NOTAT. Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet, Moholt og Rotvoll

Transkript

1 NOTAT Saksbehandler: Christian Brødreskift, Vår dato: Ref.: 2007/3610 Deres dato: TILBAKEMELDING -LOKALISERING Tilbakemelding fra: Forskerforbundet Etter klubbmøte i Forskerforbundet ved HIST/ALT Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Samlokalisering i aksen Øya-Kalvskinnet Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Moholt Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Hesthagen Alternativ 4 Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet, Moholt og Rotvoll Innledende kommentar: Forskerforbundet ved ALT-HIST har formelt behandlet denne saken i sitt medlemsmøte 29. april Spørsmålet om lokalisering av høgskolen har imidlertid vært mer eller mindre kontinuerlig drøftet i forbindelse med de mange lokaliseringsforslag i den perioden høgskolen har eksistert, fra 1994, og særlig de senere år i forbindelse med planer om mulig sammenslåing og samlokalisering ved NTNU. Etter at KD har stoppet denne prosessen, har saken fått ny aktualitet ved at styret ved HIST på nytt har startet en prosess knyttet til lokalisering. Det har ført til en løpende debatt ved Avdelingen og særlig etter at saksbehandler Brødreskift orienterte de ansatte om foreliggende planer i møte Det er også grunn til å minne om at da HIST ble etablert i 1994, hadde ALT like før ( ) flyttet fra trange lokaler på Byåsen til Rotvoll. Denne flyttingen hadde bred støtte i kollegiet. Daværende lærerhøgskole fikk ekspansjonsmuligheter, bedre lokaler for studenter og ansatte (eksempelvis stort auditorium, grupperom, gymsal, kantine og et tidsmessig bibliotek) og langt bedre arbeidsforhold for de ansatte. I tillegg førte flyttingen til bedre ekskursjonsmuligheter og lettere kontakt med våre viktigste samarbeidspartnere på NTNU og DMMH. Det har i kollegiet vært en viss forståelse for betydningen av en samlokalisering av Høgskolen. Det nye er nå, ut fra de lokaliseringsvalg som er gjort, at en samlokalisering av Høgskolen i en felles campus ikke er mulig. Ingen av de tre første alternativene medfører et faktisk og reell samlokalisering, men kun såkalte akser. På denne bakgrunn er det stor enighet om at alle de tre første alternativene i forhold til ALT er forholdsvis like ved lokalisering av Avdelingen på Kalvskinnet. Vi ser det derfor ikke som nødvendig å gi en egen vurdering for hver av disse alternativene, men gir en utfyllende vurdering av Alt. 4 som samtidig viser til Alt 1,2 og 3 sammenlignet med Alt 4, nåværende lokalisering på Rotvoll. Et sammenfattende konklusjon vil bli gitt i en avsluttende kommentar. NO-7004

2 Side 2 av 9 Kommentar til Alternativ 4 Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet, Moholt og Rotvoll Faglige forhold 1. Strategiområdet utdanning 1.1 Potensial for forbedret måloppnåelse 1.2 Potensial for en mer synlig høgskole 1.3 Risikoprofil, fordeler og Intern samhandling 1.3 Potensial for samkjøring av undervisning på tvers av program og avdelinger (Faglige og økonomiske effekter) 1.4 Potensial for utvikling av nye, tverrfaglige studieprogram Faglig sette fungerer lokaliseringen på Rotvoll meget godt i forhold til måloppnåelse. Beliggenheten er nærmest ideell for ekskursjoner og aktiviteter av særlig betydning for naturfagene, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. Dette vil bli vesentlig forverret ved en lokalisering på Kalvskinnet. Synlig er et uklart begrep i denne sammenheng. Men lokaliseringen på Rotvoll har allerede gitt lærerutdanningen et stedlig identitet. Folk vet om stedet, mange går tur i området, og skoler, barnehager og institusjoner har hyppige ekskursjoner til Rotvoll. At også Steinerskolen og Kunstskolen er lokalisert her forsterker inntrykket av Rotvoll som et synlig skole- og kulturområde. En flytting til Kalvskinnet i et større kompleks vil trolig gjøre ALT mindre synlig som egen profesjonsutdanning Flyttingen fra trange lokaler på Byåsen til Rotvoll gav en rekke fordeler. Lokalene er etter hvert godt tilpasset lærerutdanningens formål. I de nye planene er arealbehovet redusert fra nåværende kvm til kvm. Vi oppfatter det slik at lokalene her er sprengt allerede. En arealreduksjon på over 20 % er dramatisk og innebærer en betydelig risiko for måloppnåelse. Beliggenheten på østsiden av byen med god veiforbindelse og offentlig transport gav større muligheter for fleksibel kontakt med våre hovedsamarbeidspartnere på Dragvoll og DMMH. En etablering på Kalvskinnet med de betydelige trafikkproblemene som eksisterer i dag med påfølgende støy, støv og luftforurensningsproblemer, er selvfølgelig en betydelig ulempe. Etter at ble etablert i 1994 har det vært gjort en rekke forsøk med kontakt og samarbeid mellom avdelingene. Hindringene har ikke vært knyttet til fysisk lokalisering, men til ulik faglig bakgrunn og ulike profesjonsutdanninger. Samkjøringen innen avdelingen mellom program og fag kan alltid bli bedre, men vil ikke påvirkes av en eventuell flytting til Kalvskinnet. Lærerutdanningen er i sin natur tverrfaglig og har følgelig tverrfaglige studieprogram. Det finnes stor faglig kompetanse innenfor en rekke fag og fagområder. Potensialet for å kunne utvikle nye tverrfaglige studieprogram er til stede. 1.5 Øvrige potensielle faglige Det er uklart hva som menes med faglige synergier, men det er NO-7004

3 synergier 1.6 Potensial for mer effektiv Vår dato: Vår ref.: 2007/3610 Side 3 av 9 allerede påpekt at beliggenheten på Rotvoll er gunstig i forhold til Dragvoll og DMMH som viktige fagpartnere. Som kjent er HIST den høgskolen i landet som har minst ressurser pr. student. Det tilsier at høgskolen allerede har en effektiv bruk av ressurser. 1.7 Andre forhold Det ligger selvsagt store trivselsmessige og dermed også helsemessige gevinster i en lokalisering på Rotvoll nært sjøen i natur omgivelser. Avdelingen er kjent for sitt gode arbeidsmiljø som også kan tilskrives en god beliggenhet og en velfungerende campus. Ekstern samhandling 1.8 Potensial for faglig samarbeid med eksterne aktører 1.9 Potensial for mer effektiv 1.10 Andre forhold 1.11 Risikoprofil, fordeler og Som nevnt er de viktigste faglige samarbeidspartnerne i for lærerutdanningen på Rotvoll lærerutdanningsinstitusjonene på Dragvoll og DMMH. Vi har allerede omfattende samarbeid knyttet til FoU og til mastergrader. Som følge av en ny lærerutdanningsreform fra 2010 planlegges det ytterligere samarbeid om nye mastergrader. Her gir beliggenheten på Rotvoll en fordel slik at vi lett kan nå de andre fagmiljøene. Potensialet gir seg selv ved mer effektiv, særlig knyttet til tidsbesparelse. Ved en eventuell lokalisering på Kalvskinnet der ansatte vil måtte bruke offentlig transport p.g.a. manglende parkeringsmuligheter, vil tidsbruken øke vesentlig for eksempelvis å kunne delta i felles møter. Det er ikke klart hva som legges i begrepet risikoprofil i forhold til måloppnåelse for HIST. Mål kan komme i konflikt med hverandre. Ønske om effektivisering for å bedre høgskolens økonomi kan eksempelvis lett komme i konflikt med ønsket forsvarlig faglig nivå. Likeså vil bruk av store ressurser knyttet til mulig om/samlokalisering igjen og igjen, svekke nødvendig faglig innsats, eksempelvis inn mot FoU-virksomhet. 2. Strategiområdet forsknings- og utviklingsarbeid 2.1 Potensial for forbedret måloppnåelse 2.2 Potensial for en mer synlig høgskole 2.3 Risikoprofil, fordeler og Faglig fungerer lokaliseringen på Rotvoll godt i forhold til FoUarbeid. Særlig viktig er et meget velfungerende bibliotek som kjenner lærerutdanningen som fagområde og er i stand til å gi god service. Om synlighet i forhold til FoU- tolkes som spredning av forsknings- og utviklingsarbeid, har avdelingen her hatt en rimelig høy faglig produksjon. Faglige ansatte er også aktive i formidling til allmennheten i form av artikler og kronikker i dagspressen og i tidsskrifter. HIST har ambisiøse mål i forhold til FoU som ikke står i noe som helst forhold til ressursinnsatsen. Avdelingen har i dag 4 NO-7004

4 Side 4 av 9 Intern samhandling 2.4 Potensial for økt FoUaktivitet på tvers av fag, programmer og avdelinger 2.5 Potensial for samkjøring av kurs i metode og vitenskapsteori 2.6 Øvrige potensielle faglige synergier 2.7 Potensial for mer effektiv 2.8 Andre forhold Ekstern samhandling 2.9 Potensial for faglig FoUsamarbeid med eksterne aktører 2.10 Potensial for mer effektiv 2.11 Andre forhold professorer og satser på løpende kvalifisering av sine faglige ansatte, bl.a. ved et eget førstelektorprogram som bidrag til å oppfylle måloppnåelsen på dette området. En flytting til Kalvskinnet vil ikke ha noen betydning, men kan skape problemer p.g.a. mindre areal. Det har vært gjort en rekke forsøk på samarbeid mellom avdelingene, bl.a. med et eget avdelingsovergripende program om profesjonsrettet forskning. Erfaringene med slikt samarbeid har ikke vært gode. Internt i avdelingen er det imidlertid en rekke FoU-prosjekter på tvers av fag og programmer, bl.a. et eget skriveprosjekt Kurs i metode og vitenskapsteori har en rekke nivå og faglige vinklinger alt etter om det dreier seg om elementære kurs for studenter eller om videregående kurs for faglig ansatte som forskere. Det er vanskelig å se at det er noe potensial for dette mellom avdelingene. Det kan nok være det internt ved avdelingen, men det er ikke noe i lokaliseringen på Rotvoll som hindrer dette. Gode arbeidsforhold, god bibliotekstøtte og IKT-støtte er viktig for kvaliteten av FoU arbeid. Det har i noen grad sammenheng med fysiske forhold. Viktigst er ressurser som gir tid til forskning og ikke minst til kontakt med gode fagmiljøer i inn- og utland. Vi ser ingen faglige synergier ved en flytting til Kalvskinnet I forhold til små ressurser til FoU, er det nok mulig å redusere det lokale forskningsbyråkratiet noe ved Avdelingen og HIST sentralt, men dette har mer å gjøre med HIST som organisasjon enn den fysiske lokaliseringen. Beliggenheten på Rotvoll gir en fordel når det gjelder samarbeid med de viktigste eksterne aktørene i, fagmiljøene på Dragvoll og DMMH. I den grad lokalisering har betydning, ville en lokalisering på Dragvoll kunne øke samarbeidet med PLU/NTNU, men det er ikke med som eget alternativ. Det betyr igjen en mer effektiv, noe som altså vil svekkes ved en lokalisering på Kalvskinnet med lengre vei og store trafikkproblemer. 3. Strategiområdet samfunnet 3.1 Potensial for forbedret Lokaliseringen på Rotvoll gir altså en rekke faglige fordeler som måloppnåelse påvirker kvalitet og dermed måloppnåelsen i et samfunnsperspektiv 3.2 Potensial for en mer synlig I et samfunnsperspektiv er det antakelig andre forhold enn NO-7004

5 Side 5 av 9 høgskole 3.3 Risikoprofil, fordeler og Intern samhandling 3.4 Potensial for EVU på tvers av fag, programmer og avdelinger 3.5 Potensial for innovasjon og regional utvikling på tvers av fag, programmer og avdelinger 3.6 Potensial for mer effektiv 3.7 Andre forhold Ekstern samhandling 3.8 Potensial for økt synlighet i den offentlige debatt 3.9 Potensial for økt allmennrettet og brukerrettet formidling 3.10 Potensial for mer effektiv 3.11 Andre forhold lokalisering som har betydning for synlighet. Viktigst i den sammenheng er trolig navnet som knyttes til fylke og ikke by som eksempelvis ved høgskolene i Bergen, Oslo og Tromsø (før fusjoneringen). Særlig i kontakt og samarbeid med utenlandske forskere og institusjoner er navnet med sine mange ø-er og knyttet til et fylke, totalt intetsigende og medfører store problemer. er i noen grad kjent, motsatt Sør- Trøndelag. Og her hjelper ikke ny logo. Snarere øker det forvirringen! Risikoprofil er et begrep som avgjort behøver en operasjonalisering. Den fagprofil vi har i en samfunnssammenheng vil snarere svekkes enn styrkes ved en flytting til Kalvskinnet, ikke minst pga arealbetraktninger. Lærerutdanningen på Rotvoll er i norsk sammenheng et velkjent fagmiljø forbundet med kvalitet som dermed også bidrar til måloppfyllelse ved HIST. Avdelingen har i dag en stor aktivitet innenfor etter- og videreutdanning også på tvers av fag og programmer. Flytting vil ikke ha betydning i denne sammenheng Det er sikkert et potensial for såkalt innovasjon og regional utvikling, men beliggenheten på Rotvoll er ikke noe hinder for dette. Økt aktivitet innenfor etter- og videreutdanning gir potensial for tilførsel av ressurser, særlig fordi det nå satses på mer systematisk etter- og videreutdanning av lærere i forbindelse med ny lærerutdanningsreform. Men dette påvirkes ikke av lokalisering. Lærerutdanningen på Rotvoll er rimelig godt synlig i den offentlige debatt. Et problem er at slik aktivitet ikke gir noen form for uttelling i det nåværende publiseringsregimet. Vi er aktive bidragsytere i dagspressen og fagtidsskrift, men selvsagt kan denne virksomheten økes. Det er vanskelig å se hvordan en kan bli mer effektiv. Det meste av denne virksomheten foregår nok utenfor ordinær arbeidstid, - kvelder, helger og i ferier. Dersom dette er viktig for høgskolens måloppnåelse, burde heller spørsmålet vært hvordan høgskolen kunne prioritere slik virksomhet med sin. Eksempelvis kunne tiden det tar å utfylle dette omstendelige skjemaet, vært brukt til å skrive en artikkel. Men alt dette har lite med lokalisering å gjøre. NO-7004

6 Side 6 av 9 Administrative forhold 4. Strategiområdet effektiv organisasjon 4.1 Potensial for forbedret Vi må minne om at Høgskolen I Sør-Trøndelag er en måloppnåelse påtvunget organisering som medførte et nytt styringsog administrasjonsnivå. En omfattende evaluering av høgskolereformen i 1999 (Kyvik 1999) påviste øket byråkratisering og betydelig misnøye fra de faglig 4.2 Potensial for optimal kvalitet og service og god ressursutnyttelse 4.3 Risikoprofil, fordeler og Intern samhandling 4.4 Administrasjon og driftsservice (s 36 og 37 i Sintef-rapporten) 4.5 Bygningers drift 4.6 IKT, kopi/print og AVutstyr ansatte med reformen. Potensial for ressursutnyttelse er antakelig mer knyttet til Høgskolen som byråkratisk organisasjon enn til lokalisering. I dag er det eksempelvis altfor dårlig service og støtte inn mot eksempelvis kopiering, administrative oppgaver, dataproblemer, noe som medfører tap av kostbar tid for faglige ansatte. Byråkratisering og store ressurser brukt til administrasjon påvirker selvsagt måloppfyllelsen negativt. Sånn sett har gjentatte lokaliseringsprosjekter medført betydelig og også tatt tid fra faglig virksomhet som dette skjemaet er et godt eksempel på. Er gjeldende administrasjonsordning et gode for virksomheten? Fremmer denne et effektivt? Forventet utvikling i antall årsverk: Som faglige ansatte har vi ikke et tilstrekkelig grunnlag for å kunne si noe om forventet utvikling i antall årsverk, men vi kan si noe om forventet utvikling når det gjelder behov. Evalueringen av høgskolereformen har dokumentert at tanken om samlokalisering, stordrift og spesialisering ikke førte til en forventet effektivisering. Det er åpenbart behov for å styrke støtten knyttet til kopiering og AV-utstyr. Lærerhøgskolen på Byåsen hadde tidligere er egen person med dette som hovedarbeidsområde. Det innebar en betydelig avlastning og tidsbesparelse for faglige ansatte. Det innebar også mindre feil ved maskiner. Det er noe meningsløst at faglige tilsatte på høyt nivå skal bruke sin tid til å stå i kø for å kopiere og reparere kopimaskiner. Det svekker måloppnåelse å bruke høyt kvalifisert arbeidskraft på denne måten. 4.7 Studieadministrasjon 4.8 Forskningsadministrasjon Det er viktig at en forskningsadministrasjon kan fungere som støtte og ikke kun som byråkratisk NO-7004

7 Side 7 av 9 kontroll. Det trenges mer tid til forskning og mindre tid til å fylle ut mer eller mindre tilpassede skjemaer. 4.9 Eksternrettet virksomhet 4.10 Markedsføring/ informasjon 4.11 Bibliotek og læringssenter Biblioteket har lenge hatt en svak bemanning. Den bør styrkes Personal og Kunne vært synlig, spesielt i en omstillingssituasjon organisasjonsutvikling 4.13 HMS Stadig mindre ressurser skaper større slitasje på tilsatte. Dette medfører tap av kompetanse og vanskeligere rekruttering Økonomistyring, lønn og regnskap 4.15 Sentral ledelse med stab 4.16 Avdelingenes ledelse med stab Studentsosiale forhold 5. Vurdering av potensial for studentsosiale forhold ved dette alternativet: 5.1 Idrett/trening Her gir lokaliseringen på Rotvoll tilhørende naturområde og Ladestien særlig gode muligheter for trening og fysisk fostring. Det vil svekkes vesentlig ved en lokalisering på Kalvskinnet. 5.2 Butikker/bokhandel/kiosk Rotvoll har butikk (økologisk) og bokhandel med kioskvarer. Studentinformasjon, veiledning Vi kan ikke se at dette påvirket av lokalisering 5.3 Studentorganisasjoner og Heller ikke deltakelse i studentorganisasjoner og foreninger foreninger påvirkes særlig av lokalisering 5.4 Helsetilbud Det er legesenter i rimelig nærhet av Rotvoll slik det også er det med legesenter på Kalvskinnet. 5.5 Uteområder Rotvoll har unike uteområder, og forverringen er stor med en flytting til Kalvskinnet 5.6 Adkomst, kollektivtilbud Selv om rutetilbudet vil være klart bedre i sentrum, er også trafikkproblemene mye større. Rotvoll har i dag både buss og togforbindelse som er tilfredsstillende 5.7 Bolig, barnehage Inntrykket er at studentene relativt lett finner seg bolig. Steinerskolen har egen barnehage på Rotvoll, noe som må vurderes som et klart pluss med lokaliseringen her. NO-7004

8 Side 8 av Kulturtilbud Studentene på lærerutdanningen har i mange år laget egen revy (Rotvoll-revyen) som har en stedlig identitet til stedet her. Det er verdifult, ikke bare som kulturtilbud, men også faglig (tekstskrivning, sang, lyssetting, lyd, regi, kostymer, organisering etc) 5.9 Offentlige servicetjenester 5.10 Kantine/spiseplasser Rotvoll har egen kantine Linjeorg. aktiviteter 5.12 Garderober/ Rotvoll har også garderobe og oppbevaringskap. oppbevaringsskap 5.13 Annet 5.14 Risikoprofil, fordeler og Selv om tilbudet, eksempelvis av kantiner, kiosker etc. selvsagt vil bli større ved en lokalisering på Kalvskinnet, har vi egentlig et tilstrekkelig tilbud på Rotvoll. Det er viktig å understreke betydningen av det studentsosiale, men samtidig kan for mange slike aktiviteter svekke tid brukt til studier. Studenter skal primært studere, ikke bruke tiden på kaféliv i byen. Det vil svekke måloppnåelsen. Sluttvurdering: Vi har valgt å gi en grundig vurdering av Alt 4 og relatere denne vurderingen til Alt 1,2,3 som fra vårt ståsted oppfattes som forholdsvis like. Alle innebærer for ALT en lokalisering på Kalvskinnet. Ut fra en slik sammenlignende vurdering er vår konklusjon entydig: Det beste for måloppnåelsen for Avdelingen og for Høgskolen vil være ALT 4, en fortsatt lokalisering på Rotvoll. Skjemaet trekker ikke konkret inn som kontekst for lokalisering den betydelige omforming som nå foregår innenfor høgskolesystemet. I løpet av kort tid har vi fått to nye universiteter (Agder, Stavanger) der lærerutdanningen går inn i et universitetssystem. Bodø vil om kort tid søke om universitetsstatus, og det arbeides aktivt ved høgskoler flere steder med sikte på fremtidig universitetsstatus. I Tromsø er nå høgskolen fusjonert inn i universitetet. Dette er i samsvar med en internasjonal trend. Også her i er det klart at vår avdeling faglig sett har størst potensial for god måloppnåelse i fortsatt og utvidet samarbeid med NTNU, særlig PLU, men også en rekke andre institutter. Det har derfor før omorganiseringen i 1994 vært sterkt framme å flytte lærerutdanningen til Dragvoll. Dersom det også skulle bli aktuelt med en fremtidig omorganisering av universitets- og høgskolestrukturen i, vil en flytting av ALT til Dragvoll framstå som et seriøst og realistisk alternativ. I den foreliggende prosess er ikke Dragvoll med som et alternativ, noe vi har forholdt oss til. Dato: NO-7004

9 Side 9 av 9 Avsender: NO-7004