Julehilsen til kjente og kjære i Lurøy
|
|
- Sandra Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fellesavisen K OMMUNAL INFORMASJONSAVIS F OR L URØY KOMMUNE & Menighetsblad for Lurøy og Træna NR. 4 DESEMBER ÅRGANG Julehilsen til kjente og kjære i Lurøy Oppvekst side 4 9 og Ved å lytte til «Nordnorsk julesalme» av Trygve Hoff kommer jeg i julestemning og får en vemodig lengsel etter heimplassen (Kvarøya), fjellan, folket og havet. Selv om vi har det bra på alle måter her i «Trønderriket», er heimplass og Helgeland ofte et savn, og dette forsterkes vel etter som årene går og man blir eldre. Jeg vil også sende en takk til ho mamma, som sørger for at «Steinkjerringa» kommer dumpende ned i postkassen vår hver tredje måned. Den blir lest fra «perm til perm» med stor interesse hver gang! Ha ei gledelig og fredelig jul alle! Gla i dokk! Hilsen fra oss i Verdal Wenche og Øystein Mørk Krokanvn. 16, 7650 Verdal INNHOLD Lions i Lurøy? side 10 Steinbiten side 15 Service på Sleneset side 18 Nordnorsk julesamle Av Trygve Hoff Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land. Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand. Verg dette lille Du gav oss den dagen Du fløtta oss hit. Så vi kjenne Du aldri vil la oss forkomme i armod og slit. Vi levde med hua i handa, men hadde så sterk ei tru. Og ett har vi visselig sanna: vi e hardhausa vi som Du. Nu har vi den hardaste ria, vi slit med å kare oss frem mot lyset og adventsti'a, d'e langt sør tel Betlehem. Guds fred over fjellet og åsen, la det gro der vi bygge og bor. Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord. Du ser oss i mørketidslandet. Du signe med evige ord husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord. Ta vare på hverandre i jula
2 2 Ordførerens spalte Så er året 2002 snart forbi. Vi skriver desember, men alt nå kan vi slå fast at året vær- og klimamessig vil gå over i historien som helt spesielt. Uten skikkelig uvær på vinteren, plenklipping før 17. mai, multeplukking ved St.Hans, nypotet midt i juli, sol og blikkstille - uke etter uke - også utover høsten. Det burde ikke være behov for å ønske et bedre klima. Jeg regner med at vi etter et sånt år ikke kan ha værsjuke lurøyfjerdinger! Fra meterologisk hold blir det sagt at Helgeland særlig har vært begunstiget. Kanskje dette også er en av grunnene til at Nordland nylig ble kåret til det beste fylke å bo i. Elias Blix` salme «Å eg veit meg et land» kjennes ekstra nær og kjær etter et år der naturen har gitt så mye. I denne utgaven av Steinkjerringa velger jeg å ta for meg bare ett tema. At jeg velger dette, er fordi det til de grader berører vår identitet og vårt livsgrunnlag. Mange negative signaler gjør at det nå er høyst påkrevet at vi alle engasjerer oss, hver på vår måte. I neste utgave vil jeg bl.a. fortelle om kommunens budsjett for Men allerede nå vil jeg forberede dere unge på at det fra nyttår av er vår intensjon at ungdomsråd skal opprettes. Målet med dette er at ungdom gjennom et formelt organ skal få større mulighet til å fremføre og bestemme i de saker som angår barn og unge i Lurøy. Fiskerinæringa Det viktigste grunnlaget for bosetting i Lurøy gjennom mange tusen år har vært fiskeriene og tilgang på fisk. Ja, for oss som minnes aktivitetene på 60- og 70-tallet med et utall av sjarker, fiskeskøyter og fiskebruk på nesten hvert et nes, er dagens situasjon skremmende. I løpet av de siste 10- årene har fangstutstyr og redskaper sammen med ei fiskeriforvaltning som har fremelsket store fartøy og da gjerne også med fabrikker om bord, medført en voldsom strukturendring. I tillegg er det tatt så alt for lite hensyn til samordnet biologisk bærekraft for fiskebestandene. Denne samfunnsutviklinga har nå medført at Lurøy fra å være en stor fiskerikommune, i dag har igjen bare ett fiskemottak og så alt for få fiskere. Gjennomsnittsalderen for fiskerne er høy. Nyrekrutteringa til næringa de siste årene er skremmende lav. Fortsetter det slik, vil det ikke gå mange årene før næringsaktivitet innen fiske er over. Det er ingen tvil om at sysselsettinga i næringa har høyest potensiale i kystfiskeflåten, og det er denne som har avgitt de store antall årsverk. For bosetting og sysselsetting må derfor denne trenden snus. Rammebetingelser må derfor legges til rette for dette. Etter samtaler med mange næringsutøvere og det jeg har funnet av aktuell litteratur, har jeg ved flere anledninger hevdet/krevd at særlig følgende 4 forhold bør vektlegges i denne sammenheng: 1. Kvoter a) Kystfiskerne må få hovedretten til å høste ressursene langs kysten. Dette innebærer at kystfiskeflåten og ferskfisktrålerne får økt andel av kvotene, mens fabrikk- og fryseflåten får en mindre andel. Innenfor 12-mils grensen er det kystfolket som bør herske. b) Kvotene bør være mer langsiktige enn i dag. Dette pga fiskernes behov for planlegging av investeringer med mer. Dette kan gjøres ved at en grunnkvote kan tildeles over flere år for hver enkelt fiskeart. Tilleggskvoter tildeles så årvisst, etter forskernes anbefalinger og forhandlinger med andre land. c) Siden 1995/96 har rekrutteringa til fiskeryrket vært svært liten. Rekrutteringskvoter har ikke vært utdelt. Helt frem til i høst har kvoter for nye eiere/fartøy bare vært tillatt ved kvotekjøp, da til svært så høye priser for kvotene. Med flere hundre tusen for en sjarkkvote og millioner for større kvoter, sier det seg selv at dette har gjort det nærmest umulig for rekruttering som «selvstendig» fisker. Den måten kvoter ble tildelt i høst med de mange urettferdige utslag, bør ikke være retningsgivende for senere tildelinger. Etter min mening bør nye kvoter tildeles, helst av regional myndighet, etter hvert som kvoter blir inndratt. 2. Økologisk forvaltning a) Fiskefelt med stor ungfiskbestand må helt eller delvis stenges for fiske. b) Gjenoppbygging av tareskogen må bli en viktig samfunnsoppgave, slik at oppvekst av fisk blir bedre. c) Det må bli mulig å høste mer av sjøpattedyrene langs kysten, slik at balanse sikres i næringskjeden. Det må arbeides for å skape internasjonal forståelse for at dette er en miljømessig forsvarlig næringsaktivitet. d) Miljø -og ressursovervåking må prioriteres sterkere. 3. Fornyelse av fiskeflåten En stor del av kystfiskeflåten er eldre fartøy, som ikke gir de beste arbeidsforhold for mannskap eller den beste kvalitetsbehandling av fisken. Sett både i sammenheng med nyrekruttering av fiskere til kystflåten og fornyelse av denne, trengs det økte økonomiske virkemidler. SND som i dag har inkorporert den tidligere Fiskarbanken, må få de virkemidlene som trengs for medvirkning til dette. Tilskuddsrammen for hvert enkelt fartøy bør økes, og likeså SND`s låneandel. Etter min mening bør den tidligere avsetningsmuligheten for refinansiering og fornyelse innen næringa gjeninnføres. 4. Rammebetingelser for fiskemottak Det er ei kjensgjerning at svært mange fiskemottak (de fleste) har vært nøyd til å innstille drifta etter hvert som rammebetingelsene har endret seg. De som er igjen har marginale vilkår. Hygienekrav med store investeringskostnader, betydelig mindre mottaksvolum og liten fortjenestemargin er hovedårsakene. Avstandene mellom fiskebrukene for store deler av kysten, er store. Dette medfører lange leveringsavstander for fiskeflåten. For å sikre disse bedriftene jevnere og større tilgang på råstoff, må det gis: a) Statlig/regional medfinansiering til oppføring av mottaksstasjoner for fisk. b) Ordinært tilskudd for fraktutjevning ved føring av fisken fra mottaksstasjonene til fiskebedriftene. SND bør også gies spesielt ansvar
3 3 med medfinansiering ved fornyelse av fiskebedriftene, og spesielt etter pålegg vedrørende hygienekrav. I Lurøy har vi nå bare ett fiskebruk igjen. Det bør være helt naturlig at såvel sentrale myndigheter som vi lokalt må være positive medspillere for å bevare dets eksistens. Jeg har tidligere påpekt «storsamfunnets» ansvar for denne næringa. Også vi, lokalt, har et betydelig medansvar. Vi bør alle støtte opp om de lokale fiskeres krav for bedre betingelser i kystfiskeriene. Minst like viktig er vårt ansvar i nærmiljøet til å framføre de positive sidene og nødvendigheten av fiskeriene. Dagens fiskeryrke er frihetsfullt, spennende og utfordrende, samtidig som det krever spesiell kompetanse på mange felt. I rekrutteringssammenheng er det viktig at skole, yrkesutøvere og vi alle er med å gi yrket den høye status som det virkelig fortjener. Vi bør med andre ord kjempe for at det historiske grunnlaget for vår bosetting fortsatt skal ha stor betydning for oss i Lurøy. Forbildet vårt kan være utsagnet til 5. klassingen som skreiv stil om fiskerne: «Feskarn e et modig folkeferd. Han drukna ofte, men han gir seg aldri.» Jeg ønsker alle en god og fredfylt jul og det beste for det nye året! Sleneset, Steinar Joakimsen Oppvekst Tema for juleutgaven av Steinkjerringa er oppvekst. Vi har prøvd å speile litt av det som foregår i barnehage og skole. Vi har bidrag fra barnehager hvor dugnadsånden står i fokus, og vi har kikket litt på elevens valg og utplassering i arbeidslivet. Yrkesmessa 2002 på Lovund viser at det skjer spennende ting i møtet mellom næringsliv og skole. Likeledes er det viktig å fortelle om prosjekter som «Aktiv oppvekst», som Konsvik skole er en viktig eksponent for. Barnehagereform og skolereform Rammeplan for barnehagen (1996) og Reform 97 begynner å sette spor. Disse to reformene har snudd på noen hellige steiner både i barnehage og skole de siste 6-7 årene, og den pedagogiske praksisen kjenner etter hvert nye ansikter. En ting kan vi i hvert fall fastslå: «Roma ble ikke bygd på en dag» eller sagt med andre ord: «Ting tar tid, til tider trengs tålmodighet». Alle har vi to sider Dette har ikke med motstandere eller tilhengere av forandringer å gjøre, men viser at alle typer reformarbeid nødvendigvis tar tid. Selv om våre politikere ønsker snuoperasjoner og ny retning, er det ikke bare å knipse med fingrene og vente at ting skal skje sånn over natta. På den ene side har vi mennesker et grunnleggende behov for stabilitet, forutsigbarhet, forankring, identitet, et sted å høre til, et behov for trygghet og oversikt. Vi har behov for ro og harmoni. På den annen side har vi behov for å forbedre oss, strekke oss, teste våre grenser, lære, ta i bruk våre ressurser og evner. Vi er kreative, nyskapende, nysgjerrige og lærelystne. Vi har behov for spenning. (Per Trondsmo 1998) For at endring skal skje, må vi lære oss nye arbeidsmåter, nye metodikker og nye roller. For å lære noe nytt, må det gamle avlæres. Og her er vi vel ved sakens kjerne. Det som sitter i hodet og i veggene. På grunn av trangere økonomiske vilkår, blir vi nødt til å tenke nye tanker. Nye organiseringsmåter, aldersblanding, fleksibilitet og stadig omstilling er ting vi må forholde oss til. Både barnehage og skole skal legge forholdene til rette for godt samarbeid med heimen. Dette gir oss mulighet til å stake ut retningen sammen. Begge parter må ta både initiativ og ansvar. Sosial kompetanse Våre barnehager satser på å gi de yngste barna en god sosial kompetanse. Temaet er satsningsområde i vår region på tredje året nå, og det gir resultater. I skolene arbeides det med sosiale læreplaner, hvor Steg for steg står sentralt. Det handler om å ta vare på seg selv, erkjenne sine følelser, løse konflikter og utvikle sine talenter i samhandling med andre ikke minst tåle tap og skuffelser. Det er nettopp ved å sette fokus på slike temaer at vi håper å kunne luke unna negative ting som mobbing, og i stedet gjøre mer av det som virker. Etter å ha fulgt med på fjernsynet om barn og unge denne høsten, har jeg funnet én konklusjon på de debattene som har gått: Det handler om at vi bryr oss mer! Ha ei riktig god jul og et godt nytt år!
4 4 «Aktiv oppvekst» i Konsvik Elevene tar seg en pust i bakken, mens rektor deler ut appelsinbåter og rosin for anledningen. Oppvekst Martine Østrem (t.v.) og Kjersti Rise Johansen ble trukket ut og vant gavekort. Her sammen med rektor Merete Svendsgam Olsen. «Ut på tur aldri sur» eller «Det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær». Ja, disse kjente ordtakene har fått en renessanse ved Konsvik skole denne høsten. Her går nemlig alle på tur hver bidige dag, og gevinsten er bedre helse og læringsmiljø på skolen, sier rektor Merete Svendsgam Olsen og lærer Lars Petter Østrem. Tekst og foto: Cato Rødsand Prosjektet «Aktiv oppvekst» Erkjennelsen av at elevene får for lite fysisk aktivitet, bruker naturen for lite og er mindre opplagte i timene, satte i gang noe ved Konsvik skole. Og her kommer prosjektet Aktiv oppvekst inn i bildet. Idéen bak prosjektet er å øke aktiviteten blant ungdom mellom år. Aktivitetene skal videre legges opp med basis i elevenes interesser det skal altså ikke være voksenstyrt. Etter å ha arbeidet oss gjennom temaet inaktivitet eller passiv aktivitet, arrangerte vi et allmøte der vi snakka om hva vi skulle gjøre ved vår skole. I og med at vi ikke har noe tilrettelagt skoleanlegg, bestemte elevene at vi skulle fortsette turgåinga som startet i fjor. I tillegg satte elevrådet opp ei turneringsliste over ballspill i gymsalen. Det siste tiltaket viste seg å være voldsomt populært, sier lærer Lars Petter Østrem, for her har vi så å si hundre prosent deltakelse. Det er Nordland Idrettskrets som står bak prosjektet «Aktiv oppvekst», og i oktober ble Konsvik skole kåret til vinner for beste aktivitet. Prisen var et beløp på 1000 kroner, og for det skal elevene kjøpe inn utstyr som de trenger. I ettertid har vi dannet ei styringsgruppe, der elever, foreldre og representanter fra idrettslaget deltar. Hensikten er å holde i gang de aktivitetene vi har startet og få i gang nye. Øverst på elevenes ønskeliste står en ballbinge, men det blir foreløpig for dyrt. Det ser ut som vi skal få til en skjermvegg på siden av skoleområdet, slik at vi slipper å sparke ballen helt til butikken. På baksiden av denne veggen, skal vi ha klatrevegg. Og så ser det ut for at vi også får råd til ei trampoline. Det blir den foreløpige starten, sier en oppglødd Lars Petter Østrem. Daglig turgåing I vår fikk vi tilrettelagt ei fin turløype som går fra skolen og et par kilometer opp i terrenget. Og hit går vi hver bidige dag elever og lærere i ungdomsskolen. Til å begynne med ville noen lure seg unna, men nå er samtlige med på den friske trimturen på 20 minutter. Oppvekstetaten har vært med et par ganger i høst, og begge gangene har værgudene vist seg fra sin beste side og da er det godt å ha panoramautsikt over bygda. Men det er ikke alltid slik, smiler Merete og Lars Petter. Noen dager er det både surt, kaldt og vått og da gjelder det å ha riktige klær og godt fottøy. En gang i halvåret trekkes det to gavekort som en ekstra påskjønnelse og spore til innsats blant turgåerne. I november ble Martine Østrem og Kjersti Rise Johansen de heldige vinnerne.
5 5 Elevenes valg Oppvekst ved Moflag skole I månedsskiftet oktober/- november hadde ungdomsskoleelevene ved Moflag skole elevens valg. Her kunne de velge en arbeidsplass de ville vite mer om, og samtidig få innblikk i deres arbeid gjennom ei hel uke. Aleksander Sætern fikk følge farens skift om bord i M/F Lurøy på sambandet Stokkvågen Lovund. Tekst og foto: Cato Rødsand Ved: Cato Rødsand Det er bestilt installasjon og oppgradering til bredbånd for kretsene Lovund og Onøy/Lurøy foreløpig, opplyser rådmann Anna P. Aakre. Representanter fra Catch Communication har vært på befaring for å se nærmere på tilrettelegginga. Vi regner med at bredbåndtilknytning for bedrifter og offentlige etater skal være på plass før jul i disse to kretsene. Spørsmålet om Aleksander følger spent med under overfarten fra Onøy til Sleneset. Far Trond Ove Sætern (t.v.) følger med kursen og sjekker ut de beskjedene som kommer etter hvert. Variasjon i valg av arbeidsplass En del elever valgte å være på skolen denne uka, men mange dro kortere eller lengre veg for å få litt arbeidspraksis. Enten det bar ut på fiske, til barnehagen, i butikken, på Fundia AS, i vaskeriet eller ombord i bilferga så fikk elevene være timer tett på i det virkelige arbeidsliv, for å kunne skaffe seg innsikt og lærdom. En av elevene dro helt til Porsgrunn og var utplassert på porseléensfabrikk! M/F Lurøy Aleksander Sætern var heldig og fikk følge farens vakter om bord i den nye bilferga. Et moderne arbeidsmiljø som krever en eller annen form for maritim utdanning. Faren Trond BREDBÅND DATATEKNOLOGIENS MOTORVEG UTVIKLINGEN I LURØY å slippe til private brukere/husstander vil bli fortløpende vurdert, men i første rekke er det næringslivet og kommunen som blir med. Tonnes står på vent, og her er situasjonen avhengig av hva RLK velger som løsning for sin bedrift. Det koster ,- kroner pr. telesentral i oppgradering og installasjon av teknologien. I tillegg vil det koste ,- kroner pr. måned i drift, opplyser Anna P. Aakre til slutt. Ove Sætern er nemlig styrmann ombord i M/F Lurøy, så veiledning skortet det ikke på. Om bord i ei ferge får man innblikk i arbeidet i maskinrommet, på bildekket og på broen. Mange gjøremål og rutiner skal følges, og Aleksander fulgte villig med i det som foregikk. Det ble til sammen 35 timer om bord denne uke, og både elev og mannskap var godt fornøyd med praksisperioden. 75 KRONER Det har kostet 50 kroner i alle år å få tilsendt Steinkjerringa for adressater bosatt utenfor Lurøy kommune. Summen dekker ikke våre utgifter lenger, og vi ser oss nødt til å ta 75 kroner pr. år fra og med Du vil ikke merke det før kravet kommer i november neste høst. Dersom du ikke lenger vil være med på laget, kan du sende ei skriftlig melding til Steinkjerringa, 8766 Lurøy eller crodsand@luroy.kommune.no
6 6 «Yrkesmessa 2002 på Lovund» Yrkesmessa ble avviklet 18. september i flott høstvær. Vi har fått tilbakemeldinger fra hele 7 skoler, og her kan du lese hva elevene syns om arrangementet. Helhetsinntrykket Hektisk, men bra messe. Kaldt i været, men det har vel også noe med hvordan man er kledd. Opplegget for messa blir beskrevet som bra både interessant og lærerikt. Noen har sågår lyst til å delta i 2004 også. Ungdommene ble klar over mange jobbmuligheter innen oppdrett og fiskeri som de ikke visste om eksisterte. Meget bra tiltak, og arrangørene blir oppfordret til å stå på. Blant de grunnskoleelevene som sendte inn evalueringsskjema, ble det trukket ut en vinner. Kjersti Rise Johansen fra Stokkvågen går i 9. klasse ved Konsvik skole. Hun vant en gavesjekk på 500 kroner, som hun fikk overrakt i klassen først i november. Oppvekst Forventninger og gode opplevelser Ikke alle hadde de store forventningene da de dro til yrkesmessa, men de fleste ble positivt overraska. Her var det mer informasjon enn de hadde regnet med, og de ble klar over mange nye yrkesmuligheter. Flere framhever turen, miljøet og det å treffe andre ungdommer som det beste ved dagen, mens flertallet sier at lunsjen og det å få hoppe i havet med overlevingsdrakt ga den gode opplevelsen. Fikk du svar på dine spørsmål? På tross av at mange ikke hadde forberedt spørsmål til utstillerne, fikk de vite mye mer enn de hadde trodd på forhånd. Flere ungdommer ville vite mer om bl.a. maritim utdanning, oppdrett/akvakultur og studiekompetanse for ulike retninger. Informasjonen var jevnt over god. Mye materiell ble delt ut, og etter å ha blitt kvitt 8 tunge esker med informasjonsmateriell, er nok Forsvaret den arbeidsgiveren som kan vente seg størst rekruttering etter messa på Lovund. Hva med basene som var spredt rundt omkring i bygda? Næringslivet på Lovund er jo konsentrert i grupper på forskjellige plasser i bygda, og det var derfor naturlig at elevene måtte oppsøke bedriftene i 6 ulike baser, mens de tilreisende hadde stands på skolen. De fleste syntes det var greit, selv om det ble for mye gåing, litt for lite tid på hver base og en kald vind som gjorde at noen frøs. Flere sier at turen fra base til base var en flott opplevelse og at de fikk sett seg omkring og ble bedre kjent i bygda. Det var flott at Kystkultursenteret var lagt inn som en av basene. Hva bet ungdommene seg merke i av det som ble sagt? Flere ungdommer synes at velkomsttalen på fergeleiet ble for lang. Skrivekonkurransen Lurøy slik jeg vil ha det trekker flere frem som veldig positivt. Likeledes var det interessant å høre om nyetableringer på avslutningen i kirka. Noen trekker også fram helhetsinntrykket av hva som ble sagt om utdanning, at man trenger flere ungdommer som flytter tilbake etter at de har tatt utdanning, hva yrkesmessa handler om og hva man kan gjøre der. Kule T-skjorter til alle deltakerne! Kokk- og servitørlinja ved Kongsvegen vgs på rorbuhotellet 13 elever og 2 lærere fra Kongsvegen vgs fikk overta kjøkkenet på Lovund Rorbuhotell denne dagen, og de fikk frie tøyler med tilberedning og servering av lunsj for de 200 gjestene. Det gjorde de på en svært bra måte, sier de som har svart på evalueringsskjemaet. En elev sier følgende: «Det var en fryktelig god mat, nesten for god. jeg smakte blåskjell for første gang!» Mange mente at det var flott å se elever i praksis og at de fikk vist hva de kunne. Elevene fra Kongsvegen vgs. tar en pust i bakken. ONØY LURØY-Tlf Faks Medisinutsalg -Tippe kommisjonær - Statoil forhandler
7 «Yrkesmessa 2002 på Lovund» ble offisielt åpnet på fergeleiet da deltakerne ankom. Her holder avdelingsleder Roger Sørensen i Fiskeridirektoratet åpningstalen og snakker litt om hva som skal skje på messa. (Foto: Lars Petter Østrem) 7
8 8 Generelt om yrkesmessa Under messa delte vi ut evalueringsskjema som vi oppfordret deltakerne til å sende inn i etterkant. Grundig evaluering gir arrangørene en pekepinn på hvordan gjestene opplevde messa. Her har vi sammenholdt svarene fra grunnskoler, videregående skole, kraftbransjen, offentlig forvaltning, høgskole, forsvar og bank. Til sammen representerer svarene halvparten av deltakerne. Ved: Cato Rødsand Informasjon Vi spurte om hvordan informasjonen har vært på forhånd og under selve arrangementet. Alle svarte at informasjonen var god. Vi lar én av utstillerne representere de andre: «God informasjon. Informasjonen gjorde at vi kunne legge opp vårt oppdrag på en profesjonell måte. Under arrangementet fikk vi all den hjelp vi ba om». Reisen til og fra Hurtigbåt og ferge er jo naturlig når bestemmelsesstedet er ei øy ute i havet. I tillegg brukte folk fly, buss og personbil for å komme til Lurøy og Lovund. En rekke deltakere kom med egne gjestefartøy, slik som redningsskøyta, kystvakta og elevene og lærerne fra Meløy videregående på Inndyr. Det ble en lang dag for alle, men elevene fra Hestmannøy, Kvarøy og Nesøy var ganske slitne da de siste kom hjem ved tida. Tida om bord i hurtigbåt og ferge gikk med til å møte og snakke med venner fra andre steder LOVUND Miljøvennlig emballasje Av miljømessige årsaker bør fisk pakkes i styroporkasser fordi kassene Om messeforholdene På grunn av små lokaliteter, ble det ikke så mye plass til utstillerne som kom utenfra. Det tok alle med godt humør og ga uttrykk for å trives sammen under messa. Tilrettelegging og mottakelse var bra. Gode brosjyrer med oversiktlig kart. Flinke folk som viste rundt og forklarte om de ulike bransjene. Artig at noen utstillere hadde konkurranser. I og med at utstillinger foregikk på 6 ulike baser, fikk de tilreisende utstillerne ikke sett det som foregikk ute i bygda. Noen mente vi burde hatt underholdning slik som vi hadde på Kvarøy forrige gang. Pris og sponsing Samtlige deltakere sier at både deltakeravgift og lunsjen var svært rimelig. I tillegg var lunsjen utsøkt. Det betyr vel egentlig at vi i hvert fall ikke har utelukket noen fra å delta på grunn av pris. Elever fra flere videregående skoler var etterlyst; noen som kunne ha fortalt om forskjellige linjevalg. Flere tror det hadde blitt vanskelig å få til ei slik messe uten støtte fra næringslivet. Som et av svarene uttrykker det: Slik reklame/sponsing er meget bra, billigere for oss og markedsføring for aktørene. Og da har vi jo på en måte oppnådd det vi ville, nemlig et vinnvinn forhold mellom arrangør og næringsliv. er 100% resikulerbare er fri for KFK-gasser og tungmetaller ikke gir avfallstoffer ved fremstilling har unik isolasjonsevne sikrer produktets kvalitet er hygeniske -hindrer bakteriedannelser er ekstremt lette i vekt Entreprenørskap mangfold, særpreg og knoppskyting Arrangørene lyktes brukbart med å sette fokus på entreprenørskap. Og akkurat det har vi jo mange gode eksempler på på Lovund. Bygda har etter hvert fått et mangfoldig næringsliv, hvor det stadig skjer nyetableringer. Vi siterer en av deltakerne: «Lovund er vel kanskje et av de bedre eksemplene på dette her i landet, et godt valg av lokalitet. Grunderne på Lovund burde kanskje kommet mer fram fått fortalt om veien fram mot hvor de er i dag!». En annen deltaker skriver: «Flott skrivekonkurranse med fokus på framtida der den faktisk vokser fram! Bosted er ikke bare yrke og næringsvirksomhet alt som gir livskvalitet kunne være spennende å møte på ei slik messe». Utbytte av messa Ny kunnskap står sentralt når deltakerne oppsummerer messa. Bedre innsikt, veiledning, informasjon, kjennskap til ulike næringer er det de fleste sitter igjen med. En lærer sier følgende: «Som lærer føler jeg at utbyttet var bra. Har fått snakket med folk i ulike næringer og fått sett mulighetene i kommunen. Elevene syntes kanskje det ble for mye fisk og hav; de er ikke helt gira på dette temaet (de gir i hvert fall uttrykk for det). MEN: tror nok de sitter med et mer positivt inntrykk enn hva de gir uttrykk for!» Forarbeid Deltakerne ble spurt om hva de hadde lagt ned av forarbeid i forbindelse med yrkesmessa. Her varierer svarene fra nesten ingenting til flere dagsverk. KVN på Nesna har trolig lagt ned mest arbeid og svarer: «Filmredigering, bildeproduksjon, konkurranse, innsamling av premier, plakatlaging, samarbeid med Høgskolen i Nesna, evaluering, samtale med elevene, samt trekking av vinnere og utsending av gevinster». Andre svarer at de har lagt ned sånn passe med forarbeid, og føler at man har nådd fram med budskapet til elevene. Messe i 2004? Høsten 2000 ble yrkesmessa arrangert for første gang på Kvarøy. I år sto Lovund for tur. Planen er å gjennomføre ei ny messe i Vi ba om forslag på sted for ei slik messe. De to første har blitt til etter sterkt initiativ fra det lokale næringslivet i begge kretsene. Og vi er på en måte avhengig av å spille på samme lag for å komme i mål. Det mest spenstige forslaget går på et samarbeid med Træna, og at
9 9 Oppvekst nyhallen der ute kan være messeområdet i Vi har allerede luftet forslaget med oppvektetaten i Træna, men ingenting er foreløpig avgjort. Andre mener stedsvalget er litt avhengig av tema for messa, og her er både Tonnes, Stokkvågen og Onøy/Lurøy nevnt. Vi får se. Generell oppsummering «Yrkesmessa 2002 på Lovund» var ei OK messe i flotte omgivelser. Mange ser dette som ei unik anledning til å presentere sin skole/linje. Alt i alt svært gode tilbakemeldinger, med bl.a. denne uttalelsen: «All skryt til skolen og Lovund som arrangerte dette, følte at vi som har vårt virkeområde langs kysten fikk viktig informasjon om hvordan Kyst-Norge lever. Vi følte at vi hadde en positiv tid sammen med dere». Helt på tampen må vi ikke glemme elevene på mellomtrinnet ved Lovund skole, som benyttet dagen til en spontan elevbedrift. De hadde flere kioskgrupper utplassert omkring på utstillingsbasene, og skulle tjene penger til digitalt kamera for bruk i undervisninga. Vi kan opplyse at inntektene og en gavesjekk fra arrangørene gjorde et slikt innkjøp mulig. Gavesjekk fikk også Kvarøy skole som var med på å arrangere den første yrkesmessa i år LokalBank 1) for Nesna/Lurøy/Træna Tradisjonelle banktjenester: Innskudd Lån Kapitalservice Regningsbetaling Selvbetjeningsprodukter: Kortprodukter Telebanken Nettbanken Forsikring: Personforsikring Skadeforsikring Plasseringsprodukter: Aksjer Aksjefond Rentefond Pensjonssparing Grunnfondsbevis Movn Nesna Tlf: Fax: Postboks Træna Tlf: Fax: Nettside: Ingrid Walnum Banksjef Jan-Erik Paulsen Rådgiver Ellinor Johansen Rådgiver Bente Fagerheim Rådgiver MÅNEDLIG SPAREAVTALE Penger spart er penger tjent!! Flere og flere innser behovet for å legge penger til side og vi tilbyr alle former for sparing. Det mest populære nå er månedlige spareavtaler i ODIN-fond. Inngå spareavtale nå! ring en av våre rådgivere på tlf FORSIKRING Nærmer det seg hovedforfall på dine forsikringer? Er du og din familie tilstrekkelig forsikret? Vi tilbyr alle former for forsikring: barne- og ungdomsforsikring personforsikring skadeforsikring Jan Ove Styve Rådgiver Signe Remmen Kundebehandler - et selskap i SpareBank 1 LO-FAVØR Som LO-medlem har du mange fordeler hos oss i Sparebanken Nord-Norge. Vi er LO-banken! DIN EGEN KRAFTLEVERANDØR Hovedkontor: Sonekontor: 8186 Tjongsfjorden 8750 Tonnes Telefon Telefon Feilmelding døgnet rundt: Ta kontakt for en uforpliktende samtale om bank- og forsikringstjenster.
10 10 Etablere LIONS CLUB i Lurøy? Ved: Oddvar Håkonsen Hva er Lions? Lions er en privat hjelpeorganisasjon med utbredelse og aktiviteter i alle verdensdeler. Organisasjonen bygger på medlemmenes frivillige engasjement og er åpen for innsyn. Lions skal gi mulighet til personlig utvikling og inspirasjon i et miljø som er preget av vennskap og godt kameratskap. Organisasjonen er åpen for alle samfunnsbevisste mennesker. LIONS står for Liberty, Intelligence, Our Nations Safety. Fritt oversatt betyr dette Frihet og kunnskap er vår nasjons sikkerhet. Bevegelsen ble startet i USA i 1917 og kom til Norge i uavkortet til veldedige formål. Av prosjekter Lions har vært med på kan nevnes Beitostølen, Valnesfjord Helsesportsenter og Evenes Blindesenter. Det er Lions som forestår den kjente Røde Fjær - aksjonen. Interesse for Lions i Lurøy? Lions Club Mo i Rana, vil med dette komme i kontakt med personer i Lurøy kommune for å prøve å få etablert en eller flere klubber i Lurøy kommune. De som er interessert kan ta kontakt med klubben her på Mo ved å ringe eller RØDØY KOMMUNE Sosialtjenesten søker avlaster/ avlastningsfamilie for tre barn på 2, 4 og 6 år. Barna har atopisk eksem som krever daglig behandling. Vi søker avlaster som: har helsefaglig bakgrunn eller erfaring med slikt arbeid ikke har husdyr bor på Rødøy/Lurøy innland Avlastningen skal gis 3 helger over 2 måneder, og godtgjøres etter vedtatte satser. Ta kontakt med sosialkontoret i Rødøy, telefon Tolv klubber på Helgeland Lionsklubbene (det finnes lionsklubber i nesten alle kommuner i Norge) er gitt en meget stor grad av frihet når det gjelder hvordan de internt organiserer seg og hvordan de arbeider. Klubbene skal ha navn etter den kommunen de hører til. I Norge har vi 10 distrikter, som hver har en distrikstsguvernør som leder. Distriktene er videre delt i soner. På Helgeland har vi 2 soner med til sammen 12 klubber, både dame- og herreklubber. Penger til veldedige formål Alle midler som blir samlet inn går Berit sblomster 8762 Sleneset Kranser, gravpynt, buketter, dekorasjoner, sammenplantninger,julepynt, stearinlys og strikkegarn m.m. Mandag stengt (ring gjerne mobil) Tirsdag/onsdag/ fredag Torsdag Lørdag For bestilling ring eller BERITS BLOMSTER ORDNER SAKEN! Autorisert regnskapskontor TOTAL REGNSKAP Regnskap Lønn Kvina, 8752 KONSVIKOSEN Tlf Fax Fakturering Årsoppgjør Medlem NARF -Norges Autorisert Regnskapsføreres Forening
11 11 (Foto: Leif Lund) Lurøylaget «Steinkjerringa» fyller 10 år i 2003! I de siste årene har det vært tradisjon at Lurøylaget Steinkjerringa samles til lutefiskfest i begynnelsen av november. I år var 50 tidligere lurøyfjerdinger samlet på Stortorgets gjestgiveri i Oslo. Med unntak av Sørnesøy og Kvarøy var alle kretsene i kommunen representert og stemningen var det ingen ting å si på, opplyser leder Magnor Hansen. I mars 2003 skal laget feire 10-års jubileum med skrei, lever og rogn på Leangkollen hotell i Asker. Dersom det er noen som ønsker å komme i kontakt med laget, kan de ringe Leif Lund, telefon Kunne vel vært artig med et kulturelt innslag fra Lurøy? (red. anm.) Lensmannens spalte Dørsalg I år som tidligere år har lensmannskontoret hatt henvendelser fra folk om at de har hatt besøk av selgere hjemme på dørene. I utgangspunktet er slikt dørsalg lovlig. Tidligere måtte de som skulle utøve slik virksomhet være registrert hos et fylkesmannsembete, og da kunne forevise at så var tilfellet. Dagens regelverk Når det gjelder handel med brukte gjenstander så er det undergitt politiets godkjenning og kontroll. Handelen skal skje på fast/godkjent utsalgssted. Handel er dessuten regulert i en del lover og forskrifter, og det som er viktig i denne sammenhengen, er at man kan benytte seg av retten til å angre et kjøp innenfor bestemte tidsfrister og det er dessuten anledning til å reklamere på produktet man har kjøpt. Vær oppmerksom på Sørg for å få en kvittering på det du kjøper. På denne kvitteringen bør det foruten beløp og betalt stå selgerens eller den han selger for sitt organisasjonsnummer, adresse og telefonnummer. Selgeren kan enten opptre for egen næring eller selge for andre som ansatt. Spør om vedkommende kan forevise en bekreftelse på hvem han eller hun representerer. Er man usikker på «handelen» så er det ingen skam å snu. Enkelte av selgerne kan være useriøse. Ofte viser det seg at utenlandske søkere ikke har arbeidstillatelse og derav ikke kan drive dørsalg. Selgerne kan dessuten gi et inntrykk av at det offentlige har eller vil i nær fremtid komme med pålegg og at det er best at kjøperen slår til. Dette gjelder gjerne skadeforebyggende produkter som stigemateriell, brannslukningsutstyr og røykvarslere. Enkelte har opplevd selgere som svært pågående, nærmest ubehagelige og vi merker oss at gjerne eldre mennesker kan være utsatt for dette. Denne formen for salg kan meget godt rammes av bestemmelser i straffeloven og jeg vil anbefale at man tar en telefon til oss om man skulle oppleve noe slikt. Enkelte selgere har også gått inn i hus for å se om det er folk der, og vi har registrert noen saker hvor verdigjenstander har forsvunnet fra hus med selgere i området. Avslutning Vi vil ikke skremme dere fra å kjøpe hos dørselgere, ofte kan man gjøre gode kjøp hos dem. Men skulle du få besøk av en selger, tenk på det vi har sagt. Det kan dessuten være lurt for spesielt eldre eller enslige å ha noen kjente tilstede før man «slipper» selgeren/ene inn. Det gir en ekstra trygghet for alle parter! God jul! Kjell Ivar Vestå politiførstebetjent
12 12 Leserbrev: Svar til «Redaksjonens hjørne» i Steinkjerringa nr. 2/2002 Ved Birger Johannessen Som innbygger av Onøy/Lurøy krets leser jeg med stor forundring og forargelse, at man ikke strekker til. Først kan det være lurt å lese igjennom det man skriver til sambygdingene i redaksjonens hjørne. Når det gjelder disse hvitevarene og annet søppel som var til slik forargelse, så synes jeg at år etter år får vi i kretsen for liten container, som er med å skape disse problemene. Som man ser av bildet under redaktørens spalte, gjenspeiler ikke de den samme troverdighet, når man leser siste side utvendig av Steinkjerringa. At man har stor aktivitet innen jordbruk, fiske og på industriområdet, synes jeg er veldig positivt for kretsen. Jeg synes ungdommen som står på fortjener ros, fremfor negativ kritikk for uvensentlige ting. Når det gjelder inntrykket av kretsen fra turister og andre innbyggere i kommunen, synes jeg at tilreisende, mann eller kvinne, gammel eller ung, får komme med inntrykkene. Vi fastboende trenger ikke å legge ordene i munnen på de. Det blir så feil! synes jeg. Når det gjelder denne oppsatte guiden over kretsen, synes jeg de ansvarlige må få den oppdatert, slik at den avspeiler de faktiske data for kretsen. I motsetning til Welhaven, leste jeg om en kvinne i bibelhistorien, som skulle steines i hjel, i den tiden Jesus vandret på jorden. Det sto en stor folkemengde, som var klar til å kaste stein på kvinnen. Da var det Jesus sa de berømte ordene: «Den som er ren, kan kaste den første stein». Da folket tenkte seg om, slapp de steinen de hadde i hånden, og gikk hjem til hver sitt. posten Minneord ved Ragnvald Hansteen s båre Lurøy kirke oktober 2002 Du var en «seiler på livets hav» både i ditt yrke som fisker og som en ekte kulturbærer i heimbygda. På så mange måter var du en markant personlighet i bygdemiljøet. Som medlem i UL Havbåra i gjennom 70 år, fikk du vær ung sammen med mange generasjoner. Vi som vart kjent med deg, lærte å sette stor pris på deg og dine mange kvaliteter. Du vil først og fremst bli husket for dine mange opptredener på scenen, der du som regel spilte hovedrollen i spællstøkke. Helt til du nærma deg 80 år, var du aktivt med i teatergruppa «Optimisten». Du va den som gav av deg sjølv, som levde deg inn i rollen med iver og glød, og som lærte replikkan til hovedrollen lenge før alle oss andre. I all slags vær og føreforhold stilte du opp til øving, alltid med et strålende humør. Vi som var yngre, måtte bare beundre ditt pågangsmot og din ståpåvilje. Da du selv bestemte deg for å legge inn åran som amatørskuespiller, var det i første rekke hørselen som begynte å svikte deg. Helt fra første stund var du en I forrige utgave av Steinkjerringa etterlyste Herb von Goetz (USA) sine aner fra Lunderøya. Herb er sønnesønn av Isak Hedlund Dass ivrig bidragsyter i lagsavisen FRAM, der du skreiv både dikt, anekdoter og litt split åt naboene. Du hadde nesten fast plass på Fagertun, og på hver fest satt du og vinka når vi kom inn døra. Som den ekte optimist som du var, hadde du humoristisk sans, et lurt glimt i øyet og en hjertelig latter. En svingom på dansegolvet satte du stor pris på. Du var samfunnsengasjert og interessert i alt som rørte seg i bygda di og i verden for øvrig. Du hadde dine meiningers mot, og vågde å stå fast på dem. Ragnvald, du var med å bygge opp ungdomslaget i bygda, en innsats du var stolt av, og som du så gjerne ville at andre skulle føre videre. Det siste ungdomslagsarrangementet du var med på var i vinter, da vi feira jubileum. Da var du midtpunktet for hele festen. Slik vil vi huske deg og snakke om deg. Vi lyser fred over ditt minne. For UL Havbåra Gunda B. Edvardsen og Cato Rødsand Finner nok slekta si Karlsen (Lund) som ble født 26. juli Isak emigrerte til USA rundt 1920, og han ble senere gift og bosatt i Denwer Colorado. Mer om dette kan dere lese i Harry Danielsens bok «Solværøyan øyene og folket» s. 270 ff. Jeg har sendt en mail til Herb og fortalt ham om sin bestefar Isak, og satt ham i kontakt med sin tremenning Gunn Joakimsen. Så får vi håpe at familien finner tilbake til sine røtter. Takk til Inger Richardsen på Nesna og Hans Sund på Onøy for tips. Boka til Harry har jeg ofte framme, og der dukker det stadig opp noen gode historier når man leiter etter noe spesielt!
13 13 Autorisert Bilverksted Kvina Auto as Kvina 8752 Konsvikosen Telefon Faks Døgnvakt: NAF SOS-Autohjelp Vi utfører periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) alle bilmerker opptil 7500 kg ET INTERKOMMUNALT AVFALLSSELSKAP FOR KOMMUNENE HEMNES, LURØY, NESNA, RANA, RØDØY OG TRÆNA Har du gått fri, eller er du snart fri for grønne matavfallsposer? Kontakt HAF på telefon og vi får levert ut flere! Unngå løst avfall i dunken: bruk DOBBEL KNUTE på både hvite restavfallsposer og grønne matavfallsposer! Takk for innsatsen!
14 14 TV-aksjonen «Et nytt liv» Lurøy havnet til slutt på fjerde beste plass av i alt 45 kommuner i Nordland under årets TV-aksjon. Vi hadde satt som mål å forsvare andreplassen fra i fjor, men både Røst og Værøy slo oss så vidt i innspurten. Hadde vi klart å samle inn 7300 kroner mer, ville vi klart andreplassen! Træna er det foreløpig ingen ting å gjøre med. De ligger helt i toppen på landsbasis i innsamlede midler pr. innbygger. De 5 beste kommunene i Nordland ble: 1. Træna kr 127,75 pr. innbygger 2. Røst kr 52,84 pr. innbygger 3. Værøy kr 51,75 pr. innbygger 4. Lurøy kr 49,34 pr. innbygger 5. Beiarn kr 45,30 pr. innbygger De 5 siste kommunene i Nordland var Bodø, Øksnes, Rana, Alstahaug og Vågan. Det tyder på at folk i de minste kommunene gir mer enn større steder. Men vi har ei klar målsetting foran neste års TV-aksjon: Vi skal ut på banen og vise vår hjertelag, og vi skal ta igjen andreplassen på tabellen. Det ligger tross alt litt prestisje i dette. Kommunekomitéen takker for all støtte og innsats under årets aksjon, og så håper vi at så mange som mulig bretter opp armene igjen neste høst. Tormod Remøy Solfrid Bentzen Anders Olsen Cato Rødsand På bildet ser vi de tre eierne av Ellen-Karins blomster: Asbjørg Jakobsen, Ellen-Karin Kolle og Hjørdis Johansen (Foto: Geir Vatne). Blomsterutsalg i Aldersund Ellen-Karins blomster ble stiftet våren 2002, og har salg av blomster og tilbehør som sin virksomhet. Utsalgssted er i den nedlagte Omegastasjonen, men man kan også bestille blomster, oppsatser og kranser. I tillegg tar firmaet planleggingsoppdrag. Telefonnummeret er /2002 Bare 5 løsninger kom inn denne gangen, og det skal kryssordforfatteren ta på sin kappe. Et par små feil hadde sneket seg inn fra en stresset nybegynner i faget. Men vi gir ikke opp for det. Her har du en ny sjanse, og jeg tror den er feilfri. Kvess blyanten og ta opp kampen mot Steinbiten. Løsningen sendes til Steinkjerringa, 8766 Lurøy, innen 31. januar Har du riktig løsning, er du med i trekningen av 3 flotte premier. Dersom du ikke vil rive i bladet, kan du kopiere løsningen og sende inn. Trekning av «Steinbiten» nr. 3/2002 Det kom bare 5 løsninger på Steinbiten 3/2002. Dette skyldes helt bestemt et par feil som hadde sneket seg inn i oppgaveordene. Og det tar redaktøren skylda for og beklager på det sterkeste. Nr. 7 loddrett skulle være «Er kroater» (omv.) og 28 loddrett skulle være «Arverett». Men mist ikke motet av den grunn. I denne utgaven av Steinbiten får du forhåpentligvis et nytt kryssord uten feil som du kan bryne deg på. Hovedpremien denne gangen går til Anne Gunn Wiik, 8766 Lurøy. Hun får tilsendt ei flott trepramme i miniatyr med «Steinbiten 2002» svidd inn på speilet. Pramma er sponset av BraPro. I tillegg får Hans Sund, 8766 Lurøy og Marie Alida Gåsvær, Strandvn. 6, 8149 Neverdal hver sin eske konfekt. Konfekten er velvillig sponset av Titten AS på Sleneset og Snorre Hugvik AS på Bratland.
15 15 VANNRETT: 1. Kald tid på døgnet 10.Jeppe 11.Regn 12.Smile 13.Union 14.Avvente 15.Guttenavn 17.Ø 18.Sykdom 21.Naut 22.Like 23.Øk 24.Forfatter 26.Skaker 29.Etternavn (omv.) 30.Retning 31.Motto 34.Prep. 36.Org. 38.Pålegg 39.Sporte 40.Elv 41.Sky 43.Vekt 44.Produsert (omv.) «Steinbiten» X-ord uten feil LODDRETT: 1. Hilsen 2. Kvinnenavn 3. Salt 4. Flue 5. Struts 6. Hes 7. Jernbane 8. Okse 9. Fylke 16.Plante 19.Drikk 20.Fryse 21.Avsluttet 25.AS på finsk 27.Gretten 28.Ujevn 32.Ytterliggående 33.Interkommunalt forum 34.Grovmessing 35.Kjent gruppe 37.Katten har ni 42.Tone Navn: Adresse:
16 16 TRAPPER?? Det lager vi i alle varianter Flere forskjellige rekkverkstyper Ring idag å få brosjyre og pris 8743 Indre Kvarøy Telefon Telefax GRAFISK FORMGIVNING TRYKKSAKER INTERNETT TJENESTER Når kvalitet og rask levering teller Rønnes Trykk AS Kirkegt Mosjøen Telefon Telefax: Mobil: epost@ronnestrykk.no vi er medeier i A1 Grafisk Nettverk - en landsdekkende leverandør av grafiske tjenester En god idé å bygge på! Ny Idéhuskatalog! Postboks 34 Tlf Konsvikosen Fax
17 Sjeldne fugler i Træna og Lurøy 17 Med laboratorium på Træna og Lurøyene, observerte jeg denne høsten en rekke sjeldne fugler som jeg vet folk flest er interesserte i, sier gråspurvforsker Terje Kolaas ved NTNU i Trondheim. Vel, her er opplysninger om de sjeldneste funnene, omstendighetene bak observasjonene, etc. Ved: Cato Rødsand En måned ytterst i havgapet Jeg ankom Selvær den 23. september og oppholdt meg i området frem til den 18. oktober. Primært for spurvefangst i regi av NTNU i Trondheim sekundært for å snuse litt på den øvrige fuglefaunaen i området. Slutten av september og begynnelsen av oktober er den beste tiden for å observere trekket av spurvefugler - og spesielt på øyer ute i havgapet er sjansene for å finne de riktig sjeldne fuglene store. Fugler som har kommet på feil kurs, og som til slutt havner på den siste utposten før det åpne havet. Selvær og Træna har tidligere vist at de har høyt «bombepotensiale» som det sies på «ornitologspråket», da blant annet de sjeldne kornspurv, rødstrupesanger, rosenstær og båndkorsnebb, tidligere er sett her ute. Og denne høsten skulle ikke vise seg å bli dårligere... Polarsvømmesnipe De første dagene, med hard vind - og skiftende vindretninger NV til SV - var ugunstig for både gråspurvfangst og for trekk av spurvefugler generelt, så jeg benyttet dagene til å kikke på sjøfugler fra Selvær. Den mest overraskende observasjonen må være to polarsvømmesniper som kom trekkende nordfra - og som en kort stund rastet på vannet utenfor Holmen, før de trakk videre. Polarsvømmesnipas nærmeste hekkeområde er Svalbard, og den trekker normalt langt til havs. Sannsynligvis var det harde vestaværet årsaken til at den nå trakk så nært land. Normal funnfrekvens på fastlands-norge for denne arten ligger på ca fugler årlig. I år sørget Selvær for to av dem... Forøvrig var jeg også vitne til et enormt trekk av hvitkinngås de samme dagene, og på et tidspunkt rastet ikke mindre enn 1200 fugler på holmene nord for Selvær. Sjeldne gjester fra Russland og Sibir Østlig vindretning er den beste for store mengder spurvfugler på de vestlige øyene. Og den første dagen med østlig vind, tok jeg turen til Husøya for å se på fuglelivet der. Husøya er, med sine mange frodige hager, som skapt for rastende spurvefugler - og denne dagen skulle vise seg å bli en fantastisk dag i så måte. Jeg hadde knapt rukket å gå på land, før en merkelig fugl gir seg til kjenne. Det viste seg å være en tartarpiplerke - en fugl med opprinnelse i det østlige Russland og Sibir. Østaværet hadde tydeligvis gjort nytten... Dagen var også godt egnet til spurvefangst, og i det jeg satte opp fangstnett like ved barnehagen ble jeg på nytt oppmerksom på en østlig fugl denne gangen tartarpiplerkas mindre slektning, tundrapiplerka. Dette er en ekstremt sjelden fugl, som tidligere kun er observert 3 ganger i Norge! Ryktet om sjeldenheten spredte seg raskt i det norske fuglekikkermiljøet, og samme kveld forberedte fire fuglekikkere fra Oslo seg på å ta turen til Husøya for å stifte bekjentskap med arten. Fuglen ble dessverre ikke funnet dagen etter, så for de fire ble ekspedisjonen avlyst. Men flere gikk i fella Men disse to sjeldenhetene var ikke nok denne dagen. I et av fangstnettene ved Trænahallen hadde en rosenfink gått i fella - en art med nærmeste hekkeområde på Østlandet, og som så absolutt ikke skulle ha befunnet seg på Husøya denne dagen. Og på toppen av det hele spratt en hauksanger rundt omkring i hagene ved Gjestegården - også denne en art med en utbredelsesgrense som ikke strekker seg nord for syd-sverige. På en enkelt dag i slutten av september hadde altså Husøya besøk av ikke mindre enn 4 ekstremt sjeldne gjester 3 i nasjonal sammenheng og 1 i nordnorsk sammenheng. Oppholdet på Helgelandskysten gikk resten av tiden for seg uten de helt store observasjonene. Men en bøksanger og en møller på Selvær, nok en møller på Husøya, en turteldue på Myken og en åkerrikse på Hestmannøy er absolutt nevneverdige alle meget sjeldne fugler i Nord- Norsk sammenheng, sier gråspurvforsker Terje Kolaas til slutt. Kort oppsummert er de mest spesielle observasjonene fra Selvær og Træna i løpet av perioden disse: Gråstrupedykker, Hvitkinngås, Kortnebbgås, Tartarpiplerke, Tundrapiplerke, Buskskvett, Bøksanger, Møller, Hagesanger, Hauksanger og Rosenfink. FAKTA OM LURØY Opplysninger hentet fra Redigert av Cato Rødsand Areal og folketall Lurøy kommune (1834) har et areal på 262,3 km 2, hvorav 7 km 2 er jordbruksareal i drift. kommunen hadde ved opptellingen pr et innbyggertall på På de siste 10 årene er folketallet i Lurøy redusert med 134. Framskrevet til år 2010, vil Lurøy ha et folketall på 1995 innbyggere. I kommunen har vi 87 kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen år.
18 18 Service på Sleneset Servicebua på Sleneset teller 3-4 mann som arbeider med vaktmestertjenester, småreparasjoner, sørvisoppdrag, butikksalg av diverse utstyr/arbeidsklær/gaveartikler, flislegging og elektriske installasjoner. Vi er flere bedrifter som opererer i lag under navnet Servicebua og under samme tak, opplyser elektriker Per Asle Pedersen i ei hektisk uke i slutten av november. Tekst og foto: Cato Rødsand Et sammensatt lag Enten du vil ha gjort enkle reparasjoner på elektriske apparater eller vil legge inn strøm til jul, ja da bør du ta en prat med Per Asle Pedersen på Servicebua før du drar lenger bort. Har du lyst å gjøre baderommet litt triveligere gjerne flisbelagt da bør du ta en prat med Terje Løkken. Har bedriften din behov for planlegging, prosjektering og tilrettelegging av internkontrollsystemer, da er Hallgeir Moe rette mannen. Han har hittil hatt hendene fulle med prosjekteringsarbeid for Fundia AS på Mo i Rana. Morten Edvardsen er fjerdemann på laget, og han arbeider bl.a. med salg og utleie av sveiseapparater og større verktøy både mot virksomheter på land og mot oppdrett/fiskeri. Reparasjoner i småskala Vi ser jo helt klart våre begrensninger, sier Per Asle Pedersen, men reparasjoner og vaktmesteroppdrag i små skala tar vi gjerne, og trenger du VVS-utstyr, fiskeutstyr, kontorrekvisita, arbeidsklær, kioskvarer og elektriske artikler ja da skal vi skaffe det meste. Vi har tro på at bygda og etter hvert kunder fra hele kommunen vil bruke oss. Og Servicebua finner du i de gamle lokalene til posthuset ved dampskipskaiet, vegg i vegg med det nye legekontoret på stedet. Her har vi foreløpig 70 m2 til vår disposisjon, og plassen går med til utstilling av de varene vi fører. Og i desember vil vi ta inn mange flotte julegaveartikler. Amatørkunstnere Vi prøver også å markedsføre lokale amatørkunstnere. Hittil har vi utstilling for salg av akvareller for Ferdinand Kroken, oljemalerier for Inger- Lise Toralfsen og fotografier for Frode Johansen. Kontakt oss gjerne på telefon Steinkjerringa ønsker karene på Servicebua lykke til med nyetableringen! Morten Edvardsen (f.v.), Per Asle Pedersen og Terje Løkken utenfor Servicebua på Sleneset. Hallgeir Moe var ikke til stede da bildet ble tatt.
19 4 19 Åpen dag i Lurøy/Onøy Barnehage Oppvekst Det var tydelig at sang og dans under musikkstunda gjorde inntrykk på de besøkende. Torsdag den 21. november inviterte vi i Lurøy/Onøy barnehage våre sambygdinger på besøk til barnehagen. Vi ønsket folk velkommen til å "se innom - helt uformelt - til kaffe m/ noe attåt, en prat og ikke minst se barna i lek. Vi hadde også musikkstund m/chris, og da fikk gjestene høre klare barnestemmer med et stort repertoar, sier styrer Inger Lise Bråten. Kofte kr. 1200,- Genser kr. 1100,- Tekst og foto: Cato Rødsand Godt besøkt Det var ca 30 mennesker innom barnehagen disse formiddagstimene, og det ser vi oss godt fornøyd med, så fornøyd at vi nok kommer til å gjenta invitasjonen en annen gang, fortsetter Bråten. Positivt inntrykk Turen til «Åpen dag» i barnehagen var veldig positiv. Det sier Janne Larsen som er mor til lille Liv Marit Lurøy- Kofta Genser og kofte er designet av Herlaug Oddøy, 8762 Sleneset. Mønstre eller ferdigstrikket kofte/genser kan bestilles gjennom Bra-Pro A/S, 8730 Bratland Tlf / Faks på noen måneder. Jeg er jo vant med å bringe og hente tantebarn i barnehagen, men det var artig å komme ordentlig inn og se hva de gjør. Her viste ungene meg rundt, hva de hadde laga og jeg fikk sett dem i lek. Jeg tror Ida syntes det var spesielt å få vise meg babyrommet hvor de minste sover i senger på rad og rekke. Og det så ut som Liv Marit koste seg svært godt, spesielt under musikkstunda. Kjetil Stenersen er far til Jørgen som går i småbarnsavdelinga. Dette er et veldig bra tiltak, hvor barnehagen får vist oss foreldre hva de gjør. Ungene trives jo vanvittig bra. Jeg vil spesielt trekke fram musikkstunda med han Chris og de andre ansatte et helt unikt opplegg! Det er ikke alle som får barna til å følge så godt med sitte stille, synge, danse og kose seg. Kjempeartig dag, sier Monica Jensen som er mor til Kevin i storavdelinga. Jeg har flere ganger kunne tenkt meg dette. Jeg vet jo på en måte hvordan ungene har det, men nå fikk jeg være ei stund. Meninga er vel å få oppleve hvordan det ser ut og hva som foregår i barnehagen. Toppen var å se ungene danse, synge og herje under musikkstunda.
20 20 Oppvekst Informasjon DUGNADSÅND I begynnelsen av september i et alltid tilstedeværende godt høstvær var foreldre, barn og ansatte ved Aldersund Barnehage samlet til dugnad. Målet var å få brukt restene av et gammelt klatrestativ gjenbruk. Stokkene ble sagd i passende lengder og gravd ned med passende mellomrom og høyde rundt et ildsted. Stokkene kan barna balansere på eller sitte på når de nyter en varm pølse fra grillen i midten. På bildet ser vi den glade gjeng etter utført arbeid. Barnehagen takker for innsatsen. (Foto: Geir Vatne.) Lovund barnehage takker for innsatsen Barna og de voksne i Lovund barnehage vil takke foreldre, søsken og onkel Gjermund for at de kom på dugnad to lørdager i høst. Vi har fått en veldig fin utelekeplass hvor vi storkoser oss. Det var gøy og sosialt at så mange møtte opp, og vi håper på like godt oppmøte på neste dugnad. Vi takker også Ellen og Heine Ellefsen som ga oss to gyngedyr. Vi tar imot tips og ideer på hva vi kan gjøre mer med uteplassen. Takk til dere alle. Hilsen store og små i Lovund barnehage. Sliten og utbrent Angst og depresjoner Øresus og hørselsproblemer Lymfedrenasje Kroppsbalansering Reiduns Naturterapi 8740 Nord-Solvær Timebestilling tlf Kommunal Informasjonsavis for Lurøy Ansvarlig utgiver: Lurøy kommune Opplag 1450 Abonnement utenfor Lurøy: kr. 75,- pr. år Redaksjon: Cato Rødsand (ansvarlig redaktør) Karl-Ole Olsen Menighetsblad for Lurøy og Træna Ansvarlig utgiver: Menighetsrådene i Lurøy og Træna Redaksjon: Torfinn Nilsen 8766 Lurøy TRYKK: RØNNES TRYKK AS, MOSJØEN HVORDAN HAR DU DET? JO, TAKK DET HANGLER OG GÅR Muskel- og leddsmerter Hodepine, bihuleproblemer og migrene Astma, allergier og luftveisproblemer Avslapping og velvære MANUELL BEHANDLING AV HELE KROPPEN INGEN APPARATER polaritetsterapaut naturmedisink aromaterapaut
Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerMånedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015
Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig
DetaljerMånedsbrev for Marikåpene januar 2014
Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerFORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR
FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet
Detaljerlærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.
GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerHvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?
Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett
Detaljermange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.
MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
Detaljer(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)
Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som
DetaljerKjære farende venner!
AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerMÅNEDSBREV FOR JUNI Furua
MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
Detaljer31/10-13 Lillehammer hotell
31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerVinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!
VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,
DetaljerGratulerer med 20 års jubileet Region Sør
Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerIndividuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan
Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på
DetaljerIndividuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan
- for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerVi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April
MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerInformasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige.
HOUSE OF MERCY Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. Bilder og rapport fra juleaksjonen som var i desember 2013. Fra aksjon barnevotter Takk til Gosh Respons. Flere barn har fått
DetaljerSommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!
Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerEmilie 7 år og har Leddgikt
Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget
DetaljerNå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro
Det som står med vanlig skrift, slik som her, skal leses av styremedlemmene og. Det som står med kursiv skrift, slik som her, er forklaringer om hvordan ting skal gjøres under møtet. Nå må alle komme til
DetaljerVi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin
DetaljerMÅNEDSBREV OKTOBER Grana
MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerBEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.
SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerKjære Nytt Liv faddere!
Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerGRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015
GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT: Januar har vært en fin og rolig måned på Grønn. Vi har hatt god tid til lek, og vi hadde turer i nærmiljøet og utelek «hjemme» i barnehagen. Gode dager! Vi
DetaljerBud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!
Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerMånedsbrev for Marikåpene februar 2014
Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerVellykket årsmøte og bobiltreff i Fauske
Vellykket årsmøte og bobiltreff i Fauske I helgen 6-8. mai ble det avviklet årsmøte og bobiltreff på Fauske. Ja, så var det første ordinære årsmøtet for bobilforeningens Region Nordland avviklet - og det
DetaljerLykken er stor når vi endelig har fått på oss alle klærne og vi kan klive over terskelen..
Her kommer litt nytt fra Stjerna. Vi skriver mars og vi legger ikke skjul på at vi venter på våren.. Vi har vært heldige å fått lov til å bli kjent med snøen og alt vi kan gjøre med den. Blitt kalde og
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerForberedelser til åpen skole
Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR APRIL 2015 HJØRNETANNA
MÅNEDSPLAN FOR APRIL 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 15 7. Uteleik Inneleik grupper 8. Uteleik Inneleik grupper 9. Vi feirer aprilbarnas bursdag, lager istand 10. Vi går tur til
DetaljerI løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.
Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013
Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort
DetaljerMANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb
MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerOversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11
Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage
PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.
DetaljerGuatemala 2009. A trip to remember
Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne
DetaljerVil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?
Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg
DetaljerGitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?
Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerDet mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger
Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni
DetaljerFiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.
Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Mars har vært en måned med mange aktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har markert Barnehagedagen, vært på Påskevandring og arrangert «Vårspretten»
DetaljerFORTELL NABOENE DINE OM JESUS MED EN LOKAL ANDAKTSBOK
FORTELL NABOENE DINE OM JESUS MED EN LOKAL ANDAKTSBOK Vi lagde andaktsbok for hjemstedet vårt Flekkerøy er en 6,6 km 2 stor øy, helt sør i Kristiansand kommune. Her bor det om lag 3200 innbyggere. Mange
DetaljerMånedsbrev fra Rådyrstien September 2014
Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende
DetaljerGIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp
GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
Detaljer