RAPPORT VEILEDNING TILSYN MED AMMONIAKK KULDEANLEGG I PERIODEN

Transkript

1 12 RAPPORT VEILEDNING TILSYN MED AMMONIAKK KULDEANLEGG I PERIODEN

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

3 TILSYN VED AMMONIAKK KULDEANLEGG I PERIODEN

4

5 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING Om tilsyn Hjemmelsgrunnlag Aktuelt regelverk Om ammoniakk Om kuldeanlegg Utslipp av ammoniakk DEFINISJONER Tilsyn; definisjoner og begreper Markedskontroll; definisjoner og begreper TEMA OG OMFANG AV TILSYNET Risikobasert tilsyn Anleggstyper Antall Geografisk fordeling Fordeling etter næringshovedgruppe RESULTATER FRA TILSYNET Definisjon av avvik og anmerkninger Resultater Avvik og anmerkninger per år og per tilsyn Kategorisering av avvik og anmerkninger Mottatte tilbakemeldinger fra tilsynet Fordeling av avvik og anmerkninger etter næringshovedgruppe Trender per avvikstype Avvik knyttet til tilstandskontroll og prosedyrer for drift og vedlikehold Avvik knyttet til beredskap og risikokartlegging med tilhørende vurdering av risiko Har tilsynet virket? VIDERE OPPFØLGING Videre implementering av forskrift om håndtering av farlig stoff Kontroll Tilsyn utført av kommunene ved brannvesenet Innmelding av anlegg med ammoniakk Tilsyn på kuldeanlegg Kontakt med kuldebransjen VEDLEGG Vedlegg 1: Faktablad for ammoniakk Vedlegg 2: Prinsippskisse og beskrivelse av et ammoniakk kuldeanleggs virkemåte Vedlegg 3: Oversikt over kjente utslipp av.ammoniakk i perioden Vedlegg 4: Antall avvik og anmerkninger fra tilsyn på kuldeanlegg med ammoniakk og virksomheter omfattet av kravene i storulykkeforskriften DRØFTING AV RESULTATENE Antall avvik og anmerkninger Forhold mellom avvik og anmerkninger... 15

6 SAMMENDRAG Kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium er utbredt innen næringsmiddelindustri, fryselager og i forbindelse med kunstfrosne idrettsanlegg. Kuldeanlegg med en beholdning på mer enn 400 liter ammoniakk skal meldes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Ammoniakk er klassifisert som en giftig og etsende gass som også under spesielle forhold kan være eksplosiv og brennbar. Rapporten omfatter 110 tilsyn utført i perioden på kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium. Hovedtyngden av virksomhetene var innen næringshovedgruppen Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr. Geografisk utgjorde tilsyn med virksomheter i de 3 nordligste fylkene samt Rogaland og Møre og Romsdal det største antallet. Frem til 2010 var DSB tilsynsmyndighet på denne type anlegg. Ved introduksjon av forskrift om håndtering av farlig stoff i 2009, overtok kommunene ved brannvesenet tilsynsmyndigheten på disse anleggene. Antall avvik og anmerkninger per tilsyn ligger på samme nivå som andre virksomheter som håndterer farlig stoff. Tilsynene med kuldeanlegg skiller seg ut ved at de funn som er påvist er mer alvorlige (høy andel avvik) enn vanlig på anlegg som håndterer farlig stoff. Et annet forhold ved funnene på dette området er at noen virksomheter skiller seg ut ved å ha et høyt antall funn. Følgende fire hovedområder skilte seg ut med hensyn til funn i form av påviste avvik og anmerkninger: tilstandskontroll på teknisk utstyr risikokartlegging og risikovurdering prosedyrer for drift og vedlikehold beredskap Funn knyttet til tilstandskontroll samt drift og vedlikehold på teknisk utstyr er beslektede områder. Antall funn indikerer at teknisk sikkerhet ikke er prioritert i tilstrekkelig grad i virksomhetene. Mangelfull kontroll og vedlikehold av teknisk utstyr kan ha som resultat utslipp av ammoniakk med konsekvens for omkringliggende befolkning. Avvik og anmerkninger knyttet til beredskap og risikokartlegging med tilhørende vurdering av risiko er to andre beslektede områder. Vurdering av kartlagt risiko er grunnlaget for å oppnå et sikkerhetsnivå i tråd med myndighetenes krav. Prosessen rundt utarbeidelse og vedlikehold av en risikoanalyse er dessuten et viktig element i en bedriftskultur hvor sikkerhet har en naturlig plass. Bevisstgjøring av risiko er viktig i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Funnene på dette området indikerer at internkontrollforskriftens krav om et systematisk HMSarbeid ikke har vært prioritert høyt nok. Kommunene ved brannvesenet er nå tilsynsmyndighet på dette området. DSB vil sammen med brannvesenet planlegge tilsynsaksjoner hvor blant annet kuldeanlegg basert på ammoniakk vil inngå. Forhold avdekket i omtalte 5-års periode vil være viktige områder å fokusere på i de fremtidige tilsynene. 4

7 1 INNLEDNING 1.1 Om tilsyn Sentralt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin virksomhetside er begrepene oversikt og forebygge: DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkeshåndtering. Ved siden av å gjennomføre lov- og forskriftspålagte oppgaver, er tilsynet et viktig virkemiddel for DSB for å oppnå oversikt over risiko og for å forebygge ulykker. Ammoniakk er et farlig stoff som representerer en betydelig risiko dersom dette kommer på avveie på en ukontrollert måte. Ammoniakk er utbredt brukt i kuldeanlegg som har anvendelser i flere ulike bransjer. DSB har derfor gjort tilsyn med virksomheter som har denne type anlegg. Denne rapporten omhandler resultatene fra tilsyn gjennomført i perioden med 110 kuldeanlegg basert på ammoniakk som kuldemedium. 1.2 Hjemmelsgrunnlag I brann og eksplosjonsvernloven 1) fra 31 til 42 defineres tilsynsmyndighetenes rettigheter og plikter i forhold til å føre tilsyn. Hvilken myndighet som er tildelt tilsynsansvar på de enkelte av lovens områder er bestemt i de underliggende forskriftene. DSB er tildelt tilsynsmyndighet i forhold til de forskriftene som er nevnt i pkt Aktuelt regelverk Kuldeanlegg basert på ammoniakk reguleres gjennom flere forskrifter. Konstruksjon og produksjon av kuldeanlegg basert på ammoniakk som kuldemedium, er blant annet regulert av forskrift om trykkpåkjent utstyr 3). Denne forskriften er igjen basert på EUs rådsdirektiv 97/23/EF om trykkpåkjent utstyr (PED). Forskriften er således en implementering av de forpliktelsene Norge har i forhold til EØS-avtalen. DSB benytter virkemiddelet markedskontroll for å følge opp etterlevelsen av dette regelverket. Håndtering av ammoniakk var inntil 8. juni 2009 omfattet av forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff 4). I 2009 ble denne erstattet av forskrift om håndtering av farlig stoff 5). Dersom anleggets beholdning av ammoniakk overstiger 50 tonn, vil det i tillegg omfattes av kravene i storulykkeforskriften 5) som også er en direktivbasert forskrift. Alle disse forskriftene er hjemlet under brann- og eksplosjonsvernloven. I tillegg til nevnte forskrifter vil kravene i internkontrollforskriften 6) være sentrale ved tilsyn. DSB har utgitt temaveiledninger som utdyper og forklarer hvordan en forskrifts krav skal forstås med hensyn til tekniske og administrative krav for de ulike anleggstypene. Dette er ikke juridisk bindende dokumenter, men anbefalinger på hvordan kravene i forskrift kan tilfredstilles. Andre løsninger kan velges, men disse bør være på samme nivå eller bedre enn de som er foreslått. Aktuell I tillegg til DSB ble kommunene fra juni 2009 tildelt tilsynsansvar for bestemmelsene i forskrift om håndtering av farlig stoff 2). 1 Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. 2 Forskrift av 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. 3 Forskrift av 9. juni 1999 om trykkpåkjent utstyr. 4 Forskrift av 1. mars 2004 om brannfarlig eller trykksatt stoff. 5 Forskrift av 17. juni 2005 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier fremkommer. 6 Forskrift av 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. 5

8 temaveiledning for kuldeanlegg basert på ammoniakk som kuldemedium vil være Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 2 og kapittel Om ammoniakk Ammoniakk er en giftig gass, som lukter salmiakk. Selv ved meget lave konsentrasjoner vil lukten være merkbar. Derfor vil man kjenne en sterk og ubehagelig lukt lenge før mengden blir skadelig. Den stramme lukten av salmiakk blir uutholdelig i god tid før gassen blir livstruende, selv om ammoniakk kan være dødelig i relativt lave konsentrasjoner. Gassen er lettere enn luft, men vil normalt følge vindforhold i området. Over tid vil den tynnes ut og forsvinne. Ammoniakkgass er fargeløs og dermed ikke synlig. Ammoniakk er løselig i vann og danner en etsende væske (salmiakk er ammoniakkgass løst i vann). I små mengder er gassen irriterende på fuktig hud, øyne og slimhinner. Blandet med luft i området % er gassblandingen eksplosiv, men energien frigitt i eksplosjonen er lav. Ammoniakk er en ikke-lettantennelig gass som ikke vil fortsette å brenne av seg selv uten støtteflamme, ettersom antenningstemperaturen er svært høy (630 o C). Faktablad for ammoniakk er lagt ved i vedlegg Om kuldeanlegg Funksjonen til ammoniakk i et kuldeanlegg er som medium for å transportere energi ved å veksle mellom å være i gassfase og væskefase ved varierende trykk og temperatur. Et kuldeanlegg er basert på velkjent og relativt enkel prosessteknologi. De viktigste bestanddelene er en kompressor, kondensator, fordamper, strupeventil og en holdetank. Reguleringssystemene for styring av anleggene har vært i utvikling. I vedlegg 2 er prinsippskisse og mer utfyllende beskrivelse av virkemåte gitt. Kuldeanlegg hvor beholdningen av ammoniakk som kuldemedium overstiger 400 l er meldepliktig til DSB. Disse anleggene vil ut fra størrelsen i hovedsak befinne seg i virksomheter tilknyttet næringsmiddelindustri, fryselager eller idrettsanlegg. Innmeldte anlegg er fordelt over hele landet med en hovedvekt på virksomheter tilknyttet næringsmiddelindustrien. I april 2012 var det meldt inn ca. 170 anlegg til DSB, noe som indikerer en betydelig underrapportering. 1.6 Utslipp av ammoniakk I perioden er det kjent 28 ukontrollerte utslipp av ammoniakk med varierende størrelse. Ingen av disse utslippene har hatt konsekvenser som alvorlige personskader eller dødsfall. Antallet vurderes imidlertid som høyt og gir grunn til å følge med på dette området. Oversikt over kjente utslipp er gitt i vedlegg 3. Eksempel på et kuldeanleggs maskinrom. 6

9 2 DEFINISJONER 2.1 Tilsyn; definisjoner og begreper For DSB består tilsynet av delene kontroll og reaksjon. Kontroll er en undersøkelse av status i henhold til krav gitt i medhold av lov eller forskrift. Kontrollen kan gjennomføres på stedet ved revisjon eller inspeksjon, eller ved at det stilles krav om innsendelse av dokumentasjon, prøver og lignende til tilsynsmyndighetene. Revisjon er en systematisk kontroll av virksomhetens styringssystem for å fastslå om aktiviteter og tilhørende resultater stemmer overens med det som er planlagt og om de er effektivt gjennomført og er hensiktsmessige for å oppnå målene. En inspeksjon skal normalt være en planlagt og systematisk gjennomgang av utvalgte risikoforhold i virksomheten for å fastslå om virksomheten oppfyller krav i medhold av lov eller forskrift. Reaksjon er tilsynsmyndighetenes tiltak ovenfor en virksomhet når avvik fra myndighetskrav er avdekket. Typiske tiltak ved avvik påvist under tilsynet kan være vedtak om utbedring innen en tidsfrist, anmeldelse av avdekket forhold eller tilbakekalling av tillatelser eller samtykker dersom det er relevant. 2.2 Markedskontroll; definisjoner og begreper En markedskontroll vil være rettet mot et produkt og den tilhørende produsent, importør eller distributør av dette produktet. Ved gjennomføring av markedskontroll er det et tilsyn som er rettet mot det tekniske utstyret og de krav til dette som er gitt i lov/forskrift. For kuldeanlegg vil dette omfatte de krav til utstyr som er regulert i forskrift om trykkpåkjent utstyr. Markedskontroll er en plikt som påligger de nasjonale myndighetene for å unngå at farlige produkter eller på andre måter mangelfulle produkter er tilgjengelig på det norske markedet. Markedskontroll skal videre bidra til like konkurransevilkår for aktørene i EØS-området. Markedskontroll betyr at de nasjonale myndighetene må følge opp at produktene som er plassert på det norske markedet er sikre og tilfredsstiller bestemmelsene i det norske regelverket som er en implementering av prinsippene i ny metode direktivet. For kuldeanlegg vil dette være direktiv 97/23/EF om trykkpåkjent utstyr. 7

10 3 TEMA OG OMFANG AV TILSYNET 3.1 Risikobasert tilsyn I DSB s tilsynsstrategi fremgår det at tilsynet i størst mulig grad skal være risikobasert ved utvelgelse av tilsynsobjekt. Følgende føringer ligger til grunn for den risikobaserte tilnærmingen ved utvelgelse av tilsynsobjektene på farlig stoff området som ammoniakkbaserte kuldeanlegg er en del av: Potensial for skade på 3. person. Potensial for skade på viktige samfunnsfunksjoner (forsyning, infrastruktur, etc.). Faktiske uhell og skader. Endringer i større virksomheters organisasjon. Krav til kompetanse i virksomhetene Den generelle tekniske tilstand på produksjonsanlegg. 3.2 Anleggstyper Denne rapporten omhandler resultatene fra tilsyn med kuldeanlegg basert på ammoniakk. Ammoniakk er et farlig stoff i den forstand at det er klassifiser som giftig og i enkelte tilfeller også brannfarlig. Volumet av ammoniakk vil variere med kuldeanleggets kapasitet. På de anlegg hvor DSB har utført tilsyn i perioden har mengden ammoniakk variert fra 1 til 30 m 3 basert på informasjon i mottatte innmeldinger. 3.3 Antall I perioden har DSB utført 110 tilsyn, som vist i tabell 1, inkludert i dette antallet er 7 markedskontroller på kuldeanlegg. 3.4 Geografisk fordeling Figur 1 viser den geografiske fordelingen av tilsyn angitt som antall tilsyn per fylke. Ved en risikobasert utvelgelse av tilsynsobjektene basert på kriteriene i avsnitt 3.1, har virksomheter knyttet til fiskeribransjen vært i overvekt. Det forklarer den geografiske fordelingen av gjennomført tilsyn. Antall tilsyn på kuldeanlegg med ammoniakk Perioden Geografisk fordeling År Antall tilsyn Antall tilsyn Nordland Møre og Romsdal Troms Finnmark Hordaland Østfold Rogaland Fylke Hedmark Nord Trøndelag Oslo Sør Trøndelag Vestfold Buskerud SUM 110 Figur 1. Den geografiske fordelingen av tilsyn fordelt på fylker. Tabell 1. Fordeling av tilsynene per år i perioden

11 3.5 Fordeling etter næringshovedgruppe Figur 2 viser den bransjevise fordelingen av tilsynene utført i perioden. Ved klassifisering er inndelingen foretatt basert på Standard for næringsgruppering (SN2007) (NASE koder). Antall tilsyn på kuldeanlegg med ammoniakk Perioden Bransjemessig fordeling Antall tilsyn Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 0 Lagring Engroshandel med nærings- og nyttelsesmidler Produksjon av meierivarer og iskrem Sportsaktiviteter Produksjon av drikkevarer Akvakultur Produksjon av andre næringsmidler Fiske og fangst Andre tjenester tilknyttet transport Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer Produksjon av forvarer Bransje Figur 2. Bransjemessig fordeling av tilsynene. 9

12 4 RESULTATER FRA TILSYNET 4.1 Definisjon av avvik og anmerkninger Ved tilsyn opererer DSB med begrepene avvik og anmerkninger ved påpekning av forhold som er i strid med regelverk eller forhold som bør eller anbefales å forbedres for å oppnå en sikrere drift av kuldeanlegget. Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i lov (eller forskrift). Dette er forhold som må utbedres for å drifte virksomheten i tråd med gjeldende regelverk. Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke, men som ikke omfattes av definisjonen avvik. Virksomhetens manglende etterlevelse av egne regler som er strengere enn lovkravene, vil fra tilsynsmyndighetene ikke betraktes som avvik, men kan omtales som en anmerkning. 4.2 Resultater Avvik og anmerkninger per år og per tilsyn I perioden ble det totalt avdekket avvik og anmerkninger antallsmessig som vist i tabell Kategorisering av avvik og anmerkninger Hver enkel tilsynsrapport i har vært gjennomgått for å systematisere og sortere avvik og anmerkninger. 13 tema ble valgt for å identifisere gjentakende områder. Figur 4 viser antall avvik og anmerkninger innen de temaene som ble valgt. Følgende kommentarer kan knyttes til de krav innen de ulike kategoriene og de forhold som ble avdekket ved tilsynene: Tilstandskontroll (69 avvik og anmerkninger) Gjeldende krav om tilstandskontroll er beskrevet i forskrift om håndtering av farlig stoff 9. Tidligere var disse kravene beskrevet i 19 i forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff. Et kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium skal underlegges systematisk tilstandskontroll for å påse at den tekniske tilstanden er tilfredsstillende. Tilsyn på kuldeanlegg med ammoniakk. Perioden Antall avvik og anmerkninger per tilsyn 4,00 År Avvik Anmerkninger Sum SUM Antall 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Tabell 2. Antall avvik og anmerkninger per år. Dersom antall avvik og anmerkninger per år korreleres med antall tilsyn per år, vil vi få sammenlignbare resultater med hensyn til utviklingen over tid. Ut fra tallene i figur 3 ser vi en svakt dalende trend til og med 2009 på antall avvik og anmerkninger per tilsyn. Dette visualiseres også i figur 3. 0,50 0, Anm. per tilsyn 0,57 1,09 0,36 0,18 0,89 Avvik per tilsyn 3,13 2,50 2,36 2,06 2,22 Figur 3. Antall avvik og anmerkninger per tilsyn. 10

13 Tilstandskontroll kommer i tillegg til ordinært vedlikehold og skal gjennomføres etter fastsatt plan av uavhengig og kompetent personell. Ved en tilstandskontroll vil en vurdering av sikkerhetsutstyr, korrosjon, fuktskader og andre defekter som utvikler seg over tid være sentrale tema. Typiske forhold som ble avdekket under tilsynene er at det ikke har vært planer for tilstandskontroll på utstyret, eventuelle planer har ikke vært dokumentert, det er ikke gjennomført tilstandskontroll i forhold til hva som har vært planlagt eller at gjennomført tilstandskontroll ikke er dokumentert. Planer og gjennomført tilstandkontroll kan også ha vært mangelfull (ikke alt utstyr inkludert) eller de har hatt behov for oppdatering. Risikokartlegging (57 avvik og anmerkninger) Kravene er at det skal være gjennomført en kartlegging av farer og problemer med hensyn til håndtering av farlig stoff (ammoniakk) og på denne bakgrunn vurdere risiko. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger (security). På bakgrunn av risikovurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Kravene om risikokartlegging fremkommer både i forskrift om håndtering av farlig stoff 14 og i internkontrollforskriften under 5. Utarbeidelse av en risikoanalyse med tilhørende vurdering, ser DSB på som svært sentralt for å oppnå sikker drift av et kuldelegg på en styrt og kontrollert måte. På dette området er typiske forhold påpekt at risikokartlegging og risikovurdering ikke er gjennomført, kuldeanlegget ikke er inkludert i eksisterende risikokartlegging eller at risikoanalysen har behov for oppdatering. Prosedyrer for drift og vedlikehold (44 avvik og anmerkninger) Drift og vedlikehold er regulert i 10 i forskrift om håndtering av farlig stoff. Eier eller bruker av kuldeanlegg basert på ammoniakk skal sørge for at anlegget driftes på en forsvarlig måte, holdes i forsvarlig stand og vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. Prosedyrer og planer for drift og vedlikehold av anlegget skal være dokumentert jamfør 13 i forskrift om håndtering av farlig stoff. 80 Tilsyn på kuldeanlegg med ammoniakk Perioden Type avvik og anmerkninger Anmerkning Avvik 70 Antall avvik og anmerkninger Tilstandskontroll Risikovurdering og risikokartlegging Prosedyrer for drift og vedlikehold Beredskap Skilting og merking Forskrift om trykkpåkjent utstyr Oversikt over trykkpåkjent utstyr Oversikt over g jeldende regelverk Internkontrollforskriften Sikkerhetsutstyr Type avvik og anmerkninger Opplæring Annet Innmelding farlig stoff Figur 4. Antall avvik og anmerkninger per tema. 11

14 Påviste forhold på dette området er at dokumenterte prosedyrer ikke er utarbeidet. Mangelfulle prosedyrer for vedlikehold og/eller manglende dokumentasjon av påstått utført vedlikehold er også forhold som ligger i denne kategorien. Beredskap (42 avvik og anmerkninger) Virksomheten skal utarbeide en beredskapsplan som sikrer at eier/bruker er i stand til å håndtere uhell og ulykker som kan inntreffe. Beredskapsplanen skal redegjøre for ansvarsog oppgavefordeling under innsats. Beredskapsplanen skal også inneholde prosedyrer for varsling, rømning/ evakuering, slukking og redning. Utgangspunktet for beredskapsplanen er risikoanalysen. Planen skal gjenspeile risikopotensialet i virksomheten og de ulykkessituasjoner som kan oppstå. Planen skal oppdateres jevnlig og øves regelmessig. I forskrift om håndtering av farlig stoff er det dessuten et krav om å samordne beredskapsplanene med offentlige myndigheter. anlegg tas i bruk samt mangler knyttet til CE-merkingen på ustyret. Oversikt over trykkpåkjent utstyr (19 avvik og anmerkninger). Oversikt over trykkpåkjent utstyr i virksomheten er en forutsetning for å kunne gjennomføre vedlikehold og tilstandskontroll. Dette er igjen en forutsening for å gjennomføre en styrt, kontrollert og sikker drift av anlegget. Med hjemmel i den nå opphevede 11 i forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff og 10 og 13 i forskrift om håndtering av farlig stoff, er det derfor et krav at virksomheten må kunne fremvise en oversikt over trykkpåkjent utstyr som faller inn under krav i gjeldende regelverk. Av de virksomheter med avvik eller anmerkninger på dette området utgjorde mangel på beredskapsplan det største påpekte forholdet. Øvrige forhold var mangelfulle beredskapsplaner i den forstand at de var ufullstendige, planene var ikke oppdaterte og øvelser i bruk av planene var ikke gjennomført. Skilting og merking (31 avvik og anmerkninger) Der hvor ammoniakk lagres eller på annen måte håndteres skal det settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i et tilstrekkelig antall, som opplyser blant annet om gass under trykk, brannfare og giftighet. Ammoniakk har dessuten en etsende virkning som det må opplyses om. Dersom eksplosiv atmosfære kan dannes, skal det merkes med forbud mot bruk av tennkilder. Utstyr og rørsystemer skal i tillegg ha formålstjenelig og varig identifikasjonsmerking. Det er spesielt merking for å identifisere ustyr og rørsystemer som er påpekt som manglende eller utført på en ikke-tilfredsstillende måte. Generell merking av maskinrom er også et tema som har gått igjen. Forskrift om trykkpåkjent utstyr (20 avvik og anmerkninger) Forskrift om trykkpåkjent utstyr (FTPU) inneholder krav ved konstruksjon og produksjon av utstyret (kjøleanlegget) samt kontroll ved første gangs oppstart. Ved en markedskontroll vil kravene i denne forskriften ligge til grunn. Forhold som på dette området har blitt påpekt er manglende eller ufullstendig samsvarserklæring fra teknisk kontrollorgan, manglende eller mangelfull kontroll før Et kuldeanleggs maskinrom. Ved tilsynet ble det avdekket at virksomhetene i varierende grad har oversikt over eget trykkpåkjent utstyr som var omfattet av gjeldende regelverk. Oversikt over g jeldende regelverk (17 avvik og observasjoner) I internkontrollforskriftens 5 er det et spesifisert krav om at virksomheten skal sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, samt at de har oversikt over de krav som særlig gjelder for deres virksomhet. Under tilsynet er det konstatert manglende eller mangelfull oversikt og kunnskap om de forskrifter som omhandler håndtering av ammoniakk. Internkontrollforskriften (15 avvik og observasjoner) Internkontrollforskriften setter krav til den som er ansvarlig for virksomheten for hvordan gjeldende krav i blant annet brann- og eksplosjonsvernloven og dens underliggende forskrifter skal følges opp på en systematisk måte. Manglende etablering av system for avviksbehandling er det området det er konstatert mangler på under dette tema. 12

15 Sikkerhetsutstyr (14 avvik og anmerkninger) Forskrift om trykkpåkjent utstyr har retningslinjer om hva slags sikkerhetstilbehør det skal være på et kuldeanlegg. Dette omfatter blant annet anordninger for trykkbegrensning og for temperaturmåling. Den nå opphevete forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff gir også under 15 krav om sikkerhetsutstyr i prosessanlegg. Manglende funksjonsprøving av sikkerhetsutstyr samt fravær av nødstoppsbryter og gassdetektor knyttet til kuldeanlegget, er de gjentakende forhold som er påvist på dette området. Opplæring (11 avvik og anmerkninger) Forskrift om håndtering av farlig stoff har krav til kompetanse som kreves på personell som skal drifte kuldeanlegg. Virksomheten er pliktig til å gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte under ordinær drift samt i unormale situasjoner. Gjeldende krav er ytterligere utdypet i temaveiledning om bruk av farlig stoff del 2, Kulde og varmepumpeanlegg. Innmelding av farlig stoff (4 avvik og anmerkninger) Frem til 8. juni 2009 var det krav om at beholdninger av liter ammoniakk eller mer skulle meldes DSB på et særskilt formular ( 12 i forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff). Etter 8. juni ble grensen for denne meldeplikten endret til 400 liter for ammoniakk ved introduksjon av forskrift om håndtering av farlig stoff. Meldingen skal gjøres elektronisk via Altinn. Disse innmeldingene er viktig for at DSB har oversikt over hvor det lagres ammoniakk. Ved tilsyn etter juni 2009 er det lagt spesiell vekt på dette kravet. Avvik har blitt utstedt på de virksomheter som ikke har gjort innmeldingen i Altinn. Påviste forhold her går på at opplæringen av ansatte har vært mangelfull eller at opplæringen ikke har blitt dokumentert. 13

16 4.4 Mottatte tilbakemeldinger fra tilsynet Etter utført tilsyn blir det utarbeidet en tilsynsrapport som oppsummerer tilsynet. Denne rapporten oversendes virksomheten vanligvis med krav om å utarbeide en fremdriftsplan for hvordan avvik er planlagt utbedret. Denne fremdriftsplanen skal oversendes DSB til en gitt tidsfrist. I tabell 4 er vist en oversikt over i hvilken grad DSB har registrert mottatt tilbakemeldinger fra virksomheten etter tilsynet. Detaljgraden av rapportering hvordan oppfølgingen har skjedd på den enkelte virksomhet har vært varierende Fordeling av avvik og anmerkninger etter næringshovedgruppe Dersom antall avvik og anmerkninger fordeles per bransje og sorteres etter avvik per tilsyn er det en fordeling som vist i tabell 3. Antall tilsyn rapportert: 110 Antall tilsyn med krav om tilbakemelding: 106 Antall tilsyn hvor tilbakemelding er mottatt: 72 Andel med mottatt tilbakemelding: 68 % DSB ser alvorlig på at det ikke er gitt tilbakemelding der dette kreves. Tabell 4. Mottatte tilbakemeldinger fra virksomheter etter tilsyn. Næringshovedgruppe Bransje Antall tilsyn Antall per tilsyn Sum av avvik og anmerkninger Avvik Anmerkning 10,9 Produksjon av forvarer. 1 6,0 0,0 6,0 3,1 Fiske og fangst 1 5,0 0,0 5,0 11,0 Produksjon av drikkevarer 4 3,8 0,3 4,0 Bearbeiding og konservering av frukt 10,3 og grønnsaker. 1 3,0 1,0 4,0 10,5 Produksjon av meierivarer og iskrem. 8 2,5 1,0 3,5 Bearbeiding og konservering av fisk, 10,2 skalldyr og bløtdyr. 51 3,0 0,5 3,4 93,1 Sportsaktiviteter 9 1,4 1,6 3,0 3,2 Akvakultur 2 2,5 0,5 3,0 10,8 Produksjon av andre næringsmidler. 2 2,5 0,5 3,0 Produksjon av vegetabilske og animalske 10,4 oljer og fettstoffer. 1 1,0 2,0 3,0 52,1 Lagring 10 2,4 0,4 2,8 46,3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 9 1,2 1,4 2,7 10,1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 12 1,8 0,6 2,3 52,2 Andre tjenester tilknyttet transport 1 2,0 0,0 2,0 Sum 110 2,5 0,7 3,2 Tabell 3. Avvik og anmerkninger samt antall tilsyn fordelt per næringshovedgruppe. 14

17 5 DRØFTING AV RESULTATENE 5.1 Antall avvik og anmerkninger I 5-årsperioden ble det som et gjennomsnitt avdekket 3,2 avvik og anmerkning per tilsyn (se tabell 3). Dersom dette forholdstallet sammenliknes med tilsvarende forholdstall fra tilsynene med virksomheter omfattet av kravene i storulykkeforskriften (se tabell 6), ligger resultatene fra tilsynet med virksomheter med ammoniakkbaserte kuldeanlegg i det samme området. forholdsvis mange avvik og anmerkninger. DSB s vurdering er at 5 avvik og anmerkninger eller flere, indikerer at virksomheten ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet knyttet til styring og kontroll av sikkerheten ved drift av kuldeanlegget. Dersom virksomheter med 5 avvik og anmerkninger eller flere sorteres etter bransje, får vi en sammenheng som vist i tabell 6. Figur 5 viser fordelingen av antall avvik og anmerkninger ved de tilsynene som er utført i 5-års perioden. Det er bekymringsfullt at enkelte virksomheter hadde Tilsyn på kuldeanlegg med ammoniakk Perioden Antall tilsyn som funksjon av antall avvik og anmerkninger Antall tilsyn Antall avvik og anmerkninger Figur 5. Antall avvik og anmerkninger per tilsyn fordelt på år.

18 Næringshovedgruppe (NASE) Bransje Antall %-vis fordeling 10,2 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr % 10,5 Produksjon av meierivarer og iskrem % 3,1 Fiske og fangst 1 5 % 10,1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 1 5 % 10,9 Produksjon av forvarer. 1 5 % 11,0 Produksjon av drikkevarer 1 5 % 93,1 Sportsaktiviteter 1 5 % Sum 21 Tabell 5. Fordeling på bransje av tilsyn med 5 avvik og anmerkninger eller flere. Tallene i tabell 5 viser at av de virksomhetene som har 5 avvik og anmerkninger eller fler, var 67 % innenfor virksomheter knyttet til fiskeribransjen. Dette indikerer at virksomheter innen fiskeribransjen bør ha større oppmerksomhet knyttet til sikker drift av sine kuldeanlegg med hensyn til de krav som regulerer håndtering av ammoniakk. Dette er også et generelt inntrykk DSB har dannet seg gjennom tilsynet. 5.2 Forhold mellom avvik og anmerkninger Tabell 6 viser forholdet mellom anmerkninger og avvik (3,96 avvik per anmerkning) sammenlignet med tilsvarende forholdstall fra tilsyn utført på virksomheter omfattet av storulykkeforskriften (0,74 avvik per anmerkning) i samme periode. Tabell 6 viser at andelen avvik er høy på tilsynene ved virksomheter med kuldeanlegg baser på ammoniakk (3,96 avvik per anmerkning), se vedlegg 4 for mer utfyllende datamateriale. Dette indikerer at forhold påvist under tilsynene med kuldeanlegg har vært mer alvorlige enn ved tilsyn med virksomheter omfattet av storulykkeforskriften. Dette er betenkelig og gir grunn til ettertanke. 5.3 Trender per avvikstype Ved inndeling av avvik etter type klassifisert etter de tema som benyttet i kapitel og illustrert i figur 4, utgjør følgende 4 tema 2/3 av avvikene (eller 184 avvik av totalt 279): Tilstandskontroll, risikokartlegging og risikovurdering, prosedyrer for drift og vedlikehold beredskap Virksomheter med kuldeanlegg Virksomheter omfattet av SUF 7) Avvik per tilsyn 2,55 1,53 Anmerkning per tilsyn 0,65 2,07 Sum avvik og anmerkning 3,20 3,60 per tilsyn Avvik / anmerkning 3,96 0,74 Tabell 6. Forholdstall for avvik og anmerkninger ved tilsyn på virksomheter omfattet av storulykkeforskriften og virksomheter med kuldeanlegg basert på ammoniakk. 7 7 Forskrift av 17. juni 2005 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer 16

19 5.3.1 Avvik knyttet til tilstandskontroll og prosedyrer for drift og vedlikehold Planlegging og gjennomføring av tilstandskontroll og vedlikehold er beslektede områder. Resultatene indikerer at tilsynsobjektene ikke har sørget for at den tekniske tilstanden på utstyret som er knyttet til kuldeanleggene har vært prioritert høyt nok. Utstyr som er godt vedlikeholdt og tilfredsstillende kontrollert er forutsetning for en sikker drift. Tall på ukontrollerte utslipp referert til i kapitel 1.6 (28 kjente utslipp i 5-årsperioden) viser også at virksomhetene må styrke sin oppmerksomhet på vedlikehold av utstyr knyttet til denne type anlegg. Avvik knyttet til manglende merking av utstyr og rørsystemer underbygger også dette. Manglende vedlikehold og tilstandskontroll vurderes til å være alvorlig med hensyn til sikker drift av denne type anlegg spesielt dersom virksomheten er geografisk plassert i tilknytning til tettsteder med risiko for skade på 3. person Avvik knyttet til beredskap og risikokartlegging med tilhørende vurdering av risiko En kartlegging av farer og problemer ved håndtering av farlig stoff med en tilhørende vurdering av risikoen, skal danne grunnlaget for et systematisk arbeid for å oppnå et sikkerhetsnivå i tråd med myndighetenes krav. Prosessene rundt å utarbeide og vedlikeholde en risikoanalyse med en tilhørende risikovurdering, er i tillegg et viktig element for å utvikle og holde ved like en bedriftskultur hvor sikkerhet har en naturlig plass. Bevisstgjøring av risiko har stor betydning for den forebyggende delen av sikkerhetsarbeidet. Beredskap i form av gjennomarbeidete planer, øvde rutiner og trent personell samt utstyr tilpasset virksomhetens egenart, er vesentlig å ha på plass dersom en større hendelse skulle inntreffe. I utarbeidelse av planer på beredskapsområdet er en gjennomarbeidet risikoanalyse et svært godt utgangspunkt for denne prosessen. Det antall avvik som er påvist på disse to temaene indikerer en svak ledelses- og bedriftskultur med hensyn til å tenke sikkerhet. Avvikene påvist på dette området indikerer videre at internkontrollforskriftens krav om et systematisk HMSarbeid ikke har vært prioritert høyt nok. Dette er alvorlig. 5.4 Har tilsynet virket? DSB (tidligere DBE) har ført tilsyn med denne typen anlegg siden Før 1993 gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn og kontroll på stikkprøvebasis. For anlegg som settes ut på markedet for første gang gjennomføres kontrolldelen (samsvarsvurderingen) i dag av tekniske kontrollorgan hjemlet i forskrift om trykkpåkjent utstyr. I 2005 ble det gjennomført 33 tilsyn med både kuldeanlegg med ammoniakk og kjelanlegg. Antall avvik og anmerkninger lå på samme nivå som i perioden Drift og vedlikehold, tilstandskontroll og risikovurdering var de områdene med flest avvik og anmerkninger også ved tilsynet i På stikkprøvebasis ble det gjort oppfølgende tilsyn ved 7 virksomheter i perioden Erfaringer fra disse tilsynene er noe blandet, men flesteparten av virksomhetene hadde utbedret tidligere gitte avvik og anmerkninger på en tilfredsstillende måte. Tilsynspersonell fra DSB har inntrykk av at virksomhetene innenfor næringsmiddelindustri i perioden har prioritet matsikkerhet i større grad enn teknisk sikkerhet. Dette kan ha sammenheng med at myndigheten på matsikkerhetsområdet har gjennomført flere tilsyn enn DSB. Dette har igjen sammenheng med tilgjengelige ressurser for å utføre tilsyn. Basert på overstående momenter i avsnitt 5, er det i de kommende år behov for å videreføre og om mulig øke tilsynsaktiviteten mot virksomheter som benytter ammoniakk i kuldeanleggene sine. Det bør i planlegging av tilsynsaktivitetene vurderes om alternative tilsynsmetoder og organisering kan benyttes for på den måten å få bedre effekt ut av tilsynet. Brannvesenet sin rolle her er sentralt. Kommunene ved brannvesenet er i henhold til forskrift om håndtering av farlig stoff tilsynsmyndighet på dette området. DSB har gjennomført opplæringstiltak for å overføre tilsynsansvaret til det brannvesenet. I tillegg vil DSB sammen med brannvesenet både planlegge og gjennomføre tilsynsaksjoner hvor blant annet kuldeanlegg basert på ammoniakk vil inngå. Forhold avdekket i omtalte 5-årsperiode vil være viktige områder å fokusere på i de fremtidige tilsynene. 17

20 6 VIDERE OPPFØLGING 6.1 Videre implementering av forskrift om håndtering av farlig stoff I 2009 ble forskrift om håndtering av farlig stoff fastsatt. Denne var til en viss grad videreføring av tidligere bestemmelser gjeldende for kuldeanlegg basert på ammoniakk. På noen sentrale områder ble det introdusert endringer som det vil arbeides videre med å implementere Kontroll Det fremgår av forskrift om håndtering av farlig stoff at kontroll av kuldeanlegg med mer enn 400 liter ammoniakk, skal utføres av uavhengig kontrollør. Med uavhengig kontrollør menes teknisk kontrollorgan, brukerinspektorat eller akkreditert inspeksjonsorgan. Med kontroll menes kontroll før utstyret tas i bruk første gang (ferdigkontroll) samt systematisk tilstandskontroll i utstyrets driftstid jf. Temaveiledning om bruk av farlig stoff, del 2 og kapittel 1 om kulde- og varmepumper. Med hensyn til kontroll før førstegangs bruk skal de anlegg som omfattes av kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, kontrolleres etter kravene i denne forskriften. Dette vil for de fleste anlegg innebære bruk av teknisk kontrollorgan som uavhengig kontrollør. Krav om uavhengig kontrollør i forskrift om trykkpåkjent utstyr er ikke begrenset nedad til oppbevaring av 400 liter ammoniakk. Anlegget må i tillegg kontrolleres etter kravene i forskrift om håndtering av farlig stoff før det kan startes opp. Kontrollør som ikke er teknisk kontrollorgan eller brukerinspektorat vil måtte akkreditere seg for å kunne foreta tilstandskontroll i driftsperioden på kuldeanlegg med mer enn 400 liter ammoniakk. Det er Norsk Akkreditering som forestår akkrediteringen basert blant annet på kravene om uavhengighet gitt i standarden NS-ENISO/IEC ) og normative dokumenter fastsatt av DSB. For kontroll av kuldeanlegg vil de normative dokumentene være forskrift om håndtering av farlig stoff samt Temaveiledning om bruk av farlig stoff, del 2 og kapittel 1 om kulde- og varmepumpeanlegg. Et viktig tema ved tilsyn vil være om kontrollører av kuldeanlegg har nødvendig uavhengighet og kompetanse i forhold til kravene i forskrift om håndtering av farlig stoff og forskrift om trykkpåkjent utstyr Tilsyn utført av kommunene ved brannvesenet Tilsyn med kuldeanlegg basert på ammoniakk har fram til 2011 hovedsakelig vært utført av DSB. Kommunen ved brannvesenet er i henhold til forskrift om håndtering av farlig stoff ansvarlig for å utføre tilsyn med kuldeanlegg med ammoniakk ved virksomheter som ikke omfattes av storulykkeforskriften. DSB er i ferd med å overføre kompetanse til brannvesenet for å gjøre denne overgangen smidig. Dette arbeidet vil måtte fortsette også de kommende år Innmelding av anlegg med ammoniakk Tidligere tillatelser og innmeldinger til DSB og/eller brannvesenet er erstattet med krav om elektronisk innmelding via Altinn av kuldeanlegg hvor beholdninger av ammoniakk overstiger 400 liter. Denne innmeldingen er svært viktig da dette gir både DSB og kommunene en oversikt over beholdninger med ammoniakk. Dette er viktig blant annet for bruk ved utarbeidelse av kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) og for brannvesenet i deres arbeid med å velge objekter for tilsyn på en tilfredsstillende måte. I løpet av mai 2012 fikk kommuner og brannvesenet direkte tilgang til database over innmelde anlegg. En effekt vil være at brannvesenet kan nyttiggjøre seg av den informasjonen disse dataene representerer. Høy kvalitet på dataene blir da viktig. Dette vil kunne ha som resultat at antall innmeldte anlegg blir mer likt det reelle antallet, samt at presisjonen på den innmeldte informasjonen øker ved at brannvesenet bidrar til at alle meldepliktige anlegg meldes inn. 8 Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjonene. 18

21 6.2 Tilsyn på kuldeanlegg 6.3 Kontakt med kuldebransjen For å gjøre tilsynet effektivt på dette området må det utarbeides en langsiktig tilsynsplan. Følgende momenter bør da vurderes: Gjennomføre tilsynsaksjoner i samarbeid mellom DSB og brannvesenet. I tillegg til å gjennomføre tilsyn, kan det være et hensiktsmessig virkemiddel i å overføre kompetanse fra DSB til de brannvesen hvor dette er aktuelt. En tilsynsaksjon vil dessuten bidra til eksponering i mediene noe som kan motivere bransjen på generell basis til å fokusere sterkere på sikker håndtering av ammoniakk. I oppfølging av tilsynet med hensyn til å sikre at korrigerende tiltak som planlegges og virkelig blir gjennomført, samt at ønsket effekt oppnås i virksomhetene, bør det vurderes om brevtilsyn er egnet til å benyttes i større grad. Det bør vurderes tilsynsaksjoner på nordisk plan. Dette kan gi gevinst i form av felles forståelse og anvendelse av direktivbaserte forskrifter som forskrift om trykkpåkjent utstyr. På de områdene som det ikke er direktivbaserte forskrifter, kan utveksling av informasjon og erfaringer ( best practice ) bidra til å gjøre regelverket kvalitetsmessig faglig bedre. DSB har jevnlige kontaktmøter med ulike bransjer. Disse møtene oppfattes som nyttig både for DSB som myndighet og for de ulike bransjene som på denne måten får direkte kontakt med myndighetene. Tema som kan være naturlig på denne type møter vil være gjensidig utveksling av informasjon, nytt på regelverksområdet og andre tema av felles interesse og nytte. Denne typen møteplasser har DSB erfart som verdifulle både til å diskutere forvaltning av det aktuelle området samt drøfting av aktuelle problemer og fremtidige utfordringer av bransjemessig karakter. En møteplass mellom kuldebransjen og DSB bør vurderes. 19

22 VEDLEGG 1. Faktablad for ammoniakk. 2. Prinsippskisse og beskrivelse av et ammoniakk kuldeanleggs virkemåte. 3. Oversikt over kjente utslipp av ammoniakk i perioden Antall avvik og anmerkninger fra tilsyn på kuldeanlegg med ammoniakk og virksomheter omfattet av kravene i storulykkeforskriften. 20

23 Vedlegg 1: Faktablad for ammoniakk Nordisk Kjemikaliegruppe (NKG) Faktablad fra Nordisk Ozongruppe Bruk av naturlige kuldemedier på nye områder Blad No Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i tilknytning til ammoniakk som kuldemedium Forhold ved ammoniakk som kan representere sikkerhetsrisiko Helsefarlig > Giftig, etsende Brennbar Illeluktende (panikkskapende) Sikkerhetsmessige egenskaper 1, helsefare Ammoniakk er helsefarlig i moderate/høye konsentrasjoner Giftig > Akutt farlig å puste inn ved konsentrasjoner over ppm 1 ( vol.%) > Kan luktes ved konsentrasjoner 5-20 ppm - Mindre enn 1 % av akutt farlig konsentrasjon - Effektiv varsling > TLW = 25 ppm i de fleste land (TLW = grenseverdi for langtidsopphold) - Kan luktes (av de fleste) > IDLH = 500 ppm (IDLH = helsefarlig ved korttids eksponering) - Folk flest vil føle gassen svært ubehagelig og forlate rommet straks > Ammoniakk akkumulerer ikke i kroppen > Ingen varige helseeffekter (unntatt etter opphold i svært høye gasskonsentrasjoner) > Alvorlige forgiftninger svært sjelden Etsende > Ved direkte hudkontakt med ammoniakk væske - Kan forårsake alvorlige brannskader (og samtidig frostskader, som alle kuldemedier) - Øyne spesielt utsatt for alvorlig skade Svie, irritasjon > Ved absorpsjon av ammoniakk gass i kroppsfuktighet, for eksempel i øyne og slimhinner i luftveiene - Fører til irritasjon og svie av berørt område > Åpne øyne/syn mulig bare i korte perioder ved høy gasskonsentrasjon - Begrenset syn kan hindre rask evakuering 1 Ppm parts per million (milliondeler) 21

24 Sikkerhetsmessige egenskaper 2, brennbarhet Ammoniakk gass i blanding med luft kan antennes > Gjelder innenfor et smalt konsentrasjonsområde - Ca vol %, tilsvarende gram per m 3 romvolum > Antennelse krever kraftig tennkilde og høy tenntemperatur > Kan ikke antennes ved uhell av mennesker i rommet - Uutholdelig lukt ved konsentrasjoner langt under nede antennelsesgrense > Antennelse utendørs praktisk talt umulig Ammoniakk regnes i mange sammenhenger som ikke brennbar, for eksempel i forbindelse med sikkerhetsklassifisering Maskinrom for ammoniakk klassifiseres ikke som eksplosjonsfarlig område > Visse tiltak for å redusere fare for brann/eksplosjon vil likevel inngå > Se faktablad 4.2 for mer informasjon Sikkerhetsmessige egenskaper 3, lukt Ammoniakk har en svært karakteristisk, intens, stikkende lukt > Kan luktes ved svært lave konsentrasjoner (5-20 ppm 2 ) > Gir tidlig varsling om lekkasje - Sporer til aktivt vedlikehold - Viktig bidrag til sikkerheten > Lukten svært ubehagelig for folk flest ved 10 % av akutt farlig konsentrasjon - Irritasjon/svie i luftveiene, rennende øyne - Folk trekker seg uvilkårlig unna - Farlige situasjoner kan oppstå dersom rømning er vanskelig/ikke mulig - Kan skape panikk når folk ikke er kjent med lukten > Ikke utholdbar for noen ved ca. halvparten av farlig konsentrasjon, selv ikke kort tid Ammoniakk har vist seg svært sikker i praksis > Skyldes varslingseffekten > Viktige årsaker til alvorlige ulykker - Drifts/servicepersonell med for dårlig beskyttelse ved utførelse av serviceoppdrag - Manglende eller blokkerte rømningsveier Andre sikkerhetsrelaterte egenskaper Ammoniakk gass er lettere enn luft > Ved utslipp vil gassen stige opp og fortynnes > Nedslag av ammoniakkholdig luft kan likevel forekomme ved ugunstige vindforhold og topografi > Aerosol fra væskelekkasje vil være tung og kreve tid før den fordamper og stiger opp Ammoniakk gass absorberes svært effektivt i vann > Vann kan benyttes for effektivt å rense luften for ammoniakkgass > Vann må ikke benyttes mot væskelekkasje av ammoniakk (øker fordampingen) > Se faktablad for mer informasjon 2 ppm parts per million (milliondeler) 22

25 Sikkerhetsstrategi ved bruk av ammoniakk som kuldemedium Unngå utstyr og anlegg med ammoniakk i områder med publikumsadgang > Plassere anlegg og utstyr i eget maskinrom (eller på sikkert sted utendørs) Unngå at ammoniakkholdig luft i maskinrom kan nå steder hvor folk oppholder seg Begrense fyllingsmengden mest mulig, spesielt ved bruk i befolkningsnære områder > Bruke indirekte løsninger Følge anvisninger i forskrifter og relevante standarder/normer ved prosjektering, bygging, drift og kontroll av anlegg Ha gode rutiner for all håndtering av ammoniakk og bruke personlig verneutstyr > De fleste uhellene skjer i forbindelse med inngrep i anlegget og tømming/fylling > Oljetapping særlig utsatt Sørge for tidlig varsling av lekkasje ved automatisk alarm fra gassdetektor(er) > Til kyndig personell/vaktselskap ved høy konsentrasjon Ha best mulig oversikt over hvor gassen vil/kan gå ved mulig lekkasje/utslipp Ha godt merkede rømningsveier Ha gode rutiner for varsling, rømning og redning ved eventuell større lekkasje/utslipp > I samarbeid med lokal redningstjeneste Ha beredskap for håndtering av mindre skader > Utstyr og rutiner for førstehjelp på plass Mange praktiske tiltak for å unngå uhell og begrense skade ved håndtering av ammoniakk er gitt i informasjonsfolder fra eurammon > > eurammon-information No. 4, May 2006 Miljøforhold Ammoniakk har ingen negativ effekt på det globale miljøet Ammoniakk er svært giftig for fisk og andre organismer som lever i vann > Absorpsjon av ammoniakk i vann bør bare benyttes som sikkerhetstiltak > Ammoniakkholding vann må håndteres forsvarlig - Større mengder må leveres til spesialmottak Ammoniakk til luft bidrar til miljøbelastning gjennom nitrogen-overgjødsling - Ammoniakkutslipp til luft bør begrenses mest mulig 23

26 Vedlegg 2: Prinsippskisse og beskrivelse av et ammoniakk KULDEANLEGGS virkemåte Kuldeanlegget er i prinsippet en energiforflytter. Anlegget fjerner energi (varme) fra det kalde rommet (kjølerom, fryserom, kjøledisk, frysedisk el. l.). Dette foregår ved at kuldemediet (ammoniakk) sirkulerer i en lukket krets. Kuldemediekretsen (anlegget) består av de 4 hovedkomponenter kompressor, kondensator, fordamper og strupeventil. Varme Receiver Kondensator Kompressor Strupeventil Varme Fordamper Kjølerom Fordamper (kjøleelement): Denne sitter i det rommet som skal kjøles ned. Her foregår opptaket av energi ved at ammoniakk går over fra flytende form (væske) til dampform gass derav ordet fordamper. Kompressor: Dette er anleggets trykkøker. Den suger ammoniakk ut av fordamperen og komprimerer dette til et høyere trykk slik at ammoniakk kan fortettes (kondenseres) Kondensator: Her avgis den energi (varme) som er opptatt i fordamperen. I tillegg frigis den energi som er tilført kompressorens drivmotor. (Kompressorens elektriske energiforbruk). Det røret som fører gassen fra kompressoren inn på kondensatoren holder ved drift ca. 45 grader C, mens det rett etter kompressoren er ca grader C. Røret ut fra kondensatoren skal holde ca. 30 grader C eller lavere. Det vanligste er kondensator for luft, men også glykolkjølte er ofte benyttet, særlig der hvor flere anlegger koblet opp mot en tørrkjølerkrets. Receiver: Dette er en væskeansamler. Kan ha ulike benevnelser. En høy andel av et kuldeanleggs ammoniakkbeholdning vil lagres her. Strupeventil (ekspansjonsventil): Denne sitter montert i kuldemediekretsen rett før fordamperen og sørger for at kuldemediets trykk blir så lavt at fordampingen (koking) begynner. 24

27 Vedlegg 3: Oversikt over kjente utslipp av AMMONIAKK i perioden Dato Virksomhet Adresse Hydrotech Bertnesveien x Yara Herøya x Haugesundsgate, Stavanger x Vikahaugane kunstisbane Sunnhordland x Lerøy Sandviken, Bergen x EC Dahls Trondheim x Austevoll Fiskeindustri Storebø x J&J Dybvik Sula x Presseomtale Rørvik Fisk- og Fiskematforretning Rørvik x Terina Lillehammer, Industrigata x Austervoll Fiskeindustri Storebø x Jotun Is Leira x Notura Haugesund x Raufoss Industripark Raufoss x x Bremanger Fryseri x Mack Bryggeri Tromsø x Geithus IL, skøytebane Furumo Modum x Diplom IS Hagan, Nittedal x Nils Sperre Ellingsøy x Hunderfossen bob- og akebane Hunderfossen x x Rørvik Fiskemat Rørvik x x Isbjørnis Follese, Askøy x Camaco Furuset, Oslo x x Sandanger AS Gjerdsvika x x Sandanger AS Gjerdsvika x Leiv Vidar Hønefoss x x Bergenshallen Bergen x x Yara Porsgrunn Herøya x Kommentar: 1/1/2010 ble nye rutiner for rapportering av uhell etablert i DSB. Meldt til DSB 25