Statsbudsjettet - Kap. 551, post 60 og 61 tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling - rapport for året 2012

Transkript

1 Side 1 av 5 Næringsavdelinga Det Kongelege Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8812 Dep OSLO Sakshandsamar: Kristin Arnestad E-post: kristin.arnestad@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 11/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /13 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Statsbudsjettet - Kap. 551, post 60 og 61 tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling - rapport for året 2012 Det vert synt til tilskotsbrev av 9. januar og 28. februar 2012, og kravet til årleg rapportering. Økonomiske rammer Sogn og Fjordane fylkeskommune fekk i 2012 tildelt ei ramme på 96,77 mill. kr i regionale utviklingsmidlar over kap. 551 post 60. I tillegg fekk fylkeskommunen 8,09 mill. kr til breiband og annan infrastruktur, samt 38,13 mill. kr til næringsretta regionale utviklingstiltak frå post 61. Fylkeskommunen meiner det er viktig å også nytte ein stor del av eigne midlar til regional utvikling, og løyvde 24,29 mill. kr til satsing innan næring og samfunnsutvikling. I praksis blir om lag same mål og føringar lagt til grunn for utviklingsmidlane, uavhengig av finansieringskjelde. I tillegg vert det nytta midlar gjennom andre sektorar. Bruken av midlane i høve til utfordringar, mål og strategiar for Sogn og Fjordane Fylkesplan/regional planstrategi utfordringar og korleis desse påverkar prioriteringane Fylkesplanen Vegen vidare for Sogn og Fjordane blei forlenga fleire gonger, og siste forlenging gjaldt ut Det overordna målet var å oppretthalde folketal og busetnadsmønster. I 2010 vart det gjort ein grundig gjennomgang av fylkesplanen sett opp mot dei aktuelle utfordringane som låg føre. Dette vart gjort gjennom ei eiga fylkesplanmelding handsama av Fylkestinget. Det vart mellom anna sett på om gjeldande strategiar var levedyktige, og ein tok utganspunkt i at fylket må bygge på dei konkurransefortrinna som er tufta på næringsmiljø som er spesialiserte, nyttar lokale ressursar og som står fram som unike. Gjennom analysedelen vart status og utfordringar mellom anna vurdert slik: Fylket har låg arbeidsløyse og høg sysselsettingsandel. Dette kan bety at næringsstrukturen er godt tilpassa innbyggjarane sin kompetanse og sysselsettingsbehov. Nokre sektorar manglar likevel arbeidskraft. Dei næringane med høvesvis høgast sysselsetting; jordbruk, fiske og industri møter tunge strukturelle utfordringar. Det er ei utfordring å kompensere for tapet av arbeidsplassar i desse næringane. Vi ser at vekstpotensialet i dei tenesteytande næringane ikkje fullt ut kompenserer for bortfallet av arbeidsplassar i primær- og sekundærnæringane. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 5 Nokre av punkta Fylkestinget vedtok å vektlegge i siste del av den forlenga fylkesplanperioden var: Kommunane skal vere ein sentral arena for oppfølging/lokal samfunnsutvikling. Sterkare satsing på utvikling på senterutvikling for mellom anna å sikre god tilgang til arbeidsplassar som krev høgare utdanning. Sterkare satsing på arbeidsplassar som krev høgare utdanning. Utvikling av regional politikk for innvandring. I 2011 kom rapporten frå Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane. Rapporten bygger på eit omfattande kunnskapsgrunnlag og peika på seks næringar med gode føresetnader for kunnskapsbasert verdiskaping. Rapporten viser til tunge nasjonale trendar med mellom anna meir urbanisering, og meir kunnskapsbasert og innovasjonsdriven næringsutvikling. I denne verkelegheitsbeskrivinga står Sogn og Fjordane ovanfor betydelege utfordringar. Fylket har underskot på innbyggarar i arbeidsdyktig alder, særleg i årsalderen. Rapporten seier det er få kunnskapsbaserte næringsmiljø med høg innovasjonsgrad og tiltrekkingskraft på spesialisert kompetanse. Nokre tiltak for å følgje opp rapporten er allereie i gang og lagt inn i budsjettet for Dette er mellom anna sett i gang eit forprosjekt med utgangspunkt i kunnskapsbedrifter i fylket. Innovasjon Norge står for gjennomføringa av arbeidet. Målsettinga er å auke talet på arbeidsplassar innanfor kunnskapsintensive tenesteytande næringar i Sogn og Fjordane. Nokre av framlegga frå Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane treng meir utgreiing, og blir følgt opp i arbeidet med ny regional plan for verdiskaping som er under arbeid. Satsingar i 2012 Fylkesplanen vert konkretisert i dei årlege budsjettdokumenta, og det er gjennom budsjettdokumenta vi kan gjere mål og strategiar meir aktuelle i høve dei utfordringane som gjeld no. Budsjettet omfattar både post 60 og post 61, men post 61 er berre tekstleg omfatta. Løyvingssaker gjennom året vert vurdert opp mot dei overordna styringsdokumenta. For 2012 jobba vi med desse strategiane innan sektoren plan og næring: Bedriftsretta satsing (Innovasjon Norge) Reiseliv Mat, marin næringsutvikling og landbruk Næringsretta energisatsing Industri Breiband Kommunalt næringsutviklingsarbeid og entreprenørskap FoU og innovasjon Kulturbasert næring og kunnskapsintensiv verksemd Planlegging, stadutvikling og fornying Miljø og ressursforvaltning Folkehelse og livskvalitet Ungdom Internasjonalt arbeid I nokre satsingsområde har det kun blitt brukt midlar frå post 60, innan breiband kun midlar frå post 61, og under nokon område kun eigne midlar. I mange av satsingane har det blitt nytta ein kombinasjon av ulike midlar. Målgrupper Sogn og Fjordane fylkeskommune har dei siste åra hatt sterkare fokus på å vere tydeleg på målgruppene i dei bestillingane vi gjer til andre forvaltarar. Dette gjeld mellom anna Innovasjon

3 Side 3 av 5 Norge, der det i 2012 var ein auke i dei nominelle løyvingane til kvinner og ungdom. 35 % av tilskota gjekk til kvinneprosjekt, og 12 % av tilskota til ungdomsprosjekt. Det har mellom anna blitt gitt støtte til fleire innovative IKT prosjekt som ungdom står bak. Gjennom satsing på entreprenørskap i utdanning har fylket jobba målretta over mange år. Fylkeskommunen har også særleg merksemd på rekruttering, og synleggjering av arbeidsmoglegheiter for yngre menneske gjennom Framtidsfylket ( Innvandrarar har fått hjelp til etablering av eiga verksemd mellom anna gjennom tilrettelagt deltaking på etablererkurs. Partnarskap Fylkeskommunen jobbar gjennom mange partnarskap, mellom anna fylkesplanprogram, utviklingsavtale med Høgskulen Sogn og Fjordane (HISF) og Vestlandsforsking, arbeid med oppfølging av reiselivsplanen og eit eige prosjekt innan kommunal næringsutvikling. Innan marin næringsutvikling vert det jobba i eit fylkesovergripande partnarskap med dei tre andre vestlandsfylka innan sektorane sjømat, havbruk, fiskeri og bioteknologi. Innan fylket er det sett i gang eit nytt partnarskapsprogram for heilskapleg akvakulturforvalting med regionale offentlege aktørar samt næringa. I arbeidet med nye regionale planar vil partnarskapsarbeidet bli omfattande. Dette går både på involvering i utarbeiding av planar, og oppfølging av planane når dei blir vedtatt. INU-FSF forvaltar kompensasjonsmidlane til næringsretta tiltak frå staten (61-posten) gjennom ein handlingsplan godkjent av hovudutval for plan og næring. Fondet har eit styre med representantar frå næringslivet, ordføraren frå dei involverte kommunane og leiaren i fylkeskommunen sitt hovudutval for plan og næring. Næringslivet har ei sentral rolle i INUordninga med sine seks av ti representantar i fondstyret og med styreleiar. Fylkeskommunen nyttar arbeidsforumet Breibandforum til planlegging og gjennomføring av breibandutbygging i Sogn og Fjordane. I forumet sit representantar frå fylkeskommunen, regionråda (representerer kommunane) og IT-forum. Dei regionale måla ligg godt innanfor dei nasjonale måla for programkategori Måloppnåing og resultat Måloppnåing Det står enno att å etablere gode nok indikatorar i høve resultata vi oppnår. Gjennom fylkesplanmeldinga i 2010 korrigerte vi kursen for satsingar innan fylkesplanen. Dette var mellom anna for å auke måloppnåinga. Gjennom arbeid med regionale planar som blei starta opp i 2012 og 2013 er det auka merksemd på utarbeiding av gode målsetjingar, og vi vil arbeide meir systematisk med mål- og resultatstyring. I arbeidsdokument for regional plan for verdiskaping har fylkesutvalet mellom anna sagt at dei føreset at planprogrammet vektlegg resultatorientering, m.a. at det blir formulert klåre mål (også kvalitative mål) og veldefinerte målgrupper, og at det vert lagt opp til effektiv organisering i partnarskapen heilt fram til gevinstrealisering. Kommunane må vurdere bruken av kommunale næringsfond opp mot strategiske planar, og kommunane meiner dei arbeider i tråd med vedtekne mål. Konkrete resultat Største enkeltløyvinga på budsjettet går til Innovasjon Norge. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge har eit tett samarbeid og utfyller kvarandre godt. Det totale forbruket av Innovasjon Norge sine verkemiddel var historisk høgt, og 104 % høgare enn i 2011.

4 Side 4 av 5 Innovasjon Norge skal prioritere arbeidet med å skape næringsklynger, og høgare innovasjonsgrad i tradisjonelle næringar. Det var målsetjing om eitt nytt klyngeprosjekt i Innovasjon Norge etablerte eit IT-klyngeprosjekt med fire mindre bedriftsnetverk innan reiseliv. Vi har saman med Innovasjon Norge, fylkesmannen og kommunane sett i gang prosjekt kommunal næringsutvikling som skal styrke førstelinetenesta sitt næringsarbeid slik at dei kan gje etablerarar og lokalt næringsliv eit betre tilbod. Prosjektet har mellom anna eit mål om å gje førstelinetenesta eit kompetanseløft, og utvikle betre verkty for næringsutviklingsarbeidet. Vi har gjennomført fleire kurstilbod, mellom anna innan rettleiing/coaching, sakshandsaming, prosjektleiarprosessen og statsstøtte som har bidratt til auka kompetanse og nettverksbygging for tilsette i kommunane og regionale aktørar. Sogn og Fjordane deltek med tre område i verdiskapingsprogrammet «Naturarven som verdiskapar». Dette er HAFS-kommunane (Kystarven), Luster (Frå fjord til fjell) og Aurland- Nærøyfjorden Verdsarvpark (Verdiskaping skjer i møtet). I budsjettet til fylkeskommunen er det lagt opp til ei løyving til prosjekta på kr kvart år fram til prosjektslutt i Fylkeskommunen hadde som strategi i fylkesplanmeldinga å vere meir tydeleg på ansvar sitt for å forvalte den storslåtte og særprega natur- og kulturarven i fylket. Vi meiner at deltakinga i verdiskapingsprogrammet har bidrege til dette. Dette vil bli nærmare evaluert når sluttrapportane ligg føre. I regional planstrategi for denne planperioden heiter det at fylkeskommunen skal styrkje merksemda om bruk av natur -og kulturarven som verdiskapar. Innsatsen vil mellom anna bli konkretisert i eigen sak til fylkesutvalet, og i det vidarearbeidet med budsjettet. I åra har fylkeskommunen til saman bidrege med 72,5 mill. kr i ordinære omstillingsmidlar til 9 kommunar. Erfaringane frå omstillingsarbeidet er at dei aktuelle kommunane får styrka næringsutviklingsevne og eit meir robust og variert næringsliv. Det har tidlegare blitt gjort fleire evalueringar av omstillingsarbeidet både i Sogn og Fjordane og i landsdekkande undersøkingar. I 2012 kom det sluttrapportar av omstillingsarbeidet i Høyanger og Vågsøy. Vågsøy har god måloppnåing på to av tre formulerte mål. Det gjeld netto vekst i arbeidsplassar og tal innbyggarar. Det tredje målet om auka innpendlarar og utpendlarar er ikkje nådd fullt ut, men kommunen har hatt ein vekst dei siste åra. Høyanger har nådd måla knytt til vekst i folketal. Men har hatt negativ utvikling i tal sysselsette, samt at det er eit stykke att for å nå målsetjing knytt til prosentdel med høgare utdanning. Evalueringane gjev viktige erfaringar for vidare arbeid. Alle kommunane i Sogn og Fjordane vert årleg invitert til å søkje tilskot til tettstadforming. Frå 1995 til 2012 har fylkeskommunen nytta 67 mill. kr. til tettstadutvikling i fylket. Dette er ei viktig satsing som har løyst ut mange gode tiltak i kommunane. Å gjere lokalsamfunna meir attraktive og trivelege er eit viktig tiltak i samband med at vi ynskjer at unge skal busetje seg i fylket. Tettstadutforming er også viktig for etablering av tenesteytande næringar og for reiselivet. Det er lagt vekt på tiltak som er forankra i stadanalyse og kommunale planar. Tilbakemeldingane på prosjekt knytte til tettstadforming som har fått støtte er positive, og det er tydeleg at områda vert meir brukte og betrakta som meir attraktive som følgje av utbyggingane. Parkområdet i Sogndal er eit av ei rekkje døme på at tettstadmidlane har hatt positive verknader. Gjennom AHA! (program for heilskapleg akvakulturforvalting) har ein oppnådd god dialog mellom sentrale forvaltningsaktørar, villaksinteresser og akvakulturnæringa i fylket. Å bygge denne tilliten vil vere fundamentet for gjennomføring av vidare felles aktivitetar. Det vart under fiskerimessa i Trondheim (NorFishing 2012) arrangert felles stand for aktørar frå Sogn og Fjordane. Arrangementet samla mange bedrifter og besøkande, og fekk også prisen for beste stand under messa. Fylkeskommunen har gjennom 10 år gjennomført marine utdanningsleirer for ungdom. Etter nokre år med låg deltaking, var det i 2012 stor konkurranse om plassane.

5 Side 5 av 5 Reiselivsplanen i Sogn og Fjordane har ei målsetjing om vekst på 3 % i tal gjestedøgn årleg. Dette målet vart nådd i 2012, med ein vekst i tal gjestedøgn på 5,9 %. INU-FSF-midlar bidrege til utvikling av reiselivet i form av ruteutviklingsprosjekt og sesongutvidingsprosjekt for å auke tal besøkande og tilretteleggingstiltak som medverkar til ny produktutvikling. Vidare har ein støtta oppunder prosjekt knytt til å samle reiselivet i eit nytt og felles destinasjonsselskap i Sogneregionen i tråd med dei intensjonar i regjeringa sin nye reiselivsstrategi Fylkeskommunen vedtok i 2012 eit mål om at alle innbyggarar i Sogn og Fjordane skal ha tilgang til annen generasjons breiband innan Frå 2003 til 2012 har det vore løyvd om lag 170 mill. kr til utbygging av breiband og mobildekning. Utbygginga har bidrege til at vel 99 % av innbyggarane no har tilbod om fyste generasjons breiband (0,64 Mbit/s), og 28 % har tilbod om annen generasjon breiband (25 Mbit/s). Satsinga er på annen generasjon breiband, men strategien er teknologinøytral og ein andel blir øyremerka alternative løysingar for område utan dekning i dag. Sogn og Fjordane er det fylket i landet med dårlegast dekning av annen-generasjon breiband og dette er ein vidare satsing framover for å kunne dekke krav til betre hastigheit for næringsliv og private hushald. Utbygging av mobildekning vil også halde fram då det framleis er att område utan eller med manglande dekning. Evalueringar Ungdom og entreprenørskap Kunnskapsparken i Bodø har på oppdrag frå fylkeskommunen gjennomført eit prosjekt med fokus på å få fleire unge i Sogn og Fjordane til å etablere bedrift. Rapporten vil venteleg vere klar i april Omstillingsarbeid Det er kome nye sluttevalueringar knytt til omstillingsarbeidet i Høyanger og Vågsøy. Desse er tidlegare sendt over til departementet, saman med tidlegare evalueringar frå omstillingsarbeid. Internkontroll og revisjon Fylkesrevisjonen har ikkje hatt merknader eller funn direkte knytt til verkemiddelbruken over postane 60 og 61. I september 2011 vart det lagt fram ein forvaltningsrevisjon av næringsretta tiltak i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Rapporten konkluderer med at organiseringa i hovudsak er føremålstenleg, men at det er nokon utfordringar knytt til INU-FSF, og risiko- og vesentlegvurderingar i tilskotsforvaltninga. Rapporten la opp til 12 framlegg til tiltak som vi har jobbar med å følgje opp. Dei aller fleste punkta er kvittert ut. Det har tidelegare blitt gjort ein forvaltningsrevisjon av internkontrollen i fylkeskommunen. I 2012 blei det jobba med innføring av betre internkontrollrutinar i fylkeskommunen. I samband med nytt planarbeid og iverksetjing av planar må vi ha merksemd både på mål- og resultatstyring og internkontroll. Med helsing Jan Heggheim fylkesdirektør Kristin Arnestad seniorrådgjevar