Sammendrag høringsinnspill planprogram regional transportplan Agder

Transkript

1 Vedlegg: Sammendrag høringsinnspill planprogram regional transportplan Agder Høringsinstans/ Journalført dato 1 Kristiansand Havn KF ( ) 2 Farsund ( ) Hovedtrekk Havnestyret slutter seg til utarbeidet uttalelse fra administrasjonen. Havnestyret anmoder om at de punktene som her tas opp implementeres i planen. Havnestyret ser det som avgjørende viktig for å beholde havnas posisjon som utpekt havn at vi ivaretar det intermodale begrepet, dvs, har fokus på infrastruktur i forhold til alle lastbærerne, som er: 1. Sjøvegen/havn 2. Bane 3. Bil Videre anser havnen fly som viktig for næringslivets konkurranseevne. Regionens prioriteringer av infrastrukturen bør avspeile dette, slik at havnens status som utpekt havn kan opprettholdes, og slik at havnen fortsatt oppfyller kravene til forordningen for Trans-European Transport Network (TEN-T), hvor retningslinjene nå har vært ute til høring. Den regionale transportplanen må søke å avklare endringer i transportbildet som finner sted, og være i forkant slik at regionen kan være med å legge til rette for infrastruktur som møter de nye behovene. Dette vil gjøre regionen rustet til å svare på disse utfordringene til beste for næringslivet og regionen som sådan. Farsund har flere spesialiserte industribedrifter. Industribedriftene har i stor grad globale kompetansemiljøer i verdensklasse, og driver innovasjon i et internasjonalt marked. Bedriftene viser stor vilje til å bidra til utdanning og kompetanseheving i regionen. For å sikre drift og innovasjon, er det sentralt å sikre kompetente arbeidstakere og framtidig vekst i næringslivet. Dette kan gi ringvirkninger innen innovasjon og utdanningsmiljøer andre steder i Agder. Planarbeidet bør fokusere på faktorer som kan bidra til et bredt kommunalt tjenestetilbud, et bredt spekter av studietilbud innen videregående skole, mulighet for desentralisert videreutdanning på høyskole- og universitetsnivå og en god infrastruktur til lands og til havs. Vi ønsker at planen skal Fylkesrådmannens merknader Kristiansand havn som utpekt havn vil bli innarbeidet i planen. Innspillene vil bli vurdert innenfor planprogrammet slik det er utformet. Bekrefter planprogrammets plantema, ikke behov for ytterligere presiseringer/endringer

2 3 ROM Eiendom ( ) 4 Kvinesdal ( ) tydeliggjøre hvordan fylket ønsker å legge til rette for studietilbud, som understøtter det lokale næringslivet. Vi mener at et variert Agder med gode utviklingsmuligheter for både distrikter og sentrale strøk, vil gjøre landsdelen attraktiv og bidra til økt levekårsindeks. Farsund har mange fortrinn i form av sin særdeles omfattende kystlinje, særegne kulturlandskap, historiske verdi og som Vest-Agders største jordbruks. Sett i et folkehelseperspektiv og bidrag til et attraktivt bo og næringslivsområde, er det ønskelig at planen også setter fokus på utbygging av sykkelstier. For næringslivet er det særdeles viktig med en god infrastruktur i form av veinett, sjørelatert adkomst og kommunikasjon. Det er positivt at fylkesne samordner sin transportpolitikk. Da er sjansen for gjennomslag hos bevilgende myndigheter større. Vi vil anbefale at planprogrammet og senere selve planen, reflekterer statens todelte politikk hvor effektiv transport er hovedmålet i transportkorridorene mellom byene, mens man internt i byområdene har som mål at all vekst i persontransport skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Nasjonalt er det satt av 26 mrd. til byer som når målene, og her må ikke Agder melde seg ut av konkurransen. Transportplanen bør derfor ha et eget kapittel om byutfordringene og nedfelle prinsipper for hvordan intern bytransport i Kristiansand og evt. også Arendal skal løses. Planen bør også ha et eget kapittel som omhandler transportkorridorene. Vi forventer at sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen blir en strategisk satsing når det gjelder transportkorridoren Kristiansand- Oslo. Dette tiltaket vil bedre reisetiden til hovedstaden betraktelig, og det vil knytte Sørlandsbyene betydelig nærmere byene i Grenland og Vestfold. Kvinesdal n mener at sammensetning av administrativ styringsgruppe og prosjektgruppe må endres for å sikre sterke involvering av regionene i Agder. Når det gjelder medvirkning mener Kvinesdal n at det i tillegg til en stor felles høringskonferanse også bør satses på mindre regionsvise høringskonferanser, for å sikre at problemstillingene i disse områdene kommer tydelig frem og blir tillagt nødvendig vekt. Kvinesdal mener at fremdriftsplanen er for ambisiøs, og der det gjennomgående er avsatt for liten tid til hver planfase. Forslag om nytt punkt i kapittel 6 Plantema: Utfordringer og muligheter i forhold til klima, miljø og folkehelse: Nytt punkt: Spesielle utfordringer i byområdene I tråd med planprogrammet vil de ulike regionene blir utfordret til å komme med innspill og prioriteringer. Regionene er representert både politisk og administrative referansegrupper Det foreslås ikke endringer i planprogrammet

3 5 Mandal ( ) 6 Vennesla ( ) 7 Hægebostad ( ) 8 Songdalen ( ) 9 Åmli ( ) Mandal bystyre støtter behovet for en regional transportplan og mener at forslag til planprogram er dekkende for omfanget av planarbeidet. Vennesla er positiv til at det utarbeides en Regional transportplan for Agder, og tar planprogrammet til orientering. Det er viktig at planen tar høyde for den ventede befolkningsveksten i ulike deler av vår region, og at det legges en overordnet plan for hvordan infrastrukturen i regionen skal prioriteres i forhold til dette. Vennesla vil understreke viktigheten av at jernbanen vurderes som en del av transport systemet i regionen, både med tanke på gods-, regionalforbindelser og potensialet for lokaltrafikk. De plantema som planprogrammet skisserer i punkt 6 dekker etter vårt syn de viktigste utfordringene til denne planen. Og en har ingen kommentarer til En regner med at når arbeidet med planen starter at en vil komme med mer konkrete innspill under de skisserte plantema i perioden september/desember 2014 gjennom innstill/arrangementer osv som skissert i fremdriftsplanen. Forslag til planprogram for regional transportplan for Agder tas til orientering. Forventet befolkningsvekst og trafikkvekst i de ulike delene av Agder bør danne utgangspunkt for hvordan infrastruktur prioriteres utbygd. Gjeldende føringer innenfor arealbruk og transport må legges til grunn i den videre planprosessen. Fylkesn bør vurdere om det er hensiktsmessig å kun ha en regional samferdselsplan. For å sikre forsvarlig politisk behandling i ne må fylkesn sette romslige høringsfrister. Generelt sett er det i planprogrammet ikke satt inn et definert punkt for innspill fra ne til konkrete utfordringer. Et slikt punkt må inn snarest etter at planprogrammet er vedtatt og ligge som grunnlag for utarbeidelsen av planforslaget i tidsperioden september-desember Åmli vil allerede nå komme med en del innspill som vi mener er viktige å ta med i den videre planprosessen, særlig viktig å komme tidlig i gang med de delene som krever analyse/utredninger og som kan være til dels tids- og arbeidskrevende. Rv 41 har en helt uakseptabel standard som stamveg. Vegen må prioriteres nå i denne planen etter som de store og viktige stamvegprosjektene på E18, E39 og rv 9 nå er inne i og prioritert i statlige planverk og investeringsplaner og er inne i en utbyggingsfase. En grundig analyse av vegstandard totalt sett for stamvegen rv 41 opp mot Ivaretatt i planprogrammet Ingen forslag til endringer Ingen forslag til endringer Utbedringsbehov for rv 41 vil bli omtalt. Statens vegvesen vil utarbeide rutevise planer for bl.a rv 41 i forbindelse med Nasjonal transportplan.

4 10 Søgne ( ) 11 Froland ( ) dagens/fremtidens vegstandard for stamveger må utarbeides. Iverksette konkret planarbeid for utbedring av rv. 41 til dagens/fremtidens standard for stamveger med korridorer og detaljplaner for oppgradert trase. Næringsmessige utfordringer Skogbruket på Agder (og Telemark) har store og alvorlige lønnsomhetsmessige utfordringer i årene som kommer, mye av utfordringene knytter seg til transportkostnader fram til foredlingsindustri og deretter transportkostnader for industriproduktene fram til markedet. Dårlig vegstandard i forhold til aksellast og totalvekt er viktige begrensninger som øker transportkostnadene vesentlig. I mange tilfeller er det punkt på en vegstrekning, som oftest broer, som avgjør hvor store lass som kan kjøres på strekningen. Det må, i samarbeid med skogbrukets organer (AT Skog og Fylkesmannens Landbruksavdeling) utarbeides en ny analyse over kritiske vegstrekninger for tømmertransporten og deretter settes inn tiltak for å fjerne de begrensninger som finnes. Vegnettet må oppgraderes og godkjennes for tømmertransport med 24 m lange vogntog og med en totalvekt på 60 tonn. I tillegg må fv415 fra Simonstad til xe18 (Fiansvingen) oppgraderes/godkjennes for modulvogntog (25,25 m lengde og 60 tonn totalvekt) Nytt jernbanespor over Jordøya må bygges slik at jernbanetransport blir et reelt alternativ for store volum av trevirke/treindustriprodukter fra regionen. Havneanleggene på Eydehavn er viktige og må sikres gode tilførselsveger. Til slutt vil vi nevne at det er naturlig at vegforbindelsen mellom fv273 (Flaten) og fv151 (Bøylefoss) etableres som en fylkesveg Søgne mener det er positivt med en felles transportplan for Agder i forhold til å få gjennomslagskraft ved utarbeidelse av Nasjonal transportplan Ved utarbeidelse av planen er det viktig at en sørger for en god forankring i ne. Søgne legger til grunn at dagens trafikale problemer på vestsiden av Kristiansand vil bli en sentral del av planarbeidet. Vedtak i Formannskapet : Froland ønsker å komme med innspill knyttet til følgende punkter når det gjelder RTP Agder Gullknapp flyplass Trafikksikkerhet Næringslivets transportbehov vil bli vurdert for regionen. Viktige flaskehalser vil bli omtalt, eller vil utbedringsbehov for den enkelte veg måtte ivaretas i andre planprosesser. Ivaretatt i planprogrammet Froland setter fokus på mange viktige utfordringer som vil bli vurdert i planen. Noen av utfordringene vil måtte bli vurdert i andre planprosesser.

5 IKT Infrastruktur, beredskap og tilgang Tømmertransport Havner Arendalsbanen I saksfremlegget gis det en nærmere vurdering av de forskjellige punktene. I Froland er det en del forhold som vi gjerne ønsker at vil bli belyst i forbindelse med dette arbeidet. Det vi ønsker å presisere i forhold til hva som allerede er beskrevet i planprogrammet er følgende: Gullknapp flyplass Gullknapp flyplass vil nå være virksom i løpet av forholdsvis kort tid. Dette vil blant annet bidra til at næringslivet i vår region vil bli styrket. Gullknapp har også potensiale innenfor andre områder enn Kjevik siden mulighetene for utvikling er mye bedre enn for Kjevik. Mulighetene knyttet til dette bør belyses i plandokumentet. Trafikksikkerhet Froland har flere veier hvor trafikksikkerheten på skoleveier er for dårlig, og vi ønsker en sterkere prioritering av sikkerhetstiltak på disse veiene. Vi håper at man i planarbeidet kan vise hvilke flaskehalser som finnes i tilknytning til de forskjellige skoleveiene, og at det blir gjort en prioritering etter dette. IKT- infrastruktur, beredskap og tilgang I Froland er det store områder som i dag er svært sårbare i forhold til tilgang til internett. Når Telenor nå har varslet at de ikke lenger vil satse i vårt distrikt, seser vi at hele bygder kan bli uten tilgang til internett. Dette vil være en umulig situasjon nå som stadig flere offentlige tjenester baserer seg på nettløsninger. Det er derfor viktig at ambisjonene i DDA, som innebar at alle skal ha tilgang til nettløsninger nå blir videreført. Tømmertransport Det er nå tillatt med 24 meters vogntog og 60 tonn totalvekt på tømmerbiler. I dag er det svært få veier som er godkjent for dette. Det vanlige er fortsatt at veiene bare er godkjent for 50 tonn. En økning av totalvekta til 60 tonn vil føre til 25% færre tømmerbiler på vegene, og siden akseltrykket ikke skal økes blir det ingen økning i slitasjen på veiene. Vi mener at man snarest må godkjenne alle de veiene som tåler en totalvekt på 60 tonn, og at man bør lage en liste med prioritering av tiltak på de veiene Ikke behov for å endre

6 12 Fylkesmannen i Vest Agder ( ) som foreløpig ikke tåler 60 tonn. Havner I regionen er det nå flere kaianlegg og lokalt er Eydehavn blitt et viktig ledd for transport av store volumer. Det er viktig at muligheter for alternativ transport knyttet til havneanlegg kan utnyttes best mulig ved at vegnettet mot havnene oppgraderes på en hensiktsmessig måte. Arendalsbanen Kommunen har områder som blir isolert for tunge kjøretøy på grunn av dårlige planoverganger. Jernbaneverket må i takt med utviklingen for tunge kjøretøyer oppgradere planoverganger, slik at disse områdene ikke isoleres. Froland styre har i maimøte 2013 et enstemmig vedtak på at det jobbes aktivt videre med utredning for å gjenopprette Hynnekleiv som stoppested på Sørlandsbanen. Dette er et godt suplement/alternativ til Arendalsbanen for store deler av Froland. Plantemaer Oversikten over plantemaer er omfattende. Det tas sikte på å gjøre hovedutfordringene tydelige ved hjelp av eksisterende statistikk og erfaringsdata. Plantemaene risiko og sårbarhet, klimavennlig person- og godstransport, kollektivtransport, gang- og sykkeltransport og trafikksikkerhet er alle sentrale tema i forslaget. Fylkesmannen ser det som en viktig utfordring å gi klimahensyn, kollektivtrafikk og tilrettelegging for gang- og sykkelvei tilstrekkelig høy prioritet i transportplanleggingen. Vi mener man i regional transportplan må gjøre det tydelig at disse temaene skal prioriteres høyt, og at klimahensyn må være det mest sentrale premisset for transportplanleggingen i Agder. Spesielt om tømmertransport innspill fra landbruksavdelingen For skognæringen vil tømmeret som hogges fraktes ut over først de private-, så de kommunale- og til siste fylkeskommunale- og riksveiene. I Vest-Agder går en betydelig del av tømmeret innom tømmerkai og båt før det når industrien. For å få til et felles infrastrukturløft, er det derfor viktig at vi ikke glemmer kaianleggene og jernbanen sammen med veiene i fylket. Vi har følgende innspill til tiltak som bør settes i gang framover: - Oppskriving til 24 meter vogntoglengde/60 tonn på flest mulig veier - Veier som ikke kan oppskrives har behov for midler til å utbedre flaskehalser - Kompetansetiltak i ne for å kunne «skrive opp» kommunale veier Et hovedformål med planprosessen vil være å få frem de viktigste prioriteringene slik det etterlyses i innspillet. Tømmernæringen har spesielle utfordringer hvor bedre infrastruktur vil være en viktig. Næringens transportbehov vil bli vurdert i planen på et overordnet nivå. Utfordringer på de enkelte vegene vil måtte avklares gjennom andre prosesser.

7 13 Sørlandet sykehus HF ( ) - Viktige veier er: Rv9, 455, 460, 42, 43, 154, 461, 465, 405, 1, 403 og Norsk skognæring trenger konkurransedyktige rammevilkår for transport av tømmer (vei, båt, jernbane) - Utvikling av tømmerkai i Mandal (og/eller andre aktuelle) - Jernbane med tømmerterminal på Snartemo/ Audnedal I dag er det 3 somatiske sykehus på Agder, dvs. i Kristiansand, Arendal, og Flekkefjord, som alle er avhengig av å ha et godt transporttilbud i mange år fremover. Sykehusene skal betjene hele Agders befolkning, og må derfor være så tilgjengelige som mulig med ulike transportmidler. Sørlandet sykehus jobber i disse dager med en plan for sykehusstrukturen i 2030, hvor den foreløpige anbefalingen fra prosjektgruppen er at det etableres ett felles sykehus på Agder. I tillegg foreslås utviklet regionale helsesentre som skal dekke de viktigste behovene for lokalbefolkningen. Slike sentre kan bla bli utviklet der det tradisjonelle sykehuset ikke skal videreføres. Ett eventuelt felles sykehus må ligge slik at det har god tilgjengelighet for befolkningen i hele opptaksområdet, dvs Agder og ne Lund og Sokndal i Rogaland. Både tilgjengelighetsanalyser og økonomiske analyser viser at det er meget aktuelt å videreutvikle sykehuset på Eg i Kristiansand. Også dette perspektivet må med når fremtidens transportpolitikk legges. Vei Av hensyn til utrykningshastighet er det viktig at sykehusene er effektivt koblet til overordnet veinett. Sykehusene betjener hele Agders befolkning, og mange bor i distriktene hvor det ikke finnes et adekvat kollektivtilbud. Det er derfor viktig at sykehusene har god tilgjengelighet med bil. I dag er det slik at størstedelen av sykehusets besøkende og pasienter kommer til sykehuset med bil. Kollektivtransport 24 % av Agders husstander disponerer ikke bil, jfr den nasjonale folke- og boligtellingen i Når man planlegger kollektivtilbudet må man derfor vektlegge at hele regionen skal ha god tilgjengelighet til sykehusene. I størst mulig grad bør regionale bussruter betjene sykehusene, og direktekoblingen mot de største byene må være god. Når man planlegger veiutbygginger rundt sykehusene må man velge traseer som muliggjør en effektiv kollektivrutestruktur. Terminaler/busstopp må plasseres så nærme hovedinngang som Ikke behov for å endre Planprogrammet vil bli justert noe for å få frem behovene innenfor beredskap. Planen vil ikke ta stilling til eventuelle endringer i sykehusstrukturen.

8 15 Norges bondelag avdeling Agder ( ) mulig. Av miljøhensyn bør det også legges vesentlig bedre til rette for at ansatte velger kollektivtransport til og fra arbeid. Sykkel Flere ansatte ved sykehusene bruker sykkel til og fra jobb. Dette gir stor helsegevinst og frigjør parkeringskapasitet for pasienter og besøkende. Også besøkende bruker til en viss grad sykkel. Gode gang- og sykkelveier inn til sykehusene er derfor viktige. Spesielt om sykehuset i Kristiansand Ettersom sykehuset i Kristiansand i fremtiden kan få en enda mer sentral rolle i regionens sykehusstruktur, er det er det svært viktig at koblingene med øvrige transportnett funger bra. Her bør man ha i tankene at sykehuset skal ha gode forbindelser til hele Agder. Følgende er viktig for sykehuset i Kristiansand: Effektiv påkobling/forbindelse til E18, E39 og Rv 9. Vurdere om det er mulig å utforme veinettet slik at regionale bussruter fra øst, ved hjelp av en ny bro over Otra, kan gå via sykehuset på sin vei mot Kristiansand sentrum. Kanskje man kan oppnå det samme fra nord (rv9) og fra vest (E39). E39 bør bygges ut slik at man oppnår kortere reisetider for pasienter og besøkende fra vestre Vest-Agder E18- Arendal Tvedestrand bør bygges ut for å korte ned reisetiden fra Østre Agder. Landbruket er en sektor med stort, og antagelig økende, transportbehov. Frakt av tømmer, gjødsel, kraftfôr, slakt m.m. foregår, i større grad en mye annen transport, også på det sekundære vegnettet fylkesveger, veier og private veier. Som en følge av rasjonalisering i landbruket (færre aktive bruk driver jorda på stadig flere naboeiendommer) er også traktorkjøring, med ulike typer utstyr, sterkt økende på våre vei-er. Det er viktig at det utvikles veiløsninger som sikrer effektiv drift av jorda uten for store problemer for øvrige trafikanter. Fylkesne i Agder er kjent med flaskehalsutfordringer og at det er jobba en god del med det i Agderfylkene. Til det utsendte planprogrammet har vi kun merknader til Kapittel 6: Vi forutsetter at også landbrukets transporter og framtidig transportbehov analyseres i for-bindelse med dette arbeidet, jf. ovenfor. Vi forutsetter også at det under punktet om Utfordringer og muligheter i forhold til klima, miljø og folkehelse legges overordna Ikke behov for å endre planprogrammet

9 16 Kystverket Sørøst ( ) 17 Setesdal regionråd ( ) strategier om hensyn til jordvern, naturmiljø og fri-luftsliv - ved valg av transportkorridorer. Spesielt vil vi trekke fram jordvernutfordringer knytta til større arealkrevende veikryss. Kystverket Sørøst viser til at Kristiansand havn er en av landets syv utpekte havner. I dette ligger det at havna har en særlig funksjon i det overordnede transportnettverket, og at havna er viktig for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport av personer og gods. I den forbindelse vises det til ringvirkningsanalysen som ble utført for Kristiansand havn i mars i år, der det framgår hvilken stor betydning havna har for ne i Knutepunkt Sørlandet, men også for regionen og landet for øvrig. Det er viktig at Kristiansand havn sikres de nødvendige rammebetingelser for effektiv drift, herunder effektive tilknytningsveger mellom havneområdene og hovedvegnettet og tilstrekkelig arealtilgang. Kystverket Sørøst viser til Kristiansand Havn KFs uttalelse til forslaget til planprogram, og vi mener havnas innspill må tas med i det videre arbeidet med regional transportplan Agder. Vi har ellers ingen merknader til forslaget til planprogram. Ein felles RTP vil kunne avklåre og samordne dei regionale prosjekta og prioriteringar som sikrar heilskapleg utvikling av landsdelen framover ikkje minst andsynes nasjonale styresmakter og for samordna politisk påverknadsarbeid. For Setesdal der det er ei hovudåre riksveg 9 er det overordna at denne blir fokusert i RTP. Ein ser det positivt at ein legg vekt på regionforstørring, transportkorridorar og intermodale transportknutepunkt for utvikling av ein framtidig berekraftig infrastruktur i landsdelen. Ein er oppteken av at dei prioriterte hovudårene med ankeret ligg fast med E18, E39, og Rv 9- når det gjeld veg. Vidare at ein held fokus på hamn, bane, fly og overgangane mellom desse for å gi effektiv og berekraftige transportløysingar til og frå landsdelen og inn mot vekstsentra i regionen. Følgjeleg og at ein held desse fram som dei prioriterte prosjekt for finansiering og sluttføring i NTPprosessane i neste planperiode. Viktige fokusområde utfordringar - Setesdal Landsdelsdynamikk: Godt vegsamband forsterkar og bind landsdelen i hop. For Setesdal er det viktig at omgrepet «regional forstørring» blir drøft både for interne buog arbeidsregionar men og i høve god framkome for rekreasjon og fritidsbuarar som har «helgependling» mellom kysten og opp til Hovden. Næring og vegsamband : Vegsambandet er og opplevingsåra for basisnæringane som reiseliv og tenesteyting i regionen. Det være seg utanlandstrafikken via hamna i Kristiansand havns rolle i et transportsystem vil bli vurdert i planen. Ikke behov for å endre Regionene vil bli utfordret til innspill om behov og prioriteringer. Regionene er representert i både politiske og administrative organ. Ikke behov for å endre

10 Kristiansand, og nasjonale reiseruter og rundreiseturisme - med vegsambandet til naboregionar til E 134 via Haukeli, og aust vest Stavanger via Brokke Suleskard og Rotemo-Dalen og Telemark stor tyding. For handelsstaden Evje har tverrsambandet rv 41 særleg tyding. Risiko og sårbarheit: Over lengre strekker har Setesdal har ikkje alternative vegar, jf risiko- og sårbarheit, - det er såleis viktig at ein så langt det er råd prioritetar trygging av framkome gjennom ras- og flomutsette parti, og moglege omkjøringsvegar (fylkesvegane) har ein slik standard at dei kan nyttast ved større uføresette hendingar / ulykker dersom riksvegen på ein eller annan måte ev ikkje kan nyttast over ei kortare eller lengre periode. Ein må og ha fokus på beredskapsmessig infrastruktur (helikopterlanding) og utrykkingsutfordringar i område med stor utfart og lange geografiske avstandar. Oppgradering frå dels einfelts veg med tidvis mykje tungtransport og store kjørety i kombinasjon med helgeutfart og ferietrafikk til gjennomgåande veg med gul midtstripe vil redusere risikoen for ulykker her. Kollektivtransport: Grunna store avstandar er bilen ofte einaste framkomstmiddel det er likevel ønskjeleg å sjå på kollektivtilbod i høve nærmiljø og interntransport. Regionen vil gjerne vere representert i faggruppe for å drøfte framtidige løysingar som kan omfatte samla transportbehov / tilbringartenester for kommunane, reiseliv osb. Trafikktryggleik mjuke trafikkantar: Årsdøgntrafikken (ÅDT) varierer stort i Setesdal medan kvardagstrafikken i hovudsak går greitt er det knytt større auka fare for mjuke trafikkantar i samband med helgeutfart, ferietider og periodar der det er stor trafikk. Ein oppfattar at dei fleste unngår å vere syklistar og gåande langs hovudvegen då trafikken er stor - og at det er avgrensande i høve nærmiljøaktivitet. Likeeins gangs- og sykkelvegar inn mot delsentra er såleis viktig, både som skulevegar og for trygg framkome for mjuke trafikantar i lokalt/ nærmiljø. Sykkelrute 3 har stort potensiale i eit folkehelseperspektiv. Sykkelruta følgjer stort sett fylkesvegane - dei manglar ljos i dei to tunellane og er pt farlege for syklistane. Miljøvennleg transport grøn transportkorridor/reiserute: Setesdals ønskjer å etablere ein grøn transportkorridor og profilere på grønenergi og å legge til rette for el-bilar gjennom ein ladestasjons-struktur langs riksveg 9, og at

11 18 Kristiansand ( ) 19 Digin ( ) kommunane i større grad går over til el-bil som tenestebiler i m.a. helse- og omsorgstenestene. Representasjon: I høve organiseringa ser ein det som viktig at regionen er representert i styringsgruppa på line med Kristiansand og Arendal kommunar. Sekundært meiner ein at politisk samordningsgruppe bør ha dette oppdraget då det er eit tema som bør omfatta alle delane av Agder. Likeeins at ein sikrar regional involvering med regionale representantar til prosjektgruppa gjennom fast representasjon frå Setesdal/ rv 9. I skildring av utfordingsbiletet til plandokumentet vil vi utdjupe og utfylle noko meir det ein har teke opp så langt. 1. Kristiansand mener planprogrammet for RTP bør reflektere alle pågående planarbeider og hvordan resultatet av disse skal innpasses i RTP. 2. Kristiansand mener arbeidet med RTP i størst mulig grad bør baseres på gjenbruk av det arbeidet som er satt i gang eller i ferd med å settes i gang i relevante planprosesser. 3. Det anbefales laget en plan for hvordan en gradvis kan fase inn bruk av miljøbusser slik at kollektivtrafikken fra 2025 av er klimanøytral. På bakgrunn av bransjens utfordringer og muligheter foreslås fra Digin å prioritere følgende temaer i arbeidet med regionplanen videre: Infrastrukturtiltak er en av de viktigste pilarene for god næringsutvikling og bør være noe både regionen og staten satser tungt på. En god infrastruktur i regionen er viktig for velfungerende arbeidsmarked, men minst like viktig for bedriftene er effektiv infrastruktur til resten av landet og internasjonalt. For Digin bedriftene og IT bransjen betyr dette Gode veiforbindelser til Oslo og Stavanger (E18 og E39), og en rask utbygging av disse veiene God kvalitet på veiforbindelsene regionalt, slik at arbeidsmarkedet stadig utvides Bedre flytilbud ut av regionen og til internasjonale knutepunkt Bedre togtilbud til Stavanger og Oslo Jobbe for å få flere knutepunkter mellom togstasjoner og hovedveier slik at det er mulig å benytte tog på deler av reisen Samtidig er en velfungerende digital infrastruktur, helt sentralt for økt verdiskaping og Innspillene vil bli vurdert i planarbeidet eller i andre planprosesser. Ikke behov for å endre Flere av innspillene vil bli vurdert i planarbeidet eller i andre planprosesser. Ikke behov for å endre

12 20 NCE NODE ( ) utvikling av gode digitale tjenenester for hele samfunnet. Dagens infrastruktur har mange steder på Agder dårlig kapasitet ikke minst gjelder det mobilt bredbånd. Samtidig har vi det siste året sett flere eksempler i Norge der naturskader fører til strømstans eller linje brudd, på grunn av dårlige backup løsninger. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre på Agder. Og i en tid da stadig flere private og offentlige virksomheter er avhengig av digital infrastruktur, bør det gjøres viktige forebyggende tiltak. Infrastrukturutvalget i Node har følgende kommentarer til utsendt høringsdokument vedrørende planprogram Regional Transportplan Agder. Det vises til forslag til planprogrammet del 1. Innledning og del 2. Bakgrunn og begrepsavklaring. Her fremgår at Regional transportplan skal omfatte infrastruktur m/ tilhørende transportkorridorer innen sjø, luft, vei og bane. Dette utdypes i del 4. Formål med planarbeidet, samt i del 6. Plantemaer hvor det henvises til sjø, vei og bane, men ingen henvisning til luft. Vi anmoder derfor om at dette innarbeides som følger. Del 4. Formål med planarbeidet, 4de avsnitt, siste setning: For å kunne overføre mer transport fra veg til sjø og jernbane blir det viktig med helhetlig planlegging for å utnytte regionens intermodale transportknutepunkter. Det eksisterer et stort potensiale i regionen med hensyn til å kanalisere til Kjevik en stor del av flyfrakten som i dag går med bil til Gardermoen og til kontinentet. Likeledes er det stor «lekkasje» av flypassasjerer med bil til Gardermoen, Torp og Sola. Vi foreslår derfor følgende endring i formuleringen ovenfor: For å kunne overføre mer transport fra veg til sjø, luft og jernbane blir det viktig med helhetlig planlegging for å utnytte regionens intermodale transportknutepunkter. Del 6. Plantemaer, siste avsnitt: Transportkorridorer og knutepunkter, herunder havnesamarbeid Samarbeidsforhold til våre naboregioner Rammebetingelser/finansiering av vegbygging Prioritering og tiltak Forslag til tilleggs punkt: Rammebetingelser/styrking av Kristiansand Lufthavn Kjevik 21 Avinor Pkt 4. Formål med planarbeidet En mer helhetlig transportpolitikk er et av hovedformålene med planen. Et mål om å overføre mer gods fra veg til sjø, luft og bane vil være et viktig tiltak som vil bli vurdert. Flyplassenes rolle og funksjon samt utbyggingsbehov vil bli vurdert i planen. Ikke behov for endringer i

13 ( ) Avinor støtter formålet med planarbeidet, men ville gjerne sett en enda sterkere fokus på betydning av infrastruktur og kommunikasjon ift næringsliv og regional utvikling. En økt satsing på effektivitet i transportformer og intermodale transportknutepunkt vil kanskje innebære en større grad av differensiering, men også behov for en økt grad av «kraftsamling» om de løsninger som gir en mest effektiv utnyttelse av samferdselsnettet. Planprogrammet bør kanskje reflektere dette? Avsnittet som omhandler transportkorridorer og transportknutepunkt lister mulige intermodale overganger. Avinor ser ikke at lufthavn er tatt med. Teksten bør derfor endres til «For å kunne overføre mer transport fra veg til sjø, luft og jernbane blir det viktig med helhetlig planlegging Pkt 6. Plantemaer Avinor skulle gjerne sett at transportknutepunktenes, f.eks Kristiansand havn og Kristiansand lufthavn, betydning for økonomisk og sosial utvikling i regionen ble vektlagt under dette punktet. De økonomiske og sosiale ringvirkninger er betydelig både mht direkte, indirekte, induserte og katalytiske effekter. I tillegg foreslås at følgende nye «kulepunkt» tas med Rammebetingelser/styrking av Kristiansand lufthavn Kjevik. For øvrig ser Avinor frem til utviklingen av planen og vil selvsagt bidra i den videre prosess i den grad det er ønskelig. 22 Lindesnes regionråd ( ) Lindesnesrådet mener at forslaget til planprogram er dekkende i forhold til det planarbeidet som skal gjøres. Lindesnesrådet vil likevel understreke følgende fra planprogrammet: «Utfordringer i forhold til klima, miljø og folkehelse: Overføring av persontransport fra bil til miljøvennlige transportmidler»: For Lindesnesregionen innebærer dette at det tilrettelegges og stimuleres for økt bruk av jernbane. Det betyr at veinett inkl. gang- og sykkelstier tilrettelegges for reisende som skal benytte toget, at stasjonsfasiliteter videreutvikles, og at ruteplaner for både tog- og bussruter synkroniseres og tilpasses behovet til pendlere til jobb og skole utenfor regionen. Det kan bidra til å høyne utdanningsnivået i regionen og øke andelen som har fast jobb. Begge deler vil på sikt avhjelpe regionens levekårsutfordringer og kompensere for regionens underdekning i forhold til tilgjengelige arbeidsplasser. Regionens behov innen luftfart vil inngå i planarbeidet. Flyplassenes rolle og funksjon samt utbyggingsbehov vil bli vurdert i planen. Ikke behov for endringer i planprogram. Ikke behov for endringer i planprogram.

14 24 Bygland ( brev inn datert ) «Transportkorridorer og knutepunkter, herunder havnesamarbeid»: For Lindesnesregionen innebærer dette snarlig realisering av ny E39, samt parallell realisering av «Lindesnespakken»: Utbygging/opprustning av tilførselsvegene fra E39 til by/bygdesentra i regionen og til kollektivknutepunkt Etablering av gang-/sykkelveger langs veger som får økt årsdøgntrafikk. Ny eller oppgradert adkomst til industri på eksempelvis Lindesneshalvøya og i Audnedal, til ny havn i Strømsvika, samt sammenknytting av reiselivsområdene Ljosland og Bortelid i Åseral gjennom en ny fylkesvegforbindelse. For øvrig understrekes behovet for generell oppgradering av fylkesveger. Regionene vil bli utfordret til innspill om behov og prioriteringer. Regionene er representert i både politiske og administrative organ. Ikke behov for å endre 25 Fylkesmannen i Aust-Agder ( ) Fylkesmannen har ikke merknader til organiseringen av planarbeidet, opplegget for medvirkning er etter vår vurdering tilfredsstillende. Når det gjelder konkrete utredningsbehov har fylkesne kommet til at planforslaget ikke utløser krav til konsekvensutredning. Planarbeidet vil ikke foreslå rammer for utbygging, men skal hovedsakelig være en politisk prioritering. Planprogrammet sier lite om hvilket behov det er for utredninger, annet enn at en skal ta utgangspunkt i oppdatert statistikk og datagrunnlag. Fylkesmannen finner det derfor vanskelig å kommentere dette temaet Fylkesmannen poengterer at svak konkurransekraft truer norsk skognæring og annen fastlandsindustri, at flaskehalsene på det offentlige veinettet må elimineres raskest mulig slik at tømmervogntog

15 konkret slik det etterspørres i meldingen. Når det gjelder hovedutfordringer og prioritering av plantema er Fylkesmannen svært opptatt av at svak konkurransekraft truer norsk skognæring og annen fastlandsindustri. En mer kostnadseffektiv tømmer- og varetransport vil gi et påkrevd bidrag til å redusere de konkurranseulemper skognæringen har sammenlignet med Sverige og Finland. Det offentlige veinettet må derfor styrkes raskest mulig med alle tilgjengelige tiltak. Dette veinettet og bestemmelser om bruken av det setter også viktige rammebetingelser for næringslivet i vår region. Følgende forhold og tiltak er derfor viktige å implementere i planarbeid og planprogram: Flaskehalsene på det offentlige veinettet må elimineres raskest mulig slik at tømmervogntog med 24 meters lengde og 60 tonn totalvekt kan brukes på en større del av det offentlige veinettet i Agder. Veilistene må kontinuerlig oppdateres slik at veinettets kapasitet til en hver tid kan utnyttes fullt ut. Det er store mangler i form av flaskehalser på det kommunale og fylkeskommunale veinettet som hindrer full kapasitetsutnyttelse også i vår region. I praksis utgjør dette veinettet et strre hinder for rasjonell tømmertransporten enn det private skogsbilveinettet. Det er spesifikke flaskehalser i form av bæresvake strekninger som krever bærelagsforsterkninger, krappe kurver som krever breddeutvidelse og mindre bruer som krever utbedringer. Dette er enkle tiltak som kan utføres raskt uten omfattende og langdryge planprosesser, og enkeltvis til rimelig beskjedene kostnader. Dersom slike investeringer skal få tilstrekkelig prioritet i den budsjettmessige hverdag krever det friske øremerkede midler. En krisepakkelignende tilskuddsordning til kartlegging og fjerning av slike flaskehalser vil være et av de viktigste, raskest gjennomførbare og mest effektive bidrag til å senke høye, særnorske transportkostnader. Økt nyttelast vil gi færre kjøretøyer på veiene, reduserte klimagassutslipp og sannsynligvis redusert ulykkesrisiko. Den regionale transportplanen må rette fokus også på Modulvogntogordningen. Den bør gjøres til en permanent ordning, blant annet for å gjøre det mulig å investere i kjøretøypark og slik sørge for reduserte transportkostnader. Samtidig bør mest mulig av veinettet åpnes for slike kjøretøy. Forholdene for godstransport på jernbane må bedres. Det er behov for investeringer i nye tømmerterminaler og nye krysningsspori regionen. Utbygging av en god infrastruktur på jernbane vil også bidra til økt konkurransekraft. Det bør derfor arbeides med strategier og virkemidler som kan sikre nødvendig utbygging av tømmerterminaler for pålessing og industrispor til og fra næringsarealer. I denne kan brukes på en større del av det offentlige veinettet i Agder, videre at forholdene for godstrafikk på jernbane må bedres og at tømmerkaier og infrastruktur i tilknytning til disse er viktige for skognæringen i regionen og derfor behov for rask forbedring av infrastruktur til kaiannlegget i Eydehavn. Fylkesmannen ønsker å være involvert i det videre planarbeidet. Innspillene vurderes i det pågående planarbeidet og andre aktuelle planprosesser. Det er ikke behov for å endre

16 sammenheng vil vi påpeke behovet for Jernbanespor på Jordøya i Åmli. Jordøya er et nasjonalt tyngdepunkt i norsk skogindustri hvor Bergene Holm AS nylig har investert mer enn 100 mill. kroneri Nordens mest avansert saglinje. På Jordøya har Åmli tilrettelagt næringsarealer og det er klargjort for legging av jernbanespor fra Simonstad og inn på næringsarealene. Realisering av jernbanespor her vil bidra til en mer effektiv transport og være et incitament til etablering av ny industri. Tømmerkaier og infrastruktur i tilknytning til disse er viktige for at skognæringen i regionen skal ha tilgang til aktuelle markeder, både nasjonalt og internasjonalt. Store mengder tømmer har kaianlegget på Eydehavn i Aust-Agder som naturlig utskipingshavn. For å sikre rasjonell tømmertransport fra skog til industri er det behov for en rask utbedring av infrastrukturen inn til dette kaianlegget. Fylkesmannens landbruk- og beredskapsavdeling ønsker å bli involvert i det forestående planarbeidet. Fylkesmannens øvrige avdelinger har ikke andre merknader til planarbeidet på nåværende tidspunkt.