Morgendagens naturbruksutdanning på vgs nivå i Vest- Agder

Transkript

1 Morgendagens naturbruksutdanning på vgs nivå i Vest- Agder Problem/utfordringsnotat Juni 2014 Ole Magne Omdal konsulent

2 Innledning Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune har bedt om et «Problem- /utfordringsnotat» som peker på noen utfordringer rundt framtida til Søgne videregående skole. Notatet skal brukes i forbindelse med utarbeidelse av Vest-Agder fylkeskommunes forslag til Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Bestillingen går på innspill til følgende tema: - Hvor tror vi landbruket i Vest-Agder (regionen) er i 2025? - Hvilke behov/forventninger har næringen til vgs i 2025? - Hvordan organisere undervisningen på vgs naturbruk i 2025 for å få en best mulig opplæring? Mål og visjoner i Meld. St. 9 ( ) «Velkommen til bords», Regionplan Agder 2020 og Regionalt bygdeutviklingsprogram for Vest-Agder, Strategier og mål er lagt til grunn for å tegne et bilde av landbruket i Vest-Agder i NILF Notat og begge med tittel «Verdiskaping i jordbruket i Aust-Agder og Vest-Agder», samt Faktaflak Vest-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen, Oktober 2012 er dokumentasjon som er brukt for å beskrive utviklingstrekk i landbruket i Vest-Agder. Videre bygger notatet på en rekke intervju og samtaler med personer fra offentlig og private institusjoner/bedrifter. En av målsetningene i «Regional bygdeutviklingsprogram» er at «-Naturbruk-linjene på vgs skal bli attraktive utdanningsløp». Søgne vgs er ikke med i «Landbruksfamilien» som er med på å utvikle visjoner og strategier for landbruket i Vest-Agder. Kontakten mellom næringen, den regionale utviklingsaktøren og andre sentrale aktører i å skape morgendagens landbruk på Agder, er heller ikke tett. Morgendagens naturbruksundervisning må vi skape i dag. Ved å bruke det lokale handlingsrom, utnytte politiske prioriteringer og få tak i trendene i tiden, kan morgendagens naturbruksutdanning i Vest-Agder være med på sin måte å skape en mer bærekraftig morgendag. Dette vil kreve et tettere samarbeid i «landbruksfamilien», et forpliktende samarbeid som vil koste tid og penger. En stor takk til alle som har bidratt til dette notatet. Juni 2014 Ole Magne Omdal konsulent

3 Sammendrag Meld. St. 9 «Velkommen til bords» og Regionalt bygdeutviklingsprogram for Vest-Agder trekker opp noen målsetninger for norsk og regional landbrukspolitikk. Matproduksjonen skal øke med 20% i løpet av de kommende 20 år. Regionale målsetninger og satsingsområder skal bidra til at dette vil skje i Vest-Agder. Bonden i Vest-Agder har alltid hatt flere produksjoner å leve av. Bygdenæringer har fått en vesentlig plass i begge meldingene. Vest-Agder har i dag mange gode eksempler på gode bygdenæringer. Utviklingen med reduksjon av tradisjonelle jordbrukseiendommer i drift vil nok fortsette. Veksten for bygdenæringer vil trolig øke tilsvarende. I 2025 forventes høyere kvalitet og en større kvantitet i landbruksproduksjonen, også på den enkelte gard. Brukene blir mer spesialiserte og kravet til spisskompetanse blir større. Næringen er klar på at behov for kompetanse vil bli større. Spisskompetansen hentes ikke fra vgs i dag, og vil nok heller ikke i framtiden bli hentet der. Naturbruksskolenes primæroppgave vil fortsatt være å rekruttere arbeidskraft til landbruksnæringen og studenter til høyere utdanning. Landbruksskolene har hatt tradisjon for å være spydspisser i utviklingen av landbruket i landet. Spisskompetansen har mer og mer blitt lagt over på andre institusjoner. Det bør fortsatt være et «ledig» rom for å kunne være spydspiss i utviklingen av bygdenæringer og engasjement for å løse klimautfordringene. Søgne vgs må berømmes for engasjement for å finne «ledige» satsingsområder, og områder som engasjerer elevene. Oppfølgingen og engasjementet fra regionale organisasjoner og myndigheter har ikke vært like god. I forbindelse med at Vest-Agder fylkeskommune nå skal lage en Skolebruksplan for Kristiansandsområdet vil det være naturlig å vurdere hvordan en organiserer naturbruksutdannelsen videre i regionen. Størsteparten av elevene ved Søgne vgs kommer fra Kristiansandsregionen, selv om dette er den eneste offentlige naturbruksskolen i Vest-Agder. KVS-Lyngdal er et godt alternativ for elever fra Vestfylket. Det er behov for kompetanse med basis i naturbruksutdanningen. Det er et vedvarende behov for å styrke rekruteringen til landbruk.

4 Oppdrag/mandat Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune skal utarbeide et forslag til Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Dette er en overordnet plan med horisont fram til 2030, og skal legge ramme for hvilke skolebygg som trengs i regionen. Målet er å oppfylle næringslivets behov for kompetanse på videregående nivå, og bygge skoler der elevene vil gå. Sentrale tema som vil bli berørt i planen er: - Skolestørrelse og fordeling av programområder og sammensetning av elevgrupper - Fagmiljø (sammensetning av fagmiljø og kollegium) - Geografisk lokalisering - Skoletomt og skolebygg I dette arbeidet er det blant annet behov for å utrede framtida for Søgne videregående skole, både ut fra et næringslivsperspektiv og som del av den helhetlig løsningen for Kristiansandsregionen. I denne forbindelse er det at dette «problem-/utfordringsnotatet» er utarbeidet for å kaste lys over disse spørsmålene. Bestillingen går på å belyse følgende tema: - Hvor tror vi landbruket i Vest-Agder (regionen) er i 2025? - Hvilke behov/forventninger har næringen til vgs naturbruk i 2025? - Hvordan organisere undervisningen på vgs naturbruk i 2025 for å få en best mulig opplæring? Det er innhentet relevante dokumenter og gjennomført en del intervju med relevante personer. Arbeidet er gjennomført i mai/juni Gjennomføring Bakgrunnsdokumenter: Meld. St. 9 ( ) Melding til Stortinget. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords. Regionplan Agder 2020 Regionalt bygdeutviklingsprogram, Vest-Agder, Strategier og mål Regionalt næringsprogram Aust-Agder og Vest- Agder NILF Notat «Verdiskaping i jordbruket i Aust-Agder og Vest-Agder» NILF Notat «Verdiskaping i jordbruket i Aust-Agder og Vest-Agder» Faktaflak Vest-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen, Oktober 2012 Videre er det tatt med innspill fra følgende dokumenter: Evaluering av landbruksutdanningen på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruk, ØF-rapport 5/2014 Velg Landbruk, En utdanning for deg, Norges Bondelag med flere.

5 Følgende personer er intervjuet: Stortingsrepresentant Odd Omland, Næringskomiteen Landbruksdirektøren i Vest-Agder Dag Petter Sødal Ass. Landbruksdirektør i Vest-Agder Unni Svagård Fylkesgartner i Vest-Agder Halvdan Jakobsen Sekretær Berit Egeli, Landbruksforum i Vest-Agder Landbruksrådet i Songdalen v/sekr Nils Asbjørn Sunde, rådgiver Thor Skjevrak og varaordfører Solveig Nordkvist Rådgiver i Norges bondelag og medlem av Faglig råd for naturbruk, Solveig Skogs Organisasjonssjef i Norges bondelag og sekretær i Samarbeidsutvalget Finn Aasheim Fylkesleder i Norges Bondelag, Agder, Birte Usland Prosjektleder «Velg naturbruk» og daglig leder i Skogselskapet på Agder Solveig Grønsholt Tidligere prosjektleder i «Velg naturbruk» Reidar Tveiten Prosjektleder i «Bioenergiprosjektet» Øi Norsk Landbruksrådgiving v/daglig leder Inger Birkeland Slågedal Bioforsk v/administrasjonsleder Erling Stubbhaug Lokalmat Agder, prosjektleder Randi Vedal Tine På Gården v daglig leder Tine Ledergruppa på Søgne vgs Naturbrukslærerne på Søgne vgs Naturbrukselevene i elevrådet på Søgne vgs Hvor er landbruket på Agder i 2025 Utviklingstrekk for landbruket på Agder Beskrivelsene deles inn i to hovedområder som er beskrevet i «Regionalt utviklingsprogram» for Vest-Agder % økt matproduksjon på 20 år (Matproduksjon) Dette omhandler tradisjonell jordbruksproduksjon som melk, kjøtt, frukt- og bær og andre produksjoner som egg, honning m.m. Økt verdiskaping i bygdenæringer (Opplevelsesproduksjon) NILF definerer dette som tilleggsnæringer på følgende måte i Notat : «Tillegsnæring vert definert som næringsverksemd utanom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursane på bruket. Det gjeld innsats av areal, bygningar, maskinar etc., men inkluderer ikkje personressursar eller kompetanse.» Meld. St.9 «Velkommen til bords» Kap beskriver dette med «Fra tilleggsnæring til bygdenæringer Næringer utenom jord- og skogbruk betegnes med mange navn, som tilleggsnæringer, nye næringer, attåtnæringer, andre næringer m.m. Ingen av disse begrepene gir en helt treffsikker beskrivelse av næringene dette gjelder. Begrepet tilleggsnæringer passer dårlig for noen fordi «tilleggsnæringen» har blitt hovedinntektskilden på bruket. Nye næringer

6 passer ofte dårlig fordi de ikke er nye, men har vært en del av landbruket i generasjoner. Landbruks- og matdepartementet vil bruke begrepet bygdenæringer som fellesbetegnelse.» Matproduksjon NILF Notat skriver at det er landbrukseiendommer i Agder. Det er bosetning på om lag Tallet på landbrukseiendommer endrer seg lite fra år til år, men tallet på aktive bønder går ned. I 2005 var det 1234 som søkte om produksjonstillegg i Vest-Agder, mens det i 2011 var nede i Antall melkeprodusenter er i samme tidsperiode redusert fra 436 til 284. Samtlige jordbruksproduksjoner innen tradisjonell jordbruksdrift har opplevd en nedgang i produsenter, om dog en ulik størrelse på reduksjonen. Videre heter det i notatet fra NILF at den totale verdiskapinga for jordbruket i Vest-Agder var i 2009 på 216,2 mill kr, en økning på 19,6 mill kr fra Mjølkeproduksjonen står for 46% av verdiskapinga på Agder, hagebruk 21 % og sauehold 14 %. Alle tall fra I tillegg kommer ringvirkninger av verdiskapinga i primærnæringen som utgjør mellom 1,6 til 2,5 gangen. Opplevelsesproduksjon I følge NILF Notat utgjorde verdiskapinga i tilleggsnæringene etter NILFs definisjaon 110 mill. kr. i Vest-Agder i Målsetninger i Landbruksmeldingen og lokale handlingsplaner Landbruket i Vest-Agder bidrar til måloppnåelse for både Regionplan Agder 2020 og Meld. St. 9 «Velkommen til bords!» gjennom disse målsetningene som er skissert i «Regionalt bygdeutviklingsprogram» for Vest-Agder, Strategier og mål : - 20% økt matproduksjon på 20 år - Økt verdiskaping i bygdenæringer - Økt bidrag til løsning på klimautfordringer Ytre faktorer som påvirker utviklingen - nasjonale føringer - regionale føringer - næringens vilje til å satse/gripe «ledige» handlingsrom - praten rundt kjøkkenbordet hjemme på garden, tro eller ikke tro på en framtid i jordbruket Lokalt handlingsrom Landsdelen har mange muligheter til å utvikle økt matproduksjon og opplevelsesproduksjon med basis i landbruket. Klima, beliggenhet, regionale satsinger og spisskompetanse som finnes på Agder er noen av fortrinnene fylket har.

7 Landbruket i Vest-Agder i 2025 Framtidsbildet bygger på at målsetningene i Regionalt bygdeutviklingsprogram har slått til. «Aukrust metoden» er brukt på utviklingstrekkene i NILF Notatene og Faktaflak fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Det har ikke vært noen sterke meninger fra de som har blitt intervjuet om landbruket i Vest-Agder i 2025, utover det som er nevnt i notatet. 20% økt matproduksjon på 20 år. Det er fortsatt melk og kjøtt på grovforbasert produksjon som er dominerende for matproduksjonen. Bruksstrukturen i Vest-Agder kan ha flatet noe ut. Arrondering på små jordlapper og forholdsvis lang transport har lagt en demper på denne utviklingen. Brukene er fortsatt familiebruk. Investeringer i spisskompetanse, teknisk utstyr og driftsbygninger er stor. Dette har gjort at nedleggelsen av bruk har fortsatt. Store investeringer i melkeproduksjonen, når det har vært påkrevd, har gjort at noen flere har gitt opp melkeproduksjonen. Grovforproduksjonen har fått et løft med hensyn til kvalitet og kvantitet. Dette har i stor grad vært avhengig av satsing på drenering av dyrka mark og nytenking innenfor jordleieproblematikken. Andelen av kjøttproduksjon har økt, særlig på grovforbasert produksjon. Flere produsenter har grepet mulighetene som klima og marked for norske bær har gitt. Nye dyrkingsmetoder er tatt i bruk. Dette har vært medvirkende til at frukt- og bærmiljøet har blitt styrket, og at flere henter sin inntekt fra denne produksjonen. Landsdelen har også gjort seg gjeldende med en økologisk produksjon på grønnsaker, frukt og bær. Økt verdiskaping i bygdenæringer Interessen for bygdenæringer har økt mer enn tilsvarende nedgangen i tradisjonell husdyrproduksjon. Det har kommet noen muligheter som næringen har grepet og utviklet. Den satsingen som Fylkesmannen og Fylkeskommunen, sammen med organisasjonene satte i gang i 2015 bærer nå frukter. En målbevisst satsing på kompetanse innen entreprenørskap, agronomi, bygdenæringer, samarbeid er blant de mest aktuelle områdene det ble fokusert på. Utfordringen ved innføring av Samhandlingsreformen og godt tverrfaglig samarbeid har gjort at Vest-Agder er landsledende på gode Inn på tunet opplegg. Interessen for lokalprodusert mat har vært økende. Flere lokalmatprodusenter har gjennom satsing og utvikling klart å komme opp i en produksjon som gir brukbare inntekter. Denne interessen har også gjort utslag på den formidable økingen av «grønne tak», parsellhager og andelsjordbruk. Også her har fylket grepet et handlingsrom som har skapt nasjonal interesse. Naturbasert reiseliv er blant de områdene der landbruket har blitt en leverandør av opplevelser gjennom gode aktiviteter, minnerike matopplevelser og fine matminner.

8 Økt bidrag til løsning på klimautfordringer. Flere brukere i Vest-Agder har vist en svært positiv holdning til fornybar energi. Flere mindre elver og bekker har fått sine mikrokraftverk og flere vindmøller er plassert ut på egnede steder. Det har vært en rivende interesse, og økonomien i prosjektene har blitt bedre. Det har vært en rivende utvikling i grøntanlegg, og nasjonal forståelse for vedlikehold og stell av disse. Arealene har økt fra de ca 1 mill. daa i Flere privathageeiere etterspør denne kompetansen og tjenesten til sine private hager. Forventninger til landbruksutdanninga i 2025 Nasjonale føringer Meld. St. 9 «Velkommen til bords» Meldingen har et eget avsnitt om videregående opplæring, kap «Selv om søkertallet til naturbruksskolene er relativt stabilt, svikter rekruteringen til bl.a. agronom- og gartnerutdanningen. Dette medfører et stort problem for bransjen. Skolene sliter med lave elevtall, noe som påvirker det faglige nivået og kvaliteten på opplæringen. Resultatet er at landbruks- og gartnernæringene ikke sikres tilgang til kvalifisert arbeidskraft. For å møte sektorens behov for rekrutering innen disse fagområdene vil Regjeringen evaluere struktur og innhold i programområdet landbruk og gartnerinæringen. Evalueringen skal vurdere behovet for større fleksibilitet og muligheter for yrkespraksis i utdanningsløpet, herunder muligheter for kryssløp. Det skal også gjøres en vurdering av lærebedrifter innenfor landbruks- og matsektoren. Utdanning til agronom og gartner er i dag det eneste yrkesløpet innenfor utdanningsprogrammet naturbruk som er en treårig utdannelse uten praksis utenfor lærestedet, som avsluttes med vitnemål eller kompetansebevis, og ikke fagbrev. Landbruksog matdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i dialog med Fylkeskommunene åpne for forsøksordninger med yrkesutdanning for agronom og gartner som innebærer to år skole og to år i godkjent lærebedrift. Kandidater vil etter et slikt utdanningsløp motta fagbrev og vitnemål på linje med andre yrkesutdanninger.» I dag har Buskerud, Oslo, Nordland, Finnmark og Vestfold en forsøksordning med fagbrev til agronom og gartner. Østlandsforskning skriver bl.a. i sammendraget i sin rapport: Evaluering av landbruksutdanningen på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruk. ØF-rapport 5/2014: «Omkring 60% av elevene på Vg 2 landbruk og gartnernæring har vokst opp på aktivt drevne gårdsbruk. En relativt stor andel av dem har gode karakterer fra ungdomsskolen. Mange elever søker naturbruk som en alternativ vei til studiespesialisering, mulighetene til praksis er og med på å rekruttere til naturbruk. Et klart flertall av elevene er fornøyd med undervisningstilbudet og ser seg selv som godt skikket både til å ta høgere utdanning og til å arbeide innen landbruket.» «Landbruksnæringa ønsker seg flere søkere til de tradisjonelle landbruksfagene, begrunnet i behov for rekrutering til næringen. Når en ikke har nådd det ønskede antall hverken når det

9 gjelder søkere, eller ferdige utdannede kandidater, skyldes ikke det spesielle problemer med naturbruksutdanningen. Naturbruk står imidlertid oppe i mange av de samme utfordringene som videregående utdanning generelt, blant annet med frafall på linje med andre yrkesutdanninger.» Regionale målsetninger I Regionalt bygdeutviklingsprogram, Strategiske mål er det tatt med en egen strategi for «Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap». Det pekes i planen på bygdenes menneskelige og sosiale ressurser, som er opparbeidet gjennom utdanning, yrkeserfaring og livserfaring, og som betyr mye for den lokale entreprenørskapskulturen. Fra planen: «Rekrutering gjennom utdanning: Vi vil: - Rekrutering til landbruk må vises til mer enn bare gårdsdrift. - Felles satsing på rekrutering, likestilling og kompetansetiltak gjennom fylkeskommunen, landbrukets organisasjoner og FoU-miljøene i regionen. - Bidra til at landbruk blir en viktig næring for flere enn de som er oppvokst på gård.» Planen viser videre til ønske om god fagopplæring i grovforbaserte produksjoner. Videre heter det at det kan være aktuelt å vurdere samarbeid med nabofylkene om spesialisering og profilering av ulike utdanningstilbud for agronomer og legge til rette for elevopptak og hospitering på tvers av fylkesgrensene. Planen peker videre på at landbrukets ulike rådgivere har verdifull og oppdatert kompetanse som med fordel kan involveres i ulike deler av fagutdanningen. En målsetning er at «-Naturbruk-linjene på vgs skal bli attraktive utdanningsløp» Målet for etterutdanningen er å få «Et kompetanseløft for næringa, med dokumentasjon av kunnskap og erfaring, og et bedre og berde utdanningstilbud.» Næringas forventninger Flere i næringa mener det vil bli krav om fagbrev i landbruket etter hvert. Næringa har store forventninger om at det er tilgjengelig spisskompetanse, men ikke at den nødvendigvis er plassert fysisk på en naturbruksskole. Næringa er videre interessert i å samarbeide om et best mulig utdanningsløp for de som ønsker seg en naturbruksutdannelse innen tradisjonell landbruksproduksjon. Næringen ønsker å bidra med «vertskapsbruk» for å ha best mulig oppdaterte praksismuligheter.

10 Bygdenæringene vil ha behov for - spisskompetanse på flere felt - entreprenørskap - bedriftseier/leder - endringskompetanse - kompetanse på å lese samfunnsutviklingen «Framtidas» forventninger Landbruket blir i større grad leverandør også av helse og opplevelse. Trolig vil det bli større behov for agronomikunnskap i flere næringer relatert til garden. Skolens handlings- og mulighetsrom, begrensninger og utfordringer Mulighetsrom ut i fra lokale ressurser Det er sagt at «Framtida kommer ikke, - den skapes». Mange trender i dag gir skolen og naturbruksutdannelsen et rom som er viktig å ta. Skolen har verdifulle lokale ressurser gjennom jord, skog, klima, fagpersonell, Skolens oppland med potensiale for søkere, som kan bo hjemme, er stort. Nettverk og støttespillere Det er mange i næringen som er positive til skolen, og ser den som en ressurs. Det er mye som kan utvikles på skolen i forhold til naturbruksutdanningen, etterutdanning av bønder og som et ressurssenter på aktuelle områder. Landbruket blir etter hvert sett på som leverandør av også helse og opplevelser. Flere organisasjoner vil derfor kunne finne et samarbeid med en naturbruksskole som spennende og nyttig. Utfordringer Omdømme skolen har i dag et omdømme som er knyttet til «Ku-skolen» for bønder. Skolen er lite kjent som et alternativ i regionen. Dårlig bussforbindelse og mangel på internat kan i noen tilfeller være negativt. Skolen er «rigget» for en annen tid. Deler av næringen viser liten interesse for skolen. Lite samarbeid skolene imellom.

11 Innspill til hvordan naturbruksutdanningen på Vgs nivå i Vest-Agder kan møte morgendagens behov. Spisskompetanse i landbruk Landbruksskolene rundt om i landet har hatt vesentlig betydning for utviklingen i landbruket vårt siden oppstarten for drøye 100 år siden. Gjennom opptrappingsvedtak på 70 tallet var søkingen til landbruksskolene god, og målsetningene i landbrukspolitikken ble nådd. I mange av disse årene har landbruksskolene vært pådriver for den generelle grunnkompetansen om agronomi. Strukturendringene i landbruket, og de store krav bonden har fått til kompetanse har gjort at det er blitt betydelig færre bruk. For den som skal hente sin inntekt fra produksjon av tradisjonelle landbruksprodukter har et stort krav til investeringer i utstyr, kompetanse og tid. Spisskompetansen hentes nå fra andre steder en vgs. For vgs vil rekruteringsarenaen til landbruksnæringen og levering av studenter til høyere utdanning fortsatt være det primære. Men det er viktig at det finnes oversikt over hvor og hvordan en kan få tak i spisskompetanse. På samme måte som landbruksskolene har vært banebrytende i agronomi, må skolene nå finne sitt handlingsrom og plass i utviklingen av bygdenæringer med utgangspunkt i gardens ressurser. Landsdelen har spisskompetanse på flere områder inne landbruksproduksjon som i dag er landsledende, bl.a. Norsk Landbruksrådgiving, Agder og Bioforsk, Landvik. Grunnkunnskap i naturbruk Grunnkunnskap i naturbruk vil fortsatt være avgjørende for rekrutering til landbruket Hvordan organisere opplæringen på naturbruk, vgs i Vest-Agder? 3 mulige alternativer: Alt 1. Skolen ligger der den ligger i dag og utvikles til å bli et kraftsenter for naturbruk/landbruket. For at skolen skal ligge der den ligger i dag og utvikle seg videre vil det være behov for en betydelig innsats av flere. ØF-rapport 5/2014, «Evaluering av landbruksutdanninga på videregående nivå og vurdering av behov for fagskoler innen landbruket», har gitt noen anbefalinger for å styrke rekruteringen til landbruket. Noen av disse tas med her. Det er et vedvarende behov for å styrke rekrutteringen til landbruket. Velg naturbruk er et prosjekt som har vært kjørt i Vest-Agder i samarbeid med Aust-Agder. Prosjektet bør evalueres sammen med næringslivet, myndighetene og organisasjonene. Det bør etableres permanente tiltak for å styrke rekruteringen.

12 Det bør vurderes hvordan skolen kan bli et ressurssenter på de områder som er satt opp i Regionalt bygdeutviklingsprogram. Videre bør det vurderes om relevante kontorer og kompetanse kan flyttes til skolen. Det er andre enn skolen som må gripe fatt i denne utfordringen. Det bør etableres tettere lokale koblinger mellom elever på naturbruk og arbeidsgivere i landbruket som synliggjør mulighetene i landbruket. Næringen har en utfordring i å synliggjøre mulighetene for sysselsetting. Å etablere møtepunkter mellom elever på Vg2 og Vg3 og arbeidsgivere kan være et tiltak. Om ikke landbruksnæringen synliggjør sysselsettingsmuligheter for elever med yrkesfaglig landbruksutdanning, er det lett å tro at det ikke finnes noe arbeidsmarked. Ungdom med utdanning i naturbruk står i fare for å bli fortrengt av ikke faglært, gjerne utenlandsk arbeidskraft. Dette kan gjøre rekruteringen av ungdom til landbruket enda vanskeligere og true kompetansenivået i landbruksnæringen. Det er i dag 5 naturbruksskoler i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. Det bør tas en diskusjon om spredning kontra konsentrasjon av utdanningstilbudet innenfor landbruket, og eventuelt lage smidige ordninger for ungdommen å søke vgs på tvers av fylkesgrensene. Det bør vurderes særskilte tiltak for å øke interessen for plantefag i naturbruksutdanninga. Det kan f. eks. etableres forsøksordninger der elevene får prosjektoppgaver innen plantedyrking gjennom vekstsesongen med veiledning fra faglærer, Landbruksrådgivingen, Bioforsk eller andre kvalifiserte. Det må jobbes for å få en bedre kollektivtransport til og fra skolen. Alt 2. Naturbruksutdanningen legges til annen videregående skole i regionen. Flere av anbefalingene fra Alt 1 må også tas med her. I tillegg vil det være svært påkrevd å finne gode øvingsarenaer for elevene. Dette kan gjøres via næringen, Landbruksrådgivingen, Forskningsmiljøet m.fl. Alt 3. Naturbruksutdanningen søkes lagt til KVS-Lyngda/KVS-Bygland eller til skoler i andre fylker. Flesteparten av elevene på Søgne vgs kommer fra Kristiansandsregionen. Det er uvisst hvor mange av disse som vil ta landbruksutdanning om tilbudet blir flyttet slik at ungdommen ikke kan bo hjemme. Det er også en utfordring ved skolepenger til en privatskole.