KONGSBERG SØLVVERK KONGSBERG, FLESBERG OG ØVRE EIKER KOMMUNER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KONGSBERG SØLVVERK KONGSBERG, FLESBERG OG ØVRE EIKER KOMMUNER"

Hjalmar Nygård
6 år siden
Visninger:

Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD KONGSBERG SØLVVERK KONGSBERG, FLESBERG OG ØVRE EIKER KOMMUNER Bergverksdrift har vært svært

1 Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD KONGSBERG SØLVVERK KONGSBERG, FLESBERG OG ØVRE EIKER KOMMUNER Bergverksdrift har vært svært viktig i Buskerud. Kongsberg Sølvverk var et av Norges viktigste bergverk og et av de største sølvverkene i Europa. Kongsberg Sølvverk forteller om 335 års gruvedrift siden funnet av sølvforekomstene i 1623 og fram til Gruvedriften var utgangspunktet for at bergstaden Kongsberg (Konningsberg) ble grunnlagt av kong Christian IV i Delområdene Vinoren i Flesberg og Skarragruvene i Øvre Eiker bidrar til å fortelle om hvor omfattende gruvedriften til Kongsberg Sølvverk var. Kulturmiljøet har høy kildeverdi, historisk verdi, sjeldenhetsverdi og opplevelsesverdi. Kongsberg Sølvverk omfatter et av Norges mest omfattende gruvesystem med ca. 300 bevarte gruvesjakter, mellom skjerp. Bildet er fra Christian 7. stoll ved Kongens gruve. Foto: Torbjørn Tandberg Buskerud fylkeskommune.

BELIGGENHET Kulturmiljøet omfatter tre delområder; Sølvverket vest for Kongsberg by, Vinoren i Flesberg om lag 4-5 kilometer vest for Svene og Skarragruvene i Øvre Eiker som ligger sørøst for

2 BELIGGENHET Kulturmiljøet omfatter tre delområder; Sølvverket vest for Kongsberg by, Vinoren i Flesberg om lag 4-5 kilometer vest for Svene og Skarragruvene i Øvre Eiker som ligger sørøst for innsjøen Dørsjø. BESKRIVELSE Kongsberg Sølvverk Det har vært drevet bergverksdrift på kobbermalm i Kongsberg tilbake til 1400-tallet, men det var først da det ble gjort funn av sølv i Gruveåsen i 1623 at sølveventyret på Kongsberg startet. Kong Christian IV grunnla Kongsberg Sølvverk i Det ble benyttet tysk kompetanse med bergmenn fra gruvedistriktene Sachsen og Harz i Tyskland i oppstartsfasen. Etter hvert ble det flere norske arbeidere i gruvene. Den tyske innflytelsen gjenspeiler seg blant annet i de mange tyske gruvenavnene slik som for eksempel Gottes Hülfe in der Noth (Guds hjelp i nøden) og Gnade Gottes gruve (Guds nåde). Sølvverket var i drift fram til Det ble produsert 1350 tonn sølv på Kongsberg i perioden Det meste av sølvet gikk til myntproduksjonen. Den kongelige Mynt, på Vestsida i Kongsberg, ble lenge drevet som en del av Sølvverket. Sølvverket har i kortere perioder også drevet jernverk og en kruttfabrikk. Sølvverket la grunnlaget for at bergstaden Kongsberg ble anlagt. Bergstaden Kongsberg Vestsida og løkkelandskapet er nærmere omtalt med en egen presentasjon. Underberget og Overbreget De eldste og største gruvene finnes i de to åtte kilometer lange fallbåndene Underberget og Overberget. Her lette bergmenn etter sølvforekomster, brøt løs malm og gråberg og fraktet det opp i dagen, skilte ut sølvholdig stein og videreforedlet den. Kongens gruve og Gottes Hülfe in der Noth er blant de største gruvene og flere av gruvene er svært dype. Kongens gruve er 1068 meter under dagen. Damanlegg Det ble anlagt en rekke damanlegg og vannrennesystem for å forsyne bergverket med driftsvann på og 1700-tallet. Dammene var viktige for å samle nok vann til å kunne drive vannhjul som skulle drive pumper og heiser i gruvene. Kongens dam ble anlagt og har det største vannmagasinet i Sølvverkets kjerneområde. Kongens dam består av en stor dobbel gråsteinsmur med rosentorv som tetningsmiddel. Denne damtypen er etter modell fra bergverk i daværende kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland, og er typisk for bergverkets dammer på 1700-tallet. Dammen er senere ombygd og påbygd. Kongsberg Sølvverk omfatter et av Norges mest omfattende gruvesystem med ca. 300 bevarte gruvesjakter og mellom skjerp. Det er også bevart dammer, vannrenner, hjulstuer, inskripsjoner og bebyggelse tilknyttet Sølvverket i området. Kongsberg Sølvverk var et av Norges viktigste bergverk og et av de største sølvverkene i Europa. Foto: Torbjørn Tandberg Buskerud fylkeskommune.

Hans Sachsen gruve og bygningsmiljø fra 1860- og 1870-tallet Det er kjent rundt 70 gjenstående bygninger som ble bygd og brukt av Kongsberg Sølvverk.

3 Hans Sachsen gruve og bygningsmiljø fra og 1870-tallet Det er kjent rundt 70 gjenstående bygninger som ble bygd og brukt av Kongsberg Sølvverk. Et svært godt bevart bygningsmiljø finnes ved Haus Sachsen gruve. Gruva ble funnet i 1629 og er oppkalt etter fyrsteslekten i kurfyrstedømmet Sachsen Tyskland hvor mange bergmenn kom fra. Bebyggelsen er fra ca og består av overstigerbolig, sakkerhus (arbeiderbrakke, 1882), to kahus (sjaktoverbygg, 1867 og 1971), smie, uthus og en rekonstruert hestegjøpel av type som var vanlig rundt Sakkerhusene Sakkerhusene ligger i Saggrenda, like ved hovedinngangen til gruveområdet. Her er det bevart et tun med tre store tømmerbygninger i sveitserstil, tegnet av Georg Andreas Bull og oppført Disse er kjent som sakkerhusene og fungerte som arbeidsbrakker for sølvverksarbeidere. Kronene i Håvet Siden Frederik 4.s besøk i 1704, har det vært tradisjon for å hugge inn monogrammene til besøkende regenter ved Skjeggetrengslet. Kronene i Håvet kongenes berg er blitt et symbol for bergstaden Kongsberg. Vinoren Gruvefjellet Vinoren var et av de viktigste gruveområdene til Kongsberg Sølvverk foruten Overberget og Underberget ved Kongsberg. Det ble satt i gang stordrift i 1728 da det ble gjort funn av sølv. Over 700 arbeidet ved verket i Flesberg i Mange av gruvearbeiderne drev jordbruk på si. Kulturmiljøet omfatter et gruveområde ved gruvefjellet Vinoren i Flesberg, med om lag 25 sølvgruver og over 100 skjerp. Det er kjent 37 stoller ved Vinoren. Det finnes også hjulstuer og tomter etter pukkverk. Det ble bygget både damanlegg og bygninger i tilknytning til gruvedriften. Christianus Sextus gruve og Dronning Sophia Magdalena gruve og Norske Løve gruve var blant de største gruvene og ligger sentralt i kulturmiljøet. Christianus Sextus gruve har Kongens dam på Knutefjell, en del av det store systemet av dammer, vannrenner og hjulstuer utbygd på og 1700-tallet for å forsyne gruvemaskinene med driftsvann. Foto: Bjørn Ivar Berg Norsk Bergverksmuseum.

navn etter kong Christian 6. Kongsberg Sølvverk drev gruva fram til 1790, deretter Vinoren Sølvverk i perioden 18571878 og Trollerud sølvverk 1912-1913.

4 navn etter kong Christian 6. Kongsberg Sølvverk drev gruva fram til 1790, deretter Vinoren Sølvverk i perioden og Trollerud sølvverk Dronning Sophia Magdalena gruve ble funnet i 1729 og Kongsberg Sølvverk drev gruva fram til Gruva har navn etter Christian 6.s dronning, og gruva har gitt navn til Dronningkollen. Norske Løve gruve var den siste gruven som var i drift fram til Sølvverket stanset gruvedriften i Gruva var første gang i drift i perioden Skarragruvene På 1700-tallet trengte Kongsberg Sølvverk stadig mer malm. Det ble derfor satt i gang å lete etter malm i skogområdene ved Tretjennsåsen på gårdene Skarra og Kolberg i Øvre Eiker kommune i Ener Caspersen Kiemp som ble sendt av Sølverkets bergverksledelse, konkluderte ett år seinere, at «Skjerpet i Schara Skov» var drivverdig. Malmen som ble utvunnet, ble sortert og sendt videre til pukkverket ved elva Dørja hvor sølvkornet ble vasket ut. Sølvet ble så sendt videre til Kongsberg for smelting. Det var drift i Skarragruvene fram til NYTTIGE KILDER Bjørn Ivar Berg (red.): Bergverk i Norge kulturminner og historie (Fagbokforlaget, 2016) Norsk Bergverksmuseum Øvre Eiker kulturminneråd Norges vassdrags- og energidirektorat: Dammer som kulturminner (NVE rapport nr ) Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen En historisk beretning om Skaragruvene på Eiker, Bent Ek og Olav Homlebekk, Bergverksmuseet /skrift nr. 13, Kongsberg 1997 Kulturminnet Kongsberg Sølvverk. Utarbeidet for Riksantikvaren av Norsk Bergverksmuseum (Kongsberg 1993) Det arbeidet opptil 100 mann i Skarragruvene. De bodde i gruveområdet, enten i de såkalte «sakkerhusene» eller på husmannsplassene i skogen. Kulturmiljøet omfatter 20 skjerp, to stoller og en vannrenne i stein, samt flere hustufter. Det er også bevart et solur med en inskripsjon fra da Christian Ludvig von Stemann, en av de mektigste embetsmennene i den dansk-norske stat, besøkte Skarra i VERNEVERDI Bergverksdrift har vært svært viktig i Buskerud. Kongsberg Sølvverk var Norges viktigste bergverk og et av de største sølvverkene i Europa. Kulturmiljøet forteller om 335 års gruvedrift siden funnet av sølvforekomstene i 1623 og fram til Gruvedriften var utgangspunktet for at bergstaden Kongsberg (Konningsberg) ble grunnlagt av Christian IV i Delområdene Vinoren i Flesberg og Skarragruvene i Øvre Eiker bidrar til å fortelle om hvor omfattende gruvedriften til Kongsberg Sølvverk var. Kongsberg Sølvverk, Vinoren og Skarragruvene har høy kildeverdi, historisk verdi, sjeldenhetsverdi og opplevelsesverdi. Kongsberg Sølvverk er fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven. Sakkerhusene i Saggrenda er også fredet etter kulturminneloven. Kongens dam, som ligger innenfor det fredete området, er også oppført i Norges vassdrags- og energidirektorats temaplan Dammer som kulturminner (2013). Norsk Bergverksmuseum er et kultur- og naturhistorisk museum som forvalter kulturminnet Kongsberg Sølvverks bygninger og samlinger. Soluret er hogget inn i fjellet på en kolle mellom Smietjenn og Stigertjenn. Under urskiven står det: 1783 var her Geheimeraad von Stehmand den 4. Juni. Christian Ludvig von Stemann var finansminister og besøkte Skarragruvene. Foto: Arne Thorkildsen.

Like dokumenter

KONGSBERG, FLESBERG OG ØVRE EIKER KOMMUNER

Skaper resultater gjennom samhandling REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD - PLANFORSLAG 2016 KONGSBERG SØLVVERK KONGSBERG, FLESBERG OG ØVRE EIKER KOMMUNER Bergverksdrift har vært svært viktig