Tilbud om sosiale tjenester på Vallersund Gård.

Transkript

1 Tilbud om sosiale tjenester på Vallersund Gård. I rundskriv 1-21/2005 opphevelsen av forskrift som regulerer Landsbystiftelsens virksomhet heter det: Tjenestene som ytes i landsbyene blir fra 1. januar 2006 regulert av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Omleggingen innebærer at personer som ønsker opphold på Landsbystiftelsens institusjoner søker kommunen om dette med bakgrunn i et hjelpebehov. Kommune fatter deretter vedtak om tjenester etter sosialtjenesteloven 4-3 og evt. hjemmesykepleie, jf. kommunehelsetjenesteloven 2-3. Kommunen skal i utformingen av tjenestetilbudet legge stor vekt på hva klienten mener, jf. sosialtjenesteloven 8-4 og pasientrettighetsloven kapittel 3. Nye beboere til landsbyen tas etter dette kun inn på bakgrunn av kommunale søknader. I det følgende blir det generelle tjenestetilbudet på Vallersund Gård beskrevet. Det skal klargjøre hva som her legges i sosialtjenesteloven 2-3. Det forventes at beboeren selvstendig skal kunne nyttegjøre seg tilbudet i bo og arbeidssituasjonen. Den oppfølging som ligger i det nedenfor beskrevne tilbud blir å betrakte som liggende innenfor de tjenester som er statlig finansiert. Den oppfølgingen som en beboer trenger for å kunne nyttegjøre seg tilbudet utover dette, forstås som værende utenfor det tilbud som Vallersund Gård normalt gir. Denne oppfølgingen blir finansiert av innsøkende instans og skal være beskrevet i avtalen mellom landsby og ansvarskommune ved inntak i landsbyen. I rundskriv 1-21/2005 opphevelsen av forskrift som regulerer Landsbystiftelsens virksomhet heter det: Den ansvarlige kommunen og landsbyen skal i fellesskap inngå en avtale som bl.a. regulerer inntak, utskriving og evt. finansieringsansvar for tjenester som ligger utenfor det tilbud som landsbystiftelsen normalt gir. Avtalene kan sammenliknes med kjøp av sykehjemsplasser eller andre tjenestetilbud fra private eller kommunale tjenesteleverandører. Beskrivelse av det eksisterende botilbud. I de aller fleste tilfellene bor beboerne på Vallersund Gård i hus med andre beboere og medarbeidere. Hver beboer har sitt eget rom. Noen har egen leilighet med toalett og kokemuligheter, men de aller fleste har felleshusholdning og deler bad og toalett med andre beboere og medarbeidere. I hvert landsbyhus er det også felles kjøkken og stue. Det blir det holdt fellesmåltider; frokost, middag og kveld. De ansvarlige medarbeiderne i husene hjelper til slik at fellesoppgavene i huset fordeles mellom beboere og medarbeidere etter evner og muligheter. Hvert hus bemannes, med medarbeidere og ansatte, slik at beboerne i huset får den nødvendige oppfølging i forhold til hygiene og huslige oppgaver. Det bor ca. 40 mennesker på Vallersund Gård i 7 bolighus. Bolighusene er små og større boenheter som er bygget opp på den forholdsvis store eiendommen. I miljøet skapes det tilhørighet og trygghet som gir stor grad av selvstendighet for mennesker som i et vanlig bomiljø vil være avhengig av følge hele dagen. I miljøet kan landsbyboerne bevege seg selvstendig mellom husene, arbeidsstedene, butikken, kafeen og andre samlingssteder.

2 Beskrivelse av eksisterende arbeidstilbud. Arbeidsoppgavene i landsbyen innbefatter arbeid i verksteder, i husholdningen og i jordbruket. Vallersund Gård er bygget omkring en bondegård der det drives allsidig biodynamisk gårdsdrift, med forskjellige husdyr. Det er lagt opp til at alle beboerne skal ha et arbeid å gå til. Målsetninger for landsbyverkstedene: 1. Å skape et godt og utfordrende arbeidsmiljø, der tilrettelegging av arbeidsoppgavene for den enkelte står i fokus. Arbeidet tilrettelegges for ulike funksjonsnivå, og arbeidsgrupper blir dannet som virker sosialt stimulerende. Målgruppen er mennesker med psykisk utviklingshemning eller med tilsvarende behov for tilrettelagt arbeid, samt mennesker under attføring, voksenopplæring, o.a. 2. Å fremme forståelsen av arbeidets betydning: Dvs. samspillet mellom naturen og menneske, mellom enkeltindivid og samfunn. Å arbeide er å bidra med sine evner til å dekke reelle behov hos andre, og å være et aktivt medlem av samfunnet. 3. Det skal legges vekt på foredling og forvandling av råmateriale som ikke er skadelig for naturen og heller ikke for menneske. Det er et ideal, å synliggjøre hele produksjonsfølgen, slik at alle kan følge foredlingsprosessen fra begynnelsen til sluttproduktet: Fra vi klipper sauen til vi tar på oss et skjerf som vi har vevet av ulla, fra vi plukker jordbærene til vi spiser syltetøyet eller selger det til noen som gjerne vil kjøpe økologiske produkter. 4. Alle arbeidsplassene er integrerte så langt som mulig, dvs. at medarbeidere og omsorgstrengende er likemenn. Husholdiningen Ett av de viktigste arbeidstilbudene i alle landsbyen er arbeidet i husholdningen. Husene skal vaskes, tøy skal vaskes og evt. strykes og middagsmaten skal lages. Hvert bolighus lager sine egne måltider. Noen som bor i leiligheter eller i små hus spiser middag i de større husene. Men ingen av landsbyene har storkjøkken som lager maten til alle. Det lages fellesmåltider for alle en gang i uka, men også gjerne i forbindelser med jubileer og andre feiringer. Vanligvis lager en medarbeider og 1-2 beboere middagsmat til et husfellesskap. Noen beboere er, etter lang trening, ganske selvstendige i husholdningsarbeidet og kan stå for middagslaging, evt. også i større husfellesskap, selv. De aller fleste trenger god oppfølging. Det kan også dreie seg om rengjøring og/eller vask og opphenging av klesvask. Noen beboere liker godt å stryke. De tradisjonelle arbeidsoppgavene i husfellesskapet blir verdsatt og sett på som viktige arbeidsområder i landsbyen og landsbyboerne setter stor pris på husholdningsoppgavene. Husholdningsarbeidet er for det meste et ettermiddagsarbeide. De fleste som arbeider i husholdningen har et annet arbeid på formiddagen. Gårdsarbeidet. En levende gårdsdrift gir et mangfold av arbeidsområder som kan inkludere mennesker med forskjellige funksjonsnivå. Gårdsarbeidet innbefatter også arbeid med grønnsaksdyrking og evt. skog og landskapspleie. I arbeidet med stell av dyr og i melkeproduksjonen er det naturlig at flere beboere har sitt arbeid. Kuene skal melkes, og ungdyrene stelles og fores. Noen beboere har lært seg noe maskinarbeid men mye arbeid skjer for hånd. Landsbyen har tradisjon på dugnader i landbruket, det gjelder steinplukking og setting av poteter om våren. Det kan være luking, høying og hersing om sommeren og høsting av bær og grønnsaker på høsten.

3 Bygging og vedlikehold På alle Vallersund Gård er det stadig vedlikeholdsarbeid som skal gjøres. Enkelte beboere arbeider også med vedlikehold som måking og strøing av veiene, tømming av søppel, osv. Arbeidstilbudet på Vallersund Gård. Bakeriet: Her bakes brød, kjeks og musly til eget bruk, salg til privatpersoner og til butikker i nærmiljøet. Bakeriet legger vekt på å gjøre prosessene gjennomskuelig for alle som arbeider der: fra korn til mel, deig, heving, baking, steking og rengjøring. Råvarene er av bio-dynamisk eller økologisk kvalitet. Det arbeider mellom 2-4 beboere i verkstedet. En gang i uken blir det laget mat til felles bespisning. Bakeriet kan være en arbeidsplass hvor beboere lærer å ta stort ansvar og lærer å arbeide selvstendig. Det gjelder spesielt for tidligere rusmisbruker som har rehabilitering på Vallersund Gård. Vevstua/urteverkstedet: I dag arbeider seks beboere på verkstedet, i tillegg til to medarbeider og en praktikant. Det er de samme beboere og medarbeidere som arbeider på veveriet og på urteverkstedet. Veveriet lager skjerf, løpere og ryer av ull, alpakka, lin og bomull. Det blir lagt vekt på å bruke naturmateriale, og at enkelte produkter blir laget helt fra grunnen av, med karding, spinning og veving. I dette verkstedet spesialiserer beboerne seg på å utvikle sine egne produkter, utfra de muligheter den enkelte har,- og kan utvikle. En beboer har spesialisert seg på å lage mohairskjerf, en annen på løpere, en tredje glasshåndklær, osv. To beboere har begynt på vevkurset på Solborg. Brodering og hekling er også aktiviteter på veveverkstedet. Urteverkstedet: I perioder arbeider verkstedet ute med plukking og tørking av viltvoksende urter fra naturen og div. andre dyrkede urter fra gartneriet. Av dette blir det urte teer og krydderblandinger, som renses og pakkes i poser. Produktene selges i vår butikk, i og Det Økologiske Hus, på forskjellige markedsutsalg og til eget bruk. Gården: Vallersund Gård driver en biodynamisk gård med kuer, sauer, høns, griser og hester, oppdrettsfisk. Her er det arbeidstilbud for flere. Gården har 165 mål dyrket mark av den nesten 700 mål store eiendommen. Gartneriet er et sesongbetonet arbeid som i sommerhalvåret gir arbeid til flere beboere. Det dyrkes for det meste grønnsaker og bær til husholdningen på stedet. Butikken gir arbeid til en beboer. Det kan gjelde rydding og vasking samt evt. stå ved disken med servering av kaffe og forfriskninger i lunsjpausen mellom og Bygg og vedlikehold: Gir arbeid til en eller to beboere sammen med stedets snekker. Husstell og matlaging: Det er, for tiden, fire av de 7 bolighusene som har beboere i arbeid med den daglige middagslagingen. Husarbeid som stryking og vasking er også arbeidsoppgaver for noen landsbyboere.

4 Kulturliv og fritid i på Vallersund Gård Det er vanlig med 3 4 ukers sommerferie. Høytidene, jul og påske er ikke nødvendigvis ferietid på Vallersund Gård. Da blir kulturtilbudet større enn på hverdager og det er fint, ja, ofte ønskelig men langt fra et krav, å feire høytidene sammen. Det er fint hvis, for eksempel, de første juledagene kan feires i landsbyen og at man evt. reiser til foresatte evt. andre landsbyer for en uke 10 dager etterpå. Påskeuken feirer vi ofte sammen og tar gjerne fri fra 2.påskedag og fram til den neste søndagen. Pinse og 17. mai feirer vi også gjerne sammen i landsbyene. Dersom noen foreldre eller søsken ønsker å feire høytidene i landsbyen, eller i det hele tatt ønsker å komme på besøk er dette både hyggelig og ønskelig. Ingen, beboer eller medarbeider, har private fjernsynsapparat på rommet sitt. Det finnes video, film og TV muligheter i fellesrom i landsbyen. Vi ønsker å begrense bruken av elektronisk utstyr i familiehusene. Dersom noen ønsker å bruke pc avtales dette med de husansvarlige. Musikkanlegg kan brukes på eget rom, men håndteres slik at det ikke forstyrrer de andre i huset. Ukeprogrammet i landsbyen tilbyr ulike faste kultur- og fritidsaktiviteter, som fra tid til annen kan endre seg. I alle landsbyene er det allmøter (Landsbymøter) der alt, som har betydning for alle, blir tatt opp til behandling. I husene er det jevnlig husmøter og man avslutter uken sammen med et festlig måltid. I helgene er det kulturaktiviteter eller utflukter. Kinokvelder blir arrangert jevnlig på hvert sted. Ellers finnes det mange aktiviteter som oppstår og forsvinner igjen etter lyst og behov. Det gjelder maling og tegnekvelder, skuespill, musikkøvinger, dansekvelder, kafeteriakvelder, allsang, foredragskvelder, evangeliekvelder, osv. Til høytidene framføres det skuespill eller andre kulturelle arrangementer som forberedes gjennom flere ukers øvelser. I høytidene legges det opp til egne aktiviteter og i ferietiden til utflukter og tilstelninger. På søndag formiddag arrangeres det gudstjenester der de som vil kan delta. På søndagskveldene er det gjerne en kulturbegivenhet. Landsbyskolen: Landsbystiftelsen arrangerer flere seminar og kurs for landsbyboere gjennom året i regi av landsbyskolen. Skolen har et kollegium med en representant fra hvert sted, som planlegger og organiserer landsbyskolens seminarer som retter seg til beboere med ulike behov og funksjonsnivå. Målsetninger for landsbyskolen: 1. Å tilby opplæring i kulturelle, sosiale og yrkesfagelige emner for landsbyboere i Camphill-landsbyene, beboere på dagsplasser og evt. mennesker med psykisk utviklingshemming fra andre institusjoner. 2. Å bygge en bro mellom landsbyboerne innenfor Landsbystiftelsen, og andre virksomheter. 3. Å tilby seminar og kurs, på Solborg og på andre steder. Eksempler på seminarer for beboere: Eventyrseminar på Brobyggerskolen, Solborg. Biografiseminar Høsten. på Brobyggerskolen, Solborg. Kurs i veving for Landsbyboere, juni. Solborg Landsbyboerfestival august. Jøssåsen, våre usynlige hjelpere. Kokekurs for landsbyboere. oktober. Solborg Biografi uke for landsbyboere november. Solborg Hogganvik-stevne november. (kunstmaling og musikkseminar)

5 Kultur og fritidsaktiviteter på Vallersund Gård Kultur og fritidstilbudet på Vallersund Gård står på tre føtter; individuelle fritidsaktiviteter, organiserte kulturprosjekter og faste ukentlige fritids- og kulturaktiviteter. Gjennom året holdes det både kunstneriske og teoretiske kurs, for alle, i perioder på en eller to uker, ofte en time før arbeidet begynner om morgenen. Særlig til forberedelsene av de kristelige høytider, organiseres kulturprosjekter for landsbyen. Ofte inviteres nærmiljøet til arrangementene. Det er mange utflukter og turer både på sjø og i fjellet, særlig om sommeren. Stadig reiser det en gruppe på kulturbegivenheter i Trondheim eller i nærmiljøet. De ukentlige, faste programpostene for fritiden er følgende: Lesing av en bokklassiker hver tirsdag. Bibliotekturer. Hver Torsdag. Kafeteriakveld. Hver Torsdager Svømming i Brekstad svømmehall, hver fredag. Søndagene. På søndag formiddag arrangeres det gudstjenester der de som vil kan delta. På søndagskveldene er det gjerne en kulturbegivenhet. Ridning: Vallersund Gård gir tilbud om ridning for beboerne. Kino: Ca. en gang i uka, enten på stedet eller til Brekstad. Ferier Det er vanlig praksis at landsbyboere (og medarbeidere) har en frihelg i måneden fra fredag morgen til søndag kveld. Husansvarlige i hvert hus avtaler med pårørende om hvilken helg som passer. Det tilstrebes at alle beboere skal få sitt behov for ferie dekket. Det betyr en eller flere feriereiser for hver, avhengig av behovet. For beboere i landsbyene, som har liten eller ingen kontakt med sin familie, gis det tilbud om å feriere i andre landsbyer enn der de bor til daglig. Det betyr at de enten reiser alene eller sammen med en medarbeider, eller det arrangeres gruppereiser mellom landsbyene. Beboere som har mye kontakt med sin familie ferierer vanligvis en stund med dem, avhengig av den enkelte families mulighet. Det blir også arrangert reiser til festivaler og arrangementer på de andre Camphillstedene eller i utlandet. Andre har regelmessige avlastnings/ferietilbud etter avtale med den enkelte kommune. Det er ikke alle som kan gjøre større reiser pga. manglende økonomi. Noen feriereiser blir foretatt sammen med husfellesskapet, andre enkeltvis eller i grupper fra landsbyen. Om høsten og vinteren reiser ofte større grupper på en ukes fjelltur. Ellers er det sydenreiser, hyttetur, bussreiser, biltur, campingtur osv. som tilbys. Helse. Vallersund Gård nyttegjør seg kommunehelsetjenesten som vanlig. Ut over det kommunale tilbud er det muligheter for forskjellige terapier i landsbyen. Det kan være helseeurytmi, badeterapi, rideterapi, massasje og fysioterapi. Alle stedene har jevnlig besøk av en fotpleier. Tilbudene skjer i egen regi og av fagfolk.

6 Økonomi Landsbyboerens økonomi: Landsbyboerne kjøper klær fra egne trygdemidler. Det samme gjelder møbler, sykkel, spark, ski med mer. Når en landsbyboer får fast plass, kan den som ønsker det ha med seg møbler til eget rom. Sengetøy og håndklær finnes på stedet, det samme gjelder dyner og puter. Så langt som mulig disponerer landsbyboeren sin egen trygd fra egen konto i lokalbanken eller Postbanken. Ellers kan Landsbyboerne ta ut sine lommepenger på kontoret på avtalte dager. Beboeren underskriver selv en bankblankett og beløpet forskutteres av landsbyen. De som kan, disponerer kontantuttaket selv, de andre i samråd med husansvarlig. Dette ordnes i samarbeid med hjelpeverge. Landsbyene er i følge avtale med overformynderiet ansvarlig for regnskapsføring og nødvendig veiledning i disponering av landsbyboerens trygd. Eventuell formue over kr ,- disponeres kun av hjelpeverge. Det følgende kan være en retningslinje for dette: Alle beboere på Vallersund Gård får full trygd. Landsbyboeren må da selv dekke: kost og losji, alminnelige forbruksvarer (såpe, sjampo, tannhygieniske midler) medisiner og medisinsk behandling forordnet av landsbyens lege, vanlige klær og sko. ekstra klær, spesielle merkeklær eller sko, sportsutstyr, spesielle kosmetiske midler, ferier og hjemreiser. Hver landsbyboer har et honnørbevis (hvis han/hun er uføretrygdet) og de som ikke kan reise alene må ha et ledsagerbevis (utstedes av sosialkontoret). I tillegg betaler landsbyboerne 200 kr. månedlig for konserter og andre kulturelle aktiviteter som arrangeres på stedet. Hver landsbyboer har en hjelpeverge som kan ivareta deres rettslige og økonomiske interesser. Vallersund Gårds økonomi: Landsbyens tilbud er finansiert gjennom rammeavtalen med Sosialdepartementet, og gjennom avtalen med den innsøkende kommunale instans som regulerer ansvarsfordeling mellom partene. For beboere som trenger ekstra oppfølging og pleie jf. rundskrivet ; Den kommunen som fatter vedtak om tjenester til beboeren er ansvarlig for at beboeren får forsvarlige tjenester og for å finansiere eventuelle tilleggstjenester utover landsbyens tjenestetilbud. Hva dette ansvaret omfatter bør reguleres i avtalen mellom partene. Departementet legger til grunn at det i landsbystiftelsens tilbud ligger et tjenestetilbud som omfatter et normalt tjenestetilbud til den relevante brukergruppen, herunder tilbud til eldre landsbybeboere.