~~r~~~ Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "~~r~~~ Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i."

Transkript

1

2 ~~r~~~ &!iz SclI.l { Y9/. Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i. (Sampykktar a al1sherjarpingi ve6urfræ6inga i Washington 1947 og a pingi ve6urfræ6inga Nor6ura1fu i Paris 1948). Hvert ve6urskeyti er minnst fjogur talnaor6, en getur or6i6 niu e6a f1eiri, eftir pvi sem mo6 parf (sja 1ei6beiningar). Skeytin ver6a. nokku6 mismunandi eftir pvi, hva6a mæ1itæki sto6in heflr, og hvort hun er vi6 sj6 e6atil sveita. Venjulegir athugunartimar eru: kl. 02, 05, 1,/ 08, 11, 17, 20 og 23 eftir istenzkum me6altima. Fæstir athugunarmenn senda skeyti a olhm pe.;sum tiwum, og fer pa6 eftir samkomu1agi,hve oft hver stod sene-lr vu rs!wyti. Ef lyklarnir eru t6kna6ir mea b6kstofum, 1itapeir pannig ut: I iiitdtd Nddff VVwwW PPPTT NhCLhCMCH (6~xapp) (7RRi~~) (8Ns Chs hs ) (9SpSpspsp) iiitt Nddff VVwwW NhCLhCMCH (6Exxx) (7RR~~~~) (8NsChshs) (9SpSpspsp) B6kstafirnir takna, hver um sig, Ymsar upplysingar um veari6. I skeyti6 eru settar to1ur i staab6kstafanna eftir reg1um, sem her fara a eftir. Yfir1it Ull merklngu b6kstafanna: fiii stoevarnumer. l. ora ltdtd daggarmark i heilum stigum. 2. or6 N dd skyjahnl.' (skyjamagn) al1s (af l8.gskyjum, rhi1lskyjum og haskyjum) i attunduhlutum. vindatt i tugum graoa. vindhraai i hnutum. skyggni. ve6ri6 i pann mund, sem athugun er ger6. ve6urlagi6 si6an næsta skeyti a undan var sent. loftprystingur via haff10t og 0 0 hita. lofthiti i helium stigum. VEDURSTOFA ISLANDS BOKASAFN.~<A ~r ~~

3 Nh CL 01'11 h CM C H r: f 01'11 a 1pp I.- i 17 I IRR 7. 01'11/..., ltxt X TnTn ra 8. or'r:shs einkennisstafur orilsins. jarolag, snj6alog, bleyta o.s.frv. nakvæm lysing a linuriti siritandi loftvogar sillustu prjar klukkustundir. hvernig siritandi loftvog hefir breytzt sillustu prjar kluktustnndir. hve mikio loftvog hefir breytzt siilustu prjar klst. i tinn;tn. hllltlli!l Ul' millibar. einkennisstafur orllsins. urkoma i millimetrum sillasta dægrill. hamarkshiti dagsins. lagmarkshiti næturinnar einkennisstafur orllsins. skyjamagn allalskyjalags. tegund skyja i allalskyjalagi. hæll fra athugunarstall upp all allalskyjalagi. 9 einkennisstafur orosins '11 SpSp serstok vellurfyrirbæri, almenn lysing. spsp serstok vellurfyrirbæri, nakvæm lysing. Fra stoovur.1 sem hafa kvikasilful'sloftvog 1 purran og votan hitamæli og ul'komumæli, skal senda ve6urskeytl samkvæmt lykli I: Kl. 08: iiitdtd Nddff VVwwW PPPTT NhCLhCMCH 6EaPP7RRTnTn 17: 7RRTxTx A ollrum skeytatimum: iiitdtd Nddff VVwwW PPPTT NhCLhCMCH 6axapp Fra stoovum,sem aoeins hafa hitamæli og ul'komumæli, skal senda liul'skeyti samkvæmt lykli : Kl. oe og 17: iiitt Nddff VVwwW NhCLhCMCH 6Exxx 7RRXX A oorum skeytatimum: iiitt Nddff VVwwW NhCLhCMCH Pæl' stoovar, sem hafa hamarks-og lagmal'ksmæla, senda TnTn og TxTx mell einkennisstaf 7 eftil' somu reglum og stollvar, sem nota stoovum, sem engin ahold hafa, skal senda: iii Nddff VVwwW NhCLhCMCH (6Exxx) 01'0 er sent s~mkvæmt serstakri beioni eila ef skyra parf log og hæo skyja. 01'5 gefur serstakar og nakvæmar upplysingar, sem ekki er senda i hinum reglulegu slwytum.

4 - 3 ~ Nanari skyring a t61ugildi b6kstafanna. 1. oril. 1UTdTd I stailinn fyr1r 1ii eru settar tolur! sem takna numer st6i1varinnar. Hver st6i1 fær tilkynningu um, hvaoa numer hun skuli nota. TdTd er daggarmarkiil i heilum stigum. Daggarmarkio er hitastigio, sem loftiil pari' ail kælast niilur i, til pess ail pail verili mettail an pess ao rakamagnio breytist,sem i loftinu er. Ath: Hitastig vota hitamælisins og daggarmarkiil eru tv6 6Hk hugtok, sem ekki ma rugla saman. Daggarmarkill og hitastig vota hitar:lælisills eru pvi ekki jafnm nema iserstokum tilfellum. Daggarmarkiil er renmao ut ai' mismun a purrum og votum hitahitamæli og er til pess notuo tafla sem fylgir le10beiningum pessum. 2. ora. Nddff N pyi\ir hvs r-i:kia :li' hinni alis er hulio skyjum (lagskyjum, mit3skyjum DE; ~1e81.r:~,~~V1:1). Skeytastafur O hl u C'k.Y,la u a (N) py6ir: heiarikt (engin sky). l 1/8 ai' hi=i er hulinn skyjum. 2 2/8 eru huldir (1/4 skyjao). 3 3/8 4 4/8 (halfskyja6). 5 5/ / /4 skyjao) 7 7/8 ti 8 alskyjao. 9 sest ekki til lofts vegna poku, moldroks, 6sku eaa ai' ollrur:l orsokum. Ath: a) ei' vottur er ai' skyjum, en minna en 1/8, skal nota skeytastaf 1. -H A.ae.'r b) ei' meira en 7/8 ai' himni oel!p'i% aule!:!!!!' skyjum, en samt ekk1 alskyjao, skal nota 7. dd: Vindattin vill yfirboro jaroar er su att sem vindur stendur ai' vio-yfirboroio, eaa ollu heldur i her um bil i Om. hæo yfir athugunarstaonum. Vindattinertalin ei'tir rettum attum ekki attavita). Rett norllur er stefnan Norurstjornuna P lstjornuna, ogr tt suour er stefnan a s6lina t pegar Mn er.i hadegisstao. I 1Ol1manakinu sest, hvenær s6lin er i hasuari CMdegisstaa) fra Reykjavik erur rettri klukku (simaklukku,utvarpsll'lukku). par er og leiilarvisir til ail finna hasuai1r annarsstaoar a landinu. Ef snura mea 16i\i er hengd upp i suaurglugga, tellurskugginnaf snurunni i noraur-suilur stefnuna a pvi augnabliki, pegar s611n eri Msuari. Einnig rna tinna attirnar ai' g6i1um landabrefum. Vindattina rna taka ei'tir vindmru a breiaum fj6rilum eaa rumsj6, en a prongum fjorilum er varasamt ail taka mark a Mrunni.Flogg og veifur a Mum stongum (a bersvæi\i) eru g6l\ir vindhanar, einnig reykur i hægum vindi. En algen~ast er, ail athugunarmaaurinn standi a bers~i og setji andlitia beint l vindinn. S~~ir bleyta fingur og halda

5 - 4 - honum beint upp i 10fti6, til pess a6 finna~ hvaoan vindur b1æs, einkum ef hann er hægur. Ef vindur er by1jottur,verour ao tilgreina pa6 me6 serstoku skeytaoroi, sem byrjar a 9 og er mesti vindhra6inn pa einnig tilgreindur (Sja aftar i 1eiobeiningunum). Me6 dd er vindattin gefin i toflu: Vindatt Skeytastafur Graour Logn ~ Ol Q o o 10 NNA 02 o o.0 30 NA /04 o I 40 /I ;.D /I o o o o o o o 60 ANA.. g~ G /I g c Austan Do OG, 90 D ASA. 11 0_ SA 130.,, <i~ o o o 140 o o'.., 15 o o o 150 SSA Sunnan r o l O SSV o o. O' o'. 210 SV / o VSV o / 260 Vestan ,o 280 VNV NV... ~~~ o NNV 34 o o 340 ~g o o e o 350 Noroan e o o 360 Ath: NA = 45, SA = 135, SV = 225, NV = 315 tugum graoa samkvæmt eftirfarandi pegar vindatt er NA, verour ao gefa annaohvort dd = 04 e6a dd = 05, og verour athugunarmaour ao akveoa, hvort hann gefur i hvert skipti. Sama mali gegnir meo SA, SV og NV. par verour athugunarmaour ao velja a milli, eftir pvi sem honum finnstr. ttast. Vindurinn er a1drei stoougur, hvorki i att ne styrkleika. maour verour pvi ao gefa meoa1gi1di sioustu 10 minutna a dd og ff. Athugunar~ Ef vindhra01nn er hnutar skal bæta 50 vio vindattina og draga 100 fra vindhraoanum. Dæmi:HrQ,'!i= 105 hnutar, dd = 27 (vestan att) og N = 8 (a1skyjal\.) pa er Nddff = 87705, pvi ao dd = 27+50=77 og ff = =05.

6 I ff: Vindhraoinn i hnutum. hægt ao jafna via 1/2 metra a sek. un veru1egrbr skekkju. Hnutur er = 1852 metrar a k1st. og er Ef vindmæ1ir er ekki a athugunarstaonum, verour athugunarmaourinn ao aætla vindstyrk1eikann i vindstigum, eins og allur var gert, og breyta svo vindstigunum i hnuta sc1mkvæmt mellfylgjandi toflu. ~I j!i' l I Mellal- I Vellurhæll.in:. Vind- hra lii i Metrar a I ~, I ---~-tji~;~;l1);ar,fn,p.tu!!.j...!jrs ~kundu.-~i~spe~~i'he~~~~s~j~;. o en l I :Reyk leggur beint upp , i----~ ~~~;i. Varla blaktir hår a hofm. l Alleins grall a vatni. I Reyk 1eggur meo vindinum ~ , Ismabarur myndast, en hvitna hvergi. Fyl1ir segl a smabatum. Purk- \f1æs a a:...:h.:.:e~y--:.:.., ! Gola. 09 Hvitnar a stoku barutoppi. IMgott leilli. Breioil' ur 111ettum floggum. Litlar trjagreinar notra f Hvitnal' vioa a baru og heyrist da1itill gja1fur, pegar baranfel1ur. Gott,leioi. Moldrok a purrum Ivegum. Erfitt all raka ' purru heyi a moti. ~- Kaldi. P-' Hvitnar i hverribaru og, I freyllir a toppunum. Heyrist sifelldur niour i af hrynjandi Mrum. Batar f. fara all rifa. Heyrist a ~11, husum. Fullhvasst all ~, fara mell purrt hey. 6 I Stinn Allstorar oldur myndast ings ka Idi. Puilgur oldunillur heyrist. mell freyllandi fold,um. preytandi all ganga moti vindi. Erfitt all fara 7 8,~ I _--l--~ --+.:::m~e~ purrt=-=h:.:.e,,-y.::... _ ~~-33--,-- ---; All- Storar oldur myhdast I hvass mali breioum skoflum. vindur. IErfitt ao ganga a moti,.. ~._ !--Iv:.:::i.ndi. Heysæti f juka Hvass- IStorir brimskaf1ar a rumvillri. sjo og loourgarar myndast I undan vindi. Sogandi i s javarhlj61l heyrist.menn baksa moti vindinum l-----r ! Stormur.1 HOl~keflur myndast. Hvitir Tokgarar sjast a sj6num. Erfitt all standa._---'- '...l L.. ---i..~kyrr a bersvælh.

7 I n9..11 A I 68 ti :'--,v_si_~_.~_.---1.i-hn u_t_a_r----1l_t._~~:t:1 ~:=u: ~. H.itL Ahrif vincjsins St6rar holskeflur myndast. Sj 6r er i hvita roki. Drynjandi oldugnyrhey.r- I inn- ist. Varla hægt a5 ra5a sveiturn} Iser abersvæ ' Ofsa- St6rsj6r. Særinn rykur ve5ur. sem mjoll. Oft st6r- (sjald- skemmdir. :,:> \ --- I,l_æft) ---Jr----, I ! Farvioriltjstætt veilur.! (mjog i skemmdir bæ5i I I sjald- :og landf. 1--;-7'O_~~~4I'3æft). I..... F6r viorl i (Akaf : lega It s jaldgæft) l St6rskemmdir og ska5ar. St6ra sj6 f-i pa5, sem sagt er i taflunni um sjavaroldu, gildir einkum a rumsj6. Nalægt landi ver5ur a5 taka rosa staohætti me5 i reikninginn. pegar mikil undiralda er, parf minni vind til a5 Y-fe. sj6inn, og eins ef vindur stendur m6ti straumi (sjavarfollum). pegar landått er brimar og all vonum minna en i hafatt. Yfirleitt er ætla1t til pess, a5 veaurathugunarmenn noti talurnar i da1knum: Mel\alhraoi i hnutum sem skeytastafi, en p6 er heimilt al\ nota hvaoa tolur,sem eru,innan peirra takmarka, sem sett etu i dalknum: Hnutar. par sem vindmælar eru, skal auovitao senda pann vindhra5a,sem mælirinn sy-nir. Vindmælirinn sy-nir vindhraoann i metrum asekundu. pessi hralh, er margfaldaaur me5 tveimur og fæst pa vindhraoinn i hnutum. Vindur er talinn bylj6ttur, ef vindhraoinn fer a 1-20 sek. 10 hnuta elia meir upp fyrir meoalvindhraoann (10 min. me6altalio). Ef vindhvioan stendur yfir lenbur en 20 sek., er hun talin meo i 10 min. me6alta1inu og vindurinn er pa ekki talinn bylj6ttur.

8 orll VVwwW VV:Skyggnill er talill i metrumelln kilometl'um. samkvæmtmellfylgj-. anditoflu.skeytastafirnir skulu eingongu notallir samkvæmt serstokum fyrirm$lum, Skyggnill skalge:fill melltveiimur stofum, og er mjog arill.andi all pall se gefill Sellt n4kvæmnst vegna flugsamgangna,.svo og vegna skipeferlla!par. sem svo berundir. Skyggnill eraltafmi/)a/\ sfur yfirborl\i jarmr og i mannshæll, ef hægt er. Skyggnill fer eftir pvi, hve mikill er i loftinu af ryki, sandi, reyk, vatnsdropum, isella snj6kornum. geturm:~ei~~g!~h~~r~~;~~l\vha~~:~gi~tu:upeirra hluta, s.em ma6ul' pa6 er ekki n6g all sjagrilla i skyggnismarkill. Mallurparfao geta seil pailgreinilega ogpekkt, hva6 pail er, jafnvel P6tt mallurhafi ekki seil pail oilur. pail er t.d. Bkki n6g i pokuveilri ail,sja m6ta fyrir einh.ver jum hlut, ef mailur pekkir hann ekki eila getur ekki sagt, hvalla hlutur petta er. pail verijur all akveila.fyrirfram feitt skifti fyrir all serstok skyggnismork, svosem staural reykhafa, Mla, st6ra steina elia byggingar, sem standa i grennd v~1l athugunarstallinn. Fyrir meiri fjarlægilir ma notast vil\ fjoll, tindao.s.frv. Bezt er all skyggnismarkiil beriv:i.ii himin elia skeri vel urvi15 baksvi6ill. r myrkri eraullvitall ekki gott a6 notast v.i15 slik skyggnis:!1ork,. nemapau s.eu i grennd. pa ma nota lj6s mell akve6nu lj6smagni,.sem vita6 er,hva6 langteru i burtu, svo ma lika aætla skyggnill eftir pvi, hvail nærlægir hlutir sjast vel..pall skal tekill skyrt fram,. all skyggniller mælikvarili a Pa il, hvall loftil\ er tært og hreint, en ekkimælikvarili a pall; hvall s ja m.g langt ~ myrkri. Ef skyggnill er mismunandi i 6likar tittir, skaltilgreina pall lakasta, nema o.llruvisi se tikve/\i/\i serstokumlei/\beiningum (skyggni til hefsinso.s.frv.). petta gildir einnig,efpokubakkar eruvi/\ atbllgudi1rsta/\inn (vjw=-41). En p6tt i grennd vill athugunarstalhnn se poka (ww=40),. rigning ella onnur ve/\urfyrirbæri, søm minnka skygghi/\ ~fv~iæit>~~~.1iae;a~m~~~~~~n~;~~~bn~me~~~ ~II g;~iilid:i;~n~~~ap~k~~~nil\,yfir l gpokunni. Ef skyggnill er a takmorkunum milli tveggja skeytastafa, skulu hær!'i stafirnir notallir. Dærni: Se skyggni/\ 1400 o. veirllur VV = 07. VV Skyggni VV Skyggni VV Skyggni. Skeytastafur i. metrum. Skeytast. i kil6m. Skeytast. XO minna en minna Xl /2 91 X X /2 93 X X5.... o o. 0». 5' x X X X km elia 00 minna en Ol g~ i~gg ~~ eoa meira. en 50 m Q 10 km. 20 meira.. Ath: Ef skyggnill er milli tveggja fjarlæglla i toflunni? skal ætill tilgreina lægrl skeytastafinn. Dærni: Skyggniil er 350 m. pa er VV = 01 II L.

9 - 8 - Ve5ri5 a athugudnrtima. ww ~ Veorio a athugunar~taonum eaa eins langt og seo verour : Engin urkoma a athugunartimanum : Engin urkoma, poka, ryk- sand~eoa snj6fok a staonum a sioustu klst. (nema ww ~ 09) Skeytastafir. Vearil:\. 00 Ekki vital:\ um breytingu skyjanna el:\a pau ekki Ol Skyin i upplausn el:\a ao minnka. 02 SkYjahulan i heild 6breytt. 03 SkY al:\ myndast eoa at~art. 04 Skyggnil:\ er orgia lakara vegna verksmil:\jureyks el:\n osl:m:::;i.s'c\lrs fra sk6gar- heil:\a- el:\a slettueldi, el:\a fr: elc1f,4011um. 05 Mistur el:\a m60a (loftil:\ er b161eitt) 06 I loftinu er ryk (mistur), sem hefir p6 ekki pyrla~t upp i grennd vil:\ athugunarstal:\inn. 07 Ryk ; mold el:\asandur pyrlast upp a athugunarstal:\num eoal grennd vil:\'hann, samt sjast ekki greinilegir rykstr6kar ne meirihattar sandfok eoa moldrok. 08 Greinilegir rykstr6kar hafa,sest i grennd vil:\ athugunarstal:\inn a sil:\ustu klst., en ekkert meirihattar sandfok eoa moldrok. 09 Meirihattar sandfok el:\a moldrok hefir verio sjaanlegt eoa hefir verio a athugunarstaonum a sioustu Idse; 10 pokum6l:\a. Skyggni 1-2 km. (Loftio er graleitt) athugul:\t.breyting skyjanna å j 'sioustu klst., Reykur, mma eoa mistur. 11 Einstakir pokuflakar. f L~gpoka (pokulæl:\a) vil:\ att, hugunarstnoinn. Mesta hæll 12 Nokkurn voginn samfeld HgpokCl r pokunnar 2 m. a landi, ) 10 D. a sj6. 13 Leiftur edi) ros81j6s sjaanlef:' en ekkert prumuhljm heyrist., l1rkoma sjaanleg, en nær ekki til jaroar a ath.stao., l1rkoma sjaanleg og nær til jarl:\ar l meira en 5 km fjarlægl:\ fra athugunarstal:\. l1rkoma sjaanleg og nær til jarl:\ar i fjarlægl:\ fra athugunarstao. minna en 5 km 17 Skruggur (prumuhlj60) heyrast, en engin urkoma a athugunarstal:\num. 18 Snorp vindhvil:\a eoa hryl:\ja (ein eoa fleiri) hefir sezt a sil:\ustu klst. 19 Vatnsstr6kur el:\a str6kar (11Kisur) el:\a skystr6kur haf~ sezt a sil:\ustu klst. Ymis vel:\urfyrirbæri i grennd en kki li at 'hugunarstao.

10 - 9 - VEDURSTCFA isi_ands BOKASAFN 20-29: Urkoma, poka eila prumuveour a athugunarstailnum a siilustu klst. en ekki a athugunartima Skeytastafir Vellrill. 20 nlli (suld) a sillustu klst., em ekki a at~ugunarfima. 21 Rigning a sillustu klst., en ekki a athugunartima. 22 Snj6koma a sillustu klst., en ~ a athugunartima. 23 Rigning og snj6r a sillustu klst., en ~ a athugunartima. 24 nlli (suld) eila rigning hafa myndail isingu (islag) a sillustu klst., en ekki 11 athugunartima. 25 Skurir a siilustu klst., en ekki a athugunartima. 26 Snj6-ella slydduel a siilustu klst., en ~ a athugunartilla. 27 HagleI ella skurir og haglei (Hagl:= snæhagl, hagl. ella ishagl) a siilustu klst., en ekki a ath.tima. 28 poke a siaustu klst., en ek~ a athugunartima. 29 prumur mea eaa an urkomu 4 siilustu klst., en ekk~ a athugunartima : Moldrok, sandfok eaa skafrenningur [ i 391 Litilshattar eaa talsvert moldrok ella sandfok. minnkandi a sillustu klst. Litilshattar ella talsvert moldrok ella sandfok. 6breytt siilustu klst. Litilshattar eila talsvert moldrok eila sandfok. a siaustu klst. Mikiil moldrok eila sandfak. Skafrenningur, nær hatt fra jerilu. Hefir aukizt a siilustu klst. / pvi nær Jefn urkoma a sl6ustu klst. (ekki i skurum eila 8ljum) Sli:u.rir ella'~l a. sl6ustu klst. Hefir fari Hefir aukizt Mikill moldrok ella sandfok. Hefir fariil minnkandi a siilustu klst. Mikiomoldrok eila sandfok. pvi np~ 6breytt a. sillustu kl.st. Skafrenningur, en aileins meil talsverilur. Skafrenningur, en aileins meo jerllu. Litilshattar eila tals Skafrenningur, nær hatt fra jerilu. verilur. jerilu. Litilshattar eaa Mikill. Mikill (skafbål, k6f).

11 : poka. Skyggni minna en 1000 m. nema ww ~ ~ Skeytastafir Veorio. 40 poka sjaanleg en hefir ekki verio a athugunarstaonum a S:Loustu klst. pokan nær hærra en athugunarstaour. 41 pokubakkar (pokuflakar) 42 pokan hefir oroio gisnari a sioustu klst. S, r til himins eaa sky-ja fyrir ofan. 43 pokan hefir oroio gisnari a sioustu klst. S, r ekki til himins eoa sky-ja fyrir ofan. 441 pokan hefil' ekki breytzt a sioustu klst. S, r til himins eaa sky-ja fyrir bfan. 451 pokan hefir ekki breytzt a sioustu klst. Ser ekki til himins eoa skyje. fyrir ofan., 46 pokan hefir skollio yfir eoa 01'010 dimmri a sioustu klst. Ser til himins eoa sky-ja fyrir ofan. 47 pokan hefir skollio yfir eoa or5i6 dimmri a S:Loustu klst. Ser ekki ti] himins eoa sltyja fyrir ofan. Hrimpoka '(Kold poka? sem veldur isingu eoa glerung) Ser til himins e6a sll:yja fyrir ofan. Hrimpoka.(Kold poka, sem veldur isingu eoa glerung). til himins eoa sky-ja fyrir ofan. Ser ekki 50-99: nrkoma a athugunartima a athugunarstao : noi eoa suld (orsmair dropar), eoa uoi og poka ~ Skeytastafi.r Veorio. 50l Litilshattar uoi meo uppstyttum. 51, og 6s1itinn. 52 Talsveraur uoi meo uppstyttum. 53 og 6slitinn 541 psttur (mikill) noi meo uppstyttum. 55f 11 og 6s1itinn. 561 noi, sem myndar isinglj,.. LitilsMttar noi og regn. Litilshattar. 59 Talsverour eoa pettur (mikill). Talsvert eaa pett (mikio).

12 : Rigning eijl1 rigning oe pokl1. Skeytastafir. 60 f Litilshåttar VeariiJ. rigning me6 uppstyttum. 61 l It It og 6slitin. 62 Ta1sveriJ rigning meij uppstyttum. 63 It og 6slitin. 641 Mikil I 65 J It ::IRig:in g, rigning meij uppstyttum, It og 6slitin. sem myndar isingu. Litilshattar. Ta1sveriJ eija miki1. 68/ Rigning 69 It og snj6r eija uiji og snj6r. LitilsMttar. It It 11 Ta1sveriJ eija mikil : S:r:d6koma (8iJa onnur (-koma i fos:t;u formi) eija snj6koma og boka. 701 Litilshåttar snj6koma meij uppstyttum.,?li 11 og 6slitin'. 72!Ta1sveriJ snj6koma meij uppstyttum. 73! 11 og 6s1itine ~;IMi~il sn j 6k:ma ::ij6::::::~tum. 76'IsnaIar (meij eija an poku). 77 Kornsnj6r (llnottott snjokoun) (meij eija an poku). 78 Einstakar snj6stjornur (meij eija an poku). 79 Iskorn.($mageriJ korn myndu6 ur is) _Skura-e6a eljave6ur SkUra-e6a eljaveijur an prumuveours. 80rSkUrir. Litilshåttar. 81 I It Talsver5ar e5a miklar. 821 It Mjog miklar.('kjfall) 831 Slydduel.(anj6korn og regndropar saman}. Litilshåttar.! 84 I l Snj6el. 86 i Litilshåttar. TalsveriJ eija mikil. 87 l Haggl (hagl eija snæhagl), me5 i 88 I It TalsveriJ eija mikil. eija an regns e5a slyddu.liti1shattar. Talsver 11 eijamiltil. 89 Ishagle1, me6 eija an regns e5a slyddu. Liti1shattar. 90 It Jf Talsver1l eija mikil.

13 : Prumuve5ur Vellri/5 91 Prumur (skruggur) a s:ulustu klstqenekki a athugunartima. Rigning 11 athugunart1ma.. ' Lltilshattar: :Prumur (skruggur)a s15ustu, klst. en ekkia athug\j.nartima. Rigning å ath.ugunartima. Talsv~r5 e5a' lllik1l i ~~'j6~;m~~k~~~~~\~a$~~~it{s~~~gi,e~agfk~5~ athugunartima. ishml) a, ath1::(rna. LitilsMttal'.. :Prumur (skruggur).a,s15ustu klst., en ekk1 a athugunartima. Snj6koma, slydda e5a hagl (snæhagl, hagl e5a lshng1) a ath.tima,~ Talsvert e5a m1kiå.., 95 Prumuveilur (skruggur)å athugunartima. 1ltilshattar eila talsvert prunuveijur samfara regni, slyddu eoa snj6komu (ekk1 hagl) Prumuve<3ur (skruggur)a athugunartima. 1ltilshattar el5a tals vert prumuveilur samfara hagli (snæhagl, hagl e5a lshagl). PrumuveOur (skruggur) a athugunartima. MikiO prumuveour samfara regni, slyddu e5a snj6komu (ekki hagl). :Prumuve/Jur (slcruggur)a athugunartima. moldroki e5a sandfoki. PrumuveOur samfara 99 :Prumuve5ur (skruggur)å athugunartima. M1killprumuve5ur samfara hagli (snæhagl, hagl elia ishagl). W: Vellrill a milli athugana, p.e. alla1e1nkenni ve5ur~linssil5an skeyti aundan'var sent. Skeytastafur O Wllir heillrikt (engin sky) elia l~ttskyjall. Purrt 2 vellur!' 3 l4 (5 16 J '!1rkoma <. 7 l \.. breytilegskyjahtila (ymist skyjall elia l~ttsk:9jåll). pykkt loft (nlskyjna elia P'vi sem næst). sand-db mo:tdrok elia skafrenn1ngur (engin 11rkoma). poka an Urkomu. 11M eoa suld. rigning. snj6koma el5a slydda. skl1rir e5a ~l (ekk1 prumur). prumuvel5ur mell e5a an urkomu. Eftvei1' el5afleiristafir geta komil5 til greina, å altaf all a hæsta stafinn i skeyti5, nema 1>al5 vellur sem hæsti stafurinn s~ tilgreint 1. wll. Dæm1: Ef rigning hefirverf/5 å sto5inni,og geng1/5 i~ljav~~ur. å s&5ustu klukkustund,enl1rkomulaust ti athugunartillla, j:fr1 verour ww =26 vua27. Mskal senda W = 6, en ekki 8..

14 ,.:.:::.,,::::.:::::.,:::,,.., '..;::,':::':::',:'.:,;. Skeytastofunum 00-09[ 'tmis I 10-19, ( I fyrir- Fyrst akveour veourathugunarmailurinn,hvaila flokkur lysir veorinu bezt, og pvi næst velur hann pæl' tolut innan flokksins, sem gefa bezta lysinguna a vel5rinu a athugunartima el5a a sillustu kl,ukkustund.. Ef um tvær tiilur getur verill al5 ræoa - p.e. pao getur verill vafasamt, hvort skuli gefa - pa skal ætiil velja hærri toluna JblI' 11',._e lill el prurrj.llveour. Dæmi: Ef poka hefir veril5 sii.\ustu klst., en svo hefir byrjall all rigna. skommu fyrir. e.lla ti a~hugunartima pa skal takna ww mell tolu ur flokki6 (p.e. rigmng), pvl a6 pal5 er hærri tala en ww=28, sem i:>yihr poka a siliustu klst., en ekki a athugunartlma. ~~~~~~(~0~0~-~40~)eru notallir vegar urkoma er ekki a ath. tima. Ælokkar 2-9 (20-99) eru notaliir vegar urkoma er a athugunartima. Flg~~~r O-l (00-19), eru notailil', pegar urkoma er engin a a~hugun8rstno og skyggni5 er ekki minna en 1000 m. vegna poku,moldroks, sandfoks elia skafrennings a athugunartimat og einnig el' urkoma, poka eaa prumur hafa ekki verio a. athugunarstaonum a sii'lustu klst. ww=05: oma eoa mistur. I loftinu eru smaagnir, sem ekki sjast mell berum augur:!, en eru samt sve fjnrgar, n pæl' gera skyggnill lakara ella. ww=06: augum. I lof'tinu eru snangnir, oft sjaanlegar mell berum ww=lo: pokum60a. I loftinu eru.:'ikafleeel snair vatnsdropar ~ eins margir i runmalseiningu 0[; i venjulegri poku. Loftill ekki rakt. ei'la l2 t p.e. lagpoka venjulega gisin og nær ekki hærra frå eoa minna, en 10 m. elia minna a sj6. pess vegna rna ouna el5a- bakkana. Venjuleg dalalælla elia kerllagpokur, el' efra boril peirra er ekki hærra en 2 m. skyggni er minna en 1000 m. pa eru notallar tolur ur p.e Ef poka hefir verill ti sillustu klst., en til og skyggnill oroill meira en l km., skal nota ww=28. ww=13 er notall el' leiftur sjast i fjarska, en prumuhlj6(\ hefir heyrzt, einnig er petta potnl5 fyrir hrævarelda og rosalj6s. ww=18 er notao ef vindhviofl elia hryllja (ein eila fleiri) hafa sazt silbueitu klst. Hryllja pyllir snogg og allmikil elia mikil aukning ti v~.~~~~~oarlum snmfera skur elia ali. Snerpar vindhviour m~ sja i fjarska i engin urkolla se samfara, vegne pess all vindurinn yrir Up:J rki, sandi, snj6 o.s.frv.

15 Flokkur 2: (20-29) er notaaur, ef urkoma, poka eaa prumur hafa verio ~ si6ustu klat., en eru ekki a athugunartima. Flokkur 3: (30-39) er notaour um moldrok,sandfok eaa skafrenning a athugunarstao og a athugunarti[l'j. Flokkur 4:.J4-Q-4-..2l er notaour, pegar poka an urkomu er a athugunarsta6num e6a sjaanleg a athugunartima. Hæo pokunnar a ao vera a.m.k. 2 m. a landi en 10 m. a sjo. poka: I loftinu svifa arsmair vatnsdropar. Loftio er rakt og via nanari athugun ma jafnvel stundum greina vatnsdropana, sem svifa i loftinu. Litur pokunnar er venjulega hvitleitur eoa graleitur. Varast ber ao tilgreina pokusky a fjollum sem poku. poka er pao kalla8, pegar pokuskyio nær niour ao jara i samu eoa svipaori hæo og athugunarstaaur. I nioapoku er skyggnio minna en 1000 m. a.m.k. i eina att. Ef pokunni fylgir uoi (suld) skal nota tnlu ur flokki 5, p.e. talupa'fra 50-59, sem bezt hæfir. Meo skyggnistalunni er på gefio til kynna hvort poka er samfara uoanum eoa ekki. Ef samfara pokunni er regn skal nota tolu ur flokki 6, p.e. talu pa fra 60-69, sem bezt hæfir. Hrimp2.ka er taknuo meo ti:ilunum 48 eaa 49. pokan er rok og hra-. slagaleg og hitinn er pa um eaa undir frostmarki. ww=48 eaa 49 er eingongu notao, pegar ising eaa glerungur myndast vegna pokunnar. Flokkur 5: (50-59) er notaaur, pegar uoi eaa suld er a athugunar~ tima. I uoanum eru droparnir smair og oft svo ao erfitt er ao greina' pa (pvermal minna en 0.5 mm.) tloi vætir alltaf, og ef hann vætir mikio, er hann. talinn pettur. 8uld hefir pvi nær Samu merkingu og uoi, en venjulegn fyjgir henni poka, (sbr. pokusuld) a Norourlandi oft kalsaveour, Varast ber ao kalla litla rigningu uoa. tloi fellur ekki i skuraveol'i. ww=56 eaa 57 taknar ao uoinn frys, pegar hann fellur til jaroar og myndar pa ising~. ww=58 eaa 59 taknar rigningu meo ulla, p.e. orsmair og storir regndropar samtimis., r~okkur 6: (60-69) er notallur um regn, sem fellur a atryugunartlma. ~etta regn getur verill oslitill elia meo uppstyttum, lltilshattar, talsvert eoa mikio. Ath'lilgunarmenn verlla all gera ser ljosan mismuninn arigningu og skurum, og eins a snjokomu og eljum. I skura-elia elja-. vellri er himininn hulinn skyjaklokkum elia b61strum (CL=:2, 3! 8 elia 9). Venjulega ma p6 sja i heioan himinn a milli pessara skyja eaa a.m.k. eftir all skurin elia elill he~ir gengill hja.. Mell rigningu elia snj6komu eru venjulega slæoumynduo sky elia pykkni, (CL=5, 6, 7, CM=1,2 elia 7) p. e. lag flakasky, regn-elia snj6aky og miolungs ha bli'kupykkni og regnpykkni. Einnig getur rignt elia snj6ao ur miolungs litium bhjm-eoa regn-pykknum, an pess ao nokkur lagsky seu samfara, I rigningu eru droparnil' venjulega stærri en 0,5 mm 80 pvermali. ww~66 elia 67 taknor regn, sem frys um leill og pao fellur til jaroar og myndar pa isidgu. ww=68 e68 69 taknar slyddu, p.e. rigningu og snj6. I urkomunni eru pa regndropar og snjoflyksur til skiptiso Flokkur 7: (70-73.) er notaaur, pegar snjokoma er a athugunartima. I greinin'1i Flokkur bli var skjrt fra peim skyjum, sem fylgir snj6komu og eins var ger6ur greinarmunur a snj6komu og eljavellri.. 5 j6korja er tajtin, pecar snj6rinn fellur neur i flyksuo (rj.s' JafJ;let;a s~6ru~1) 0E er,.pet~a tfkni1,3 neo ~olul}ut.1 ~6;'75. pe:>sar tcilur a elnnie ag nc~a, p6 ~0 snjoflyksurnar seu ae brauna i fallinu. ww=76: Isnalar kallast sveimur af orsmaum glitrandi isognum, sem einkum sjastl b~iortu veori og nær eingangu til hafjalla elia i heimskautalandunum. Stundum sest DB~ peim baugur (halo) um sol eaa mana.

16 ww=77: Kornsnj6r (snj6s1itringur) likist nokku6 snæhagli a6 pvi layti a6 kornin aru hnott6tt e6akeilumyndu6. Kornin aru samt minni en snæhaglkornin (pvermål venjulega minna en l mm.) pau hoppa ekki, pegar pau mæta har6u fallinu og ekki sundrast pau. Venjulega fellur liti6 af kornsnj6num i einu og pa oftast ur pokuskyjum e6a poku, (Ufrosinn u61, sallandi). Kornsnj6rinn er a6allega mynda6ur ur isnalum e6a sexhyrndum stjarnum, sem hafa fengi6 a sig h~luhjup vi6 pa6 a6 falla gegnum hrimpoku. Kornsnj6r fellur aldrei i gjave6ri. ww=78: Snj6stjarnur (einstakar) falla til jar6ar. ww=79: IskorI1 eru gagnsæjar, hnatt6ttar og har6ar isagnir, (pver ~al um 1-4 mm.) pau hoppa, pegar pau mæta har6u i fallinu. Iskornin eru myndu6 ur regndropum, sem frj6sa vi6 pa6 acl falla gegnum kalt loftl:lg, vicl yfirborcl jarclar. Urkoman (ucli, regn, snj6koma) er talin mecl uppstattum ef einhverntima hefir stytt upp a siclustu klst. Annars teist h n 6s1itin. Flokk~~~_9r~,: (80-99) eru notaclir um skura-ecla eljaveclur (80-90) og prumuvoilu::, ~ 91 '99). Snæhagl (kornel): Hvit 6gagnsæ korn;(pvermal 2-5 mm.). pau likjast noklruo hage ecl PVl leji-ti, ucl kornin eru hnatt6tt ecla kulumynducl, on pau eru æt:u\ snj6hvit, purr og mjuk ecle halflaus i ser, s.vo pau hoppa stundum upp eila sundr2st, pegar pau mæta harclu i fallinu. Snæhaglio er bæoi pettara i ser og herclara en venjulegt kafald. Rins vegar my-kre en hagl og ekki mecl ishu6 a ytra borm. Snæhagl kemur varla nema hiti se um ecle undir frostmarki, en hagl getur komicl i sumarhita. Snæhagl er algengt i utsynningsveilrattu a Su6vesturlendi. Slik el eru taknu6 mecl tolunum 87 eela 88. Eru pau nefnd kornelog eru menn beelnir ael gera greinarmun a peim og ishagleljum. HaF~: Kornin nærri hnatt6tt ecla kulumynduel,(pvermal um 2-5 mm.), oft me6 punna halfglæra isskorpu a ytra boreli en snj6kjarna innani. Hagliel fellur oftast i hry6jum og getur komiel, p6tt hiunn se mikicl yfir frostmarki. Oft rignir samtimis e6a haglkornin eru ael brmna og verela pvi vot og krapakennd, pegar pau falla til jarclar. Hagl er algengt i utsynningi, einkum haust og vor. SamuleiCIisi prumuveul'i (snr,hogl~). 1shagl: pegar haglkornin eru mjog st6r, (pvermal meira en 5 mm.), 1!IVO a6 pau valda skemmdum a jarclargrmri, brjota ruelur o.s.frv., eru pal' nefnd ishagl til a6greiningar fra venjulegu hagli. Sliku hagli fylgir avalt mikib prumuve6ur, og hiti er aldrei undir frostmarki. Stundum eru ismolarnir glærir, stundum mynde6:lr af snj6-og ishigum a vixl. Mjog s jaldr;8ft her a lundi. TolurnaT' 80 '99 eru a 6eins nota liar J. peger 1.1rkoma kemur i sk'årum ecla eljum (Qndant2~ninz, or 98=prumuve6ur samfara moldroki e~a sandfoki) j og stondll.r c:.: Ht yfir cl athu:;u118rtima. Ef skl1rin e6a eli~ er nylgga um g8r6 gcn,;:i6 j Blri nota eina tihuna I skura e6a 8ljaveCl1'i er 10fU6 (.'i'tast rosalegt me6 st61'um b61strum, klokkum og skuraf16kum, sem oo1'n hvoru kasta ur skurumecla eljum en grei~ast sundur pess a mile (sku1'askin). fe Su6ur-og Vesturlandi er algengt a~ kalla slikt veclurlag utsynning ll j af pvi ael pacl fylgir oftast utsunnan att (su6vestan att). Ef snarpar vindhvielur (vindbyljir) fylgja urkomunni, er hun oftast kennd vicl hry6jur (regn-og haglhryeljur, einnig hrielarbylur og haglbylur). Snj6koma og hvassvielri kallast hriel norelanlands en bylur ti Su6urlandi..' Skura-eela eljave6ur ver6ur oft, pegar votviclri e6a hriclargar~ur er acl ganga nielur. En skurir.e6a dembur geta einnig myndast i gmvielri, einkum i innsveitum (hitaskurir, fjalladembur}. Geta pær komiel i lygnu ve~ri og an pess a6 vindhvi6ur fylgi, og staeliel a111eng;l. yfir. Toluna 82 ti acleins a6 nota um hellidembur. Slikar skurir eru frekar sjaldgæfar her ti landi en tl15ar ihitabeltislandum.

17 Fj6r8a or8 PPPTT ppp taknar loftprystinginn 6 athugunartima. Hann er milliborum. Ef loftvog a athugumlrsta8 er me8 millimetra.k1~ai'oa skal sima loftprysting i millimotrum. Hlutfalli8 milli millibars og millimetra er 4:3. Dæmi: Ef loftprystingur er mm., er hann i 750x4 3 = 1000 millibar Hlutfalli5 milli mm. og mb. sest nokku8 af pessum 720 mm. svara til 960 mb O 1040 par sem loftvog er mell millibar~kvar8a, skallesa i heilum og tiunduhlutum millibars o~ lei8retta eftir toflu. skeytinu er svo loftvogin tilgreind l tugtun, heilum og 1iYn~~~~i en 9 elia 10 sleppt framan af (7 er sleppt pegar loftvog er millimetra. kvar6a). Dæmi: Loftvogin lei5rett: rob. skrifa8, l skeyti Varast ber ali lata loftvog verlia fyrir snoggum serstaklega um athugunartima. 861 ma ekki skina a hana. TT tbknar hitann i heilum stigum a athugunartima. er lofthitinn, sem er lesinn a IIpurra ll hitamælinn i tu=~qhl%wf\li.2 Hitinn er lesinn i heilum stigum og tiunduhlutum en veliurskeytinu i heilum Celsiusstigum. Tæplega h~lfu er pa sleppt, en rumlega MHt stig ( ) reiknali eins og eftirfarandi dæmi synir: pegar frost er, a all leggja 50 viii stigatolun~. Mælirinn synir. Sima li. Mælirinn synir. 8imali. 0.0 stig It Q.0 00 O.l stig , Ol Ol ,... o Ol - 5.~ ~ It li b It It Q It c.' It o.s.frv (I It It It It petta gildir eins um daggarmarkill. en 00, skal bæta '50 vill stigatoluna.. pegar daggarmarkill er lægra

18 ora. NhCLhCMCH Nh p oir, hve mikio af himni er hulio skyjum fyrir neoan petta ver6u pvi annaohvort lagsky (CL) eaa miosky (CM), (CM=2), og er hæoin apessum skyjum taknuo meo stafnum h. Skeytastafur o pyoir: Engin sky a lofti fyrir neoen 2500 m. l Vottur af lagskyjadrogum fyrir ne(~an 2500 m. l 1/8 af himni er byrgaur skyjum fyrir neoan 2500 m. 2 2/8 3 3/8 4 4/8 5 5/8 6 6/8 7 7/8 eru byrgoir ti 7 Meira en 7/8 af himni eru byrgoir skyjum fyrir Rkki 8 8/8 af himni eru byrgoir skyjum fyrir neoan 2500 m. 9 Ser ekki til lofts vegna poku, moldroks, osku eaa af oorum orsokum. Skyjahuluna (Nh) a eineongu ao mioa via pau sky, sem ~~~~~~m;~t'. (h) er talin til. pegar sest til lofts i gegnum poku, er ~ athuga skyin ut af fyrir sig eins og engin poka væri ekki meo i skyjahulunni (Nh eaa N). En ef ekki ser skyjahulan (Nh og N) taknuo meo 9. Pa er og hæoin (h) p6tt alskyjao se fyrir ofan 2500 m. skal setja Nh=O, ei' sky eru par fyrir negan, pa er og hæoin h=9. Ekki skal tekio of mikio tillit til skyja, sem eru uti deildarhringinn. Magn peirra er venjulega ofmetio. Ef skyjatrefjareru fyrir neoan lagsky eaa lag miosky trefjar hylja minna en 2/8 af himni, skal ekki, takna tilgreina hæoina til peirra, heldur skal peirra s attunda oroi samkværnt leiobeiningum, sem luta par ai' himni eru byrgair lagskyjum og samfara pessu eru lag mi neoan 2500 m., skal gefa lagskyin til kynna meo Nh og h en roagn lagu mioskyjanna par fyrir ofan skal tekio fram i (8NsChshs ). Skeytastafur fyrir Nh getur verio jafnhar og fyrir N hærri.

19 CL: t1tlit og tegund lag,sky-ja Jsja skyjabynd1r). Engin lågsky synileg o EI EI. G6lJvilJrisb61strar, hnoljrar. Engin urkoma samfara (sja skyjarllynd L l) ).. 0 St6rir b61strar (klakkar) en ekki melj kembdum kalium. Stundum eru pessi sky samfara flakaskyjum B61strar elja g6ljviljrisb61strum, en ne6ra ber6 a11ra pessara sky-ja er pa jafnhatt fra jor6u. ntlit b61stranna melj elja er ekki 6svipaIJ b16mkalshausum. (Stundum eru kui~~~. elja el samfara pessum sky-jum. Fjallaskurir elja an leiljingar.) (Sje sky-jamyndir L 2a, L 2b), _..---._--_._._---_._--_._ ;...,...;.,... flakaskyja.! Skuraflakar elja himinhair klakkar, en ekki melj kembdum kollum. Venjulega samfara skura-elja ve6ri. Me6 pessum skyjum eru stundum minni flakasky elja slæljusky.a k10kkunum er ekki steijja.v6'~ heldur lopar elja b61strar, sem gnæfa venjulega all onnur sky, nema blikusky. (Sja skyjamynd FIakaskY. Flakasky, myndulj af b61strum, sem fletjast ut og renna saman 2 neljra borlji (mynd L 4a) e6a i kollinn (mynd L 4b). Sky pessi myndast oft simegis ei gm.,.. vi6risdogum (venjulega engin urkoma) pykkni af flakaskyjum (mynd L 5a) e6a pokusky (mynd L 5b). Ath: pessi sky eru ekki myndu6 ur b61strum, sem renna saman. (nr pessum skyjum getur komi6 urkoma og er hun venjulega smager6),i' pokusky elja poku-og flakasky saman. (Sja mynd L 5c). Oft eru petta frekar lag sky og ekki 6svipu6 poku a alj sja. (nr pessum skyjum kemur stundum smagerlj urkoma, ulji elja kornsnj6r) _._...._._._._--.._---_._-_.._ _.._ :11 Regnsky elja snj6sl\:y,18gar og Ufnar skyjabreiljur, sem jafnan eru... samfara urkomu og hrakviijri. Fyrir ne6an blikupykknilj (CM=2).1.1 eru oft skyjaslitrur, dokkar og ufn1?r utlits. Pessi sky eru koliulllvindhrafnar. Stundur er loftiij alskyjalj af 18gum i11 :11 viljrisskyjum, en venjulega er p6 hægt alj sja blikupykkniij 7 _._ :11 fyrir ofan (Sj8 skyj3mynd L 6). po.oooo.oo...,.o o o...' _ _. _ :j1 :.,i,i. G6IJvilJrisb61strar elja st6rir b61strl1r (klakkar) asamt flaka-, elja pokuskyjurj;>sem ekki hafa myndaljtt ur b61strunum. Ne6ra bor :11 b61stranna og flaka-elja pokuskyjanna ekki i somu hælj. Stundum er skura-elja eljave6ur samfara possum skyjum. (Myndir L 7 ogl 8) 8 --._-'--_ '_._- --- _.._._ --_ - - _._ _-.._--_._ j

20 h: l1ællin. til 1æg1?.tll_fLJsY..i~sem tilgreinderu mell Nh Hæl\ nellra O-50 m. o o u o fl o o o o o a o,0 ' o o o o o D o o o O n o o D' o D- o o o o o Meira en 2500 elia heillrikt (engin sky) 9,-----_.-._ _-_._._ ,. 1. L6IIretta hæijin fra athugumirstall upp all 1ægsta skyjaboj;'~d.i: er venjulega kollum s kyjahællin..... ',: 2. Mell h er tilgreind hællin upp all lagskyjum peim, semgelf'j.lf eru til kynna mell Nh. 3. Ef 18gskyin eru misjafn1ega hatt frn jorllu, er tilgreip<l. hællin til peirra lægstu. 4. Ef skyjatrefjar (minna en 2/8)eru undir stærra skyjalagfl og nellra borll pessaskyja1ags er undir 2500 m. hæll, pa er slry-j'åg\:l:t.il'; pessi gefin til kynna mell Nh og hællin a henni mell h, en slry-jaif+'f1fj,..( unum sleppt. pæl' eru sillan tilgreindal' i serstoku 01'111, sem.... byrjar a Ef nillapoka er yfir stallnum, er h==o. Ef sky pokllna, er hællin a peim tilgreind eins og engin poka væri. 6. Ef hægt er all mæln skyjahællina (en pall skal gert,hval' Sem pvi verllur vill kol16), er hun tilgreind i serstoku orlli aftaræi: skeytinu (sjå skyringar a skeytaorlli 8). 7. Ef ekki er hægt all mi0 lwll skyjanna vill fjoll, tindael~a onnur hællarmerki, ma oft gizka nokkm'n veginn rett a hana me6jlvi all athuga skyjafarill: Lægri sky virast hreyfast hrallar en sky sem eru hærra. a. Nellra borll 1agskyja (CL) er venjulegast undir 2500 m. CL ==1, 2, 3 elia 4: Skyjahæll venjulega um m. CL ==5: PlJnn flakasky ti ti pett Tt fl,11 3'' CL ;6 og 7: Skyjahællin venjulega um 50~500 m. b. Nellra borll millskyja (CM) er venjulegast i m. hæll. CM ==1: punnt og 1j6s1eitt blikupykkn1. Skyjahæll ne1:caen2,oo m. h==9.. CM ==2 elia 7: pykkt og grablått blikupykkni. Skyjahællin......e..,.r., stundwn meiri en 2500 m. og stundum mlnn~ en sja1dan.mib.nf en 2000 m. c. Håsky (CH): Hæll peirra venjulega yfir 5000 m. 7 8

21 Blikupykkni, (grablika) CM: ~tlit og tegund mioskyja (sjå skyjamyndir) Engin miosky a lofti (hvorki blikupykkni ne netjupykkni) Netjupykkni, (Mariutåsa). Skeytastafur'. Punnt og lj6s1eitt blikupykkni,(grablika), m6tar fyrir s61 eela mana i gegnum. Stundum urkomasalllfara, (sja 'mynd M l). It (I It ',.. :.::'/l/~:~.i,~ 1---~-----'--- -j--- -_ ;... pykkt og grtib18tt blikupykkni eoa regnpykkni,selll byrgir s61 eoa mann, snmt mti stundum sja glætumeo koflum. Oft urkoma snmfara, (sjå mynd III 2)...;..2 Net jns'cy ecla hå og lj6s10it fltikasky. Skyjabreioan, virilis t 011 i somu hæcl og tekur ekki skj6tum breyt- ~ ---.:..~~~~, ~~~~_~ynd_':: 3) 3 Netjupykkni i smabreillum eoa bondum, sem breytasifelt utliti elia viroast vera hvert yfir ooru eoa i mismunandi hæo,(stundum vindskafin oell jofnu yfir.. boroi og lj6sum elia s61gyltum joorum bylgjusky). (Myndir M 4a, b, c.) ti l> l> I> I>,-'.::~:'~,i:~j 4 Netjupykkni elia blikuhnollrar i allgreindum en.. bykkum, reglulegum bondum, sem slrer upp a loftill hvert a1 o<5ru og pykknar. (Stundum eru tvo bandl/:1g annall efra hinu).. (Myndir M 5a og M 5b) :..5 Netjuhrolli. Fleiri log af netjuskyjum, hvert yfir ollru, venjii.. lega samfara blikubondum. Veit oft a prumuvellur (Mynd 1~ 90 OL: b) ooo Goa OOOl.OO'DOOO.OO OO OO :,'. ','. 'Netjupykkni sem myndast af b61strum (eoa klokkt!i'll):' I ~:~_~_~==~_j_~~~~_~: hjalina. (Mynd M~) Eitthvao af pessum IDJrem skyjategundum: a)net.jupykkni i tveim sky~alogum og ekki vaxandi. I (Mynd M 7b). b):pett netjupykkni, sem likist l'sgrli pyklmi ti koflum, en ekki vaxandi.(mynd M 7c)':' I c) Notjupykkni og blikupykkni anna<5hvort i somu:~lia! misjafnri hæll, (stundum urkoma samfara).(lyndm:7å.)::: ~-,----,.._-, _---.._ Netjub61strar. Netjupykkni mell toppum upp ur, sem likjast.::. smaum b61strum. (Sje. mynd },; 8a og b) ; ,--,- Ekki hægt ao gera s8r grein fyrir, hvort nokkur miosky eru, vegna myrkurs? poku eoa vegna pess ao alskyjall er af lågskyjum X Ef miosky laust er. myndunum. s jast yfir poku 1 Nanari lysing å skulu pau tilgreind eins og pegarpoku.. ollum pessum skyjategundum fylgir skyja-

22 GH: tit,lit..9.&..:tegund MskY..1..!i, (k16sigar og blikur) synileg, sem likjas~ bliku eoa k16siga, og strjalar blikutrefjar, sem aukast ekki drifhvitar blikurakir vioa um 10fti6, ekki samfeiida hulu og viroast ekki ~..,.~,~, H 2) '.' pettir, oft steojalaga blikubruskar, sem oftast eru myndamr foldum og kolium a s1illrafl6kum eoa steojaskyjum (C L =9). Algeng skura-eoa eljaveori eoa prumuveori. (Skyjamyndir H 3a eoa 3b) K16sigar eoa blikur, sem hækka a lofti. Mj6ar bllkutrefjar, sem slær upp a 10ftiO j aukast. Oft meo kr6k eoa brusk i endann. ( klær). (S1cyjåinynd H 4) Vaxandi k16.siga bl.ikubakki eoa blika~se.m. s a 10fti6 en blikubakkinn hefir ekki enn a nao vegu milli s j6ndeildarhrings og hålofts 45 0 s j6ndeildarhring), stundum i aogreindum bl:indum/ sigi). (SkyjamynCl H 5) 10 o,li,'. Vaxandi k16siga-.{;. bl1kubond eoa blikuhula, sem er komin meira en 45 0 yfir sj6ndeildarhring,en hylur ekki alit loftio. pykknar venjulega um leio og hundreifist um loftio. Stundum rosabaugur um s6l eoa mana. (Skyj H 6)..... Blikuhula um allt loftio. Venjulega rosabaugur (halo) um s6l e5a mana.(skyjamynd H 7),o, a.. Blikuhula, sem hylur ekki allt loftio og breioist ekki ut blika). Hulan nær niour ao sj6ndeildarhring a einum eoa stooum, en andspænis er himininn venjulega heioskir eoa meo geroum fjaourskyjum (Skyjamynd H 8)...,...,.. '...,.. Blikuhnoorar (drofnu-eoa netjusky) eoa blikuhnoorar meo eoa fjaourskyjum j og ber pa mest a blikuhnoorum (SkyjamyndH Ekki hægt ao sja, hvort nokkur hasky eru a lofti o Ef hasky sjast gegnum poku j pokulaust er. skulu pau tilgreind eins og pegar

23 6: EinkennisstRfur orl\sins. E: Jarl\lag, snj6alog, bleyta O. fl. Jorllin er alaull P'urrt i r6t og pill. Vott (rnkt) i r 6t li 4) li li... Cl... o li li li li I l... ' Vatnselgur, ~161\ elia mikill vatnsagi. (Pollar og 16n myndnst) oo _.. _. _ Jorllin er Joroin er alaull en frosin og purr auo og frosin. JorC'iin er f1ekk6tt elia svellull Lausamjoll. 6Eapp orll. (Sent klukkan 08 og 17 isl. mellaltimi). 6a~ (Sent klukkan 02,05,11,14,20 og 23 isle -_.._-_... -'.-..._,._---_..._._----_.... _..._--_._._ ~. _..._ _c _----_._.._ ~. SveI1storka elia glerungur.(enginn is, snj6r e5a krapt).,o.. o o... It...., Cl..... Cl li li li..... Jorllin er flekk6tt, en minna en helmingur' hennar pakinn is, snj6 e6a krapa ~ Jorllin er flekk6tt, en meira en helmingur hennar pakinn is, hjarni, harllfenni elia krapa...'. '.' Jorllin er alhviit, p.e. hun er alpakin krapa, hjarniella harofenni t-..- _ c.c,--... Joroin er flekk6tt, en meira en helmingur er Pakinn purrum snj6, sem er laus er alhvit af Purrum snj6} sem er ser ' li Tolurnar 8 og 9 rna einnig nota til pess all tilgreina ~~~ osku og skulu pa somu hlutfoll notu/\ og gefin eru fyrir Jårl.\ er talin alhvit, p6tt nokkrir hnj6tar elia Smarlnaa]~. upp ur, ef annars er toluverour eoa mikill snj6r. athuguo a landi, sem er i svipallri hæll og athugunarsta tekio til greina, p6tt meiri elia minni snj6r se a stollum, um 100 m. hærra eoa lægra. Glerungur myndast, pegar regn elia ulli fellur a frellna i frosti. p6tt jor/\ se heluo, er hun talin alau/\. Ef uu~~.' gongu a gras elia annan gr6l1ur, er samt talio purrt i r6t.

24 a x : N~kvæm lysing å linuriti siritandi loftvogar si6ustu 1?r#r klst. Stafurinn a lysir eins og å5ur, hvernig loftprystingurinn hefir eytztå si5ustu prem klst., en par e5petta atri5i er mjog mikilvægt, l stafurinn ax kve5a nanar a uro, hvernig pessi breyting er. Ef linurit siritandi loftvogar synir H.gmarkspunkt, hamarkspunkt e5a Hnan hefirbrotnall tl, pa skal petta,o[; eins t:lminn, pegar fyrirbæri5 gjor5ist, tilgreint me5 ax samkvæmt eftirfarandi fyrirmæ1um. (Lagmarkspunktur er 1ægstipunkturinn idolunum tl e5a giljunum tl sem sjast stundum a 1inuriti siritandi loftvogar ~~lagmarkspunktur.../...-- lagmarkspunktur. Hamarkspunktur er efsti punkturinn a hæ5 unum tl e6a tindunum tl, sem stundum sjast a linuritinu.~ hamarkspunktur ~ hamarkspunktur~ ID:,Qt å linuritinu litur t.d. pannig ut: -..._ e5a...-'/( e5a....«-- Brotpunktur.,- Brotpunktur Brotpun.1;:tur \ Eins og s ja ma af dæmunum eru t1bl'otin hvorki hamarks ne lagmarkspunkter og ber pess vandlega a5 gæta ao rugla peim ekki saman). a x = 1-9 tilgreinil' håmarkspunkta, lagmarkspunkta el\a l'brot. a - O x - e5a larett. py5ir, a5 linuritil5 er jafnt stigandi, jafnt fallandi Or5i15 t1linurittl pyl\ir i pessulll loftvogar pråer si6ustu klukkustundir. Upphafspunktur. ;7', / 9 Hamarkspunktur. Enda 'punktur Gildt hamarkspunkts. stundunum. nota upphafspunktinn. Dæmi: Kl. 9 Kl. 12 ~-- 3 k1st~ vendapunktur. Lagmarksi.:....e:: _ punktur. tjpphafs - Gildi 14gmarkspunkts. punktur. kafla linurit siritandi Gildi håmarks~unkts er mismunurinn (i mb.) a hæsta punkt! linuritsins og upphafs-e a endapunkti 1inuritsins å prem si6ustu stundunum. Ef upphafspunkturinn er 1ægri en endapunkturinn, på er endapunkturinn notaour. Dæmi: Kl. 6 kl..,,=-- 3 k1st.-? -Eins og sest af te1kningunni, er endapunkturinn hærri en upphafspunkturinn. Ef nu endapunkturinn er 1010 mb., og håmarkspunkturinn 1012 mb., pa ver5ur gildi hamarkspunktsins mb. = 2 mb. Gildi l..gljl.?rkspunkts er mismunurinn (i mb.) a 1ægsta punkti linuritsins og upphafs-e6a endapunkti llnuritsins a prem si5ustu Ef upphafspunkturinn er lægri en endapunkturinn,pa skal Upphafspunkturinn er 1ægri en endapunkturinn. Ef upphafspunkturinn er 998 mb. en 1agmarkspunkturinn 996 mb. pa ergildi 13gmarkspunktsins 9<;8-9~ mb. ::: 2 mb.

25 a=3 eoa 8 pa er ax = Sambandi6 milli a og a;g er pannig: eoa 7 ~l a x =0, pegar enginn greinilegur lagmarkspunktur er a 3 si6ustu klst. (Ekkert tillit tekio til pess p6 litlir hamarkspunktar seu). a=2 eoa 7 a=2 eoa 7 a=2 eoa 7 a=o elia 5: elia ax =1, pegar greinilegur lagmarkspunktur er a sioustu klst. ax =4, ax =7, a=l eoa 6 a x =1, ax =4, ax =7, a=4 elia 9: pa eru tvo Anna6hvort I: : pegar greinilegur lagmarkspunktur er 1-2 kist. aour en athugun er ger6. pegar greinilegur lagmarkspunktur er 2-3 klst. aour en athugun er gero. pegar Ibroti6 er a si6ustu klst. 1-2 klst. aour en athugun er ger. 2-3 klst. a6ur en athugun er gero. tilfelli: Linuriti6 er broti6 (a=4), en ekki lå.gmarkspunktur, p.e. brotpunkturinn er ekki lægri en upphafspunkturinn[ ~../.-/ ] og ekki er heldur hamarkspunktur (a=9), p.e. brotpunkturinn er' ekki hærri en upphafspunkturinn ['\ ~ J pa er: a x =1, pegar brotio er a sillustu klst. 1-2 klst. allur en ath1jgun er ger kist. ailur en. athugun er gero. Linuriti6 hefir lå.gmarkspunkt [...-- (a=4) ] elia hamarkspunkt r. I'-..,.,.. {a=9) 1 og er ax pa tilgreint sem her segir, og skal einnig nota pessa toflu pe-gar a=o e6a 5. Gildi hamarks- eoa TiminD. -, ', 18gmarkssem hamarkg.,--_ punkts. punktur eoa ~-- -- lagmarkspunktur var-.---'. Å sioustu klst.,-,-, Meira en mb. mb. 3.0 inb. -_._._._-.,-----,- ---',', I -----r ax =1 ax =2 ax =3 I I 1-2 klst. allur. 2-3 klst. aour. ax =4 ax =5 ax =6 l --- -J I, a x =7 ax =8 ax =9 ----' -.l ' -----' ekki er hægt all akveoa ax elia pall tefur fyrir sendingu veourskeytisins, skal setja ax =X. Ef snoggar o~ klukkustundirnar l setja ax =X. verulegar hitabreytingar hafa orllio sillustu prjar herberginu,par sem siritandi 10ftvog stendur, skal

26 _ a: Hvernig siritandi loftvog hefir breytzt si5ustu brj~r klst. Skeytastafur. _.._--_.._-_._ fl I/'! Fyrst stj.gandi svo fallandi... O Loftpryst - I t ---~ , ingur er n~! ~-- i Fyrst stigandi, en nu 6breytt (l~rett), eoa hær~i 8 3 n I /-- r fyrst stigandi og sioan hægara stigandi l f~nr: ~~stl--..--l---.--_ ~ _ e a Jaf r.!~~~._ j 6stooug, enlstigandi eoa 6breytt (larett). 2 i r _._----_... i! 6breytt (larett) eoa jafnt stigandi 3 Loftpryst- I,/ i Fyrst fallandi, en nu byrjue ao stiga '-:: I Fy'rst fa.ll.andi e5a 6breytt (larett) en ~ sienn stigandi; fyrst hægt stigandi og \.--./ i si5an orara stigandi,,.0. Cl It '1._--,_..._ I... _ j t ,- ingu~ er nu 1,,! Fyrst fallandi, en ~~ 6breytt (larett); eoa ~;H~ 3\lst'1 --=::::.._~-:!..::s~-fa-~-l~~~=-o~--=-loan hægara fallandi 6 i-' I 6st_~0~~_e~?::irleitt fallandi.. 7._ I --.~ i. Jafnt fallandl ei.. O' o.. 00.,8,-...-,.._._--_._-_._..._,,-----_.._--_..._ i...::::-- jfyrst stigandi eoa 6breytt (larett), en sioan fallandi, fyrst hægt fallandi og -'-~ ~~n orara fall~ndi 9 l. Linurit siritandi loftvogar er athugalj yfir prjar sioustu klst., og skal pao si5an bori5 saman vi5 taknin i 2. dalki i toflunniher a15 framan. Ekki skal taka tillit til 6jafna, sem orsakast af hoggum, e15a ef siritandi loftvogin hefir hagga~t einhverra orsaka vegna. 2. Athug115 mismuninn å a =4 og a =5. r bå15um tilfellunum lækkar linuritio fyrst en hækkar sioan en pegar a =4 er linuritio jafnhatt eoa hærra i endapunkti en i upphafspunkti, p.e. loftprystingurinn a athugunartima er jafnha.r eoa hærri en fyrir 3 klst. sloan. Ef a=5 er loftprvstingurirm hins vegar lægri a athugunartima en fyrir 3 klst. sioan. Ath: Breyting a hitastigi i herberginu par sem siritandi loftvog stendur, getur haft ahrif a linurit henn~r. Einnig breytist linuritio oft vegna ahrifa s6lskins. Greta skal pess, ao s61 skini aldrei a siritandi 101'tvog ne kvikasilfurs loftvog og, ef hægt er, ao hitabreytingar i herberginu veroi ekki snoggar og miklar. Ef kynt hefir veri6 i koldu herbergi er varasamt a6 taka mark, linuriti siritandi loftvogar a me6an loftio i herberginu hitnar. Siritandi loftvog verour ao standa a sta6, par sem hun haggast ekki vio umgang i herberginu.

27 Dæmi: pp : Hve mikio loftvog he:f1rstigio e6a fallii5 si6ustu 3 klst., tilgreintf urm;j,llibar1. Breytingin er lesin a iritandi loftvog 1. heilum og tiunduhlttun ur millibari og M.n sii5an end 6bryrtt.Einnig skalathuga leii5rettan loftprysting (PPP) i fl,::::vei'jurske lnu fra prem stundum ai5ur og draga hann fra loftprystingi :::,(J.eii5rettum) a athugunartima, og fa pannig mismuninn. par sem milli ::HHneterloftvog er skal breyta pessum mismun i millibar: Loftvog kl. 05 It mm pannigfæst breytingin a tvennan hatt: Mismunur= 2.1 mm. = 2.1x4 = 2 8 b 3 m Af siritandi loftvog fæst breytingin (pp) og einnig, hvernig til-. greina skal a og a x ' 2. Mei5 pvi all finnp mismuninn a loftprystingnum nu og fyrir prem klst. fæst breytingin (pp) eingiingu, og skal su breyting frekar send, ef nokkur mismunurer a henni og hinni, sem lesin er af siritandi loftvog. Dæmi: Loftprystingur fyrir 3 klst. If nuna ,0. Mismunur mb p.e. pp =22 breytingin a prem sillustu klst. er meiri en 9.9 mm., er pp tilgreint 99, og sioan er bætt inni strax aeftir 6a~ skeytaoroi, sem pannig ut: 99PPP, par sem 99 eru einkennisstafir og ppp= breyt +U~;.1.U., h..uqbl:eg tiunduhlutum 6.r.rob. ~~~~: Dæmi: Breytingin å prem sii5ustu klst. er 11.5 mb. på er pp sett 99 og sioan er bætt aftan vii5 skeytaori5inu auluounl~rtrrerm Hti ekkitindir hofui5 Ieggjast al.\ a h.un sfnir hamar~spunkta, lagmarkseinsog a~framan greinir Ef breytingin a siritandi loftvog og breytingin, sem fæst samanburl.\i a kvikasilfursloftvoginni a priggjatima fresti: eru mjogmismunand1, skal petta tilkynnt Vei5urstofunni. He1zt å ao gera petta breflega og koma mell nokkur dæmi um le11l.

28 O.l mm It Cl lo. a RR T n T n T:xTx Einkennisstafur orllsins. UI'kornan i Url~OnlE!n VaJ.llJ~ mm o.s.frv.... rnillirnetrum... Ol SjCiunda 01'11. Aflestur kl. 08 og 17 isl. mellaltimi. er mældiheflumog tiunduhlutum ur mil1imetraog færll stakan dalk i skeytab6kinni. r skeytill er Urkoman færll i dalkinn RR eins og eftirfarandi tafla synil': Urkoma Skeytastafir o trrkoma. Skeytasta~r. RR RR mm.o o. 56 en O.l mm; mm Cl o 96 o o o.s.frv.... Cl Dm Meira en mm Urkoma hefir fallill en ekki verill mæld. eoa 6nakyærnt.. 1. trrkoman er mæld tvisvar a dag: kl. 08 og 17 isl. meoaltimi. RR tilgreinil' i 08 veourskeytinu, hve mikil urkoma hefir fal1111 ' fra 'Pvi kl. 17 daginn aour og i 17-skeytinu er tilgreint, hve mikill hefir fallio fra pvi kl. 08 samdægurs. 2. Ef brælla parf urkomuna, er naullsynlegt all gera pall i tima, svo all vellurskeytio komi ekki of seint. 3. trrkoman er altaf tilgreind itveim tolum eins og taflan synil'. trrkoma: minnien 0.7 mm. er tilgreind i tiunduhlutum ur mm. eins og synt er fyrst i toflunni (91-97). Urkoma: mm. er tilgreind i heilum mm. eins og taflan synil'. Urkoma: mm. er tilgreind i tugum mm. eins og taflan synil'. Urkomaa meiri en mm. er tilgreind mell thlunni pegar RR er simao 99, skal astæljan tilgreind i athugasemdadl!lk skeytab6karinnar

29 TnTn ~ Lagmarkshiti llijlturinnar fl. lagmarkshitamælinn er les:i6ki. 08 og kl. 17 isle meilaltimi., en lagmarkshiti næturinnar (TnTn) er sendur i skeytinu kl. 08. Lågmarkshitinn er lesinn i heilum stigum og tiunduhlutum en tilgreindur i skeytinu aileinsmeil>næstuheilu telualveg eins.oglofthitinni sem erlesinna Purra hitamælinn. Stig undir frostmarki eru ti greind i veilurskeyti å sama hått og lofthitinn,- p.e 50 er bætt viii. Ef frostill skyldi einhvernt:lna verlla meira en 49 stig (p.e. i skeytinu ToT n = 99), pa er hundraost0iunni sleppt, t.d. ef frosti/\ hefir orilio 55 stig, pa er sett i skeytio T n T n =05. TxTx ~ H6CJrl,g\lt.tLrdagsin~.A. hnmrkshitamæunn er l6si/\ kl. 08 og l7isi. I:l.)udtU1i, enpamarl{shiti dagsins (TxTx) er sendur i skeytinu kl. 17 isle Y,lOlIaltimf. Hnnn er lesinn.i heilum st:l.gum ogtiunduhlutum, en i skeytinu er hann f1/\einstilgreindur mell næstu heuu telu alveg eins og lofthitinn, sem er lesinn a Purra hitamæl:l.nn. Er Mmarki6 er undirfrostmarki, er 50 bætt vill eins og venjulega, pegar hitastigelladaggarmark eru tilgreind,

30 or/l: SNsChshs MalskYjalag og onnur athugaverll skyjalog. ind pannig: pessi skyjalog eru :r'e~'h~~~iri~y~~7m:hi~~~~i~s~kyjalagi/)undir 6000 m.,sembyrgir meira b. Lægstaathugaverlla skyjalagill ella skyjatrefjarnar undir ellallaginu, sem talall er umf lill a. ' sk;lefæ:~~~r~k1~ti~~ig ~rl~~ef~ ~;ebnn~~:~r:k;ja~~i~~n~r~iminsins1 Ef nu tvo skyjali:5g ella fleirie1'u a lofti ogeitt peirra, byrgir meiraen helming (4/8) himinsins, skal pa6 fyrsttilgreint,og sillan Skal lægsta skyjalagill undir pessu allallagitilgreinti Oruorlli, sem liko byrjar a 8. pannig getaorllill tvoorll,sem byrja a Se poka a athugunarstal5num, pegar athugall er, ensamtsest i heillan himininn upp ll1'pokunni., skal sleppaattundaorll1nu. Sj,,åst, aftur,a,m6ti sky i geg,num, PO,kuna, skal athugunarmaurinn reytia all tilgreina pessi skye1nsogpokulaust væri. Ef snj6koma, 1'yk- ~~:ls~n~r~~'h~~id;~~:ii:lis~~$~~~~~~~.by~fj~k~~f~~~ta~i~o~~~~sleyti, vegna poku 2 snj6komu, ryk,..ella,sandfoks, ello af ollrum o1'sokum l b8 er attunda 01'016 simall pannig: 89Xhsh s, og mell hshs er tilgreln1; skyggnio upp a vill 2 - p.e. beint upp i 10ftill. Ef petta er ekki hægt er åttunda oroill sent 89XOQ. ' 1) Ath: Attunda o1'llill er sent reglulega i flugvellurskeyti, samkvæmt beil5ni, og er på.ns og hsh s tilgreint Samkvæmt ofang1'eindu. 2~egar undir 2500 m. er vi6attumikill skyjalag I (l4gsky elia lllillsk~)' og undir pessu skyjalagie1'u skyjatrefjar (minna en eoa jafntog 2.18), pa eru pesso1' skyjotrefjar, tegundpeirra oghæll altar tilgreindal' i 8. orllinu. 8: Einkennisstafur o1'llsins. C: Skyjamagn allalskyjalags i attunduhlutum. Skeytastafu1' samkvæmt toflu a bis. 3 elia 17. Ef 8~ 01'11 er samill um annall athugave1't skyjalag, pyoi1' Ns magnill af peim skyjum i åttunduhlutum., Tegund sky-ja i allalskyjalagi elia ollrum athyglisve1'llum skyjalogum. (sjå skyjamynd11' H 5, H 6, H 7 og H 8) 2 Blikuhnoll1'a1' (d1'ofnu-og netjusky) (sjå skyjamynd. H 9) 3 Netjupykkni (mariutåsa) (skyjamyndi1' M3, M4, M 5, M 6, M 8 og M 9 ).. o Cl Cl o Cl... Cl.. 4 Blikupykkni (grablika) (skyjamyndi1' Ml, M 2 og M 7). 5 Flakaskj og pokusky (skyjamyndi1' L 5a og L 5b) 6 Regnpykkn1 III 7 B61stra1' elia flåkapykkni (skyjamyndi1' L 1, L 2 og L 8) St61'i1' b6lst1'ar, himinhåir klakkar (skjjamynd1r L 3 og L ~ 9 pokusky ella illvillrissky (skjjamyndir L 5c og L 6), o... O Ser ekki til lofts vegna poku elia af ollrum o1'sokum X

31 -30 - hshs Hæll upp a6 nelira berm skyjalagsins, sem tilgreint 01' neiing., Skyjahæll :l. metrum. HæI5 jskeyta- Hæll 'Skeyta- Hæli iskeyta- Hæll m. staf1r. m :staf'1r. m.!staf1r. m. 00.' i Ol : : l ~ '.' , : , I ~.180-: I g C)90. ~ (ekkl notåll) i Q20' '. I i l ~O I O : i ~ J.O-:1170 I I \ 89 yf1r i ' , i~.510,,540 ' l :-2070 I : I ~ '-2130 I O 46,., !' ~ , I~ !.' ~ I l i.99 yf1r 2500, par, sem ekk1 er hægt all mæ1a skyjahæli1na, skal nota innrommuliu toi'luna (90-99). I

32 Bylj6ttur vindur: Vindur og sj6lag: '6. 9SpSpspsp 01'15 er ekki alpj6l\aoril, en er notal5 i o11um l~ndum No!'l5urefHr fara leillbeiningar um nokkur atri8i, sem islenzkir V'eQu:rflrrei5illg~lr og Uugmenn telja mikllvæg e6a eru nauilsynleg fyri!'. Bylj6ttur vindur heftr veril5 skilgrelndur i lei8beiningunum um vindhraila(sjå. bls. 6). a. Ef vindur erbylj6ttur å athugunartima, skal senda eftirfarandi sl,eytaoro: 911ff - f~ mesti vindbra6i i hnutum, ei' hann er meiri en 40 hnutar. 912ff - ff= medaltal vindhraoans i hvi6unum, ef pa6 er meira en 30 hnutar. b. Ef vindur hefir verie bylj6ttur å timabilinu fra siilustu athugun til athu[;unnrtima, er pa(\ tilgreint p2.nnig: 911ff elia. 912ft samkvæmt ofangreindu og svo bætist vill orl5ill 913dd, par sem dd= vindåttin, sem b yij6tti vindurinn hefir sta6ill at. Ath: Ef vindhrall.inn verllur meiri en 99 hnutar, pa er hundral5stolunni sleppt. Dæmi: Vindhrallinn er 105 hnutar, pa er orl\ill pnnnig: dd er tilgreint a sama hatt og sagt er fra i leillbeiningum um vindatt bls. 4, p.e.i tugum gralla fra Ef ekki er vindmælir.a.athugunarstall, er ekkiætlazttil, al5 send verm onnur skeytaor6 um bylj6ttan. vind en orl5ill 911ff. p~x stollva~, semtilgreina loftprysting og sj61ag, verl\a ai\ tilgreina s j61agi15 a eftirfarandi Mtt: 914SFx - S= sj61agil5. F r 9l5SFx - S= mesta vel\urhæll CJQ inpi. s j61a,,;i. (i vindstigum), ef hun er 9 ~1ndst1g Fx= mesta vel\urhæll (i vindstigum), ef hun er meir1 en 9 vindstig. Tafla.~lJLPx Mesta vejurh8o, sem komill hefir milli athugana. Skeytastafur. O = vel\urhæll 10 vindstig. l = = 12 3 = O -3 4 = 4 ~ = = ~ ~ 9 = il 11

33 S = sj6lagio. 0= l = 2 = 3= 4 = 5= = lii. Skyggni: 970VsV s : 971VxVx: ladautt 'båruvottur '. Cl,o lo' i.,~'. dålitil b~ra 0 talsvercfbarer lo'.. lo.:.. dalitil aida lo lo'.. talsver {) aida: : 'lo lo' krappur s ~ 6r li o 00.. mikill sjor lo '!'o.o.. 00 '. o ti;,.:. st6rs j 6-r Cl lo.. hafr6t ;, lo'. o.. ' ' lo l> <Hærri Hafr6t er mesti sj6r, sem pekkist 1 Skyggni til hafsins. suovesturs. Hæo aldnanna m. fet O O 0-l/2 O-l lj2-l l-2 l en l4 l4 og orsakast af fårviori. 8-l3 l Hærri en 45 Olduna rna athugaa skipalægi s.iglingaletoeoa å hafinu uti. fyrir, eftir staohåttum.. Ekki er teki6 tillit tilbrimgaroa ilendingu. 972V X.vx: 973V x V x : Bezta skyggnio er til noroausturs (milli norours og ti sullausturs. austurs) 974V x Vx : norovest1;lrs. Skyggnio til hafsins og i hinar ymsu åttir er tilgreint samkvæmt toflunum yfir skyggnio å bls. 7. Skyggni til hafsinser tilgreint samkvæmt toflunni lengst til hægri (90-99). Mikilvægt er ao tilgreina skyggni til hafsins, pegar poka eoa pokubakkar (ww=40) s.jast i på att. Bezta skyggni skal aoeins tilgreinteflakasm skyggnio er minna en l5 km. og bezta skyggnio er talsvert betra en pall lakasta. Dæmi: Lakasta skyggni, sent i 3. oroi, er 5 km. (VV=2~)). Bezta skyggni.er 10 km. i åttina milli vesturs og norllurs. pa å a6 senda oroio:

34 Sn.16dtptin: 99588, 9968S Snj6dyptarmæl Bezt er, ao bmar snj6dyptirnar seu tilgreindal'. ingar skulu sendar i skeyti, pegar er tilgreind snmkvæmt meofylgjandi toflu. Ef 011 snj6, er orllil5 pannig: 996SS, par sem SS=oll shj6dyptin toflunni. Ef dyptin.~ nyfcillnum snj6 er mæld, er or/lio 995S8, par sem 8S= dypt nyfallna snj6sins samkvæmt tciflunni. l) hætta er a ao vegir eaa aorar samgonguleioir teppist * 2) mikill snj6r liggur a joro og pao snj6ar ofan a hann,eoa 3) efsnj6festir å jorlla peim arstima, pegar ekki er ao vænta snj6komu~ t.d. ef snj6r kemur ao vorlagi eftir ao jorl5 herir veril5 cuc i talsveroan tima. skulu helzt geroarapeim stooum, semsnj6r feykistekki fykurflj6tlegaaf. pess vegnaerslettlendibezti staourinn, t.d. i nand vio.r.egnmæla ~Agætt er al5 setja a sig pa stal5i, sem venjulega veroa aullir i Piovil5rl,pegar jorl5in er hålfpakin snj6 og gera mæl1ngarnar par,pegar snj6rerlipeim. Athudl5 al5 mæla snj6dyptina å a.m.k2-3stol5um og taka sfl5an mel5alta11 15, sem fæst apennan hått. ;(. Serstaklega er pess 6ska15 al5 snj6dyptarqr~veroi.send frå athugunarstoovum i nand vil5 flugvell1, pegarlendingarskilyrllin sp111ast vegna fannkornu. Snj6dYpti!F SS Skeytastafir Skeytastafir (00 = O cm) 80 = 3 m Ol = l 81 = 3 1 '1 02 = 2 03 = 3 89 = = 4 90 = ~~--, = l millidleter~ o.s.frv. o.s.frv. 92 = 2 ri 55 = 55 cm. 93 = = = = 6 = = minni en l mm. = 90 _._.._-- = l n. 98 = meiri en 4 m. = = ekkihægt al5 gera 70 = 2 mæl1n~una el5a hun 71 = 2.1 er 6n kvæm. ri

35 W : - 34.,. VeCirio fra bvi no siciastn athugun var gerci. 9981W -W= veciricl 6 timabilinu kl isle mecialtimi. 9982W - W= It It It It 9983W - W= It fl 9984W - W= Um W gilda her scimu reglur og Um veorici milli athugana, sjå bis ~ Ef einhverss.taoar er ekki athugao nema tvisvar 6 dag, verourt..ao senda f1eiri en eitt oro, sem byrja a 9 og er p6 timabi1inu milli athugana skipt samkvæmt tciflunni. pessi ore fyrirveorici a mi11iathugana eru acieins send ef um sjaldgæf veciurfyrirbæri er aci ræoa (t.d. prumuveciur) og aoeins ef meira en 6 klst. erulicinar sician siciastaveciurskeyti var sent , Almennar athugasemdir. I. Ef einhver hluti athugunar fellur niciur t.d. 10ftprfl3tingur, hiti o.s.frv., skal setja krossa i staclinn i veclurskeytio. ~i: Einhverra orsaka vegna er ekki hægt ao tilgreina loftprjst.. lnginn. pa er fj6roa skeytaoroio pannig: XXX53, ef hiti hefir verlci prjustigundirfl'ostmarki.. Hitamælar eru hafciir ihitamæll'.mri,og a botn pess ao vera 1 1/4-2 m. fr6 jorciu. Se Mriofest a husvegg, ma ekk!. v~raofn.~oa. annaohitunartækl rett innanvio vegginn, pvi ao pall gætihaftahllf hitamælana Buril\parf all standapar, sem s61 getur ekkiskinlo a pall. Beztistaourinn er pvi norllan undir husvegg, helzt vio skemmur elia onnur 6upphituo hus. purri hitamælirinn: pall verllur all gætapess vandlega,acl. purri lt hitamælirinn.s.e. hreinnog... purr.. A.honum mega ekkiv!'an.ein 6hr.einindi, selta, væta elia annall slikt. pegarhann erhreinsa.clur, skal pao gert minnstl klst. fyrir næstu athugun. Vott hitamælirinn verllur einnigao vera hreinn. Serstaklega parf a6 athuga, ai3 vatnio i ihtinu.se hreint, svo ogtusk3n, sem er utanum kvikasilfursku1una.einnigverour,kveikur+n.n.a6vera hreinn. He1zt a ao notaeimacl vatneclaregnvatn li1ati6..athughl, ao vatnici ma ekki innihalda miki6 af steinefnum. slikt vatnpekkist a pvi, a sapa freyl\ir HIa i PVl. Skipta skal um vatn minnst einu sinni i viku, og eru hitamæ1 arnir, tuskan og kvei kurinn einnig hreinsacl um leio. patta parf lfka all gera i hvert sinn,er hvassviori, moldrok ecla sandfok hefir verici å athugunarstacinum.. Athugi6 allhvassv1clri af hari be.r altaf liiell ser seitu, semsezt oft ahitamæ 1 ana, kveikinn og tuskuna, ogverllur på aohreinsa seltunaaf. Skifta skal urntusku og kveikmånal1ar1ega. Tuskan utanum kvikasilfursku1una.a al1 vera hrein og nfpvegin ur punnuhvitulerefti. HUn.skalstrengd einfoidutan um kuiuna og shan bundillumfyrir.ofan og k1ippt jofnt af tuskunni um1/2 cm. fyrirofan tvinnaspottann. Kveikinn a al1 kappmella fyrir ofan k'd1una og hann sioan låtinnhangaofan ivatnil:!htill.. \

36 :Ponnig n voti hitamælirinn ali lita ut, pegarbuii.\ er ali setja tuskunoog kveikinn a.. :Pegar hiti er undir frostmarki, verliur ali taka kveikinn af, en tuskan er latin vera, og verliur llvi all væta tuskuna a hitmnælinum fyrir hber ja athugun. Hun er vætt pannig all vatnsilatinuer undir vota hitamælinn og kvikasilfurskulunni (mell tuskumii) i; par til hitamælirinn synir hitastig yfir frostmarki, ls, sem kann ali hafa verili a tuskunni, brallnao. Tuskan ma vera of vot. Vatnsdropinn, sem myndast nelian i tuskunni, er strokinn af. :Petta verllur ali gera i tæka tiij fyrir athugun, og ekkertpyllir all lesa a Uvota hitamælinn; fyrr enpunnisskorpa hefir myndazt a tuskunni, pvi ali fram all PVl synir mælirinn hita um frostmark. Venjulega a 80 væta tuskuna um halftima fyrir athugun. ogni og miklu frosti pnrf all gera pali um klukkustund fyrir athugun, en ef hvassviori er og loftili er purrt, a all væta tuskuna um stundarfj6rllung Mur en athugun er gero. :Pegar skyndilegt piilviliri kemur, llerllur ao bioa meliaflestur, par til isskorpan hefir pionali, og rna fly-ta fyrir pvi meli pvi ao dyfa kulunni niijur i vatn. Gæta skal pess [lo hafa vatnill sem kaldast, pegar voti hitamælirinn er vættur i frosti. Isskorpan a all ver1;1 sem allra pynnst, en arioandi er, ao hun peki alla kuluna a hitamælinum. Ef,tuskan er purr all ofanverou, verllur aflestur rangur, jafnvel p6tt lsskorpa se all nellanverllu. Ath: Ef kveikurinn, tuskan, vatnill elia hitamælirinn (serstaklega kulan) eru 6hrein; pa er aflesturinn rangur, pvi ali hitamælirinn sy-nir pa ~ hill retta hitastig. l. Hamarks-og lagmarkshitamælar. Hamarkshitamælir og lagmarkshitamælir eiga baliir all vera llvi sem næst larettir og liggja a kr6kum peimsem festir eru a grindina i hitamælaskapnum. Gott er ao kulan a iågmarksmælinum se alleins hærri og mælirinn halli dalitili niliur a vio, en hamarksmælirinn aftur a m6ti alleins upp a vii.\, pannig ali kulen er lægst. Lesa skal tvisvar sinnum å s61arhring a mælana, kl. 08 og 17 isl. meoaltimi, og er best ao lesa a hitamælana i pessari rol\: 1.Plirr hitamælir. 2.votur 3. Hamarksmælir. 4. Lagmarksmælir. A lagmarksmali å fyrst ai\ lesa stxou efra be>rlis sprittsins, sem fe. ao syna snoa hitastig og purr hitamælir ella pvi sem næst. Si.l\an a ali lesa hitastigili,sem efriendinalarinnar stendur viii, en pall er lagmarkshiti frapvi, ali mælirinn var stilltur seinast. BæM pessi hitastig i1 all skra i skeytab6k. MI pes.sum aflestrum loknum.8 aostilla lågmarksmælinn meo llvi ao halla honum pannig,all nålin færist ao yfirboroi sprittsins og loksins nemur vic.pao. Sioan a ali slå niour hamarksmælinn einsog likamshitamæl1, par til hann synir samaeoa svipall.hitas.tig og purri mæl1rinn, en pao hitastig å ao skra, og einnig hamarkshitann. Sprittstoou, h~gmarkshita, Mmatkshito oghitastig Pal\,. sem håmarksmælir synir,pegar buili er al\sa nil\ur, 8 a5 tilgreina n~kvæmlega i heilum stigum og tiunduhlutum ur stigi.

37 -36 - Lagmarkshita a a~ senda i ve~urskeyti kl. 08, en hamarkshita 17. I skeytinu Gru pessi hitastig send i heilum stigum og eftir s ~eglum og TT. Dæmi: TnTn - 53 py~ir a5 lagmarkshitinn se 3 0 undir frostmarki. Athugasemdir: l. Fari~ varlega me~ hamarkshitamælinn,pegar hann ersleginn nil)1,1r. 2. par sem lagmarksmælar venjulega breytast me5 timanum, er adl) andi. a~ gera nakvæman samanb1,1rl) a sto~u sprittsins og kvikasilfursins å venjuleg1,1m hitamæli. 3. Ef sp~ittstrengurinn i lagmarkshitamælinum slitnal' e5a smaar 10ftb61ur koma i hann, er nærri altaf hægt al) laga pa~ me5 pvi ao sla ni1)1,11' mælinn eins og hamarksmæli eoa1:lkamshitamæli. Pac: getur stundc:m verio dalitit\ erfitt all. fa sprittil) til pess a5 sa,cll[lgast, en mag polinmæ5i tekst pa5 næstud pvi altaf. 4. Gætio pess 80 htlr:j-:;rkshitinn a 80 ver8 eins har el)a hærri en hæst'l hitastig i veourslmytunum fra kl. 08 til kl. 17, en 1ågmarkshitinn eins lligur eoa lægri en lægsti hiti i ve5urskeytunum fra kl. 17 til kl. 08 IV. ljrkomumæliiill.q.t. Regnmælirinn a all standa a hallalitlum stal),og ao minnstakosti helmingi lengra fra husum eoa hælium,y en hæli peirra er. Rannma ekki standa li brekkubrun, h6lbaroi eoa a husum uppi, pv! ali vindurinn ver5ur oft 6jafn og bylj6ttur a slikum sto5um. Einnig verliur hann a5 vera a oruggum stall fyrir skepnum og 05ru, sem getur truflal) mælingarnal' elia valdili skemdum li mælinum. Sjalfur regnmælirinn er festur a lmrettan st6lpa, sem er grafinn vel fastur i jorllina og hafliur n6gu Mr, til pess, a5 hæ51n fra jor5 og upp li efri brun mælisins se um4 fet elia 1.4 m. par sem mikil Gru snj6pyngsli rna p6 hafa mælinn hærri.jarngrindin,semfylgir mælinum, e~ negle dan a st61pann og mælirinn skorl)al)ur i hana. I sta5inn fyrir jarngrind rna einnig festa mælinn mel) pvi ali negla fj6ra trekubba utan a st6lpann og lata pa no. upp meo mælinum. Mælirinn sjalfur må ekki hallast - opi5 verllur al) vera lårett. Mælingin er i pvi f6lgin al) vita, hve djupt regnvatni5 yrl)i å larettum fleti, ef ekkert rynni burtu eoa pornaoi upp, og er pa5 mælt i mm. OpB a regnmælinum er nåkvæmlega kring16tt og herir alvegakvell15 flatarmål (200 flatarcentimetra) og rna pvi ekki beyglast, pvi a5 vil) pa5 breytist flatarmlili6, sva a6 mælingin verour skokk. Mæliglasio er gert pannig a6 pa6 vatn, sem mundi ver6a l mm., å dypt, ef pa6 stæ6i a 200 fl. centim., stendur einmitt upp al), strikinu, sem er merkt mel) l a glasinu. Tolurnar. a pvi takna sem s6 heila milllmetra. En svo er hverjum millimetra skift i tiu parta, er skrifa a sem tugabrot i skyrslurnal' i lin1,1 pess dags, sem mælt er. Standi vatni6 i glasinu vie pril)ja smastrik fyrir ofan striki6 sem merkt er med 4, a al) skrifa 4.3 i skyrsluna. Standi vatni6 i glasinu um nel)sta strik a glasin1,1 a al) skr1fa O.l, og einnig p6tt a6eins komi dropi ur konnunni. Ef urkomu hefir or6il) vart en enginn dropi fæst ur konnunni å a5 færa inn O~O i urkomuda.lk en sima 97. pegar lesil) er a glasi5 må pal) ekki hallast, helst ætti pa5 al) standa li larettu bor5i. Vegna v1dlo6un2r dregst vatni6 dålltil) upp med glasbormunum, svo a6 pad synist standa hærra en pa6 gerir i raun og veru, pess vegna må ekki sigtj saman efstu brunir vatnsins og lesa pat a glastb,

38 verllur malluraolækka augall, svo allmallur sj81 vatnsflotinn 8.0, og lesa a glasill beint ut undan honum (sjå myndina). sem kemur i mælinn, safnast i bl:ikj~(:im1urla athuga er, er vatni glasio o~ pall mælt segir. Ef vatnio ~konnunni, all pall kemst ekki i mælinær upp fyrir efsta merki pess, er helt glasill uppundir efsta strik (parf ekki all na alveg efsta striki) og pao vatn mælt.. Sioan er helt ur glasinu -. og mælt a ny, pangal'i til buio er ur konnunni. Mælingarnar eru svo lag6ar saman og skrifallar i skyrsluna. Ekki ma lata vatn standa i glasinu, pv:( all pa koma a pa6 hringar svo all verre ver6ura6 lesa apa6. Hverjum mæli fylgja tvær regnknnnur og tveir h61kar. Ef miki6 rignir, peger a a6 mæle, er betra a6 taka konnuna meo vatninu inn me6 harl'ian i sta6inn. ser, en setja hina jafn- Ioegar snj6r e.oa is er i mælinum verllur einnig all taka h6lkinn i hus, par sem snj6rinn getur brmna~,og mælasi6an vatni6,sem hefir mynda'z±; qf snj6num. Hinn.mælirinnerpa strax setturuti stallinn, svo q6 mælarnfr e.rupå hafl\1ruti sitt dægrio hvor. pall å a6 gæta i regnmælinn a hverjumdeg1, jafnvel 1:>6 haldi a6 ekki hafi rignt,pa6getur oft brugllfzt. allma6ur Imikiili snj6komu parfall pjappa snj6num ni6ur i mælinn ollru hvoru, annars fykurhann upp ur, og mælinginverllur skokk. V. R06 athugana: Bezt er all athugunarmallurinnvenji sig å fasta r06 athugana. Venjulegasta og bezta rollin er pannig: l. Skyjategundir, hula og hæll. 2. Skyggni. 3. Vellur. 4. Vindur, att og hralli. pvi næst er lesill a hitamælana og all lokum a riritandi loftvog og kvikasilfursloftvog. Lesturinn a kvikasilfursloftvog parf all gera sem. n~st athugunartima. Ath. Ioegar frost er, parf fyrst af ollu al:\ væta vota hitamælinn. Einnig parf all pilla snj6inn e6a haglill timanlega, pegar urkomumælingar eru ger6ar. Samkvæmt alpj66asampykkt ma senda vellurskeyti atimabilinu fra 10 minutum f'yrir athugunartima par til lominutum eftir athugunartima, en ekki a ollrum tima. ~: ~~;ao~~~b~i~ lb~~~~~~itiue~1~e6~?6t~iiug8l~gi~t~:5:itall Athugunarmenn her a landi verllq all hafa vellurskeytin tilbuin. i~gar klukkuna vantar fimm min. i he ila timann, nema serstaklega standi pa 1:\ å ekki all semja skeyti, ef Hllnar eru meirq en 10 min. frem yfir athugunartimann, nema alveg serstaklega standi a.: Slik skeyti koma alls ekki all sama gagni og skeytl' sem eru samin.. stundvislege.

39 JII,,' VI. Islenzkur me6altimi er einni klukkustund a eftir Greenwich 6altima (GMT). Athugunartimar 'ver6a pessir: GMT (~isl. sumartimi) Isl. mellaltimi Is1enzkur sumartimi er sa sami og GMT, a landi flytt um l klst. pvi all pa er klukkunni Mr VII. Einkennisstafir eru 4 alls. Fyrsti einkennisstafurinn (stafur 6) er upphafsstafurinn isjotta orllinu, og merkir hann, a/\ eftir honum fari eingongu stafirnir Eapp elia axapp samkvæmt albj6l1alykli\ (lykill I a bls. l er alpjoclalykill, en lykill er a5eins notallur fyrir innanlandsskeyti).. 7 er einkennisstafur sjounda orllsins, en i pvi er tilgreind urkoman (RR) svo og hamarkshiti degsins (TxTx) kl. 17 elia lagmarkshiti næturinnar (TnTn) kl. OS. S er einkennisstafur attunda orll~ins(8nschsh } sem til~reinir allalskyjalag, tegund skyjanna og hæll. Gata komi~ tvo orll ~ rocl, sem byrja a 8, og tilgreinir pa sillara orllio annao athugavert skyja1ag. 9 er einkennisstafur niunda orosins (9SpSps s ), sem tilgreinir ymis vellurfyrirbæri, svo sem bylj6ttan vind, be~t~ skyggni, sj61ag, snj6dypt o.s.frv.. Ath: Næst a eftir sjotta orllinu getur fari6 orll, sem litur pannig ut: 99ppp, ogeru pa stafirnir 99 einkennisstafir, en ppp merkir lofto vogarbreytinguna sii.lustu prjar klst. fyrir athugunartima. petta or6 er alleins nota, pegar breytingin er meiri en 9.9 mb. (sja lei6beiningar um pp). DrO meo 9 sem einkennisstaf geta oroio eitt, tvo ei.la fleiri i sama skeytinu. Fer pall eftir pvi, hve mikio af allskonar vei.lurfyrirbærum, sem ekki er hægt all lysa i hinum reglulegu skeytaori.lum, parf ao tilgreina i pessu orlli eoa oroum. VIII. Albj60a skeytalykillinn Nori.luralfu er pannig: iiitdtd NddffVVwwW PPPTT NhCLhCMCH 6~ app (99pPP) 7RR~n~n SNsChshs 9SpSpspsp fyrir veourskeyti fra landstollvum i x x X Fj.tlo' fyrstu ori\in (pou, sem eru undirstrikuoj.aru albjmaoro, - p.e pau eru eins ao TI1'3rkin::u, hvar sem er 6 joroinni og regluleg,- p.e pau eru i ollum veclurskeytum, sem send eru milli landa. Droin, sem ekki eru undirstrikuo, hafa einkennisstafi, sem kveila 6tvirætt a um innihald peirra. Er pvi hægt ao sleppa einu ei.la fleirum af peim ori.lum, an pess all paa valdi ruglingi. T.d. er sjotta orllinu sleppt i hitabe1tislondum, en par breytist loftprystingurinn venjulega mjog litill og reglubundio. Sjounda orllill,er alleins sent tvisvar a s61arhring. Attunda or61/1 er sont; ]legar astælla er til, og ma ~rtaka pall orll tvisvar elia oftar i sama skeyt1nu. Sarna g11d1r um niunda orllill. IX. Mell pvi all gera veourathuganir samvizkusamlega og a rettum tima, vinna vellurathugunarmennirn1r gagn bæoi landi og pj611. pao er s6mi fyr1r hvern vellurathugunarmann all hafa vellurathuganirnar sem rettastar og nakvæmastar.pall eru ekk1 e1ngongu islenzkir veourfræoingar~ flugmenn, sj6menn og allrir Islendingar, sem treysta peim, grandskoaa pær og gagnryna, heldur einnig erlend~r veourfrællingar, flugmenn og sj6menn. G60ur vellurathugunarmallur bekkist altaf a vellurskeytunum, sem hann send1r, og vellurathugunarsto~ hans verllur pekkt bælli h6rlendis og erlendis. paa er pvi mikilvægt, ao athucunarmennirnir kynni ser vellurskeytalyklana vel Ot; merkingu hvers 3instaks stafs, svo og reglur pær. og leiljbeiningar, sem pei:'] eru sendar Ef eitthvert atrilji i leiljbeiningunum er 61j6st elia ekki n6gu vel utskyrt, pa skrifilj til Vellurstofunnar og billjill um nanarj. skf.!?in,gu.

40 130 gefa oroum FlugveOurstoovar og aorar sersto8var. Vegna sj6feroa og innanlands flugfer8a purfa ve8urskeytin nokkrar uppiysingar,semeruekki i hinum reglulegu skeyta- Upplysingar pessar eru:. l. Sj6lag (S) og skycr:;ni ti:!. hufsins (VsVs) kl. 08, 17, (23). Skeyti um sj61ag og skyggni til hofsins ~ ao senda fr~ eftirtoldum st08vum: Hellissandi, Hvallatrum, Galtarvita,Hornbjargsvita, Kjorvogi Blondu6si, Hrauni a Skaga, Siglunesi, Grimsey, RaufarhOfn,Skoruvik, D21Cltanga, Papey, Vestra-Horni, Loftsolum, Vestmannaeyjumog Reykjanesi. Fr~ Hvallatrum, Galtarvita og Vestra-Horni er 6skaO eftir skeytum, sem erupannig: iii Nddff VsVswwS Fyrra skeytaor8io eftir iii er eins og i alpj60alyklinum, en i hinu si8ara er tilgreint skyggni til hafsins i sta/5inn fyrir lakasta skyggnie og sj61ag i staainn fyrir veour milli athugana. Fr~ Hellissandi, Kjorvogi, Blondu6si, Hrauni ~ Skaga, Siglunesi, Skoruvik, Papey og Loftsolum ~ a8 senda oroi8: 6ESVsV s (SVsVs i staoinn fyrirapp), kl. 08 og 17. Fr~ Hornbjargsvita Grimsey, Raufarh1:lfn 1 DaIatanga, Vestmannaeyjum og Reykjanesi ~ a5 senda reglulega or010: kl. 08 og 17. E1nn.i~ er pess lagi6,. i skeytinu kl. 23, ef sioankl I4SFx eaa 9l5SFx 6skaa, aa veourathugunarmenn J sem tilgreina sj6~.. sendi or8io 914SFx e8a 915SF x p~ er vont i sj6 eoa versna8 hefir verulega Tafla til a8 ~kveoa skeytastafi fyrir skyggni til hafsins (VsVs) er a bis. 7, lengst til hægri, (90-99). Tafla fyrir sj6iag er a bls yfir ~ ao stoo. 1) Haukatunga 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) Fr~ eftirfarandi stoovum y-msum skoroum, heioum og senda Pær pannig: Flatey-. Æoey. p6roddsstaoir SvarMrkot Moarudalur EgilsstaOil' Eyrarbakki.. koma serstakar upplysingar um flugskilyrlli halendi svoog vio tiltekin fj1:lll, og Skeytalykill. 026 Nddff VVwwW NhCLhCMCH 6~SXX OllTT Nddff VVwwW NhCLhCMCH 6~PAI 017 Nddff VVwwW NhCLhCMCH 6~GRL 041 Nddff VVwwW NhCLhCMCH 6~LHX 069 Nddff VVwwW NhCLhCMCH 6~HXX 075TT Nddff VVwwW NhCLhCMCH 6~HSX 7RR~~~ 089TT Nddff VVwwW NhCLhCMCH 6~TdTd AlpjMalykill 111ukaorOi6: SI.

41 Sky-ringar: E = jar-og snj6lag, sbr. bis. 32, å al5 senda kl. 08 og 17 lmt.! ol5rum skeytatimum :1allsenda X i stallinn fyrir E. l) Hauka tunga : S tilgreinir flugskilyrlli yfir Svinaskarlli. Sja toflu I. 2) Flatey: p tilgreinir flugskilyrl5i yfir h81endinu milli A It I Sjå toflu I. 3) ÆCley: G R L Sja toflu I. tilgreinir flugskilyrc1 yfir GIamuhåIendinu. It II Reiph6Isfjollum. 4) p6roddsstal5ir: L tilgreinir flugskilyrcli yfir LaxardalsheiCli. H Sjå toflu I. BreiClafjarCIar og PatreksfjarClar. BreiClafjarClar og ArnarfjarClar. BreiClafjarI\ar og Isafjarilardjups. hålendinu upp af Langadalsstrond. Holtavor~uheiC\i. 5) Svart6rkot: TI tilgreinir flugskilyrcli viii HerClubreill. Sja toflu II. 6) MoClrudalur: H tilgreinir flugskilyrcli vicl Herllubreill. S S16rfell. Sjå toflu II. 7) EgilsstaClir: S tilgreinir flugskilyrlli vicl Snæfell. Sjå toflu. 8) Eyrarbakki: S tilgreinir fluglkilyrcli vicl Skalafell. I Sjå tflu IL Ing61fsfjal1.

42 2 pyllir: um flugskilyr6i Tafla I yfir heillum, skiirllum og halendi. Bjart til heillarinnar, skar,6sins e6a halendisins. Vel fært'.rlllgve.lum,~:,.,_:.,.'. ø,,;.,.::~:: ::.' ''':',.,_. :.',' e,_.', ~:.'.,.', Lag sky yfir heil\inni, skarijinu e6a h81endinu, en na ekki nillur a heiljina, i skar/)i/), a h81endill. Vafasamt. f~,ir,flue?:: ~. ~,.:.,.:.:'.,.:~.,.::..'. ~',.,., :..' :.,',.' _,'. ~,. 4 IDCynil)ur heil)ina, i skar/)i/), a ha1endiij. -Øfært flugve lum.e. ' ~ ~.,,.,.'. :.'.',.:-. '. :-.,: -:.,. _:,'.:: :.':~. :~ '.,'.::'~' :~,...'. ' si st ekki til hei/)arinnar, skar6sins, M1endisins,.. vegna 8 poku, myrkurs 8,58-' ar o,5rum -ors,okuin.. ~.' '..... Tafl!l um flugskilyr6i vill fj511. l pyllir~ Sky hærri en fjalli/) og sest pa6 allt vel KUfur a fjallinu; skyin'snerta fjallstoppinn. Sky na nillur i mi6jar hlillar fjallsins. Fjallill huli6 sky-jum elia poku, en sest all fjallsr6tum. Sest ekki til fjallsins vegna poku, myrkurs e6a af Mrum ors5kum. Athugill: Stafirnir, sem visa til fjal1a, hei6a, skar/)a e6a hcnendis 1 verda æti6 a/) halda sinu retta sæti i or5iulh eins og tilgreint er ~ hverjum einst5kum lykli. Setji/) X fyrir stafinn, ef athugun er ekki ger6. Galtarviti Gr'lmsey ~.,... o....' 'o o. ei'~ GriillsstaOir 0,.'001 Hauka'tunga.. 0,0... ø.. He11issandur 00 0!slenzkar ve6urskeytast56var. Sto6varnlliner. Akureyri Blondu6s o : 045 Bo1un~llrvik 007 Da1atangi DjupivoGur, 00 09;:.~gil~sta~ir D.~a,o Eyrarbakki 00 Fagrida1ur 0 Fagurh61smy.ri 00 Fla'tey ~ o a O g~~ Oll g~i 004 H61ar i Hornafir/)i. 082 Hornbj3rgsviti.0' 023 'Hraun a Skaga.'0' 051 Hvallatrar Hæll 'G.. e,~ Kef1avikurf1ugvo11ur 018 Sto/)varn6mer. Kil'kjubæjark1austur 064 Kjorvogur Kvig;j.,ndisda1ur 003 Loftsa1ir 058 Mo/)ruda1ur 07'5 Naut'a-bu:.. ~ -. '.. 05:5 pape y'...' Q o.,' o. '. 094 Raufarhofn ij.'eykj'anes ' '.',' 014. Reykjavik a o ', '. 030 Sf5urrrlilt 0.._ Slglune:,s ø Q ' c o '. 059 Skoruvik,.. o o ' Stykkish61mur Svart'rkot 069 VestmEmnaeyjar 048 Vestrn Horn 0'0 0,0.'.'... 08,6' pingvellir,.... ' :P6roddssta/)ir 041.Æ5e'y '... 0,... '... o.... ': '1?

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál]

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] um heimild fyrir rikisstjórnina að staðfesta samkomulag milli Íslands og Noregs um fiskveiði- og landgrunnsmál. Frá utanríkisráðherra. Alþingi ályktar að

Detaljer

Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz tfonirettinda.

Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz tfonirettinda. Post- og fjarskiptastofnun b.t. Sigurj6ns lngvasonar Sigurjon@pfs.is Suourlandsbraut 4 105 Reykjavfk Reykjavfk 15. n6vember 2016 Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz

Detaljer

GREINARGERD UM VEDURFAR

GREINARGERD UM VEDURFAR VEDURSTOFAISlANDS GREINARGERD UM VEDURFAR vegna skipulags Åslands og Setbergslands i HafnarfirOi eftir FJosa Hrafn SigurOsson og Markus Å. Einarsson Reykjavik 1979 GREINARGERD UM VEDURFAR VEGNA SKIPULAGS

Detaljer

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN 5.- 6. JUNI 201 3 A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 09. 0 0 1 0. 0 0 R E G I S TR E R I NG N o e å b i t e i 10. 0 0 1 0. 15 Å p n i ng

Detaljer

VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ?

VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ? VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ? Hva er j パ? Hva heitir j パ in sem b ヲr ァ たslandi? Hva

Detaljer

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e P r in s ipp s ø k n a d R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e O pp d ra g s n r : 2 0 1 50 50 O pp d ra g s n a v n : Sa n d s ta d g å r d

Detaljer

uags. 18. des Framh. ags. 18. febr. 953.

uags. 18. des Framh. ags. 18. febr. 953. .t.m. \r...jtjl.~ I Va tusjjfi 1 1llt:; ar RAJ:t' J t Sky la J. Rist uags. 18. des. 1952. Framh. ags. 18. febr. 953. RAFORKUMALAsTJ6R I Vhm. 15 Vatnamrelingar R e n n s 1 i u r My v a t n i skyrsla. S.Rist

Detaljer

Veourstofa islands Greinargero

Veourstofa islands Greinargero Veourstofa islands Greinargero ljorsteinn Sæmundsson Grj6thrun ur Steinafjalli i austanveroum Eyjafjollum, 2. september 1997 J Vi-G97029-UR24 Reykjavik Oktober 1997 Inngangur Grj6thrun varo ur Steinafjalli

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

SPAD6MARNIR UM ISLAND

SPAD6MARNIR UM ISLAND JONAS GUE>MUNDSSON: SPAD6MARNIR UM ISLAND REYKJ'AVlK 1941 - STEINDORSPRENT H.F. L Su.maria 1937 fengu ymsir menn her a landi senda f. p6sti dalitla b6k a ensku, sem bar hio einkennilega nafn,,icelands

Detaljer

Verkefnahefti 3. kafli

Verkefnahefti 3. kafli Verkefnahefti. kafli Skali A Verkefnablöð 0 Námsgagnastofnun. KAFLI .. Cuisinaire-kubbar hvítur appelsínugulur rauður blár ljósgrænn brúnn fjólublár svartur gulur dökkgrænn dökkgrænn svartur gulur fjólublár

Detaljer

Ordliste for TRINN 1

Ordliste for TRINN 1 Ordliste for TRINN 1 (utviklende matematikk-oppgavehefter 1A, 1B,2A, 2B, 3A og 3B, - refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver). Bok og side Ord på norsk I oppgavetekstene står ofte verb i imperativ

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun

Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun Erla Björk Þorgeirsdóttir Kristinn Einarsson Linda Georgsdóttir OS-2013/01 978-9979-68-326-1 Orkustofnun Orkugarður

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s

Detaljer

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0

Detaljer

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014 30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 43/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014 203-2015n EØS-KOMITEEN HAR av 30. september 2014 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s a m l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n

Detaljer

Þverá, Langadalsströnd vhm 038 Rennslislykill #6

Þverá, Langadalsströnd vhm 038 Rennslislykill #6 ORKUSTOFNUN Grensásvegi 9, 108 Reykjavík Verknr. 540 550 /os/jfj/vmgogn/lyk/038/skyrsla038.t Þverá, Langadalsströnd vhm 038 Rennslislykill #6 Jóna Finndís Jónsdóttir OS-96064/VOD-11 B Nóvember 1996 - 2

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Frístundahús. Leiðbeiningar. Leiðbeiningar. Mannvirkjastofnun

Frístundahús. Leiðbeiningar. Leiðbeiningar. Mannvirkjastofnun . gr. byggingarreglugerðar, nr.112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013 og 280/2014 Lög um mannvirki, nr. 160/2010 Frístundahús Í grein í byggingarreglugerð segir: Almennar hollustuháttakröfur íbúða

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Nidurstiidur foreldrakiinnunar Krerabreiar i maf 2015

Nidurstiidur foreldrakiinnunar Krerabreiar i maf 2015 Nidurstiidur foreldrkiinnunr Krerbreir i mf 2015 Hve 6neg6lur ert pri med hfisndi leiksk6lns? 0% f Mjog Snegd/ur I Frekr 6negdlur &l Frekr 65negd/ur r Mjog o6ngdlur o J6kvrett er 6 leiksk6linn s6 i s6rhirsnre6i

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD

HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD /-;-/ (""' r Vel5urstofa Islands,,,.. HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD eftir Markus - Å. Einarsson Reykjavik 1989 EFNISYFIRLIT INNGANGUR.......................... 1 UTREIKNINGUR MEDALHITA OG HITALEIDRETTINGAR

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

A rslanoi LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS. rnorkustofnun. Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR apr[l 1973

A rslanoi LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS. rnorkustofnun. Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR apr[l 1973 rnorkustofnun LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS A rslanoi Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR 6. - 7. apr[l 1973 Eftir Jakb Bjrnssn rkumalastjra Reykjav[k, marz 1973 rnorkustofnun LANDpORF ORKUVINNSLUlDNADARINS

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

VeOurstofa islands GreinargerO

VeOurstofa islands GreinargerO VeOurstofa islands GreinargerO Harpa Grfmsd6ttir Byggingarar husa a SeyOisfirOi Vi-G97016-UR12 Reykjavik Agus11997 EFNISYFIRLIT GREINARGERD UM VERKEFNID 2 TILGANGUR VERKEFNIS... 3 AGRIP AF BYGGDASOGU SEYDISFJARDAR

Detaljer

gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr.

gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr. . gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr. 160/2010 Almennar kröfur til íbúða Í grein í byggingarreglugerð segir: Hver einstök

Detaljer

Jeg har en venn. Ó j œ. # œ œ. œ œ. Ó J. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ. Norsk trad. arr Mattias Ristholm. Soprano.

Jeg har en venn. Ó j œ. # œ œ. œ œ. Ó J. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ. Norsk trad. arr Mattias Ristholm. Soprano. eg vn Norsk trd rr Mts Rstholm oprno 4 3 Ó # eg vn gett stt lv, for eg skll få le ve Det ss 4 3 Ó eg vn gett stt lv, for eg skll få le ve Det 6 fn nes n l t n tv Det nyt t å stre ve For d eg le v så Ó

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Våre Vakreste # & Q Q Q A & Q Q Q - & Q Q Q.# arr:panæss 2016 E A A 9 A - - Gla- ned. skjul F Q m. ler. jul. eng- da- jul. ler.

Våre Vakreste # & Q Q Q A & Q Q Q - & Q Q Q.# arr:panæss 2016 E A A 9 A - - Gla- ned. skjul F Q m. ler. jul. eng- da- jul. ler. Vå Vks rr:pnæss 06 Kor L JUL Q Q Q ^\ # Q Q Q ht Q Q Q # 6 Q Q Q # Q Q Q # Ju lg u u Q Q Q # # v blnt # LL: u # mj # # # # d fly p r ds Q Q m # # år lønn Ju v g v g # jul # grønt 6 # # u Lønn gå # hvor

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l år e t s g e n e r a l f o rs am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i n

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 S a m e i e t S o l h a u g e n I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t S o l h a u g e n, a v h o l d e s o n s d a

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i L i s a K r i s t o f f e r s e n s P l a s s S E, a v h o l d e s o ns d a g 9. m a r s

Detaljer

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA SAMTOK FiSKVINNSLUSTÖÐVA Alþingi Efhahags- og skattaneínd Austurstræti 8-10 150 Reykjavík Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA Borgartúni 35 105 Reykjavík

Detaljer

Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða. Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS.

Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða. Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS. Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS. Helstu markaðir fyrir norskar sjávarafurðir Heildarútflutningsverðmæti

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin Læs hele denne indlægsseddel omhyggeligt, inden du begynder at anvende dette lægemiddel. Dette lægemiddel er ordineret til dig personligt.

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Ordliste for TRINN 2 (utviklende matematikk-oppgavehefter 2Aog 2B- refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver)

Ordliste for TRINN 2 (utviklende matematikk-oppgavehefter 2Aog 2B- refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver) Ordliste for TRINN 2 (utviklende matematikk-oppgavehefter 2Aog 2B- refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver) Bok og side Ord på norsk Forklaring på norsk/synonym/illustrasjon På morsmål (islandsk)

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

ffi,\ii o åffi{ffi i * Åmsp[hruen 5.-7"TRINN I FAGoP Pt ÆRING på MonsnnÅu NATURFAG SAMFUNNSFAG TIL HJELP OG M ED TREKANTSAMARBEI DET ffi

ffi,\ii o åffi{ffi i * Åmsp[hruen 5.-7TRINN I FAGoP Pt ÆRING på MonsnnÅu NATURFAG SAMFUNNSFAG TIL HJELP OG M ED TREKANTSAMARBEI DET ffi i i,\ii Åsp[hue NATURAG OG SAMUNNSAG.7"TRNN TL HLP AGP Pt ÆRNG på MsÅu i * OG M D TRKANTSAMAR DT AV.ÆRRN på z.u vtntrn HALSN SKOL åi{i i .D, 0Q tl L U' 0l ;t t T 0, t O t å O t' < 0, O t.

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i J o h a n n es B r u n s g at e 1 2 C S am e i e, a v h o l d e s T i r s d a g 2 3. m a r s 2 0 1 0, k l. 1 9 : 0 0 i l ok

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 S a m e i e t G o t a a s g å r d e n I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t G o t a a s g å r d e n, a v h o l d e

Detaljer

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA blilyst :-) i samarbeid med: Husbanken Norsk Form NAL Med støtte fra: Kommunaldepartementet Vinnerprosjekt KNEKKE KODEN MODERNE BOLØSNINGER

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

3.2 Lausnir af römmum sýrum og bösum

3.2 Lausnir af römmum sýrum og bösum 3. kafli, Efnafræði II (Jóhann Sigurjónon) Efnahvörf ýru og baa við vatn og innbyrði. (Athuga: K = K a ; S = HB ; B = B ; K v = K w ) Upprifjun (8. kafli bók I, Jóhann Sigurjónon) Skilgreiningar: Brønted:

Detaljer

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde Kom, tro, kom, glæde Engelsk Christmas Carol Korar.: Uffe Most 1998 Dansk tekst: Johannes Johansen 4 4 4 4 4 w 5 w n L j J L J F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, 9 { Kom, tro, kom, glæde

Detaljer

Æblehøst dolce. # œ. œ œ. œ œ. #. œ. Œ J œ> œ. œ œ. œ œ. œ œ. Œ J œ> œ j œ œ. œ j œ Œ.. J œ œ. Leggiero q.=96. j œ. John Frandsen, 2012. Kor.

Æblehøst dolce. # œ. œ œ. œ œ. #. œ. Œ J œ> œ. œ œ. œ œ. œ œ. Œ J œ> œ j œ œ. œ j œ Œ.. J œ œ. Leggiero q.=96. j œ. John Frandsen, 2012. Kor. 45 Sor.III Mez.III Alt III T.III Bar.III Bas III Lro q.=6. Næ. # I m Næ "Bob Mcarrn" *) b marc. ste, ste, næ m. u. # Æblehøst dolce ohn rands, 2012 u # #. Kor ste u m m m kom mer rd vest b m, eu ro bm,..

Detaljer

EES-viðbætir. ÍSLENSK útgáfa. við Stjórnartíðindi Evrópusambandsins. Nr. 29 ISSN árgangur EES-STOFNANIR. 1.

EES-viðbætir. ÍSLENSK útgáfa. við Stjórnartíðindi Evrópusambandsins. Nr. 29 ISSN árgangur EES-STOFNANIR. 1. ÍSLENSK útgáfa EES-viðbætir við Stjórnartíðindi Evrópusambandsins I EES-STOFNANIR 1. EES-ráðið 2. Sameiginlega EES-nefndin ISSN 1022-9337 Nr. 29 10. árgangur 5.6.2003 2003/EES/29/01 Ákvörðun sameiginlegu

Detaljer

Sprungulektarkort. Rikey Hlin Saevarsdottir. Unnie) fyrir Landsvirkjun

Sprungulektarkort. Rikey Hlin Saevarsdottir. Unnie) fyrir Landsvirkjun Sprungulektarkort Rikey Hlin Saevarsdottir Unnie) fyrir Landsvirkjun ORKUSTOFNUN Vatnamalingar Verknr.: 7-543820 Rikey Hlin Szvarsdottir Sprungulektarkort af Skaftarsvaeainu UnniQ) fyrir Landsvirkjun 0s-2002

Detaljer

Rett-rangt spurningar. Merki6 rett e6a rangt vi6 hvern lit) i eftirfarandi spurningum: A. Fosturfrreai.

Rett-rangt spurningar. Merki6 rett e6a rangt vi6 hvern lit) i eftirfarandi spurningum: A. Fosturfrreai. 29.11.2000 -inngangur la:knan.+tannl. I. RF.TT -RANGT SPURNINGAR. Rett-rangt spurningar. Merki6 rett e6a rangt vi6 hvern lit) i eftirfarandi spurningum: Folliculus primordialis inniheldur: 1. primordial

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i R u d s h ø g d a V B / S, a v h o l d e s m a n d a g 1 6. m a r s k l. 1 8 : 0 0 p å L o f s r u d s k o l e, L i l l e a

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET _ O R D I R N G E Æ N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 A S T Ø Y E N P A R K E N B O L I G S E L S K A P T O R S D A G 6. M A I I C A F E E D V A R D M U N C H, M U N C H M U S E E T _ I n n k a l l

Detaljer

Dómstigi við mat á lifandi sauðfé

Dómstigi við mat á lifandi sauðfé Dómstigi við mat á lifandi sauðfé Við dóma á sauðfé skal styðjast við skala þann sem lýst verður hér á eftir ásamt því að upplýsingar um þunga grips og mælingar á bakvöðva, fituþykkt á baki, lögun vöðvans

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språk i fokus: Islandsk Ari Páll Kristinsson Sprog i Norden, 2002, s. 137-141 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk Sprogråd Betingelser

Detaljer

Biejjien vuelie solkvad

Biejjien vuelie solkvad Kornoter Frode Fjellheim Biejjien vuelie solkvad Preludium Kyrie Heevehtimmie/Gloria Frå fjell tekst: Håvamål Elden Smerten tekst: Den ældre Edda, Solarljod Beaivvás - Lova lova line (en gammel soljoik

Detaljer

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com SIGNES VOTTAR Lusevottar med konststrikka kant, middels damestorleik. Strikkinga kan varierast på mange måtar. I denne oppskrifta er det strikka kile til tommelen for å få god passform. Mønsteret er i

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Dæmi um eldvarnarveggi, hæðaskil og eldvarnarhurðir

Dæmi um eldvarnarveggi, hæðaskil og eldvarnarhurðir Dæmi um eldvarnarveggi, hæðaskil og eldvarnarhurðir Veggir og hæðaskil skv. dæmunum hér á eftir teljast uppfylla kröfur um brunamótstöðu með eftirfarandi takmörkunum: a. Hámarkshæð veggja skal vera 3,0

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Kennsluleiðbeiningar. Geisli 3B Kennsluleiðbeiningar Námsgagnastofnun

Kennsluleiðbeiningar. Geisli 3B Kennsluleiðbeiningar Námsgagnastofnun Kennsluleiðbeiningar 25. febrúar 2013 Efnisyfirlit Yfirlit yfir námsefni 7. bekkjar... 3 Geisli 3B... 4 Skýringar á táknum... 6 Brot... 7 Hlutföll... 8 Talnafræði... 15 Ekki er allt sem sýnist... 19 Mynstur

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am B o B o l i g s am e i e, a v h o l d es o ns d a g 2 8. 04. 2 0 1 0, k l. 1 8. 3 0 i G r ef s e n m e n i g h e t s s

Detaljer

10 Leddstilling og kongruens

10 Leddstilling og kongruens 10 Leddstilling og kongruens Bakgrunn 110 Leddstilling. Leddstillinga i norrønt er friare enn i moderne norsk. Mykje av forklaringa ligg i den rike morfologien, som gjer at nominale setningsledd kan plassere

Detaljer

inf 1510: prosjekt Tone Bratteteig

inf 1510: prosjekt Tone Bratteteig if 1510: pj T Bi if1510: 23 ju 2013 Iiu f Ifi Li &l IDEO hbp://wwwic/w/hppi- c- ccphbp:// i hlv- vi wwwyuubc/wch?v=m66zu2pcicm Li &l 6å pj Kyi, li på i &l S hbp://ifiui/pj/yi/ hbp://vic/43105142 hbp://ifiui

Detaljer

Kormesse 2010. med dansk tekst for a cappella kor. Verner Larsen 2010. Kyrie Eleison (Herre forbarm dig) Gloria (Ære være Gud)

Kormesse 2010. med dansk tekst for a cappella kor. Verner Larsen 2010. Kyrie Eleison (Herre forbarm dig) Gloria (Ære være Gud) Kormesse 2010 med dansk tekst or a aella kor erner Larsen 2010 Kyrie Eleison (Herre orbarm ) Gloria (Ære være Gud) Credo (i tro, vi alle tro å Gud) antus (Hellig er Herren) eneditus (elsignet være han,

Detaljer

1 3Tre korsange til digte af Jeppe Aakjپ0ٹ3r Tilegnet Randers Bykor og dets dirigent Lotte Bille Glپ0ٹ3sel

1 3Tre korsange til digte af Jeppe Aakjپ0ٹ3r Tilegnet Randers Bykor og dets dirigent Lotte Bille Glپ0ٹ3sel 1 re korsage tl dgte a ee akپ0ٹr leget Raders ykor dets drget Lotte lle Glپ0ٹsel Dgt a ee akپ0ٹr 1 Maat Musk: es erg ora lt eor as Naar ld - gaa- se lar - mer al - orgs - at, hvem lپ0ٹg - ger sg da tl

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Tích Vô Hướng Và Ứng Dụng

Tích Vô Hướng Và Ứng Dụng Trần Thành Minh Phan Lưu iên - Trần Quang Nghĩa H ÌNH H Ọ 10 h ư ơng. Tích Vô Hướng Và Ứng Dụng http://www.sasangsng.cm.vn/ Save Yur Time and Mney Sharpen Yur Self-Study Skill Suit Yur Pace hương. Tích

Detaljer

FRAMNES DISKGOLFBANE

FRAMNES DISKGOLFBANE FRAMNES DISKGOLFBANE Innhld Oversiktskart 3 Hl 1.. 4 Hl 2.. 5 Hl 3.. 6 Hl 4.. 7 Hl 5.. 8 Hl 6.. 9 Hl 7.. 10 Hl 8.. 11 Hl 9.. 12 Hl 10. 13 Hl 11. 14 Hl 12. 15 Hl 13. 16 Hl 14. 17 Hl 15. 18 Sikkerhetsregler..

Detaljer

ServerClient 15. Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system. Hönnunarger ir Designvarianter. Gira/Pro-face

ServerClient 15. Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system. Hönnunarger ir Designvarianter. Gira/Pro-face Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system Sem jónustutæki fyrir Gira HomeServer 3 e a Gira FacilityServer er t.d. hægt a byggja inn í Gira SmartTerminal e a ServerClient 15. eir virka sem a al st ringar-,

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Hvussu at standa sterkur í storminum

Hvussu at standa sterkur í storminum Hvussu at standa sterkur í storminum Sum altíð, um vit kunnu hjálpa tær uppá nakran máta, so set teg endiliga í samband við kirkjuna her á: P.O. Box 68309, Indianapolis, IN 46268 USA. www.jesuslifetogether.com

Detaljer

1.1. Almennir sparireikningar...*5,95% 2.3. GULLÁRA-reikningur...*14,85% Fyrir 60 ára og eldri (engin binding) - Vextir gr. 30/6 og 31/12 árl.

1.1. Almennir sparireikningar...*5,95% 2.3. GULLÁRA-reikningur...*14,85% Fyrir 60 ára og eldri (engin binding) - Vextir gr. 30/6 og 31/12 árl. Leiðbeinandi vextir fyrir sparisjóðina gildir frá 1. apríl 2008 Vaxtatilkynning nr. 417 INNLÁN Vextir alls á ári 1. ALMENNIR SPARIREIKNINGAR: 1.1. Almennir sparireikningar...*5,95% 2. MARKAÐSREIKNINGAR:

Detaljer

funktioner der er tilvalg er mærkede med **

funktioner der er tilvalg er mærkede med ** Dokumentet er inddelt som følgende: tavler er placerede bag låger for til- og fraluft generel beskrivelse - kredsskema 0 - tavle layout - grafiske lister reservedelsliste 0 - klemmematrice 0 - kabel plan

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 123/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 123/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 123/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 V a l d r e s g t 1 6 S / E I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i V a l d r es g t 1 6 S / E, a v h o l d e s o n s d a g 2 7. a

Detaljer

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2212249 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/037 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.0.11 (80) Date

Detaljer

Kongeriket Norges Grunnlov 49-121

Kongeriket Norges Grunnlov 49-121 Hugvísindasvið Kongeriket Norges Grunnlov 49-121 Oversettelse fra norsk til islandsk Ritgerð til BA-prófs í norsku Þórunn S. Hreinsdóttir Júní 2015 Ritgerð þessi er lokaverkefni til BA-gráðu í norsku og

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Veaurstofa islands Greinargera

Veaurstofa islands Greinargera Veaurstfa islands Greinargera Svanbjrg Helga Haraldsd6ttir Fera til Frakklands g Sviss i mai - juni 1997 Vi-G97026-UR21 Reykjavik Oktber1997 Efnisyfirlit Inngangur 3 Yfirlit 3 Rastefnan 3 Ar6lla - snj6athuganir,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p Norsk etnologisk gransking Desember 1953 Emne nr. 41. R E I P O G T A U R e i p Med spørjelistene nr 41 og 42 vil vi freista få eit oversyn over dei ymse slag tau og reip som har vore nytta på bygdene

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

FARTSMÅLING/ TRAF'IKKTELLING I DRAMMENSVEIEN

FARTSMÅLING/ TRAF'IKKTELLING I DRAMMENSVEIEN Egelsrud Vel v/ Bjør Greger Drarmesveie lll 385 Asker Asker og Bærum Trafikksikkerhetsforeig Posfôoks 9 2 I -- I, Drammesveie.doc Vethe 2. jui 2 FARTSMÅLING/ TRAF'IKKTELLING I DRAMMENSVEIEN Vi viser til

Detaljer

Stika 1a Verkefnablöð til ljósritunar. Gyldendal Norsk Forlag AS útgáfa. Heiti á frummálinu: Multi 5 7 Kopiperm 1. útgáfa

Stika 1a Verkefnablöð til ljósritunar. Gyldendal Norsk Forlag AS útgáfa. Heiti á frummálinu: Multi 5 7 Kopiperm 1. útgáfa Stika 1a v e r k e f n a b l ö ð t i l l j ó s r i t u n a r Stika 1a Verkefnablöð til ljósritunar Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. útgáfa. Heiti á frummálinu: Multi 5 7 Kopiperm 1. útgáfa Ritstjóri norsku

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S k u l l e r u dh ø g d a I B o l i gs am e i e, a v h o l d e s t i r s d a g 2 7. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8. 0 0 i S k

Detaljer