Strandsonen. - hvordan håndterer vi de «diffuse» tiltakene? -Liten tue kan velte stort lass- (nordisk ordtak)

Transkript

1 Strandsonen - hvordan håndterer vi de «diffuse» tiltakene? -Liten tue kan velte stort lass- (nordisk ordtak) v/teamleder Hanne C. Høgmo, Sarpsborg kommune

2

3 Sarpsborg kommune Sarpsborg har 1000-årsjubileum i innbyggere Over 80 km kystlinje Mer enn 2000 fritidsboliger i tilknytning til sjøen Anslagsvis drøye 200 saker per år omhandlende fritidsbebyggelse

4

5 Relevant lovverk Plan- og bygningsloven 1-8; byggeforbudet i 100-metersbeltet For Sarpsborg: Kystsoneplanen Fylkeskystsoneplanen som tilleggsdokument OBS! Differensiert strandsoneforvaltning!

6 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen I retningslinjene deles landet inn i tre hovedområder. Oslofjordregionen: «( ) Forbudet skal derfor praktiseres strengt og dispensasjoner skal unngås.» Områder med mindre press på arealene: «( ) bygging her i de nevnte kommunene skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold.»

7 Utdrag fra Kystsoneplanen: «a) Det tillates to bygg på tomta, men kun en bruksenhet. Bruksareal må til sammen ikke overstige 80 m². Uthus / anneks må ikke overstige 15 m² BRA. Antall bygg eller bebyggelsens størrelse tillates ikke utvidet dersom antall bygg eller bebyggelsens størrelse allerede er lik eller overskrider disse verdier. Det tillates ikke bygninger med mønehøyde over 5 m. Terrengtilpasning skal vektlegges.»

8 utdrag fra Kystsoneplanen fortsetter «c) Gjerder, levegger, trapper eller andre lignende konstruksjoner, er ikke tillatt. Unntatt forbudet er gjerder som er nødvendige av sikkerhetsmessige forhold. ( )» «e) Oppføring av frittliggende plattinger, terrasser, verandaer eller lignende tillates ikke.»

9

10

11 «Kommunen har forståelse for at det er ønskelig og nødvendig med en eller annen form for tilrettelegging for å lette og trygge tilkomsten til sjøen. Deler av trappen er lagt på terreng og trappen er delvis skjult av vegetasjon. Trappen med gelender er likevel svært synlig fra sjøen og utgjør i illegg et fysisk stengsel for ferdsel langs svaberget nord-sør på samme måte som et gjerde ville gjort. Kommunen vil tillate en viss form for tilrettelegging, men mener at trappen i større grad må utnytte eksisterende terreng og la traseen følge naturlige klover og avsatser i terrenget.» «Kommunen ber om at det sendes inn skisse som viser planlagte trappeløsning. Kommunen vil stille seg positiv til en enkel tilrettelegging for ferdsel mellom hytta og sjøen.»

12

13 Mer uklare tilfeller:...sandstrender? plener? fasadeendringer? andre ting? Hva gjør vi? Vilkår: «Det må ikke etableres stengsler eller konstruksjoner som vanskeliggjør allmennhetens ferdselsrettigheter/-muligheter.»

14 «Maritim mast og alle lyktene på eiendommen skal rives før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest kan gis.»

15

16 Sandstrender rettslig utgangspunkt Pbl 1-8, 2. ledd: «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann.»

17 sandstrender rettslig utgangspunkt 1-6Tiltak «Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.»

18 Sandstrender rettslig utgangspunkt lokalt Ingen eksplisitt bestemmelse om dette i gjeldende Kystsoneplan Rullering av Kystsoneplanen på offentlig ettersyn: «Etablering av privat sandstrand/påfylling av sand regnes som et tiltak etter plan- og bygningslovens 1-6 og tillates ikke, jf. PBL 1-8.»

19 «Terrenginngrep omfatter både utgraving og oppfylling.(...) Vesentlighetsvurderingen må ta utgangspunkt i hvor stort avviket er mellom opprinnelig terreng og det som skal etableres, og inngrepets størrelse må ses i forhold til omgivelsene der inngrepet skjer. (...) Flere mindre utfyllinger eller uttak kan over tid føre til like store endringer i terrenget som ett større inngrep.» (Plan- og bygningsrett av Pedersen, Sandvik m fl. utg 2000 på side )

20 ( ) Bestemmelsen kan etter omstendighetene omfatte både mudring og etablering av kunstig sandstrand. I sårbare områder som verdifulle kulturlandskap eller strandsonen vil også mindre inngrep kunne få store konsekvenser, slik at de dermed etter omstendighetene må anses som vesentlige. Jo mer ømfintlig terrenget er, desto mindre skal det til før søknadsplikten utløses. (Ot.prp. nr 45 ( ) s 312)

21 Eksempel på vurdering gjort av Sarpsborg kommune: «De planlagte tiltakene grenser mot det som i tilleggskart til Kystsoneplanen for kulturminner og landskapsverdi er vist som svært viktig kystlandskap og kulturlandskap av regional betydning. I tilleggskart for naturverdier er området like øst for de planlagte tiltakene vist som svært viktig naturområde. Kommunen mener at tiltakene er planlagt i et ømfintlig terreng, jf Ot.prp nr 57 ( ) side 58. Kommunen mener at de planlagte arbeidene er et vesentlig terrengarbeid, jf pbl 20-1 bokstav k.»

22 Problemstillinger Hva skal vi legge i «vedlikehold»? Er omfanget avgjørende? Mengden sand? Areal? Forskjell på privat og offentlig strand? Andre forhold?

23 «(...) Også anleggelse av en sandstrand på et sted der det før var en annen naturtype, vil endre det naturlige landskapet og leveområder for stedegen flora og fauna og virke svært privatiserende. Størrelsen på sandstranden er i denne sammenhengen ikke avgjørende. Det må være karakteren av endringen som er det viktigste og hvilke konsekvenser det vil få for de interessene som er knyttet til strandsonen. Fylkesmannen anser derfor at etablering av sandstrand som hovedregel må anses som et vesentlig terrenginngrep ( ) Der det fra før finnes en naturlig sandstrand, vil påfylling av noe ekstra sand etter Fylkesmannens vurdering neppe endre de naturgitte forholdene eller de allmenne interessene som er knyttet til 100-metersbeltet. Dette er det imidlertid opp til kommunen å vurdere.» (Brev til kystkommunene, ).

24 plen

25

26

27 Eksempel på vurdering gjort av Sarpsborg kommune: «Selv om tiltaket ikke ligger i 100- metersbeltet ligger det likevel i et sårbart kystlandskap. Terrenget i området er preget av mindre skogholt/kjerr og berg i dagen. En anlagt plen i et slikt område vil fremstå som et fremmedelement og være noe markert annet enn det som finnes naturlig i området. Arbeidene er et vesentlig terrengarbeid.»

28 kommunens vurdering fortsetter: «( ) Terrengarbeidene endrer karakteren på området fra å være del av et naturlig og ubearbeidet kystlandskap til å fremstå som en hage. En planert plen i dette området vil fremstå som et fremmedelement og virke sterkt privatiserende. Kommunen har forståelse for at det er ønskelig med mer tilrettelagte og barnevennlige områder for lek og rekreasjon, men mener likevel ikke at dette kan forsvare at det gjøres irreversible inngrep i et sårbart kystlandskap.»

29 og til slutt et pålegg: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 32-3 gir kommunen pålegg om tilbakeføring av området på (gnr/bnr) der det høsten 2010 ble utført terrengarbeid. Siden terrengarbeid ofte er irreversible inngrep skal det på forhånd utarbeides en plan for hvordan rettingsarbeidene er planlagt gjennomført. Planen skal utarbeides av et foretak med dokumentert landskapsarkitektfaglig kompetanse. Planen skal blant annet inneholde en fremdriftsplan for tilbakeføring og revegetering av området. Slik plan for hvordan området best mulig kan tilbakeføres skal sendes kommunen snarest og senest innen Når planen er funnet tilfredsstillende av kommunen, skal arbeidene settes i gang uten ugrunnet opphold og i samsvar med skisserte fremdriftsplan.»

30

31 Vårens diskusjonstema:

32

33 Fylkesmannens uttalelse: «I fasadene på sør- og vestvegg er det satt inn flere og større vindustyper enn omsøkt. Dette vil kunne føre til økt refleksjon av sollys om dagen samt innelys om natten. Til sammen vil dette kunne øke hyttas eksponering ytterligere. Med hyttas åpne beliggenhet helt nede i strandsonen vil dette kunne ha en spesielt uheldig innvirkning på allmennhetens interesser i området.» (brev datert , sak 2003/07786)

34 Fasadeendring? Pbl 1-8, 2. ledd: «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann».

35 Vi måtte lande (Utdrag fra mail til saksbehandler 30. april 2014 godt arbeidsmiljø!) «Ja, du maser noe så JÆVELIG!!!! Hehe. Har snakket med Hvaler. De er tvilende til hvorvidt vi har hjemmel til å si nei når det søkes om dette eksplisitt litt som at man maler en hytte hvit uten at det knyttes til en søknad om dispensasjon der vi kan stille vilkår om «naturfarge». Han jeg snakket med ferdes selv mye ute i båt og har sjelden tenkt på refleksjon som et problem. Når det gjaldt vinduer var de stort sett positive til utvidelse av vinduer som gikk helt ned til gulvet (minst eksponert), men mer restriktive til vinduer i hems/gavl og takvinduer i eksponert retning. Jeg foreslår at vi kjører samme linje det vil si ja til glassrekkverk uten søknadsbehandling (innenfor rimelighetens grenser, det vil si ikke levegger og «innglassing», men vanlige, «normale» rekkverk i «vanlig» høyde) Vinduer behandler vi som før det vil si at vi holder igjen på uforholdsmessig store flater pga refleksjon og lysforurensning.»

36 synspunkter? hvordan gjøres dette i andre kommuner? Friluftsloven? Andre «problematiske» tiltak? Takk for oppmerksomheten!