Kjeveleddet. Temporomandibulærleddet. Os temporale og os mandibulare Mekanisk enkelt kjente akser Anatomisk sammensatt -discus

Transkript

1 Kjeveleddet. Temporomandibulærleddet Os temporale og os mandibulare Mekanisk enkelt kjente akser Anatomisk sammensatt -discus

2 Forekomst. Alvorlige og behandlingstrengende kjeveleddsplager hos 5 % av befolkningen 4:1 forhold kvinner menn, kvinner mest utsatt 75 % av befolkningen har periodevis plager som nedsatt gapeåpning, klikking, deviasjon og låsetendenser, Radiologisk endring som ligner artrose hos % Årsak: Mange årsaker som virker sammen: Psykologisk - stress angst. Hormoner ingen faktorer tyder på det Tannstilling eller tannmangel (Malokklusjon). Spesielt de bakerste jeksler. Tannregulering. Andre sykdommer som for eksempel RA Dårlige vaner som tyggegummi eller bruxisme. Ikke enighet Traumer.

3 Kroppens mest brukte ledd? Synovialledd Diskus deler leddhula i to Romslig kapsel Ligamentapparat Muskulatur Åpne og lukkebevegelser Side til side deviasjon Fram og bak protrusjon /retraksjon Glide og rullebevegelser

4 Discus Brei foran og bak smal sentralt 3 mm posteriort anteriort 1mm i midten Sørger for kongruens mellom leddflater støtpute Åpning: ruller ventralt med caput mandibulae Bevegelsen skjer mellom discus og den nedre leddhule Glir ventralt i forhold til mandibelen. Bevegelsen skjer i øvre leddhule Både glir og ruller B

5 Artrokinematikk hvordan beveger det seg? Åpning og lukking: Første grader er rulling av mandibelen. Bevegelsen skjer mellom mandibelen og discus. De neste grader skjer ved at mandibel og discus glir framover i forhold til temporalbeinet. Ved retraksjon og protraksjon skjer det en tilnærmet glidende bevegelse. Tilnærmet ren hengselbevegelse med åpresse tunga opp i ganen.

6 Muskulatur Hovedlukkere: Temporalis Masseter Pterygoideus medialis Pterygoideus lateralis nedre del Hovedåpnere: Digastricus Suprahyoide Infrahyoide Pterygoideus øvre del

7 Digastricus. Utspring: prosessus mastoid Feste: til midtlinja på mandibelen Tendøst midtpart som fester seg påos hyoid. Funksjon: Senker mandibelen medfiksert os hyoid. Nerveforsyning: fascialis og trigeminus. Viser at de infrahyoide muskler måvungere for å fiksere hyoid, ellers vil ikke digasdtricus ha et fiksert utspring og heller ingen

8 Muskelmekanikk Masseter og temporalis og pterygoideus medialis har tilnærmet samme virkelinje. Lukker kjeven. Disse tre muskler drar mandibelenopp. Pterygoideus lateralis nedre buk hjelper til. De fire store lukkere er sterke muskler med god biomekanisk vektarm. Åpnerne er muskler som fester seg til os hyoid, over eller under. I tillegg virker pterygoideus lateralis med ådra discus fram. Åpnerne har mindre evne til åutvikle kraft fordi: Det er mindre behov for kraftutvikling da det er lukkingens kraft som moser maten + at åpningen får hjelp av tyngdekraften.

9 Smerteutbredelse: Ofte en diffus karakter. Oppfattet som meddelte smerter fra tenner og munn rundt øret kjeveleddet Tyggemuskler Nakke, skuldre og rygg Hodepine ( 75 % hos kjevepas. Sammenlignet med 20 % av normalbefolkningen)

10 Anterior dislokasjon av discus

11 Anterior dislokasjon

12 Lateral pterygoid Fester seg på collum mandibulae, kapsel og disc. Drar discus fram. Ved anterior luksasjon ses den øvre buk av LP med forøket T1 og T2 signal påmr bilder. Det betyr mer fett og væske i muskelen enn det normalt skal være (Finden et al., 2007). Dette betyr atrofi i muskelen.

13 Artrose Følgetilstand av langvarig diskusreposisjon Retrodiskale fibre blir forlenget og hyaliniserte Hyalinbrusken taper en del av sine hydrofile egenskaper Større friksjon og punktbelastning på leddflatene Osteofytter, sklerose, errosjoner, subchondralt, avflating av caput

14 Rtg. Lukket kjeve hos pasient med TMD

15 Åpen munn In the mouth-open view, the condyle has slid anteriorly. This is not subluxation, but is commonly found in x-rays of patients with and without TMJ dysfunction.

16 Myofascial smertesyndrom Kjeveleddets muskler skifter kjapt mellom agonist og antagonist. Den presise styringen av bevegelsene skjer sentralt med sentre i hjernestammen. Innervasjonene skjer primært fra n. mandibularis, n fascialis og n. hypoglossus. Er årsaken til muskelubalanse muskelhyperaktivitet av for mye bruk (bruxisme) eller en for høy grunntensjon p.g.a stress? Eller er musklene hemmet p.g.a smerter som en refleks (smerteadaptasjonsmodell). Divergerende resultater fra forskning (Jensen, Dahl et al.). Muligvis et samspill mellom: Overaktivitetsmodellen Grunntonusspenningsmodellen Smerteadaptasjonsmodellen

17 Kan dårlig holdning skape smerter i kjeve?

18 Dårlig holdning og spenning Flektert øvre thoracal ognedre cervical Ekstendert øvre cervical gir: Overstrekk av hyoid muskulatur Gir en traksjon kjeven faller ned Kraft som virker påmandibelen i traksjonsretning. Nakken: Lengre biomekanisk vektarm. Hodets tyngde lenger frem. Mer muskulatur bak aksen må jobbe

19 Sammenheng mellom cranium, cervical og TMD? En sammenheng: Huggare JA et al, 1992 Nicolacis P et al, 2000 Sonnesen L et al,2001 Ingen sammenheng: Fuentes R et al, 1999 Visscher CM et al, 2001

20 En sammenheng? Selv om data peker mot en sammen heng mellom overbruk av muskulatur rundt kjeve, feilbruk og dårlig holdning, er det ingen forskningsmessig entydiget (Zonnenberg et al.,1996).

21 fjellet... fjellet... fjellet... Ikke mye kjevespenninger på fjellet... Ikke Ikke Ikke mye mye mye kjevespenninger kjevespenninger kjevespenninger p

22 KAN TRAKSJON AV TEMPOROMANDIBULARLEDDET OG TØYNING AV PTERYGOIDEUS HA EFFEKT PÅPASIENTER MED KJEVELEDDSPLAGER?

23 Skrive master æ??

24 Singel subject design 3 pasienter Ikke generaliserbart Fåoversikt og dokumentere den kliniske praksis Overkommelig på tilgjengelig tid Godt gjennomført studie med reliable målemetoder er viktig for klinikk, hva er det vi faktisk gjør

25 Måleparameter: kjeveåpning funksjon smerte Kjeveåpning målt med skyvlær Smerte registrert med en numerisk vas-skala Funksjon med et pasientspesifikt funksjonsskjema PSF

26 Hva lærte jeg? Vitenskapelig tilnærming. Åbruke pubmed søkebase. Åvære kritisk til litteratur og forskning. At det er viktig åforstå vitenskapelig, ikke bare klinisk

27 Fåtil ei utvikling i faget

28

29

30

31