STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER DEN SAMLA KOMPETANSEN OG INNOVASJONSMULIGHETER. Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER DEN SAMLA KOMPETANSEN OG INNOVASJONSMULIGHETER. Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune"

Transkript

1 Oppdragsgiver Steinkjer kmmune g Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Rapprttype Utredning - Frstudie Sluttrapprt - Januar 2013 STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER DEN SAMLA KOMPETANSEN OG INNOVASJONSMULIGHETER

2 2 (63) STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER Oppdragsnavn: Dkument nr.: Filnavn: Steinkjer sm administrasjnssenter Den samla Kmpetansen g Innvasjnsmuligheter Frstudie 1- sluttrapprt januar 2013.dcx Revisjn Dat Utarbeidet av Hans Brattås Kntrllert av Gdkjent av Beskrivelse Revisjnsversikt Revisjn Dat Revisjnen gjelder Kmpetanseversikt fra Skatt Midt-Nrge, (kap.4) Revisjn etter siste møte i styringsgruppen Rambøll Mellmila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 3 (63) INNHOLD 1. INNLEDNING UTVIKLINGSTREKK Beflkningsutvikling Arbeidsplasser g sysselsetting Administrasjnssenter g Fylkeshvedstad Steinkjer i den reginale sammenheng Oppsummering FRA TIDLIGERE UTREDNINGER Utredning: «Fylkeshvedstad Steinkjer» fra Fra Felles Fylkesplan Fra NOU 2011:3 Kmpetansearbeidsplasser DIFI-rapprt 2012:6 Lkalisering av statlige arbeidsplasser Evaluering; tidligere utflytta statlig virksmhet Oppsummering HVA INNEHOLDER STEINKJER I DAG Virksmheter i Steinkjer pr. medi Nyetableringer Administrasjnssenterets kmpetanse Oppsummering VIRKSOMHETENES LOKALISERING SWOT ANALYSE DRØFTING MULIGHETER FOR SYNERGIER POTENSIELLE OMRÅDER STATLIGE VIRKSOMHETER STRATEGIER Strategi 1: Eksisterende statlig virksmhet Strategi 2: Klynger g nettverk Strategi 3: Reginfrstørring Strategi 4: Steinkjerstudenten Strategi 5: Campus HiNT Strategi 6: Attraktivitet g Blyst Strategi 7: Rllen sm administrasjnssenter Strategi 8: Kmpetanse Strategi 9: Byutvikling RELOKALISERING AV EKSISTERENDE VIRKSOMHETER Rambll

4 4 (63) 1. INNLEDNING Frstudien Steinkjer sm administrasjnssenter mfatter: En faktakartlegging av hva administrasjnsbyen Steinkjer rmmer, hvilke virksmheter g funksjner sm er her i dag, hva sm finnes av kmpetanse, beliggenhet fr virksmhetene sv. En drøfting av hvrdan de frskjellige miljø kan utvikles i et nærmere samspill, se på muligheter fr synergier g gjensidig kmpetanseppbygging En vurdering av strategier fr å tiltrekke ytterligere statlig virksmhet g identifisere mråder hvr Steinkjer har særlige frtrinn sm kan vektlegges i et slikt arbeid En vurdering av mulig relkalisering av virksmheter i byen fr å ppnå målsettingen m et sterkere administrasjnssenter, arealbruk g regulering Arbeidet har vært rganisert gjennm en styringsgruppe med følgende medlemmer: Svein Åge Trøbakk, Steinkjer kmmune, leder Kirsten Haugum, Nrd-Trøndelag fylkeskmmune Rar Veiseth, Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag Beate Aspdal, Høgsklen i Nrd-Trøndelag Prsjektgruppe fr frstudien har vært: Arild Egge, Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Kari Aarnes, Steinkjer kmmune Spesielt det siste punktet i denne frstudien (spørsmålet m relkalisering) vil få sin egen ppfølging gjennm en frstudie 2. Derfr er det en mer avgrenset innledende drøfting av dette temaet i denne frstudien. Rambøll har vært innleid sm knsulent g har utarbeidet rapprten i samarbeid med styringsgruppen g prsjektgruppen. Rambøll

5 5 (63) 2. UTVIKLINGSTREKK 2.1 Beflkningsutvikling Nrd-Trøndelag Fylke Nrd-Trøndelag har hatt en svak psitiv beflkningsvekst hvert år siden år I den siste 20-årsperiden er beflkningsveksten i de t trøndelagsfylkene sm vist i figuren under: Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Figur 1: Beflkningsvekst i Sør- g Nrd-Trøndelag I peridene g var beflkningsendringen i % i: Nrd-Trøndelag 2,1 2,6 Sør-Trøndelag 7,1 5,0 Nrdland 1,7 1,4 Fylkene Akershus, Osl g Rgaland har i periden 2000 til 2008 hatt beflkningsvekst på ca %. 7 fylker har i samme peride ( ) lavere beflkningsvekst enn Nrd-Trøndelag. Blant disse er Innlandsfylkene Oppland g Hedmark. Nrd-Trøndelag har hatt en nett utflytting siden 2000 tilsvarende 1,8 prsent av flketallet. Uten innvandring ville Nrd-Trøndelag ha hatt en nedgang i beflkningen i denne periden. Trndheim hadde sm fylkeshvedstad i sør en vekst på 10 % i samme peride, dvs. større vekst enn i eget fylke, mens Steinkjer hadde 1 % vekst g hadde lavere vekst enn fr Nrd-Trøndelag sm fylke. I periden 2008 til 2012 hadde Trndheim en vekst på 6,3 % g Steinkjer 3,0 %. I Nrd-Trøndelag er det stre frskjeller mellm beflkningsutviklingen i reginene g kmmunene. Hvedtrekkene i fylket er, fr øvrig sm på nasjnalt nivå, sentralisering, flytting fra distrikt til by g fra nrd til sør. Det er størst beflkningsvekst i aksen Stjørdal Steinkjer Namss. Rambll

6 6 (63) Innenfr de såkalte krridrkmmunene 1, dvs. kmmunene på aksen Trndheim Steinkjer br det m lag persner pr Beflkningsprgnser utarbeidet 2 fr periden 2010 til 2040 viser en vekst på 43 % ttalt fr krridrkmmunene, 52 % fr Trndheim g 9 % fr Steinkjer. Innvandringen har str betydning fr beflkningsutviklingen, både på nasjnalt nivå, på fylkesnivå g i kmmunene. I 2011 km nettinnvandringen i Nrge pp i rundt persner. Til sammenligning lå nettinnvandringen i første halvdel av 1990-tallet på mellm g persner i året. Framskrivinger av innvandrerbeflkningen i tilknytning til de siste beflkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå (2006b) viser at innvandrerbeflkningen vil vkse fra i 2005 til mellm 1 g 2 milliner i Innvandrerbeflkningen er her definert sm persner født i utlandet av t utenlandsk fødte freldre g deres barn født i Nrge. I 2010 var det registrert ca innvandrere i Nrd-Trøndelag, 1600 av disse var bsatt i Inn- Trøndelagsreginen, tidligere betegnet sm INVEST-kmmunene. Ne ver 1000 av disse var innvandrere fra Eurpa. Nettinnvandringen i 2011 var på 1054 persner i Nrd-Trøndelag. Beflkningskartet nedenfr viser beflkningsutviklingen i periden 2000 til 2010 i kmmunene i fylket. Figur 2: Beflkningsvekst i kmmunene i Nrd-Trøndelag 1 Krridrkmmunene: Frsta, Inderøy, Levanger, Malvik, Steinkjer, Stjørdal, Trndheim, Verdal 2 NTFK 2010,utarbeidet av prgnseverktøyet PANDA) Rambøll

7 7 (63) I Reginale næringsanalyser 2008, utarbeidet av Telemarksfrskning er følgende knklusjn ppsummert vedrørende status fr fylkets beflkningsutvikling: Nrd-Trøndelag har psitiv beflkningsvekst de siste tre årene, men beflkningsveksten er svakere enn landsgjennmsnittet. Nrd-Trøndelag er rangert sm nummer 12 av de 19 fylkene når det gjelder beflkningsvekst. Nrd-Trøndelag har gså lavere innvandring g lavere fødselsunderskudd enn gjennmsnittet. I likhet med mange andre fylker, har Nrd-Trøndelag nett utflytting til andre fylker. Når det gjelder nettflytting er Nrd-Trøndelag rangert sm nummer 13 av 19 fylker. Nettflyttingen blir i hvedsak påvirket av t faktrer: Arbeidsplassutvikling g attraktiviteten sm bsted Steinkjer Det er interessent å se på Steinkjers beflkningsutvikling i flere sammenhenger. Steinkjer er i det interkmmunale perspektiv i første rekke en del av Inn-Trøndelagsreginen 3 ; Det interkmmunale samarbeid mellm Inderøy, Verran g Steinkjer. Dette samarbeidet mfatter gså i nen sammenhenger Snåsa kmmune. Videre er det naturlig å se på Steinkjer sm en del av Innherredsreginen 4. Dette vil da i tillegg mfatte Verdal g Levanger. Ikke minst er det naturlig å vurdere Steinkjers utvikling sm fylkeshvedstad. Steinkjer har hatt psitiv beflkningsvekst de siste 5-6 årene på i verkant av 800 innbyggere, g har pr ; innbyggere. Steinkjers vekst fra strkmmunen ble etablert i 1964 fram til 2006 var på mtrent samme størrelse (ca. 900 innbyggere). Kmmunene innenfr det interkmmunale samarbeidsmrådet Inn-Trøndelagsreginen; Steinkjer, Verran g Inderøy (Msvik g Inderøy slått sammen til en kmmune fra ) hadde følgende utvikling i beflkning i periden 2005 til Sm denne figuren viser så er det bare Steinkjer av disse kmmunene sm har økning i flketallet i denne periden. Oversiktene fra kmmunene er hentet fra ntat av Anders Haraldsen: Bærekraftige kmmuner i en attraktiv regin. 5 3 Navnet INVEST har fra 2002 blitt benyttet på samarbeidet mellm kmmunene Inderøy, Verran g Steinkjer. 4 Navnet Innherred nyttes i nen ulike knstellasjner, fra Verdal g Levanger i Innherred Samkmmune til å mfatte kmmune Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Namdalseid g Snåsa. 5 Bærekraftige kmmuner i en attraktiv regin, ktber 2012; Anders Haraldsen Rambll

8 8 (63) Steinkjer Inderøy Verran Msvik Sum Figur 3: Beflkningsutvikling i kmmunene i Inn-Trøndelagsreginen Steinkjers alderssammensetning (se nedenfr) viser at kmmunen fram mt 2020 vil ha en nedgang i aldersgruppen år. Fr øvrig vil det være en relativt stabil alderssammensetning g det vil være en mindre økning i alle aldersgrupper fram mt Det vil være en betydelig økning i alle aldersgrupper ver 65 år fra 2025 til Figur 4:Kalkulert alderssammensetning Figuren ver viser kalkulert alderssammensetning i Steinkjer ut fra middelsalternativet fr beflkningsvekst - SSB Fr kmmunene i Inn-Trøndelagsreginen er den kalkulerte veksten fram til 2040 (middelalternativet SSB) en økning på ca innbyggere. Fr tilsvarende peride er veksten i Stjørdal kmmune beregnet til ca innbyggere. Veksten i Inn-Trøndelagsreginen er nesten utelukkende knyttet til Steinkjer. Dette framgår både av registrert vekst fr periden 2005 til 2011 g kalkulert vekst fram til Rambøll

9 9 (63) Steinkjer Inderøy Verran Msvik Sum Figur 5:Kalkulert beflkningsutvikling fr kmmunene i Inn-Trøndelagsreginen Figuren ver viser kalkulert beflkningsutvikling fr kmmunene i Inn-Trøndelagsreginen i ut fra middelsalternativet fr beflkningsvekst SSB. Fylkeshvedstedene Det er gså stre frskjeller på beflkningsutviklingen i fylkeshvedstedene i Nrge. Sm vist nedenfr er det gjennmgående de største fylkeshvedstedene sm har størst vekst. Fylkeshvedstedene i Nrge har i fra 1992 til 2012 hatt følgende beflkningsutvikling: Tabell 1:Beflkningsutvikling i fylkeshvedstedene Rambll

10 10 (63) Alle fylkeshvedstedene har hatt psitiv beflkningsvekst, men det er stre frskjeller. Trmsø s økning har vært på 32 %, mens Leikanger har hatt en økning på bare 0,5 %. De fire største byene, med randsnekmmunene sm mkranser disse, har ver t tredjedeler av den ttale beflkningsveksten i Nrge. Jmf. NHO s Bærekrafts NM. Steinkjer, Leikanger g Vadsø er de tre fylkeshvedstedene sm har hatt markert lavest beflkningsutvikling. Jmf. versikt nedenfr. Tabell 2:Prsentvis beflkningsutvikling fylkeshvedstedene 2.2 Arbeidsplasser g sysselsetting Nrd-Trøndelag I årene etter 2004 har det vært en sterk vekst i antall arbeidsplasser i privat næringsliv både i Nrd-Trøndelag g i landet ellers. I periden fra 2000 til 2007 var veksten i antall arbeidsplasser i Nrd-Trøndelag på 14,3 prsent, mt 11,4 i Nrge. Antall ffentlige arbeidsplasser i Nrd-Trøndelag har imidlertid utviklet seg langt svakere i Nrd- Trøndelag enn ellers i landet. Dermed havnet veksten i samlet antall arbeidsplasser i Nrd- Trøndelag g Nrge mtrent likt fra 2000 til Helse g ssialtjenester har høyest vekst av alle bransjer i Nrd-Trøndelag. Her har veksten vært på 308 arbeidsplasser årlig fra 2000 til Veksten i 2007 alene var på 547 arbeidsplasser. Handelen har nest høyest vekst i antall arbeidsplasser i periden 2000 til 2007, tett fulgt av frretningsmessig tjenesteyting. Industrien hadde en økning på 396 arbeidsplasser i 2007, men har hatt liten vekst de siste syv årene. Annen persnlig tjenesteyting hadde høy prsentvis vekst, men er en liten næring i abslutte tall. Rambøll

11 11 (63) Utviklingen i statsansatte i fylket er vist i figuren under. Av dette framgår at det i fylket har vært en reduksjn i antall statlige ansatte, ca først på 80-tallet til ca i Det er grunn til å være ppmerksm på at flere statlige virksmheter fra midten av 90-tallet har blitt mrganisert til statlige selskap. I 1995 var antall statsansatte i Nrge g på sitt laveste nivå etter dette i Denne nedgangen tilsvarer 37 %, i Nrd-Trøndelag var nedgangen i samme periden 40 %. Figur 6:Antall årsverk, statsansatte Nrd-Trøndelag I Reginale næringsanalyser 2008, utarbeidet av Telemarksfrskning er følgende knklusjn ppsummert vedrørende status fr fylkets utvikling i arbeidsplasser: Næringslivet i fylket skårer lavt på næringslivsindeksen, spesielt er lønnsmheten g etableringsfrekvensen lav. Næringsutviklingen er fjerde dårligst av de 19 fylkene. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet er likevel bedre enn den svake plasseringen på næringslivsindeksen skulle tilsi. Attraktivitet sm bsted er ver middels i Stjørdalsreginen g Innherred 6, men under middels i de tre nrdligste reginene Steinkjer sammenliknet med nen andre kmmuner Nedenfr er det gjengitt en pplisting av sysselsetting frdelt på arbeidssted fr kmmuner sm det kan være relevant å sammenlikne Steinkjer med. Steinkjers rlle sm administrasjnssenter fr ffentlig virksmhet framgår tydelig gjennm dette. Sammenliknet med de øvrige fylkeshvedstedene; Bdø, Trndheim, Mlde g Hamar ser man at Steinkjer har en betydelig lavere sysselsetting innenfr helse- g ssialtjenester(ikke 6 Innherred mfatter i denne sammenheng: Levanger, Verdal, Inderøy, Verran g Steinkjer. Rambll

12 12 (63) sykehus). Innherredskmmunene Levanger, Verdal g Steinkjer har alle frtsatt en betydelig andel av sysselsettingen innenfr primærnæringene. Det er ellers grunn til å merke seg Verdals sterke psisjn sm industrikmmune, samt at de tre Innherredskmmunene utfyller hverandre på en svært gd måte i sysselsettingsprfil. Tabell 3:Sysselsetting arbeidssted utvalgte kmmuner Tabell 4:Steinkjers psisjn næringsgrupper Tabellen ver viser Steinkjers psisjn innenfr nen hvedgrupper i de utvalgte kmmuner Utvikling statlige arbeidsplasser Antall statlige årsverk er på tilsvarende nivå i Steinkjer i dag sm i 1980 i følge SSB s statistikk, dvs. ca. 900 årsverk. Antall årsverk har økt de siste årene etter å ha vært på laveste nivå i periden 2000 til Det er en markant økning i kvinnelige statlige årsverk etter år Rambøll

13 13 (63) Steinkjer hadde på sitt meste ca statlige arbeidsplasser, dvs. sysselsatte med arbeidssted i kmmunen. Etter nedleggingen av bl.a. frsvarets virksmhet først på 1990-tallet, samt mrganisering g nedbemanning av flere statlige virksmheter har det vært en tilbakegang i antall statlige arbeidsplasser. Figuren nedenfr viser en drpp i antall ansatte i 2000 sammenlignet med 1999 g : : : 924 Hvedfrklaringen på dette er at ansatte i NSB 7, Televerket g Psten fra faller ut av statistikken da disse virksmhetene nen år tidligere ble mdannet til aksjeselskap g de ansatte litt senere permanent ble tatt ut av det statlige tariffmrådet - g dermed ut av statistikken - da de ikke lenger har status sm statsansatte. I tillegg har Arbeidstilsynets ansatte falt ut i 2000, men dette utgjør bare 4-5 ansatte. Dette frklarer i hvedtrekk nedgangen mellm 1999 g Den største frklaringen i økningen i antallet ansatte i 2001 finnes i versikten ver ansatte i Vegvesenet. Her inkluderes det veldig mange flere ansatte fr året 2001 enn Dette er en feil i statistikken; her er en str andel av utestyrken i vegvesenet feilkdet på Steinkjer sm arbeidssted. Dette er krrigert fra Antall ansatte i vegvesenet både i fylket g i Steinkjer har vært relativt stabilt i denne periden. Figur 7: Antall årsverk, statsansatte i Steinkjer 2.3 Administrasjnssenter g Fylkeshvedstad Begrepet Administrasjnssenter kan nyttes i ulike sammenhenger. I dette prsjektet nyttes begrepet fr å definere et senter fr; administrasjn i fylket (Nrd-Trøndelag), på tvers av 7 Endring NSB g Pstverket: (ut av statistikken fra 2001), Televerket , Luftfartsverket g prduksjnsvirksmheten i vegvesenet Rambll

14 14 (63) frvaltningsnivåene (kmmune, fylke, stat), fr sine nabkmmuner (Inn-Trøndelagsreginen) g senter fr administrative ppgaver sm utføres av andre både innenfr privat g ffentlig sektr. Administrasjnssenteret framstår i en mer verrdna kntekst. Administrasjnssenteret er sterkt fundert på den frmelle rllen Steinkjer har sm fylkeshvedstad, men i første rekke er det den kmpetansen sm samlet befinner seg i administrasjnssenteret sm utgjør det kraftsentrum sm Steinkjer har innenfr ffentlig frvaltning. Administrasjnssenterets utvikling må derfr kunne videreutvikles uavhengig av de endringer sm kan kmme både mellm frvaltningsnivåene g i strukturer innenfr ffentlig frvaltning. Begrepet Fylkeshvedstad er ftest brukt m den by eller det tettsted i fylket hvr fylkeskmmunens g fylkesmannens administrasjn er lkalisert. Dette gir en ne mer avgrenset definisjn g frståelse av et administrasjnssenter. 2.4 Steinkjer i den reginale sammenheng Steinkjer er i reginal sammenheng en av 23 kmmuner sm samarbeider gdt g likeverdig på en rekke mråder. Dette mfatter gså et nært samarbeid sm kmmunene har med Fylkesmannen g Fylkeskmmunen. De t trøndelagsfylkene har trlig ne ulike tradisjner g utgangspunkt fr hvrdan det reginale samarbeidet har utviklet seg g kmmer til å utvikle seg videre. Dette berr i str grad på tyngdekraften, Trndheims størrelse g beliggenhet. Frhldet mellm Trndheim g de øvrige kmmuner i Sør-Trøndelag, samt rllefrdelingen mellm frvaltningsnivåene blir preget av Trndheims sterke psisjn. De siste 10 årene har Steinkjer utviklet et tettere samarbeid med nabkmmunene Inderøy, Verran g Snåsa, samtidig har det vært mer kntakt med Trndheim g gså andre kmmuner i Midt-Nrge enn tidligere. Steinkjer vil trlig i årene framver få en stadig viktigere rlle i å ivareta de nrdtrønderske interessene nrd fr seg. Kmmunene nrd fr Steinkjer, sm allerede har stre utfrdringer i frhld til beflkningsnedgang, vil ha frdeler av at ikke bare Steinkjer, men at gså de andre reginsentrene i fylket styrker sin stilling. Med en betydelig krtere reisetid både på veg g bane mellm Steinkjer g Trndheim vil sørdelen av Nrd-Trøndelag inngå i en felles b- g arbeidsregin på nærmere innbyggere. I denne sammenheng får Steinkjer en nøkkelrlle i å bidra til at Steinkjer Namss gså blir en vekstakse g at Namss får en gd utvikling sm senter i Namdalen, med sterk infrastruktur, f.eks. videre utbygging av flyplassen. Steinkjer har, sm de fleste andre administrasjnssentre, vkst fram gjennm å utøve sin rlle på vegne av sitt mland. Helt tilbake til da Steinkjer ble ladested var det bygdene mkring byen sm ønsket at byen skulle tildeles denne rllen. Steinkjers videre utvikling sm administrasjnssenter vil gså i framtida ber på hvilken rlle g betydning Steinkjer vil ha på vegne av g fr andre kmmuner i fylket. Spesielt hvrdan Steinkjer kan bidra til vekst g utvikling i nabkmmunene vil ha str betydning. Rambøll

15 15 (63) 2.5 Oppsummering Gjennmgangen av beflkningsutvikling g sysselsetting gir grunnlag fr å kunne knkludere med at: Antall sysselsatte i Trndheim var i 2009 tilnærmet , fr kmmunene fra Trndheim g langs aksen til g med Steinkjer kmmune var tilsvarende sysselsettingstall ca Utvikling av bedre kmmunikasjner på denne aksjen vil derfr åpne fr et vesentlig større arbeidsmarked i framtida. Om nen tiår vil dette kunne mfatte en felles b- g arbeidsmarkedsregin på m lag persner. Steinkjer er i en psitiv utvikling med beflkningsvekst g med psitiv utvikling gså innenfr sysselsetting g næringsliv på flere mråder. Steinkjer har et variert næringsliv. Også innenfr industri er det flere større bedrifter. Steinkjer har eksisterende statlige arbeidsplasser innenfr de virksmheter sm vkser mest: Universitets- g høgsklesektren, Pliti- g kriminalmsrgen, NAV, Bufetat g Vegvesenet. I frhld til de kmmuner det er sammenliknet med framstår Steinkjer sm summen av en Jrdbrukskmmune, en Handelsby, et Administrasjnssenter g et Studiested. Rambll

16 16 (63) 3. FRA TIDLIGERE UTREDNINGER Fr å sette denne frstudien inn i en sammenheng i frhld til tidligere utredninger har vi funnet det relevant å referere fra følgende dkumenter; 3.1 Utredning 8 : «Fylkeshvedstad Steinkjer» fra Nrdtrøndelagsfrskning utredet i 2000 Steinkjers rlle sm fylkeshvedstad. Målsettingen fr dette prsjektet var: 1. Se på frhldet mellm et utvalg fylkeshvedsteder 2. Se på hvrdan fylkeshvedstaden Steinkjer er mtalt i fylkesplaner i Nrd-Trøndelag 3. Se på fylkeshvedstadprblematikken i lys av samfunnsvitenskapelig teri. De viktigste funn i denne rapprten var: - Steinkjer var av de minste fylkeshvedstedene g hadde ikke hatt større relativ vekst enn de øvrige. Beflkningsprgnsene framver viste mindre vekst i Steinkjer (fram mt 2010) enn i de øvrige fylkeshvedsteder. - Steinkjer hadde hatt en spesielt negativ beflkningsutvikling de siste 10 årene, dvs. fra 1990 til Sysselsettingstallene viste en ffentlig sektr i samme størrelsesrdenen sm de andre g med en relativt sterk stilling fr primærnæringene. - Den kan ikke påvises nen enkelt faktr sm kan frklare utviklingen i Steinkjer sammenliknet med de andre fylkeshvedstedene. - Av gjennmgangen av fylkesplaner er det kun fylkesplanen fr Nrd-Trøndelag sm mtaler egen fylkeshvedstad. - Allerede på 80-tallet mtales Steinkjer i fylkesplanen sm en del av en strregin rientert mt Trndheim. - I rapprten påpekes det at: «det er imidlertid ingen vilje til å frsøke å utvikle Steinkjers rlle sm fylkessenter i handlingsplanen» 3.2 Fra Felles Fylkesplan Steinkjers rlle er mtalt på følgende måte: «Fr reginen blir det viktig å videreutvikle samhandling mellm plitiske rganer, næringslivet g utdanningsinstitusjnene. Det er en samhandling sm må skje på tvers av kmmune- g fylkesgrenser, bare på den måten kan det trønderske næringslivet ta pp knkurransen med de beste internasjnale aktørene. En frutsetning fr å lykkes med samhandlingen er at det skapes frståelse mellm by g land, g fr ulike rller. Steinkjer er Nrd-Trøndelags fylkeshvedstad, mens Trndheim har en ekstra rlle, med et ansvar sm går utver eget fylke. Landsdelen trenger en dynamisk g attraktiv hvedstad, g Trndheim trenger et livskraftig mland. Det betyr at man må ha en tdelt tilnærming til arbeidet, både å styrke strbyen g å skape en tilstrekkelig balanse i samarbeidet slik at gså de øvrige byene g distriktene skal kunne ha en psitiv utvikling.» I fylkesplanen er det innenfr flere mråder sett behv fr ulike strategier rettet mt utfrdringer sm er typiske fr hhv. strbyreginen g distriktene. 8 Nrd-Trøndelagsfrskning 2000; Fylkeshvedstad Steinkjer Rambøll

17 17 (63) Fylkesplanen vektlegger at det er et gjensidig psitivt avhengighetsfrhld mellm by g mland, både rundt Trndheim g Steinkjer. 3.3 Fra NOU 2011:3 Kmpetansearbeidsplasser Følgende er bl.a. mtalt vedørende statlige arbeidsplasser: Utviklingen i ffentlig sektr har str betydning både fr tilgangen på, g fr den gegrafiske spredningen av, kmpetansearbeidsplasser. Offentlige arbeidsplasser er i liten grad følsmme fr knjunktursvingninger g en str andel av arbeidsplassene, spesielt i kmmunesektren, krever nærhet til tjenestemttaker. Dette skaper større bredde g mer stabilitet i arbeidsmarkedene. Fr den enkelte arbeidstaker innebærer dette flere jbbmuligheter g fr private virksmheter bedre rekrutteringsmuligheter. Etablering av statlige arbeidsplasser kan ha en direkte psitiv effekt på arbeidsmarkedet fr kmpetansearbeidsplasser der de blir plassert. I tillegg kan de gså ha en indirekte psitiv effekt ved at de øker attraktiviteten til dette arbeidsmarkedet fr private aktører. Sm grunnlag fr drøftingen av ulike virkemidler sm kan ha betydning fr lkaliseringen av statlige arbeidsplasser kan det være hensiktsmessig å skille mellm tre nivåer: Etablering av nye eller flytting av eksisterende statlige etater eller virksmheter. Eksempler på dette er utflyttingen av ulike statlige tilsyn sm ble gjennmført fr nen år tilbake. Etablering, rerganisering eller relkalisering av enheter sm utfører spesialiserte funksjner innenfr eller på tvers av statlige virksmheter. Fjernarbeid g stedsuavhengige arbeidsplasser. Utviklingen av ny kmmunikasjnsteknlgi åpner fr nye måter å rganisere g lkalisere arbeidsppgaver g arbeidsplasser på. Lkalisering av ffentlige eide selskaper Lkalisering av private g ffentlig eide selskaper, g i særdeleshet deres hvedkntrer, kan spille en vesentlig rlle fr dynamikken i reginale arbeidsmarkeder. Utvalget mener at reginal frankring av hvedkntr kan gi et viktig bidrag til utviklingen av reginale kmpetansemiljøer g rbuste arbeidsmarkeder. Utvalget anbefaler at man utreder muligheten fr å innføre dette sm en eksplisitt målsetting fr heleide ffentlige selskaper. NOU utvalgets frslag til tiltak: 1. Arbeide fr en aksept fr at virkemiddelsnene kan inndeles etter arbeidsmarkedsreginer fr å fremme utviklingen av rbuste b- g arbeidsmarkedsreginer. 2. Inkludere et etappemål knyttet til reginfrstørring g rbuste arbeidsmarkeder i Nasjnal transprtplan fr Priritere infrastrukturtiltak sm utvider g/eller kbler sammen reginale arbeidsmarkeder. 4. Flyplasstrukturen g flytilbudet må utredes fr å se m dagens struktur g tilbud tilfredsstiller det kmpetanseintensive arbeidslivets behv. 5. Ved pprettelsen av nye statlige arbeidsplasser bør man velge lkalisering i reginale sentra sm bidrar til å utvikle rbuste arbeidsmarkeder. 6. Tilrettelegge fr, g gi insentiver til, at lkalisering av ulike funksjner innen statlige virksmheter kan skje utenfr hvedstadsreginen. 7. Tilrettelegge systematisk fr fjernarbeid g stedsuavhengige arbeidsplasser innen ffentlig sektr. 8. Utrede muligheten fr å innføre reginal frankring av hvedkntr fr ffentlige selskaper sm en eksplisitt målsetting i eierskapsplitikken. Rambll

18 18 (63) 3.4 DIFI-rapprt 2012:6 Lkalisering av statlige arbeidsplasser DIFI- Direktratet fr Frvaltning g IKT har nylig lagt fram Rapprt 2012:6 «Lkalisering av statlige arbeidsplasser en kartlegging. Følgende er mtalt sm de viktigste utviklingstrekk fr periden fr statlige arbeidsplasser: «Vekst innenfr eksisterende virksmheter er den viktigste årsaken til endringene i periden » Antall statlige arbeidsplasser har økt med m lag 12 prsent fra 2006 til Det har vært en jevn vekst i hele landet. Veksten i Osl ligger knapt én prsent under gjennmsnittsveksten mens veksten i Nrd-Nrge er på vel 16 prsent. Veksten er størst i mellmstre byreginer g i strbyreginer både i prsent g i antall arbeidsplasser. Veksten i helsefretakene er langt lavere enn veksten i statsfrvaltningen. Nesten en tredel av økningen har kmmet på Kunnskapsdepartementets mråde (universitetsg høgsklesektren) g m lag en femtedel av veksten har kmmet på Justisdepartementets mråde (pliti g kriminalmsrg). Mye av den resterende økningen frdeler seg på stre etater sm NAV, Bufetat g Vegvesenet. Tre av fem kmmuner har fått flere statlige arbeidsplasser, t av fem har fått færre Endringene fra 2006 til 2010 har medført ne sentralisering. Sentraliseringen skyldes primært at veksten i universitets- g høgsklesektren har vært størst i større byer. En annen årsak er sannsynligvis at flere av de stre etatene, bl.a. plitiet g skatteetaten, har gjennmført mrganiseringer sm har medført færre, større g mer sentralt plasserte enheter. «Helsefretakene mtvirker sentraliseringstendensen ne. Her er den prsentvise veksten størst i tettstedsreginer g spredtbygde strøk» 3.5 Evaluering; tidligere utflytta statlig virksmhet I Sria Mria-erklæringen ( ) skriver regjeringen at de vil evaluere gjennmførte utflyttinger av statlige virksmheter g utrede m deler av eksisterende statlig virksmhet kan lkaliseres utenfr Osl. Dette er bakgrunnen fr evalueringen sm har mfattet sju av de utflyttede virksmhetene; Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap, Knkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Pst- g teletilsynet, Sjøfartsdirektratet. Evalueringen skulle identifisere effekter av flyttingen både fr reginene de har flyttet til, g fr virksmhetene selv. Videre drøfter evalueringen frhld sm har betydning fr m flyttingene har vært vellykket evt mindre vellykket. Evalueringen er gjennmført av Asplan Viak A/S, PWC g SINTEF. Evalueringens knklusjn hvedfunn er: 1. Str utskifting av persnell 2. Virkemidlene er viktige 3. Flyttingen har ført til en midlertidig svekking av viktige samfunnsfunksjner 4. Små reginale virkninger 5. Styringsdialgen er i liten grad påvirket 6. Flytting gir ingen kstnadsbesparelse 7. Rekrutteringsgrunnlaget i tilflyttingsreginen er avgjørende 8. Høyknjunkturen har frsterket utfrdringene Rambøll

19 19 (63) Når det gjelder det sm mtales sm Små reginale virkninger så er dette utdypet nærmere med følgende: - Omdømmemessig ppfatter alle reginene tilflyttingen sm svært psitiv - Utflyttingen har skapt større mangfld av kmpetansearbeidsplasser i reginene - Arbeidsplassene i seg selv er verdifulle fr tilflyttingsreginene - Ne ulikt m virksmhetene inntar kun et nasjnalt fkus eller m de gså engasjerer seg reginalt/lkalt - De reginaløknmiske virkningene er små Når de reginaløknmiske virkningene er små så er grunnen til dette at det er arbeidsintensive virksmheter med relativt beskjedne innkjøp av varer g tjenester sm er utflyttet ( pr. ansatt). I kntakt med Kmmunal- g reginaldepartementet er det pplyst at den videre ppfølging av dette plitikkmrådet er mtalt i Strtingsmelding nr. 25 ( ): Lkal vekstkraft g framtidstru. Om distrikts- g reginalplitikken. Det vises til følgende sitat fra meldingens avsnitt 5.9 «Lkalisering av statlege arbeidsplassar g statleg frvaltningsplitikk»: Utfrdringar: Sikre ei gegrafisk frdeling av statlege arbeidsplassar sm medverkar til reginal balanse i den øknmiske aktiviteten Mtverke samrdningsprblem sm kan følgje av variasjn i gegrafisk inndeling av statlege verksemder Innsats: Nye statlege arbeidsplassar skal sm hvudregel lkaliserast utanfr Osl Utvikle samarbeid mellm statlege verksemder g kmmunar g fylkeskmmunar på tvers av administrative grenser Det vises gså til følgende sitat fra samme Strtingsmelding: «Regjeringa vil i tråd med Sria Mria-erklæringa at nye statlege verksemder skal lkaliserast utanfr Osl, med mindre det ligg føre særskilde grunnar fr å lkalisere dei til Osl. Vert verksemda lkalisert i Osl, bør ein vurdere å lkalisere verksemda i Grruddalen eller indre Osl aust. Det er likevel viktig at målet m lkalisering i Grruddalen ikkje skal svekkje hvudregelen m at nye statlege verksemder skal lkaliserast utanfr Osl-mrådet. Ved val av lkaliseringsstad vil det verte lagt vekt på at den nye verksemda kan medverke til å styrkje alt etablerte reginale nærings-, kmpetanse- g frvaltningsmiljø eller medverke til å byggje pp nye. Omsyn knytt til m verksemda har staduavhengige funksjnar eller særskilde krav til rekruttering av kmpetanse må gså vurderast. Det er gså aktuelt å nytte lkalisering av statlege arbeidsplassar sm verkemiddel fr å skape vekst g ny ptimisme i mstillingsmråde der det er naturleg i lys av den lkale arbeidsmarknaden. Ved den knkrete lkaliseringa av ei statleg verksemd på ein stad, er det viktig at den byggjer pp under utviklinga av attraktive byar g stader, ikkje påverkar miljøet negativt g medverkar til å redusere miljøutslepp, jf. riksplitiske retningsliner fr areal- g transprtplanlegging. Regjeringa har dei siste åra gså vedteke å utlkalisere 270 arbeidsplassar frå Osl. Desse er knytte til Frsvaret g til Veterinærinstituttet» Rambll

20 20 (63) 3.6 Oppsummering Disse utredningene g da spesielt; Strtingsmelding nr. 25 ( ), DIFI rapprt 6 fra 2012 g NOU (2011:3) utvalgets frslag til tiltak, bør gi gde hldepunkter fr det videre arbeid med å utvikle Steinkjer sm administrasjnssenter. Viktige frutsetninger g føringer ut fra disse utredningene vil være: Ønske m å styrke allerede etablerte reginale nærings-, kmpetanse- g frvaltningsmiljø Ønske m å utvikle attraktive byer g tettsteder Satsning på bærekraftige g rbuste reginale b- g arbeidsmarkeder Satsning på infrastrukturtiltak/samferdsel Satsning ut fra allerede eksisterende statlig virksmhet På bakgrunn av dette g de utviklingstrekk sm tidligere er beskrevet kan man knkludere med følgende: Det vil i årene framver skje en betydelig reginfrstørring langs aksen Steinkjer Trndheim g Steinkjer må tydeliggjøre sin rlle g psisjn. Det er viktig at dette kmmer til uttrykk gjennm utvikling av infrastruktur eksternt g internt fr administrasjnssenteret ved at: Steinkjer reginalt ivaretar en nøkkelrlle sm knutepunkt mellm aksene Steinkjer Trndheim g Steinkjer- Namss; Steinkjers ekstern tilknytning. Steinkjer lkalt utvikler g gjennmfører en langsiktig g klar byutviklingsstrategi; Steinkjers intern frtetting. Steinkjer g Nrd-Trøndelag makter å reetablere g utvikle sin psisjn i frhld til veksten i statlige arbeidsplasser. Rambøll

21 21 (63) 4. HVA INNEHOLDER STEINKJER I DAG 4.1 Virksmheter i Steinkjer pr. medi 2012 Det er registrert 933 virksmheter med ansatte g 1438 virksmheter uten ansatte i Steinkjer pr. medi 2012 i enhetsregisteret til Statistisk Sentralbyrå. Det vil si at det ttalt er registrert 2371 virksmheter. En str andel av dette er enkeltmannsfretak. Av virksmhetene uten ansatte er det virksmheter innenfr primærnæringene sm er den største gruppen, 636 av 1438 virksmheter. Hvrdan disse virksmhetene frdeler seg innenfr de ulike næringsgruppene g hvr mange ansatte det er til sammen innenfr de ulike næringsgrupperingene framgår av tabellene nedenfr. Definisjnen på en bedrift er i følge SSB: En bedrift er en lkalt avgrenset funksjnell enhet hvr det hvedsaklig drives aktiviteter sm faller innenfr en bestemt næringsgruppe. Antall virksmheter Antall virksmheter uten ansatte N- kde Standard Næringsgrupperinger Ansatte* A Jrdbruk,skgbruk,fiske B Bergdrift g utvinning C Industri Elektrisitet, gass-,damp- g 5 6 D varmtvannsfrsyning 403 Vannfrsyning, avløps- g 3 1 E renvasjnsvirksmhet 29 F Bygge- g anleggsvirksmhet G Varehandel;reparasjn av mtrvgner H Transprt g lagring I Overnattings- g serveringsvirksmhet J Infrmasjn- g kmmunikasjn K Finansierings- g frsikringsvirksmhet L Omsetning g drift av fast eiendm M Faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting N Frretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjn g frsvar, g 39 1 O trygderdninger underlagt ffentlig frvaltning 1193 P Undervisning Q Helse- g ssialtjenester Kulturell virksmhet, underhldning g R fritidsaktiviteter 97 S Annen tjenesteyting Diverse 5 Sum Tabell 5: Virksmheter i Steinkjer Nedenfr følger en versikt ver de 933 virksmhetene med frdeling på grupper, størrelse antall ansatte. Det framgår av dette at 39 virksmheter gså innenfr denne versikten er virksmheter registrert uten ansatte. Frdelt på det sm betegnes Standard næringsgrupperinger har en følgende frdeling med antall ansatte, fra virksmheter med ingen ansatte til virksmheter med ver 100 ansatte: Rambll

22 Over til til 49 2 til 9 1 Ingen ansatte sum 22 (63) Standard Næringsgrupperinger Jrdbruk, skgbruk g fiske Bergdrift g utvinning 2 2 Industri Elektrisitet, gass-, damp- g varmtvannsfrsyning Bygge- g anleggsvirksmhet Varehandel Transprt g lagring Overnattings- g serveringsvirksmhet Infrmasjn- g kmmunikasjn Finansierings- g frsikringsvirksmhet Omsetning g drift av fast eiendm Faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting Frretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjn g frsvar, g trygderdninger underlagt ffentlig frvaltning Tabell 6:Virksmheter frdelt på antall ansatte Undervisning Helse- g ssialtjenester Kulturell virksmhet, underhldning g fritidsaktiviteter Annen tjenesteyting SUM Tabellen ver viser virksmheter i Steinkjer frdelt på standard næringskder g antall ansatte. Rambøll

23 23 (63) Figur 8:Virksmheter i Steinkjer Figuren ver viser virksmheter i Steinkjer frdelt på Næringsgrupper i 2012 De største virksmhetene, mht. antall ansatte, i Steinkjer pr. medi 2012 er i følge enhetsregisteret: Virksmhet Steinkjer kmmune Kmmunens ansatte er registrert under flere kategrier, samlet er det i kmmunen ca ansatte Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune (Fylkesadministrasjnen + Steinkjer- g Mære videregående skle) NTE (Nrd-Trøndelag Elverk Hlding AS, NTE Entrepenør AS, NTE Energi AS, NTE Nett AS g NTE Marked AS) Antall ansatte ( ) (ttalt 1700 i NT) 320 (ttalt 940 i NT) Nrtura 238 Høgsklen i Nrd-Trøndelag - HiNT 142 Statens vegvesen Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag 134 Steinkjer Avløserlag Avløserlaget hadde 20 årsverk fast ansatte i 2011, samtidig er det et strt antall deltidsansatte.det ble utfakturert lønn til ver 400 persner i Steinkjer Videregående skle (Dette er en enhet i Nrd- Trøndelag Fylkeskmmune) Steinkjer sykehjem (Dette er en enhet i Steinkjer kmmune) 107 Bliger Egge (Dette er en enhet i Steinkjer kmmune) Tabell 7:De største virksmhetene i Steinkjer Rambll

24 24 (63) Nedenfr er de største virksmhetene innenfr de ulike næringsgruppene pplistet: Jrdbruk,skgbruk,fiske Steinkjer Avløserlag (127) - Arne Mxness (12) - Mrten Gustad (10) Bergdrift g utvinning Veidekke Industri AS (49) - Ringseth Kåre AS (11) Industri Nrtura (238) - Skanska Husfabrikken AS (98) - Inntre AS(58) - Nrsk Transfrmatr AS(50) Elektrisitet, gass-,damp- g varmtvannsfrsyning Alle 5 er NTE-selskaper (152,17, 56, 93 g 85) Bygge- g anleggsvirksmhet Relacm AS(67) - NTE Entreprise AS(54) - NTE Elektr AS(37) Varehandel;reparasjn av mtrvgner Gipling AS(84) - Cp Steinkjer SA(71) - Retail Kar AS(28) Transprt g lagring Trøndelag Distribusjn AS(64) - Kne Odd Einar AS(48) - TrønderBilene AS(37) Overnattings- g serveringsvirksmhet McDnalds Steinkjer (31) - Quality Htell Grand (25) - Jrdbærpikene AS (21) Infrmasjn- g kmmunikasjn Trønder-Avisa AS (71) - NRK (32) - Telenr AS (30) Finansierings- g frsikringsvirksmhet Sparebank 1 SMN (46) - Gjensidige Frsikring (29) - Innvasjn Nrge (17) Omsetning g drift av fast eiendm Steinkjerbygg AS (15) - Amfi Drift AS (5) - Blig Eiendmsmegling AS (5) - Eiendmsmegler 1 Midt- Nrge AS (5) Faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting Nrcnsult (tidligere RG Prsjekt AS)- (39) - Mattilsynet (25) - Swec (tidligere Planstyring AS) - (25) Frretningsmessig tjenesteyting ISS Facility Services AS (67) - Adecc Nrge AS (50) - Manpwer AS (37) Offentlig administrasjn g frsvar, g trygderdninger underlagt ffentlig frvaltning Steinkjer kmmune (496) - Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune (216) - Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag (134) Undervisning Steinkjer Videregående skle (236) - HiNT (142) - Mære videregående skle (80) Helse- g ssialtjenester Steinkjer sykehjem (107) - Bliger Egge (105) - Sentrums hjemmetjeneste (90) Kulturell virksmhet, underhldning g fritidsaktiviteter 3T Steinkjer AS (33) - Steinkjerhallen AS (10) - Dampsaga bad g kulturbygg AS (10) Tabell 8:De største innenfr næringsgruppene Rambøll

25 25 (63) Innenfr næringsgrupperingen faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting er det 64 virksmheter i Steinkjer. Disse frdeler seg slik med hensyn til fagprfesjner-kmpetanse: Faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting Antall enheter Antall ansatte Regnskap-revisjn 9 69 Advkater 4 13 Øknmisk-rganisasjn rådgivning Knsulenter ingeniører Arkitekter 4 18 Drift selskap-administrative tjenester 7 8 Reklame - marked 6 31 Enkeltvirksmheter sm: Tilsyn Mattilsynet reginalt lkalt Frskning- utvikling Trøndelag frskning- g utvikling 1 23 Statens Kartverk 1 9 NIJOS 1 11 Nasjnalt kmpetansesenter fr distriktsutvikling- Distriktssenteret 1 12 Steinkjer Næringsselskap AS 1 4 Lindseth reklame AS- (Drivhuset) 1 6 Kunnskapsparken NT AS 1 6 Tabell 9:Virksmhetene innenfr faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting Nedenfr er Steinkjer sammenliknet med Trndheim g Verdal med hensyn til prsentvis frdeling mellm virksmheter gradert etter størrelse; antall ansatte. Sm tabell 9 viser er den relative frdeling tilnærmet lik mellm de tre kmmunene. Landbruket sterke stilling i Innherred gjør at andelen virksmheter uten ansatte ligger ver landsgjennmsnittet på 60 % fr disse kmmunene. Trndheim har betydelig flere virksmheter med mange ansatte. Trndheim har 41 bedrifter med virksmheter med ver 250 ansatte. Steinkjer har ingen virksmheter med så mange ansatte g Verdal har kun 1 med ver 250 ansatte. (0,5 % i Steinkjer g Verdal med ansatte ver 100 er «avrundet» ppver). Tabell 10:Virksmhetene i Trndheim, Steinkjer g Verdal frdelt på ansatte i % Rambll

26 26 (63) 4.2 Nyetableringer I følge SSB ble det i 2011 etablert 101 nye fretak i Steinkjer. Nedenfr er tilsvarende tall fr Stjørdal, Levanger g Verdal. Steinkjer Stjørdal Levanger Verdal fretak mttk etablererstøtte fra Innvasjn Nrge, med til sammen 2,4 mill.kr. De kmmunene i fylket sm km nærmest var Stjørdal g Namss med støtte til 6 fretak i begge disse kmmunene. 4.3 Administrasjnssenterets kmpetanse Nedenfr er de virksmheter sm er av størst betydning fr Steinkjer rlle g status sm administrasjnssenter i dag, g sm er de viktigste fr den videre utvikling av administrasjnssenteret, synliggjrt g nærmere presentert mht. kmpetanse. Det vises fr øvrig til vedlegg hvr den enkelte virksmhet er pplistet. Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag Hs Fylkesmannen er det 40 ansatte med embetseksamen eller masterutdanning innen følgende mråder: Juss rettsvitenskap 15 ansatte Naturvitenskap, matematikk 8 ansatte Statsvitenskap, ff.adm., øknmi, psyklgi 5 ansatte Medisin 3 ansatte Sivilagrnmer 3 ansatte Veterinærer 2 ansatte Sivilingeniører 4 ansatte Rambøll

27 27 (63) I tillegg til dette er det bl.a. 6 ansatte med annen universitets- g høgskleutdanning av høyere grad g 12 ansatte med høyere utdanning innenfr naturfrvaltning, hagebruk, jrdskifte g skgbruk. Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Fylkeskmmunens virksmhet i Steinkjer mfatter fylkeskmmunens administrasjn på Nrdsileiret g de t videregående sklene; Mære landbruksskle g Steinkjer videregående skle. I fylkeskmmunen er det ansatte med mastergrad eller ytterligere høyere utdanning innenfr: Øknmi- g samfunnsvitenskapelige fag (ssialøknmi, siviløknmi.l.) 17 ansatte Landbruksfag (sivilagrnm.l.) 19 ansatte Sivilingeniører g sivilarkitekter 11 ansatte Matematiske- g naturvitenskapelige fag 11 ansatte Humanistiske- g estetiske fag 27 ansatte Infrmasjn, infrmatikk, databehandling 4 ansatte Odntlgi 7 ansatte Juss 1 ansatt I fylkeskmmunen er det i tillegg 22 ansatte knsulenter, rådgivere, spesialrådgivere innenfr ulike fagretninger med Høgskleutdanning ( 3 eller 4 år) g ca. 120 pedagger med Høgskle utdanning ( 4 eller 5 år). I tillegg er det ca. 90 ansatte med fagbrev ( kntrfag, allmenne fag, driftspersnell mm). Nrd-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Oversikten fra NTE viser en betydelig ingeniørkmpetanse med 55 sivilingeniører g 85 ingeniører. Frdelingen på utdanningsnivå g kmpetansemråder fr NTE s ansatte med arbeidssted Steinkjer er følgende: Universitetsutdanning: Sivilingeniører Elektr, bygg, maskin Sivilingeniører IKT Øknmi, finans, statsvitere, lgistikk, naturfrvaltning, HR, kmmunikasjn / adm., annet 45 ansatte 10 ansatte 25 ansatte Høgskle: Ingeniører høgskle elektr, bygg, maskin 75 ansatte Ingeniører høgskle IKT 10 ansatte Øknmi, finans, lgistikk, naturfrvaltning, adm., annet 10 ansatte Videregående utdanning: Elektrikere Energimntører Energiperatører Kntradm./ kundebehandling Servicepersnell sm kantine, vaskere l 35 ansatte 30 ansatte 5 ansatte 60 ansatte 15 ansatte Rambll

28 28 (63) Statens vegvesen Ved Statens vegvesen er det en betydelig ingeniørkmpetanse med: Seniringeniører Sjefingeniører Overingeniører Ingeniører Senirarkitekter Dktrgrad (transprtfag) 30 ansatte 7 ansatte 24 ansatte 11 ansatte 3 ansatte 1 ansatt I tillegg er det ledere, 2 avdelingsdirektører, g andre tilsatte med bl.a. tilsvarende fagbakgrunn. I tillegg til dette er det ca. 100 ansatte innenfr stillingskategriene; inspektør, kntrsjef, knsulent, førsteknsulent, rådgiver g senirrådgiver med kmpetanse innenfr ulike teknisk, øknmiske- g administrative fagmråder. Det er en ansatte med Vegkntret i Steinkjer mfatter et kntaktsenter med en landsdekkende rlle vedrørende registrering av kjøretøy. Kntret har gså andre ppgaver (bl.a. sentralbrd) sm har rller ut ver lkalt/reginalt mråde. Steinkjer kmmune Hvedtyngden av ansatte i kmmunen er medarbeidere innenfr skle-, barnehage- g helse- g msrgssektren. Dette mfatter: Pedaggisk utdanning; lektr, adjunkt, lærer, førsklelærer Helse- g msrg; leger (3), sykepleiere, helsesøstre (12) 275 årsverk 134 årsverk Av andre hvedgrupper med høyere utdanning: Master juss Master sivilingeniør Master landbruk Master pedaggikk Master kunnskapsledelse Master øknmi Sivilagrnmer Dktrgrad (plantefysilgi) Arkitekter Ingeniører Sivilingeniører Øknmer (med minst 2 årig øknmiutdanning) 1 ansatt 2 ansatte 2 ansatte 1 ansatt 2 ansatte 1 ansatt 3 ansatte 1 ansatt 3 ansatte 17 ansatte 4 ansatte 9 ansatte Høgsklen i Nrd-Trøndelag Ved Høgsklens virksmhet i Steinkjer er det 12 medarbeidere med dktrgradsutdanning innenfr henhldsvis: Landbruksrelaterte fag Øknmi- g samfunnsfag 4 ansatte 8 ansatte Høgsklen har en rekke ansatte med embetsgrad- mastergrad, frdelt på følgende fagmråder: Landbruk; sivilagrnm, veterinær, utmarksfag 14 ansatte Statsvitenskap, samfunnsfag, ssilgi, øknmi 17 ansatte IT g multimediateknlgi 15 ansatte Rambøll

29 29 (63) Matematikk- g naturvitenskap 7 ansatte Innenfr Høgsklens administrasjn er det bl.a. 1 ansatt med dktrgrad innenfr samfunnsfag g 6 ansatte med utdanning på masternivå ( ffentlig administrasjn, sivilingeniør, siviløknmi). Trøndelag frskning g utvikling (TFOU) TFOU har 21 medarbeidere med Steinkjer sm arbeidssted. Selskapet har gså kntr i Trndheim. 8 medarbeidere har dktrgradsutdanning. TFOU har i Steinkjer kmpetanse på dktrgradsnivå innenfr landbruk g samfunnsfag, 6 senirfrskere innenfr samfunnsgegrafi, landbruk, ssialøknmi, ssilgi g senirrådgivere/ frskere innenfr fretaksøknmi, samfunnsøknmi, pedaggikk, landbruk g infrmasjnsteknlgi. Plitiet Plitiets virksmhet i Steinkjer mfatter: Nrd-Trøndelag plitidistrikt Steinkjer plitistasjn 74 ansatte 30 ansatte De ansattes kmpetansebakgrunn kan ppsummeres sm følger: Jurister Plitiutdanning Merkantilt persnale IKT-utdanning 13 ansatte 58 ansatte 30 ansatte 4 ansatte Inntrøndelag tingrett Det er 22 ansatte ved Inntrøndelag tingrett. De fagpersnene sm er knyttet til tingretten er først g fremst 8 jurister. Av disse er 4 fagdmmere, inklusive srenskriveren. 3 er dmmerfullmektiger g en såkalt ressursdmmer. Fr øvrig har vi 11 saksbehandlere sm alle er etatspplærte med lang fartstid. Innvasjn Nrge Innvasjn Nrge sin avdeling i fylket har 17 ansatte, herav har: Master øknmi Master gegrafi Master landbruk Master ingeniør Master juss 2 ansatte 1 ansatt 4 ansatte 3 ansatte 1 ansatt Bachelr øknmi Bachelr landbruk Bachelr ingeniør 1 ansatt 1 ansatt 1 ansatt Rambll

30 30 (63) Distriktssenteret Distriktssenteret (Kmpetansesenter fr distriktsutvikling) er et eksempel på etablering av en statlig virksmhet i Steinkjer fra de siste årene. Distriktssenteret er en underliggende etat i Kmmunal- g reginaldepartementet g har avdelinger i Alstahaug g Sgndal i tillegg til hvedkntret i Steinkjer. Distriktssenteret skal støtte kmmuner, reginer g andre sm iverksetter tiltak fr å skape lkal samfunnsutvikling g blyst. De ansatte i Steinkjer har følgende kmpetanse: Masterutdanning innenfr samfunnsfag, juridiske fag g ledelse Sivilagrnm Cand.mag. i samfunnsvitenskap g humanetiske fag Bachelr, primærnæringsfag 3 ansatte 2 ansatte 2 ansatte 1 ansatt Inn Trøndelag Brannvesen IKS Et interkmmunalt selskap med følgende 5 kmmuner sm eiere: Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa g Osen. Selskapet har 24 ansatte g str kmpetanse innenfr beredskap g redningstjeneste i tillegg til ppgaven sm perativt brannvesen. Mattilsynet Mattilsynet, Distriktskntret Innherred g Fsen har 25 medarbeidere med kntrsted på Steinkjer: Blant disse er det bl.a. veterinærer 10 ansatte, herav 2 med dktrgrad sivilagrnm 1 ansatt med fagmråde meieri g næringsmidler kjemiingeniør, kntrllteknikere g tilsvarende 13 ansatte Mattilsynet, Reginkntret fr Trøndelag g Møre g Rmsdal har 15 medarbeidere med bl.a. følgende kmpetanse: Veterinærer Juss, øknmi, samfunnsfag Næringsmiddelfag 6 ansatte 5 ansatte 2 ansatte NAV NAV sin virksmhet i Steinkjer mfatter: NAV Steinkjer NAV arbeidsrådgivning Nrd-Trøndelag NAV Nrd-Trøndelag arbeidslivsenter NAV Nrd-Trøndelag NAV pensjn NAV IKT 45 ansatte 8 ansatte 18 ansatte 19 ansatte 60 ansatte 40 ansatte Kmpetansemrådene spenner vidt fr virksmhetene i NAV. Mange yrkesgrupper er representert i enhetene der de ansatte bl.a. har bakgrunn slik: NAV Steinkjer - ssinmer, sykepleier, øknmi g administrasjn, pedaggikk/lærere, cand. mag, etatsutdanning fra Aetat g Trygdeetat. Hvedsakelig bachelr nivå med en del master. Rambøll

31 31 (63) NAV Nrd-Trøndelag (fylkeskntr) øknmi/administrasjn, jurist, ffiser, ssialøknm, ssilgi, cand.mag, ledelse, statsvitenskap, etatsutdanning fra Aetat g Trygdeetat. Hvedsakelig bachelr nivå g ca en 1/3 del med masterutdanning. NAV Nrd-Trøndelag Arbeidslivssenter - etatsutdanning fra Aetat g Trygdeetat, master i kunnskapsledelse, embetseksamen telgi, sykepleier, ssinm, ledelse. Over halvparten har masternivå eller tilsvarende. NAV Pensjn Steinkjer øknmer, etatsutdanning fra Aetat g Trygdeetat, jurist, ffiser, sykepleier, ssinm, ssilg. Hvedsakelig bachelr nivå g nen med master. NAV IKT ingeniør, IT/Data, infrmasjnsteknlgi, ledelse. Hvedsakelig bachelr nivå. NAV Pensjn Steinkjer har et reginansvar i frhld til saksbehandling av pensjn etter flketrygden i følgende 8 fylker: Finnmark, Trms, Nrdland, Nrd-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland, Sgn-Fjrdane g Osl. NAV IKT (brukerhjelpa Steinkjer) har nasjnalt fagansvar fr teknisk IT hjelp i etaten sammen med en tilsvarende enhet i Osl Skatteetaten Skattepplysningen Midt Skatt Midt-Nrge 42 ansatte 30 ansatte med bl.a. følgende utdanning: Masterutdanning juss Masterutdanning øknmi/revisjn 6 ansatte 4 ansatte Bachelrutdanning øknmi/revisjn Etatsutdanning skatteetaten Fagutdanning, yrkes/fagskle 6 ansatte 18 ansatte 28 ansatte De ansatte innenfr skatteetaten i Steinkjer har følgende nasjnale g reginale ppgaver: Gruppa på Skatt samvirke er eneste gruppa på landsbasis i Skatteetaten sm jbber med ligning/kntrll av samvirkefretak. Skattepplysningens telefntjeneste betjener skatteytere/næringsdrivende på landsbasis, ne gruppa på Steinkjer er en del av. Kntrllgruppa i Steinkjer driver bransjerettet kntrllvirksmhet på reginalt nivå. Nrsk institutt fr skg g landskap (tidligere NIJOS) Reginkntret i Midt-Nrge har i hvedsak tre arbeidsmråder: prduksjn av arealressurskart, feltarbeid innen ulike vervåkings- g kartleggingsprsjekter g brukerkntakt i reginen Midt- Nrge. Det er 10 ansatte med arbeidssted Steinkjer. De fleste har utdannelse fra kartfag, naturfrvaltning, bilgi, skgfag, tekniske fag. Rambll

32 32 (63) Disse 10 frdeler seg slik: 1 senirrådgiver med sivilagrnm utdannelse (cand.agric). 2 frskere med dktrgrad; skggenetikk g bienergi 2 avd.ing med 3-årig høyskle utdannelse 2 veringeniører med 3-årig høyskle utdannelse 1 avd.ing med 5-årig høyskle utdannelse 2 veringeniører med master fra universitet Statens kartverk Har 9 ansatte, hvrav 7 har hvedfag/mastergrad fra universitet/høyskle innen fagmrådet. Privat virksmhet 4 banker med til sammen 69 ansatte g 4 frsikringsselskap med til sammen 42 ansatte er representert i Steinkjer. En str andel av disse ca. 110 ansatte har øknmiutdanning. Innenfr frretningsmessig tjenesteyting er rekruttering- g bemanningsbyråene, sm i str grad driver innleie- g utleie av arbeidskraft, relativt stre virksmheter gså sm en aktør i frhld til privat- g ffentlig sektr i administrasjnsbyen. Ca. halvparten av de 300 ansatte sm er registrert innenfr frretningsmessig tjenesteyting er ansatte tilknyttet rekrutterings- g bemanningsbyråene g jbber innenfr en rekke ulike typer virksmheter. Dette er virksmheter innenfr knsulent- g rådgivningsbransjene, øknmi, regnskap, revisjn, ingeniørfag, arkitekt g advkater. Virksmhetene mfatter til sammen følgende frdeling på disse hvedgruppene (en mindre andel av de ansatte innenfr disse virksmhetene vil ha merkantile stillinger): 15 øknmi g regnskap 77 ansatte 3 advkatkntr 10 ansatte 7 ingeniørfirma 75 ansatte 6 arkitektkntr 20 ansatte Rambøll

33 33 (63) Media har en viktig rlle i frhld til ffentlig virksmhet, g er derfr sentrale aktører i et administrasjnssenter. NRK s kntr med 32 ansatte g Trønder-Avisa med sine 71 ansatte, hvrav en str andel er jurnalister, er begge reginale aktører. Både i NRK g Trønder-Avisa er det høy kmpetanse på prduksjnsteknlgi-infrmasjnsteknlgi. Steinkjer-Avisa er en ren lkalavis. 4.4 Oppsummering Steinkjer mfatter 913 virksmheter sm i utgangspunktet er registrert med ansatte. Kjernen i Steinkjer sm administrasjnssenter består av mellm 15 g 20 virksmheter innenfr ffentlig frvaltning g 40 virksmheter innenfr privat virksmhet sm er spesielt relevant fr Steinkjers rlle sm administrasjnssenter. Med ett unntak, slakteribedriften Nrtura, så er alle virksmhetene med ver 100 ansatte virksmheter innenfr ffentlig sektr eller eid av det ffentlige (NTE); Steinkjer kmmune, Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune, Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag, Statens Vegvesen, Høgsklen i Nrd-Trøndelag (HiNT) g Nrd-Trøndelag Everk (NTE). Ut ver at Steinkjer kmmune, NTE g Fylkeskmmunen hver fr seg samlet har ver 250 ansatte er det ingen bedrifter i Steinkjer med så mange ansatte. Steinkjer skiller seg her klart ut i frhld til f.eks. Trndheim sm har mange virksmheter med ver 250 ansatte. Steinkjer har gså relativt flere virksmheter med ingen eller bare 1 ansatt enn i f.eks. Trndheim. Primærnæringenes sterke stilling i Steinkjer er frklaringen på dette. Enkelte virksmheter vil i kraft av sitt frmål g rlle ha en spesiell relevans fr utvikling av Administrasjnssenteret. De tre frvaltningsnivåene; kmmune, fylkeskmmune g fylkesmann, samt Høgsklen i Nrd-Trøndelag har vært g vil være hvedaktører i utviklingen av administrasjnssenteret. Det er gså mange virksmheter innenfr faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting, samt eiendmsutvikling sm er viktige i denne sammenheng. Enkeltvirksmheter sm kan nevnes spesielt er Kmpetansesenteret fr Distriktsutvikling (Distriktssenteret), Trøndelag Frskning- g Utvikling (TFOU), Steinkjer Næringsselskap AS, Kunnskapsparken Nrd-Trøndelag AS, Drivhuset, DH Eiendm AS g Statsbygg Midt-Nrge. De vekstmuligheter sm ligger i helserelatert virksmhet g med utgangspunkt i Distriktsmedisinsk senter (DMS) spesielt er ikke utdypet nærmere her. Det er imidlertid grunn til å påpeke at det gså kan være aktuelt å se dette i sammenheng med utviklingen av Steinkjer sm administrasjnssenter. Rambll

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Opptur Søndre Land. Omstillingsplan 2013-2015

Opptur Søndre Land. Omstillingsplan 2013-2015 Opptur Søndre Land Omstillingsplan 2013-2015 1 Innhld Bakgrunn fr mstillingsarbeidet i Søndre Land... 3 Del I: Status pr desember 2012... 3 Innledning... 3 Demgrafisk utvikling i Søndre Land... 4 Arbeid

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Finansiering av ikkekommunale

Finansiering av ikkekommunale Finansiering av ikkekmmunale barnehager Pensjnskstnad, kapitalkstnad, åpne barnehager Lars Håknsen, Knut Løyland g Ailin Aastvedt TF-rapprt nr. 333 2014 telemarksfrsking.n Telemarksfrsking Overrdnede premisser

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Karriereundersøkelsen 2011

Karriereundersøkelsen 2011 Karriereundersøkelsen 2011 En undersøkelse av masterkandidater ferdige ved Fysisk institutt studieårene 2007/2008, 2008/2009 g 2009/2010 Bearbeidet av Espen Murtnes espen.murtnes(at)fys.ui.n Mekanikkundervisning

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 28.11.2007 kl. 11.00 i Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 28.11.2007 kl. 11.00 i Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Frmannskapet har møte den 28.11.2007 kl. 11.00 i Frmannskapssalen Eventuelle frfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste Saksnr.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015 Oppsummering fra dialgmøte med Valdres 8. juni 2015 Velkmmen g bakgrunn fr samlinga v/wibeke Børresen Grpen g Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskmmune (vedlegg 1) Prsessen fr dialgmøtet, presentasjn av deltakerne

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT 214 Infrmatikk - et delprsjekt i «FIBO-prsjektet» ved å ta i bruk infrmasjn bl.a. fr å øke kunnskap til kmmunens ungdm. Namsskgan kmmune 3.12.14. Bakgrunn Hvedmål Bygge

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08) STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.

Detaljer

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte!

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte! Oppdatert 12.06.12 HANDLINGSPLAN FOR NORGES DØVEIDRETTSUTVALG 2011-2015 Idrettsglede fr alle, gså fr døve g tunghørte! Nrges idrettsfrbund g lympiske g paralympiske kmité Innledning Nrges Døveidrettsutvalg

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Lokal- og langruter i Hadelandsregionen og kommunene Søndre Land og Nordre Land. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0

Lokal- og langruter i Hadelandsregionen og kommunene Søndre Land og Nordre Land. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0 Lkal- g langruter i Hadelandsreginen g kmmunene Søndre Land g Nrdre Land Vedlegg 3: Rutebeskrivelse Versjn 1.0 Persntransprt i rute 2010 Innhld 1 INNLEDNING... 3 2 HADELAND... 4 2.1 Beflkning...4 Tabell

Detaljer

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013 BrannInfrmasjnsFrum Brannvesenknferansen 20.-21. mars 2013 Trine Sivertsen Smmerlade 39 år Utdannet medieviter Jbbet med infrmasjn i 13 år Infrmasjnsrådgiver i Bergen brannvesen siste 4 år Er her fr å

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Lokalruter i Lillehammerregionen. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0

Lokalruter i Lillehammerregionen. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0 Lkalruter i Lillehammerreginen Vedlegg 3: Rutebeskrivelse Versjn 1.0 Persntransprt i rute 2011 Innhld 1 LILLEHAMMERREGIONEN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Beflkning... 3 1.3 Arbeidsreiser... 4 1.3 Sklereiser...

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Høringsutkast - forslag til planprogram

Høringsutkast - forslag til planprogram Frslag til planprgram REGIONAL PLAN FOR AKERSHUS 2016-2030 IDRETT FRILUFTSLIV FYSISK AKTIVITET 1 Høringsutkast - frslag til planprgram HØRINGSFRIST 15. OKTOBER 2014 Reginal plan fr idrett, friluftsliv

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

Notat. Bakgrunn. Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ragnar Andresen [Klikk her og skriv inn navnet]

Notat. Bakgrunn. Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ragnar Andresen [Klikk her og skriv inn navnet] Ntat Til: Fra: Kpi: Kirsten Haugum, Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Ragnar Andresen [Klikk her g skriv inn navnet] Dat: 07.06.2004 Emne: Kartlegging av IKT planprsesser, g inventarisering av systemtilpassninger

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer