Innkalling til møte i Plan og miljøutvalget kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Plan og miljøutvalget kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. ORIENTERINGER: Hva bør en god begrunnelse omfatte ved dispensasjoner? Ved Trine Gevingås, seniorrådgiver/jurist, avd. for landbruk- og bygdeutvikling hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. TIL BEHANDLING: 3/17: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET /17: NAVNSETTING AV RESTERENDE VEGER I SKAUN KOMMUNE 5/17: DETALJREGULERING NAUSTGJERDET GNR/BNR 174/4 6/17: KLAGE PÅ VILKÅR I DISPENSASJON FRA LNF- FORMÅL - RIVING OG NYBYGG HYTTE EIENDOMMEN GNR/BNR 62/7 7/17: DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FRADELING AV AREAL FOR NYBYGG EIENDOMMEN GNR/BNR 59/1 8/17: RETNINGSLINER FOR KRAV OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Øystein Wiggen leder

2 Sak 3/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 3/17 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 17/312 Saksbehandler: Elisabet E. Iversen Saksnummer Utvalg Møtedato 3/17 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldingene tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG:

3 Sak 4/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 4/17 Arkivkode: L32 Arkivsaksnr: 16/1819 Saksbehandler: Ole Einar Butli Hårstad Saksnummer Utvalg Møtedato 38/16 Plan og miljøutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Plan og miljøutvalget /17 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: NAVNSETTING AV RESTERENDE VEGER I SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtas følgende vegnavn og skrivemåter i henhold til navnekomiteens tilrådning. Parsellnr. Vegnavn 4 Kjæremsvegen 20 Bøksetbrauta 22B Svangvegen eller Åsvegen 23 Djupdalsvegen 35 Engmarka 36 Seljanvegen 65A Lykkja SAKSDOKUMENTER 1. Tilrådning fra navnekomiteen Vedlegg 1 2. Tilrådning fra Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Vedlegg 2 3. Oversiktskart over adresseparseller Vedlegg 3 4. Adresseplan for Skaun kommune Vedlegg 4 5. Utdrag fra referat etter møte i navnekomiteen i Skaun Vedlegg 5 6. Tilrådning av Stedsnavntjenesten for Midt-Norge på parsell 22B Vedlegg 6

4 Sak PS 4/17 SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Skaun kommune har med bakgrunn i vedtatt adresseplan (vedlegg 4) igangsatt arbeidet med å tildele offisielle vegadresser i kommunen. Dette berører bygninger som er planlagt eller er i bruk til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Det ble vedtatt 69 vegnavn på møte i Plan- og miljøutvalget På sju adresseparseller kom det nye forslag på vegnavn fra Plan- og miljøutvalget som ble oversendt navnekomiteen for ny vurdering. Navnekomiteen har vurdert forslagene og kommet med ny tilrådning (vedlegg 1). Navnekomiteens tilrådning er sendt på høring til Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, som har kommet med sin tilrådning i vedlegg 2 og 6. Prinsipper for valg av adressenavn Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser. Regelverket knyttet til fastsetting av adresser fremgår av Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) og matrikkelforskriften med merknader, samt Lov om stadnamn. I tillegg har Kartverket utgitt en adresseveileder som gir råd i å etablere og forvalte et felles adressesystem og råd knyttet til de forskjellige delene av hele adresseringsprosessen. Ved valg av navn bør følgende prinsipper gjelde: - Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering - Navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen - Navnet bør passe på stedet - Navnet bør ikke virke støtende eller komisk - Navnene bør være varierte - Navnet bør være lett å skrive, lese og uttale - En bør unngå å bruke navn på nålevende personer, og det bør helst gå 5 10 år etter en persons død før navnet eventuelt tas i bruk. Navn på personer fra nyere tid skrives slik personen selv skrev det. Generelt tilrådes tilbakeholdenhet i bruk av personnavn. - Kategorinavn (konsentrasjon av betydningsgrupper) kan brukes når det synes tjenlig, men denne navngivingsmåten får lett et stereotypt preg og bør ikke overdrives. Dette betyr at adressenavn bør fastsettes ut fra hensynet til at de skal være varige og overleve omskiftinger. Det er kostnadskrevende, og ofte vanskelig, å endre et innarbeidet adressenavn. En bør derfor unngå adressenavn som er knyttet til tidsbestemte, politiske forhold, til nålevende personer, og liknende. Side 4 av 20

5 Sak PS 4/17 Vurdering Navnekomiteen har gjennomgått forslag på vegnavn fra Plan- og miljøutvalget og kommet med sin tilrådning som vist i vedlegg 1. Her står også begrunnelse for komiteens tilrådning. Videre har navnekomiteen to merknader til PMU angående parselleringen (vedlegg 5) Tabell 1. Oversikt over navneforslag Parsellnr. Forslag fra PMU Gammelvegen Ny tilrådning fra navnekomiteen Kjæremsvegen eller Gammelvegen 20 Brautabakken Bøksetbrauta 22B Buvikåsen Svangvegen eller Åsvegen Tilrådning fra Stedsnavntjenesten Midt-Norge Kjæremsvegen Bøksetbrauta eller Brautabakken* Svangvegen eller Åsvegen (22C) Buvikåsen Buvikåsvegen 23 Djupsjøvegen Djupdalsvegen Djupdalsvegen 35 Markavegen Engmarka Engmarka 36 Seljanvegen Seljanvegen Seljvegen** 65A Lykkja Lykkja Lykkja * tidligere tilrådt ** annen skrivemåte enn Selj- vil medføre navnesak Rådmannen støtter navnekomiteens forslag til vegnavn med unntak av Gammelvegen for parsell 4 (FV 757 fra Børskrysset til Laugen) og Buvikåsen som ny parsell 22C (stikkveg fra KV 201 ved Hanskleiva). Kommentarer til enkelte vegnavn: Gammelvegen Gammelvegen er allerede vedtatt som vegnavn i Brekka. Matrikkelforskriften kapittel 12, 51, første ledd sier at «Kommunen skal tildele alle gater veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen.» Det er viktig med et adressesystem som er entydig med hensyn til adressenavn, særlig med tanke på AMK- og 110-sentralene. om Gammelvegen blir vedtatt for parsell 4 må den eksisterende Gammelvegen i Brekka omadresseres. En omadressering vil være ressurskrevende og belastende for beboere som allerede har en etablert vegadresse. Side 5 av 20

6 Sak PS 4/17 Buvikåsen Navnekomiteen fremmer forslag om en ny parsell (22C) på stikkveg fra KV 201 ved Hanskleiva. I Skaun kommunes adresseplan kapittel 5 Adresseparseller (vedlegg 4) er det gitt prinsipper for hva som skal utgjøre en egen adresseparsell. Parsell 22C oppfyller ikke disse kravene m.t.p. at vegen skal lede til minst 10 adresseenheter. I tillegg vil for mange, og små adresseparseller gjøre det uoversiktlig og vanskelig å finne frem Kommentarer til navnekomiteens merknader til PMU: Merknad A Parsellen Presthusvegen har avkjørsel fra Valsetvegen og følger vegtraseen gjennom gårdområdet Presthus slik det er inntegnet i vedlegg 5. Denne gården har ikke fått tildelt vegadresse tidligere, men vil bli adressert til Preshusvegen gjennom adresseringen som nå pågår. Merknad B Valsetvegen starter i krysset Pundslibakken-Kvennbergvegen ved Buvik kirke. Om Valsetvegen skal starte fra FV 800 må Pundslibakken omadresseres. En omadressering vil være ressurskrevende og belastende for beboere som allerede har en etablert vegadresse. Administrasjonen bestemmer parselleringen og mener at Valsetvegen skal starte i krysset Pundslibakken-Kvennbergvegen ved Buvik kirke. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant Side 6 av 20

7 Sak 5/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 5/17 Arkivkode: L13 &88 Arkivsaksnr: 15/1209 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 5/17 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: DETALJREGULERING NAUSTGJERDET GNR/BNR 174/4 RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune legger forslag til detaljreguleringsplan for Naustgjerdet ut på høring og offentlig ettersyn, med plankart datert , sist revidert , og bestemmelser sist revidert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens SAKSDOKUMENTER: 1. Plankart, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, revidert Planbeskrivelse, datert , revidert ROS-analyse 5. Uttalelser etter oppstartsvarsel 6. Geoteknisk vurdering, datert Foreløpig VA-plan, datert , revidert SAKSFRAMLEGG: Saken gjelder: Det fremmes forslag om detaljregulering til boliger på Naustgjerdet, mellom Børsaelva og Børsa kirke. Nøkkeldata: Eiendommen: deler av gnr/bnr 174/4 Hjemmelshaver: Vegar Godø Slørdal og Ragnhild Godø Slørdal

8 Sak PS 5/17 Forslagsstiller: Norgeshus Eiendom AS Plankonsulent: Norgeshus AS Oppstartsmøte ble avholdt og kunngjøring av reguleringssak ble varslet Planen fremmes nå for første gang til politisk behandling. Kort om planen Planområdet ligger på Naustgjerdet ved utløpet av Børsaelva, avgrenset av Fv 800, elva og Børsa kirke. Området ligger svært sentralt, med umiddelbar nærhet til bussholdeplass og gangforbindelser til Børsa sentrum. Planområdet er på ca 5 dekar. Det legges opp til forholdsvis konsentrert boligbebyggelse på felt B1-4 og en lavblokk på felt BB. Minimum 12 og maks 18 boenheter etter bestemmelsene. Det er anslått og illustrert 15 boenheter fordelt på 5 små eneboliger, 1 tomannsbolig og lavblokk med 8 leiligheter. Det er lagt opp til et egnet og sentralt plassert uteoppholdsareal, samt en forbindelse ut mot elva. Det etableres ny adkomst fra Fv 800, med nedsenket kantstein i avkjørselen som markerer eksisterende gang- og sykkelvei. Mellom avkjørsel og boligene etableres felles nedgravd renovasjonsanlegg og gjesteparkering. Alle anlegg blir felles (privat) for beboere. Planbeskrivelsen i saksdokumenter nr. 3 gir utfyllende informasjon om hva som er tenkt, og flere illustrasjoner, særlig på sidene 18-23, og vi viser til denne. Forholdet til kommuneplanen Det er en begrenset del av området i «elveslyngen» som er satt av til bolig. Felt B4 og parkeringsplassen er på areal som ikke er satt av til bolig i kommuneplanen (KPA), dette drøftes nedenfor. Ellers er planforslaget i tråd med formål i KPA. Langs elva er det avsatt til grønnstruktur i KPA, forhåpentlig kan det etableres et offentlig turdrag her på sikt. Planen berører ikke dette arealet, men kommer nært. Området vil få en god tilknytning til elva. Mellom planområdet og Børsa kirke er det i KPA satt av et areal til grav- og urnelund utover dagens kirkegård. Nærhet mellom boliger og kirkegård bør ha en vegetasjonsbuffer eller lignende, og dette bør en tenke på dersom en utvidelse av kirkegården skulle bli aktuelt. Det vil være noe plass til det. En del av felt B4 går inn i areal som er avsatt til grav- og urnelund. Dette er innerst i et lite og smalt trekantformet areal. Arealet blir inneklemt mellom gården og det nye boligområdet, og er etter vår oppfatning uegnet for potensiell framtidig gravlund. Det har vært uformelle samtaler mellom kommuneadministrasjonen og Skaun kirkelige fellesråd, og det er foreløpig ikke avdekket noen konflikt. Kirken vil få planen på høring. Side 8 av 20

9 Sak PS 5/17 Parkeringsplassen og deler av felt B4 ligger inne på LNF-areal i KPA. Dette er et mindre areal rundt våningshuset på 174/4. Dette bærer preg av å bli restarealer og vi kan ikke se at det gjør seg gjeldende noen tungtveiende landbruksinteresser. Eieren av gården eier også planlagt boligområde, og avgrensning mot gården er trukket i samråd med ham. Det er en viss avstand til tunet som sikrer adkomst til dyrkajorda bakenfor. Adkomsten er viktig så lenge dyrkajorda drives, men dette er jord som er omdisponert i KPA til gravlund, bolig, og grønnstruktur. Med unntak av litt LNF-areal rundt tunet er hele området i «elveslyngen» omdisponert til andre formål for framtida. Da finner vi ikke grunn til å legge særlig vekt på jordbruksspørsmål, så lenge adkomsten er ivaretatt og jorda kan drives enn så lenge. Det er kulturminner i grunnen i nærheten, og dette er avmerket med hensynssone kulturminner i KPA. Det er på det rene at dersom det skal bygges der må det gjennomføres utgraving. I bestemmelser i KPA heter det at «avsatt boligareal ved kirka» ikke skal bebygges før det er frigitt etter kulturminneloven. Bestemmelsen kom inn i planverket i forbindelse med tidligere planarbeid for Børsa sentrum. Ordlyden kan tolkes som et krav for hele området, men vi har ikke funnet holdepunkter for at det har vært andre intensjoner enn å synliggjøre betydningen av selve hensynssonen. Vi har derfor valgt å legge oss på linje med fylkeskommunen som kulturminnemyndighet, som nå aksepterer bygging utenfor, men nært opptil hensynssonen. Planen går frem til berørt område for kulturminner. Avgrensningen mot det berørte området er avklart med fylkeskommunen, se uttalelse og notat i sakdokumenter nr 5. Etter deres ønske er det regulert inn ytterligere hensynssone i planen som en buffer mot kulturminneområdet. Selve kulturminneområdet ligger utenfor reguleringsplanen. Bebyggelse og tetthet Det er illustrert fem eneboliger, en tomannsbolig og en lavblokk. Det er viktig at bebyggelsen forholder seg hensynsfullt til omgivelsene, ettersom Børsa kirke og Børsøra ligger nært. Kirkebygget trenger rom rundt seg og bør fremstå som viktig i omgivelsene ut fra sin arkitektoniske, historiske og kulturelle betydning. Den bevaringsregulerte bebyggelsen på Børsøra bør heller ikke komme i skyggen av den nye bebyggelsen. Planen begrenser seg til to etasjer og det er riktig høyde etter vår vurdering. Felt B1-B4 kan ha flatt tak med gesimshøyde 7,2 meter eller saltak med gesims på 6 meter og møne på inntil 9,5 meter. Dette er ikke altfor høye gesimser og bidrar til et dempet volum. Lavblokka i felt BB skal ha maks to etasjer og høyde på maks kote 15,5. Dette er 6,5 meter over platået høyt på området og inn mot kirka, på ca kote 9. Den vil dermed ikke ruve for mye. Den vil dog fremstå høyere på nordsiden, med sokkel og et lavere terreng ned mot elva, ned mot kote 4. På grunn av volumet er lavblokka det mest utfordrende elementet når det gjelder å ta hensyn til omgivelsene. Det er tatt inn bestemmelser om at denne delvis må benytte trematerialer i fasaden. Ved lengde over 15 meter må fasadelinjen brytes opp med variasjoner i materiale eller fasadelinje, altså at linjen trekkes inn eller ut. Dette motvirker opplevelsen av en stor sammenhengende «vegg». Side 9 av 20

10 Sak PS 5/17 Etter vår vurdering tar planforslaget nødvendig hensyn til omgivelsene. Selv om det åpnes for moderne former, inkludert flatt tak, er volumene oppstykket og begrenset, og krav om trematerialer på lavblokka vil dempe virkningen av fremmede elementer mot trebebyggelsen rundt. Med anslåtte 15 boenheter blir tettheten 5 boliger pr. daa for regulerte boligarealer (2,9 daa netto boligareal). Tettheten blir 3 boliger pr. daa målt etter bruttoarealet på 5 daa. Vi mener at planforslaget har en god balanse mellom høy utnyttelse sentralt i Børsa, samtidig som det ikke blir for ruvende for omgivelsene. Kommuneplankravet på 4 pr daa bør ses i sammenheng med at det går med noe areal til grønne og grå flater. Uansett må det vektlegges at høy utnytting må balanseres spesielt mot omgivelsene i dette området. Uteområder / barn og unge Uteoppholdsarealet i planen er sentralt, ikke for bratt, og skjermet mellom boligene. Det er godt egnet. Barn og unge får skolevei via eksisterende gangforbindelser. Infrastruktur Området har en umiddelbar tilknytning til veinettet med gang- og sykkelvei. 40-sonen forbi området i dag starter omtrent ved planlagt avkjørsel. Denne bør utvides noe og det er gitt beskjed til Norgeshus at de bør starte denne prosessen opp mot Statens Vegvesen. Parkering ved boligene, og gjesteparering på regulert p-plass. Det blir 2 p-plasser per bolig og det vurderes som kurant. Det må legges en ny vannledning fra sørøst ved Naustmælen. Det må også anlegges en lokal pumpestasjon for avløp. Det er levert en foreløpig VA-plan og det er dialog med driftskontoret frem mot en endelig teknisk plan som skal godkjennes før igangsetting. Flom Området går akkurat over aktsomhetsområde for flom på grunn av høyde. På motsatt side av elva har kravet til ny bebyggelse vært kote 3, dette området ligger høyere. Grunnforhold Området ligger i en kvikkleiresone. Det er levert en foreløpig vurdering av grunnforholdene, se vedlagt rapport fra Multiconsult. Den klarerer områdestabiliteten, men det må følge geoteknisk prosjektering med den enkelte byggesaken. Dette er tatt inn i bestemmelsene. Støy Parkeringsplassen ligger i gul støysone fra Fv 800, boligene ligger utenfor. Siste støykartlegging er fra mars 2015 med trafikkprognoser frem til Den er utarbeidet av Statens Vegvesen i forbindelse med kommuneplanrevisjonen. Vi er ikke bekymret for støyforholdene for boligene. Side 10 av 20

11 Sak PS 5/17 Naturmiljø Området berører ikke kantsonevegetasjonen langs elva. Det er ikke kjente viktige naturtyperegistreringer som berøres. ROS-analyse Det er levert en ROS-analyse i tråd med lovens krav. De mest alvorlige potensielle hendelser i analysen er trafikkulykker i forbindelse med avkjørsel og gang- og sykkelvegen forbi. Vi er tilfreds med den løsningen som er valgt i avkjørselen, med nedsenket kantstein og aktuelle siktforhold. Nøyaktig utførelse må avklares sammen med Statens Vegvesen. Vi er tilfreds med ROS-analysen etter en samlet vurdering. Samlet vurdering Totalt sett mener vi at dette er et godt planforslag. Det ivaretar viktige hensyn og legger opp til et sentralt område med gode kvaliteter. Det er i all hovedsak i tråd med overordna planer og det vil styrke Børsa sentrum med nye, sentrale boliger. Rådmannen anbefaler at planforslaget sendes på høring. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant Side 11 av 20

12 Sak 6/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 6/17 Arkivkode: EA 62/7 Arkivsaksnr: 16/1536 Saksbehandler: Grethe Krokstad Saksnummer Utvalg Møtedato 61/16 Plan og miljøutvalget /17 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: KLAGE PÅ VILKÅR I DISPENSASJON FRA LNF- FORMÅL - RIVING OG NYBYGG HYTTE EIENDOMMEN GNR/BNR 62/7 RÅDMANNENS INNSTILLING: Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre det politiske vedtaket som ble fattet av PMU Klagen tas ikke til følge. SAKSDOKUMENTER: 1. klagen 2. vedlegg til klagen a. skylddelingsforretning b. bilder c. situasjonskart 3. samlet saksfremstilling fra runde 1 4. fasadetegninger SAKSFRAMLEGG: Det ble i utvalgbehandling 61/16 innvilget dispensasjon for å rive en gammel hytte for å kunne bygge en ny. Dispensasjonen ble gitt med følgende vilkår:

13 Sak PS 6/17 Tiltakshaver klager på vilkår 1, 2 og 3 i dette vedtaket. Hytta ligger ved vannkanten ved innsjøen Våddan, og Rådmannen har vurdert plasseringen opp mot hensynene bak strandvernbestemmelsen i pbl 1-8. I tillegg har Rådmannen vurdert om hytta tilfredsstiller kravene som stilles til «gode visuelle kvaliteter» i plan- og bygningsloven Klagen har i hovedsak to anførsler, og alle spørsmålene som er reist er besvart. Anførsel 1 er klage på vilkår 1: Etter Rådmannens vurdering er det ikke relevant for spørsmålet om plassering av hytten, at tomten grenser 2 meter fra strandlinjen. Grunnen til det er at privat eiendomsrett ikke er bestemmende når kommunen avgjør plassering av bygninger etter plan- og bygningsloven. Privat eiendomsrett er heller ikke et hinder for allmennhetens tilgang til sjø og vassdrag. Det er anført et argument om at det ligger en gammel grunnmur foran den eksisterende hytta. Det er etter gjeldende praksis den eksisterende hytta, slik den står i dag, som er førende for plassering av en ny. Rådmannen ser det derfor ikke som relevant om det en gang i tiden har stått en bygning nærmere vannet. Det finnes heller ingen tilgjengelige historiske bilder som viser at det er tilfellet. Rådmannen tolker bildet av det søker hevder er en gammel grunnmur, som en støttemur mot terrenget. Den ser ut til å ha som funksjon å gjøre plass til inngang til kjelleren. Rådmannen kan derfor ikke se at dette skal være ytre punkt for ny hytte. Rådmannen finner ikke at det har kommet frem noen argumenter i klagen som tilsier at hytta bør plasseres nærmere strandlinjen til innsjøen, enn det som allerede er gitt tillatelse til i utvalgsbehandling 61/16 Anførsel 2 er klage på vilkår 2 og 3: Side 13 av 20

14 Sak PS 6/17 Det følger av Teknisk forskrift at vinduer i nye hytter må tilfredsstille dagens krav til lysinnslipp. Rådmannen kan ikke se at det er gitt vilkår i gitt tillatelse som er i motstrid med disse kravene. Når Rådmannen vurderer om hytta har gode visuelle kvaliteter, er det to kriterier etter loven som begge må oppfylles. Hytta må ha gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til omgivelsene. Det betyr at en og samme hytte kan være akseptabel i et utbyggingsmiljø, men avslås i et annet. I denne saken mener Rådmannen at denne hyttemodellen ikke passer i strandsonen til innsjøen Våddan. Rådmannens vurdering er derfor fortsatt at de store panoramavinduene i vinkel med en utsikt i 180 grader vil privatisere området vesentlig mer enn eksisterende hytte. Grunnen til det er at de store panoramavinduene vil kunne oppleves som en barriere mot utøvelse av allemannsretten. Kommentar til vedlagt plankart. Det er vedlagt et plankart der søker har tegnet inn de byggelinjene han ønsker å ha. Området er i kommuneplanen avsatt til formål LNF, og det er bare eiendommer som er regulerte som har byggelinjer som er bindende. Side 14 av 20

15 Sak 7/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 7/17 Arkivkode: EA 59/1 Arkivsaksnr: 16/1797 Saksbehandler: Jørgen Sætre Saksnummer Utvalg Møtedato 7/17 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FRADELING AV AREAL FOR NYBYGG EIENDOMMEN GNR/BNR 59/1 RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om dispensasjon fra LNF-område for fradeling av areal for nybygg på gnr/bnr 59/1 innvilges ikke. SAKSDOKUMENTER: 1. Oversiktskart 2. Søknad med kartskisse 3. Uttalelse Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag 4. Uttalelse Statens Vegvesen 5. Uttalelse kommunens landbruksmyndighet 6. Uttalelse teknisk kontor vann og avløp SAKSFRAMLEGG: Skaun kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra LNF-formål for fradeling til nybygg av bolig på eiendommen «Gangøien». Det søkes om å fradele ei tomt på i underkant av 1 daa. Gangøien ligger ved Ånøya, langs Hølondaveien. Det omsøkte arealet ligger tett på et lite boligfelt, arealet ligger også i forbindelse med to små dyrkajordstykker. Eiendommen Landbrukseiendommen 59/1 består av et kartareal på til sammen 2586 daa, hvorav 110 daa dyrka jord, 11 daa innmarksbeite, 2050 daa produktiv skog, 381 daa uproduktiv skog og myr, samt 33 daa annet areal.

16 Sak PS 7/17 Planstatus Parsellen søkes fradelt fra areal som er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel, delplan Ånøya. Nabovarsling Nabovarsling av søknaden er gjennomført, kommunen har ikke mottatt merknader til søknaden. Grunn og terrengforhold Ny tomt foreslås på areal klassifisert som fulldyrka jord. Faresoner i NVEs kartbase som skred, kvikkleire med mer berører ikke tiltaket. Uttalelse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Landbruk og bygdeutvikling: Fylkesmannen har ingen merknader til arealtapet som fradelingen representerer. Atkomsten til tomta ser imidlertid ut til å være planlagt noe uhensiktsmessig. Fylkesmannen vil frarå at det omdisponeres jordbruksareal til atkomst for denne boligtomta, og ber om å bli holdt orientert om kommunens videre behandling av saken. Miljøvern: Fylkesmannen mener det er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan, fordi en slik praksis over tid fører til undergraving av gjeldende arealplaner og kommunens helhetlige utbyggingsstrategi. Målet med de statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging er at: «utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme utviklingen av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima og miljøvennlige transportformer» og at «planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse». For å legge til rette for å oppnå dette må det legges vekt på høy arealutnyttelse og fortetting i by og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter. Slik det legges opp til i de nye retningslinjene er det viktig å se utbyggingen av nye boliger i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det omsøkte tiltaket ligger langt fra offentlige servicefunksjoner og det finnes ikke gang- og sykkelvei her. En fradeling og oppføring av boliger i dette området vil derfor være uheldig i forhold til samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, og vil bidra til å undergrave gjeldende arealplaner. Fylkesmannens miljøvernavdeling fraråder derfor at det gis tillatelse til fradeling av omsøkte tomt. Generelt: Ved etablering av nye boliger er det viktig at de framtidige beboerne får god bokvalitet og helsefremmende livsbetingelser. Side 16 av 20

17 Sak PS 7/17 Uttalelse Sør Trøndelag Fylkeskommune Det må opparbeides en forholdsvis lang adkomstvei inn til ønsket tomt. Dette vil medføre et uheldig terrenginngrep. Fylkeskommunen mener det finnes andre muligheter for fradeling av tomt fra eiendommen 59/1, der det allerede er veg og annen infrastruktur. Fylkeskommunen fraråder omsøkte fradeling. Uttalelse Statens vegvesen Statens vegvesen er i utgangspunktet kritisk til å gi dispensasjon i LNFR-områder. Det er samfunnsøkonomisk og miljømessig ulønnsomt å tilrettelegge for spredt boligbygging, da transporten i all hovedsak vil bli bilbasert. Det vil også sannsynligvis føre til ulemper for trafikksikkerheten til myke trafikanter, med en økning av fotgjengere og syklister langs og på tvers av vegen. Hvis kommunen gir tillatelse til fradeling, bes det om å gjøre tiltakshaver oppmerksom på at det må søkes om avkjørsel før planleggingsprosessen fortsetter. Statens vegvesen anbefaler Skaun kommune å ikke gi dispensasjon fra kommuneplanen for etablering av bolig som omsøkt. Dersom kommunen allikevel velger å gi dispensasjon, bes det om å få oversendt vedtaket for å vurdere om dette skal påklages. Uttalelse kommunens landbruksforvaltning Søknadsarealet ligger nordøst og tett på et lite byggefelt fra knappe førti år tilbake. Arealet ligger også i forbindelse med to små dyrkajordstykker. En forholdsvis lang adkomstvei er tenkt anlagt rundt det ene. Tilliggende dyrkajord har også liten jordbruksverdi slik den ligger; noe grunnlent, dårlig arrondert og er dermed tungdrevet med dagens jordbruksredskaper. En eventuell LNF-dispensasjon i dette tilfelle, ville nok ikke endre det drifts- og miljømessige i vesentlig grad. Uttalelse teknisk kontor vann og avløp For 59/1 eksisterer det ikke kommunalt avløp i området, det er heller ikke planlagt en utvidelse i dette området. Eneste avløpsmulighet vil bli spredt avløp. Til informasjon er det i søknad nevnt sandfilteranlegg med slamavskiller dette er ikke en godkjent løsning for spredt avløp og vil uansett ikke bli tillatt. Fradelingen frarådes da alle nyetableringer av spredt avløp i prinsippet er et nytt forurensningspunkt. Vurdering etter naturmangfoldloven Uttalelse fra teknisk kontor - vann og avløp, fraråder fradelingen da alle nyetableringer av spredt avløp i prinsippet er et nytt forurensningspunkt. Kommunen har ellers ingen opplysninger om Side 17 av 20

18 Sak PS 7/17 sårbare naturresurser i området. Dispensasjonsvurdering For at en dispensasjon skal innvilges må de hensyn det dispenseres fra ikke bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene må være større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. plan og bygningslovens Fylkesmannen legger vekt på at det er uheldig å åpne for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. En slik praksis vil over tid føre til undergraving av gjeldende arealplaner og kommunens utbyggingsstrategi. Dette gjelder også i forhold til de framtidige beboernes bokvalitet og helsefremmende livsbetingelser. En overordnet planlegging hvor det åpnes for flere nye boenheter samlet, vil gi klart bedre rammer med tanke på ulike forhold av tilrettelegging opp i mot nye boliger. Et eksempel er trafikksikkerhet. En enkelt fradelt tomt vil ikke være nok til å få gjennomført utbygging av gang/sykkelvei i området, og med det trygg skolevei for barn og unge. Infrastruktur som vann og avløp er et annet eksempel. Det er bedre å se dette samlet for flere nye boliger, enn å åpne for en og en ny bolig som planlegger dette med løsninger hver for seg. Konklusjon Den lange adkomstveien og plassering av ny bolig virker lite hensiktsmessig. Dette støttes av flere myndighetsuttalelser. Etter en samlet vurdering er ulempene ved å gi dispensasjon som omsøkt klart større enn fordelene. Området kan eventuelt spilles inn til neste rullering av kommuneplanen slik at det kan bli vurdert helhetlig i en større sammenheng. ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant. Side 18 av 20

19 Sak 8/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 8/17 Arkivkode: Arkivsaksnr: 17/277 Saksbehandler: Gunn Heidi Jentoft Saksnummer Utvalg Møtedato 8/17 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: RETNINGSLINER FOR KRAV OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG RÅDMANNENS INNSTILLING: Retningslinjer for krav om tilkobling til offentlige avløpsanlegg datert vedtas. SAKSDOKUMENTER: Retningslinjer for krav om tilkobling til offentlig avløpsanlegg. SAKSFRAMLEGG: I forbindelse med arbeidet med «Hovedplan vann, avløp og vannmiljø» er det identifisert et betydelig forurensningsutslipp fra de 971 private avløpsanleggene i kommunen. Det er behov for en opprydding i spredt avløp, og et av punktene i denne oppryddingen er tilknytning til kommunalt avløp der hvor det er mulig. I «hovedplan vann, avløp og vannmiljø» er det derfor gjennomført en kost-nytte vurdering av hvilke områder det er mulig å knytte til kommunalt avløp. Vedlagte «Retningslinjer for krav om tilkobling til offentlig avløpsledning» er en presisering av 27-2 i Plan og bygningsloven, og er utarbeidet for å gi forutsigbarhet i behandlingen av krav om tilknytning og eventuelle fritak fra tilkoblingsplikten. ØKONOMISK VURDERING: Ingen økonomisk konsekvens.

20 Side 20 av 20 Sak PS 8/17

21 SAKSPAPIRER Utvalg: Plan og miljøutvalget Møtedato: Sakliste 3/17: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET /17: NAVNSETTING AV RESTERENDE VEGER I SKAUN KOMMUNE 5/17: DETALJREGULERING NAUSTGJERDET GNR/BNR 174/4 6/17: KLAGE PÅ VILKÅR I DISPENSASJON FRA LNF- FORMÅL - RIVING OG NYBYGG HYTTE EIENDOMMEN GNR/BNR 62/7 7/17: DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FRADELING AV AREAL FOR NYBYGG EIENDOMMEN GNR/BNR 59/1 8/17: RETNINGSLINER FOR KRAV OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG

22 Arkivsaksnr.:17/312 SAKEN GJELDER: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldingene tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: ØKONOMISK VURDERING:

23 DELEGERTE VEDTAK Dato: - Utvalg: PMU Plan og miljøutvalget Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 15/ DS 150/16 PLAN/TK/INS EA 146/14 Geir Wormdal Søknad innvilget TILLATELSE - DISPENSASJON FRA UTNYTTELSESGRAD EIENDOMMEN GRÅBAKKAN 11, GNR/BNR 146/14 16/ DS 177/16 PLAN/TK/GKV 252 ******** ********** Søknad innvilget DELEGERT VEDTAK - INNVILGET SØKNAD OM STARTLÅN ********** 16/ DS 179/16 PLAN/TK/GKV 252 ******** ********** Søknad innvilget DELEGERT VEDTAK - INNVILGET SØKNAD OM STARTLÅN ********** 16/ DS 183/16 PLAN/TK/GKV 252 ******** ********** Søknad avslått DELEGERT VEDTAK - AVSLAG PÅ SØKNAD OM STARTLÅN ********** 16/ DS 189/16 PLAN/TK/GKV 252 ******** ********** Søknad innvilget DELEGERT VEDTAK - INNVILGET SØKNAD OM STARTLÅN ********** 16/ DS 192/16 PLAN/TK/GKV 252 ******** ********** Søknad avslått AVSLAG PÅ SØKNAD OM STARTLÅN - DELEGERT VEDTAK ********** 16/ DS 193/16 PLAN/TK/GKV 252 ******** ********** Søknad avslått AVSLAG PÅ SØKNAD OM STARTLÅN - DELEGERT VEDTAK ********** 16/ DS 7/17 PLAN/TK/INS EA 129/11 Meistad Maskin AS Søknad innvilget UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL TILTAK- MINIRENSEANLEGG EIENDOMMEN GNR/BNR 129/11 17/ DS 8/17 PLAN/TK/STI V83

24 Linda Aunan Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEI EIENDOMMEN GNR/BNR 65/1 15/ DS 10/17 PLAN/TK/JORGSAET EA 139/2 Lars Morten Rosmo Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - TILLATELSE DELING - SØKNAD OM DELING AV OPPMÅLINGSFORRETNING 17/ DS 11/17 PLAN/TK/OLAVKVAR EA 90/1 AN Murservice Søknad innvilget TILLATELSE - REHABILITERING AV SKORSTEIN EIENDOMMEN GNR/BNR 90/1 16/ DS 12/17 PLAN/TK/OLAVKVAR EA 142/25 Eivind Andaas Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING AV EIENDOM - BOLIGFORMÅL EIENDOMMEN GNR/BNR 142/25 16/ DS 14/17 PLAN/TK/OLAVKVAR EA 20/19 Dafro AS Søknad innvilget TILLATELSE - NYBYGG VÅNINGSHUS OG LÅVE - RIVING AV LÅVE OG UTHUS EIENDOMMEN GNR/BNR 20/19 16/ DS 15/17 PLAN/TK/SIE EA 10/229 Odd Henning Johansen Søknad innvilget TILLATELSE TIL DISPENSASJON FRA LNF FORMÅLET I BUVIKA EIENDOMMEN GNR/BNR 10/229 16/ DS 16/17 PLAN/TK/GKV 252 ******** ********** Søknad innvilget DELEGERT VEDTAK - INNVILGET SØKNAD OM STARTLÅN ********** 17/ DS 20/17 PLAN/TK/STI 223 B70 Orkladal Næringsforening Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM STØTTE TIL YRKESMESSA / DS 21/17 PLAN/TK/OLAVKVAR EA 162/45 Salcom Prosjekt AS Søknad innvilget RAMMETILLATELSE - 4 STK TOMANNSBOLIGER OG 5 STK ENEBOLIGER EIENDOMMEN GNR/BNR 162/45

25 17/ DS 22/17 PLAN/TK/SIE EA 49/1 Skaun Kommune Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - UTVIDELSE AV KOMMUNALT AVLØP EIENDOMMEN GNR/BNR 49/1 MED FLERE

26 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: PMU Plan og miljøutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 16/ PLAN/TK/EER EA 26/ /17 Lucifers MC, v/tore Bollandsås MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM EIENDOMMEN GNR/BNR 26/34

27 Arkivsaksnr.:16/1819 SAKEN GJELDER: NAVNSETTING AV RESTERENDE VEGER I SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtas følgende vegnavn og skrivemåter i henhold til navnekomiteens tilrådning. Parsellnr. Vegnavn 4 Kjæremsvegen 20 Bøksetbrauta 22B 23 Djupdalsvegen 35 Engmarka 36 Seljanvegen 65A Lykkja Svangvegen eller Åsvegen SAKSDOKUMENTER 1. Tilrådning fra navnekomiteen Vedlegg 1 2. Tilrådning fra Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Vedlegg 2 3. Oversiktskart over adresseparseller Vedlegg 3 4. Adresseplan for Skaun kommune Vedlegg 4 5. Utdrag fra referat etter møte i navnekomiteen i Skaun Vedlegg 5 6. Tilrådning av Stedsnavntjenesten for Midt-Norge på parsell 22B Vedlegg 6 SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Skaun kommune har med bakgrunn i vedtatt adresseplan (vedlegg 4) igangsatt arbeidet med å tildele offisielle vegadresser i kommunen. Dette berører bygninger som er planlagt eller er i bruk til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Det ble vedtatt 69 vegnavn på møte i Plan- og miljøutvalget På sju adresseparseller kom det nye forslag på vegnavn fra Plan- og miljøutvalget som ble oversendt navnekomiteen for ny vurdering. Navnekomiteen har vurdert forslagene og kommet med ny tilrådning (vedlegg 1). Navnekomiteens tilrådning er sendt på høring til Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, som har kommet med sin tilrådning i vedlegg 2 og 6. Prinsipper for valg av adressenavn Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser. Regelverket knyttet til fastsetting av adresser fremgår av Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) og matrikkelforskriften med merknader, samt Lov om stadnamn. I tillegg har Kartverket utgitt en adresseveileder som gir råd i å etablere og forvalte et felles adressesystem og råd knyttet til de forskjellige delene av hele

28 adresseringsprosessen. Ved valg av navn bør følgende prinsipper gjelde: - Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering - Navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen - Navnet bør passe på stedet - Navnet bør ikke virke støtende eller komisk - Navnene bør være varierte - Navnet bør være lett å skrive, lese og uttale - En bør unngå å bruke navn på nålevende personer, og det bør helst gå 5 10 år etter en persons død før navnet eventuelt tas i bruk. Navn på personer fra nyere tid skrives slik personen selv skrev det. Generelt tilrådes tilbakeholdenhet i bruk av personnavn. - Kategorinavn (konsentrasjon av betydningsgrupper) kan brukes når det synes tjenlig, men denne navngivingsmåten får lett et stereotypt preg og bør ikke overdrives. Dette betyr at adressenavn bør fastsettes ut fra hensynet til at de skal være varige og overleve omskiftinger. Det er kostnadskrevende, og ofte vanskelig, å endre et innarbeidet adressenavn. En bør derfor unngå adressenavn som er knyttet til tidsbestemte, politiske forhold, til nålevende personer, og liknende. Vurdering Navnekomiteen har gjennomgått forslag på vegnavn fra Plan- og miljøutvalget og kommet med sin tilrådning som vist i vedlegg 1. Her står også begrunnelse for komiteens tilrådning. Videre har navnekomiteen to merknader til PMU angående parselleringen (vedlegg 5) Tabell 1. Oversikt over navneforslag Parsellnr. Forslag fra PMU Gammelvegen Ny tilrådning fra navnekomiteen Kjæremsvegen eller Gammelvegen 20 Brautabakken Bøksetbrauta Tilrådning fra Stedsnavntjenesten Midt-Norge Kjæremsvegen Bøksetbrauta eller Brautabakken* Svangvegen eller Åsvegen 22B Buvikåsen Svangvegen eller Åsvegen (22C) Buvikåsen Buvikåsvegen 23 Djupsjøvegen Djupdalsvegen Djupdalsvegen 35 Markavegen Engmarka Engmarka 36 Seljanvegen Seljanvegen Seljvegen** 65A Lykkja Lykkja Lykkja * tidligere tilrådt ** annen skrivemåte enn Selj- vil medføre navnesak Rådmannen støtter navnekomiteens forslag til vegnavn med unntak av Gammelvegen for parsell 4 (FV 757 fra Børskrysset til Laugen) og Buvikåsen som ny parsell 22C (stikkveg fra KV 201 ved Hanskleiva).

29 Kommentarer til enkelte vegnavn: Gammelvegen Gammelvegen er allerede vedtatt som vegnavn i Brekka. Matrikkelforskriften kapittel 12, 51, første ledd sier at «Kommunen skal tildele alle gater veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen.» Det er viktig med et adressesystem som er entydig med hensyn til adressenavn, særlig med tanke på AMK- og 110-sentralene. om Gammelvegen blir vedtatt for parsell 4 må den eksisterende Gammelvegen i Brekka omadresseres. En omadressering vil være ressurskrevende og belastende for beboere som allerede har en etablert vegadresse. Buvikåsen Navnekomiteen fremmer forslag om en ny parsell (22C) på stikkveg fra KV 201 ved Hanskleiva. I Skaun kommunes adresseplan kapittel 5 Adresseparseller (vedlegg 4) er det gitt prinsipper for hva som skal utgjøre en egen adresseparsell. Parsell 22C oppfyller ikke disse kravene m.t.p. at vegen skal lede til minst 10 adresseenheter. I tillegg vil for mange, og små adresseparseller gjøre det uoversiktlig og vanskelig å finne frem Kommentarer til navnekomiteens merknader til PMU: Merknad A Parsellen Presthusvegen har avkjørsel fra Valsetvegen og følger vegtraseen gjennom gårdområdet Presthus slik det er inntegnet i vedlegg 5. Denne gården har ikke fått tildelt vegadresse tidligere, men vil bli adressert til Preshusvegen gjennom adresseringen som nå pågår. Merknad B Valsetvegen starter i krysset Pundslibakken-Kvennbergvegen ved Buvik kirke. Om Valsetvegen skal starte fra FV 800 må Pundslibakken omadresseres. En omadressering vil være ressurskrevende og belastende for beboere som allerede har en etablert vegadresse. Administrasjonen bestemmer parselleringen og mener at Valsetvegen skal starte i krysset Pundslibakken-Kvennbergvegen ved Buvik kirke. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant

30 Nr. Ny tilråding frå Namnekomiteen Grunngjeving frå Namnekomiteen Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at: 4 1. Kjæremsvegen 2. Gammelvegen (med atterhald, jfr. under grunngj.) - eit gardsområde sentralt på denne strekninga heiter Kjærem. - namnet Gammelvegen alt er i bruk i Brekka i Buvika. Sjølv om status for namnet på adresseliste utsendt ved oppstart av Namnekomiteens arbeid er «Ubehandlet», så er namnet tatt i bruk på kart over Brekkaområde. Namnekomiteen er elles einig med PMU om at namnet Gammelvegen godt kunne vore nytta på FV757, men det forutsett at GAMMELVEGEN i Brekka får nytt namn. Blir dette aktuelt foreslår vi i så fall namnet GAMMELBREKKA på denne vegen. Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at 20 Bøksetbrauta - det er viktig at gardsnamnet Bøkset blir ein del av namnet på denne parsellen. -forslaget er ei tydeleg og logisk samankopling av områdenamn og terrengformasjon, brauta. «brauta» betyr «bakke». «Brautabakken» er ei uheldig samanskriving. Jfr. tidlegare forslag som er grunngjeve med at 22B (22C) 22B 1. Svangvegen 2. Åsvegen 22C Buvikåsen som eige namn på stikkvegen frå hovudvegen (boligfeltet i øvre delen av Hanskleiva) - Den gamle garden Svange ligg sentralt på denne strekninga. Namnekomiteen har tatt utgangspunkt i det gamle gardsnamnet Svangen som har ei historie langt tilbake, til mellomalderen minst. Ved deling av Onsøyens felles utmark i 1840 er Svangveien beskrive som grense mellom utmark og heimeskog. Namnekomiteen har på dette grunnlaget foreslått SVANGVEGEN og held fast på dette. «Buvikåsen» som områdenamn er kome inn relativt nyleg etter at det vart etablert boligfelt på Saltnesbakken / Hanskleva på tallet. Dette namnet var da ukjent lokalt. Det finst heller ikkje på økonomisk kart utgitt i Namnet står heller ikkje i Sentralt stedsnavnregister. Boligfeltet på nedsida av vegen har fått vedtatt eige namn, Hanskleiva, og slik kan det vere logisk at området ovafor hovudvegen blir behandla på same viset. Her meiner vi derfor at ein kan bruke namnet Buvikåsen (vil hindre samanblanding med parsell 21)

31 Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at 23 Djupdalsvegen - Djupdalen også har vore ein sentral mellomaldergard på det som i dag er Pilegrimsleia. - Vegen er bygd som privat skogsveg for bl.a. uttak av tømmer frå Djupdalen. Vegforeninga heiter Djupdalsvegen. Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at 35 Engmarka - Markavegen allereie er tatt i bruk som vegnamn i kommunen. - vegen går på gardsområdet Engan. Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at 36 Seljanvegen - Seljan er eit mykje brukt friluftsområde for Viggja og eit innarbeidd namn. Seljanvegen er i samsvar med daglegtale, så dersom skrivemåten blir godkjent, så meiner namnekomiteen også at dette er det beste alternativet. 65A Lykkja Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at - dette er ein tilleggsparsell som også komiteen hadde ønske om. - namnet Lykkja er eit innarbeidd namn på området.

32 Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Skaun kommune Ole Einar Butli Hårstad Deres ref. Vår ref. Dato 15/541-13/JIO Skaun kommune nye veinavn, Bøksetbrauta, Engmarka mfl. tilråding Nr. Navneforslag Tilråding Merknader fra stedsnavntjenesten 4 Kjæremsvegen OK Vi viser til tidligere merknad i brev datert : «Kjærem er eneste godkjente skrivemåte i SSR for gårdsnavnet (navnegård). Herredsregisteret har uttalen /Kæ:`rəmm/. Sammensetningsmåten er i tråd med Kjæremstrøa (vedtatt) og Kjæremshaugen (Godkjent og tilrådd) mfl. i SSR.» Gammelvegen Se merknad Vi viser til tidligere merknad i brev datert : «SSR har allerede registrert Gammelvegen som adressenavn et annet sted i kommunen.». Vedlagt informasjon viser at Navnekomiteen har foreslått Gammelbrekka som et mulig alternativ for en av disse vegene. Vi kan tilrå denne skrivemåten. 20 Bøksetbrauta OK Denne veien hadde navneforslaget Bøksetvegen i forrige runde, og vi hadde da følgende merknad: «Gårdsnavnet som utgjør forleddet her har de godkjente skrivemåtene Bøkset (tilrådd) og Bøgset i SSR.» 22a Snøfuglvegen SAK Vi viser til tidligere merknad i brev datert : «Navnet Snøfugl er til behandling i klagenemnda for stedsnavnsaker. Kommunen må vente til det er gjort vedtak i klagesaken før navnet eventuelt tas i bruk i adresseringen.» 22b Svangvegen OK Vi viser til tidligere merknad i brev datert : «Svangen er eneste godkjente skrivemåte for dette gårdsnavnet i SSR.» 22c Buvikåsen Buvikåsvegen Vi viser til tidligere merknad i brev datert : «Buvika er eneste godkjente skrivemåte for dette tettstednavnet i SSR. Buvikåsen er registrert som Postadresse Besøksadresse Sentralbord E-post Organisasjonsnummer Postboks 8107 Dep NO-0032 OSLO Observatoriegata 1 B NO-0254 OSLO post@sprakradet.no Internett

33 foreslått navn (se navn nummer 21) på et boligfelt denne veien passerer.» 23 Djupdalsvegen OK Vi tilrådde Djupdalsvegen i brev datert Engmarka OK Engan er eneste godkjente skrivemåte i SSR for gårdsnavnet som utgjør forleddet her. Sammensetningsmåten er i tråd med Englykkja og Engmyra (begge godkjent) som ligger i nærheten. 36 Seljanvegen Seljvegen Dette navnet var foreslått på nummer 7A i forrige runde, og vi viser til vår merknad da (i brev datert ): «SSR har allerede registrert Seljvegen (eneste godkjente skrivemåte) som adressenavn på denne veien. Denne skrivemåten er i samsvar med Seljhaugen (vedtatt), Seljkjølen (vedtatt) og Seljbekken (Godkjent og tilrådd). Annen skrivemåte enn Selj- vil medføre navnesak.» 65a Lykkja OK Vi viser til tidligere merknad i brev datert : «Lykkja er eneste godkjente skrivemåte for dette boligfeltnavnet i SSR. Herredsregisteret har uttalen /lyk`ka/.» Vi minner kommunen om at alle nye adressenavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post post@kartverket.no, jf. 12 i stedsnavnloven. Lenke til skjema for innmelding av adressenavn finnes på denne siden: Melding om vedtak skal også sendes til stedsnavntjenesten, jf. 9 i forskriften til stedsnavnloven. For navnekonsulent Eli Johanne Ellingsve Vennlig hilsen Line Lysaker Heinesen sekretær Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter. Mottakere: Skaun kommune Kopi til: Kartverket Side 2 av 2

34 A B A 3 22B B 9A B A B A A 57 28B 1 12B 6NDXQ NRPPXQH.LORPHWHU

35 Adresseplan Overgang fra matrikkeladresser til veiadresser Vedtatt av Skaun kommunestyre.

36 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Lovgrunnlag Fastsetting av offisiell adresse Adressemyndighet Navnemyndighet Adresseringsområde Samarbeid med nabokommuner Adresseparseller Prinsipper for adressering Kantprinsippet Avstandsprinsippet Områdeadresser Adressenavn Rutiner Rutiner ved tildeling av nye veinavn Rutiner ved adressering Skilting Kostnader Grunnlag for beregning av kostnader Begrepsliste Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 2 av 11

37 1 Bakgrunn Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan finne fram til steder og bygninger. Matrikkelloven pålegger kommunene å tildele offisiell adresse. Denne kan være en matrikkeladresse bestående av gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer, eller en veiadresse bestående av veinavn og husnummer. I forarbeidene til matrikkelloven blir det presisert at det er viktig at en får på plass et entydig adressesystem basert på gateadresseforma for alle adresseverdige eiendommer og bygninger. Vi er alle brukere av et adresseringssystem. Noen er mer avhengig av adressesystemet enn andre, som for eksempel AMK-sentralene (akutt medisinsk kommunikasjonssentral). Disse dekker som oftest flere kommuner, og vil ha stor nytte av et felles adressesystem. I Geodataplan for Skaun kommune er det satt som mål å oppnå 100% veiadressering. Skaun kommune har 1408 veiadresser og 2411 matrikkeladresser, noe som tilsvarer ca 37% veiadresser pr For flere boligfelt er det godt etablerte veiadresser, men generelt i kommunen mangler dette og da særlig i områder med spredt bebyggelse. Denne adresseplanen danner sammen med sentralt lovverk og prinsippene i adresseveilederen, grunnlaget for adressearbeidet i Skaun kommune. Begrep og faguttrykk som er brukt i denne planen er forklart i kapittel Lovgrunnlag Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) Lov om stadnamn (Stadnamnlova) Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften) Kartverkets adresseveileder - Om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkellova Forskrift om offentlige trafikkskilt, veioppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (Skiltforskriften) Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 3 av 11

38 3 Fastsetting av offisiell adresse Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og fastsetter offisiell adresse. Kommunens ansvar kan deles inn i to hoveddeler, adressering og veinavn. 3.1 Adressemyndighet Kommunen ved Teknisk kontor er adressemyndighet og har ansvaret for adresseforvaltningen i kommunen og tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkellova og tilhørende forskrifter. Adressemyndigheten skal utarbeide hensiktsmessige veiadresser som skal ha som hovedmål å gjøre det enkelt for alle å finne fram. 3.2 Navnemyndighet Plan- og miljøutvalget (PMU) er kommunens navnemyndighet. PMU gjør vedtak på adressenavn etter innstilling fra navnekomiteen. Administrasjonen har ansvaret for saksforberedelser knyttet til navnsetting og skrivemåte på adressenavn. 4 Adresseringsområde Et adresseringsområde er et geografisk område som det er naturlig å se på som en samlet enhet innad i adressesystemet. Skaun kommune defineres som et adresseringsområde. Prioriteringen innad i arbeidsområdene er inndelt slik: 1. Påbegynte saker 2. Sentrumsnære områder 3. Tettsteder 4. Spredt bebyggelse 5. Fritidsboliger 4.1 Samarbeid med nabokommuner Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet. Kommunegrensene er imidlertid ikke alltid egnet som yttergrense hvis man skal ha et velfungerende adressesystem. Det er derfor viktig å se adresseringen i en større sammenheng og samarbeide med nabokommunene. Mange adressebrukere opererer innenfor større regioner og de ønsker et adressesystem som er entydig med hensyn til adressenavn innenfor regionen. AMK- og 110- sentralene er eksempel på slike brukere. Andre utrykkingsetater og distribusjons- og transportnæringen oppfatter også områder og veier som naturlige geografiske og kommunikasjonsmessige enheter uavhengig av kommunegrenser. Det er derfor hensiktsmessig at veier som krysser kommunegrensa defineres som samme adresseparsell med samme adressenavn i begge kommuner og får en gjennomgående adressenummerering. Dette gjelder for eksempel Hølondvegen og FV 800 (gamle E39). Av samme grunn bør man på mindre adresseparseller unngå bruk av adressenavn som allerede er i bruk i nabokommunene, og da særlig i Melhus og Orkdal kommune. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 4 av 11

39 5 Adresseparseller Den delen av veinettet som skal ha samme veinavn kalles en adresseparsell. Et adressesystem skal være lett å orientere seg i uavhengig av veitype og eierforhold. Både privatveier og skogsbilveier kan få tildelt navn i tillegg til offentlige veier. Sideveier til en overordnet vei skal utgjøre egen adresseparsell dersom: sideveien leder til minst 10 adresseenheter det er planlagt videre utbygging langs veien det blir ujevn nummerering langs hovedveien hvis sideveien adresseres til denne det begrenser behovet for omadressering 6 Prinsipper for adressering Det er to hovedprinsipper for adressering. Kantprinsippet benyttes i sentrumsområdene og regulerte boligfelt, samt regulerte hyttefelt der det er hensiktsmessig. Avstandsprinsippet brukes i områder med spredt bebyggelse. Startpunkt for nummertildeling er normalt der veien tar av fra overordnet vei nærmest største tettsted i adresseringsområdet. 6.1 Kantprinsippet Det tas utgangspunkt i starten av veien og nummereres forløpende med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel. Nummereringen følger kanten av veien inn i stikkveier, gårdsplasser og lignende. For Skaun kommune skal denne regelen følges selv om det finnes noen tidligere tilfeller av nummerering som avviker fra dette. 6.2 Avstandsprinsippet Adressenummer tildeles i forhold til adressens avstand fra veiens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter. En avstand på 430 meter gir derfor adressenummer 43 på høyre side, eventuelt 42 eller 44 på venstre side. For stikkveier som skal adresseres til en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der stikkveien tar av. Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at en automatisk får reservert ledige nummer og en får parallell nummerering. Dette er svært nyttig system for de som skal finne fram til en oppgitt adresse, for hvis man er kjent med dette prinsippet vet man alltid hvor langt man skal kjøre. 6.3 Områdeadresser Områdeadresser er en fortløpende tildeling av adressenummer knyttet til et stedsnavn. Det kan brukes i områder uten veitilknytning, for eksempel i hytte- eller seterområder, men dette er lite aktuelt i Skaun kommune. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 5 av 11

40 7 Adressenavn Adressenavn og stedsnavn er erfaringsmessig saker som skaper stort engasjement blant innbyggerne i en kommune. Navnekomiteen sendte informasjonsbrev til privatpersoner, lag og foreninger og ba om forslag til veinavn. Kommunen bestemmer hvilke navn som skal brukes som adressenavn, mens skrivemåten fastsettes ut fra bestemmelsene i Lov om stadnamn. Ved valg av navn følges prinsippene for valg av adressenavn i Kartverkets adresseveileder. 8 Rutiner 8.1 Rutiner ved tildeling av nye veinavn 1. Administrasjonen lager kartutsnitt referert til liste for veiparseller som mangler navn. 2. Administrasjonen legger kartutsnitt som viser veiparseller som skal tildeles navn på kommunens hjemmeside i tillegg til informasjon om dette i en lokalavis slik at innbyggerne får mulighet til å komme med innspill og forslag på navn. 3. Administrasjonen bestiller veinavn fra navnekomiteen med underlag i pkt.1 og 2 for eventuelle forslag som har kommet inn. 4. Navnekomiteen sender navneforslag til administrasjonen innen 3 uker. 5. Forslag sendes på høring til Stedsnavntjenesten for Midt-Norge. 6. Navnekomiteen justerer navn etter evt. innspill fra Stedsnavntjenesten. 7. Administrasjonen skriver saksfremlegg til PMU om navnekomiteens innstilling til navn. 8. PMU vedtar eller forkaster navneforslag. Vedtak kan ikke påklages. 9. Dersom navneforslaget forkastes av PMU, sendes saken tilbake til adm. for ny behandling. Dette gjelder også ved benkeforslag på andre veinavn. 10. Administrasjonen kunngjør vedtak om navn i lokalavis og på kommunens hjemmeside. 8.2 Rutiner ved adressering 1. Adresser tildeles etter: Kantprinsippet i sentrumsområder og regulerte boligfelt Avstandsprinsippet i spredtbygde strøk og skogsområder 2. Forhåndsvarsel for tildelt adresse informeres om i lokalavis og på kommunens hjemmeside i form av datert kart og tekst der eier og/eller fester gis 2 ukers frist til å uttale seg om adressenummer og om hvilken vei eiendommen knyttes til. 3. Administrasjonen vurderer innkomne uttalelser og justerer eventuelt adressen. 4. Administrasjonen sender vedtak om tildelt adresse til eier eller fester som gis 3 ukers klagefrist. Den som får tildelt adresse kan klage på tildelingen i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Det kan klages på adressenummer og på hvilken vei eiendommen knyttes til. Veinavnet kan ikke påklages. Et informasjonsbrev vedlegges vedtaket. 5. Eventuell klage på tildelt adresse behandles av PMU. Hvis vedtaket opprettholdes sendes saken videre til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som klageinstans. 6. Adressen føres i matrikkelen etter at klagefristen er ute, eller etter eventuell klage er behandlet. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 6 av 11

41 9 Skilting Teknisk kontor melder fra til driftskontoret når veiparseller har fått tildelt navn. Driftskontoret er ansvarlig for oppsetting av skilt. Utforming og oppsetting av skilt skal skje etter «Forskrift om offentlige trafikkskilt, veioppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger» og adresseveilederen. Jf. Matrikkelforskriften 57: Kommunen har ansvar for skilting av gater, veier, stier, områder og plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressene. For riksvei og fylkesvei har regionvegkontoret dette ansvaret. Skiltene skal settes opp så snart som mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt. Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret. Adressenummeret skal være satt opp før bygning eller bygningsdel kan tas i bruk. Kommunen kan gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette. Eier, fester, beboer eller tiltakshaver skal merke bruksenhet som er tildelt egen offisiell adresse, med adressemerke. Merket skal settes synlig på eller ved inngangsdøren for bruksenheten. Bruksenheter merket i samsvar med tidligere regelverk, behøver ikke endre slik merking. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 7 av 11

42 10 Kostnader 10.1 Grunnlag for beregning av kostnader Tall fra matrikkelen gir oversikt over bygningsmassen med tanke på adressering. Det er noe usikkerhet rundt tallene, men de gir likevel et brukbart estimat over hvor mange bygninger som skal ha veiadresser. Feil som blir funnet i matrikkelen vil bli rettet opp kontinuerlig. Liste som viser omfanget av skiltarbeidet: Antall parseller som skiltes Antall parseller som Sum Type adresseparsell av Statens vegvesen skiltes av kommune adresseparseller Veiparsell En antar at det må brukes 2,5 skilt pr parsell. Gjennomsnittlig pris pr. skilt er kr kr. Prisen innbefatter alle kostnader ved skiltingen (montering, innkjøp av skilt, stolpe, nedgraving, kabelpåvisning og lignende). De fleste kommuner utfører arbeidet med tildeling av offisielle adresser parallelt med annet arbeid, og det er derfor vanskelig å presentere et nøyaktig regnskap over hvor mye tid og kostnader som går med til et adressearbeid. Pris på egeninnsats er satt til kr. 600 pr. time basert på timepris oppgitt i Geovekst for Kartverket har i sin adressehåndbok presentert noen erfaringstall fra flere kommuner som antyder et estimert tidsforbruk for noen av adresseringsoppgavene. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 8 av 11

43 Tidsplan for innføring av veiadresser i Skaun kommune: Forutsetninger for framdriftsplan. 1. Det er alltid 1,5 stillingsressurser som kan frigis til adresseringsarbeidet. 2. Adresseringsarbeid har alltid prioritet foran alle andre oppgaver. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 9 av 11

44 11 Begrepsliste Adressekode Adressenavn Adressenummer Adresseobjekt Adresseparsell Adressetilleggsnavn Avstandsprinsippet Bruksenhet Adressekode (tidligere gatekode) er et nummer som entydig identifiserer adresserbare gater, veier, stier, plasser og områder som er ført i matrikkelen. For hvert adressenavn skal det således foreligge en adressekode, jf. matrikkelforskriften 51. Adressenavn er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav e som navn på gate, vei, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen. Et adressenavn skal være entydig innenfor samme kommune. To gater kan således ikke ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere kommuner har et felles adresseringsområde skal navnet være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles en offisiell forkortelse for navnet. Nærmere regler om tildeling av adressenavn framgår av matrikkelforskriften 51. Adressenummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav f som et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, vei, sti, plass eller område. Adressenummeret kan peke til områder, plasser og objekter hvor det ikke finnes noe bygg. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles eget adressenummer, jf. matrikkelforskriften 50 tredje ledd. Adressenummeret peker i alle tilfeller til adressens ytre atkomst. Nærmere regler om adressenummer framgår av matrikkelforskriften 52. Med adresseobjekt menes det sted, bygning, bygningsdel eller bruksenhet som en offisiell adresse viser til. Adresseparsell er å forstå som en gate, veistrekning, sti, plass eller område som har eller skal tildeles et eget adressenavn. En adresseparsell kan ligge i en eller flere kommuner (eksempelvis i et felles adresseringsområde). I siste tilfelle gis adresseparsellen forskjellig adressekode i hver kommune, men samme adressenavn. En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som veikryss, veideler ved broer eller andre klare naturlige punkt. Adressetilleggsnavn er et nedarvet bruksnavn eller navn på en institusjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen. (Jf. Matrikkelforskriften 2 bokstav h) Avstandsprinsippet går ut på tildeling av adressenummer i forhold til adressens avstand fra veiens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter (et hus som ligger på venstre side 2 kilometer fra veiens startpunkt gis adressenummer 200) Bruksenhet er del av en bygning som er brukt som en enhet. Bruksenheter som er av type bolig, er også kalt boenhet eller bolig. Leilighet og lokale er andre Betegnelser som har vært brukt på bruksenhet. Som bolig regnes enhver bruksenhet som har minst ett rom og egen inngang, og hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bruksenhet. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 10 av 11

45 Bruksenhetsnummer Bruksnavn Godkjent atkomst Gårdsnavn Hjemmelshaver Matrikkeladresse Offisiell adresse Veiadresse Bruksenhetsnummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav g som en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel (bolignummer). Når bruksenheten er en bolig, kan bolignummer brukes som synonymt begrep for bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle adressen for vedkommende adresseobjekt, og er slik knyttet til det enkelte adresseobjekt. Regler for tildeling av bruksenhetsnummer framgår av matrikkelforskriften 53. Navn på matrikulert eiendom, jf. 8 i lov om stadnamn. Jf. gårdsnavn. Er den atkomsten kommunen har godkjent fra eiendom eller bygning til offentlig eller privat vei som adressen skal knyttes til. Felles navn for et helt gårdsnummer, jf. 8 i lov om stadnamn. Jf. brusknavn. Den grunnboken utpeker som formell eier og eventuelt fester av en matrikkelenhet er hjemmelshaver og har grunnbokshjemmel. Vedkommende kan ha grunnbokshjemmel som eier eller fester. For eierseksjoner vil hjemmelshaver være den som er registrert i grunnboka til å ha enerett til seksjonsnummeret. Matrikkeladresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav j. En matrikkeladresse er en adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer. En matrikkeladresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Matrikkeladresseformen benyttes inntil videre i noen kommuner i stedet for veiadresseformen. Offisiell adresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav d som den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen. Med offisiell adresse menes m.a.o. en identifikasjon knyttet til adresse-objekt i kommunen. Den offisielle adressen kan enten være basert på en veiadresse eller en matrikkeladresse. Dersom det til samme vei- eller matrikkeladresse er knyttet flere bruksenheter, f.eks. for en bolig-blokk, vil den offisielle adressen også omfatte et nummer (bruksen-hetsnummer) som identifiserer bruksenheten. Den offisielle adressen kan i tillegg omfatte et adressetilleggsnavn (jf. matrikkelforskriften 54) eller et matrikkeladressenavn (jf. matrikkelforskriften 55). Den offisielle adressen angir en atkomst til et område, bygning, bygningsdel eller bruksenhet. Veiadresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav i. En veiadresse er en adresse i form av et adressenavn og et adressenummer, f.eks. Myntgata 2. En veiadresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Reglene for tildeling av veiadresse framgår av forskriften 50. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 11 av 11

46 Utdrag frå referatet etter møte i Namnekomiteen i Skaun Sak1/2017 Oppsummering etter vegprosjektet For vegane nedanfor vart ikkje tilrådinga frå Namnekomiteen følgt i PMU i november Namnekomiteen har i møte kome med ny tilråding med grunngjeving. Desse tilrådingane skal no behandlast att i PMU. Her er ei oppsummering: 4. FV757 frå Børskrysset til Laugen. Namnekomiteen sitt forslag: Kjæremsvegen PMU endra dette til Gammelvegen. Ny innstilling frå Namnekomiteen: KJÆREMSVEGEN Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at - eit gardsområde sentralt på denne strekninga heiter Kjærem. - namnet Gammelvegen er allereie i bruk i Brekka i Buvika. Sjølv om status for namnet på adresseliste utsendt ved oppstart av Namnekomiteen sitt arbeid er "Ubehandlet", så er namnet tatt i bruk på kart over Brekka. NB! Namnekomiteen er elles einig med PMU om at namnet Gammelvegen godt kunne vore nytta på FV757, men det forutsett at Gammelvegen i Brekka får nytt namn. Blir dette aktuelt foreslår vi i så fall namnet GAMMELBREKKA på denne vegen. 20. Veg frå Trøvegen til Bøkset. Namnekomiteen sitt forslag: Bøksetvegen. PMU endra dette til Brautabakken. Ny innstilling frå Namnekomiteen: BØKSETBRAUTA Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at - brauta betyr bakke så samanstilling med bakke er uheldig. -namnet tar omsyn til gardsnamnet Bøkset. 22. Frå krysset ved Haugabrua over åsen til kryss FV 802. Namnekomiteen sitt forslag: Svangvegen. PMU endra dette til Buvikåsen. Ny innstilling frå Namnekomiteen: SVANGVEGEN Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at -Buvikåsen er eit relativt nytt namn kome etter at det vart etablert boligfelt på Saltnesbakken / Hanskleiva på talet. Lokalt er ikkje dette namnet vore brukt. Det finst heller ikkje på økonomisk kart utgitt i Namnet står heller ikkje i Sentralt stadnamnsregister. -Namnekomiteen har tatt utgangspunkt i det gamle gardsnamnet Svangen. Garden har ei historie heilt tilbake til middelalderen. Ved deling av Onsøyens felles utmark i 1840 er Svangvegen beskrive som grense mellom utmark og heimeskog. Dersom PMU heller ikkje no kan godta Svangvegen foreslår vi alternativt: ÅSVEGEN

47 23. Frå Bastumyra ved FV 801 mot Djupsjøen. Namnekomiteen sitt forslag: Djupdalsvegen PMU endra dette til Djupsjøvegen. Ny innstilling frå Namnekomiteen: DJUPDALSVEGEN Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at - Djupdalen også har vore ein sentral middelaldergard på det som i dag er Pilegrimsleia. - Vegen er bygd som privat skogsveg for bl.a. uttak av tømmer frå Djupdalen. Vegforeninga heiter Djupdalsvegen. 35. Frå FV 773 ved Megallen via Gjerthaugen til FV 774 ved Hestvollen. Namnekomiteen sitt forslag: Gjerthaugen PMU endra dette til Markavegen. Ny innstilling frå Namnekomiteen: ENGMARKA Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at - Markavegen allereie er tatt i bruk som vegnamn i kommunen. - vegen går på gardsområdet Engan. 36. Frå V 774 ved Skjetnemyra / krysset mot Drætte til Seljkjølen. Namnekomiteen sitt forslag: Seljvegen PMU endra dette til Seljanvegen. Ny innstilling frå Namnekomiteen: SELJANVEGEN Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at - Seljan er eit mykje brukt friluftsområde for Viggja og eit innarbeidd namn. - Seljanvegen er i samsvar med daglegtale, så dersom skrivemåten blir godkjent så meiner namnekomiteen også at dette er det beste alternativet. 77. Stikkveg frå veg nr 65 Sigurd Ullstrengs veg langs sjøen på Viggja (Ikkje lagt inn som opprinneleg parsell) Vedtak i PMU var Lykkja Ny innstilling frå Namnekomiteen: LYKKJA Namnekomiteens forslag er grunngjeve med at - dette er ein tilleggsparsell som også komiteen hadde ønske om. - namnet Lykkja er eit innarbeidd namn på området.

48 Merknad til PMU frå Namnekomiteen om feil i vegnamn: A. Namnekomiteen meiner at parsellen Presthusvegen ikkje er riktig, men at han må ha avkjørsel frå Valsetvegen og følgje den gamle vegtrassen om gardsområdet Presthus. Sjå blå markering på vedlagt kart, datert Erik Huseby refererte i møtet til eit skriv, datert , der han gjer greie for sitt og Steffen Onsøien sitt syn på denne saken. Vi vart einige om at han skulle revidere og vidaresende skrivet, slik at alle i komiteen kunne ta stilling til innhaldet. Ei nærare utgreiing om bakgrunnen for namnekomiteen sitt syn på parsellen kan ettersendast PMU. B. Valsetvegen må starte frå FV800 og gå opp FV802 Sak 2/2017 Manglande stadnamnskilt Namnekomiteen ønskjer at det skal settast opp blåskilt og krysskilt for å bevare lokale namn der namna ikkje finst i vegadressene. I tillegg til å ta vare på dei lokale namna, vil dette gi desse offisielle former i samsvar med vedtatte skrivemåtar. Det vil også gi betre og meir nøyaktig skilting, noko som lettar ferdsel i alle delar av kommunen. Vi vil framover arbeide vidare med å sjå kvar det kan vere aktuelt med slik skilting og kome med forslag til PMU.

49 Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Skaun kommune Ole Einar Butli Hårstad Deres ref. Vår ref. Dato 15/541-16/JIO Skaun kommune endret navneforslag på parsell 22B Åsvegen tilråding Skaun kommune har foreslått Åsvegen som navn på parsell 22B. Dette navnet var tidligere foreslått på parsell 11, men denne har fått vedtatt navnet Åsan. Parsell 22B har tidligere hatt navneforslaget Svangvegen, som vi ikke hadde noen merknader til. Veiparsellen (22B) følger høydedraget mellom Vigda og Hundsvatna. Parsellen passerer bruk som i SSR har de godkjente skrivemåtene Åsen (Onsøyåsen), Bellsåsen og Skardåsen. Navnet Åsvegen synes være godt motivert her. Vi vil derfor tilrå det. Vi minner kommunen om at alle nye adressenavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post post@kartverket.no, jf. 12 i stedsnavnloven. Lenke til skjema for innmelding av adressenavn finnes på denne siden: Melding om vedtak skal også sendes til stedsnavntjenesten, jf. 9 i forskriften til stedsnavnloven. For navnekonsulent Eli Johanne Ellingsve Vennlig hilsen Line Lysaker Heinesen sekretær Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter. Mottakere: Skaun kommune Kopi til: Eli Johanne Ellingsve Postadresse Besøksadresse Sentralbord E-post Organisasjonsnummer Postboks 8107 Dep NO-0032 OSLO Observatoriegata 1 B NO-0254 OSLO post@sprakradet.no Internett

50 Kopi til: Kartverket Side 2 av 2

51 Arkivsaksnr.:16/1536 SAKEN GJELDER: KLAGE PÅ VILKÅR I DISPENSASJON FRA LNF- FORMÅL - RIVING OG NYBYGG HYTTE EIENDOMMEN GNR/BNR 62/7 RÅDMANNENS INNSTILLING: Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre det politiske vedtaket som ble fattet av PMU Klagen tas ikke til følge. SAKSDOKUMENTER: 1. klagen 2. vedlegg til klagen a. skylddelingsforretning b. bilder c. situasjonskart 3. samlet saksfremstilling fra runde 1 4. fasadetegninger SAKSFRAMLEGG: Det ble i utvalgbehandling 61/16 innvilget dispensasjon for å rive en gammel hytte for å kunne bygge en ny. Dispensasjonen ble gitt med følgende vilkår: Tiltakshaver klager på vilkår 1, 2 og 3 i dette vedtaket. Hytta ligger ved vannkanten ved innsjøen Våddan, og Rådmannen har vurdert plasseringen opp mot hensynene bak strandvernbestemmelsen i pbl 1-8. I tillegg har Rådmannen vurdert om hytta tilfredsstiller kravene som stilles til «gode visuelle kvaliteter» i plan- og bygningsloven Klagen har i hovedsak to anførsler, og alle spørsmålene som er reist er besvart. Anførsel 1 er klage på vilkår 1:

52 Etter Rådmannens vurdering er det ikke relevant for spørsmålet om plassering av hytten, at tomten grenser 2 meter fra strandlinjen. Grunnen til det er at privat eiendomsrett ikke er bestemmende når kommunen avgjør plassering av bygninger etter plan- og bygningsloven. Privat eiendomsrett er heller ikke et hinder for allmennhetens tilgang til sjø og vassdrag. Det er anført et argument om at det ligger en gammel grunnmur foran den eksisterende hytta. Det er etter gjeldende praksis den eksisterende hytta, slik den står i dag, som er førende for plassering av en ny. Rådmannen ser det derfor ikke som relevant om det en gang i tiden har stått en bygning nærmere vannet. Det finnes heller ingen tilgjengelige historiske bilder som viser at det er tilfellet. Rådmannen tolker bildet av det søker hevder er en gammel grunnmur, som en støttemur mot terrenget. Den ser ut til å ha som funksjon å gjøre plass til inngang til kjelleren. Rådmannen kan derfor ikke se at dette skal være ytre punkt for ny hytte. Rådmannen finner ikke at det har kommet frem noen argumenter i klagen som tilsier at hytta bør plasseres nærmere strandlinjen til innsjøen, enn det som allerede er gitt tillatelse til i utvalgsbehandling 61/16 Anførsel 2 er klage på vilkår 2 og 3: Det følger av Teknisk forskrift at vinduer i nye hytter må tilfredsstille dagens krav til lysinnslipp. Rådmannen kan ikke se at det er gitt vilkår i gitt tillatelse som er i motstrid med disse kravene. Når Rådmannen vurderer om hytta har gode visuelle kvaliteter, er det to kriterier etter loven som begge må oppfylles. Hytta må ha gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til omgivelsene. Det betyr at en og samme hytte kan være akseptabel i et utbyggingsmiljø, men avslås i et annet. I denne saken mener Rådmannen at denne hyttemodellen ikke passer i strandsonen til innsjøen Våddan. Rådmannens vurdering er derfor fortsatt at de store panoramavinduene i vinkel med en utsikt i 180 grader vil privatisere området vesentlig mer enn eksisterende hytte. Grunnen til det er at de store panoramavinduene vil kunne oppleves som en barriere mot utøvelse av allemannsretten. Kommentar til vedlagt plankart. Det er vedlagt et plankart der søker har tegnet inn de byggelinjene han ønsker å ha. Området er i kommuneplanen avsatt til formål LNF, og det er bare eiendommer som er regulerte som har byggelinjer som er bindende.

53

54

55

56

57

58

59

60

61 Skaun kommune Arkivkode: EA 62/7 Arkivsaksnr.: 16/1536 Saksbehandler: Grethe Krokstad Saksnummer Utvalg Møtedato 61/16 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL LNF FOR RIVING AV EKSISTERENDE HYTTE OG OPPFØRING AV NY I STRANDSONEN VED VÅDDAN PÅ EIENDOMMEN GNR/BNR 62/7 RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om dispensasjon fra LNF for å rive den gamle hytta med bebygd areal på 40 m 2 og oppføre en ny hytte i en etasje, med et bebygd areal på 85,5 m 2 på gnr/bnr 62/7, innvilges med vilkår. Vilkår: 1. Tomten kan ikke bebygges lengre mot sjøen enn eksisterende byggs grunnmur. Med bygg menes bygningskropp, utstikk og terrasser inkludert markterrasse. 2. Det tillates ikke at utstikk på ny hytte får ha store vinduer mot stranden som vist i innsendt fasadetegning. 3. Fasaden på hytta må endres slik at den tilpasses naturlandskapet og på den måten i mindre grad privatiserer strandsonen. Nye tegninger må vurderes og godkjennes i byggesaken etter pbl Det må søkes om utslippstillatelse for minirenseanlegg i egen søknad og denne må innvilges før byggetillatelse kan gis. Klage: Vedtaket kan i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kapittel VI, påklages til Fylkesmannen. En eventuell klage må framlegges skriftlig for Skaun kommune innen 3 uker etter at dette vedtaket er kommet fram. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp SAKSDOKUMENTER:

62 1. Søknad om dispensasjon 2. Situasjonskart med eksisterende hytte 3. Fasadetegning 4. Snittegninger (dette er plantegning) 5. Bilder 6. Oversiktskart 7. Situasjonskart med ny hytte 8. Nabovarsel 9. Merknad til nabovarsel SAKSFRAMLEGG: Gjelder: Søknad om dispensasjon fra LNF i kommuneplanens arealdel for å rive eksisterende hytte på eiendom gnr/bnr 62/7 og sette opp en ny i en etasje. Eiendommen ble fradelt for oppføring av hytte i 1972 og ble bebygd i dette tidsrommet. Sted: Våddålykkja, gnr/bnr 62/7 ca. 12 meter fra strandlinja nord på innsjøen Våddån. Søker: Jan Erik Isdahl Tiltaket Den eksisterende hytta er ca. 40 m 2 og ny hytte er i søknaden oppgitt til å bli ca.85,5 m2 BYA. Deler av den omsøkte hytta er i tegningene plassert der den eksisterende hytta ligger, men ca. 3 meter nærmere vannet, vist med en avstand på ca. 12 meter fra innsjøen. Hytta er i vedlagte fasadeteninger vist med to store panoramavinduer ut mot vannet. Vinduene er satt opp i vinkel slik at stuen får en utsikt på Planstatus Omsøkt eiendom omfattes av Kommuneplanens arealdel, vedtatt Eiendommen er i planen vist med formålet Landbruk natur- og friluftsområder, LNF. Ingen eksisterende hytteeiendommer i LNF områder er avsatt til formålet fritidseiendom i kommunens arealplan. Hensynene man særlig skal legge vekt på ved tiltak langs vassdrag følger av pbl 1-8. Skaun kommune har ingen særbestemmelser i kommuneplanen som angir byggeavstand til vassdrag.

63 Søknaden Søknaden om å rive eksisterende hytte og oppføre en ny, begrunnes med at hytta er i dårlig forfatning med råte og mugg i kjeller. Videre opplyser søker om at ny hytte følger samme avstand til strandlinjen som den eksisterende. Det vil vider bli etablert minirenseanlegg samt borret etter vann. Vurdering av innsendt søknad Søknaden har ingen begrunnelser som er relevante etter plan- og bygningsloven. Momenter som at hytta er i dårlig forfatning på grunn av manglende vedlikehold og at eier ønsker en større hytte tillegges derfor ikke vekt i vurderingen. Det har imidlertid oppstått en praksis i Skaun kommune der eksisterende hytter tillates utskiftet til nye. Innenfor et visst skjønnsrom har det også vært vanlig å tillate at eksisterende hytter utvides og at nye hytter bygges større enn de gamle som blir revet. Denne praksisen kan ha gode grunner for seg da plansituasjonen i Skaun kommune er slik at eiendommer med eksisterende hytter og fritidshus ikke er avsatt til dette formålet i kommuneplanens arealdel. Da alle hytter og fritidsboliger i Skaun kommune ligger i areal avsatt til LNF, må det søkes om dispensasjon for all utskifting og påbygging av hytter og fritidsboliger i kommunen. Hver enkelt dispensasjon må vurderes konkret og ingen har krav på dispensasjon. Rådmannen understreker og avgrenser derfor sin overnevnte praksis mot at kommunen ikke er særlig bundet av hva som rent tilfeldigvis har skjedd tidligere. På grunn av den generelle plansituasjonen behandles søknaden selv om søker selv ikke har oppgitt grunner som er relevante etter pbl for hva som taler for at dispensasjon skal gis for å føre opp en ny hytte som ikke er i tråd med LNF formålet. Fylkesmannens vurdering «Fylkesmannen støtter kommunens foreløpige vurdering av at tiltaket vil kunne privatisere strandsonen ytterligere. Fylkesmannen forutsetter at den opprinnelige hytta er lovlig oppført og at den nye hytta med eventuelle terrasser ikke kommer nærmere vannet enn eksisterende hytte. Utover dette har Fylkesmannen ingen vesentlige merknader til tiltaket. Konklusjon Fylkesmannen viser til det ovenfornevnte og forutsetter at eksisterende hytte er lovlig oppført og at ny hytte ikke vil komme nærmere vannet enn eksisterende hytte. Utover dette har Fylkesmannen ingen vesentlige merknader til tiltaket» Sør-Trøndelag fylkeskommunes vurdering «Av erfaring vet vi at det ofte bygges terrasse i fremkant av hytter. Om det er tilfelle her, bør hytta trekkes tilsvarende lengre bort fra vannkanten. Dette for å redusere privatiseringen av den nære strandsonen.»

64 Vurdering av hensynssone-nedslagsfelt for drikkevann Malmsjøen er drikkevann og det ligger en hensynssone som angir nedslagsfeltet i kommuneplanens arealdel. Den omsøkte eiendommen ligger utenfor denne hensynssonen. Kulturminner Det er ingen kjente kulturminner i området. Uttalelse fra lokal landbruksforvaltning Tiltak på den fradelte eiendommen berører ingen landbruksinteresser. Vei Det går en skogsbilvei forbi eiendommen. Skogsbilveien går frem til og forbi Malmsjøen. Nabovarsling Det har kommet inn en merknad fra Per Christian Isdahl. Han er eier av gnr/bnr 62/3 og eide på søketidspunktet 3/5 av omsøkt eiendom gnr/bnr 62/7. Han krevde i brev til tiltakshaver datert at parsellen der ny hytte skal stå måtte fradeles før bygging ble iverksatt. Oppmålingsforretning er gjennomført og eiendom gnr/bnr 62/7 er fradelt og oppmålt. Matrikkelbrev datert er journalført i sak 16/1379. Vurdering etter pbl 1-8, første ledd og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 Det står følgende i pbl 1-8: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Innsjøen Våddån er et lokalt viktig rekreasjonsområde for tur og fiske. Inn og utløpet av Våddån er viktige gytebekker for blant annet ørret. I Miljødirektoratets naturbase er Våddån registrert som en rik kulturlandskapssjø med interessant plante- og fugleliv. Det går videre frem av naturbasen at lokaliteten har mangler i områdebeskrivelsen. Etter et føre var prinsipp i naturmangfoldloven bør kommunen derfor være tilbakeholdne med å tillate mer utbygging nær innsjøen Våddån. Det å erstatte en gammel hytte med en ny og moderne antas å medføre at eiendommen blir hyppigere brukt av flere. Etter Rådmannens vurdering vil likevel ikke omsøkt tiltak medføre at situasjonen endres vesentlig fra dagens bruk. Når det gjelder plassering og arkitektur vil den kunne ha betydning for om strandsonen privatiseres i større grad enn i dag. Vinduene i utstikk på ny hytte har begge stor flate som gir utsikt i 180 grader. De store panoramavinduene kan fremstå som en opplevd barriere mot

65 allemannsretten. For å avbøte privatiseringen som en hytte i strandsonen utgjør, bør ikke de store vinduene på utstikket tillates. Av samme grunn bør hyttas fasade og særlig utstikket endres slik at hytta tilpasses naturlandskapet på en bedre måte Nye fasadetegninger må sendes inn i byggesøknad. Vurderingen av om hytta har fått gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, gjøres i byggesaken, jf. pbl Det legges i vurderingen av de visuelle kvalitetene stor vekt på hensynet til at allmennheten skal oppleve en reell tilgang til strandsonen. Plassering vurderes etter pbl 29-4 og 1-8 første ledd Søker opplyser i søknaden at hytta ikke er plassert nærmere innsjøen enn eksisterende hytte. Dette stemmer ikke med innsendt plankart som viser at utstikk på hytta ligger tre meter nærmere vannet enn eksisterende hytte. For å unngå at tiltaket privatiserer strandsonen i større grad enn eksisterende hytte gjør nå, må den nye hytta trekkes lengre vekk fra vannet slik at ingen del av bygningen eller fremtidig platt eller mark terrasse kommer nærmere vannlinjen enn grunnmuren til eksisterende hytte. Ved ny plassering må ikke den nye hytta plasseres nærmere enn 4 meter fra nabogrense, med mindre eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke til dette. Hjemmel for dispensasjon Plan og bygningslovens 19-2 Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.»

66 Hva er juss og hva er politikk i en dispensasjonsvurdering? Kommuner har ikke hjemmel til å gi dispensasjon før begge de to kumulative vilkårene i 19-2 første ledd er oppfylt. Vilkår 1: Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkår 2: Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurderingene skal foretas etter en interesseavveining der fordelen av tiltaket har blitt vurdert mot de konkrete ulempene. Det er i hovedsak de samfunnsmessige hensyn av planfaglig karakter som skal tillegges vekt og må avveies når kvalifisert overvekt av fordeler eller ulemper vurderes etter vilkåret pbl Kommunen er i en dispensasjonsvurdering rettslig bundet til å veie momenter som er relevante etter pbl, men hvordan disse veies mot hverandre er politikk. Samlet vurdering av momentene opp mot vilkårene i pbl 19-2 Hensynet til friluftsliv, natur og allemannsretten blir vesentlig tilsidesatt slik hytta er omsøkt. Grunnen er at hytte har store panoramavinduer med en utsikt og er plassert nærmere vannet enn eksisterende hytte. Disse forholdene fører til at strandsonen privatiserer vesentlig sammenlignet med den eksisterende hytta. Dette kan imidlertid avbøtes ved at ingen deler av bygningskroppen eller platter og markterrasser tillates plasser nærmere vannet enn grunnmuren på eksisterende hytte. Samt ved at hytta tilpasses naturlandskapet. Store panoramavinduer kan ikke tillates da de ikke er tilpasset de naturlige omgivelsene. Det er stilt krav om minirenseanlegg før byggetillatelse for ny hytte. Det vurderes som en forbedring av sanitærforholdene som er bra på alle måter. Hensynet til landbruksinteressene påvirkes ikke. Rådmannen legger i sin vurdering avgjørende vekt på at en ny hytte som erstatter den gamle ikke vil utgjøre en særlig stor praktisk forskjell med hensyn til privatisering av dette området, forutsatt at ny hytte og terrasser ikke oppføres nærmere vannet enn eksisterende grunnmur og at de resterende vilkårene vedtas. Det legges i vurderingen også vekt på at ingen eiendommer som er bebygd med hytter og fritidshus er avsatt med formål eksisterende fritidseiendom i kommuneplanens arealdel. Fordelen med å gi dispensasjon er derfor at kommunen ivaretar hensynet til eier av eksisterende hytte, da dette hensynet ikke er tatt stilling til i kommuneplanens arealdel.

67 Konklusjon Hensynet til bestemmelsen det dispenseres fra blir ikke vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon gis med følgende vilkår. 1. Tomten kan ikke bebygges lengre mot sjøen enn eksisterende byggs grunnmur. Med bygg menes bygningskropp, utstikk og terrasser inkludert markterrasse. 2. Det tillates ikke at utstikk på ny hytte får ha så store vinduer mot stranden som vist i innsendt fasadetegning. 3. Fasaden på hytta må endres slik at den tilpasses naturlandskapet slik at den i mindre grad privatiserer strandsonen. Nye tegninger må vurderes og godkjennes i byggesaken etter pbl Det må søkes om utslippstillatelse for minirenseanlegg i egen søknad og denne må innvilges før byggetillatelse kan gis. Fordelen med å innvilge dispensasjon med vilkår er etter en samlet vurdering klart større enn ulempen. Rådmannen vil med grunnlag i overnevnte tilrå dispensasjon. Saksprotokoll Utvalg: Plan og miljøutvalget Møtedato: Sak: 61/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/1536 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DISPENSASJON FRA LNF- FORMÅL - RIVING OG NYBYGG HYTTE EIENDOMMEN GNR/BNR 62/7 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

68 Søknad om dispensasjon fra LNF for å rive den gamle hytta med bebygd areal på 40 m 2 og oppføre en ny hytte i en etasje, med et bebygd areal på 85,5 m 2 på gnr/bnr 62/7, innvilges med vilkår. Vilkår: 1. Tomten kan ikke bebygges lengre mot sjøen enn eksisterende byggs grunnmur. Med bygg menes bygningskropp, utstikk og terrasser inkludert markterrasse. 2. Det tillates ikke at utstikk på ny hytte får ha store vinduer mot stranden som vist i innsendt fasadetegning. 3. Fasaden på hytta må endres slik at den tilpasses naturlandskapet og på den måten i mindre grad privatiserer strandsonen. Nye tegninger må vurderes og godkjennes i byggesaken etter pbl Det må søkes om utslippstillatelse for minirenseanlegg i egen søknad og denne må innvilges før byggetillatelse kan gis. Klage: Vedtaket kan i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kapittel VI, påklages til Fylkesmannen. En eventuell klage må framlegges skriftlig for Skaun kommune innen 3 uker etter at dette vedtaket er kommet fram. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Børsa, Rett utskrift Ida Gaustad

69

70

71 Arkivsaksnr.:16/1797 SAKEN GJELDER: DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FRADELING AV AREAL FOR NYBYGG EIENDOMMEN GNR/BNR 59/1 RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om dispensasjon fra LNF-område for fradeling av areal for nybygg på gnr/bnr 59/1 innvilges ikke. SAKSDOKUMENTER: 1. Oversiktskart 2. Søknad med kartskisse 3. Uttalelse Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag 4. Uttalelse Statens Vegvesen 5. Uttalelse kommunens landbruksmyndighet 6. Uttalelse teknisk kontor vann og avløp SAKSFRAMLEGG: Skaun kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra LNF-formål for fradeling til nybygg av bolig på eiendommen «Gangøien». Det søkes om å fradele ei tomt på i underkant av 1 daa. Gangøien ligger ved Ånøya, langs Hølondaveien. Det omsøkte arealet ligger tett på et lite boligfelt, arealet ligger også i forbindelse med to små dyrkajordstykker. Eiendommen Landbrukseiendommen 59/1 består av et kartareal på til sammen 2586 daa, hvorav 110 daa dyrka jord, 11 daa innmarksbeite, 2050 daa produktiv skog, 381 daa uproduktiv skog og myr, samt 33 daa annet areal. Planstatus Parsellen søkes fradelt fra areal som er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel, delplan Ånøya. Nabovarsling Nabovarsling av søknaden er gjennomført, kommunen har ikke mottatt merknader til søknaden. Grunn og terrengforhold Ny tomt foreslås på areal klassifisert som fulldyrka jord. Faresoner i NVEs kartbase som skred, kvikkleire med mer berører ikke tiltaket. Uttalelse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Landbruk og bygdeutvikling:

72 Fylkesmannen har ingen merknader til arealtapet som fradelingen representerer. Atkomsten til tomta ser imidlertid ut til å være planlagt noe uhensiktsmessig. Fylkesmannen vil frarå at det omdisponeres jordbruksareal til atkomst for denne boligtomta, og ber om å bli holdt orientert om kommunens videre behandling av saken. Miljøvern: Fylkesmannen mener det er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan, fordi en slik praksis over tid fører til undergraving av gjeldende arealplaner og kommunens helhetlige utbyggingsstrategi. Målet med de statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging er at: «utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme utviklingen av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima og miljøvennlige transportformer» og at «planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse». For å legge til rette for å oppnå dette må det legges vekt på høy arealutnyttelse og fortetting i by og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter. Slik det legges opp til i de nye retningslinjene er det viktig å se utbyggingen av nye boliger i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det omsøkte tiltaket ligger langt fra offentlige servicefunksjoner og det finnes ikke gang- og sykkelvei her. En fradeling og oppføring av boliger i dette området vil derfor være uheldig i forhold til samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, og vil bidra til å undergrave gjeldende arealplaner. Fylkesmannens miljøvernavdeling fraråder derfor at det gis tillatelse til fradeling av omsøkte tomt. Generelt: Ved etablering av nye boliger er det viktig at de framtidige beboerne får god bokvalitet og helsefremmende livsbetingelser. Uttalelse Sør Trøndelag Fylkeskommune Det må opparbeides en forholdsvis lang adkomstvei inn til ønsket tomt. Dette vil medføre et uheldig terrenginngrep. Fylkeskommunen mener det finnes andre muligheter for fradeling av tomt fra eiendommen 59/1, der det allerede er veg og annen infrastruktur. Fylkeskommunen fraråder omsøkte fradeling. Uttalelse Statens vegvesen Statens vegvesen er i utgangspunktet kritisk til å gi dispensasjon i LNFR-områder. Det er samfunnsøkonomisk og miljømessig ulønnsomt å tilrettelegge for spredt boligbygging, da transporten i all hovedsak vil bli bilbasert. Det vil også sannsynligvis føre til ulemper for trafikksikkerheten til myke trafikanter, med en økning av fotgjengere og syklister langs og på tvers av vegen. Hvis kommunen gir tillatelse til fradeling, bes det om å gjøre tiltakshaver oppmerksom på at det må søkes om avkjørsel før planleggingsprosessen fortsetter. Statens vegvesen anbefaler Skaun kommune å ikke gi dispensasjon fra kommuneplanen for etablering av bolig som omsøkt. Dersom kommunen allikevel velger å gi dispensasjon, bes det om å få oversendt vedtaket for å vurdere om dette skal påklages. Uttalelse kommunens landbruksforvaltning Søknadsarealet ligger nordøst og tett på et lite byggefelt fra knappe førti år tilbake. Arealet ligger også i forbindelse med to små dyrkajordstykker. En forholdsvis lang adkomstvei er tenkt anlagt

73 rundt det ene. Tilliggende dyrkajord har også liten jordbruksverdi slik den ligger; noe grunnlent, dårlig arrondert og er dermed tungdrevet med dagens jordbruksredskaper. En eventuell LNF-dispensasjon i dette tilfelle, ville nok ikke endre det drifts- og miljømessige i vesentlig grad. Uttalelse teknisk kontor vann og avløp For 59/1 eksisterer det ikke kommunalt avløp i området, det er heller ikke planlagt en utvidelse i dette området. Eneste avløpsmulighet vil bli spredt avløp. Til informasjon er det i søknad nevnt sandfilteranlegg med slamavskiller dette er ikke en godkjent løsning for spredt avløp og vil uansett ikke bli tillatt. Fradelingen frarådes da alle nyetableringer av spredt avløp i prinsippet er et nytt forurensningspunkt. Vurdering etter naturmangfoldloven Uttalelse fra teknisk kontor - vann og avløp, fraråder fradelingen da alle nyetableringer av spredt avløp i prinsippet er et nytt forurensningspunkt. Kommunen har ellers ingen opplysninger om sårbare naturresurser i området. Dispensasjonsvurdering For at en dispensasjon skal innvilges må de hensyn det dispenseres fra ikke bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene må være større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. plan og bygningslovens Fylkesmannen legger vekt på at det er uheldig å åpne for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. En slik praksis vil over tid føre til undergraving av gjeldende arealplaner og kommunens utbyggingsstrategi. Dette gjelder også i forhold til de framtidige beboernes bokvalitet og helsefremmende livsbetingelser. En overordnet planlegging hvor det åpnes for flere nye boenheter samlet, vil gi klart bedre rammer med tanke på ulike forhold av tilrettelegging opp i mot nye boliger. Et eksempel er trafikksikkerhet. En enkelt fradelt tomt vil ikke være nok til å få gjennomført utbygging av gang/sykkelvei i området, og med det trygg skolevei for barn og unge. Infrastruktur som vann og avløp er et annet eksempel. Det er bedre å se dette samlet for flere nye boliger, enn å åpne for en og en ny bolig som planlegger dette med løsninger hver for seg. Konklusjon Den lange adkomstveien og plassering av ny bolig virker lite hensiktsmessig. Dette støttes av flere myndighetsuttalelser. Etter en samlet vurdering er ulempene ved å gi dispensasjon som omsøkt klart større enn fordelene. Området kan eventuelt spilles inn til neste rullering av kommuneplanen slik at det kan bli vurdert helhetlig i en større sammenheng.

74 ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant.

75

76

77

78

79

80 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Isabell Engvik Lykke / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref / Skaun kommune Postboks BØRSA Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt - Skaun 59/1 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Det er søkt om fradeling av ei boligtomt fra gnr. 59 bnr. 1 i Skaun. Vi har ingen merknader til arealtapet som fradelingen representerer. Atkomsten til tomta ser imidlertid ut til å være planlagt noe uhensiktsmessig. Kommunen må se på muligheter til forlengelse av eksiterende veier i området framfor å anlegge ny vei slik det er vist på kart som følger saken til oss. Fylkesmannen vil frarå at det omdisponeres jordbruksareal til atkomst for denne boligtomta. Vi ber om å bli holdt orientert om kommunens videre behandling av saken. Miljøvern Fylkesmannen mener at det er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan, fordi en slik praksis over tid fører til undergraving av gjeldende arealplaner og kommunens helhetlige utbyggingsstrategi. En kommuneplan er et resultat av en prosess hvor kommunen, innbyggerne og regionale og statlige etater har kommet til enighet om omfang og lokalisering av utbyggingsområder. Kommuneplanen er en kontrakt mellom kommunen og regionale myndigheter om arealbruken. Fylkesmannen forholder seg til denne kontrakten og forventer at også kommunen er lojal mot den overordnede og omforente planen. Bolig- areal- og transportplanlegging Målet med de statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging er at: «utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme utviklingen av kompakte byer og tettsteder, reduserer transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.» og at «planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse». For å legge til rette for å oppnå dette må det legges vekt på høy arealutnyttelse og fortetting i by og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

81 2 Fylkesmannen påpeker at sumeffekten av en bit-for-bit-utbygging kan ha negative konsekvenser for både biologisk mangfold, friluftsliv og kulturlandskap, og det vil også ha samfunnsøkonomiske konsekvenser. Slik det legges opp til i de nye retningslinjene er det viktig å se utbyggingen av nye boliger i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det omsøkte tiltaket ligger i et område avsatt til LNF. Tiltaket ligger ikke i nærheten av offentlige servicefunksjoner og det finnes ikke gang- og sykkelvei i området. En fradeling og oppføring av boliger i dette området vil derfor være uheldig i forhold til SPR for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, og vil bidra til å undergrave gjeldene arealplaner. Fylkesmannen fraråder derfor at det gis tillatelse til fradeling av omsøkte tomt. Generelt Ved etablering av nye boliger er det viktig at de framtidige beboerne får god bokvalitet og helsefremmende livsbetingelser. Dette kan ikke vurderes fullt ut fra beskrivelsene som er gitt i saken. Kommunen må derfor selv gjøre vurderingen. Faktorer å legge vekt på kan være tilgangen til sosiale møteplasser og anlegg for idrettsaktivitet, samt om det er mulig på en trafikksikker måte å komme seg til disse også for myke trafikanter. Det er også viktig å vurdere skoleveien og mulighetene for barns lek og aktivitet i nærområdet. Framtidige beboere må skjermes fra forhold som kan medføre helseskade og eksempler på dette er støy og elektromagnetiske felt fra høyspentlinjer. Noen steder er også luftkvaliteten en utfordring. Konklusjon Fylkesmannen viser til det ovenfornevnte og fraråder at det gis dispensasjon til omsøkte tiltak. Fylkesmannens landbruksavdeling ber om å bli holdt orientert om kommunens videre behandling av saken. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som har følgende vurderinger i saken. Det søkes om fradeling av tomt fra eiendommen 59/1. Den omsøkte tomta ligger i LNF-område i Vassbygda. Det må opparbeides en forholdsvis lang adkomstvei inn til ønsket tomt. Dette vil nedføre et uheldig terrenginngrep. Fylkeskommunen mener det finnes andre muligheter for fradeling av tomt fra eiendommen 59/1, der det allerede er veg og annen infrastruktur. Fylkeskommunen fraråder omsøkte fradeling.

82 3 Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Isabell Lykke rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER

83 Statens vegvesen Skaun kommune Postboks BØRSA Sætre Jørgen Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Tone Wikstrøm / / / Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel på parsell av gnr. 59 bnr. 1 i Skaun kommune Viser til materiale oversendt den i forbindelse med fradeling av tomt til ny bolig på LNFR-område, og søknad om avkjørsel fra Fv Ved oversendelse av saken har Skaun kommune ikke gjort en forhåndsvurdering av ulempene knyttet til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dispensasjon skal vurderes med tanke på ulike forhold som blant annet miljøulemper, infrastruktur, folkehelse, samfunnssikkerhet, naturmangfold, landbruk med mer. Dispensasjon fra LNF til bolig Statens vegvesen er i utgangspunktet kritisk til å gi dispensasjon i LNFR-områder. Det er samfunnsøkonomisk og miljømessig ulønnsomt å tilrettelegge for spredt boligbygging, da transporten i all hovedsak vil bli bilbasert. Det vil også sannsynligvis føre til ulemper for trafikksikkerheten til myke trafikanter, med en økning av fotgjengere og syklister langs og på tvers av vegen. Trafikksikre løsninger som gang-/sykkelveg mangler ofte, og myke trafikanter blir som regel skadelidende. Dette må Skaun kommune ta stilling til i sin helhetsvurdering av saken. Vi vil også påpeke at Skaun kommune allerede har lagt til rette for store arealer til boligbygging, gjennom kommuneplanens arealdel som nylig ble vedtatt. Vedrørende avkjørsel fra Fv. 708 Hvis Skaun kommune gir tillatelse til fradeling ber vi dere gjøre tiltakshaver oppmerksom på at de må søke om avkjørsel før de fortsetter planleggingsprosessen. Statens vegvesen kan ikke ta stilling til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel før kommunen eventuelt har gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

84 2 Anbefaling Med bakgrunn i ovenfor nevnte argumentasjon vil Statens vegvesen anbefale Skaun kommune å ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av bolig på parsell av gnr. 59 bnr. 1. Dersom kommunen allikevel velger å gi dispensasjon fra kommuneplan, ber vi om å få oversendt vedtaket snarest mulig for eventuelt å vurdere hvorvidt vi vil vurderer å påklage vedtaket. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen Erik J. Jølsgard seksjonssjef Tone Wikstrøm saksbehandler Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM

85 Dato: Vår ref: 16/1797-5/EER Deres ref: NOTAT Til: Fra: Kopi: Sak: Jørgen Sætre Edvin Eriksen UTTALELSE LOKAL LANDBRUKSFORVALTNING DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDELEIENDOMMEN GNR/BNR 59/1 Som eier av landbrukseiendommen «Gangøien» gnr 59, bnr 1 i Skaun kommune, søker Oddrun Husby om dispensasjon fra LNF-reglementet med formål om å kunne fradele ett daa tidligere innmarksbeite, nå bonitert som skogsmark, til boligformål. Eiendommen «Gangøien» ligger ved Ånøya, langs Hølondaveien, altså et godt stykke fra kommunalt senter. Bruket består av et kartareal på til sammen 2585 daa, hvorav 110 daa dyrka jord, 11 daa innmarksbeite, 2050 daa produktiv skog, 381 daa uproduktiv skog og myr, samt 33 daa annet areal. Det drives kornproduksjon på dyrkajorda. Skogen drives aktivt, og har et anbefalt årlig hogstkvantum på nærmere 400m3. Unntaksbestemmelsen i jordlovens 12 sier at myndighetene kan gi samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eiendommen kan gi. Hensynet til å opprettholde og styrke bosettingen i et område, kan da være en samfunnsinteresse som kan gi mulighet til spredt boligbebyggelse gjennom fradeling av enkelttomter etter jordlovens delingsbestemmelse. Slike fradelinger må som sagt ha liten betydning for landbruksdrifta. Potensiell bygging må bare skje på arealer som ikke vanskeliggjør eksisterende landbruksdrift i området. Søknadsarealet ligger nordøst og tett på et lite byggefelt fra knappe førti år tilbake. Arealet ligger også i forbindelse med to små dyrkajordstykker. En forholdsvis lang adkomstvei er tenkt anlagt rundt det ene. Det hele ser kanskje litt tungvint og upraktisk ut. Arealet i seg selv, ser imidlertid ut til å kunne egne seg perfekt som boligareal. Tilliggende dyrkajord har også liten jordbruksverdi slik den ligger; noe grunnlendt, dårlig arrondert og er dermed tungdrevet med dagens jordbruksredskaper. En eventuell LNF-dispensasjon i dette tilfelle, ville nok ikke endre det drifts- og miljømessige i vesentlig grad. Men det beste ville sikkert vært og prøve å få med arealet i neste rullering av den kommunale arealplan. Dette for å slippe enkeltsøknader, og for å se om kommunen og myndighetene for øvrig, ønsker økt bosetting i dette området. Omdisponering og fradeling av dyrka jord, er kun aktuelt gjennom kommunal landbruksplan. Med hilsen Teknisk kontor Edvin Eriksen Direkte innvalg: S k a u n k o m m u n e T e k n i s k k o n to r Po s t b o k s B ø r s a Telefon: Telefaks: Org.nr.: mva Internett/E-post: postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: skatt