Komite for Helse, omsorg og sosial. Mørkved Sykehjem, Greisdalsveien 2, 8028 Bodø

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Komite for Helse, omsorg og sosial Mørkved Sykehjem, Greisdalsveien 2, 8028 Bodø Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer Hålogalandsgata Kommunaldirektørens orientering Mørkved sykehjem, Elsa Kommedahl Lunsj kl Befaring Mørkved sykehjem 1

2 Saksliste Saksnr PS 17/4 Innhold NAV Bodø - evaluering av gratis årskort i Nordlandsbadet PS 17/5 Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan PS 17/6 Smittevernplan PS 17/7 RS 17/3 RS 17/4 RS 17/5 Referatsaker Tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn/åpne møteplasser. Vurdering og prioritering av søknader Prinsipper for heltidskultur og bemanningsplaner i Bodø kommune. Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Bodø, 24. februar 2017 Anne Mari Haugen Komiteleder Morten Mossin Utvalgssekretær 2

3 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1511 F07 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede /6 Eldrerådet /6 Ruspolitisk råd /4 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret NAV Bodø - evaluering av gratis årskort i Nordlandsbadet Rådmannens forslag til innstilling 1. NAV Bodø har et sentralt ansvar gjennom sin oppfølging av brukerne for å sikre inkludering og deltakelse for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Denne målsettingen skal nås gjennom god oppfølging og målrettede tiltak, herunder bruk av Nordlandsbadet. 2. Ordningen med gratis årskort i Nordlandsbadet for familier som mottar sosialhjelp videreføres til den Bodø Spektrum KF etablerer et mottaksteam for oppfølging av ordningen. 3. Kostnadene for Bodø Spektrum KF påført av ordningen i 2016 vurderes refundert ved regnskapsavslutningen for Bystyret ber rådmann, i samarbeid med Bodø Spektrum KF, utrede flere alternativ i tillegg til gratis årskort i nordlandsbadet. Saken fremlegges til politisk behandling i neste bystyremøte. Saksopplysninger Bystyret i Bodø vedtok den (PS 127/2015) følgende; Sosial ekskludering og manglende fritidstilbud er en stor utfordring for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Bystyret ønsker å bidra til inkludering og aktivitet ved å tilby familier som mottar sosialhjelp gratis årskort på Badeland. Bystyret ser dette som et viktig sosialt utjevnende tiltak, som også vil bidra til å styrke svømmeferdigheter blant barn som ikke har mulighet til å trene i svømmebasseng på fritiden, Tilbudet skal gjelde for alle familiemedlemmer som ønsker det. Bystyret vedtok videre den i PS 16/110, som omhandlet innføringen av ordningen følgende; Administrasjonens redegjørelse tas til orientering. Bystyrets vedtak om gratis årskort på Badeland til familier som mottar sosialhjelp er en forsterkning av det fokus NAV Bodø skal ha for å sikre inkludering og deltakelse i aktivitet og idrettsliv for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Bystyret ønsker at ordningen evalueres innen utgangen av

4 Bodø Spektrum KF har evaluert bystyrets vedtak om gratis årskort i Nordlandsbadet for familier som mottar økonomisk sosialhjelp. Bodø Spektrum KF har vurdert måloppnåelse, hvordan ordningen har påvirket arbeidsmiljø, driften og besøkstallene elles i Nordlandsbadet, planlegging av ordningen og involvering av foretaket, og økonomiske konsekvenser. For saksopplysninger fra Bodø spektrum KF, og konklusjon/vedtak i foretakets styre i sin helhet vises det til trykt vedlegg. De første tilbudene om gratis årskort i Nordlandsbadet ble sendt ut fra NAV Bodø den Tilbudene har deretter blitt sendt ut puljevis. I perioden har til sammen 705 personer fått tilbud om gratis årskort i Nordlandsbadet barn og 299 voksne. Av de 705 personene som har fått tilbud er 273 (herav 149 barn) etnisk norske, og 432 (herav 257 barn) med ikke vestlig bakgrunn. Av de 705 som har fått tilbud om gratis årskort i Nordlandbadet har 500 personer benyttet seg av tilbudet. Antall besøk i perioden var Disse fordeler seg slik: Samlet Etnisk norsk Ikke vestlig bakgrunn Personer Besøk Personer Besøk Personer Besøk Voksne menn Voksne kvinner Jenter Jenter Jenter Gutter Gutter Gutter Samlet Antall besøk har variert fra måned til måned. Fra 642 i juli til 349 i september som den lavest besøkte måneden. På tross av at det månedlig har gått ut nye tilbud om årskort fra NAV Bodø, så har ikke antall besøk økt i samme grad. Antall årskortholdere er relativt jevnt fordelt mellom aldersgruppene i barnegruppen. Det er imidlertid variasjon i hvor stor grad årskortet benyttes. Svømmedyktige personer over 10 år kan benytte badet uten følge fra en voksen. Dette er sannsynligvis noe av forklaringen på at eldre barn benytter tilbudet i større grad enn de yngre. Gutter i alderen år samt voksne menn med ikke vestlig bakgrunn står for om lag 1/3 av den samlede bruken av ordningen. NAV Bodø har rapportert til Bodø Spektrum KF at 600 nye sosialstønadsmottakere vil bli tilbudt ordningen i NAV Bodø har ikke benyttet saksbehandlerne for å håndtere samarbeidet med Bodø Spektrum KF. Til dette er en stabsressurs benyttet. Mottakerne av tilbudet om gratis årskort i Nordlandsbadet er innvilget sosialstønad med forskjellig varighet. Når stønadsperioden utgår vurderes det slik at retten til årskortet opphører. Bodø Spektrum KF og NAV Bodø har i perioden hatt samarbeidsmøter der ulike utfordringer og forskjellige tiltak har vært drøftet. Dette har blant annet resultert i at badets regler har blitt oversatt til fire språk (engelsk, arabisk, tigrinje og somali). Økonomi Kostnadene med tiltaket gratis årskort i Nordlandsbadet skal belastes Bodø Spektrum KF. Ved behandlingen av årsbudsjett 2017 for Bodø Spektrum KF 8. desember 2016 vedtok bystyret i PS 190/2016 å vurdere finansiering av gratis årskort i Nordlandsbadet i forbindelse med tertialrapport 1/

5 Styret i Bodø Spektrum KF har i sitt møte av fattet følgende vedtak: «På bakgrunn av tilbakemelding i møte 18.mars søker vi herved at merkostnadene og inntektstap pålydende kr ,- som er påført foretakets regnskap i forbindelse med gjennomføring av årskortprosjektet i 2016, refunderes i sin helhet av Bodø kommune før årsavslutningen. Foretaket har ikke økonomi å bære denne kostnaden selv og det vil være helt urimelig og urettferdig å dekke dette gjennom eks. prisregulering på andre inntektspostene og kundegrupper». Se trykt vedlegg. Rådmannen foreslår at finansielle utfordringer med prosjektet i 2016 tas i forbindelse med behandling av foretakets årsregnskap NAV Bodø har dekt sine kostnader innenfor egen økonomisk ramme. Andre opplysninger NAV Bodø arbeider etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Bodø kommune er nå i gang med det nasjonale prosjektet «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier» hvor 2 nytilsatte familiekoordinatorer i NAV Bodø skal følge opp - til enhver tid - 21 familier med barn i husholdningen hvor de voksne mottar sosialhjelp. Her er fokus på fire faktorer - arbeid, økonomi, bolig og barnas situasjon. Det er et mål med dette at Bodø kommune skal gi et mer samordnet og koordinert tilbud til utsatte barnefamilier. Prosjektet går foreløpig ut Vurderinger NAV er gjennom lov og rundskriv allerede gitt klare krav til rammer/ føringer ved skjønnsutøvelse for å sikre at barn i familier hvor foreldrene er på sosialhjelp får anledning til å delta i aktivitet/ idrettsliv. Etablert praksis er at NAV innvilger nødvendig dekning over sosialhjelp av aktiviteter/ treningstilbud til berørte barn. Barn og unges ulike interesser går normalt i ulik retning, og hvor noen mer ønsker å delta på eksempelvis musikk-/ kulturskole enn i svømming. NAV Bodø må alltid gjøre en konkret kartlegging og vurdering i sin oppfølging av disse barnefamiliene. Dermed vil det NAV yter av økonomisk bistand kunne være forskjellig. Ved å gi årskort til alle i målgruppen uten annen vurdering enn at man fyller vilkårene, blir den konkrete individuelle vurderingen NAV gjør i lag med bruker langt mindre sentral. NAV Bodø ønsker å henlede oppmerksomheten mot den satsingen som nå har startet opp gjennom «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier». Bare gjennom egenmestring hvor arbeid, bolig, økonomi og barnas situasjon settes i en sammenheng vurderes det at man kan oppnå de langsiktige målene med familiene. Som del av et slikt fokus på barnas situasjon ser NAV Bodø ulike tilbud i regi av frivillige lag og foreninger, Bratten Aktivitetspark samt tilbud om gratis svømmekurs i regi av Bodø Spektrum KF til barn i husholdninger hvor foreldre mottar økonomisk sosialhjelp som gode tiltak. Tiltaket gratis årskort i Nordlandsbadet bidrar riktignok til at personer som ellers ikke ville hatt råd kan benytte seg av et tilbud i Nordlandsbadet. For større familier er dette normalt relativt kostbart, og tiltaket bidrar også i noen grad til at flere holder seg i fysisk aktivitet. I hvor stor grad tiltaket kan 5

6 sies å ha medført til inkludering er vanskelig å si. Det vurderes imidlertid slik med de opplysninger som foreligger at ordningen i seg selv i begrenset grad har bidratt til inkludering. NAV Bodø kan heller ikke registrere at tiltaket i stor grad bidrar til økt deltagelse i idrettsliv for øvrig. NAV Bodø står i nær kontakt med brukerne hvor også barns interesser og deltakelse i aktiviteter følges fortløpende. NAV Bodø har ikke registrert noe som kan gi støtte til slik økt deltagelse. NAV Bodø ønsker å fremheve at det også er andre familiegrupper i Bodøsamfunnet som er mer utsatt for mulig sosial ekskludering, og hvor barna kan hende ikke får delta i aktivitet. Eksempelvis den enslige mora/ faren med flere barn hvor den voksne er på Arbeidsavklaringspenger, eller i et lavinntektsyrke, men der det ikke mottas sosialhjelp. For brukere av sosialhjelp kartlegger NAV Bodø familiesituasjon, mens disse øvrige gruppene faller utenfor. NAV Bodø har i liten grad kartlagt eller systematisert tilbakemeldinger og kommentarer fra de som har fått årskort. I noen tilfeller er det søkt om badetøy. Enkelte har gitt positive tilbakemeldinger om ordningen. Det antas derfor at ordningen er vel mottatt i målgruppen. NAV Bodø er bekymret for problemstillinger som er kommet i kjølvannet av vedtaket om gratis årskort, herunder det som er fremkommet om spesielt hygiene og kjønnsforskjeller. Omtalen av ordningen hvor andre besøkende reagerer på manglende etterlevelse av badets retningslinjer og hygieneregler er uheldig, og kan virke stigmatiserende. Det er imidlertid et faktum at Bodø Spektrum KF har dokumentert upassende oppførsel og språkbruk som ikke er i henholdt til norsk skikk og bruk blant brukere som har kommet til som en følge av prosjektet. Medmindre det settes av ressurser for aktivt å kunne sette en stopper for uønsket adferd vil dette kunne bidra til å svekke Nordlandsbadets omdømme, med de markedsmessige konsekvenser dette medfører. Det vurderes videre som særdeles viktig at det evnes å drøfte disse utfordringene åpent uten av påpekningen settes til side som upassende. Statistikken viser at jenter og voksne kvinner uavhengig etnisitet i mindre grad gjør seg bruk av ordningen. Er det slik at innvandrerjenter i ungdomsalder i mindre grad deltar vurderes dette å ikke være bra. NAV Bodø anser det også som uheldig om innvandrerkvinner ikke er i bassenget med sine barn. I bystyrets vedtak er det lagt til grunn at tilbudet om gratis årskort i Nordlandsbadet skal komme i tillegg til den støtten NAV Bodø gir til økonomisk vanskeligstilte familier. I den grad bystyret ønsker å videreføre ordningen med «gratis Badeland» etter den evalueringen som nå er gjort, vurderes det slik at det er behov for å endre den praktiske gjennomføringen av ordningen noe; Bodø Spektrum KF må sikres at direkte og indirekte kostnader forbundet med ordningen dekkes. Det må etableres et eget mottaksapparat på Nordlandsbadet for å sikre at nye gjester følger de rutiner, retningslinjer og regler som gjelder. Mottakerne av tilbudet om gratis årskort i Badeland er innvilget sosialstønad med forskjellig varighet. Det personlige årskortet opphører å virke når stønadsperioden utgår. Bruk av klippekort i stedet for årskort har også vært drøftet. Klippekort er upersonlig og tilrådes ikke brukt av NAV Bodø da det kan omsettes. I den grad bystyret likevel vurderer endringer av ordningen med gratis årskort er det fra Bodø Spektrum KF sin side vurdert slik at klippekort kan være det mest praktiske å administrere til fordel for årskort. Av andre løsningsalternativer som har vært fremme i forbindelse med drøftelser tilknyttet «gratis 6

7 årskort i Nordlandsbadet» har det f.eks vært fremme en løsning hvor det kan besluttes at det eksempelvis på en ukedag (mandager mellom kl er nevnt som aktuelt tidspunkt) er gratis å komme inn for alle som vil dra i Nordlandsbadet inntil det er fullt. Bodø Spektrum KF kan da sette opp en eksakt pris på hva merkost/ tapt inntekt er for dem ved å ha stor aktivitet disse timene. Tilbudet avgrenses da både administrativt og tidsmessig for alle parter. NAV Bodø kan da informere aktuelle brukere særskilt slik at de får med seg tilbudet. Da kan selvfølgelig alle som vil dra i Nordlandsbadet dra inntil det er fullt. Det henger da imidlertid ikke noe stigma på noen av brukere. Med dette vil en få en grei blanding av besøkende, noen i og noen utenfor den opprinnelige målgruppen for tiltaket. Bodø Spektrum KF kan da videre sette opp en kostnadsoppstilling til Bodø kommune som grunnlag for en drøfting om inndekning. Konklusjon og anbefaling Det synes som at ordningen med gratis årskort i Nordlandsbadet for familier som mottar økonomisk sosialhjelp er tatt godt i mot av brukerne som har benyttet seg av ordningen. Det er også positivt at flere brukere i den aktuelle målgruppen gjennom dette kommer seg i mer fysisk aktivitet. Innføringen av ordningen og den måten dette ble gjort på har imidlertid medført en rekke utfordringer, som i ettertid er søkt håndtert med korrigerende tiltak. Med de saksopplysningene som foreligger vurderer NAV Bodø det slik at målene med vedtaket med gjennomføringen av denne ordningen i hovedsak så langt ikke er nådd. NAV Bodø vurderer det slik at det er viktig å bedre kunne målrette tiltakene overfor utsatte lavinntektsfamilier i Bodø kommune. Dette for å nå målene om å hindre sosial ekskludering, få til mer aktivitet, samt å bedre svømmeferdighetene blant barn. NAV Bodø har et sentralt ansvar gjennom sin oppfølging av brukerne for å sikre inkludering og deltakelse for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Denne målsettingen kan nås gjennom god oppfølging og målrettede tiltak, herunder bruk av Nordlandsbadet der dette vurderes som formålstjenlig. Bystyret er opptatt av sosial ekskludering og manglende fritidstilbud er en stor utfordring for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Videre tiltak som vil bidra til å styrke svømmeferdigheter blant barn som ikke har mulighet til å trene i svømmebasseng på fritiden. Det tilrådes at flere alternativer til gratis årskort i Nordlandsbadet utredes. Saksbehandler: Ivar Karlsen Trykte vedlegg: Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør 1 Bodø Spektrum KF - evaluering av gratis årskort i Nordlandsbadet 2 Bodø Spektrum KF - søknad om dekning av merkostnadene i prosjektet Utrykte vedlegg: Ingen 7

8 <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/7 Råd for funksjonshemmede /5 Ruspolitisk råd /7 Eldrerådet Komite for Oppvekst og kultur /5 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan Rådmannens forslag til innstilling Planprogram for Helse-, omsorgs og sosialplan vedtas Sammendrag I K.sak 16/205 vedtok Bystyret melding om oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram til høring. Høring ble gjennomført fra Det er kommet innspill til utkast til planprogram fra Bodø Kirkelige fellesråd, Bodø eldreråd og Råd for funksjonshemmede. Innspillene har bidratt til tydeliggjøring og i stor grad tatt inn i planprogrammet enten som del av tekst eller som bidrag til tydeliggjøring av fokusområdene. Innspill om brukerundersøkelser som del av planprosessen er ikke tatt med blant annet fordi det ikke er satt av midler til brukerundersøkelser og at det vil forskyve fremdriften i planprosessen for mye. HO-avdelingen vil komme med egen sak om brukerundersøkelser. 17

18 Saksopplysninger I K.sak 16/205 vedtok Bystyret melding om oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram til høring i tråd med Plan og bygningslovens bestemmelser om gjennomføring av kommuneplanprosesser. Planprogram har vært på høring i perioden Det er kommet innspill til planprogrammet fra Bodø Kirkelige fellesråd, Råd for funksjonshemmede og eldrerådet. Bodø Kirkelige fellesråd foreslår at Forholdet til sivilsamfunnet bør være et eget fokusområde slik at man i forbindelse med denne planprosessen får en avklaring hvor i «tjenestetrappen» frivillige lag og organisasjoner m.m. kan inviteres inn. Bodø eldreråd sier Bodø eldreråd tar saken til orientering og ser frem til høringen om saken, og anser seg selv å være en aktuell ressursgruppe Råd for funksjonshemmede sier Bodø kommunale råd for funksjonshemmede foreslår at eldreråd, råd for funksjonshemmede og ruspolitisk råd også får mulighet til å drøfte og komme med innspill i hvert møte på samme måte som Helse-, omsorgs- og sosialkomiteen. Det foreslåes også at under «Forslag til fokusområder, boliger, institusjoner, arealer for tjeneste og aktivitet» tillegges følgende punkt: «Universell utforming av bygninger og byrom». Planprogram, under effektmål. 1.kulepunkt: En kommuneplan som er framtidsretta og legger grunnlaget for en helse-, omsorg- og sosialtjeneste der forebygging, mestring, omsorg, verdighet, kompetanse og kvalitet i tjenestetilbudet vektlegges. 3.kulepunkt: En planprosess med brei medvirkning bl.a. gjennom brukerundersøkelser, høringer, involvering av kommunenes brukerråd (RF, ER, RR, brukerråd ved kommunens institusjoner), berørte ansatte-organisasjoner, pasient-organisasjoner, dialogforum og kommunedelsutvalg. Dette som grunnlag for og forankring av faglige og politiske veivalg. Ruspolitisk råd har enstemmig tatt saken til orientering. Vurderinger Siden planen tidligst vil vedtas i 2018 er tittel endret til Helse-, omsorgs- og sosialplan Ut fra innspillene som er kommet er utkast til planprogram justert noe. 18

19 Vedrørende Medvirkning Medvirkning med innbyggerne er viktig for planprosessen, både for å få innspill på hva som er viktig og opptar innbyggerne og for å snakke om endringer i samfunn og nye måter å løse oppgavene på. Medvirkningsarenaene kan gjennom planprosessen bli flere enn det man i dag ser for seg, noe prosjektledelsen vil ta med inn i møtene med de ulike rådene og andre interesserte. Det er ikke ønskelig med en uttømmende beskrivelse av medvirkningsarenaer og metode. I planprogrammet er temaet medvirkning utvidet og tar for seg samspillet med de andre samtidige planprosessene. Det er også lagt inn en oppfølging i rådenes møter. Fokusområdene Overskriftene i fokusområdene er endret og underpunktene samlet for å være tydeligere. Fokusområdene beskrives nå slik: Fokusområder - Ny virkelighet- ny velferd Som svar på samhandlingsreformen har Helse- og omsorgsavdelingen holdt fram «Ny virkelighetny velferd» som overbyggende beskrivelse av de endringer som er startet og som må fortsette. Dette innebærer blant annet å møte innbyggeren på en ny måte gjennom å støtte opp under den enkeltes ressurser for mestring (hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, individuell jobbstøtte). Hjemmebaserte tjenester er ett sentralt utviklingsområde og virkemiddel her. Endringer vi ser komme Samhandlingsreformen er et langsiktig svar på noen av de utfordringene som helse- og omsorgssektoren har. Demografisk utvikling Endret sykdomsbilde, endrede behov Rekruttering og kompetansebehov Samhandlingsreformen og nye oppgaver Samhandling innad i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Samspill i Bodøsamfunnet I Samhandlingsreformen og ny arbeids- og velferdsordning er spørsmålet «hva er viktig for deg?» sentralt for å bidra til «pasientens helsetjeneste» og «ingen beslutning om meg uten meg». Dette fordrer en annen måte å møte pasient/bruker på og samhandling mellom kommunen og andre deler av samfunnet. Forventninger og ansvar Samarbeidet med pårørende Forebygging/ rehabilitering/mestring Samspill mellom kommunen og sivilsamfunnet samskaping og nytenkning Frivillighet Fysiske strukturer Boliger, institusjonsbygg og andre fysiske er rammer for livene som leves og de tjenester som skal gis Behov for boformer Universell utforming av bygninger og byrom 19

20 Arealer for tjenester og nye arbeidsformer Møteplasser for samskaping og nyutvikling Videre utvikling av dagsentertilbudet Demenslandsby eller demensvennlig byutvikling Velferdsteknologi Innspill om brukerundersøkelse. I innspillet fra Råd for funksjonshemmede er det forslag om at brukerundersøkelser skal være en del av medvirkningsprosessene. Brukerundersøkelser er en verdifull måte å få tilbakemeldinger på opplevd kvalitet på levert tjeneste. Brukerundersøkelser innen Helse-, omsorgs og sosialtjenestene i Bodø ble sist gjennomført i Om brukerundersøkelser skal gjennomføres etter de metodene som har vært brukt tidligere, er det et omfattende arbeid som krever tid og ressurser. Det er ikke satt av ressurser til å gjennomføre brukerundersøkelser i Dersom brukerundersøkelse skal gjennomføres som grunnlag i planprosessen vil det ta tid og forskyve fremdrift i planarbeidet for mye. Innspillet fra råd for funksjonshemmede om at medvirkning i planprosessen blant annet skal omfatte brukerundersøkelser er derfor ikke tatt inn i planprogrammet. HO-avdelingen ønsker å gjennomføre brukerundersøkelser regelmessig, men mener det er behov for å gjennomgå alternative metoder for brukerundersøkelser og planlegge en regelmessig gjennomføring for å ha tilbakemeldinger som er sammenlignbare over år. Dette er et arbeid som bør gjøres sammen med brukerrådene og brukerutvalgene i institusjonene og botilbudene og som bør sees i sammenheng med det forbedringsarbeidet som gjøres kontinuerlig i virksomhetene. HO-avdelingen vil ta opp brukerundersøkelser i egen sak. Konklusjon og anbefaling Medvirkning i planprosessen og samspill mellom kommunen og sivilsamfunnet er hovedmomenter i innspillene til planprogrammet. Medvirkning er en viktig del av planprosessen og det er ønskelig å være åpen for nye møteplasser og innspillsarenaer. Det er ikke ønskelig med en uttømmende beskrivelse av medvirkningsarenaer og metode. Fokusområdene er redigert slik at de er tydeligere og at samspill mellom kommunen og sivilsamfunnet også vil bli belyst. Planprogrammet foreslås vedtatt slik det foreligger i utkast 2. 20

21 Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan Utrykte vedlegg: ingen 21

22 Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene

23 2 23

24 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene I planstrategi Bodø beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor. For å møte utfordringene innenfor sektoren starter arbeidet med en kommunedelplan for sektoren. Bodø kommune har ikke tidligere laget kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet. Planaktivitetene i avdelingen har vært knyttet til fagplaner og til kommuneplan og økonomiplan/budsjett. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og være forankret hos politikere, innbyggere, fagmiljøer og brukere. Planen vil være en del av styringssystemet i kommunen slik som vist i skissen over plansystemet. Planprogram skal si noe om: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Grupper som blir spesielt berørt Alternativer som vil bli vurdert Behov for utredning Plan- og bygningsloven Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til Kommunens plansystem (Planstrategi ) Plan- og bygningslovens prosesskrav for kommuneplanarbeid gjelder for utarbeidelse av kommunedelplan. Planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Etter høring skal planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Formål med planarbeidet Helse og omsorgsavdelingen (HO) har i perioden fra 2013 gjennomført tiltak besluttet i «Fremtida vårres» del 1 og 2. Det er gjennomført organisatoriske og strukturelle endringer, tatt i bruk velferdsteknologi for å understøtte tjenesteproduksjon og utviklet nye tiltak i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og ny lov om Helse og omsorgstjenester som trådte i kraft Utfordringene framover krever ytterligere grep 24 3

25 for å sikre at Bodøsamfunnet har gode tjenester til de innbyggerne som trenger det. Det er behov for å tydeliggjøre hvordan Bodøsamfunnet i fellesskap skal sikre dette, hvordan tjenestene skal utvikles, hva innbyggerne kan forvente av Bodø kommune og hva Bodø kommune forventer av innbyggerne. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og forankres hos innbyggere, fagmiljøer og brukere, politikere og administrasjon. Effektmål En kommunedelplan som er fremtidsrettet og legger grunnlag for en bærekraftig helse-, omsorgs- og sosialtjeneste der forebygging, mestring, omsorg, verdighet og kvalitet vektlegges. En kommunedelplan som gir oversikt over utfordringer og grunnlag for dimensjonering av tjenestetilbudene, som viser satsningsområder og trekker opp strategier for prioritering og utvikling av helse-, omsorgs- og sosialtjenestene i Bodøsamfunnet. En planprosess med bred medvirkning fra blant annet kommunens brukerråd, kommunedelsutvalg, ansatte, dialogforum, og berørte pasient- og brukerorganisasjoner og som bidrar til forankring av veivalg politisk, administrativt, faglig og i berørte grupper. En plan som viser sammenheng mellom de andre sektorene og Helse-, omsorg og sosialtjenestene. En plan som gir føringer og rammer for temaplaner. Resultatmål Et plandokument som er oversiktlig og forståelig og som gir klare veivalg og prioriteringer Planens strategier og prioriteringer tas med i temaplaner og handlingsplan / budsjett Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplan Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 er den første kommuneplanens samfunnsdel som er vedtatt i Bodø. Kommuneplanens samfunnsdel er førende for HOavdelingens arbeid. Det er særlig hovedmål 2, «Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet» og satsingsområdene «Frisk befolkning lenge i jobb» som er sentrale. Samtidig er det nødvendig å ha med seg at aktivitetene i øvrige sektorer i kommunen og samfunnsaktivitetene i sin helhet har stor betydning for hvilke oppgaver HO-avdelingen må ivareta. Dersom lokalsamfunnet ikke er godt å leve i (det mangler arbeidsplasser, er farlig - med fare for skader og sykdom o.s.v.) kan det medføre økte behov for helse-, omsorg- eller sosialtjenester. Kommuneplanens samfunnsdel vil i løpet av 2017 revideres. Arbeidet pågår parallelt med herværende planarbeid og vil være naturlig å ta hensyn til i prosessene. Nasjonale føringer Samhandlingsreformen trådte i kraft med blant annet ny Helse- og omsorgstjenestelov og Folkehelselov med forskrifter. Samhandlingsreformen er en retningsreform som gjennom ulike virkemidler skal sikre en dreining i samfunnets håndtering av folkehelsearbeid, helseutfordringer og tjenester til innbyggerne. Regjeringen har fremmet flere meldinger til Stortinget som påvirker utviklingen av helse- og omsorgstjenestene og arbeids- og velferdsordningene framover. Bruk av teknologi er sentralt i utviklingen og det er etablert et eget e-helsedirektorat for å koordinere utvikling av digitale tjenester og bruken av teknologi både for å kvalitetssikre, effektivisere og utvikle nye tjenesteformer. NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet (Meld.st ), Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld.st.26 ( ) og Nasjonalhelse- og sykehusplan (Meld.st.11 ( ) med oppfølgende temaplaner er blant de sentrale meldingene som følges opp i lov- og forskriftsendringer og regjeringens budsjettforslag og som legger føringer for utvikling av tjenestetilbudene i kommunen. 4 25

26 Planprosessen med ansvar for overlappende planområder delta på hverandres møteplasser eller verksteder slik at innspill knyttet til flere planer kan gis samtidig. For eksempel vil innspill knyttet til Boligpolitisk handlingsplan være relevant for Helse- omsorgs- og sosialplanen. Samtidig forventes en slik arbeidsmetode å sikre sammenheng mellom de ulike planene. Det er viktig å legge til rette for at alle stemmer kan høres. Organisering Organisering av planarbeidet tenkes slik: Kommunaldirektør i HO er eier av prosjektet. Rådmannens ledergruppe (RLG) er styringsgruppe for prosjektet. Helse, omsorgs og sosialkomiteen orienteres i hvert møte om status i planprosessen og gis mulighet til innspill til prosessen. Oppvekst og kulturkomiteen orienteres fortløpende og vil ha mulighet til innspill om ønsket. Prosjektet ledes fra HO-avdelingen og representanter fra avdelingen, samarbeidsparter, ansatte og andre involveres i prosjektgruppe og arbeidsgrupper gjennom prosessen. Medvirkning og involvering er et mål for prosessen og det inviteres bredt til deltakelse i dialogmøter og referansegruppe. Opplegg for medvirkning Koordinering av medvirkningsarenaer i forhold til andre planprosesser Det er flere samtidige planprosesser, bl.a. revisjon av strategisk samfunnsplan, Boligpolitisk handlingsplan, Folkehelseplan, oppvekstplan. Der det er mulig vil planleggere Medvirkning tenkes gjennomført slik: Høring av planprogram 6 uker Presentasjon av kunnskapsgrunnlag og utfordringer i egen organisasjon og hos aktuelle aktører/etter invitasjon Verksteder / kafedialoger hvor relevante aktører inviteres Referansegruppe inviteres til møter for innspill / dialogmøter Bruk av hjemmesiden til presentasjon og mulighet for å gi innspill Høring av planforslag 6 uker Grupper som blir spesielt berørt Planlegging av helse, omsorgs og sosialtjenestene i fremtiden berører hele samfunnet, ikke bare de som vil være brukere av tjenestene og deres pårørende. Samtidig er det grupper i samfunnet som er spesielt sårbare og som er avhengig av velfungerende tjenester for å ha et verdig liv. De som er brukere av tjenestene kan være i en utsatt og sårbar situasjon. Eldrerådet, Råd for funksjonshemmede og Ruspolitis råd vil derfor være viktige dialogpartnere i denne prosessen. Så langt som mulig vil rådene få mulighet til å drøfte og komme med innspill til planarbeidet i sine møter. Behov for utredning Gjennom prosjektene «Framtida vårres» 1 og 2 har hhv BDO og KS Konsulenter analysert helse og omsorgsavdelingens tjenestetilbud og organisering. Disse analysene har vært noe av grunnlaget for de endringsprosesser som er gjennomført og under implementering. Det planlegges ingen ny ekstern analyse i forkant av planarbeidet. 26 5

27 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Bodøsamfunnet (Oversiktsdokumentet Folkehelse) som ble ferdigstilt våren 2016 viser utfordringer som vil påvirke utviklingen av behov for helse-, omsorgsog sosialtjenester i fremtiden. Noen av tiltakene må Helse og omsorgsavdelingens tiltak håndtere, andre vil aktører i andre sektorer og deler av samfunnet måtte ta tak i. Fokusområder - Ny virkelighet - ny velferd Som svar på samhandlingsreformen har Helse- og omsorgsavdelingen holdt fram «Ny virkelighetny velferd» som overbyggende beskrivelse av de endringer som er startet og som må fortsette. Dette innebærer blant annet å møte innbyggeren på en ny måte gjennom å støtte opp under den enkeltes ressurser for mestring (hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, individuell jobbstøtte). Hjemmebaserte tjenester er ett sentralt utviklingsområde og virkemiddel her. Endringer vi ser komme Samhandlingsreformen er et langsiktig svar på noen av de utfordringene som helse- og omsorgssektoren har. Demografisk utvikling Endret sykdomsbilde, endrede behov Rekruttering og kompetansebehov Samhandlingsreformen og nye oppgaver Samhandling innad i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Samspill i Bodøsamfunnet I Samhandlingsreformen og ny arbeids- og velferdsordning er spørsmålet «hva er viktig for deg?» sentralt for å bidra til «pasientens helsetjeneste» og «ingen beslutning om meg uten meg». Dette fordrer en annen måte å møte pasient/bruker på og samhandling mellom kommunen og andre deler av samfunnet. Forventninger og ansvar Samarbeidet med pårørende Forebygging/ rehabilitering/mestring Samspill mellom kommunen og sivilsamfunnet samskaping og nytenkning Frivillighet Fysiske strukturer Boliger, institusjonsbygg og andre fysiske er rammer for livene som leves og de tjenester som skal gis Behov for boformer Universell utforming av bygninger og byrom Arealer for tjenester og nye arbeidsformer Møteplasser for samskaping og nyutvikling Videre utvikling av dagsentertilbudet Demenslandsby eller demensvennlig byutvikling Velferdsteknologi 6 27

28 28 7

29 29

30 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3996 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/8 Råd for funksjonshemmede /7 Ruspolitisk råd /8 Eldrerådet Komite for Oppvekst og kultur /6 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Smittevernplan Rådmannens forslag til innstilling Smittevernplan for perioden vedtas. Sammendrag Smittevernloven regulerer at alle kommuner skal ha en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Målet er at smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å ; 1. Forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. Motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. Smittevernplanen er en del av kommunens øvrige planverk. Saksopplysninger Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyret og andre offentlige etater. Svineinfluensapandemien er et illustrerende eksempel på rollefordeling mellom sentrale statlige helsemyndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet), fagressurser 30

31 (Folkehelseinstituttet), regionale myndigheter (Helsetilsynet i Nordland), Regionale helseforetak (Helse Nord RHF), Helseforetak (Nordlandssykehuset HF) og kommunene. I tillegg kommer en rekke samarbeidslinjer, både i Norge og til internasjonale organer, eksempelvis Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Centers for Disease control (ECDC). Det er en stor samhandlingsstruktur med komplisert logistikk. Oppdaterte og samstemte planer på alle sektorer og alle nivå er viktig for forebygging, behandling og epidemibekjempelse. Regelverk og planer kan ikke skreddersys for enhver tenkbar framtidig situasjon, men kan bidra til å redusere behovet for improvisasjon. Oppdatert og operativ fagkunnskap kombinert med mulighet for rask og fleksibel nettverksorganisering har vist seg å være effektivt. Ingen deler av samfunnet er uberørt av smitteproblematikk. Det blir tydeligere i en pandemi, men gjelder på mange måter ellers også. Forslaget til revidert smittevernplan for Bodø kommune viser de mange arbeidsområdene som er berørt. Både mikrober og samfunnsforhold endrer seg i høyt tempo, dermed også behovet for å revidere planen. God velferdspolitikk er god helsepolitikk. Bedring av levestandard var et viktigere bidrag til bekjempelse av tuberkulose enn oppfinnelsen av medikamenter mot sykdommen. Tilrettelegging for gode levekår og helsefremmende livsstil har stor betydning for vern mot smittsomme sykdommer. Smittevernplanen er i dette perspektivet bare en liten del av en større sammenheng. Vurderinger Foreliggende plan møter kravene i smittevernloven. Det er satt av relativt små ressurser til smittevernarbeidet i Bodø kommune. Det vil være nødvendig å hente ressurser fra andre avdelinger i organisasjonen i spesielle situasjoner. Konklusjon og anbefaling Smittevernplanen som en del av kommunens øvrige planverk må revideres i takt med dette. Mindre endringer foretas av administrasjon fortløpende. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Saksbehandler: Kai Brynjar Hagen Trykte vedlegg 1 Smittevernplan Utrykte vedlegg: Ingen 31

32 32

33 33 Side 1 av 45

34 34 Side 2 av 45

35 Innhold 1 INNLEDNING KOMMUNENS OPPGAVER I SMITTEVERN - REGELVERK Økonomi DEMOGRAFI VIRKSOMHETER I KOMMUNEN EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE FOREBYGGENDE SMITTEVERNARBEID PÅ GRUPPE- OG INDIVID-NIVÅ Barnevaksinasjonsprogram Influensavaksine Pneumokokkvaksine Reisevaksine Hepatitt B vaksine DTPP difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt Vaksinasjonsveilederen UTREDNING, BEHANDLING OG SMITTEOPPSPORING Seksuelt overførbar sykdom Sykdom overførbar ved intravenøst stoffmisbruk Hepatitt B (HBV) Hepatitt C (HCV) HIV Økonomi NÆRINGSMIDLER Drikkevann Matbåren infeksjon MILJØRETTET HELSEVERN Avfall Husholdningsavfall Næringsavfall og spesialavfall Avløp Skadedyr Skoler og barnehager Helseinstitusjoner Overnattingssteder og forsamlingslokaler...16 Side 3 av 45 35

36 9.7 Bassengbad Friluftsbad Frisør, hudpleie, tatovering, hulltaking Legionella Smittsom sykdom på skip SMITTEVERNARBEID I EN BEREDSKAPSSITUASJON Ansvars- og arbeidsfordeling Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak TUBERKULOSE Regelverk Forekomst av tuberkulose Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og barneomsorg Flyktninger og asylsøkere Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Adoptivbarn Gjennomføring av undersøkelse og henvisning Meldeplikt Melding ved tuberkulosesykdom Melding ved smitteoppsporing Smitteoppsporing Praktisk gjennomføring Vaksinering DOT behandling. Behandling utenfor sykehus Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune PANDEMISK INFLUENSA ANTIBIOTIKARESISTENS VEDLEGG Stikkuhell med sprøyter Samarbeidsavtale Mattilsynet Bodø kommune Krisehåndtering Smittevern Avinor Bodø lufthavn...32 Side 4 av 45 36

37 1 INNLEDNING Man antar at bakteriene har vært på jorden i omtrent 3 milliarder år. Bakterier er den vanligste livsformen på vår planet og dominerer i alle økosystemer. Det er beregnet at det finnes omlag bakterier på jorden. Til sammenligning kan det nevnes at det er sekunder siden «Big Bang», og at det er funnet stjerner i universet. Et menneske er kolonisert med ca bakterier, det vil si 10 ganger så mange bakterier som egne celler. Bakteriene er svært tilpasningsdyktige og vi finner dem i alle former for liv. Smittevernet i Norge er i stor grad lokalt. Kommunene har hovedansvaret. Oppgavene innenfor smittevern er omfattende og berører mange virksomheter/instanser. Men det er også aktører på regionalt og nasjonalt nivå, som til sammen dekker et bredt spekter av tjenester og aktiviteter; alt fra forebyggende smittevernarbeid til pasientrettet smittevernarbeid, beredskap og overvåking, kunnskapsgenerering (forskning) og kommunikasjon. Se også Smittevernveilederen, FHI, som er et praktisk oppslagsverk om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet (Helsedir) har i 2016 sendt rapporten Smittevern i kommunene til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Rapporten omhandler kommunenes utfordringer på smittevernområdet og har en rekke forslag til tydeliggjøring av regelverk, ansvarsforhold, samarbeid og faglig utvikling. Dette gjelder alle aktørene i det samlede smittevernarbeidet. Smittevernlegene, som organiserer smittevernansvarlige kommuneleger, har sendt et innspill til HOD om dette: Smittevern-i-kommunene pdf Smittevernplanen redigeres i forhold til forventet regelverksendringer, for øvrig hvert 4. år. Her inngår også planverkene til Mattilsynet, Helse- og miljøtilsyn Salten samt Avinor. Kommunen har gode erfaringer med hurtig omstilling av smittevernarbeidet når situasjonen krever det (eksempel svineinfluensa, ebola, flyktningekrise). Et utmerket samarbeid mellom smittevernaktørene lokalt gjør dette mulig. Side 5 av 45 37

38 2 KOMMUNENS OPPGAVER I SMITTEVERN - REGELVERK Grunnlaget for kommunens smittevernarbeid er Smittevernlovens 7-1 (utdrag): Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også ha oversikt over smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, samt andre tiltak etter smittevernloven, folkehelseloven eller helse- og omsorgstjenesteloven. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planverket. Helse- og omsorgstjenesteloven krever at kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, samt utredning, diagnostisering og behandling mv, 3-2. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten har bestemmelser om kommunens ansvar for infeksjonskontrollprogram ved kommunale institusjoner mv, 3-2. Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon definerer hvilke institusjoner dette gjelder (utdrag av 1): Institusjon med heldøgns tjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige Sykehjem Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram gjelder kommunens plikt til å tilby vaksinering mot smittsomme sykdommer: barnevaksinasjoner, influensavaksinasjoner. Barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Opphentingsprogram for vaksine mot humant papillomavirus (HPV). Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) inneholder personidentifiserbare opplysninger om vaksinasjoner av personer. Folkehelseinstituttet (FHI) er databehandlingsansvarlig Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omfatter gravide og barn/unge 0-20 år. Innen smittevern omfattes vaksinering, forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Kommunens ansvar beskrives i kapittel 2 (folkehelsearbeid, oversikt over helsetilstand mv) og kapittel 3 (miljørettet helsevern). Side 6 av 45 38

39 Forskrift om miljørettet helsevern: kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne, 5. Kommunen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet om uvanlige helsetrusler, blant annet rask eller ukontrollert sykdomsspredning. Mattilsynet skal varsles ved mistanke om spredning av helseskadelige stoffer gjennom næringsmidler, 6. Drikkevannsforskriften: Mattilsynet fører tilsyn. Forskrift om oversikt over folkehelsen krever at kommuner og fylkeskommuner skal ha løpende oversikt over folkehelsen. 2.1 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra HELFO (Helseøkonomi forvaltningen) til leger. FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) FOR Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for Internasjonalt helsereglement (IHR). FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 3 DEMOGRAFI Innbyggertall i Bodø kommune den 1. januar 2016 var Fordeling av innbyggere på 11 bydeler/distrikt: Sentrum Rønvik/Saltvern Alstad Hunstad Mørkved/Bertnes Nordsia Saltstraumen Tverlandet Skjerstad 907 Kjerringøy 376 Værran 172 Utfyllende beskrivelse av levekår og befolkning finnes i Levekår i Bodø 2014 utgitt av Nordlandsforskning. Side 7 av 45 39

40 4 VIRKSOMHETER I KOMMUNEN Organisasjonskart Bodø kommune viser oversikt over helsestasjoner, familiesentre, barnehager, grunnskoler, sykehjem mv. Helse- og omsorgsavdelingen Kommunaldirektør med ansvar for: Helsekontoret med blant annet kommuneoverlegene, smittevernlege, vaksinasjonsog smittevernkontor og legevakt Sykehjem og hjemmetjenester Kommuneoverlegen for smittevern og internasjonal helse i Bodø har ansvar etter smittevernloven, i planen kalt smittevernlege. De andre kommuneoverlegene vil være stedfortreder for smittevernlegen ved behov. Fastlegene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging og veiledning av smittede personer. Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer. Oversikt over fastleger finnes hos HELFO. Bodø kommune 46 fastleger på 13 legekontor/-sentre (september 2016) Oppvekst- og kulturavdelingen Kommunaldirektør med ansvar for: Helsesøstertjenesten Flyktninghelsetjenesten Helsetjenesten for asylsøkere Skoler og barnehager I kommunen er det til sammen 6 helsestasjoner, derav 4 familiesentre. Ved Sentrum Familiesenter er det Helsestasjon for ungdom år én gang i uka. Dette er tverrfaglig tilbud til ungdom i alderen år. De tilbyr veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbare sykdommer samt prevensjonsveiledning. Tilbudet er gratis. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern 18 Alle grunn- og videregående skoler har skolehelsetjeneste med helsesøster. Helsetjenesten for flyktninger er lokalisert til Flyktningkontoret. Helsetjenesten har åpent 3 dager i uka. Den bemannes av helsesøster og lege som foretar førstegangs helseundersøkelse av flyktninger. Det gjennomføres tuberkuloseundersøkelse på alle personer med flyktningstatus som ikke har vært innom transittmottak i Norge. Vaksinasjon- og smittevernkontoret er samlokalisert med Helsekontoret, hvor en utfører rådgivning og vaksinering. Det gis veiledning og vaksine til utenlandsreisende for å forebygge at reisende blir syke og at smittsomme sykdommer blir innført til landet. Det årlige vaksinasjonsprogrammet mot influensa koordineres herfra. Tuberkulosekontroll av voksne og barn, som ikke omfattes av helsestasjonene, utføres her. Havna Legesenter har det medisinskfaglige beredskapsansvaret for kontoret. Side 8 av 45 40

41 Bodø kommune kjøper sine bedriftshelsetjenester hos Stamina. Beboere i institusjoner og brukere av hjemmetjenester er en viktig målgruppe i det daglige infeksjonsforebyggende arbeidet. Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Det er utnevnt smittevernkontakter i omsorgstjenesten. I beredskapssituasjoner, som f.eks. pandemi, vil personellet være en viktig ressurs. 5 EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE Nordlandssykehuset HF: Sykehuset er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernseksjon og infeksjonsmedisinsk kompetanse. Lungepoliklinikken har ansvar for undersøkelse og behandling ved mistanke om tuberkulose. Tuberkulosekoordinator for Nordland har koordineringsansvar etter Tuberkuloseforskriften. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3. Vaksineklinikken er en privat virksomhet som tilbyr vaksinering og veiledning. Mattilsynet: Mattilsynet er et statlig organ som er tillagt ansvar innenfor hele mat- og drikkevannsområdet inklusive levende dyr, dyrevern, fôr og kosmetikk. Mattilsynet fører også tilsyn med dyrehelsepersonell. Det er inngått avtale om retningslinjer for samarbeid mellom Mattilsynets distriktskontor for Salten og Bodø kommune ved kommuneoverlegen for folkehelse/smittevernlegen om samarbeid på det medisinskfaglige området. Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS) utfører oppdrag med befaringer, tilsyn og rådgivning innen miljørettet helsevern for kommuneoverlegen for folkehelsearbeid. Folkehelseinstituttet: Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), med mottak av meldinger og informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens 4-2 og 5-8. Fylkesmannen i Nordland: Sekretariat for smittevernnemda (jfr. Smittevernlovens 7-5 til 7-7). Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Leder lokal redningssentral. Side 9 av 45 41

42 Toll og annen offentlig myndighet: Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt). Offentlige og private arbeidsgivere: Informere ansatte som har plikt til å la seg undersøke etter tuberkuloseforskriftens FOREBYGGENDE SMITTEVERNARBEID PÅ GRUPPE- OG INDIVID-NIVÅ Helseopplysning er en naturlig del av kommunehelsetjenestens daglige arbeid. Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og smittevernlegen har dette ansvaret overfor barn og skoleungdom. De er involvert i rådgivning til skoler og barnehager, f.eks. om barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer. Helsesøstertjenesten bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring forebygging av seksuelt overførbare sykdommer og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Helsestasjon for ungdom er et gratis lavterskeltilbud for unge. 6.1 Barnevaksinasjonsprogram Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte nasjonale vaksinasjonsprogrammet for barn. Målsettingen er 100 % vaksinasjonsdekning og vår kommune ligger tett inntil dette. Nyfødte/barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG vaksine på helsestasjonen. 6.2 Influensavaksine Personer med kroniske sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt influensavaksinasjon. Som et ledd i kommunens pandemiplan, har vaksinasjon mot årlig sesonginfluensa blitt arrangert som massevaksinasjon siden Det tilbys også influensavaksine ved byens legekontorer. Pleie- og omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner, samt at ansatte med pasientkontakt i kommunen får tilbud om vaksine. 6.3 Pneumokokkvaksine Tilbys til de samme grupper som ovenfor, samt personer som har fjernet milt, har nedsatt immunforsvar, og til HIV-positive. 6.4 Reisevaksine Vaksinasjon- og smittevernkontoret tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster, i samarbeid med ansvarlig lege. Helsetjenesten er godkjent gulfeber-vaksinatør. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med Folkehelseinstituttet. Vaksinetilbud finnes også ved den private Vaksineklinikken. Side 10 av 45 42

43 6.5 Hepatitt B vaksine Hepatittvaksinasjon til utsatte grupper tilbys på Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Hepatitt B vaksine tilbys på helsestasjon til nyfødte der minst en av foreldrene kommer fra høyendemisk område. 6.6 DTPP difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt Skal oftest anbefales ved legekontakt ved sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon. Ansatte i bedrifter som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng kan få vaksine mot hepatitt og difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt (DTPP) etter nasjonale retningslinjer. Utføres ved Vaksinasjon- og smittevernkontoret. 6.7 Vaksinasjonsveilederen Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Alt helsepersonell har varslingsplikt og meldeplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Oversikt over statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. LOV Smittevernloven, 7-2. I-11/2003 Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) Side 11 av 45 43

44 7 UTREDNING, BEHANDLING OG SMITTEOPPSPORING 7.1 Seksuelt overførbar sykdom Oppsporing av seksuelle kontakter ved påvisning av en seksuelt overførbar sykdom er et viktig tiltak for å unngå videre spredning av sykdommen. Smittevernloven av 1995 har klare bestemmelser om en pasients plikt til å delta i smitteoppsporing ( 5-1) og legens plikt til å foreta smittesoppsporing ( 3-6). Dette omfatter kun de seksuelt overførbare sykdommer som i forskrift er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom: Hiv-infeksjon Gonoré Syfilis Genital klamydiainfeksjon Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C Andre seksuelt overførbare tilstander som herpes genitalis, genital mykoplasmainfeksjon, HPVinfeksjon, uspesifikk uretritt, protozo-infeksjoner og flatlus er ikke allmennfarlige sykdommer. Diagnostisering og utredning foretas i hovedsak hos fastlege, ved overgrepsmottaket, i flyktningehelsetjenesten eller ved vaksinasjons- og smittevernkontoret. Pasienter kan henvises til infeksjonsmedisiner ved NLSH for behandling. Smitteoppsporing foretas av behandlende lege og vaksinasjons- og smittevernkontoret. 7.2 Sykdom overførbar ved intravenøst stoffmisbruk Injeksjon av narkotiske og andre midler medfører økt risiko for å pådra seg ulike virus- og bakterieinfeksjoner. Personer som tar stoff med sprøyter er gjennom sin atferd mer utsatt for en rekke infeksjonssykdommer som; Hiv-infeksjon Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C Hud og bløtdelsinfeksjoner forårsaket av gule stafylokokker (inkludert MRSA) og streptokokkinfeksjoner (endokarditt, nekrotiserende fasciit) HTLV infeksjoner (virusinfeksjon forårsaket av humant T-cellelymfotroft virus) Sårbotulisme forårsaket av Clostridium botulinum Alvorlig systemiske infeksjoner (ofte infeksjoner forårsaket av sporeformende bakterier som Clostridium tetani, Bacillus anthracis og Bacillus cereus). Luftveisinfeksjoner (f.eks. pneumoni og influensa) I mange europeiske land forekommer også tuberkulose og seksuelt overførbare sykdommer hyppigere hos misbrukere enn hos befolkningen generelt. Hudinfeksjoner og abscesser er vanlig hos misbrukere. I enkelte tilfeller kan disse utvikle seg til et alvorlig septisk/toksisk bilde. Bakteriell endokarditt er en velkjent følge av injeksjon. Side 12 av 45 44

45 7.2.1 Hepatitt B (HBV) er en sykdom forårsaket av hepatitt B-viruset. Smitte kan gi akutt hepatitt (leverbetennelse), men kan også føre til en kronisk infeksjon som igjen kan føre til leversvikt og leverkreft. Hepatitt B-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Hepatitt B-posteksponeringsimmunisering (vaksinasjon etter at utsatt for mulig smitte): Det vises til Folkehelseinstituttets Nye retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B i situasjoner der dette refunderes av Folketrygden Hepatitt C (HCV) er en virussykdom som hos % av de smittede kan få et kronisk forløp der en del utvikler en kronisk aktiv hepatitt med risiko for utvikling av levercirrhose og leverkreft. Vaksine finnes ikke. Pasienter kan henvises infeksjonsmedisiner ved NLSH for behandling. Målet med medikamentell behandling av kronisk HCV-infeksjon er å hindre utvikling av levercirrhose og leverkreft HIV Hiv-infeksjon er en virussykdom som smitter seksuelt, ved blodsmitte og fra mor til barn. Sykdommen vil over tid medføre redusert immunforsvar slik at opportunistiske infeksjoner opptrer. Hiv-infeksjon kan resultere i hiv-sykdom og AIDS. Ved nyoppdaget HIV-infeksjon skal behandlende lege gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. 3) Tilby psykososial oppfølging 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisiner ved NLSH for videre behandling og rådgivning Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig. Fastlegen kan samarbeide med smittevernlegen ved behov Økonomi Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling (individuell stønad, se ovenfor) og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Side 13 av 45 45

46 8 NÆRINGSMIDLER Det er inngått samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Mattilsynet. Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat eller dyr har vært årsak til sykdom (matforgiftning) skal Mattilsynet omgående orienteres slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Smittevernlegen og Mattilsynet samarbeider i dette arbeidet. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som gjelder næringsmidler/ næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 8.1 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer og er tilsynsmyndighet for disse. Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS) saksbehandler søknader vedrørende drikkevann. Kommuneoverlegen uttaler seg i saker og kan føre tilsyn, spesielt i forhold til områdehygiene. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til Mattilsyn, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet og andre kvalitetsavvik. Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. For de kommunale vannverkene utøves eieransvaret av teknisk avdeling, kommunalteknisk seksjon. Smitte via drikkevann kan medføre store sykdomsutbrudd der mange blir syke over kort tid. Dette kan være mage/tarminfeksjoner som skyldes salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virus, som norovirus. Smittevernlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten samarbeider med vannverkseier om hygieniske forhold i drikkevannsforsyningen. Oversikt over vannverk finnes på hjemmesiden til Bodø kommune. Dersom drikkevannet fra vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: Mattilsynet varsler vannverkseier, kommunens miljøvernleder og kommuneoverlegen om eventuelt kokevarsel. Vannverkseier tar nye vannprøver av råvannsvannkilde, ledningsnett og kran. Dersom nødvendig varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Vannverkseier. Vannverkseier påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter drikkevannsforskriften nr Forskrift om vannforsyning og drikkevann Det er utarbeidet en egen Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. Side 14 av 45 46

47 8.2 Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner og toksinindusert matforgiftning der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider. Slike utbrudd må meldes raskt til Mattilsynet. Det kan da bli gjennomført strukturerte intervju og prøvetaking som identifiserer problemet og gir grunnlag for å rette på hygieniske mangler ved næringsmiddelbedrifter. Viser til vedlagt «Medisinskfaglig samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen». 9 MILJØRETTET HELSEVERN 9.1 Avfall I den daglige drift legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Humanbiologisk avfall og stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter ivaretas av IRIS Salten IKS for å sikre forsvarlig destruksjon Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: sprøytespisser, venflon, kniv, saks, hetteglass/glass-ampuller Husholdningsavfall Bodø kommune er tilsluttet en interkommunal renovasjonsordning. IRIS Salten IKS er et interkommunalt renovasjonsselskap som eies av i kommunene i Salten Næringsavfall og spesialavfall Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket Forurensningsloven 9.2 Avløp Kommunens teknisk avdeling har driftsansvaret for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan med-føre smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. LOV Forurensningsloven Folkehelseloven Miljørettet helsevern, kap Skadedyr Teknisk avdeling har ansvar for rottebekjempelse på kommunal eiendom, som for eksempel avløpsnettet, og samarbeider med kommuneoverlegen for folkehelse om dette arbeidet. Side 15 av 45 47

48 Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr for omplassering eller avliving, etter samråd med Viltnemda og Mattilsynet. Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere. FOR Forskrift om skadedyrbekjempelse 9.4 Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer motvirkes. De kan bruke helsesøster/smittevernlege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer. Alle skoler og barnehager i Bodø kommune har internkontrollsystemer for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager etterleves. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med og godkjenner anleggene nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage (3) 9.5 Helseinstitusjoner Institusjoner og hjemmebaserte tjenester skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses mest mulig. I noen tilfeller er det krav om tuberkulosekontroll og spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten og/eller med barn. Ansvaret for å påse dette påhviler arbeidsgiver nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern nr. 700 Forskrift om antibiotikaresistente bakterier. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose 9.6 Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet i Salten utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Noen slike har også meldeplikt. Forsamlingslokaler med matservering omfattes også av næringsmiddellovgivning. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern Matloven 9.7 Bassengbad Bassengeier er ansvarlig for at bassenganleggene driftes etter forskriften. En viktig målsetting er å sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at forskriften etterleves nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Side 16 av 45 48

49 9.8 Friluftsbad Ved lengre varmeperioder tas vannprøver fra badeplasser i kommunen. Prøvene tas av kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten, som igjen varsler publikum hvis normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt. 9.9 Frisør, hudpleie, tatovering, hulltaking Virksomhetene skal ha internkontrollsystem og har meldeplikt ved oppstart/endring. Virksomheter som tatoverer og/eller tar hull skal godkjennes. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med disse virksomheter med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v Legionella Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.) nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern 9.11 Smittsom sykdom på skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette. Side 17 av 45 49

50 10 SMITTEVERNARBEID I EN BEREDSKAPSSITUASJON 10.1 Ansvars- og arbeidsfordeling Smittevernlegen er ansvarlig i en beredskapssituasjon og er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter. Smittevernlegen leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker kommunaldirektøren i Helseog omsorgsavdelingen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom skal smittevernlegen varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlegen. Dersom det er påkrevd med strakstiltak utenom vanlig arbeidstid, kan lege ved Bodø legevakt starte nødvendige smitteverntiltak. Smittevernarbeidet kan i bestemte tilfelle kreve tvangstiltak, som loven gir mulighet til. Smittevernlegen må i så fall forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven og kontakte fylkesmannen i Nordland ved Helseavdelingen og fylkets smittevernlege. I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak iverksettes av Mattilsynet. I hastesaker kan smittevernlegen handle på bystyrets vegne. Viser for øvrig til kommunens delegasjonsreglement for oppdatert delegert myndighet. Dersom ingen kommuneoverleger er tilgjengelig, påhviler ansvaret vakthavende lege ved Bodø legevakt inntil kommuneoverlegen er på plass. Formålet med smittevernberedskap er å verne liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak. Se Folkehelseinstituttets smittevernveileder for smittevernberedskap Informasjon Smittevernlegen har ansvar for informasjon internt og eksternt. Dette skal skje i samråd med kommunaldirektør i Helse- og omsorgsavdelingen og/ eller krise- og katastrofeledelsen, med støtte av kommunikasjonsavdelingen Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd av smittsom sykdom (f.eks. meningokokk type C og ved hepatitt A og B). I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som skal vurderes og evt. iverksettes av behandlende leger, evt. i samråd med smittevernlege, infeksjonsmedisinere, smittevernlege ved Nordlandssykehuset eller Folkehelseinstituttet. Side 18 av 45 50

51 11 TUBERKULOSE Det antas at en tredel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose. WHO estimerer at det i 2015 var 10,4 millioner nye tuberkulosetilfeller. Flest tilfeller forekom i India og Kina, mens Afrika har høyest forekomst per innbyggere. I Afrika er dobbeltinfeksjon med hiv og tuberkulose et betydelig problem. Problemet med dobbeltinfeksjon øker også i Sørøst- Asia. Norge hadde på 1800-tallet ekstremt høy dødelighet av tuberkulose, noe som kan forklares ved at det var et av Europas fattigste land. Vi fikk egen tuberkuloselov allerede i Fram til 1940-tallet ble det brukt isolasjon på sanatorier og pliktig overvåking av forekomsten. Tuberkulose gikk gradvis tilbake mot slutten av 1900-tallet, mest på grunn av sosioøkonomiske forbedringer, spesielt bedre boliger (mindre trangboddhet og smittespredning) og bedre ernæring. Etter 2. verdenskrig ble de første medikamentene tilgjengelig. Masseundersøkelser med skjermbildefotografering og tuberkulintesting ble iverksatt. Tuberkulosekontrollen har som viktigste formål å hindre smitteoverføring gjennom tidlig diagnostikk og effektiv behandling av pasienter med smittsom tuberkulose. De siste 10 årene har hyppigheten vist en svak økning knyttet til økende innvandring fra land med høy forekomst av tuberkulose. I Norge meldes det hvert år tilfeller av tuberkulose. Forekomsten har økt de senere årene. Det er lite nysmitte. De fleste tilfellene ses hos personer som er født i land med høy forekomst, som har båret «sovende» bakterier i seg og så blitt syke uten å ha smittet andre. Tuberkuloseveilederen gir samlet oversikt over temaet. «Explain TB» er et internasjonalt dugnadsprosjekt for å få oversatt informasjon om tuberkulose til mange språk, slik at alle tuberkulosepasienter skal få informasjon de forstår. Henvisningsskjema tuberkulose brukes ved henvisning til lungelege ved NLSH Regelverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) 7-1 bestemmer at kommunen har primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Kommunen har plikt til å utarbeide eget tuberkulosekontrollprogram som del av smittevernplanen (Tuberkuloseforskriftens 2-1). Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av tuberkulosekontrollprogrammet, og skal sørge for at det inngår som en del av kommunenes internkontrollsystem, jf. Helsetilsynsloven Forekomst av tuberkulose er høyere hos asylsøkere og flyktninger, samt hos arbeidsinnvandrere og familiegjenforente. En del bedrifter i kommunen har mange utenlandske arbeidstakere. Side 19 av 45 51

52 Kontaktpersoner: Tverlandet Mottak Rowena Ryvold mobil Flyktningkontoret Rita Haavin telefon Flyktningkontoret Amalia V. Gaarder telefon Smittevernkontoret Karin Snøve Wiik telefon Arbeidsgiver som tar inn utenlandske arbeidstakere skal sørge for at pålagt tuberkuloseundersøkelse gjennomføres før vedkommende begynner i jobb. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose har plikt til tuberkuloseundersøkelse hvis de skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge, og deres barn skal få tilbud om BCG vaksinasjon. Folkehelseinstituttet utarbeider liste over hvilke land som vurderes som høyforekomstland. Fra 1. mars 2017 innføres et skille mellom "høy" og "særlig høy" forekomst for bedre målretting av screening for latent tuberkulose. Skriftlig påminning sendes fra Smittevernkontoret til store arbeidsgivere i kommunen. Politiet gir melding til smittevernkontoret når de mottar søknad om innvandring/arbeidstillatelse for arbeidstaker fra land som er pålagt tuberkuloseundersøkelse, jf. Utlendingsforskriften Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og barneomsorg Tuberkuloseundersøkelse er obligatorisk for arbeidstakere som har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre sammenhengende måneder de tre siste åra. Dette gjelder stillinger i helse- og omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller barneomsorg. Plikten gjelder også for personer under opplæring og hospitering. Vanligvis er lungerøntgen tilstrekkelig. I enkelte tilfeller tas blodprøve (IGRA). Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å sørge for at tuberkulosekontrollen er godkjent før tiltredelse. Aktuelle arbeidsplasser i kommunen er i helse- og omsorgsavdelingen eller avdeling for oppvekst og kultur, eksempelvis sykehjem/bofellesskap, hjemmesykepleie, legekontor, barnehage, skole, skolefritidsordning, barnehjem eller au-pair. For å kvalitetssikre dette brukes egenerklæringsskjema. Ved arbeid i institusjoner kreves også MRSA-testing Flyktninger og asylsøkere Flyktninger og asylsøkere skal undersøkes for tuberkulose innen 14 dager etter innreise, vanligvis på transittmottak før flytting til kommunen. Resultat av tuberkuloseundersøkelsen og journal skal følge personen slik at kommunen kan sikre seg at tuberkuloseundersøkelsen er utført Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose Helsesøstre ved flyktningkontor og mottak sørger for tuberkuloseundersøkelse ved familiegjenforening for flyktninger og asylsøkere. Smittevernkontoret skal sørge for at andre familieinnvandrere blir tuberkuloseundersøkt. Helsesøstre ved familiesentrene gir beskjed til Smittevernkontoret når de fanger opp familieinnvandrere som ikke er undersøkt. Side 20 av 45 52

53 Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn tre måneder, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse kort tid etter de har kommet til landet. Når utlending med innfridd oppholdstillatelse har meldt seg for politiet, eller politiet mottar søknad om førstegangs oppholdstillatelse, skal politiet så snart som mulig varsle smittevernkontoret. Politiet skal også opplyse søkeren om plikten den enkelte har til å la seg undersøke for tuberkulose. Smittevernkontoret tar kontakt med søkeren dersom han ikke selv kommer til undersøkelse. Hensikten er å oppdage smittsom sykdom. Arbeidsinnvandrere skal derfor undersøkes for aktiv tuberkulose ved lungerøntgen. I enkelte tilfeller er blodprøve nødvendig Adoptivbarn Plikten til tuberkuloseundersøkelse gjelder også adoptivbarn fra områder med høy forekomst av tuberkulose. De blir ikke meldt via politiet. Adopsjonsforeningene gir gjennomgående god informasjon til blivende adoptivforeldre om kravet til tuberkuloseundersøkelse. Helsesøstrer ved familiesentrene skal sørge for at disse barna blir undersøkt Gjennomføring av undersøkelse og henvisning Ved undersøkelse av asylsøkere gjennomføres tuberkulosekontrollen i korte trekk slik: Blodprøve og lungerøntgen tas i transittmottak, eventuelt ved NLSH. Prøve- og undersøkelsesresultater formidles til helsetjenesten for flyktninger/ asylsøkere ved overflytting til Bodø. Videre oppfølging i samarbeid mellom sykepleier ved helsetjenesten for flyktninger/asylsøkere, familiesentre og smittevernkontor. Henvisning til spesialist gjøres etter flytskjema fra FHI. Skjema for henvisning finnes her. Personer som forsvinner fra mottakene før de har tatt pålagt tuberkulosetest, eller før eventuell behandling for tuberkulose er gjennomført, skal helsesøster ved det aktuelle mottak melde til Salten Politidistrikt med kopi til smittevernlegen. Det skal samtidig sendes kopi av denne meldingen til smittevernlege, Bodø kommune. I meldingen bes det om politiets assistanse til å få kontakt med denne personen for oppfølging Meldeplikt Melding ved tuberkulosesykdom Behandlende spesialist som oppdager/diagnostiserer tuberkulose/latent tuberkulose melder dette til FHI på MSIS-melding tuberkulose. Ved avsluttet behandling (6-9 mndr) sender spesialisten MSIS-melding tuberkulose - behandlingsresultat. Smittevernlegen skal motta kopi av disse meldingene Melding ved smitteoppsporing Smittevernlegen har ansvar for gjennomføring av smitteoppsporing/miljøundersøkelse dersom det er behov for dette. Rapport om resultat av smitteoppsporing sendes FHI og Side 21 av 45 53

54 tuberkulosekoordinator. Smittevernlegen skal få dette skjemaet tilsendt fra FHI etter at det er meldt om smittsom tuberkulose i hans/hennes kommune Smitteoppsporing Plan Smittevernkontoret, helsesøstrer og tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset gjennomfører smitteoppsporing i henhold til Kapittel 7.1 smitteoppsporing i Tuberkuloseveilederen fra FHI. Husstandsmedlemmer, sårbare kontakter (se tabell 7.3 i Tuberkuloseveilederen) og kontakter med symptomer skal undersøkes først. Klinisk undersøkelse for å utelukke sykdom, samt undersøkelser i samsvar med flytskjema fra FHI skal gjennomføres Praktisk gjennomføring Smittevernlegen i pasientens bostedskommune er ansvarlig for å gjennomføre smitteoppsporing og må samle resultatene fra andre kommuner, asylmottak, helseforetak før utsendelse av Rapport om resultat av smitteoppsporing. Side 22 av 45 54

55 11.5 Vaksinering BCG-vaksinasjon var påbudt ved lov fra 1947 til 1995, deretter et tilbud til alle fram til BCG-vaksine skal i dag gis som tilbud til personer med høy risiko for tuberkulose. Følgende personer bør få tilbud om BCG-vaksine dersom de er tuberkulinnegative, ikke har arr etter tidligere vaksinasjon og det ikke foreligger kontraindikasjoner: Spebarn som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG-vaksinasjon ved 6 ukers alder på helsestasjonen som ledd i barnevaksinasjonsprogrammet. Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng. Gjelder også for studenter og lærlinger. BCG-vaksinen utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet (FHI). Kommunen har plikt til å dekke alle utgifter knyttet til gjennomføring av tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet. Reiseutgifter i sammenheng med frammøte til tuberkuloseundersøkelse eller vaksinasjon skal dekkes, og det kan ikke kreves egenandel. Vaksinasjon til andre enn personer i målgruppa må rekvireres av lege, og kostnadene må da dekkes av den enkelte. Se kapittel 7, BCG-vaksinasjon i tuberkuloseveilederen DOT behandling. Behandling utenfor sykehus Behandlingsplan er obligatorisk ved aktiv eller latent tuberkulose. Den utarbeides av tuberkulosekoordinator i samarbeid med pasienten, behandlende spesialist, smittevernlegen og den som utfører behandlingen. Hjemmesykepleien utfører DOT behandlingen. DOT er forkortelse for Directly Observed Treatment, direkte observert behandling: helsepersonell skal ved selvsyn forsikre seg om at medikamenter blir tatt. Fra høsten 2016 er det innført en alternativ mulighet ved bruk av elektroniske verktøy (DOT via Skype), som gir en vesentlig effektivisering og er mindre stigmatiserende for bruker. Smittevernlegen har overordnet ansvar for gjennomføring av DOT. Informasjon til pasienten på ulike språk: Tuberkulose er viktig å behandle. Direkte observert behandling (DOT) Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune Dersom personer nevnt i forskrift om tuberkulosekontroll 3-1, 1 (se under) flytter, skal følgende opplysninger sendes til kommunelegen i den nye bostedskommunen: Resultat av tuberkuloseundersøkelse og journal, dersom det foreligger funn som gir grunn til videre oppfølging. Opplysninger om at tuberkuloseundersøkelsen eventuelt ikke har blitt gjennomført For nyankomne asylsøkere som flytter fra transittmottak: resultat av ankomstundersøkelse og journal. Side 23 av 45 55

56 12 PANDEMISK INFLUENSA Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa er vedtatt av Regjeringen Helsedirektoratet leder Pandemi- og epidemi-komitéen og Folkehelseinstituttet har sekretariatet. En influensapandemi krever en egen plan på grunn av de spesielle utfordringene som helsesektoren og de øvrige sektorene vil stå overfor både når pandemi truer, og når befolkningen angripes av sykdommen. Den raske smittespredningen kan vanskelig forhindres, og viruset vil trolig ramme alle aldersgrupper og samfunnslag uten hensyn til personlig livsstil eller atferd. Verdens helseorganisasjon (WHO) har en spesiell beredskap for influensa og anbefaler at hvert enkelt land utarbeider egne beredskapsplaner. Planen fra 2014 har innarbeidet erfaringer fra 2009-pandemien. Planen skal brukes av helsesektoren og andre sektorer i deres arbeid med å lage egne beredskapsplaner. Dersom det blir erklært pandemi gis melding om iverksetting av lokale planer til Fylkesmannen og videre til den enkelte kommune. Organisering i Bodø kommune Smittevernlegen oppretter en nettverksorganisasjon pandemigruppe - med en følgende faste medlemmer: - smittevernlegen (leder av pandemigruppen) - kommuneoverlege med hovedarbeidsområde legevakt og helseberedskap (nestleder av pandemigruppen, stedfortreder for smittevernlegen) - helseleder - leder smittevern- og vaksinasjonskontoret - rådmannens representant for beredskapsarbeid - leder kommunens informasjonstjeneste - HR-sjef - representant for oppvekst- og kulturavdelingen - andre tiltrer gruppens møter ved behov Smittevernlegen sørger for at kommunaldirektør, rådmann og ordfører holdes løpende orientert. Det skal organiseres løpende kontakt med overordnede myndigheter, samarbeidspartnere og frivillige organisasjoner. Smittevernlegen og pandemigruppen må sørge for å innhente viktig informasjon fra befolkningen, helsetjenestene og andre for å ha best mulig oversikt over situasjonen og kunne planlegge videre tiltak. Kommunikasjon med befolkningen Utfra erfaringer ved 2009-pandemien er det avgjørende viktig å kommunisere effektivt med befolkningen for å bidra til å møte trusselen på en mest mulig hensiktsmessig måte: kommunens hjemmeside pandemitelefon (telefonnummer blir annonsert) sms-varsling annonser pressemeldinger til Avisa Nordland og NRK intervju/reportasjer Side 24 av 45 56

57 Medisinskfaglig forankring Smittevernlegen har et spesielt ansvar for å sørge for fortløpende medisinsk-faglig oppdatering i organisasjonen. Viktige kunnskapskilder er: Folkehelseinstituttet ( European Centre for Disease Prevention and Control ( ) Det er to viktige forutsetninger for risikovurdering oppdaterte demografiske data kunnskap om aktuelt pandemivirus (smittemåter, smittsomhet, sykdomsforløp mv) Eventuelt kan det utarbeides en egen Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedrørende viktige samfunnsfunksjoner. Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp 2009 influensa A(H1N1) pandemien er et eksempel på dette. Aktuelle tiltak kan være: opprette prøvetakingssted hvor pasienter kan møte fram forberede sykestuefunksjoner for pasienter som ikke kan klare seg hjemme, men som ikke trenger sykehusinnleggelse forberede etablering av influensa legevakt opprette pandemi telefon planlegge for massevaksinasjon og individuell vaksinasjon Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Slike virus krever spesiell tilnærming da den individuelle sykdomsrisiko/dødsrisiko er høy. Aktuelle tiltak: Feberpatrulje som kan oppsøke pasienter i hjemmet for helsehjelp og prøvetaking Opprette sykestuefunksjon med behandlingsplasser med forsterket smitteverntiltak Opprette egen influensalegevakt med forsterket smitteverntiltak Opprette pandemitelefon Vaksinasjonsplanlegging Side 25 av 45 57

58 13 ANTIBIOTIKARESISTENS Internasjonalt har man sett en akselererende økning av forekomsten av resistente, sykdomsfremkallende mikrober hos dyr og mennesker. Det er en klar assosiasjon mellom forbruk av antibiotika og forekomst av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens fører til økte helsekostnader, økt sykelighet og økt dødelighet. Begrenset og riktig bruk av antibiotika bidrar til å forebygge at resistente bakterier selekteres frem. Smitteverntiltak forebygger videre spredning av resistente bakterier mellom mennesker. Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens : Hvis antibiotika skal forbli et globalt fellesgode for kommende generasjoner, må vi sette oss ambisiøse mål for arbeidet mot antibiotikaresistens. I dag er antibiotikaresistens et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige igjen kan få dødelige utfall. Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er en av de klinisk viktigste resistente bakteriene i Norge. Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som er vanlig å finne hos mennesker. Mellom 20 % og 40 % av befolkningen kan være langvarige bærere av bakteriene og de fleste av oss kommer i kontakt med gule stafylokokker i løpet av livet. Hos friske personer gir bakteriene sjelden sykdom, men på helseinstitusjoner er gule stafylokokker en av bakterietypene som oftest påvises som årsak til infeksjon. De aller fleste stafylokokkinfeksjoner oppstår i form av overfladiske infeksjoner i hud og slimhinner, men bakteriene kan også gi alvorlige infeksjoner i indre organer. Infeksjonskontrollprogram i helseinstitusjoner: Forskrift om smittevern i helsetjenesten pålegger helseinstitusjoner å ha et infeksjonskontrollprogram. Dette er en plan som omfatter alle nødvendige tiltak for å forebygge at infeksjoner oppstår i helseinstitusjoner og for håndtering og oppfølging av utbrudd av infeksjoner. Alle nødvendige smitteverntiltak ved institusjonen skal være skriftlig nedfelt i infeksjonskontrollprogrammet og er bygd opp av to hoveddeler: infeksjonsforebygging og infeksjonsovervåking. Hver enkelt helseinstitusjon er pålagt å kartlegge risikosituasjoner i det daglige arbeidet som kan medføre smittefare, for så å lage tiltak i forhold til disse. Infeksjonskontrollprogrammet skal også inneholde tiltak for å beskytte personalet mot smitte. Programmet skal være et samlet dokument og det er ikke tilstrekkelig å vise til eksisterende prosedyrer og rutiner som finnes rundt om i institusjonen. Alle sykehjem i Bodø kommune har infeksjonskontrollprogram og smittevernkontakt. Kravet om infeksjonskontrollprogram gjelder også KAD kommunale akutt døgnplasser. Sykepleier i smittevern for kommunehelsetjenesten, pr februar 2017 Elisabeth Smihaug, Nordlandssykehuset HF, gir råd og veiledning. Side 26 av 45 58

59 14 VEDLEGG 14.1 Stikkuhell med sprøyter Hvis det blør, la det blø litt Vask med såpe og vann Desinfiser med jodsprit 2 % eller desinfeksjonssprit Forsøk og finne ut hepatitt/hiv-status til den som har brukt kanylen Når HIV- og hepatittstatus til personen som har brukt kanylen er ukjent Så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden, start hepatitt B-vaksinering og gi spesifikt immunglobulin (HBIG). HBIG skal kun gis der smittekilden er sikker HBsAg-positiv. Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG gis hos egen lege eller ved legevakten. HBIG oppbevares på Sykehusapotek NORD, Bodø. Legevakten kan gi råd og veiledning ved stikkskader. Vaksine gis ved 0, 1 og 2 måneder, og booster etter ett år. Ta kontakt med Vaksinasjon- og smittevernkontoret for dette. Tlf /75. Ta nullprøve mtp. HIV, hepatitt B (HBsAg og anti-hbc) og hepatitt C. Prøve tas hos fastlegen eller legevakta. Pasienten følges opp med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at en ikke har blitt HIV-smittet, og ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes. Når HIV- og hepatittstatus er kjent Hepatitt B: Følg prosedyrene over. HIV: Det kan være aktuelt å gi anti-viral medikamentell posteksponeringsprofylakse. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner anbefales. Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at den som har stukket seg er gravid. Hepatitt C: Ingen spesifikke tiltak er mulige. Blodprøver tas som ovenfor beskrevet. Når det ikke er mulig å fastslå HIV- og hepatittstatus Det gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som kanylen har vært brukt på kan være HIV- eller hepatitt-smittet. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for smitteoverføring, følges prosedyrer som ved kjent HIV/ hepatitt status. Utgifter til vaksine og HBIG dekkes av Folketrygden og bestilles fra Folkehelseinstituttet, tlf Utenom åpningstid: Smittevernvakta, tlf Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. Side 27 av 45 59

60 14.2 Samarbeidsavtale Mattilsynet Bodø kommune Medisinskfaglig samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen (redigert utdrag). Sentralbord: E-post: Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. 1. Formål Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom Bodø kommune ved kommunelegen (medisinskfaglig ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. Dersom Mattilsynet ikke oppnår kontakt med kommunelegen, skal kommunen ved rådmannen, eventuelt fylkesmannen varsles. I mindre kommuner der kommunelegen ikke har beredskapsvakt, kan varsling via legevakten vurderes. Varsling fra Mattilsynet til helsetjenesten kan skje med personnavn, uten at vedkommende person har gitt sitt samtykke, dersom kommunelegen ber om det, (jf. smittevernloven 2-2). Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet på Andre varsler Mattilsynet varsler straks kommunelegen. Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 3. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret varsles. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke til det. Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående tilfeller Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Side 28 av 45 60

61 Mistanke om utbrudd Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet på Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen benyttes. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 4. Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: Mistanke om utbrudd Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen. Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje på Varslingspliktige sykdommer Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av varslingsplikten i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen. Folkehelseinstituttet skal varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Etter at varslet er formidlet, skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 5. Varsling og informasjon til andre instanser Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er nødvendig. Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt opprette en samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å: Klargjøre hvem som har ansvar for hva, fordele oppgaver, og koordinere oppklaringsarbeidet. Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e-post o.l Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12). Beslutte hvilke prøver som skal samles inn og hvilke laboratorieundersøkelser som skal rekvireres. Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter. Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser. Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedia (avsnitt 5.4). Avtale hva informasjonen skal bestå av og hvordan den skal utformes, og hvem som skal ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum, (avsnitt 5.4). Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2). Informere andre relevante samarbeidspartnere. Utarbeide rapporter. Side 29 av 45 61

62 Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan også håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er lokal. I slike tilfeller utpeker de berørte kommunelegene i samråd en leder som får ansvaret for å koordinere oppklaringsarbeidet innen helsetjenestens ansvarsområde. 8. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, fôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommunelegen har ansvaret for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersøkelse for botulinum-toksin som utføres ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 7.2). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om hvor prøvematerialet skal sendes. På vegne av og etter nærmere avtale med kommunelegen kan Mattilsynet dele ut prøvetakingsutstyr og emballasje til faeces-prøver samt foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. Kommunelegen sørger for at det blir fremskaffet nødvendige prøveglass og annet utstyr, samt emballasje og rekvisisjoner. Kommunelegen må på forhånd informere virksomheter eller pasienter om begrunnelsen og hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og gi beskjed om at Mattilsynet kommer til å dele ut og samle inn prøveglassene på kommunelegens vegne. 9. Innsending av smittestoffer Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratorier som utfører analyser på oppdrag fra tilsynet, ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer til nasjonale referanselaboratorier. Samtidig skal et isolat sendes til Folkehelseinstituttet, sammen med nødvendige opplysninger, slik at Folkehelseinstituttet straks kan sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende smittestoff fra pasientene i et utbrudd. Innsending til referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet skal skje fortløpende og rutinemessig, uansett om det foreligger et sykdomsutbrudd eller ikke. 10. Inspeksjoner Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av: lokaler der mistenkte næringsmidler, fôr, innsatsvarer eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller frembudt, husdyrrom, beiteområder o.l. for husdyr, systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden. 11. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se avsnitt 9.2 og spørreskjemaet i vedlegg F) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve hypoteser (avsnitt 10.2). For hvert enkelt utbrudd blir Mattilsynet og kommunelegen enige om hvilken etat som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene som intervjuene frembringer. Kommunelegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientenes primærleger (jf. avsnitt 9.2.5). Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommunelegen eller Folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å kontakte primærlegen. Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde (jf. avsnitt 4.7 og spørreskjemaet i vedlegg C). Mattilsynet skal varsle kommunelegen om slike henvendelser, som beskrevet i punkt 2 i disse retningslinjene. Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og fra enkeltpersoner ansatt i virksomheter som produserer, videreforedler, tilbereder, serverer eller distribuerer næringsmidler eller som holder husdyr, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets forvaltningsområde. 12. Lister over instanser som skal varsles eller informeres Kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor har på sine respektive områder ansvar for at det blir laget og vedlikeholdt lister over personer og instanser som det er aktuelt å varsle eller informere ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen. Listene skal inneholde informasjon om hvordan kontakt kan etableres på kort varsel, også utenfor arbeidstiden. Side 30 av 45 62

63 13. Oppbevaring og bruk av fortrolige opplysninger Opplysninger om personer og om virksomheter er fortrolige. Kommunelegen og Mattilsynet har begge et selvstendig ansvar for at slike opplysninger blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser. 14. Vedlikehold og evaluering av retningslinjene Retningslinjene skal evalueres årlig og revideres ved behov i forbindelse med kontaktmøter mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Retningslinjene kan også revideres i forbindelse med den evaluering som foretas etter at oppklaringen av et sykdomsutbrudd er avsluttet (jf. kapittel 13). Side 31 av 45 63

64 14.3 Krisehåndtering Smittevern Avinor Bodø lufthavn Side 32 av 45 64

65 65 Side 33 av 45

66 66 Side 34 av 45

67 67 Side 35 av 45

68 68 Side 36 av 45

69 69 Side 37 av 45

70 70 Side 38 av 45

71 71 Side 39 av 45

72 72 Side 40 av 45

73 73 Side 41 av 45

74 74 Side 42 av 45

75 75 Side 43 av 45

76 76 Side 44 av 45

77 77 Side 45 av 45

78 PS 17/7 Referatsaker 78

79 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/3 Komite for Helse, omsorg og sosial Komite for Oppvekst og kultur Tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn/åpne møteplasser. Vurdering og prioritering av søknader Rådmannens forslag til vedtak Bodø kommune søker Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om tilskuddsmidler i henhold til de prioriteringene som ligger i saken: 1. Bodø kommune, OK-avdelingen (Hunstad kultursenter), kr ,- over 3 år 2. Bodø kommune, Bratten aktivitetspark (Møteplass Bratten), kr ,- over 3 år 3. Bodø kommune, OK-avdelingen (Inkluderende Tverlandet fritidssenter), kr ,- over 3 år 4. Bodø kommune, Byteknikk (Leif Janssons plass), kr ,- i Bodø kommune, OK-avdelingen (Sentrum bydelspark, Aspåsen-Bankgata), kr ,- i 2017 Bakgrunn Bodø er en av 23 kommuner som kommer inn under støtteordning for barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn/åpne møteplasser, som bevilges over statsbudsjettet hvert år. Bodø kommune jobber systematisk med å bedre levekår for barn og unge. Det vises til levekårsaken; status og tiltak vedtatt i Bystyret den Det gis her føringer for jobben med å bedre barn og unges levekår; hvordan redusere risikofaktorer og bygge opp om beskyttelsesfaktorer for å hindre barnefattigdom/dempe konsekvensene av barnefattigdom. Åpne møteplasser for barn og unge er blant de tiltakene som kommunen har prioritert i budsjettsammenheng. Her kan nevnes nye Stormen bibliotek og kultursentrene for ungdom i sentrum (Gimle), Hunstad, Tverlandet og Saltstraumen. I Bodø vil vi i årene fremover få et større ansvar for å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn inn i fritidsaktiviteter for å få til en god integrering. Her er også enslige mindreårige flytninger en målgruppe. Det er behov for å etablere nye møteplasser og videreutvikle eksisterende møteplasser. 79

80 Etter ekstern utlysning i Avisa Nordland og på Bodø kommunes hjemmeside, har vi mottatt 5 søknader om tilskudd til barne- og ungdomstiltak/møteplasser til fordeling i Saksopplysninger Nasjonal tilskuddsordning Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn forvaltes av Barneungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og er ett av flere tiltak i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom i alderen år med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Formålet med ordningen er å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom ved å bidra til etablering eller videreutvikling av åpne møteplasser. Møteplassene skal særlig legge til rette for inkludering og deltakelse for barn og ungdom som faller utenfor og ikke benytter seg av andre fritidsaktiviteter. Offentlige etater, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke. Det er kommunen som vurderer og prioriterer søknadene før de sendes Bufdir. I 2017 vil Bufdir vektlegge følgende: Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn står ovenfor spesielle utfordringer, og arbeid som fremmer integrering er høyt prioritert Det legges vekt på samarbeid mellom kommune og frivillig sektor Tilskuddordningen har vært annonsert i Avisa Nordland og på kommunens hjemmeside. Bodø kommune har mottatt 5 søknader om tilskudd i Vurderinger Alle søknadene vurderes å være i tråd med tilskuddsordningens formål. I tabellen nedenfor er søknadene vurdert og prioritert: Søker Tiltak Beskrivelse Sum Vurdering Pri. Bodø kommune, OK-avdelingen Hunstad kultursenter Ulike aktiviteter innenfor musikk, dans, teater, foto/lyd med mer. Kafe. Åpent tirsdag-torsdag samt annen hver fredag. Ønsker å øke bruken innenfor og ut over åpningstidene (møter, øving, kurs). Samarbeid og mestringsfølelse. Samarbeid med asylmottak på Mørkved (enslige mindreårige)*. Krever informasjon på egnet språk og oppsøkende virksomhet samt spesiell oppfølging over 3 år Viktig møteplass for ungdom som også virker helsefremmende på ungdoms psykiske helse da de får delta i aktiviteter som fremmer mestring. Treffer ungdom der de lever og bor. Erfaring fra arbeid med barn og ungdom i denne bydelen er at behovet for voksenkontakt er stort blant mange barn og unge helt ned i 9-10 års alder der. De søker seg til steder der det er voksne. *Asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere vil bortfalle, men det er fortsatt mange familier/barn og unge med innvandrerbakgrunn i bydelen. Integrering vektlegges i vurderingen. Det er også søkt om fattigdomsmidler til tiltaket, men vi vet pr. nå ikke om 80

81 Bodø kommune, OK-avdelingen v/ Bratten aktivitetspark Bodø kommune, OK-avdelingen Bodø kommune, Byteknikk Bodø kommune, Oppvekst- og kulturavdelingen Møteplass Bratten Inkluderende Tverlandet Fritidssenter Leif Janssons plass Sentrum bydelspark, Aspåsen- Bankgata Utviklet tilbud til barn og unge med utviklingshemming eller som er i en livssituasjon som krever spesiell oppfølging. Organisert og/eller egenorganiserte aktiviteter. Faste møtepunkter samt tilbud i skoleferier. Samarbeid med Røde Kors, Bodø Hang og Paragliderklubb samt Bodø Frisbeeklubb. Tverlandet er en bydel med utfordringer i forhold til sosial inkludering. I tillegg er det barn og unge på flyktningemottaket. Ønsker å tilby ulike aktiviteter innenfor matlaging, foto, sosiale media, musikk og dans samt gratis kveldsmåltid. Utvikle et attraktivt og tilgjengelig aktivitetsområde i sentrum/vestbyen for alle deler av befolkningen. Tilrettelegge for møteplass og uorganiserte fritidsaktiviteter. Parken deles inn i ulike soner; rolig sone med beplantning og benker og aktivitetssone med variert tilbud av lekeplass/treningsutstyr. Vitalisere og videreutvikle området Aspåsen-Bankgata. Her er allerede flere funksjoner; skoler, flerbrukshall og kunstgressbaner. Omsøkt tiltak legger til rette for egenorganisert aktivitet/møteplass og forskjønning av området for å gjøre det attraktivt både i- og etter skoletid. Universell utforming over 3 år over 3 år i i 2017 søknaden vil bli prioritert innenfor den ordningen. Andre typer aktiviteter enn tradisjonell idrett/organiserte fritidsaktiviteter. Alternativ arena for læring og mestring. Viktig tiltak for elever med behov for særlig oppfølging. Samarbeid med frivillig sektor. Viktig møteplass for ungdom som også virker helsefremmende på ungdoms psykiske helse da de får delta i aktiviteter som fremmer mestring. Treffer ungdom der de lever og bor. På Tverlandet ser vi mange av de samme utfordringene som i bydelen Hunstad. Det er også søkt om fattigdomsmidler til tiltaket, men vi vet pr. nå ikke om søknaden vil bli prioritert innenfor den ordningen Utendørs møteplass der folk bor. Retter seg mot folk i alle aldre og livsfaser/familier. Universelt og lett tilgjengelig. Gratis og ingen krav til utstyr. Viktig å tilrettelegge for utendørs aktivitet/møteplass i en by i vekst. Barn og unge oppsøker skoleområdene etter skoletid; oppleves som trygge og viktige møteplasser (jf. barnetråkkregistreringer). Viktig sel av grønnstrukturen i sentrum. Uorganisert/egenorganiserte aktiviteter. Gratis og ingen krav til utstyr. Inviterer til fysisk aktivitet. Viktig å tilrettelegge for utendørs aktivitet/møteplass i en by i vekst. 81

82 vektlegges. Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av vurderingene ovenfor, er søknadene prioritert i følgende rekkefølge: 1. Bodø kommune, OK-avdelingen (Hunstad kultursenter), kr ,- over 3 år 2. Bodø kommune, Bratten aktivitetspark (Møteplass Bratten), kr ,- over 3 år 3. Bodø kommune, OK-avdelingen (Inkluderende Tverlandet fritidssenter), kr ,- over 3 år 4. Bodø kommune, Byteknikk (Leif Janssons plass), kr ,- i Bodø kommune, OK-avdelingen (Sentrum bydelspark, Aspåsen-Bankgata), kr ,- i 2017 Saksbehandler: Hedvig Pedersen Holm Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Søknader 2017 Søknader Utrykte vedlegg: Ingen. 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 96

97 97

98 98

99 99

100 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/3 Organisasjonsutvalget /4 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Prinsipper for heltidskultur og bemanningsplaner i Bodø kommune. Rådmannens forslag til innstilling Prinsipper for heltidskultur og bemanningsplaner vedtas. Bakgrunn Viser til heltidskulturprosjektet i Bodø Kommune og saken behandlet i organisasjonsutvalget og i komiteen for HOS i oktober Der fremkommer det av fremdriftsplanen at prosjektet skal legge frem prinsipper for bemanningsplaner i en heltidskultur i Bodø kommune i mars Det er nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har jobbet med dette siden november Gruppen har bestått av følgende medlemmer: Stig H. Andreassen Fagforbundet, Anders Eivik HVO, Jørgen Bjørnstad NSF, Mona Eilertsen Delta, Liv-Bente Sælø Virksomhetsleder Hjemmetjenester, Kirsten Willumsen Virksomhetsleder Institusjoner, Randi Huus Virksomhetsleder Miljøtjenesten og Arne Myrland advokat HR-kontor Gruppen har gjennomført mange arbeidsmøter i perioden november 2016 til januar Forsker Leif Moland deltok på det andre møte til arbeidsgruppen. Leif Moland har også bistått arbeidsgruppen i denne perioden. Resultatet fra arbeidsgruppen presenteres i vedlegget: Overordnede prinsipper for heltidskultur - Grunnlaget for bemanningsplaner i Bodø kommune. Det er avholdt eget drøftingsmøte om det arbeidsgruppen har utarbeidet. Protokoll er vedlagt. Gruppens arbeid er også fremlagt lokalt AMU. Referat er vedlagt. 105

106 Sammendrag En annen side ved heltidskultur er å kunne tilrettelegge for såkalte robuste bemanningsplaner. Med robuste bemanningsplaner menes planer som kan gjennomføres i ordinær drift uten store utfordringer. Slik er det ikke i dag. Ikke robuste bemanningsplaner fører til store vikarutgifter og til dårlig kvalitet i enkelte perioder. Robuste bemanningsplaner tar høyde for et fravær en vet vil bli komme. Bl.a. vet en at det vil bli et sykefravær, slik at det er lurt å ta hensyn til dette i bemanningsplanen. Det innebærer at den såkalte grunnbemanningen må ta hensyn til mere enn bare produksjonen. Planlegging av årsplaner og aktivitetsplaner, ferieavvikling, vaktlengder, stillingsbrøker og fleksibilitet henger sammen. Innenfor dette rammeverket er det viktig å tilrettelegge for robuste og enkle bemanningsplaner som det er mulig å gjennomføre i praksis. Alle disse elementene må en «klemme» på for kunne øke grunnbemanningen på en smart måte. Vi ønsker også å vise til fordelshjulet som Moland/Fafo har utarbeidet. Hjulet viser fordelene med heltidskultur for arbeidsgiver, ansatte og brukere, og er jo en oppsummering av grunnlaget for å innføre en heltidskultur. Se nedenfor: 106

107 Fordelshjulet viser at arbeidsgiver (blå) oppnår bedre effektivitet, de ansatte (rød)opplever et bedre arbeidsmiljø og brukerne (grønn) opplever bedre kvalitet på tjenestene. I tillegg til dette vil det i nær fremtid bli flere eldre som trenger omsorgstjenester. Det blir ikke flere som kan ivareta den økende oppgave mengden. Behovet for økt kapasitet tilsier at pleie- omsorgsektoren må tilrettelegge for en heltidskultur hvor heltidsstillinger er det dominerende. Vedlagte prinsipper for bemanningsplaner og heltidskultur i Bodø kommune er omfattende. Å utvikle en heltidskultur handler om mer enn turnusordninger. Det handler også om holdninger, forankring, normer for «hvordan vi gjør det hos oss». Å utvikle en heltidskultur handler om organisasjonsendring med politisk vilje, tydelig ledelse, engasjerte tillitsvalgte og ansatte som jobber for samme mål i samme retning. Det er viktig å tenke på at det ikke finnes snarveier. Heltidskultur skal utvikles i en sterk deltidskultur med både ledere, tillitsvalgte og ansatte som ikke alltid er endringsvillige på dette området. Alle parter må i denne prosessen utvise tålmodighet. All forskning og erfaring fra andre kommuner bekrefter at dette tar tid. Utvikling av en heltidskultur innebærer store omstillinger! (L. Moland 2015). Videre fremdrift Prinsippene som trekkes frem blir grunnlaget for det videre arbeidet mot en heltidskultur i Bodø kommune. Planen er at det skal iverksettes bredt sammensatte arbeidsgrupper innenfor områdene institusjoner, hjemmetjenesten og miljøtjenesten som skal vurdere bemanningsplanene på de respektive områdene. Nye bemanningsplaner vil bli iverksatt løpende. Dette forutsetter at drøftingsplikten og hovedavtalen overholdes. Prosjektgruppen vil også vurdere innholdet i disse prinsippene. Det forslåes flere elementer som må vurderes nærmere. Bl.a. må timebank drøftes, ulike økonomiske konsekvenser knyttet til ulike 107

108 måter å øke grunnbemanningen må utredes og HR-avdeling må også konsekvensvurdere målsettingen om at alle utlyste stillinger i HO fra skal være 100%. Dette implementeres i fremdriftsplanen. Saksbehandler: Gunnar Sveen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg - Prinsipper for heltidskultur og bemanningsplaner Utrykte vedlegg: Ingen. 108

109 Vedlegg Overordnede prinsipper for heltidskultur og bemanningsplaner i Bodø kommune En arbeidsgruppe er nedsatt for å utarbeide prinsipper for heltidskultur i Bodø kommune. Gruppen leverer med dette sine forslag til prinsipper og forsøker samtidig å sette disse prinsippene inn i en heltidskulturkontekst. Gruppen har bestått av følgende medlemmer: Stig H. Andreassen Fagforbundet, Anders Eivik HVO, Jørgen Bjørnstad NSF, Mona Eilertsen Delta, Liv-Bente Sælø Virksomhetsleder Hjemmetjenester, Kirsten Willumsen Virksomhetsleder Institusjoner, Randi Huus Virksomhetsleder Miljøtjenesten og Arne Myrland advokat HR-kontoret

110 Innhold 1. Arbeidsgruppens mandat og oppdrag Innstilling Hvorfor trenger vi en heltidskultur i Bodø kommune? Rettslige, tariffavtalte og politisk/administrative rammer for heltidskultur Hovedtariffavtalen Politiske vedtak i Bodø kommune Lovfestede rettigheter til redusert arbeidstid, økt stillingsstørrelser, fortrinnsretter mv Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Administrative forankringer av heltidskultur Hvorfor er det så mange deltidsstillinger i kommunesektoren? Nærmere om deltid, kjønn og alder Prinsipper for utarbeiding av bemanningsplaner Forsøke flere arbeidstidsordninger/ tiltak Robuste bemanningsplaner Ubesatte stillinger Grunnbemanning Kompensasjon Økning av de økonomiske rammevilkår Stillingsstørrelser Timebank/ubunden arbeidstid Tilsettinger Vaktlengder Ferieperioder Ubekvem arbeidstid fordeles likt blant alle ansatte Planleggingssyklus Døgnrytmeplan Verken frivillig eller ufrivillig deltid Måloppnåelse Avsluttende refleksjoner om bedrifts/organisasjonskultur...21 Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side 1 110

111 1. Arbeidsgruppens mandat og oppdrag Utarbeide prinsipper for bemanningsplaner i en heltidskultur Nedsette en gruppe ledet av Arne Myrland. Gruppen sammensatt av hovedtillitsvalgte og områdeledere i HO Koordineres med HR strategien "Prinsippene kan inneholde o Rettigheter til heltid og deltid slik det fremkommer i tariffavtaler o Prinsipper for bemanningsplaner. Herunder fordeling av ubekvem arbeidstid, minimum stillingsstørrelser, vaktlengder. o Begrense omfanget av ulike stillingsstørrelser, herunder bruk av ubunden arbeidstid o Prinsipper for rekruttering i forhold til minimum stillingsstørrelse" Prosess støtte fra Leif Moland - Fafo Fremdrift: o Gruppen etableres november 2016 o Må ha lagt de viktigste grunnprinsippene innen januar for at arbeidsgruppene skal komme i gang med sitt arbeid. Viktig å benytte utgangsfarten prosjektet har fått gjennom dialogkonferansen. o Behandles i løpet av 1. kvartal 2017 i organisasjonsutvalget (OU) Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side 2 111

112 2. Innstilling Prinsippene for bemanningsplanlegging tas i bruk for utarbeidelse av nye bemanningsplaner. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen/Hovedtariffavtalen skal følges ved utarbeidelse av bemanningsplaner. Alle bemanningsplanene i Bodø Kommune skal innen utgangen av 2017 være vurdert i forhold til vedtatte prinsipper for bemanningsplaner. Prosjektgruppen ønsker å understreke at for å lykkes med heltidskulturarbeidet må en utover disse prinsippene vurdere å øke rammen for bemanning samt vurdere om flere ansatte skal arbeide noen flere helger i løpet av kalenderåret, dog innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser. Oversikt over prinsipper: Tabellen viser en oversikt over prinsippene for bemanningsplaner. Punktene er utdypet i dokumentet. Nr Prinsipper 1 Brukeren er i sentrum; alle brukere skal ha like gode tjenester i helger som i hverdag 2 Forsøke flere arbeidstidsordninger og tiltak 3 Robuste bemanningsplaner 4 Fjerne de små ubesatte stillingene 5 Økt grunnbemanning 6 Vurdere kompensasjon ved ubekvem arbeidstid 7 Økning av de økonomiske rammevilkår 8 Redusere antall stillingsstørrelser til 100 %, 80 % og 60 % som hovedregel 9 Innføre timebank og ubunden tid 10 Sentral koordinering av tilsetninger 11 Redusere antall vaktlengder 12 Utvide ferieperioden 13 Ubekvem arbeidstid fordeles likt blant alle ansatte 14 Endre planleggingssyklus til 26 eller 52 uker 15 Innføre døgnrytmeplan 16 Verken frivillig eller ufrivillig deltid 17 Alle nyansatte i HO skal ansettes i 100 % stilling fra og med Hvorfor trenger vi en heltidskultur i Bodø kommune? Det er fire hovedgrunner til at vi trenger en heltidskultur i Bodø kommune: - Sikre tilstrekkelig kvalitet i tjenestene - Fremme Bodø kommune som en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere nødvendig kompetanse - Utnytte ubenyttet, kompetent arbeidskraftpotensiale blant ansatte som arbeider deltid. - Fremme et godt og lærende arbeidsmiljø for ansatte, som også frigir tid til mer og bedre ledelse Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side 3 112

113 En heltidskultur er helt avgjørende for å møte framtidas kompetansebehov i den kommunale helsetjenesten. Vi har mye forskning og kunnskap som viser at heltidskultur og store stillinger har mange positive betydninger både for arbeidsgiver, arbeidstakere og ikke minst brukere/innbyggere. Å jobbe for en heltidskultur er en langsiktig og kontinuerlig prosess. En forutsetning for endring er at alle berørte aktører har en felles virkelighetsforståelse, et felles utfordringsbilde og et felles mål. Da blir det også lettere å finne virkemidlene i fellesskap. Utvikling av heltidskultur innebærer store omstillinger (Moland 2015). Mer konkret handler heltidskultur om verdier og praksis som inkluderer rekrutteringsstrategier, utarbeidelse av arbeidstidsordninger og permisjonsreglement som reflekterer heltidskulturen. Kulturendringen skal gi oss en forbedret arbeidsorganisering som gjør oss i stand til fortsatt å yte kvalitative gode tjenester til brukerne døgnet og uken gjennom, også i fremtidens Bodø. Det er 85 ulike bemanningsplaner som inneholder turnus i Bodø kommune, og det er i disse bemanningsplanene at det operative grunnlaget for heltidskultur fastsettes. En bemanningsplan skal i tillegg til å lage arbeidsrytmer også sørge for at det er tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft når det er behov for det, og sikre at en kan håndtere de driftsutfordringen en vet vil komme i ordinær drift. Et skritt på veiene er felles retningslinjer for utarbeidelse av bemanningsplaner i Bodø kommune. Dette dokumentet beskriver de viktigste prinsippene som skal legges til grunn når en utarbeider bemanningsplaner i Bodø kommune. 4. Rettslige, tariff avtalte og politisk/administrative rammer for heltidskultur 4.1 Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen: IV TIL PROTOKOLL a) Heltidskultur Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side 4 113

114 «Hovedtariffavtalen legger til grunn at det som hovedregel skal tilsettes i hel stilling og at det skal utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte. De sentrale parter er gjennom «Heltidserklæringen» enige om at heltid er viktig for arbeidsmiljø, effektivitet og kvalitet i tjenesten, og anmoder partene lokalt i hver kommune om å arbeide for heltidskultur. Heltidskultur utvikles gjennom forankring, involvering, gode prosesser og kunnskap om hva heltid innebærer for den enkelte, for ledelse og for tjenesten. Partene sentralt har utarbeidet en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Det anbefales at veilederen tas i bruk for å sikre gode lokale prosesser.» 4.2 Politiske vedtak i Bodø kommune Organisasjonsutvalget har fattet følgende vedtak den : 1. Heltid defineres som 100 % stilling % stillinger skal være hovedregelen. 3. Ingen stillinger i turnus skal være ubesatt. 4. Heltidsarbeidet må også gjennomføres i øvrige avdelinger i kommunen, og rådmannen bes orientere om framdriften i dette arbeidet i neste møte i organisasjonsutvalget. 5. For øvrig slutter organisasjonsutvalget seg til fremdriftsplanen som fremkommer i saken. Arbeidsgruppen anser vedtaket dels som føringer som må innarbeides i prinsippene og dels som politiske ambisjoner som ikke er ment å gi konkrete føringer. Arbeidsgruppen ønsker å kommentere at vedtaket oppfattes som noe upresist i sin ordlyd sammenholdt med arbeidet som er gjort innenfor heltidskultur. 1. Heltid defineres i vedtaket som 100 %. Det er i utgangspunktet korrekt, men det er et problematisk utgangspunkt for den praktiske og konkrete målsettingen i prosjektet som allerede er besluttet og som sier at "tre fjerdedeler av virksomhetene skal ha 75 % gjennomsnittlig stillingsstørrelse innen 2020". 2. Samtidig viser forskning og Molands gjennomgang at det å oppnå en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 % ikke vil være mulig. Dette skyldes begrensninger i lov og avtaleverk. Arbeidsgruppen ser det som helt usannsynlig at en fra politisk hold er muligheter til å legge inn ressurser som skal kunne gi nærmere 100 % gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Det er ingen kommuner i Norge av en viss størrelse som klarer å oppnå mer enn 80 % gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Å arbeide med et mål om å dra et gjennomsnitt opp over % vil kreve uforholdsmessige bruk av økonomiske ressurser for Bodø kommune, uten at det vil gi noen tilsvarende økt kvalitet for brukerne av de kommunale HO-tjenestene. 3. Arbeidsgruppen er samlet om at 100 % stilinger skal være hovedregelen ved utlysning av stillinger. Dette prinsippet legger arbeidsgruppen inn som en forutsetning. Stillinger som lyses ut i HO fra skal tilbys som 100 % stillinger. 4. Ingen stillinger i turnus skal være ubesatt. Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side 5 114

115 5. Arbeidsgruppen er enige i at "Heltidsarbeidet må også gjennomføres i øvrige deler av kommunen,( )", men vi mener samtidig at dette må gjøres på sikt. Organisasjonen må få tid på seg til å implementere heltidstanken i først én virksomhet, deretter i hele HO. Etter dette vil det være naturlig å inkludere hele organisasjonen. En slik oppgave vil i omfang og kompleksitet måtte falle utenfor dette prosjektets mål slik arbeidsgruppen vurderer det pr. i dag. 4.3 Lovfestede rettigheter til redusert arbeidstid, økt stillingsstørrelser, fortrinnsretter mv. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere rett til deltid under bestemte vilkår: «Arbeidstakere som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten». De lovfestede rettighetene som ansatte har til redusert arbeidstid skal ikke påvirkes av innføringen av heltidskultur. Arbeidsmiljøloven har videre bestemmelser om arbeidstakers rettigheter ved ulovlig midlertidig tilsettinger, 3-4-års midlertidig tilsetting, rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidet arbeidstid samt fortrinnsregler. Dette er rettigheter som vil kunne påvirke innføringen av heltidskulturen. Avklaringer i forhold til opparbeidede rettigheter må foregå parallelt med implementeringen av større stillinger i virksomhetene. Dette vil gi både lokale ledere og ansatte bedre oversikt over den reelle arbeidskraftreserven som kan benyttes blant de som allerede er ansatt i Bodø kommune. 4.4 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Også særlovgivning knyttet til Helse og omsorgstjenester finner vi rammebegrensninger som må hensyntas i Heltidsplanleggingen. Arbeidsgruppen nøyer seg med å vise til dette, uten å gå nærmere inn i problematikken nå. Dette av kapasitetshensyn Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side 6 115

116 4.5 Administrative forankringer av heltidskultur En sterk administrativ forankring som er vedtatt og etterlevd i formelle organer og gjennom sosial forankring i organisasjonen handler om å sikre aktørenes aksept til endringer og innholdet i utviklingsprosessen, og er en vesentlig faktor for å få tilslutning til prosjektets mål og strategier. "Å utvikle en heltidskultur handler om mer enn turnusordninger og å få helgene til å gå opp. Det handler om holdninger, forankring, normer for hvordan vi har det/ gjør det hos oss. Å utvikle en heltidskultur handler om en organisasjonsendring med politisk vilje, tydelig ledelse, engasjerte tillitsvalgte og ansatte som jobber for samme mål i samme retning." 1 Bodø kommune har hatt politiske føringer på at heltidskulturen skal gjennomsyre organisasjonen siden Til tross for dette er heltidskulturen i dag ikke særlig synlig i gjeldende planverk, verken i Samfunnsplanen eller i økonomiplanen. Manglende synlighet finner vi også i øvrige strategiske dokumenter, virksomhetsplaner og øvrig planverk nedover i organisasjonen. Arbeidsgruppen er av den formening at en av de vesentligste grunner til at Bodø kommune ikke har lyktes i sitt tidligere arbeid med heltidskultur er en manglende forankring i planverk og øverste ledergruppe. Arbeidsgruppen konkluderer med at en av de avgjørende faktorene for å lykkes fremover er å sikre aksept for heltidskultur gjennom å forankre prosjektets målsetting i kommunens planverk. Forankringen må være gjennomgående fra overordnede plandokumenter og ned til den enkelte virksomhetsplan. Formålet med en sterk forankring i hele planhierarkiet er å sikre oss at: -Heltidsprosjektet har legitimitet, også ved motstand mot gjennomføring -Heltidskulturen blir prioritert i hele organisasjonen -Prosjektet sikrer forståelse av at oppgaven er komplisert, og krever ressurser og tid Når vi ønsker at heltidskulturen skal forankres på et strategisk nivå betyr det at målsettingen for heltidskultur og effektmålene som kommer av heltidskultur også må gjennomsyre den neste HRstrategien/ arbeidsgiver-strategien. Det vil ikke være tilstrekkelig å kun arbeide med et Heltidsprosjekt i en arbeidsgruppe hvor konklusjonene skal forsøkes delegert nedover i organisasjonen. En vellykket heltidskultur vil kreve en helt ny arbeidsgiverstrategi som etterleves i kommunen. I denne strategien må sammenhengene mellom heltidskultur og de positive effektene på områder som kvalitet, rekruttering osv. anskueliggjøres, jfr. hjulet til Moland/Fafo. Strategien må gi oss insentiver til å endre organisasjonen fra en deltids/fraværskultur til en kompetansekultur som er basert på heltids- og nærværsarbeid. Det samme vil gjelde for de mer operative instruksene for rekruttering, medarbeidersamtaler, ledersamtaler osv. 6. Hvorfor er det så mange deltidsstillinger i kommunesektoren? Bakgrunnen for at helse og omsorgssektoren har kommet opp i en situasjon hvor helgene i stor grad dekkes av deltidspersonell, går tilbake til Ekstravakter i helgene var også vanlige før 1987, men 1 Moland 2015 Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side 7 116

117 da utgjorde de en relativ liten andel av helgebemanningen. Deltidsansatte i faste helgestillinger var heller ikke så utbredt. Situasjonen oppsto som en følge av at mange arbeidsplasser i pleie- og omsorgssektoren valgte å ta ut arbeidsforkortelsen som kom i 1987 i form av redusert arbeid i helgene. Når det faste personalet gikk fra å jobbe tre helger på seks uker til to helger på seks uker, oppsto ytterligere huller i turnusen tilsvarende en helgevakt pr sjette uke pr fast ansatt. Det finnes ingen sentral avtale på dette, men derimot mange tusen lokale arbeidstidsavtaler som bygger opp rundt premissene om at fast ansatte kun skal jobbe hver tredje helg. Helgebemanning er blitt den store utfordringen i dagens normalturnus og er den tekniske hovedårsaken til deltidsstillinger. I en artikkel publisert på regjeringen.no er virksomhetsleder Kristin Lund i Oppegård Kommune intervjuet. Hun sier at: «Deltid er en ukultur som er unik for vår sektor". En av de største utfordringene med prosjektet, var ifølge Lund, at "små stillinger er en så sterk del av kulturen i helsesektoren». Den gjennomførte nåtidsanalysen om heltidskultur i Bodø kommune har avdekt at det er få medarbeidere som har ufrivillig deltid. De fleste som jobber deltid har valgt dette selv. 7. Nærmere om deltid, kjønn og alder I 1972 var i underkant av 80 prosent av menn yrkesaktive. Tallet for kvinner var i underkant av 45 prosent. I 2011 var de samme tallene henholdsvis 71,5 og 66,6 prosent (Næsheim & Villund 2013). Dette viser at menn har redusert sin yrkesaktivitet, mens kvinner har økt sin. Men der menn velger heltid som normalen, velger fortsatt mange kvinner å jobbe deltid. Det er også slik at menn i stor grad jobber deltid når de er unge og når de er gamle, og heltid de 30 årene i mellom disse periodene (Moland 2017). Tilnærmingen i faktisk arbeidsmengde mellom kjønnene er derfor litt mindre enn disse tallene for yrkesdeltakelse indikerer. De siste årene har andelen kvinner som jobber heltid, økt svakt. Denne økningen har først og fremst skjedd som følge av at flere kvinner har høy utdanning, og at høyt utdannede jobber mer heltid enn personer med lavere og midlere utdanning. Denne utviklingen har midlertid ikke skjedd i kommunesektoren, som er den sektoren som både har flest deltidsansatte, og som har hatt stor oppmerksomhet rettet mot å redusere omfanget av små stillinger. 18 Se Moland & Bråthen 2012:13 for en utdypning). Det har vært gjort flere studier av hvor lenge deltidsansatte jobber deltid, og om overganger til og fra heltid (Rønsen & Kitterød 2009; Åsbø 2009; Svalund 2011; Nicolaisen & Bråthen 2012). Et funn som går igjen, er at mange kvinner som først har begynt å jobbe deltid (kommet inn i et arbeidsmiljø med en sterk deltidskultur), gjerne fortsetter med deltid 8. Prinsipper for utarbeiding av bemanningsplaner Utarbeidelse av bemanningsplaner krever kompetanse og er faglig krevende. Arbeidsgruppen har merket seg at ingen kommuner i Norge kan sies å ha lyktes med heltidskultur og de grunnleggende prinsippene i så måte. Det er noen kommuner som lykkes med noen prinsipper. Samtidig er det andre kommuner som ikke lykkes med å gjenskape effekten når de forsøker akkurat de samme prinsippene. Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side 8 117

118 8.1 Forsøke flere arbeidstidsordninger/ tiltak Arbeidsgruppen har diskutert muligheten for standardiserte arbeidstidsordninger, vaktlengder ol. som i noen tilfeller kan være avgjørende i forhold til tiltak som er ment å fordele arbeidstakere over flere virksomheter(vikarpool, ubunden arbeidstid ol.) Det er også diskutert muligheten for et begrenset utvalg av tiltak som skal benyttes i arbeidstidsplanleggingen i Bodø kommune. Dypdykk i effektene av forskjellige tiltak forteller at tiltakene ikke nødvendigvis har samme virkning i forskjellige kommuner. Uten at det nødvendigvis er pekt på årsaken til dette er det nærliggende å tro at dette kan ha helt lokale årsakssammenhenger, men en konklusjon som kan trekkes er at kommuner som har høyest gjennomsnittlig stillingsstørrelser, har oftere prøvd ut flere tiltak enn kommuner med lav gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Kommuner med høyest gjennomsnittlig stillingsstørrelse har oftere prøvd ut tiltak knyttet til helgeturnus, langturnus og økt grunnbemanning 2. Arbeidsgruppen mener at det kan være av avgjørende betydning at vi ikke begrenser oss til et for snevert utvalg av tiltak. Samtidig må vi være oppmerksom på at arbeidstidsordningene skal ivareta både hovedavtale og lovverkets bestemmelser om arbeidstakers(et-eller-annet) og at arbeidstidsordningene kan ha likheter som ikke utelukker effektive tiltak. 8.2 Robuste bemanningsplaner Med robuste bemanningsplaner menes planer som kan gjennomføres i ordinær drift uten store utfordringer. Slik er det ikke i dag; vi vet at det skjer innsparinger ved at vaktlengder finjusteres for å spare inn faste stillinger. Dette er en form for superoptimering som kan fungere på avdelingsnivå på kort sikt. Det er problematisk for kommunen/ HO som helhet over tid. En konkret konsekvens er at det gir mange ulike stillingsstørrelser som det blir utfordrende og arbeidskrevende å følge opp når det er endringer i driften. I tillegg er alltid endringer i driften! Ikke robuste bemanningsplaner fører til store vikarutgifter og sannsynligvis dårlig kvalitet i enkelte perioder. Planlegging av årsplaner og aktivitetsplaner, ferieavvikling, vaktlengder, stillingsbrøker og fleksibilitet henger sammen. Heltidskultur utvikles ved å forbedre alle disse områdene. Innenfor disse elementene er det viktig å tilrettelegge for robuste og enkle bemanningsplaner som det er mulig å gjennomføre i praksis. Robuste bemanningsplaner tar høyde for et fravær en vet vil bli komme. En vet at det vil bli et sykefravær, slik at det er lurt å ta hensyn til dette i bemanningsplanen. Det innebærer at den såkalte grunnbemanningen må ta hensyn til mere enn bare produksjonen. For å kunne øke grunnbemanningen må en «klemme» på flere steder for å kunne få en god ressurstilgang når brukerne har behov for omsorgstjenester. 2 Moland Fafo- rapport 2013/27. s 73 Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side 9 118

119 Innenfor dette rammeverket er det viktig å tilrettelegge for robuste og enkle bemanningsplaner som det er mulig å gjennomføre i praksis. Alle disse elementene må en «klemme» på for kunne øke grunnbemanningen. Vi ønsker også å vise til fordelshjulet som Moland/Fafo har utarbeidet. Hjulet viser fordelene med heltidskultur for arbeidsgiver, ansatte og brukere, og er jo en oppsummering av grunnlaget for å innføre en heltidskultur. Se nedenfor. Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side

120 8.3 Ubesatte stillinger I analysen utført av Agenda Kaupang for Bodø kommune i 2016 fremkommer det at det 158 stillinger (57 årsverk) er vakant. Dette er svært bekymringsfullt for utførelsen av tjenesten som får et løpende behov for vikarer og overtid i operativ drift. Dette gir utfordringer knyttet til tjenestekvaliteten som leveres brukeren. Det er i hovedsak små stillinger knyttet til helg som er ubesatt. Det er et resultat av at fast ansatte som hovedregel kun jobber hver tredje helg og at det dermed blir mange små stillinger i forbindelse med å dekke opp det resterende ressursbehovet i helgen. Dette blir ytterligere forsterket ved at en gir fast ansatte større stillingsbrøker ved ledighet i stillingshjemler. Fast ansatte vil kun kunne bruke den økte stillingsbrøken til å jobbe på vanlige hverdager, da de allerede jobber maks på helger. De mange små ubesatte stillingene er et stort driftsproblem som må elimineres for å lykkes med en heltidskultur. 8.4 Grunnbemanning Med grunnbemanning oppfattes den bemanning som er nødvendig for å gjennomføre påkrevd tjenesteproduksjon. Økt grunnbemanning bidrar som et isolert tiltak til redusert behov for vikarer og i sin tur til bedre tjenestekvalitet og bedre arbeidsmiljø 3. Dette er den alminnelige oppfatningen, men 3 Fafo-rapport 2015:25. s. 17 Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side

121 samtidig er dette et premiss som ikke alltid vil holde stikk, og kan gjøre forsøket med økt grunnbemanning som eneste tiltak sårbart. Alt sykefravær i ukedagen vil kunne bli håndtert med egne ressurser med en slik løsning, slik at vikarutgiftene på hverdagene vil bli redusert. Økning i grunnbemanning gir imidlertid ikke noen ekstra ressurser i helgene. Sykefraværet i helgene vil med en slik løsning fremdeles måtte bli håndtert via vikarer. Sentrum sykehjem har gjennomført et prosjekt som omfattet økning i grunnbemanningen. Totalt ble det tilført 2 årsverk. Med unntak av 2 vakter ble resten av ressurstilgangen tilført vanlige ukedager. Det var en forutsetning at innleie av vikarer skulle reduseres for å finansiere den økte grunnbemanningen. Tett oppfølging, økt lojalitet og økte ressurser resulterte i et lavere sykefravær i den første tiden etter tilførselen av årsverk. Imidlertid gir de siste fraværsrapporter grunn til å hevde at effekten på sykefravær kun var midlertidig. Det er hevdet at dette har medført økt innleie og tilhørende kostnader. Arbeidsgruppen har ikke hatt kapasitet til å se nærmere på resultatene fra Sentrum sykehjem. Vi anbefaler at dette gjøres i det videre arbeidet med heltidskultur i Bodø kommune. Økt grunnbemanning vil være det eneste tiltaket denne arbeidsgruppen legger som føring for det videre arbeidet med utarbeidelse av arbeidstidsordninger. Vi argumenterer med at det først og fremt et politisk signal, det gjør det enklere å tilby hele stillinger og vil virke rekrutterende for framtidas store behov, i tillegg til at økt grunnbemanning i stort har positive virkninger på kvalitet og arbeidsmiljø. Arbeidsgruppen vil imidlertid understreke at økt grunnbemanning ikke lar seg finansiere innenfor dagens rammer. Bodø kommune som arbeidsgiver må da akseptere at økt grunnbemanning kan medføre en viss overkapasitet av personell på hverdagene. Innenfor dagens rammer vil økt grunnbemanning i hovedsak kunne gjennomføres i en kombinasjon mellom økt fleksibilitet og mer hensiktsmessig (sett fra arbeidsgiver og brukere) fordeling av ubekvemme vakter. Dette vil imidlertid sannsynligvis kunne få uønskede effekter på rekrutteringen av visse kompetansegrupper. Dersom en tenker utenfor dagens rammer vil en ønsket økning i grunnbemanning gjennomføres ved at en får tilsettinger i alle ubesatte stillinger, slik at kapasiteten i helgene øker. En direkte konsekvens vil imidlertid være at kapasiteten på hverdager samtidig vil øke vesentlig. Kapasiteten på hverdagene vil dermed bli svært høy og godt over det som er behovet i tjenesteproduksjonen. HO avdelingen har selvsagt ikke ressurser til en slik kapasitetsøkning innenfor dagens rammer. 8.5 Kompensasjon Det bør vurderes om kompensasjon utover den tariffestede kan være et tiltak for å stimulere til høyere belastning av ubekvem arbeidstid. Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side

122 8.6 Økning av de økonomiske rammevilkår Det er lagt til grunn for dette prosjektet at løsningen skal ligge innenfor dagens økonomiske rammer. Samtidig er det foretatt en politisk omdisponering i budsjettet for 2017, der noe av vikarutgiftene skal brukes til økt grunnbemanning. Dette er ikke friske midler, men en ren omdisponering. Arbeidsgruppen anbefaler at den nye organisatoriske tilstanden med heltidskultur tilføres økte økonomiske rammer. Dette mener vi er en forutsetning for å lykkes. 8.7 Stillingsstørrelser Det er veldig mange ulike stillingsstørrelser i Bodø kommune. Status mars 2016 viser at totalt antall ansatte i faste heltidsstillinger i Bodø kommune er kun på 45 %, herav har HO 28 % i faste heltidsstillinger. Dette har vært stabilt i mange år. Heltidsstillinger må økes og det bør være det som er dominerende i en bemanningsplan så langt det lar seg gjøre, men det vil også være naturlig å vurdere øvrige stillingsstørrelser. Mange ulike stillingsstørrelser gir utfordringer til endringer i driften. Det blir komplisert og tidkrevende å finne riktig erstatter ved fravær. Det blir også utfordrende å lage en robust bemanningsplan. Årsaken til mange ulike stillingsstørrelser er at dette er nøyaktig tilpasset tilgjengelig stillingshjemler. Resultatet er bemanningsplaner som ikke tåler endringer og som medfører til unødvendig mye overtid og vikarbruk, samt bruk av administrative ressurser. Arbeidsgruppen forslår at Bodø Kommune tilbyr et begrenset antall stillingsstørrelser. Bodø kommune kan tilby følgende: 100 %, 80 % og 60 % Unntatt fra dette vil være ansatte som oppfyller lov og tariffkrav til reduserte stillinger. 60 % vil være den minste stillingsstørrelsen Bodø kommune tilbyr. De eneste unntakene fra dette vil være såkalte rekrutteringsstillinger som er beregnet for studenter og nattevakter. Arbeidsgruppen vil imidlertid understreke at vi ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre en grundig vurdering her, men vi anbefaler at dette blir et utgangspunkt for det videre arbeidet. Konsekvensen av slike stillingsbrøker er at dette ikke vil gå helt opp med en turnus. Det vil bli timer til overs som må avvikles på andre tidspunkt. 8.8 Timebank/ubunden arbeidstid Timer til overs kan samles i en timebank. Timebank er et aktuelt hjelpemiddel når arbeidstidsordningene prøves ut og omfanget av ulike stillingsstørrelser skal reduseres. Mange av arbeidstidsordningene er lagt opp slik at den ansatte utfører én andel av den avtalte arbeidstiden innenfor et bestemt turnussystem. Dette er såkalt bunden tid. Den øvrige andelen, såkalt ubunden tid, utføres etter behov. Avvikling av ubunden tid fra timebanken må gjennomføres etter bestemte regler. Arbeidsgruppen ser at det vil bli problemer knyttet til minustimer, men er samlet om at dette må ordnes slik at ansatte har oversikt over arbeidstid når de skal jobbe, men ikke alltid vite hvor de skal jobbe så tidlig som før. Regler for omfanget og bruk av timer i timebanken må utarbeides av arbeidsgiver og hovedtillitsvalgte i fellesskap. Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side

123 8.9 Tilsettinger Det bør vurderes om det kan være formålstjenlig å samordne eller koordinere stillings- utlysningene i sektoren, slik at arbeidsgiver ivaretar målsettingen gjennom en form for kontrollordning. Kontrollordningen tar sikte på å ha oversikt over fortrinnsberettigede og slik at personer kan knyttes opp i mot tiltak som for eksempel, fleksible arbeidssteder. På denne måten vil en kanskje kunne "bygge opp" små stillinger flere plasser til en større stilling Vaktlengder Det er mange ulike vaktlengder i bemanningsplanene i HO. Å ha mange ulike typer vakter og vaktlengder gjør det vanskelig og tidkrevende å administrere samt planlegge turnus. Korte vakter stykker opp arbeidstiden, bidrar negativt med tanke på arbeidsmiljøet og krever unødig mye administrasjon. Korte vakter er også vanskelig å forene med høy andel store stillinger. 7,5 timers vakter gir full stilling etter fem dager. 6 timers vakter gir full stilling etter 6 dager. Det er ønskelig med arbeidstidsordninger som gjør at man unngår mange, men korte oppmøter på arbeidsplassen. Det er ønskelig at kommunen i større grad vurderer å ha like vakttyper og like vaktlengder i de ulike tjenesteområdene. Det vil si en type dag-vakt, en type aften-vakt og en type nattevakt, eksempelvis: Det vil selvsagt måtte gjøres varianter innenfor hvert tjenesteområde. Dette vil ha flere effekter: - Det blir lettere å planlegge og administrere turnus - Det blir enklere å administrere fravær, innleie, permisjoner etc. - Det gjør at stillingsbrøkene (for dem som etter skal ha redusert stilling) også kan standardiseres. - Gjør at ansatte kan ha arbeidssted på flere ulike enheter, uten at det påvirker stillingsstørrelsen. Det skal ikke opereres med korte vakter. Korte vakter defineres som kortere enn 7 timer. Disse vaktene er ikke forenelige med høye stillingsbrøker, og vil være til hinder for å nå målene i prosjektet. Korte vakter øker også oppmøtefrekvensen for de ansatte, som påvirker de ansattes fritid på en uheldig måte. Arbeidsgruppen er oppmerksom på at dette vil kunne medføre økte kostnader, men har ikke hatt ressurser til å undersøke dette nærmere. For noen avdelinger kan det være aktuelt med lange vakter. Lange vakter krever avtale med tillitsvalgte. Lokale tillitsvalgte kan inngå avtale på inntil 12,5 timer lange vakter (AML 10-5 (2)). Vaktlengder ut over dette krever avtale med sentrale forbund (AML (4)). Man kan også lage varianter hvor man går lange vakter i helgene, men «normale» vakter i ukedagene, eller en kombinasjon av dette. Lange vakter ut over 12,5 skal være basert på frivillighet (AML (4)). Standardiserte vaktlengder medfører også at man kan standardisere stillingsbrøker. Arbeidsgruppen mener at et godt prinsipp her er at ansatte ikke eier turnusen sin, men eier stillingsstørrelser. Ansatte må påregne å gå inn og ut av forskjellige turnuser etter behov for brukere, arbeidstakere og arbeidsgiver Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side

124 8.11 Ferieperioder Hovedferien kan gjennomføres i perioden 1. juni til 30. september. I Bodø kommune er det mest vanlig å ha todelt ferie på 4 uker i skoleferien. Dette gir et stort press på de ulike virksomhetene når halvparten av den faste bemanning er på ferie. Dette er heller ikke en gunstig løsning for brukerne. Det er et stort behov for vikarer og for «ferie-løsninger» med de faste ansatte som er på jobb. For å redusere presset på tilstrekkelig med vikarer anbefaler arbeidsgruppen at en vurderer tredelt ferie, og ser dette i sammenheng med økt grunnbemanning. Dette vil gi bedre kvalitet for brukerne ved at bare 33 % av de fast ansatte er borte. Dersom en ser dette i sammenheng med økt grunnbemanning vil behovet for vikarer også bli mindre. Ulempen er at ansatte ikke lengre kan påregne å få all hovedferie innenfor skoleferien, men ferien vil uansett være innenfor hovedferieperioden Ubekvem arbeidstid fordeles likt blant alle ansatte Arbeidsgruppen velger å legge til grunn en tolkning om at ubekvem arbeidstid er den arbeidstid som det gis særskilt kompensasjon for i HTA kapittel 1 5-2, 5-3 og 5-4. Ubekvemme vakter er primært vakter i helger og andre helligdager. Alle må være villig til å påta seg flere ubekvemme vakter i heltidskulturen. Med «alle ansatte» menes de i HO som i dag allerede er omfattet av en arbeidstidsordning med turnusarbeid. Gruppen er samlet om at dette gjelder uansett profesjonsbakgrunn de ansatte har. Med dette forslaget holder gruppen da ledere og andre ansatte med dagarbeidstid utenom, samt støttekontakter og avlaster/personlige assistenter. Ledere bør i størst mulig grad utøve ledelse innenfor arbeidstider som gir mulighet for samhandling og kommunikasjon med andre dagarbeidene. Gruppen er delt på om ansatte med dagarbeidstid i dagsenter/aktivitetssenter bør inkluderes i den ubekvemme arbeidstiden Planleggingssyklus Bodø kommune bruker i stor grad 6 og 8 ukers turnuser uten at året sees under ett. Da tvinges avdelingene til å lage egne ferieturnuser i tillegg. En planhorisont på 26 eller 52 uker vil sannsynligvis hjelpe planleggingen med heltidskultur. Arbeidsgruppen mener at dette bør vurderes nærmere Døgnrytmeplan Det er avgjørende for en riktig og god tjeneste at bemanningen til enhver tid er rett ut i fra de behov som avdelingen står overfor. Derfor vil det være viktig å ha verktøy for å utarbeide døgnrytmeplaner i alle avdelinger. Døgnrytmeplanen skal ivareta hensynet til tjenestemottakeren og den kvalitet Bodø kommunen mener tjenesten skal ha. Dette samtidig som hensynet til arbeidstakerne blir ivaretatt. Både døgnrytmeplaner og turnuser skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte. Godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes med heltidskulturarbeidet Verken frivillig eller ufrivillig deltid Arbeidsgruppen er samlet i at Bodø kommune ikke skal ha verken frivillig eller ufrivillig deltid. For å definere ufrivillig deltid tar vi utgangspunkt i SSB sin definisjon av undersysselsatt: Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side

125 «For å bli klassifisert som undersysselsatt, må en deltidsansatt arbeidstaker oppgi at han/hun ønsker lengre arbeidstid, ha forsøkt å oppnå lengre arbeidstid samt kunne begynne ganske raskt i en stilling med lengre arbeidstid" Arbeidsgruppen vil også påpeke nødvendigheten av å ha en kultur for at ansatte skal gå i størst mulig stillingsprosenter, fra 60 % til 100 %, og med et gjennomsnitt på 75 %. Vi ønsker ikke ansatte som shopper vakter ol. Det skal være en klar forventning allerede fra rekrutteringstidspunktet om at ansatte skal bruke hele sin arbeidsevne til beste for brukere, arbeidsgiver og øvrige arbeidstakere. For å lykkes med dette foreslår arbeidsgruppen at alle nyansatte i HO skal ansettes i 100 % stilling fra og med Vi vil presisere at dette ikke gjelder nattevakter eller rekrutteringsstillinger. 9. Måloppnåelse Målet for heltidskulturen er grunnleggende å ha brukerne i sentrum. De skal ha like gode tjenester i helgene som i ukedagene. Status mars 2016 viser at totalt antall ansatte i faste heltidsstillinger i Bodø kommune er kun på 45 %, herav har HO 28 % i faste heltidsstillinger. Dette har vært stabilt i mange år. Utfordringen knyttet til heltidskultur er størst innen HO. Videre er utfordringene knyttet til heletidskultur svært ulike i de tre store driftsavdelingene. Det er mange elementer som henger sammen i forhold til å tilrettelegge for en heltidskultur. Med en heltidskultur menes av andelen fulltidsstillinger skal være dominerende, slik at dagens omfang av deltidsstillinger blir redusert. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse blir ofte regnet som den beste indikatoren for heltidskultur. For å få et totalbilde er det mest riktig å beregnes gjennomsnittlig stillingsstørrelse inklusiv ubesatte stillinger. Alle ubesatte stillinger er små stillinger som er knyttet til helg. Det er store variasjonen innenfor hvert av tjenesteområdene. Samtidig må vi også ta inn heltidsandelen som måleindikator. Det som også fremkommer i analysen er at 158 stillinger (57 årsverk) er vakant. Dette er svært bekymringsfullt for utførelsen av tjenesten som får et løpende behov for vikarer og overtid i operativ drift. En kan vurdere om en skal ha ulik målsetting for virksomheter med turnus arbeid og de som ikke har turnus arbeid. Effektmålene nedenfor er primært for virksomheter med arbeidet organisert i turnus. Effektmål for heltidskultur: I analysen er det lagt vekt på at det beste effektmålet er gjennomsnittlig stillingsstørrelse inklusiv alle ubesatte stillinger. Status for gjennomsnittlig stillingsstørrelse er 66 prosent for hjemmetjenesten, mens miljøtjenesten og institusjon på 60 prosent. Arbeidsgruppen foreslår at effektmålet er: - ¾ av virksomheter i HO skal nå 75 % gjennomsnittlig stillingsstørrelse innen Heltidsstillinger skal innen 2020 utgjøre minst 50 % av alle stillinger for HO, og 75 % for hele kommunen. - Alle nyansatte i HO skal ansettes i 100 % stilling fra og med Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side

126 10. Avsluttende refleksjoner om bedrifts/organisasjonskultur Enkelte sektorer i kommunene er preget av subkulturer som for eksempel deltidskulturen innen pleie- og omsorg. Denne kulturen har verdier som fører til en praksis med mye deltid som kan vise seg å føre til både redusert effektivitet og lavere kvalitet enn i en heltidskultur der de fleste jobber heltid eller store deltidsstillinger. Deltidskulturen fremstår som enda et bidrag til å begrense organisasjonens rasjonalitet. Dermed blir utvikling av en organisasjonskultur der deltidskulturen erstattes av en heltidskultur et bidrag til å gjøre organisasjonene litt mer rasjonelle. En organisasjonskultur formes av verdier og oppfatninger ledere og ansatte trekker med seg inn i organisasjonen og som de erfarer at understøtter aktiviteter for å realisere organisasjonens mål. Den opprettholdes ved at rekrutter sosialiseres, samtidig som den er eller bør være i stadig utvikling fordi organisasjonen skal mestre nye utfordringer med ekstern tilpasning og intern integrasjon (Schein 1987). Dermed fremstår organisasjonskulturer som fastholder mange små deltidsstillinger som svake. I et ledelses- og organisasjonsperspektiv er det nærliggende å si det samme om ledere som vedlikeholder en praksis med mange små deltidsstillinger (Moland 2015:34-35). Prinsipper for heltidskultur/arbeidsplaner i Bodø kommune 2017 Side

127 Barnehagekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /434 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur /5 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Rådmannens forslag til innstilling Veilederen; Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, med tilhørende loggskjema skal tas i bruk i alle kommunale virksomheter fra Sammendrag Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge er et samfunns- og folkehelseproblem som forekommer i alle samfunnslag og alle yrker. I de senere år er det avdekket flere omfattende saker hvor barn og unge i barnehager og skoler er blitt utsatt for seksuelle overgrep. En reportasje i bladet Utdanning, utgitt 13. januar 2017, som omhandler overgrepsproblematikken, viser at avslørte overgrepssaker har økt siden Bodø kommune har som mål å forebygge seksuelle overgrep blant annet ved å øke de ansattes kunnskaper og kompetanse i barnehage, skole, SFO, fritidsklubber. Veilederen skal gi ansatte støtte og veiledning om hva de skal gjøre dersom de mistenker/avdekker at et barn er utsatt for vold og seksuelle overgrep. I tillegg til veilederen er det utarbeidet et loggskjema som skal benyttes for å dokumentere mistanke eller direkte avdekking. Loggskjema skal sikre at bekymringer om barns uttalelser/adferd/endret adferd blir dokumentert og fulgt opp. Veilederen m/loggskjema skal sikre det systemiske arbeidet på hver enkelt virksomhet i barnehager, skoler, SFO og fritidsklubber. Med bakgrunn i at alderen på barn og unge spenner fra 1 18 år, skal det utarbeides egne rutiner i hver kommunal virksomhet. En slik utarbeidelse vil også gi den enkelte ansatte eierskap og kjennskap til rutiner. Veilederen m/loggskjema har vært på høring hos Helsesøster- og jordmortjenesten, Barne- og familieenheten, Grunnskolekontoret og Barnehagekontoret og har støtte i ledergruppa. Det har også vært et samarbeid med Statens barnehus i Bodø. 127

128 128

129 Saksopplysninger Flere omfattende saker om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge er avdekket i de senere år, både i Tromsø, Alvdal, Tysfjord og Bergen. Barn og unge som utsettes for vold og seksuelle overgrep kan gi alvorlige skader som kan prege dem for resten av livet. Bodø kommune har på bakgrunn av dette besluttet å utarbeide en veileder, Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep. Initiativet til dette arbeidet ble besluttet i OK-avdelingens ledermøte våren Veilederen, «Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, skal gi ansatte en støtte i deres arbeid dersom de har mistanke om at barn kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Veilederen gir den ansatte informasjon om hva som iverksettes, hvem som har ansvar og hvilke etater de kan kontakte. Videre står det klart at alle har ansvar etter lov for å melde fra dersom de har mistanke om eller avdekker at barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. Det er i tillegg utarbeidet et loggskjema som skal brukes til dokumentasjon. Dette skjemaet skal sikre at personalet dokumenterer barnas uttalelser, eller adferd/endret adferd og følge dette arbeidet tett opp. Utfylt loggskjemaet skal oppbevares i låst skap i barnets mappe. Vurderinger Bruk av veileder m/loggskjema vil sikre at ansatte i kommunale barnehager, skole, sfo og fritidsordninger kjenner til rutiner og ansvar som ansatt. Krav til dokumentasjon vil sikre at uttalelser/adferd/avdekking vil bli sikret, også for fremtidige saker som kan dukke opp. Mål for arbeidet: Sikre det systematiske arbeidet Krav til dokumentasjon Støtte og veilede ansatte Konklusjon og anbefaling Veilederen; Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, med tilhørende loggskjema skal tas i bruk i alle kommunale virksomheter fra Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Elin Elstad Karlsen Arne Øvsthus Kommunaldirektør 129

130 Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Veileder - Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge 2 Loggskjema 130

131 Vold og seksuelle overgrep er et samfunns- og folkehelseproblem som forekommer i alle samfunnslag VEILEDER Her kan du få hjelp Barnevernstjenesten Tlf Statens Barnehus Tlf Politi Tlf Krisesenteret i Salten Tlf Helsesøstertjenesten Aktuelle nettsteder Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging rvtsnord.no Stine Sofie stiftelsen stinesofiesstiftelse.no Statens barnehus statensbarnehus.no Krisesenteret i Salten krisesenteret.bodo.kommune.no Mer om samtaler med barn: reddbarna.no - tinyurl.com/snakkemed-01 jegvilvite.no - tinyurl.com/snakkemed-02 Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Bodø kommune Postboks 319, 8001 Bodø Telefon:

132 Formålet med denne veilederen er å gi ansatte i Bodø kommune et redskap i arbeidet med å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det er utarbeidet eget loggskjema til veilederen. Definisjon av seksuelle overgrep «Et seksuelt overgrep er når en person manipulerer, lurer, tvinger, lokker en annen til å delta i seksuelle aktiviteter den andre ikke er moden til eller ikke vil være med på, når den andre ikke er i stand til å vurdere eller forstå rekkevidden av hva som skjer. Det er enhver form for seksuell kontakt den andre ikke er i stand til å si ja eller nei til på grunn av alder, evne, beruselse, redsel, frykt eller trusler. Det er når handlingen er ulovlig, når den er hemmelig og ikke tåler dagens lys» (Aasland, 2009) Definisjon av vold «Psykisk vold er utskjelling, direkte trusler, indirekte trusler, truende kroppsspråk, gjentatte sårende kritikk, ignorere, ydmyke, framsette uriktige anklager, forhør og kontrollering». «Fysisk vold er når noen slår, sparker, lugger, klyper eller gjør andre ting som gjør vondt på kroppen». (Statens barnehus, Bodø) Ved mistanke eller avdekking om barn og unge er utsatt for vold eller seksuelle overgrep Hva gjør du som ansatt 1. Ta barnet på alvor. Lytt til barnet. Dersom det er vanskelig å gjennomføre en samtale umiddelbart, avtal tidspunkt for samtale med barnet. Planlegg samtale og vær helst to ansatte til stede 2. Skjerm barnet gjennom å unngå at andre barn hører 3. La barnet fortelle, vær åpen og nysgjerrig; «fortell meg, vis meg» 4. Ikke still ledende spørsmål 5. Dokumenter skriftlig det som blir fortalt 6. Dersom det er mistanke mot foreldre/foresatt skal de IKKE informeres 7. Informer leder, som igjen informerer sin nærmeste leder 8. Ring og drøft anonymt med barneverntjenesten, Statens barnehus eller politi (se bakside) 9. Ikke etterforsk, det er politiets arbeid 10. Alle er pliktig etter lov å melde fra om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Hva gjør du som leder Planlegg videre arbeid i samarbeid med egen leder og aktuelle samarbeidspartnere: Hvem skal informeres om hva? Legg plan for å ivareta barnet Ivareta personalgruppa 132