MØTEDOKUMENTER. Forskningsutvalget UNIVERSITETET I BERGEN

Transkript

1 MØTEDOKUMENTER Forskningsutvalget UNIVERSITETET I BERGEN Forskningsadministrativ avdeling Januar 2013

2

3 Universitetets forskningsutvalg Tirsdag 29. januar Møterommet Prof. Keysersgate 8 Saksliste I. Godkjenning av innkalling og saksliste II. Protokoll/referat fra møte 7. november 2012 III. Orienteringer a. UHR innspill til statsbudsjett Vedlegg b. Invitasjon til dialogmøter om revidering av Forskningsrådets policydokument for norsk polarforskning. Vedlegg c. Stipenddagen Vedlegg d. Publiseringsstøtte. Muntlig orientering e. Informasjonsuke om Horizon 2020, mai Muntlig orientering IV. SAKER FU 1/13 Forskningsdagene 2013 Orientering v/ Kommunikasjonsrådgiver Åshild Nylund FU 2/13 NFRs program for Fri prosjektøtte (FRIPRO) Saksforelegg Kommentarer og innspill: professor Arnt Fløysand (FRISAM) og professor Anne Gro Vea Salvanes (FRIMEDBIO) FU 3/13 Karriereveiledning for ph.d. kandidater Saksforelegg FU 4/13 Kriterier for forskerskoler ved UiB Saksforelegg Eventuelt

4 Universitetets forskningsutvalg Møte 7. november Møterommet Professor Keysersgate 8 Protokoll Utkast Til stede: Berit Rokne, Robert Bjerknes, Svein Olaf Dahl, Henning Simonsen, Inger Hilde Nordhus, Henrik von Achen, Aina Alvsvåg, Siri Knapskog, Signe Solberg, Ole Gunnar Evensen Fra administrasjonen: Svenn Åge Dahl, Ivar Lossius, Bjørn Einar Aas, I. Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent II. Protokoll/referat fra møte 5. september Godkjent III. Orienteringer a. Søknad om infrastruktur. Vedlegg var sendt ut med sakslisten b. A Reinforced European Research Area Partnership for Excellence and Growth. Vedlegg var sendt ut med sakslisten c. Utlysning av midler i samarbeidsavtalen BKK UIB. Midler utlyses ultimo november Muntlig orientering IV. SAKER FU 18/12 FU 19/12 FU 20/12 Peder Sather Centre for Advanced Study, University of California, Berkeley Dekanus Knut Helland orienterte om senterets åpningssymposiet der UiB var involvert i workshops om klima, menneskerettigheter og immigrasjon, samt konkurranseøkonomi. Senteret er finansiert bl.a av norske universiteter og planlegger utlysning av midler i desember Hellands orientering kan leses her her. Universitetets ordning med Open Access Saksforelegg og notat fra Universitetsbiblioteket var utsendt med sakslisten. Saken ble lagt frem for utvalget til drøfting. Utvalget berømmet for UB for notatet om etablering av en budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen. Det ble pekt på at publiseringsavgiftene i dag av fakultet, fagmiljø og prosjekter. Utvalget mente at tiden ikke var inne til etablering av en institusjonell/sentral budsjettpost for Open Access. Karriereveiledning for ph.d. kandidater Saken ble utsatt til neste møte i utvalget

5 FU 21/12 FU 22/12 Kriterier for forskerskoler ved UiB Saken ble utsatt til neste møte i utvalget. Ephorus. Status for plagiatsjekk i forskerutdanningen Saksforelegg var utsendt ut med sakslisten. Ved UiB er det kun Det medisinsk odontologiske fakultet som har innført obligatorisk plagiatsjekk i forbindelse med avhandlingen til doktorgrad. Ingen av de øvrige fakultet har vedtatt plagiatsjekk, men Ephorus brukes i en del fagmiljøer, uten at det samlede omfanget av bruken er ikke kartlagt. Det var enighet i utvalget om at det på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å treffe avgjørelser om institusjonelle ordninger for plagiatsjekk i forskerutdanningen. FU 23/12 Forslag til møteplan for 2013 Utvalget vedtok følgende møteplan for 2013: Tirsdag 29. januar Onsdag 20. mars Onsdag 15. mai Onsdag 4. september Onsdag 13. november Møtetid og sted er normalt , i Møterommet i Professor Keysersgate 8 dersom ikke annet er angitt. Fellesmøte med utdanningsutvalget er fastsatt til: Onsdag 11. desember 2013 Eventuelt Oppdatering av reglementene for gradene PhD og Dr. Philos ble etterlyst.

6 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Kunnskapsdepartementet v/statsråd Kristin Halvorsen Deres referanse: Inr referanse. 12/261-1 Vår dato: UHRs innspill til statsbudsjett 2014 Framtidens arbeidsliv vil kreve mer kunnskap og kompetanse, større fleksibilitet og tilpasningsevne. Utdanning og forskning kan ikke sees isolert i en nasjonal eller regional kontekst. Våre institusjoner er en del av det internasjonale samfunn; investeringer i forskning og høyere utdanning må ta høyde for det. Institusjonene må kunne samarbeide og konkurrere på de viktigste intemasjonale arenaene på linje med andre lands institusjoner. I lys av det er bl.a. deltakelse i EUs forskningsprogrammer av stor betydning og gir Norge større gevinster enn det kostnadene til EU-kontingent utgjør. Skal universiteter og høgskoler i Norge ha utdanning og forskning i verdensklasse må de også være i stand til å delta i den intemasjonale konkurransen om de beste hodene. I en slik sammenheng vil god infrastruktur og ressurser til forskning og utdanning være viktig. Universiteter og høgskoler er helt sentrale for å sikre grunnlaget for utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon. En rekke land, bl.a. EU-land og spesielt våre nordiske naboer, ligger foran Norge i relativ bevilgningsvekst. Humankapitalen utgjør jf SSB nesten 80 % av Norges nasjonalformue. Med vårt høye kostnadsnivå er kunnskap og kompetanse helt avgjørende for at Norge skal lykkes i framtiden. Norge må derfor investere i høyere utdanning og forskning. Handlingsrom for ekt kvalitet og samfunnsnytte Vår sektor er mangfoldig, med ulike mål og prioriteringer samtidig som institusjonene spiller en viktig rolle regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Felles for UH-sektoren er samspillet mellom utdanning, forskning, formidling og innovasjon, noe som gjør sektoren unik. UFI-sektoren har vært gjennom store omstillinger og er i en kontinuerlig omstillingsprosess. Universitetene og høgskolene er i dialog med arbeids- og næringsliv for definering av samfunnets behov for kompetanse, i tillegg til vurdering av studieprogrammenes relevans og kvalitet. Hele tiden med et fokus på å levere gode kandidater som samfunnet trenger. Men samtidig er det viktig å sikre at framtidens behov står i fokus, derfor er det ikke tilstrekkelig å deflnere utdanningskravene ut fra samfunns- og næringslivets beho i dag. Selv om framtiden er usikker, kan vi med stor grad av sikkerhet si at framtidens kompetansebehov vil bli forskjellig fra dagens. Arbeidslivet, både offentlig og privat, går gjennom stadige omstillinger og disse vil være med å prege framtidens kompetansebehov. Utdanning må derfor legges opp slik at en har den nødvendige basiskompetanse for fleksibilitet og omstilling. Ult-sektoren har levert gode resultater med tanke på studentvekst, studiepoengproduksjon, doktorgrader, publisering med mer. Samtidig har grunnfmansieringen (basis) til sektoren ikke økt de siste 7 årene Sektoren har fått økte bevilgninger med en realvekst på 16 %, men dette har i sin helhet gått til (delvis) kostnadsdekning for økt antall studenter og stipendiatstillinger, og noen tekniske endringer. Dette er i midlertid ikke en investering i eller satsing på sektorens egen evne til å sikre en god strategisk utvikling av sektoren. En langsiktig plan for investeringer innen høyere utdanning og forskning vil kunne gi endring, retning og rammer for de strategiske prioriteringer som institusjonene og samfunnet har ambisjoner om å bygge opp. En økning i grunnbevilgningen uten øremerking - vil gi et sterkere strategisk handlingsrom. Og det er helt nødvendig for at universiteter og høgskoler skal ha rom for et sterkere strategisk fokus på økt kvalitet og evne til å snu seg raskere for å levere utdanning og forskning med relevans for samfunnet. Postadresse: Telefon: Saksbehandler Pilestredet 46 B postmottak@uhr.no Ann Elin Brattebø Andersen NO-0167 Oslo no ann.elin.b.andersen@uhr.no Org.no: Telefon:

7

8

9

10 Invitasjon til dialogmøter om revidering av Forskningsrådets policydokument for norsk polarforskning Norges forskningsråds policydokument for norsk polarforskning skal revideres i løpet av Forskningsrådet ønsker innspill og synspunkter fra forskningsinstitusjoner, næringsliv og andre relevante aktører i arbeidet med nytt policydokument for polarforskning, og inviterer derfor til dialogmøter. Fredag 8. februar på Universitetet i Bergen Onsdag 13. februar på NTNU i Trondheim Torsdag 14. februar på Universitetet i Tromsø Fredag 15. februar på Universitetet i Oslo Dialogmøtene gjennomføres i samarbeid med universitetene i de fire byene. Program og informasjon om møtested kommer senere. Disse dialogmøtene er først og fremst rettet mot forskningsinstitusjoner og næringsliv. Brukergrupper som departementer, etater og forvaltning vil bli invitert til et eget møte i Oslo på et senere tidspunkt. Formålet med møtet er å informere om revideringsprosessen og å samle innspill til arbeidet med å utforme et høringsutkast til nytt policydokument. Det er planlagt en åpen høring av nytt policydokument for polarforskning i løpet av våren Påmelding Meld deg på her: Påmeldingsskjema dialogmøter Påmeldingsfrist er innen mandag 21. januar Ønsker du å holde et innlegg? Forberedte innlegg på inntil 3 minutter meldes inn via påmeldingsskjemaet. Nettside for polarforskning: Vennlig hilsen Nina Therese Maubach Seniorrådgiver Divisjon for energi, ressurser og miljø Tel: /

11 Sted: Egget i Studentsenteret, Parkveien 1 Tid: 10:00 14:00 (enkel lunsj inkludert) Program, se neste side. Foredragsholderne er tilgjengelige på stand utenfor Egget en halv time før og etter presentasjonene, hvis du ønsker å spørre og grave om dine muligheter!

12 Stipenddagen 2013 program 09:30 Kom og still spørsmål direkte før presentasjonene starter 10:00 Velkommen ved prorektor Berit Rokne 10:10 Erfaringer med et utenlandsopphold, v./ dr. Sigrunn Eliassen (UiB) 10:40 Stipendordninger administrert av UiB v./bjørn Erik Andersen (UiB) 11:00 Rutiner for utgående mobilitet ved UiB v/berit Solsvik, Økonomiavd. (lønn) 11:15 EURAXESS, praktiske spørsmål når du reiser ut v./ Elin Kollerud (Forskningsrådet) 11:30 LUNSJ 12:00 Forskjellige stipendordninger under Forskningsrådet v./ Merethe S. Moe 12:30 Deutscher Akademischer Austauschdients (DAAD) v./ UiBs egen DAADlektor Jan-Paul Pietzuch 12:40 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) v./ Ieva Serapinaite 12:55 Fulbright-stipender v./ Renate Haugevik 13:10 Norge-Amerika-foreningen v./ Tove Lain Knudsen 13:25 EU Marie Curie-stipender v./ Per M. Kommandantvold (Forskningsrådet) 13:45 Slutt (men grip gjerne fatt i oss for spørsmål frem til 14:15!) 6. februar, Studentsenteret, auditorium Egget, Universitetet i Bergen Meld deg på. Se også «Arrangementer» på

13 Arkivkode: FU sak: 02/13 Sak nr.: Møte: Forskningsrådets program for Fri prosjektstøtte (FRIPRO) Tildelinger og trender 1. OM FRIPRO FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena der vitenskapelig kvalitet er det avgjørende vurderingskriteriet. FRIPRO skal bidra til å få frem forskning av høy vitenskapelig kvalitet uavhengig av fagområder og disipliner. FRIPRO midler lyses ut hvert år. FRIPRO finansierer forskerprosjekter, postdoktorstipend, utenlandsstipend og arrangementer. FRIPRO skal bidra til grunnleggende teori og metodeutvikling og vitenskapelig fornyelse av fagene. FRIPRO mottar søknader fra universitets og høgskolesektoren, forskningsinstitutter og andre forskningsmiljøer med offentlig finansiering. Alle søknader om forskerprosjekt og personlig postdoktorstipend til FRIPRO vurderes først av ekspertpaneler. For å sikre riktig kompetanse, bestemmes antall medlemmer og den endelige sammensetning av panelene etter at søknadsbunken foreligger. Panelene består av utenlandske eksperter med ulik faglig bakgrunn. Samtlige søknader diskuteres av alle medlemmene i panelet for å sikre en grundig og helhetlig vurdering av søknadene. Ekspertpanelet kan i tillegg be administrasjonen i Forskningsrådet om å innhente faglige vurderinger fra individuelle fageksperter dersom det er behov for å styrke beslutningsgrunnlaget i panelet. Vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriteriet for panelets samlede vurdering av en søknad. Det er fire fagkomiteer for FRIPRO: 1. Humaniora (FRIHUM) 2. Matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) 3. Medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) 4. Samfunnsvitenskap (FRISAM) Totalbudsjettet til fri prosjektstøtte FRIPRO fordeler seg slik mellom de fire fagkomiteene: Humaniora: 14 % Matematikk, naturvitenskap og teknologi: 30 % Medisin, helse og biologi: 39 % Samfunnsvitenskap: 17 %

14 2 2. FRIPRO VED UIB 2012 Fri prosjektstøtte utgjorde i 2012 den størst andel av midlene til UiB fra Forskningsrådet med 31 % av midlene (figur 1), fulgt av handlingsrettede programmer 20 % og Store programmer med 13 %. Den øvrige fordelingen fremgår av figur 1. Figur 1. Aktive Forskningsrådsprosjekt etter hovedaktivitet (andel av tildeling) 2012 Blant fakultetene har Det matematisk naturvitenskapelige fakultet den største projektporteføljen, fulgt av Det medisinsk odontologiske fakultet og Det humanistiske fakultet slik det fremgår av figuren nedenfor. Figur 2. FRIPRO Aktive prosjekter etter fakultet (1000 kr)

15 3 3. FRIPRO I perioden har den samlede søkningen til FRIPRO vært relativ stabil, med søknader for 2013 som et foreløpig toppår, med i alt 1017 søknader, en økning på 8,5 % fra året før. De samlede søkertallene fremgår av tabell 1 nedenfor. Tabell 1. Antall søknader til Alle institusjoner År Antall Søknader I strategien for perioden har Universitetet i Bergen som hovedmål for forskningen å ha og fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet i bredden av universitetets fagdisipliner. UiB har derfor prioritert å oppnå frie midler i Norges forskningsråd, sammen med midler fra European Research Council (ERC) og å få nye sentre for fremragende forskning (SFF). Et kjennetegn ved disse programmene er høy konkurranse og høy kvalitet på søknadene. Imidlertid er også innvilgelsesprosenten lav i disse programmene/virkemidlene. Innvilgelsesprosenten, eller suksessraten, som innvilget andel av antall søkte prosjekter fremgår av tabell 2 nedenfor. Tabell 2. Andel av totalt antall søkt (%) Tabell 1. FRIPRO Innvilgelsesprosent. Andel av totalt antall søkt (%) UiB UiO NTNU FRIPRO total % 13 % 12 % 10 % % 11 % 8 % 9 % % 7 % 9 % 6 % 2012 F* 11 % 13 % 12 % 15 % % 12 % 15 % 8 % *Inkludert Fellesløftet UiBs innvilgelsesprosent var i 2010 på 11 %. I 2013 var den falt til 5 %. En tilsvarende trend ses også ved Universitetet i Oslo og NTNU, med unntak for 2013, da begge disse institusjonene hadde en suksessrate som var høyere enn gjennomsnittet for FRIPRO. For 1 Årstallene i denne sammenheng refererer seg til året for oppstart av tildelt prosjekt. Kunngjøring av tildeling har som regel skjedd mot slutten av foregående år.

16 FRIPRO som helhet falt den fra 10 % i 2010 til 8 % i Både UiO og NTNU har en gjennomgående høyere suksessrate enn UiB, og forskjellen er særlig stor for I 2012 fikk FRIPRO en utvidet ramme gjennom det såkalte Fellesløftet. Dette var et dugnadsarbeid mellom universitetene, Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet (KD), ved at universitetene satte av en sum til frie prosjektmidler og at Kunnskapsdepartementet matchet universitetenes millioner med friske penger, og ikke tok av universitetenes grunnbevilgning. Dette muliggjorde hele 90 ekstra prosjekter, hvorav 20 ble tildelt UIB. Dette gav en suksessrate for 15 % for FRIPRO som helhet, og 11 % for UiB. Ser vi på suksessraten som andel av bevilget beløp, gjentar mønsteret seg. 2 For FRIPRO som helhet faller fra den 9 % til 5 % fra 2010 til 2012 innenfor de ordinære rammene, men får et løft til 15 % med Fellesløftet. For UiB faller suksessraten fra 11 % i 2010 til 6 %, men stiger til 16 % med Fellesløftet. Sammenlignet med de andre universitetene har ligger UiB litt under UiO, og noe høyere enn NTNU. Tabell 3. Finansiell suksessrate (%) UiB UiO NTNU FRIPRO totalt F* En fallende suksessrate kan ofte ha sammenheng med at økt konkurranse i form av økt popularitet fulgt av et stigende antall søknader, eller at man tildeler færre men større prosjekter. Utviklingen i FRIPRO er i midlertid klart annerledes, slik det fremgår i tabell 4 nedenfor, med en oversikt over antall tildelte prosjekter og programmets samlede økonomiske omfang. Tabell 4. Oversiktstabell Antall søknader Søkt beløp (1000 kr) Antall innvilgede prosjekt Innvilgelsesprosent av antall søknader Innvilget beløp (1000 kr) Innvilgelsesprosent av søkt beløp F* NA NA 2 Innvilgelsesprosent som andel av bevilget beløp for 2013 vil første foreligge når endelig budsjett for de godkjente prosjektene er vedtatt av Forskningsrådet.

17 5 I perioden var det nedgang både i antall tildelte prosjekter og i FRIPROs økonomiske ramme. Antall prosjekter ble nesten halvert i periode, fra 102 tildelinger til 55, og den samlede bevilgningen sank fra 568 mill. kr. i 2010 til 373 mill. kr. i den ordinære 2012 tildelingen. Dette utgjør en reduksjon på 34,3 %. Fellesløftet var imidlertid med på å gjøre 2012 til et rekordår, med 145 tildelte prosjekter og en vekst i den økonomisk rammen på 77 % fra 2010, til noe over en milliard kroner, i alt 1006 mill. kr. Samtidig har det vært en svak økning både i antall søknader og i samlet søknadsbeløp. Den generelt fallende suksessraten skyldes imidlertid først og fremst reduksjonen i midlene som er tilgjengelig for FRIPRO. 4. MER OM TILDELINGEN FOR 2013 Tildelingene for 2013 fra Forskningsrådet innen for FRIPRO forelå før jul fra de fire fagkomitéene. Fagkomitéen for humaniora (FRIHUM) mottok 172 søknader (1 mrd. kr.) og innvilget 23 fordelt på 6 forskerprosjekter, 6 postdoktorstipend og 11 arrangementsstøtte. Til sammen 72 mill. kr. ble fordelt til 23 prosjekter for perioden Fra UiBs fagmiljøer ble det sendt 28 søknader og en fikk tilslag på to søknader om støtte til internasjonale konferanser. Dette gjaldt: 1) Det 19. nordiske slavistmøtet 19th Nordic Congress of Slavists, og 2) The Second International Learner Corpus Research Conference. Forskerprosjektene gikk ett UiTø (1), UiO (2), NTNU (1), PRIO (1) og HiHedmark (1). Postdoktorstipendene gikk til NTNU (3) og UiO (3). Fagkomiteen for samfunnsvitenskap (FRISAM) hadde 180 søknader til behandling (1,1 mrd. kr.) og har innvilget 60 mill. kr. for årene til 7 forskerprosjekter, 2 postdoktorstipend, 2 internasjonale forskerkonferanser og 6 nasjonale fagkonferanser. Fra UiB ble det sendt 24 søknader og ble innvilget støtte til ett forskerprosjekt: Ageing, family ties and public policy (Kjell Erik Lommerud, Institutt for økonomi). De andre forskerprosjektene gikk til PRIO (2), CMI (1), UiO (3). Postdoktorstipendene gikk til UiO (2). Av antall innvilgede forskerprosjekter og postdoktorstipend har UiB en innvilgelsesprosent på 11 (1/9), mens i forhold til antall søknader som ble sendt er prosenten 4,2 (1/24). Fagkomiteen for matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) mottok 253 søknader (1,75 mrd. kr.) og har innvilget til sammen 31 søknader (180 mill. kr.) fordelt på 19 forskerprosjekter, 9 postdoktorstipend og 3 arrangementsstøtte. Fra UiB var det sendt 48 søknader og det ble innvilget ett forskerprosjekt og ett postdoktorstipend: 1) Nonlinear stochastic dependence models (Dag Tjøstheim, Matematisk institutt), og 2) In depth ESI MS Investigations into the formation for Metal Organic Framework Materials (Mali Husby Rosnes, Kjemisk institutt). Av antall innvilgede forskerprosjekt og postdoktorstipend er innvilgelsesprosenten 7,1 (2/28), mens i forhold til antall søknader som ble sendt fra UiB til programmet blir tilslagsprosenten 4,2 (2/48). UiO fikk 6 forskerprosjekt og 6 postdoktorstipend, mens NTNU fikk 8 forskerprosjekt og ett postdoktorstipend (UiTø 0). Fagkomiteen for medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) mottok 439 søknader (2,95 mrd. kr.) og har innvilget til sammen 34 søknader (215 mill. kr.) fordelt på 26 forskerprosjekter, 7 postdoktorstipend og 1 arrangementsstøtte. UiB sendte 83 søknader og fikk tilslag på 5 forskerprosjekt: 1) Auditory Verbal Hallucinations (AVH) in Schizophrenia (Kenneth Hugdahl, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi), 2) Efficacy of Pain Treatment on

18 6 Depression in Patients with Dementia. A Randomized Clinical Trial of Efficacy (Bettina Husebø, Institutt for samfunnsmedisinske fag), 3) Promiscuity and the Evolution of Cooperative Neighbourhoods (Sigrunn Eliassen, Institutt for biologi) 4) The smolt brain model: Unraveling nature's regulation of neural plasticity (Sigurd Stefansson, Institutt for biologi) og 5) The role of the extracellular microenvironment and lymphatics in electrolyte and blood pressure regulation (Helge Wiig, Institutt for biomedisin). Av antall forskerprosjekt og postdoktorstipend er innvilgelsesprosenten 15,2 (5/33), mens det i forhold til antall sendte søknader fra UiB er 6,0 % (5/83). UiO fikk 8 forskerprosjekt og 4 postdoktorstipend, NTNU fikk 4 forskerprosjekt og 1 postdoktorstipend (UiTø 0). 5. FORSKNINGSDIREKTØRENS KOMMENTARER Det er et fall i suksessraten for FRIPRO generelt de siste fire årene både når det gjelder i antall tildelte prosjekter av antall søkte, og som andel av bevilget beløp. Mens det totale antallet søknader og totalt søknadsbeløp har økt noe i perioden er innvilget beløp betydelig redusert over tid om vi ser bort fra 2012 som var et unntaksår på grunn av Fellesløftet. Tallene for FRIPRO for 2012 uten tall for Fellesløftet bekrefter trenden. Fallet i innvilgelsesprosent fra 2010 skyldes således hardere konkurranse fordi det har vært avsatt færre midler til FRIPRO. Det er ikke noe som tyder på at kvaliteten på søknadene er blitt dårligere. Selv ved en betydelig utvidelse av rammen vil FRIPRO være gjenstand for stor konkurranse. En dobling av midlene, slik det ble realisert ved Fellesløftet, ga høyere suksessrate, men heller ikke en slik kraftig utvidelse ga midler til alle søknadene som var gitt karakteren 6 eller høyere. Det er underfinansieringen av FRIPRO som er hovedproblemet, og UiB bør sammen med de andre universitetene arbeide aktivt for å få økt rammene for dette viktige virkemiddelet. Sammenlignet med UiO og NTNU har UiB lavere tilslagsprosent som andel av antall søkte prosjekter. Den finansielle suksessraten er litt lavere enn for UiO, men noe høyere enn for NTNU. Tilstandsrapporten for 2012 fra Kunnskapsdepartementet viser at halvparten eller tett opp mot halvparten av alle søknadene ved UiB (50 %) og UiO (47 %) i 2010 og 2011 til Forskningsrådet gikk til FRIPRO. Tilsvarende tall for NTNU var 38 %. Sagt på en annen måte sender UiB halvparten av sine søknader til Forskningsrådet til det virkemiddelet som har lavest tilslagsprosent. Handlingsrettede programmer og Store programmer er de nest mest søkte virkemidlene i Forskningsrådet. En langt større andel av søknadene fra NTNU retter seg mot disse virkemidlene enn ved UiO og UiB, henholdsvis 36 prosent mot prosent. Det er ikke tvil om at FRIPRO er underfinansiert når det er så høy søkning, og når svært mange prosjekter med høye karakterer (6 og 7) ikke får finansiering. På den annen side er det også grunn til å reise spørsmål ved om det er fornuftig å bruke så mye ressurser på å søke midler fra et virkemiddel som har så lav tilslagsprosent. Søkning til andre forskningsprogrammer, som gjennomgående har vesentlig høyere tilslagsprosent vil kunne gi større uttelling for UiB, både faglig og økonomisk. FRIPRO er viktig for å sikre en god faglig og disiplinær bredde innen den eksternt finansierte forskningen og for å styrke fagmiljøenes forskningsaktivitet, men det er grunn til å understreke at også de tematiske programmene kan gi rom for forskning som er grunnforskningsorientert og disiplinutviklende. Trolig kan mange av prosjektsøknadene som sendes til FRIPRO med mindre justeringer sendes til andre

19 7 av Forskningsrådets programmer, EUs rammeprogrammer eller andre finansieringskilder og ha større sannsynlighet for finansiering. Saken legges med dette frem for utvalget til drøfting. BJAA/SVDA

20 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:03/13 Sak nr.: Møte: KARRIEREVEILEDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare. Ph.d virksomheten har vært i rask vekst det siste tiåret: Antall ph.d. kandidater i Norge har mer en fordoblet seg på ti år. Mens det i 2002 var kandidater, hadde dette tallet økt til kandidater i Universitetet i Bergen reflekterer denne tendensen. I 2002 hadde UiB 686 kandidater, ti år senere var det 1467 ph.d. kandidater. Også antall avlagte doktorgrader har økt betraktelig de siste ti årene. I 2002 var det 158 disputaser ved UiB, i 2011 var det 254 som fikk sin doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Og så langt i 2012 har 144 kandidater disputert ved UiB. Avlagte doktorgrader pr institusjon siden 2002: Lærested/År UiO UiB UiT NTNU Sum fire universiteter Andre Totalt Kilde: DBH 1

21 Figuren nedenfor viser de økonomiske sektorene som sysselsetter de som har doktorgraden fra Norge. Alle økonomiske aktive doktorgradsholdere som fikk i perioden er inkludert Kilde: PhD education in a knowledge society, 2012 Flertallet av doktorgradskandidatene er sysselsatt innenfor FoU sektoren. Det er imidlertid en tendens til at et økende antall doktorgradskandidater går ut i virksomhet utenfor forskning og utviklingsinstitusjoner etter avlagt doktorgrad. Aktører i offentlig og privat sektor ansetter oftere enn før doktorgradskandidater. Kandidatenes karrieremuligheter er i ferd med å bli mer varierte enn de var tidligere. Dette er noe av bakgrunnen for å rette søkelyset på hvordan UiB som institusjon skal ivareta karriereveiledning for ph.d. kandidater. Behov for karriereveiledning NIFU rapporten PhD education in a knowledge society som ble lagt frem i juni 2012 trekker frem karriereveiledning som et viktig punkt for å forbedre doktorgradsutdanningen i Norge. Rapporten anbefaler at utdanningsinstitusjonene skal iverksette tiltak for å få mer kunnskap om karrieren til sine doktorgradskandidater og at institusjonene utvikler bedre praksis med henblikk på opplæring av generiske ferdigheter gjennom forskerutdanningen. Kurs i prosjektledelse og formidling blir trukket frem som eksempler på kurs som kan være nyttig for videre karriereveier, enten de er innenfor eller utenfor akademia. Det antydes også at slik opplæring foretas best gjennom praksis basert læring, snarere enn gjennom kurs i begynnelsen av ph.d. utdanningen. Videre peker de på at bruken av individuelle utdanningsplaner kan være et viktig tiltak i forhold til dette. Endelig trekker rapporten frem samarbeidet med eksterne institusjoner og sektorer som viktige for utviklingen av kandidatenes generiske ferdigheter. 2

22 Gjennom Damvad rapporten har UiB allerede gjennomført et av de tiltakene NIFU rapporten foreslår. Våren 2012 utførte det danske forskningsbaserte konsulentselskapet Damvad en undersøkelse av UiBs doktorgradskandidaters muligheter på arbeidsmarkedet. Hovedresultatene viser at: I 2009 var 66 % av UiBs doktorgradskandidater sysselsatt innenfor FoU sektoren. Denne andelen er redusert med 6 % siden Privat sektor tiltrekker en økende grad av UiBs doktorgradskandidater. I 2009 sysselsatte denne sektoren 12 % av kandidatene. Damvad estimerer at privat sektor på sikt forventes å bli den primære arbeidsgiveren for UiBs doktorgradskandidater. Undersøkelsen viser videre at det praktisk talt ikke finnes arbeidsledighet blant våre ferdige kandidater. Den viser også at langt de fleste får arbeid i den sektoren de forventet. Arbeidsgiverne gir uttrykk for at de verdsetter den metodiske og analytiske kompetansen PhD kandidater har tilegnet seg. I tillegg etterspørres såkalte operasjonelle ferdigheter som prosjektledelse, samarbeidsevne og forretningsforståelse. Slik kunnskap blir ansett som viktig for å kunne omsette ekspertkunnskap ervervet gjennom en forskerutdanning til verdier for arbeidsliv utenfor akademia. Gitt den økende sysselsetningen utenfor akademia, og forventningen om at denne kommer til å øke ytterligere, konkluderer Damvad undersøkelsen med at aktiv karriereveiledning er nødvendig for å avstemme forventninger og for å synliggjøre de mange arbeidsmulighetene doktorgradskandidatene står overfor. Samtidig peker undersøkelsen på at karriereveiledning, slik den foregår i dag, ikke blir ansett å være en integrert del av UiBs forskerutdanning, snarere blir denne vurdert til å være for sporadisk og for usystematisk. For å bøte på dette, peker Damvad rapporten på muligheten for å bygge bro mellom kandidatene og potensielle arbeidsgivere, også arbeidsgivere som tradisjonelt ikke har ansatt personer med doktorgrad. Dette handler i stor grad om synliggjøring: å synliggjøre karrieremulighetene for ph.d. kandidatene og synliggjøre relevansen av en ph.d. grad for arbeidsgivere utenfor akademia. I den forbindelsen skisserer Damvad rapporten to mulige veier å gå (Damvad, s.40 ff): o At UiB tilrettelegger for at kandidatene kan synliggjøre seg selv. Oppmerksomhet mot deres salgbare kompetanse og markedsverdi. o At UiB bidrar aktivt i synliggjøringen. UiBs hjemmesider kan blant annet brukes til å informere. Synlig alumni portal med suksess historier. 3

23 Opprettelsen av en to veis jobbportal; både for kandidatene og for potensielle arbeidsgivere. Disse veiene utelukker ikke nødvendigvis hverandre, men kan supplere hverandre gjennom ulike tiltak. Anbefalinger fra arbeidsgruppe ved Universitetet i Oslo. En arbeidsgruppe, ledet av Berit Hyllseth, ved Universitetet i Oslo leverte våren 2012 rapporten Akademisk, attraktiv, allsidig som skal lede frem til en helhetlig plattform for ph.d. utdanningen ved UiO. I forhold til karriereveiledning foreslås følgende tiltak (s ): Synliggjøre overfor ph.d. kandidatene, potensielle søkere og andre UiOs satsing på ph.d. utdanningen og hva ph.d. utdanningen gir av muligheter til faglig, profesjonell og personlig utvikling. Utarbeide målrettet informasjon til potensielle arbeidsgivere om innholdet og verdien av ph.d. utdanning og doktorgradskompetanse. Videreutvikle UiOs ph.d. nettsted til et dynamisk og helhetlig nettsted på norsk og engelsk som omfatter oppdatert kurstilbud, policyelementer, informasjon til potensielle arbeidsgivere om merverdien ved en doktorgrad, samt eventuelle eksempler på karriereveier hos tidligere kandidater. Tilby fordypningskurs i kommersialisering og entreprenørskap for kandidater som ønsker det. Utnytte bedre veilederkapasiteten i instituttsektoren (tverrfaglig, næringsrettet). Gjennomgå avtaleverket for å tydeliggjøre partenes plikter og rettigheter i et ph.d. samarbeid. Øke andelen partnerskap med forskningsinstitutter om ph.d. utdanning (for eksempel forskerskoler). Utvikle næringslivsrelevante kurs for kandidater som har forankring i eller planlegger fremtidig karriere i næringslivet. Tilsette flere i II stillinger fra næringsliv og instituttsektor. Synliggjøre overfor kandidater verdien og den potensielle anvendelsen av doktorgradskompetanse i et kunnskapsbasert arbeidsmarked, hvilke muligheter kandidatene har, og hvordan de kan gå frem for å sikre seg kompetansen de trenger for å nå sine karrieremål. Synliggjøre overfor potensielle arbeidsgivere hvilken kompetanse en ph.d. utdanning gir og verdien av den. Utvikle et helhetlig generisk kurstilbud. Styrke kunnskapsgrunnlaget om kandidaters karriereveier etter avlagt grad. UiBs perspektiv UiB anerkjenner behovet for økt fokus på karriereveiledning. I UiBs Strategi står det at universitetet skal prioritere å «tilrettelegge for og synliggjøre ulike karriereveier for forskere og doktorenes kompetanse for forskning og høyere utdanning i samfunnet» I diskusjonen av mulige tiltak er det likevel viktig å ta i betrakting hva UiB anser for avgjørende når det gjelder forskerutdanningen. Strategi fremhever at UiBs 4

24 forskerutdanning skal videreutvikles «i tråd med doktorgradsopplæringen internasjonalt». UiB har blant annet sluttet seg til Salzburg II anbefalingene hvor det fremkommer tydelig at forskning skal være det primære for en doktorgradsutdanning. «The core component of doctoral training is the advancement of knowledge through original research». Når FU oppfordres til å drøfte mulige tiltak for å bedre karriereveiledningen må alle disse faktorene tas med i betraktningen. FU oppfordres til erfaringsutveksling og drøfting av følgende spørsmål: Hvordan kan UiB best informere kandidatene om ulike karriereveier? Hvordan bevisstgjøre kandidatene i forhold til den kompetansen de innehar etter avlagt doktorgrad? Hvordan synliggjøre ph.d. kandidatenes kompetanse for potensielle arbeidsgivere? Hvordan skape mer kontakt mellom ph.d. kandidatene og yrkesliv både innenfor og utenfor akademia? Saken legges med dette frem for utvalget til drøfting anmau 5

25 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak: 4/12 Sak nr.: Møte: KRITERIER FOR FORSKERSKOLER VED UIB Bakgrunn I mai 2011 kom det en rapport som kartla og evaluerte forskerskoleordningen ved UiB. Rapporten var resultatet av en arbeidsgruppe ledet av professor Bente Wold. Rapporten konkluderte blant annet med at det er behov for en avklaring av status for kvalitetskriteriene for forskerskoler. Arbeidsgruppens anbefalinger oppsummeres i seks punkter: 1) videreføring i satsningen på forskerskoler ved UiB. 2) Forskerskolene som viktige tilskudd til forskerlæringsmiljø. 3) Avklaring av forskerskolenes finansieringsgrunnlag. 4) Mangfold i organiseringen av forskerskolene. 5) Godkjenningsprosedyrer for forskerskoler. 6) Bred behandling av evalueringsrapporten i alle fagmiljø ved UiB. Etter anbefaling sendte Universitetsdirektøren arbeidsgruppens innstilling til høring i juni Rapporten med høringsuttalelsene ble behandlet i møtet i Forskningsutvalget den (FU sak 29/11). Utvalget stilte seg bak rapportens konklusjoner og fattet følgende vedtak: «Et felles sett av kriterier for opprettelse av forskerskoler utarbeides i samsvar med høringsuttalelsene». Kriterier til drøfting Følgende kriterier for opprettelse for forskerskoler er formulert på bakgrunn av de anbefalinger som kommer frem i rapporten. De var oppe til drøfting i Forumet for forskerskoleledere og i forumet for ph.d. koordinatorer ved fakultetene Nå legges de frem til diskusjon for Forskningsutvalget. Overordnet mål i hovedsak hentet fra evalueringsrapporten med noen mindre justeringer: å sikre at Forskerskolene gir faglig merverdi for forskerutdanningen. å ivareta de ulike disiplinenes og fagmiljøenes frihet i forhold til hvordan forskerskolene skal etableres og drives. å ivareta mangfoldet i organiseringen av forskerskolene deriblant fleksibilitet i forhold til ulike organiseringsformer.

26 2 Fakultetene skal ha til oppgave å sikre at kvaliteten på forskerskolene blir ivaretatt og fungere som instans for godkjenning av forskerskolene. Kriterier Forskerskolens aktiviteter bør skje innenfor rammen av ph.d. reglementet og være forankret i institusjonens forskerutdanning hva angår opplæringsdelen og krav om læringsutbytte. Opptak til forskerskolene og forskerskolenes aktivitet bør foregå innenfor rammene av det ordinære doktorgradsprogrammet, hvilket innebærer at det er en forutsetning at man er tatt opp på doktorgradsprogrammet for å kunne delta i en forskerskole. Forskerskolene bør være et supplement til forskerutdanningene. Forskerskolene bør være knyttet til dokumenterte sterke forskningsmiljø. Forskerskolene bør ha en faglig profil med egne kurstilbud. Forskerskolene må ha et faglig program som er forutsigelig og realistisk, herunder plan for samlinger og møter (minimum én gang i semesteret). Forskerskolene har til oppgave å ivareta og utvikle en støttende kultur rundt deltakerne og tilrettelegge for god faglig utvikling gjennom tett samspill mellom kandidat og veileder. Forskerskolene bør være internasjonalt orientert, med utstrakt bruk av innbudte forelesere. Forskerskolene bør ha et minimumsomfang med antall studenter og størrelse på forskningsmiljøet som er involvert. Forskerskolen bør til enhver tid omfatte minimum PhD kandidater. Der det er hensiktsmessig skal forskerskolen kunne være en ressurs for samarbeid med næringsliv og instituttsektor. Forskerskolene bør ha en forutsigbar finansieringsmodell for flerårig drift. Saken legges med dette frem for utvalget til drøfting anmau