Praksis og kvalitet hvordan samarbeide?

Transkript

1 Praksis og kvalitet hvordan samarbeide?

2 Praksis?

3 Praksis i lærerutdanningene Prak1sk- pedagogisk utdanning Hel1d ( uker praksis) Del1d ( uker praksis) Lektorprogrammet, 5- årig, integrert master 100 arbeidsdager fordelt på 4 av 5 år: 3. semester 15 dager i Ex.paed 1 uke intens gruppepraksis + 10 dager parallell gruppepraksis (1 fast dag i uken) 6. semester 25 dager i Profesjonsfag 1 Parpraksis 5 uker 7. semester 45 dager i Profesjonsfag 2 Individuell langpraksis uker 9. semester 15 dager i masteremne fag 1 Fleksible, individuell praksisdager

4 Eksempel studiemodell for humsam- fagene 10 Masteroppgave 30 5 Mentorordningen 9 Fag/fagdid 1 (10 stp) Fag/fagdid 1 (10 stp) 15 Fag/fagdid 1 (10 sp) 8 Fag/fagdid 1 (10 stp) Fag/fagdid 1 (10 stp) Fag/fagdid 1 (10 stp) 4 7 Profesjonsfag (30 stp.) 45 6 Fag 1 (10 stp.) Profesjonsfag (20 stp.) Fag 1 (10 stp.) Fag 1 (10 stp.) Fag 1 (10 stp.) 4 Fag 1 (10 stp.) Fag 1 (10 stp.) Fag 1 (10 stp.) 2 3 Ex.Phil (10 stp.) Fag 1 (10 stp.) PROF1015 (10 stp.) 15 2 Fag 2 (10 stp.) Fag 2 (10 stp.) Fag 2 (10 stp.) 1 1 Fag 2 (10 stp.) Fag 2 (10 stp.) Fag 2 (10 stp.)

5 Å utvikle lærende lærere Et integrert profesjonsfag Pedagogikk Fagdidak1kk Praksis

6 PRAKSIS + KVALITET + STYRINGSDOKUMENTER

7 «ForskriYens formål er å legge 1l reze for at utdanningsins1tusjonene 1lbyr en lektorutdanning for trinn 8 13 som er integrert, profesjonsrezet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis..»

8 Praksis i Lektorprogrammet Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Omfanget av praksis skal være minst 100 arbeidsdager og knyzes 1l profesjonsfaget, fag I og fag II. (ForskriYen) «Praksisopplæringen skal være vurdert, betyr at hver praksisperiode skal vurderes enten som beståz/ikke beståz eller med bokstavkarakter. Studentens praksislærer og veileder(e) fra lærerutdanningsins1tusjonen skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse i praksisperioden.» (Rundskriv F s- 10)

9 Praksisopplæringen skal fordeles over minst fire av fem studieår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne skal utgjøre grunnlaget for en sluzvurdering av studenten. Studentene må ha beståz studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluzet og beståz før avsluzende eksamen. Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er 1lsaZ i skolen bør ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass.

10 Hva er praksis? «Praksisopplæringen består av de ak1viteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.» Nasjonale retningslinjer (s.14)

11 En lærers arbeidsplanfestede ak1viteter? Lærerne får avsaz 1d 1l undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og ezerarbeid, samarbeid med foresaze og instanser utenfor skolen, faglig- administra1ve oppgaver og andre planlagte oppgaver (St.meld.19: Tid 1l læring, 3.3.1)

12 Nasjonale retningslinjer for lektor 8-13: «I praksisopplæringen skal studentene utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didak1ske kunnskaper.» «Studentene skal ut i praksis i fire av fem studieår, og praksis skal være 1lpasset det nivået studentene er på i studiet.» (s.14)

13 Nasjonale retningslinjer. «Praksis skal være relevant for og knyzet 1l fagene, og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsins1tusjonene.» «Krav 1l studentenes kvalifikasjoner i prak1sk- pedagogisk arbeid, og evne 1l refleksjon i 1lknytning 1l deze, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden 1l den neste.»

14 «Studentene skal møte tverrfaglige profesjonsrelevante problems1llinger, ha jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet og få mulighet 1l å delta i skolerelevante FoU- prosjekter.» (ForskriY Lektor 8-13, 2013)

15 Forventninger 1l praksisfeltet? Veiledning av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Praksislæreren skal veiledningskompetanse Praksislæreren skal ha FoU- kompetanse Praksisskoler skal være serofiserte For å inngå samarbeid med en praksisskole må utdanningsinsotusjonen påse at disse punktene er innfridd. Ins1tusjonene utarbeider ruoner for serofisering og utvikling av samarbeid med praksisskoler. Nasjonale retningslinjer for Lektor 8-13

16 HVORDAN HAR VI ARBEIDET MED PRAKSIS?

17 Hvordan har vi arbeidet med praksis? Praksis inngår som en integrert komponent i pedagogikk og fagdidak1kk og er knyzet 1l de ulike temaområdene Fokus på progresjon og læreres kjernepraksiser Egne retningslinjer for de ulike praksisperiodene Egne praksiskort for hver praksisperiode Utvikling av nye praksisformer i samarbeid med uni- skolene Mentorordningen

18 Nye praksisformer «Intensiv gruppepraksis» Innført i PPU hel1d Vil innføres i nye PROF1015 høsten 2015 Gjennomføres i samarbeid med uni- skolene «Fredagspraksis» Nye PROF1015, studentene skal ut i gruppepraksis (nesten) hver fredag gjennom semesteret

19 Helt ny ukordring: 15 dager praksis i et masteremne i 9 semester De er «ferdige» med profesjonskomponenten langpraksis i 7.sem (9 uker) Gjennomført en FoU oppgave (empirisk undersøkelse for å belyse egen praksis) BeståZ praksis i 3., 6. og 7. semester De har valgt programspesialisering Faglig eller fagdidak1sk De lærer metode De skal i gang med, eller er i gang med, masteroppgaven

20 De nye oppgavene som «lim» i studentenes læringsarbeid Semesteroppgaven Systema1sk observasjon Analyse av undervisningsopplegg Digital eksamen Analyse av videocase FoU- rapporten Empirisk undersøkelse av egen undervisningspraksis alle skal drøyes i lys av pedagogikk, fagdidak1kk og praksis

21 Ytring fra 1dligere student om FoU- oppgaven: «Oppgaven har giz meg god innsikt i hvordan jeg som lærer kan forbedre min vurderingspraksis. Jeg har en bredere forståelse for hvordan elever kan oppleve 1lbakemeldinger ulikt, og på hvilken måte jeg kan forbedre mine 1lbakemeldinger på grunnlag av den responsen jeg fikk.» (Rapport - naturfagdidak1kk).

22 Nye, kommende oppgaver Praksisanalyse (i PROF1015) Systema1sk observasjon av elev/elever som vil munne ut i en elevcase (del A) Analyse av faglærers 1lreZelegging for læring i en konkret undervisningssituasjon som vil munne ut i en lærercase (del B) Metodeemner (under revisjon) Masteremner i fag eller fagdidak1kk (9.sem.)

23 HVOR GÅR VI?

24 Kvalitet?

25 Kvalitetsområder og uzrykk 1. Inntakskvalitet 2. Rammekvalitet 3. Programkvalitet 4. Undervisningskvalitet 5. Resultatkvalitet 6. Relevans 7. Styringskvalitet

26 Hva er målsetningen? «Denne studien bekreyer at partnerskapet om mentoring av lærerstudenter, organisert som «det tredje rom» i lærerutdanningen, har bidraz 1l å utvikle et profesjonelt læringsfellesskap mellom studenter, praksisveiledere og lærerutdannere og økt profesjonsorienteringen i lærerutdanningen. Det er utviklet en felles visjon og samarbeidet er basert på felles ansvarlighet i et gjensidig støzende fellesskap.» Tobiassen, R.(2014), «Det tredje rom» i lærerutdanningen: et tverrprofesjonelt partnerskap om mentoring av lærerstudenter.

27 Å utvikle lærende lærere Et integrert profesjonsfag Pedagogikk Fagdidak1kk Praksis

28 Hvilke aspekter ved praksis er vik1ge for god kvalitet?

29 Evaluering og oppfølging av hva? Studenter Veiledere Koordinator Skolens 1lreZelegging for praksis Lærerutdanningen Administra1v planlegging og oppfølging Forberedelse før praksis Oppfølging ezer praksis Koherens: praksis + pedagogikk + fagdidak1kk Vårt samarbeid Annet Plasser post- it lappene deres under de ulike kategoriene på veggen

30 Hvor begynte vi denne våren? Revisjon av kvalitetsbeskrivelser og kriterier inkl. Rapport Revisjon av retningslinjer for praksis i PPU årsenheten Revisjon av instruks påhør og 1lbakemeldinger Hvordan forbereder vi studentene 1l praksis og hvordan bygger vi videre på deres erfaringer i ezerkant? Hva kjennetegner en ser1fisert praksisskole? Praksis på egen skole? Hvordan forbereder vi studentene 1l praksis og hvordan bygger vi videre på deres erfaringer i ezerkant? Gruppearbeid, Refsnes i mars

31 Prosesser som er eller skal i gang Revisjon av retningslinjer for praksis Revisjon av vurderingskriterier for praksis Revisjon av påhørsinstruks, vurderingsskjemaer Utvikling av nye informasjonsstrukturer, kommunikasjon Møteplasser for ulike aktører Betydningen av koordinators rolle, oppgaver og ansvar Kvalitetsloop Gjennomgang + dokumentasjon hvordan integreres læring knyzet 1l praksis i lærerutdanningen? Dialog med skoleeier + HiOA hva er en god praksisskole ser1fisering? Hvordan gjøre det lezere for skolen?

32 Gruppearbeid Hvem skal evaluere hva? for hvilken hensikt når? Hvordan skal det evalueres? metode Hvordan kan/bør materialet brukes?

33