Noen premisser for arbeidet Organisering, fremdriftsplan og bruk av tjenestedesign

Transkript

1 Noen premisser for arbeidet Organisering, fremdriftsplan og bruk av tjenestedesign Presentasjon i prosjektgruppen 20. april 2017 Torunn Erichsen, prosjektleder HiOA 2019

2 Å lære for en ny fremtid Forskningsbasert undervisning er undervisning som tar hensyn til og bygger på det forskning har vist fører til god læring» (A. Raaheim 2016) Dette innebærer at studentene forståelse av tidligere ervervet kunnskap blir utvidet, også den kunnskapen de har om seg selv.

3 Studentreisen Nokut, illustrasjon I studietiden må studentene bli stilt overfor bestemte utfordringer knyttet til det å forstå og lære sykepleiefaglig utøvelse.

4 Sykepleie - et fagfelt i utvikling Sykepleiere kan inngå i ulike yrkesmessige og profesjonelle sammenhenger For å bli en god sykepleier må du ha en stor porsjon faktakunnskap, men du må også ha trening i håndtere et ukjent landskap Disiplinbasert kunnskap må derfor kombineres med å trene studentene på en ukjent fremtid

5 Programplanen må derfor inkludere Content-focused curricullum (innholdsfokusert eller kunnskapsfokusert programplan) Vurderingsformen tar sikte på reprodusere viten. Tradisjonell eksamen passer fint. Capility-focused curricullum (forståelsesfokusert programplan) Dette innebærer å: identifisere og håndtere nøkkelinformasjon i nye situasjoner og oppgaver knytte slik informasjon til tidligere kunnskap avgjøre hvilke utfordringer som ligger i den nye situasjonen utarbeide en måte å håndtere utfordringene på være i stand til å takle utfordringene og sørge for å løse oppgaven enten alene eller sammen med andre (Bowden, referert i Raaheim 2016 s.80-81) Her får undervisningen et praktisk problemløsende fokus, der siktemålet er å trene opp en generisk forståelseskunnskap. Andre eksamensformer er mer egnet enn tradisjonell eksamen

6 Analyse av utdanning og enkeltemner -det vi vil forbedre må vi først beskrive: Det å beskrivelse flaskehalser i nå-situasjonen, fremtidige behov i tjenesten og hva studentene skal lære, krever en prosess som i seg selv er en kilde til forbedring o ekstern bistand fra Tjenestedesign Alle berørte parter gis anledning til å delta o her vil vi benytte workshops som arbeidsform

7 Analyse av utdanning, forts. -arbeide må inkludere diskusjon om hva som er: Essensiell kunnskap det studentene må kunne, og som dreier seg om underliggende prinsipper og strukturer i faget (som er avgjørende for videre studier i faget) Tilleggskunnskap; det studentene kan ha godt av å kjenne til, men som ikke nødvendigvis er obligatorisk (mer detaljert informasjon) Spesialisert kunnskap: spesifikk kunnskap knyttet til et avgrenset område som kan være «kjekk å ha» (Karjalainen 2007 i Raaheim 2016 s. 94) Dette innebærer at en må legge opp til diskusjoner om hvordan en skal forstå faget, og hva en vil at studentene skal sitte igjen med etter endt undervisning.

8 JOBBKLAR OG FERDIGUTDANNET? Hva kan bli bedre? En gjennomgående kritikk fra studentene er manglende koordinering, undervisere ikke vet hva andre har vært gjennom, med mye gjentagelser som resultat.

9 Meningsskapende helhet - sikrer samsvar mellom Læringsutbytte Undervisningsog læringsformer Vurderingsformer

10 Ulike innsatsområder for å sikre forskningsbasert utdanning Benytte oppdatert kunnskap om læring og undervisning (hva vet vi om læring og undervisning? Når lærer vi best, og hvordan skal vi gå frem for å oppnå best mulig læring for studentene) Planlegge og reflektere rundt spørsmål knyttet til læring og undervisning (Når gjøres hva, hvordan og hvorfor? Koordinering med kollegaer) Sikre god informasjonsflyt med studenter og kollegaer (Hvorfor gjøres hva på hvilken måte hvor? Kontakt med studentene.) Gjennomføring av undervisning og vurdering (sikre meningsskapende samsvar mellom vurdering og læringsaktivitet) Evaluering (hvorfor ble undervisningen en suksess eller ikke. Hva kan og bør endres neste gang?) Systematisering og formidling av egen erfaringer (bidra til den pedagogiske diskursen i faget i form av samtaler med kollegaer, foredrag, konferansebidrag og vitenskapelig publisering) (Raaheim 2016)

11 All planlegging av undervisning må ta utgangspunkt i studentenes tid 60 stp. er 1 år fulltid = 1600 arbeidstimer Hvert studiepoeng tilsvarer 26,5 timer for studenten Emner på 10 stp. tilsvarer 270 arbeidstimer skal dekke deltagelse i undervisning, praksis, pensumlesing, arbeid med skriftlige oppgaver, eksamen mm. For mer detaljert Se workcalculation sheet (Karjalainen 2008 i Raaheim 2013a.)

12 Matriseorganisering gir noen utfordringer Institutt Instituttleder forskningsgrupper Studeiløp 1 Uf tilsatte Studieløp 2 Uf-tilsatte osv Uf-tilsatte Viktig med nært samarbeid med studieledere. For ansatte er oppgaver i prosjektet sidestilt med den daglige jobben og medarbeiderne sitter på sine vanlige kontorer. En slik organisering kan føre til at ansatte kan komme i tidsklemme, men gir også fleksibilitet. Flere vil også kunne engasjere seg i problemstillinger og vil kunne følge fremdriften i prosjektet. NB! Må avklare roller og ansvar i prosjektet før oppstart

13 Nødvendig ansvarsavklaringer Prinsippansvarskart organisatorisk og administrative forhold, faglige prinsippspørsmål. Skal avklare forskjellige instansers rolle i prosjektet. Milepælansvarskart avklare de forskjellige instansers rolle i realisering av milepæler /delmål. Aktivitetsansvarskart avklare de forskjellige personers rolle i aktiviteter i prosjektet

14 Prinsippansvarskart* *Ikke godkjent, foreløpig under utarbeidelse Inst.leder (eier) m/styringsgr Berørte Studieledere Aktiviteter Dekan Utdanningsutvalg Programplan team Berørte medarb. Prosjektleder Prinsippansvarskart I B R I I U/a R Utførende prosjektdeltakere Tillits- Valgte Milepælsplan og prosjektansvarskart I B U R U U/a U R Avsette ressurser, oversiktsnivå b b U I a R I Milepælsrapport B R I I a R I Tjenestedesignprosjekt avklare ansvar og samarbeid I B b I U/a I Detaljplanlegging: R R U/a velge utførende b a/b R fastlegge aktivitetens omfang U/a U bestemme tid og rekkefølge b B b frigjøre tid U/a U gjennomføre aktiviteter R a U Aktivitetsrapport Ua R Følgende forkortelser er brukt: U utfører arbeidet, B tar beslutninger alene, b tar beslutning sammen med andre, R må rådspørres, I må informeres, a arbeidsledelse (har fremdriftsansvaret)

15 Hva skjer fremover Kravspesifikasjon for utlysning til firma som skal bistå oss med tjenestedesign ferdigstilles sentralt i HiOA. Vi er med i prosessen. Regner med utlysning kommer i begynnelsen av mai. Det arrangeres en workshop for ansatte den 15. mai Første møte i styringsgruppen er fastsatt til 14. juni Arbeidsutvalget skal utarbeide utkast til fremdriftsplan for 3 delprosjekter; organisering av faglig innhold i ny programplan, praksisstudier og internasjonalisering