av økt belastning på offentlige budsjetter, utgjør i underkant av 10 prosent hver. Skattefinansieringskostnaden er i henhold til etablerte prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser definert som 20 prosent av anslått økning i offentlige utgifter. En fordeling av kostnadene på ulike komponenter er vist i Tabell A. Tabell A Punktestimat på samfunnsøkonomiske kostnader i 2011 som følge av håndeksem. Mill kroner Mill kr 2011 Uførhet 165 Arbeidsavklaringspenger 53 Sykefravær 75 Omskolering 2 Behandlingskostnader 106 Pasientenes tidskostnader 43 Skattekostnader 43 Sum samfunnsøkonomiske kostnader 486 1

6 1 INNLEDNING Forskning om håndeksem Håndeksem er en hyppig forekommende lidelse. Epidemiologiske studier tyder på at håndeksem i mildere eller alvorligere grad forekommer blant ca 10 prosent av befolkningen i løpet av ett år (ett års prevalens) blant personer år ( Prevalens for alvorlig kronisk håndeksem er 5-7 prosent. Erfaringsmessig er håndeksem svært ofte en kronisk lidelse. Håndeksem er smertefullt og påvirker i høy grad den rammedes livskvalitet, hverdagsliv og arbeidsevne. Bingefors m fl. (2011) rapporterer i en studie fra Sverige en ett-årsprevalens på 8,5 prosent blant personer i alderen år, som anses å være i tråd med nylige svenske studier fra Gøteborg (9,7 prosent), Stockholm, (9,7 prosent) og et gjennomsnitt for flere studier også på 9,7 prosent. Det lavere tallet på 8,5 prosent blir av forfatterne tilskrevet at studien omfatter hele Sverige, og det forhold at håndeksem erfaringsmessig forekommer oftere i nord-sverige enn i resten av landet. Ifølge Bingefors m. fl. (2011) hadde 7,5 prosent av befolkningen år håndeksem, av dem 1,1 prosent alvorlig håndeksem. Av dem med håndeksem hadde 40 prosent eksem også andre steder på kroppen. Epidemiologiske studier fokuserer ofte på hvilke kjennetegn som predikerer håndeksem, samt måling av redusert livskvalitet. Enkelte studier presenterer også nøkkeltall som viser at håndeksem i betydelig grad medfører sykefravær og tap av arbeidsinntekt. Eksempelvis finner Laerbek m. fl. (2008) i en studie fra Danmark at 12 prosent av et utvalg personer med håndeksem i 2008 hadde hatt sykefravær i løpet av de siste 8 årene som følge av denne lidelsen. Knapt 9 prosent av utvalget oppgav at de hadde byttet arbeid som følge av håndeksem. I denne studien fant man dessuten at av dem som oppga håndeksem i 1997/8, hadde 67 prosent fortsatt håndeksem 8 år senere, noe som illustrerer i hvor stor grad håndeksem er en kronisk lidelse. Cvetkovski m. fl. (2005) fant at håndeksem leder til langtidsfravær blant 20 prosent og tap av arbeid hos 23 prosent i løpet av et år, men dette må antakeligvis bare gjelde en gruppe med håndeksem av alvorlig grad. Årsaker til håndeksem Håndeksem har en arvelig komponent, og kan oppstå eller forverres av husholdningsarbeid, fritidssysler som hagearbeid, reparasjoner, sport med videre hvor man kan komme i kontakt med allergener som eksotiske treslag, lim, farger. Håndeksem har en sterk yrkesmessig komponent, og forekommer oftere i visse yrker, ofte våte yrker. Håndeksem forekommer hyppigere særlig blant frisører, renholdere, helsepersonell, kokker og ansatte i næringsmiddelindustri, enn i andre yrker. Personer som allerede har allergi eller eksem vil tendere til å ikke velge slike yrker, men likevel er det en del som får håndeksem mens de utdanner seg til eller har denne typen yrker. Samfunnsøkonomiske kostnader ved håndeksem Samfunnsøkonomiske analyser er en veletablert metodikk for å evaluere effektene av offentlige investeringsprosjekter, men er også velegnet for å analysere kostnadene ved ulike fenomen i samfunnet. Metodikken er beskrevet i en veileder utgitt av Finansdepartementet (Finansdepartementet, 2005). I denne rapporten vil vi benytte metodikken for å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem. 2

7 Relevante samfunnsøkonomiske kostnader ved håndeksem er: Redusert livskvalitet. Den reduserte livskvaliteten for dem som rammes, oversatt til kroner. I praksis er dette vanskelig å verdsette, og det gjøres i denne rapporten ikke noe forsøk på å verdsette redusert livskvalitet i kroner for personer med håndeksem. Produksjonstap. Verdien av den produksjonen som bortfaller som følge av at personer med håndeksem ikke arbeider normalt, men er fraværende på grunn av sykdom eller er varig satt utenfor arbeidslivet. Kostnader ved omskolering. Ekstra ressursbruk (kostnad ved studieplasser mv.) ved opplæring eller utdanning til personer som må skifte yrke som følge av håndeksem. Behandlingskostnader. Kostnadene som samfunnet har til behandling av personer med håndeksem. Dette er summen av pasientenes utgifter og samfunnets subsidiering/støtte til behandling (refusjoner og driftstilskudd til leger). Kostnadene omfatter verdien av legenes tid, kostnader ved lysbehandling med videre samt kostnader til medisiner. Pasientenes tidskostnader. Også pasientenes tidsbruk til konsultasjoner og til behandling er en samfunnsøkonomisk kostnad, som bør medtas i regnestykket. Skattefinansieringskostnad. Økte offentlige utgifter for å finansiere sykepenger, uførepensjon eller behandling, er ikke i seg selv en samfunnsøkonomisk kostnad. Den er bare en omfordeling fra staten til mottakerne. Imidlertid innebærer økte offentlige utgifter behov for økte skatter, som medfører en kostnad. Finansdepartementet har fastsatt at skattefinansieringskostnaden skal beregnes som 20 prosent av økningen i offentlig finansieringsbehov (økte utgifter eller reduserte inntekter) som følge av tiltaket, i dette tilfellet som følge av håndeksem. Ulike diagnoser og lidelser Mange personer med håndeksem har også andre lidelser. Det kan være astma og ulike former for allergier, det kan være eksem andre steder på kroppen, og det kan være psoriasis. Mange personer som blir syke eller uføre som følge av håndeksem, har således også andre sykdommer. Det kan derfor være problematisk å si at håndeksem er årsaken til at en gitt person er blitt ufør, når vedkommende samtidig også har andre lidelser samtidig. Det vi kan si er at håndeksem spiller en avgjørende rolle for at vedkommende person er blitt ufør eller har hatt sykefravær. 3

8 2 BEREGNINGSOPPLEGG Vi beregner de samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem i Verdi av produksjonstap Vi vil estimere verdien av det produksjonstapet som kan tilskrives håndeksem knyttet til Sykefravær Personer som mottar rehabiliteringspenger Uførepensjon Data for antall personer i disse tre kategoriene har vi fått fra NAV 1. Dataene gir også informasjon om sammensetningen av disse gruppene på diagnosetyper, herunder diagnoser som omfatter personer med håndeksem. Disse diagnosene omfatter imidlertid også personer med andre sykdomstilstander enn håndeksem. For å anslå hvor stor andel av personene med de aktuelle diagnosene (ulike hudsykdommer) som har håndeksem, har vi intervjuet 2 hudleger (spesialister i dermatologi) som har gitt skjønnsmessige vurderinger og anslag for disse andelene (jf. referanselisten). På basis av intervjuene med hudlegene har vi anslått andelen av pasientene/personene med de aktuelle diagnosene som har håndeksem. I henhold til Finansdepartementets veileder skal verdien av (tapt) arbeidstid settes lik lønnskostnadene. Vi har valgt å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnskostnad per timeverk, slik det måles i SSBs nasjonalregnskap. I 2011 var gjennomsnittlig lønnskostnad per lønnstakertimeverk 360 kroner, og per årsverk kroner. Vi har nedjustert disse tallene for å ta hensyn til at de som blir uføre gjennomgående har noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet for alle sysselsatte. Behandlingskostnader Personer med håndeksem har flere legebesøk og behandlinger per år. Ofte går de til en primærlege (fastlege) første gang. Vi har data fra Helsedirektoratet for antall konsultasjoner fra pasienter på diagnoser som omfatter håndeksem. Disse dataene omfatter antall konsultasjoner etter diagnose, antall pasienter, samt egenandelene som pasientene betaler og refusjoner fra Staten til legene, igjen fordelt på de ulike diagnosene. I tillegg til refusjon og betaling fra pasienten, får fastleger og privatpraktiserende spesialister med avtale et fast beløp per år. Dette er også en samfunnsøkonomisk kostnad ved en legepraksis, og vi har fordelt denne også på konsultasjonene fra håndeksempasientene. I tillegg til disse kostnadene kommer kostnadene til medisiner (kortisonpreparater og fuktighetskremer). Disse dekkes delvis av pasientene selv og delvis av det offentlige gjennom blåreseptordningen. Vi gjør egne anslag på disse medisinkostnadene basert på gjennomsnittsvurderinger. Pasientenes tidskostnader Håndeksempasientene bruker også tid til å gå til legen for å bli undersøkt, og eventuell lys- eller annen behandling (utover salver og kremer som pasienten påfører selv). Dette er en samfunnsøkonomisk relevant kostnad ved håndeksembehandling, som bæres av pasientene. Vi anslår gjennomsnittlig tidsbruk i timer for eksempasientene. Et spørsmål er hvordan denne tidsbruken skal verdsettes i kroner. Vi vet ikke i hvor stor grad disse 1 Takk til Søren Brage i NAV for god hjelp i å finne fram i NAVs registerdata. 4

9 legebesøkene skjer i arbeidstiden eller på fritiden. I samfunnsøkonomiske analyser verdsettes tapt fritid lavere enn tapt arbeidstid. Vi gjør skjønnsmessige anslag på pasientenes tidsbruk ved legekonsultasjoner og behandling, samt den samfunnsøkonomiske verdien av denne tiden. Skattekostnader Økte skatter som følge av de økte offentlige utgiftene som håndeksem medfører, innebærer kostnader for samfunnet som må inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Kostnaden består i at skatten utgjør en kile mellom prisen til tilbyder og prisen til den som etterspør i markedet. Den bidrar derfor til vridninger i ressursbruken, noe som innebærer et effektivitetstap. Eksempelvis kan økt inntektsskatt bidra til at man vil jobbe mindre. Finansdepartementet anbefaler å bruke en skattekostnad på 20 øre per krone for netto økt offentlig finansiering (økte offentlige utgifter) som følge av et offentlig tiltak (Finansdepartementet, 2005). Vi gjør det samme når det gjelder konsekvensene av håndeksem. 5

10 3 NÆRMERE OM BEREGNINGENE 3.1 PRODUKSJONSTAP VED UFØREPENSJONERING I 2011 var det drøyt uførepensjonister. Diagnosefordelingen er vist i tabellen nedenfor. Tabell 3.1 Uførepensjonister ved utgangen av 2011 Diagnosetyper Antall personer Andel Infeksjons- og parasittsykdommer ,7 % Svulster ,4 % Sykdommer i blod og bloddannende organer 756 0,2 % Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer ,7 % Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser ,6 % Sykdommer i nervesystemet ,1 % Sykdommer i øyet og øret ,5 % Sykdommer i sirkulasjonssystemet ,7 % Astma ,9 % Andre sykdommer i åndedrettssystemet ,2 % Sykdommer i fordøyelsessystemet ,2 % Sykdommer i hud og underhud ,5 % Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev ,9 % Øvrige diagnoser ,3 % I alt ,0 % Håndeksem er diagnoser under gruppen sykdommer i hud og underhud, som utgjør drøyt personer eller 1,5 prosent av alle uførepensjonister. Vi har gått gjennom aktuelle diagnoser og funnet følgende liste over diagnoser i henhold til ICD-10-systemet som benyttes for spesialisthelsetjenesten, som i varierende grad inneholder pasienter med håndeksem. Tabellen inneholder også diagnoser i ICD-9- systemet (brukt fra 1987 til 1998) ettersom personer som ble uføre i denne perioden ble diagnostisert etter dette systemet. 6

11 Tabell 3.2 Diagnoser (ICD-10 og ICD-9 gammelt system) som omfatter pasienter med håndeksem Diagnose Beskrivelse 1 L.20 Atopisk dermatitt 2 L.23 Allergisk kontaktdermatitt 3 L.24 Toksisk kontaktdermatitt 4 L.25 Uspesifisert kontaktdermatitt 5 L.30.8 Annen spesifisert dermatitt 6 L.30.9 Uspesifisert dermatitt 7 R21 Utslett og annet uspesifikt hudutbrudd 8 L.40.0 Psoriasis vulgaris (ICD-9) Kontaktdermatitt og andre eksem (ICD-9) Annen atopisk dermatitt og beslektede tilstander (ICD-9) Psoriasis og liknende sykdommer (ICD-9) Utslett og annet uspesifikt hudutbrudd Fra NAV fikk vi data for antall uførepensjonister på en litt annen inndeling av diagnosegruppene. Diagnosene inneholder også andre sykdomstilstander enn håndeksem. På basis av intervju med hudleger har vi anslått andelen av pasientene/personene med de ulike diagnosene som har håndeksem. Våre forutsetninger om andelene av de ulike gruppene etter NAVs inndeling, er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 3.3 Antall uførepensjonister i 2011 med utvalgte diagnoser (primærdiagnose) Kode Antall med diagnosen Andel håndeksem Antall håndeksem L % % 77 L % 70 L % 111 L % 54 L % 5 L24+L308+R % 11 SUM % 389 Det er altså 816 personer med de utvalgte diagnosene som er uføre ved utgangen av Gitt våre forutsetninger om andelen av de ulike diagnosene som kan karakteriseres som uføre på grunn av håndeksem, finner vi at dette er 389 personer, knapt halvparten av dem som var uføre med de utvalgte diagnosene. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er den verdiskapingen disse kunne utført dersom de isteden hadde vært yrkesaktive. Vi tar utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt for Norge, ifølge SSBs nasjonalregnskap. I 2011 var dette ca kroner. Vi anser at dette tallet overvurderer verdiskapingen som den aktuelle gruppen av uføre ville hatt dersom de hadde vært i arbeid. Kvinner utgjør ca 70 prosent av de uføre med de aktuelle diagnosene ( håndeksemdiagnosene ), og kvinner har i gjennomsnitt en lønn på 7

12 71-72 prosent av menns 2. Det er også en generell tendens til at de som blir uføre gjennomgående har lavere utdanningsnivå enn de sysselsatte, noe som trekker lønnsnivået blant dem som blir uføre ytterligere ned sammenlignet med gjennomsnittlig lønn for de sysselsatte. Bare å ta hensyn til at kvinner har lavere lønn og er overrepresentert blant uføre, ville innebåret omtrent 8 prosents nedjustering av gjennomsnittlig lønnskostnad for sysselsatte. For å ta høyde også for at de som blir uføre har lavere utdanning og inntekt enn gjennomsnittet for de sysselsatte, velger vi å nedjustere anslaget ytterligere. Denne nedjusteringen forutsettes å være av samme størrelsesorden som nedjusteringen på grunn av høyere kvinneandel. Samlet nedjusterer vi anslaget på verdiskaping per sysselsatt med 15 prosent, fra kroner per sysselsatt til kroner. Dette er altså anslått verdiskaping dersom hver person som er ufør pga. håndeksem isteden hadde arbeidet. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved tapt verdiskaping som følge av uføre med håndeksem blir dermed 165 millioner kroner i 2011, jf. Tabell 3.4. Tabell 3.4 Produksjonstap i 2011 som følge av uførhet på grunn av håndeksem, millioner kr Uføre som følge av håndeksem Antall personer Lønnskostnad pr sysselsatt Årlig kostnad, mill kr PRODUKSJONSTAP VED ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra folketrygden som ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de som medlemmer av folketrygden er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og har behov for bistand for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Ytelsen gis etter utløpet av perioden da man kan få sykepenger (ett år). Arbeidsavklaringspenger gis bare til personer yngre enn 67 år. Arbeidsavklaringspenger kan altså være en mellomstasjon mellom sykepenger og uførepensjon. Antall personer på AAP som følge av håndeksem NAVs statistikk når det gjelder hvilke medisinske diagnoser mottakerne av AAP har, er svært mangelfull. Det er således ikke mulig å trekke ut antall personer på AAP etter håndeksemdiagnosene slik som tilfellet var for uførepensjon. Når det gjelder de tre tidligere stønadsartene som AAP avløste, foreligger det informasjon om andelen personer etter de ulike håndeksemdiagnosene i 2007 for antall personer på tidsbegrenset uførepensjon og fram til 2009 for rehabiliteringsstønad. For Attføring foreligger det ikke slik diagnoseinformasjon. På bakgrunn av andelene for Tidsbegrenset uførestønad og Rehabiliteringspenger anslår vi at 0,15 prosent av dem som mottok disse tre stønadene i 2007 hadde håndeksemdiagnoser. Vi benytter deretter denne andelen ved å ta utgangspunkt i alle som mottok AAP ved utgangen av 2011, for å anslå hvor mange som mottok AAP med håndeksemdiagnoser ved utgangen av Antall som faktisk hadde 2 Gjelder lønn per sysselsatt. Regnet per årsverk er gjennomsnittlig lønn for kvinner relativt til menn 85 prosent (rapport fra Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene Etter inntektsoppgjørene 2012 ). Kvinners gjennomsnittlige arbeidstid er imidlertid knapt 85 prosent av menns (kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen), slik at kan gjennomsnittlig lønn per sysselsatt kvinne relativt til menn blir vesentlig lavere enn lønn per årsverk for kvinner relativt til menn. 8

13 håndeksem beregnes ved å nedjustere dette tallet med samme forholdstall som vi foran beregnet for uførepensjon (for en del håndeksemdiagnoser forutsetter vi at håndeksem utgjør mindre enn 100 prosent). Vi anslår således at 125 personer ved utgangen av 2011 mottok AAP som følge av håndeksem. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er den verdiskapingen disse kunne utført dersom de isteden hadde vært yrkesaktive. Vi legger til grunn gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt for Norge, ifølge SSBs nasjonalregnskap. Som for uføre velger vi å nedjustere anslaget på verdiskaping per sysselsatt med 15 prosent, fra kroner per sysselsatt til kroner. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved bortfall av verdiskaping på grunn av håndeksem blir dermed 53 millioner kroner i Gangen i beregningene er beskrevet i tabellen nedenfor. Tabell 3.5 Beregning av antall personer på arbeidsavklaringspenger forårsaket av håndeksem 2011 Totalt antall med AAP Forutsatt andel med håndeksemdiagnoser 0,15 % Antall med håndeksemdiagnosene på AAP 262 Andel av disse forårsaket bare av håndeksem 48 % Antall på AAP forårsaket av håndeksem 125 Gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt Tapt verdiskaping, mill. kr 53 Det ble i 2011 utbetalt 36,5 mrd kroner i arbeidsavklaringspenger. Fordelt på de nesten personene som ved utgangen av 2011 mottok slik stønad, blir dette i overkant av Gjennomsnittlig beløp per person som i løpet av 2011 mottok AAP er noe lavere, fordi mange mottok støtte i bare en del av året. Vi legger dette beløpet også til grunn når det gjelder mottakerne av AAP per 31/ som hadde håndeksem. Disse utbetalingene er i seg selv ikke en samfunnsøkonomisk kostnad, men en omfordeling av inntekt. Disse offentlige utbetalingene gir en samfunnsøkonomisk skattekostnad, jf. kapittel PRODUKSJONSTAP VED SYKEFRAVÆR Håndeksem forårsaker også sykefravær. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved tapt produksjon er den samme uavhengig av om dette er legemeldt eller egenmeldt (innen tre dager), eller betalt av folketrygden (fravær utover 16 dager) eller betalt av arbeidsgiver. Sykmeldinger klassifiseres etter ICPC-2-systemet som benyttes av primærhelsetjenesten. Følgende to diagnoser dekker håndeksem, men også annen type eksem: S87: Atopisk dermatitt/eksem S88: Kontaktdermatitt/allergisk dermatitt Det er usikkert hvor stor andel av sykmeldingene med disse diagnosene som har håndeksem og hvor stor andel som har eksem andre steder på kroppen. Mange har dessuten eksem både på hendene og andre steder. Basert på intervju med hudlegene anslår vi skjønnsmessig at 35 prosent av sykefraværsdager med diagnose S87 og 65 prosent av sykefraværsdager med S88 skyldes håndeksem. 9

14 Tabell 3.6 Legemeldte sykefraværsdagsverk. Dagsverk Andel håndeksem Dagsverk håndeksem S % S % Sum % Kilde: NAV Det foreligger ikke diagnosetall for egenmeldte sykefravær. Ifølge SSBs sykefraværsstatistikk, utgjorde egenmeldt fravær 14 prosent av totalt fravær i For å anslå omfanget av dette som er håndeksem, benytter vi samme andel som vårt anslåtte antall sykefraværsdagsverk på grunn av håndeksem utgjør av antall legemeldte fraværsdagsverk samlet sett. Denne andelen er 0,13 prosent. Tabellen nedenfor oppsummerer beregningene av verdien av de tapte dagsverkene på grunn av sykefravær som følge av håndeksem. Tabell 3.7 Beregninger av tapt verdiskaping ved sykefravær på grunn av håndeksem. Tall for 2011 Fraværsdagsverk i alt Fravær på grunn av håndeksem: Egenmeldt fravær, dagsverk Legemeldt fravær, dagsverk Samlet fravær, dagsverk Timeverk per årsverk 1600 Samlet fravær, årsverk 158 Lønnskostnad per årsverk, kr Tapt verdiskaping, mill kr 75 Note: Forutsatt 7,5 timeverk per dagsverk. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnskostnad per årsverk på kroner per år ifølge SSBs nasjonalregnskap. På samme måte som for de uføre har vi redusert anslaget for lønnskostnad per årsverk med 15 prosent. Våre beregninger innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad på 75 millioner kroner som følge av sykefravær på grunn av håndeksem. 3.4 KOSTNADER VED OMSKOLERING Mange som mottar Arbeidsavklaringspenger deltar på ulike arbeidsmarkedstiltak, rehabiliteringstiltak eller omskolering for å komme tilbake til arbeid. Mange som går på slike tiltak får ekstra støtte for å dekke ekstrautgifter i forbindelse med omskoleringen/ utdanningen/tiltaksdeltakelsen. Selve kostnadene ved omskoleringen dekkes av NAV eller utdanningsinstitusjonene selv. Vi har hatt kontakt med foreninger for pasienter og fagorganisasjoner for grupper av ansatte der håndeksem erfaringsmessig har vært et problem, og fått tilbakemeldinger om at innenfor for eksempel frisørfaget og innen helsevesenet får disse foreningene jevnlig henvendelser fra medlemmene om problemer med å utføre arbeidet på grunn av håndeksem. Foreningene forsøker å hjelpe medlemmene i å finne mindre belastende arbeid, ofte gjennom omskolering eller skifte av utdanning. Vi har også fått tilbakemelding om at bytte av utdanning på grunn av håndeksem gjerne skjer i lærlingeperioden, slik at 10

15 det ikke registreres i NAVs data. Vi har imidlertid ikke funnet tilgjengelige data som viser hvor stor andel av personene på AAP deltar på slik utdanning eller omskolering. Vi gjør likevel et grovt anslag på denne typen kostnader. Vi tar utgangspunkt i andelen med håndeksemdiagnoser på (den tidligere stønadsarten) attføringsstønad som andelen av dem på alle de tre tidligere stønadstypene (med håndeksemdiagnoser) samlet sett. Vi antar at det bare var blant dem som hadde attføringsstønad det var aktuelt med omskolering. Denne andelen var 40 prosent. Vi forutsetter dessuten på usikkert grunnlag at i gjennomsnitt hadde disse omskolering (utdanning) i et halvt år, og vi forutsetter en årlig utdanningskostnad per elev på kr Anslaget er basert på en kartlegging av elevkostnader i helsefagskoler i Norge 3. Basert på disse skjønnsmessige forutsetningene anslår vi at årlige omskoleringskostnader for personer med håndeksem på arbeidsavklaringspenger er ca 1,5 mill kr. Beregningen er beskrevet nærmere nedenfor. Tabell 3.8 Anslåtte omskoleringskostnader, 2011 Antall på AAP forårsaket av håndeksem 125 Andel på attføring som andel av dem på alle tre ordningene (med 40 % håndeksemdiagnoser), tall fra 2007 Antall forårsaket av håndeksem på omskolering 51 Gjennomsnittlig tid under utdanning/opplæring (andel av året) 50 % Anslått gjennomsnittlig utdanningskostnad per år for dem som er på omskolering Samlet kostnad, mill kr 1,5 3.5 BEHANDLINGSKOSTNADER Personer med håndeksem har flere legebesøk og behandlinger per år. Ofte går de til en primærlege (fastlege) første gang. Behandlinger som påføring av fuktighetskrem og kortisonkremer er utbredt hos de fleste personer med håndeksem. Noen personer med alvorlig håndeksem blir henvist videre til spesialister og sykehus hvor de får mer intensiv behandling som lysbehandling (UV-B) og/eller andre typer medisiner. I dette kapittelet skal vi estimere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved de ulike behandlingsmetodene og kostnadene ved konsultasjoner. En mer detaljert beskrivelse av metoden finnes i vedlegg. Allmennleger/fastleger De samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling hos allmennlege er summen av egenandel og refusjon samt driftstilskuddet som kan tilskrives legekonsultasjoner på grunn av håndeksem. Vi har tatt utgangspunkt i data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandel og refusjon etter diagnoser. Pasienter i primærhelsetjenesten diagnostiseres etter ICPC-2-systemet, og vi forutsetter de samme andelene av S87 og S88 diagnosene med håndeksem som for sykefravær. Ved å benytte disse andelene finner vi i overkant av konsultasjoner hos allmennleger i 2011 som kan tilskrives håndeksem, og de samfunnsøkonomiske kostnadene beregnes til 29 millioner kroner i Privatpraktiserende spesialister med driftsavtale Tilsvarende som ved behandling i primærhelsetjenesten, beregner vi de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling hos privatpraktiserende spesialister som 3 ECON-rapport Kostnader ved fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. 11

16 summen av egenandel og refusjon samt andelen av driftstilskuddet som kan tilskrives håndeksemkonsultasjoner. Vi har også her fått data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandelen og refusjon etter ICD-10 diagnosene. Dataene inneholder takster som utløses ved konsultasjon hos en privatpraktiserende spesialist med driftsavtale. Dette omfatter takst ved selve konsultasjonen, allergitester, lysbehandling (som PUVA og UV-B), etc. Vi forutsetter de samme andelene av ICD-10 diagnosene med håndeksem som for uføre, og finner at i overkant av konsultasjoner kan tilskrives håndeksem i Vi beregner ut fra dette at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling av håndeksem hos privatpraktiserende spesialister med driftstilskudd var 25 millioner kroner i Privatpraktiserende spesialister uten driftsavtale I 2011 var det 68 yrkesaktive hudlegespesialister med privatpraksis i Norge ifølge statistikk fra Legeforeningen. Av disse hadde 56 driftsavtale mens 12 var uten avtale. Vi forutsetter at pasientene som går til privatpraktiserende spesialister med avtale får samme behandling, og til samme kostnad, som pasientene som går til spesialister uten avtale. På bakgrunn av denne forutsetningen har vi beregnet kostnadene til pasientgruppen som benytter privatpraktiserende spesialist uten driftsavtale til 5 millioner kroner i Sykehusene Vi forutsetter at behandlingskostnadene i gjennomsnitt er like store per pasient med håndeksem i sykehus som for dem som behandles av privatpraktiserende spesialister. På bakgrunn av antall pasienter og summen av egenandel og refusjon har vi beregnet gjennomsnittlig behandlingskostnad per år for en pasient med håndeksem hos privatpraktiserende spesialister til kroner. Vi har fått data fra SSB over antall pasienter med polikliniske konsultasjoner i 2011 etter diagnoser. Vi har benyttet samme forutsetninger om andelen pasienter som kan tilskrives håndeksem som for privatpraktiserende spesialister, og finner at pasienter i 2011 kan tilskrives håndeksem. Med disse forutsetningene har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling av håndeksem på sykehus til 12 millioner kroner i Kostnader ved «vanlige» medisiner: Fuktighetskremer og kortison For å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene ved «vanlige» medisiner som fuktighetskrem og kortison har vi først anslått hva en gjennomsnittlig håndeksempasient bruker av denne typen produkter og deretter beregnet antall personer som gjennomfører denne typen behandling. Vi avgrenser dette til å gjelde personer som oppsøkte lege i løpet av 2011 med håndeksem som diagnose. På bakgrunn av data fra Helsedirektoratet og SSB har vi beregnet at nesten personer med håndeksem oppsøkte enten allmennlege, privatpraktiserende spesialist eller sykehus i løpet av Med en forutsetning om at hver pasient bruker 468 kroner årlig på behandling med fuktighetskremer og kortisonkremer (basert på intervju med hudleger), gir dette samfunnsøkonomiske kostnader på 29 millioner kroner i Intensive medisiner I tillegg til denne standardbehandlingen med fuktighetskrem og kortisonkrem er det flere pasienter med håndeksem som må ta i bruk sterkere medisiner. I denne analysen tar vi for oss de tre medisinene Toctino, Sandimmun og Methotrexat. Vi har skjønnsmessig forutsatt at 10 prosent av pasientene med håndeksem som oppsøkte enten privatpraktiserende spesialist eller sykehus i 2011 gjennomførte en relativt rimelig 12

17 behandlingskur (Methotrexat), og at andelen som gjennomførte en relativt dyr behandlingskur (Sandimmun) var 1 prosent. Vi har også hentet ut tall fra reseptregisteret som viser at 80 personer brukte Toctino i 2011 og beregnet kostnadene ved dette. Totalt har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av intensive medisiner til 6 millioner kroner i Oppsummering behandlingskostnader Basert på de ulike behandlingsmetodene beskrevet over har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling av håndeksem til 106 millioner kroner i 2011, jf. Tabell 3.9. Tabell 3.9 Oppsummering av beregninger av behandlingskostnader pga. håndeksem, 2011 Behandlinger Mill kr Allmennleger, refusjon + egenandel + andel driftstilskudd 29 Privatpraktiserende spesialister med avtale, ref.+egenandel+andel driftstilskudd 25 Beregnet utgift til spesialister uten avtale 5 Behandlingskostnad sykehus 12 Kostnader ved vanlige medisiner (fuktighetskrem og kortison) 29 Kostnader ved intensive medisiner 6 Samlede beregnede behandlingskostnader PASIENTENES TIDSKOSTNADER Pasientenes tidsbruk ved legekonsultasjoner og medisinsk behandling medfører også samfunnsøkonomiske kostnader. Det er etablert praksis i samfunnsøkonomiske analyser å tillegge tidsbruk en pris som en kostnadskomponent i slike analyser. Dersom pasientene går til legen i arbeidstiden, er det lønnskostnad per timeverk som er den relevante kostnadskomponenten. Dersom pasientene går til legen på sin fritid, er det et estimat på verdien av fritid som er det relevante estimatet på verdien av tiden. Vi vet lite om hvor stor andel av legebesøkene som er i arbeidstiden eller på fritiden. Vi antar derfor skjønnsmessig at andelen er 50 prosent. De nyeste estimatene på tidsverdier finnes i den norske verdsettingsstudien, utgitt av TØI (2010). Deres anbefalte estimat på verdien av en times spart tid (til bruk i transportanalyser), er 80 kroner for bilførere og 50 kroner for kollektivpassasjerer. For reiser i arbeid anbefaler de 380 kroner (2010-priser). Gjennomsnittlig lønnskostnad per timeverk ifølge SSBs nasjonalregnskap er til sammenligning 360 kroner, som er et alternativt anslag på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved ett tapt timeverk (som følge av legebesøk i arbeidstiden). Som et anslag på et gjennomsnitt av disse to tilnærmingene, vil vi legge til grunn en samfunnsøkonomisk kostnad per time brukt til behandling, inkludert reise til og fra, på 150 kroner. Basert på tallene for antall konsultasjoner beregnet tidligere, får vi følgende beregning av pasientenes tidskostnader forbundet med legekonsultasjoner. 13

18 Tabell 3.10 Pasientenes tidskostnader ved behandling for håndeksem Antall konsultasjoner Timer per konsultasjon Timer per år Allmennlege Spesialister Sykehus Sum timer per år Årskostnad, mill kr (foruts. 150 kr/time) SKATTEFINANSIERINGSKOSTNAD Vi anslår økningen i offentlige utgifter som følge av flere sykmeldinger, flere på arbeidsavklaringspenger og på uførepensjon og i form av den økte offentlige utgiftsandelen som følge av flere behandlinger. Gjennomsnittlig pensjon per uførepensjonist var kroner og per person på arbeidsavklaringspenger var beløpet Kostnadene ved omskolering antas fullt ut dekket av det offentlige. Sykepenger dekkes av arbeidsgiver inntil 16 dager. Vi forutsetter at 75 prosent av sykepengene dekkes av det offentlige. Vi forutsetter at pasientene selv betaler for fuktighetskremer og den enkle kortisonbehandlingen. Når det gjelder øvrige behandlingskostnader forutsetter vi at 75 prosent finansieres av det offentlige. Tidskostnadene påvirker ikke offentlige budsjetter. Skattefinanseringskostnaden er beregningsmessig forutsatt å være 20 prosent av økningen i offentlige utgifter som følge av håndeksem. Samlet anslår vi at skattefinansieringskostnaden ved økte offentlige utgifter som følge av håndeksem blir 43 millioner kroner. Tabell 3.11 Økte offentlige utgifter og skattefinansieringskostnader Off. utgift, mill kr/år Uføre 72 Arbeidsavklaringspenger 27 Kostnad ved omskolering 2 Sykepenger 56 Behandlingskostnader 58 Tidskostnader pasient 0 Sum økning i off. utgifter skattefinansieringskostnad (20 %) 43 14

19 4 OPPSUMMERING AV BEREGNINGENE Punktanslag Samlet finner vi at estimatet på samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av håndeksem blir i underkant av 490 millioner kroner, jf. Tabell 4.1. Fravær og avgang fra arbeidslivet gjennom sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon er den største kostnadskomponenten (mer enn 60 prosent av de samlede kostnadene). Behandlingskostnader står for omtrent 20 prosent, mens pasientenes tidskostnader og skattefinansieringskostnaden som følge av økt belastning på offentlige budsjetter begge utgjør i underkant av 10 prosent av de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene. Tabell 4.1 Estimat på samfunnsøkonomiske kostnader i 2011 som følge av håndeksem. Mill kroner Mill kr 2011 Uførhet 165 Arbeidsavklaringspenger 53 Sykefravær 75 Omskolering 2 Behandlingskostnader 106 Pasientenes tidskostnader 43 Skattekostnader 43 Sum samfunnsøkonomiske kostnader 486 Usikkerhet Resultatene er selvsagt usikre. Vi anser først og fremst at dette gjelder andelene innenfor håndeksemdiagnosene de diagnosene som omfatter håndeksem men også andre sykdomstilstander som er håndeksempasienter. Blant uførepensjonistene og blant pasienter i spesialisthelsetjenesten (sykehus og spesialister) anslår vi at denne andelen er 48 prosent, og blant pasienter hos allmennlege 55 prosent. Dette er anslag vi har gjort, og som bygger på vurderinger av et lite antall leger. Når det gjelder forutsetningene om tap av verdiskaping per person ved uførhet, sykdom med videre er selvsagt også disse usikre, og basert på vårt faglige skjønn. For å illustrere usikkerheten, har vi gjort en følsomhetsanalyse, der vi har endret forutsetningene om hvor stor andel av pasientene med håndeksemdiagnosene (som altså også omfatter personer med annen type eksem enn håndeksem) som har håndeksem. Vi legger til grunn en reduksjon i disse andelene på 15 prosent og en økning på 15 prosent. Vi finner da at intervallet for de samfunnsøkonomiske kostnadene i 2011 går fra om lag 410 millioner kroner til om lag 560 millioner kroner, jf. Tabell

20 Tabell 4.2 Følsomhetsanalyse Andel håndeksem blant dem med "håndeksemdiagnoser" spesialisthelsetjenesten Andel håndeksem blant dem med "håndeksemdiagnoser" allmennlegetjenesten Lavt anslag Punktanslag Høyt anslag 41 % 48 % 55 % 47 % 55 % 63 % Samfunnsøkonomisk kostnad, mill kr

21 REFERANSER Bingefors m.fl. (2011), Quality of Life, Use of Topical Medications and Socio-economic Data in Hand Eczema: A Swedish Nationwide Survey. Acta Dermato-Venereologica 2011; 91: Cvetkovski m.fl., (2005), Relation between diagnoses on severity, sick leave and loss of job among patients with occupational hand eczema. British Journal of Dermatology , pp Finansdepartementet (2005), Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Laerbek m.fl. (2008), Clinical characteristics and consequences of hand eczema an 8- year follow-up study of a population-based twin cohort. Contact Dermatitis 2008: 58: Nossen, J.P. (2007), Hva foregår på legekontorene? Konsultasjonsstatistikk Arbeids- og velferdsdirektoratet. Statistikk og utredninger. NAV-rapport 4/2007. Samstad, H. m.fl. (2010), Den norske verdsettingsstudien. Sammendragsrapport. TØI rapport 1053/2010. Intervju med privatpraktiserende spesialist i hudsykdommer Tor Langeland og overlege Jan Øyvind Holm ved Hudavdelingen ved Rikshospitalet. 17

22 VEDLEGG Kostnader ved legekonsultasjoner Vi anslår i det følgende kostnadene ved legekonsultasjoner innen primærhelsetjenesten (allmennleger), privatpraktiserende spesialister og i sykehus (poliklinisk). Allmennleger/fastleger I primærhelsetjenesten er det kodesystmet ICPC-2 som brukes, og vi har fått data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandelen pasienten må betale og refusjon etter dette diagnosesystemet. Dataene oppsummeres i Tabell V1.1. Tabell V1.1 Antall personer, antall regninger og sum refusjon og egenandel (millioner kroner) i 2011 (Primærhelsetjenesten) Håndeksemdiagnoser Andeler med Håndeksem håndeksem S87 S88 S87 S88 S87 S88 Sum Antall personer % 65 % Antall regninger % 65 % Sum refusjon og egenandel, millioner kr 15,7 17,7 5,7 11,5 17,0 Totalt var summen av egenandel som pasienten må betale og refusjonen som ble utbetalt til diagnose S87 og S88 pålydende 33,5 millioner kroner i På basis av intervjuene med de to hudlegene har vi anslått andelen av pasientene/personene med diagnose S87 og S88 som kan tilskrives håndeksem til henholdsvis 35 prosent og 65 prosent. På bakgrunn av disse forutsetningene kommer vi frem til kostnader fra egenandel og refusjon på 17 millioner kroner til pasienter med håndeksem i I tillegg til egenandel for pasienten og refusjon, får fastleger et fast tilskudd per pasient (dette er regulert i en avtale mellom Helse og omsorgsdepartementet (HOD), Kommunenes sentralforbund (KS) og Regionalt helseforetak (RHF) på den ene siden og Den norske legeforening på den andre siden.) I 2011 var dette basistilskuddet 386 kroner per pasient legen har på fastlegelista. Ifølge Helsedirektoratet 4 har fastlegene i gjennomsnitt pasienter hver, dette gir et årlig tilskudd på kroner. Videre viser statistikk fra Nossen (2007) at fastlegene har i gjennomsnitt konsultasjoner per år. Dermed kan vi beregne tilskudd per konsultasjon til 150 kroner. For å anslå antall konsultasjoner som kan tilskrives håndeksem har vi tatt utgangspunkt i data fra Helsedirektoratet over antall regninger (se Tabell V1.1). Ved å anta at en pasient får èn regning per konsultasjon kommer vi frem til at det var i overkant av konsultasjoner som kan tilskrives håndeksem i aspx 18

23 Tabell V1.2 Sum tilskudd til fastleger som kan tilskrives håndeksem i 2011, mill kroner Fast tilskudd Antall konsultasjoner Tilskudd per konsultasjon, kr 150 Sum tilskudd, mill. kr 12,2 Ifølge beregningene våre i Tabell V1.1 og Tabell V1.2 summerer behandlingskostnadene hos allmennleger som kan tilskrives håndeksem til 29,2 millioner kroner i Privatpraktiserende spesialister - egenandel og refusjon For å beregne behandlingskostnadene for pasienter med håndeksem i hos privatpraktiserende spesialister, er vi tilbake til ICD-10-systemet når det gjelder diagnoser. Vi har også her fått data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandelen pasienten må betale og refusjon etter ICD-10 diagnosene (se Tabell V1.3). Dataene inneholder takster som utløses ved konsultasjon hos en privatpraktiserende spesialist, dette omfatter takst ved selve konsultasjonen, allergitester, lysbehandling (som PUVA og UV-B), etc. Tabell V1.3 Antall personer, antall regninger og sum refusjon og egenandel (millioner kroner) i 2011 (Privatpraktiserende spesialister) Pasienter Regninger Egen + ref Pasienter Regninger Egen + ref Koder Antall i tusen Sum mill kr Andeler Antall i tusen Sum mill kr L20 14,2 50,0 17,9 25 % 3,6 12,5 4,5 L23 1,3 4,1 1,3 60 % 0,8 2,4 0,8 L24 0,6 2,2 0,7 100 % 0,6 2,2 0,7 L25 0,3 0,8 0,2 100 % 0,3 0,8 0,2 L308 2,8 8,7 2,7 40 % 1,1 3,5 1,1 L309 8,3 22,0 7,1 40 % 3,3 8,8 2,8 L400 10,0 108,9 21,0 5 % 0,5 5,4 1,1 R21 0,8 1,0 0,6 50 % 0,4 0,5 0,3 Sum 38,3 197,6 51,5 10,6 36,1 11,4 Totalt var summen av egenandel som pasienten må betale og refusjonen som ble utbetalt til de aktuelle diagnosene 51,4 millioner kroner i Ved å anvende andelene av disse pasientene som vi forutsetter har håndeksem, kommer vi frem til at summen av egenandel og refusjon som kan tilskrives håndeksem i 2011 var på 11,4 millioner. Privatpraktiserende spesialister håndeksempasientenes andel av driftstilskuddet I tillegg til egenandel for pasienten og refusjon, får spesialister med driftstilskuddsavtale et fast årlig tilskudd. Dette tilskuddet må også tas hensyn til for å beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden ved konsultasjoner hos spesialister. Ifølge den ene hudlegen vi intervjuet mottar han 1,1 million kroner årlig i fast tilskudd. Med samme antakelse om antall konsultasjoner per lege per år som for allmennleger, skal dette fordeles på konsultasjoner årlig, noe som gir et tilskudd per konsultasjon på 367 kroner. 19

24 For å anslå antall konsultasjoner som kan tilskrives håndeksem har vi tatt utgangspunkt i data fra Helsedirektoratet over antall regninger (se Tabell V1.4). Vi benytter samme metode som for primærhelsetjenesten og antar at èn pasient får èn regning per konsultasjon. Dette gir konsultasjoner som kan tilskrives håndeksem i Tabell V1.4 Sum driftstilskudd til spesialister som kan tilskrives håndeksem i 2011, mill kroner Fast tilskudd Antall konsultasjoner Tilskudd per konsultasjon, kr 367 Sum tilskudd, mill. kr 13,3 Ifølge beregningene våre i Tabell V1.3 og Tabell V1.4 summerer behandlingskostnadene hos spesialister med avtale som kan tilskrives håndeksem til 24,7 millioner kroner i Kostnader ved behandling hos spesialister uten driftsavtale Beregningene hittil inkluderer bare spesialister med driftstilskuddsavtale, men det finnes også privatpraktiserende spesialister uten avtale. Vi har fått data fra Legeforeningen med oversikt over antall yrkesaktive hudlege-spesialister og om disse arbeider med driftstilskuddsavtale eller uten avtale. I 2011 var det 68 yrkesaktive hudleger med privatpraksis i Norge, av disse hadde 56 driftstilskuddsavtale og 12 var uten avtale. Vi antar at pasientene som går til privatpraktiserende spesialister med avtale er like pasientene som går til spesialister uten avtale. På bakgrunn av denne antakelsen beregner vi kostnadene til pasientgruppen som benytter privatpraktiserende spesialist uten driftstilskuddsavtale til 5,3 millioner kroner i Totalt gir dette en kostnad på 29,9 millioner kroner for konsultasjoner og behandling som foregår hos privatpraktiserende spesialister med og uten driftstilskuddsavtale. Sykehusene Vi forutsetter at behandlingskostnadene i gjennomsnitt er like store per pasient i sykehus som for dem som behandles av privatpraktiserende spesialister. På bakgrunn av antall pasienter og summen av egenandel og refusjon har vi beregnet gjennomsnittlig kostnad per år for en pasient med håndeksem i hos privatpraktiserende spesialister til kroner (se Tabell V1.1). Vi har fått data fra SSB over antall pasienter med polikliniske konsultasjoner i 2011 etter diagnoser. Vi har benyttet samme forutsetninger om andelen pasienter som kan tilskrives håndeksem som for spesialisthelsetjenesten. I Tabell V1.5har vi beregnet antall pasienter med polikliniske konsultasjoner ved sykehusene som kan tilskrives håndeksem. 5 Denne beregnes ved å justere opp kostnadsanslaget vårt for privatpraktiserende spesialister med avtale med faktor på 1,21. (68/56 = 1,21). 20

25 Tabell V1.5 Antall pasienter polikliniske konsultasjoner på sykehus i 2011 Antall pasienter Andel håndeksem Antall håndeksem L % L % 85 L % 274 L % 287 L308 * % 429 L309 * % L400 * % 675 R % 496 Sum * Konstruerte tall. Forholdstallet mellom disse diagnosene og resten forutsettes å være det samme som hos pasientene som går til privatpraktiserende spesialister. Vi estimerer at 4930 pasienter med håndeksem gjennomførte minst èn poliklinisk konsultasjon på et sykehus i Med våre forutsetninger om en årlig kostnad per pasient på kroner gir dette estimerte kostnader på 11,5 millioner kroner. Kostnader ved fuktighetskremer, kortison og mer intensive medisiner Fuktighetskremer og kortison For å beregne de totale behandlingskostnadene knyttet til bruk av fuktighetskrem og kortisonkremer vil vi først beregne hva en gjennomsnittlig håndeksem pasient bruker av fuktighetskremer og kortisonkremer, deretter vil vi beregne antall personer som oppsøkte lege i løpet av 2011 med håndeksem som diagnose. Dette er et forsiktig anslag på antall personer som har håndeksem siden man kan tenke seg at det er mange personer som har håndeksem i løpet av et år uten å oppsøke lege. Basert på intervju med hudlege forutsetter vi at en gjennomsnittlig håndeksem pasient bruker 2 tuber kortisonkrem (184 kr) og 2 tuber fuktighetskrem (50 kr) årlig. Dette gir en årlig kostnad på 468 kroner per håndeksem pasient. For å anslå hvor mange personer som hadde håndeksem i løpet av 2011, teller vi antall personer som har vært hos legen i løpet av 2011 med diagnosen håndeksem kommer med. Ifølge data fra Helsedirektoratet (se Tabell V1.1) var i overkant av personer med diagnose håndeksem hos allmennlege i løpet av I tillegg til disse personene må vi telle med antall personer som var hos privatpraktiserende spesialist eller sykehus i løpet av året. Flere av disse personene kan ha vært innom allmennlege dette året. For å unngå dobbelttelling av pasienter må vi anslå hvor mange av pasientene som har vært innom både allmennlege og enten privatpraktiserende spesialist eller sykehus i løpet av et år. Vi ser for oss i hovedsak to ulike hendelsesforløp. 1. Pasienten oppsøker allmennlege i 2011 og blir henvist til enten privatpraktiserende spesialist eller sykehus. Denne pasienten oppsøker også dette behandlingstedet i Pasienten har oppsøkt allmennlege i et av årene før Denne pasienten er ikke innom allmennlege før han oppsøker privatpraktiserende spesialist eller sykehus. Vi forutsetter at halvparten av pasientene som oppsøker enten privatpraktiserende spesialist eller sykehus i løpet av 2011også har vært hos allmennpraktiker i løpet av det samme året. Med andre ord har halvparten av pasientene ikke vært hos allmennpraktiker i 2011 og må derfor telles med. Denne forutsetningen er basert på vår beste skjønns- 21

SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM. Utarbeidet for GlaxoSmithKline

SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM. Utarbeidet for GlaxoSmithKline SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM Utarbeidet for GlaxoSmithKline Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5ZX143009.10 ISBN 978-82-8232-217-1 ISSN 0803-5113 Interne koder EBO/BGR/adm, RBJ

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø?

Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø? Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø? Seminar: Fakta om arbeidsmiljø 1. juni 2018 Christoffer Bugge, Kine Pedersen og Erik Magnus Sæther Behov for kunnskap om konsekvensene av ikke-optimale arbeidsmiljø

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger (AAP) Arbeidsavklaringspenger (AAP) Fra 1. mars 2010 erstattet AAP de tidligere ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Dersom du på grunn av sykdom eller skade har behov

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. mars 219 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april

Detaljer

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen,

Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i uføretrygd 1 per 31. mars 216 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 12.5.216. Sammendrag Per 31.

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

UTVIKLINGEN I BRUK AV HELSERELATERTE YTELSER 2013

UTVIKLINGEN I BRUK AV HELSERELATERTE YTELSER 2013 UTVIKLINGEN I BRUK AV HELSERELATERTE YTELSER 2013 Av Søren Brage, Torunn Bragstad og Johannes Sørbø Sammendrag Ved utgangen av 2013 mottok til sammen 578 000 personer en helserelatert ytelse. Dette er

Detaljer

SYKEPENGER VED LANGVARIG ELLER KRONISK SYKDOM HVEM BENYTTER REFUSJONSORDNINGEN?

SYKEPENGER VED LANGVARIG ELLER KRONISK SYKDOM HVEM BENYTTER REFUSJONSORDNINGEN? SYKEPENGER VED LANGVARIG ELLER KRONISK SYKDOM HVEM BENYTTER REFUSJONSORDNINGEN? Av Ingunn Helde og Jon Petter Nossen 1 Sammendrag I denne artikkelen ser vi nærmere på en særordning for de første 16 dagene

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 3. juni 218 Notatet er skrevet av Lars Sutterud,

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK. Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, mars 2014

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK. Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, mars 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, mars 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Ivar Andreas Åsland Lima og Johannes Sørbø 10.04.2014 Ved utgangen

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i personer med nedsatt arbeidsevne og personer med rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 217 Notatet er skrevet av

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

R-2014-005. GENERISK BYTTE FOR SERETIDE SAMFUNNSØKONOMISKE PERSPEKTIVER Utarbeidet for GlaxoSmithKline AS

R-2014-005. GENERISK BYTTE FOR SERETIDE SAMFUNNSØKONOMISKE PERSPEKTIVER Utarbeidet for GlaxoSmithKline AS GENERISK BYTTE FOR SERETIDE SAMFUNNSØKONOMISKE PERSPEKTIVER Utarbeidet for GlaxoSmithKline AS Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5ZX220078 ISBN 978-82-8232-230-0 ISSN 0803-5113 Interne koder

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007.

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. // NOTAT Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 31.10.2012. // NOTAT Den siste utviklingen Fra september 2011 til september

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 3. juni 219 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i personer med nedsatt arbeidsevne og personer med rett til arbeidsavklaringspenger per 31. mars 218 Notatet er skrevet av Lars

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Samfunnsmedisinsk arbeid i NAV rolle, utfordringer, muligheter. 24. oktober 2018 // overlege Agneta Emma Iversen // Arbeids- og velferdsdirektoratet

Samfunnsmedisinsk arbeid i NAV rolle, utfordringer, muligheter. 24. oktober 2018 // overlege Agneta Emma Iversen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Samfunnsmedisinsk arbeid i NAV rolle, utfordringer, muligheter 24. oktober 2018 // overlege Agneta Emma Iversen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Samfunnsoppdraget Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 13 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 1.1.13 Utvikling i sykefraværet I tredje

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 ARBEIDS-

Detaljer

Uførepensjon og gradering

Uførepensjon og gradering Uførepensjon og gradering Av Ove Jacobsen og Ola Thune Sammendrag Artikkelen ser på utviklingen i bruk av gradert uførepensjon, og hva som kjennetegner personer som mottar en gradert ytelse, sammenliknet

Detaljer

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR?

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? Av Johannes Sørbø og Helene Ytteborg Sammendrag Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse som man som hovedregel ikke skal

Detaljer

Målene om et mer inkluderende arbeidsliv status og utviklingstrekk nr. 1/2010

Målene om et mer inkluderende arbeidsliv status og utviklingstrekk nr. 1/2010 Målene om et mer inkluderende arbeidsliv status og utviklingstrekk nr. 1/21 Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen, 1. november 21 Innhold 1. Innledning... 2 2. Målene i avtalen om et mer inkluderende

Detaljer

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Hva er L-takster L-takster er Navs betaling til behandlere for erklæringer og deltagelse i dialogmøter. L-takster = legeerklæringstakster opprinnelig I dag

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf RETTIGHETSSENTERET Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf. 23 90 51 55 E-mail: rettighetssenteret@ffo.no Rettigheter som arbeidstaker ved sykdom Diskrimineringsvern Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

Arbeid er det naturlige førstevalg. Attraktive arbeidstakere i omstilling

Arbeid er det naturlige førstevalg. Attraktive arbeidstakere i omstilling Arbeid er det naturlige førstevalg Attraktive arbeidstakere i omstilling Forretningsidé Beholde verdiskapende arbeidskraft i arbeidslivet Utvikle kompetanse Redusere sykefraværet Forhindre utstøting fra

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 3. september 219 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Forventet pensjoneringsalder :

Forventet pensjoneringsalder : Forventet pensjoneringsalder : Unge uførepensjonister trekker pensjonsalderen ned AV ODDBJØRN HAGA SAMMENDRAG Vi har i denne artikkelen sett på forventet pensjoneringsalder i perioden. Etter en moderat

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og )

16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og ) 16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og 05.12.2017) Optiker plikter å henvise pasienten til egnet instans ved funn eller symptomer på tilstander som ikke faller innenfor optikerens arbeidsområde

Detaljer

Avtalen omfatter også bestemmelser om driftstilskudd for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene.

Avtalen omfatter også bestemmelser om driftstilskudd for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene. AVTALE MELLOM STATEN VED HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, KS OG DE REGIONALE HELSEFORETAKENE PÅ DEN ENE SIDEN OG DEN NORSKE LEGEFORENING PÅ DEN ANDRE SIDEN OM ØKONOMISKE VILKÅR FOR ALLMENNLEGER MED KOMMUNAL

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 2017 Skrevet av Lars Sutterud, april 2017.

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 2017 Skrevet av Lars Sutterud, april 2017. jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Juni 2016 Skrevet av Lars Sutterud, 1. september 2016.

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Juni 2016 Skrevet av Lars Sutterud, 1. september 2016. jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Nedgang i antall personer med nedsatt arbeidsevne og personer med rett til arbeidsavklaringspenger

Nedgang i antall personer med nedsatt arbeidsevne og personer med rett til arbeidsavklaringspenger jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 apr.17 jul.17 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013.

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uførepensjon per 31. mars Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.. // NOTAT Per 31. mars var det registrert 309 000 uførepensjonister.

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Lov om folketrygd Kapittel 1. 1-1 Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter diagnose og bosted. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter diagnose og bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Tapte dagsverk Sykefraværstilfeller Andel tapte dagsverk Andel sykefraværstilfeller Diagnose Allment og uspesifisert Den sykmeldtes/personens bostedskommune

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter diagnose og bosted. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter diagnose og bosted. Kvartal Legemeldt sykefravær etter diagnose og bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Tapte dagsverk Sykefraværstilfeller Andel tapte dagsverk Andel sykefraværstilfeller Diagnose Allment og

Detaljer

Fakta fra Sykehuskonferansen

Fakta fra Sykehuskonferansen Fakta fra Sykehuskonferansen Arbeidsgiverforeningen Spekter 19. november 2012 Hva er egentlig omfanget? Somatiske sykehus 2011 1 737 029 pasienter 18 prosent flere kvinner enn menn Nesten 4 870 000 polikliniske

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 ARBEIDS-

Detaljer

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken 1 Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske analyser 4. desember 2014 og mer detaljert

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 2. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell,

Utviklingen i sykefraværet, 2. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 2008 Skrevet av Therese Sundell, 23.9.2008. // NOTAT Økning i det legemeldte sykefraværet 1,2 Det legemeldte sykefraværet

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2 Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Juni 2017 Skrevet av Lars Sutterud, august 2017.

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Juni 2017 Skrevet av Lars Sutterud, august 2017. jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 apr.17 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Utviklingen i uføretrygd 1 per 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen,

Utviklingen i uføretrygd 1 per 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uføretrygd 1 per 3. juni 216 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 25.8.216. // NOTAT Sammendrag Per 3.

Detaljer