Plan- og KU-aktivitet

Transkript

1 Introduksjon Dette meldingsbladet fra Plan- og KUsenteret på NIBR inneholder en variasjon av bidrag, fra resultater av forskningsarbeider, til fagnyheter. Oppfordringen har gått ut til hele senterets nettverk om å bidra. Noen har benyttet seg av denne muligheten til å spre informasjon om det de holder på med, og vi setter pris på deres bidrag. Vi benytter her anledningen til å minne om at meldingsbladet gjerne publiserer relevant stoff fra alle som kan tenkes å bidra med det, og godt kan motta slikt stoff når som helst. Vi benytter anledningen til å ønske alle en god jul! Av Martin Lund-Iversen, NIBR, Redaktør KU på overordnet plannivå I NIBRs evaluering av det nye regelverket om KU som kom i 2005 (NIBRnotat 2006:130) fremgår det at kommunene etterspør veiledning på hvordan KU for overordnet arealplan skal gjøres. NIBR og Asplan Viak har i tiden som har gått siden levert bidrag til Miljøverndepartementet som ser på dette både med utgangspunkt i praktiske eksempler i Norge, veiledning og regelverk i andre land og fra mer teoretiske vinklinger. I det siste foreløpig upubliserte notatet fra NIBR vinkles det slik at: 1. Det kan være relevant å sette særskilte krav til utredning av vesentlige virkninger i overordnet plan. 2. Noen utredningstema kanskje bør forbeholdes overordnet nivå. 3. Innholdet i overordnet plan kan ha ulike graderinger av å beskrive konkrete inngrep og at KU bør følge dette. 4. Strategisk ivaretakelse av konsekvensområder kan få en sterkere rolle i KU for overordnet plan enn i detaljplan. 5. Det kan innføres kriterier for hva det vil innebære å utrede konsekvenser mer overordnet enn det som bør være praksis når konkrete forslag til utbygging er utgangspunktet. 6. Det er forbindelser mellom hvordan konsekvenser utredes på overordnet nivå og detaljplan og de forbindelsen bør utnyttes i det praktiske KUarbeidet. Diskusjonen om hvordan KU for overordnet plannivå bør gjøres, sett i relasjon til detaljplan, vil nok bli den mest fremtredende i norsk KU-faglig diskusjon i et par år fremover, slik jeg ser det. Notatet kan fås ved henvendelse til undertegnede. Meldingsbladet nr

2 Av Martin Lund-Iversen, NIBR, Styringsformer og bærekraftig utvikling analyse av en KU NIBR har arbeidet med et større europeisk, statsvitenskaplig, konsortium i et studium som handler om å se bl.a. et KU-case i lys av et komplekst teorirammeverk, der kjernen er at aktørene bringer inn kunnskapstyper inn i en beslutningskontekst som har en gitt viss organisering. Dynamikken mellom disse har en effekt på bærekraftig utvikling. Studien tok for seg konsekvensutredningene og planleggingen av et nytt sykehus i Molde. Analysen viser for det første at denne konsekvensprosessen produserer en blanding av lokal- og ekspert kunnskap som filteres inn i KUdokumentene gjennom en formalisert, hierarkisk prosedyre. Dette er kanskje åpenbart for kjennere på feltet at det er sånn i KU-saker, men mye av grunnen til at dette er et av fokusene er at studien sammenlikner med andre områder som er organisert annerledes (systemet for handelen klimakvoter for Norge). Analysen presenterer et bilde der det både argumenteres for at beslutningen om lokalisering ble tatt basert på andre hensyn enn konsekvenser og at lokaliseringsbeslutningen lar seg forsvare med konsekvensutredningen. Dermed blir konklusjonen med tanke på bidraget til bærekraftig utvikling ikke entydig. NIBR-rapport 2008:9. Av Martin Lund-Iversen, NIBR, (martin.lund-iversen@nibr.no). Hjemme i byen og på fjellet hytta som bolig De siste tiårenes utvikling av omfang, lokalisering og standard for ulike former for rekreasjonsbaserte boliger har gitt helt nye forutsetninger for planlegging og forvaltning. Ikke bare har hyttene i stor grad fått boligstandard og kan betegnes som bolig nummer to. De representerer også i større og større grad alternative boliger i en livsstil, som pendler, eller flytter, mellom flere boliger, også på tvers av landegrenser. Dette fenomenet er svært lite undersøkt, men konsekvensene kan bli betydelige, ikke bare i områdene hvor hyttene ligger (på fjellet), men like mye i områdene hvor boligene befinner seg (i byen). De ulike boligene blir knytta sammen i aktivitetsmønstre som følger verken administrative eller funksjonelle enheter. Fordi registreringer, statistikkgrunnlag og tjenesteproduksjon i all hovedsak bygger på at personer bare har ei boligadresse, fanges ikke denne nye mobiliteten opp. Det første som bør undersøkes nærmere er hvor omfattende disse endringsprosessene er. Så kan konsekvensene vurderes, og deretter, Meldingsbladet nr

3 om konsekvensene er betydelige, kan ulike tiltak for å redusere uheldige virkninger og stimulere positive, diskuteres. Av Terje Skjeggedal, NIBR, Tiltak og arealutvikling i kystsonen konsekvenser for marint biologisk mangfold og fiskeri Formålet med prosjektet er å få en første oversikt over viktige plan- og forvaltningsutfordringer i kystsonen, med særlig fokus på marint biologisk mangfold og fiskeri knyttet til de nære sjøområdene innenfor grunnlinjene. I disse områdene er det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen svært høy, men er samtidig sårbare for menneskelige inngrep og påvirkninger. En sentral utfordring er den manglende kunnskapen en har og har hatt når det gjelder det som befinner seg under havoverflaten. Både Havforskningsinstituttet og NIVA, som deltar i prosjektet, er sentrale fagmiljøer i den nasjonale kartleggingen av marint biologisk mangfold og fiskeri som for tiden pågår i kystsonen. I den forbindelse vil vi belyse hvordan denne nyvunnede kunnskapen benyttes og kan benyttes i kommunal planlegging og forvaltning. Vi har valgt Tvedestrand og Hvaler kommuner som casekommuner. Begge disse kommunene er sterkt preget av fritidsbebyggelse og andre tiltak både på land og i sjø, i likhet med de fleste andre kommuner langs Skagerrakkysten. Tvedestrand kommune er Norges best kartlagte kommune i forhold til marint biologisk mangfold og fiskeri, gjennom et kartleggingsprosjekt i regi av Havforskningsinstituttet avdeling Flødevigen. Hvaler kommune vil også bli godt kartlagt i løpet av 2008, bl.a. når det gjelder ålegras, og Norges første marine nasjonalpark vil om kort tid bli etablert i deler av kommunens ytre kystsone. Forprosjektet avsluttes , men vi håper å få til et hovedprosjekt med oppstart i Av Knut Bjørn Stokke, NIBR, (knut.b.stokke@nibr.no) Friluftsliv og arealforvaltning Hvem forsvarer friluftslivet i plan- og utviklingssaker i bynær kystsone, korridorer og bymarker etter PBL? Gjennom delprosjektet Friluftsliv og arealforvaltning under Strategisk instituttprogram Friluftsliv i endring er dette ett av spørsmålene vi har kastet lys over. NIBR har ledet delprosjektet, i nært samarbeid med NINA og NIKU. Undersøkelsen er gjennomført i Kristiansand og Bodø. Begge byene har viktige friluftsområder knyttet til både kystsonen, bymark og korridorer. Samtidig er byene gjenstand for stor befolkningsvekst med tilhørende utbyggingspress, Meldingsbladet nr

4 noe som medfører store utfordringer i å balansere bruk og vern av arealer. Den kommunale planleggingen og forvaltningen ser ut til å fungere bra når det gjelder bymarkene og de større korridorene, men mindre bra når det gjelder kystsonen. Hvorfor er det slik? Studien viser at det kan ha flere årsaker. For det første er utbygging/ utvidelse av fritidshus i kystsonen god butikk. Dette gir et stort press på arealene. For det andre skjer mye av utbyggingen og privatiseringen av strandsonen bit-for-bit, ved at hvert enkelt tiltak i seg selv er beskjedent og ikke engasjerer miljø- og friluftsorganisasjoner eller lokalbefolkningen i særlig grad. Summen av alle tiltakene over tid har imidlertid store konsekvenser i form av redusert tilgjengelighet. For det tredje har vi den oppfatning at kystsonen langt på vei oppfattes som et område som tradisjonelt er gjenstand for bruksformål, og hvor den private eiendomsretten står sterkt. Vår undersøkelse viser at bymarkene i langt større grad blir oppfattet som en kollektiv eiendom knyttet til rekreasjon og friluftsliv for befolkningen. Dette fører til større lokal mobilisering når man ser at disse verdiene trues, sammenlignet med kysten. Dette ser ut til å oppveie at bymarkene formelt sett har langt svakere juridisk beskyttelse mot utbygging enn strandsonen. Av Knut Bjørn Stokke, NIBR, (knut.b.stokke@nibr.no) Naturskade i kommunene På oppdrag fra KS har Vestlandsforsking, i samarbeid med Østlandsforskning, Norges geotekniske institutt og Universitetet i Stavanger, kartlagt ansvarsfordelingen rundt forebygging og sikring av naturskader i kommunene. Prosjektet har også undersøkt hvordan endringer i klima og samfunn kan endre sårbarheten for naturskader, og hvordan man kan styrke kommunenes arbeid med sikring og forebygging av slike hendelser. Prosjektet fremhever at analyser av framtidig klimasårbarhet bør inkludere samfunnsscenarier i tillegg til klimascenarier. Samfunnsutviklingen er avgjørende for hvor sårbart samfunnet blir for naturskader hvis klimaet endrer seg. Likevel tar analyser av klimasårbarhet ofte ikke hensyn til at også samfunnet, og dermed klimasårbarheten, forandrer seg over tid. I sluttrapporten er det utarbeidet lokale klima- og samfunnsscenarier for sju kommuner, for å vurdere hvor sårbare de er for naturskade. Rapporten identifiserer enkelte hull i ansvarsfordelingen i dag, som vil bli mindre når plan- og bygningsloven og naturskadeloven blir endret. Når det gjelder fremtidige naturskader knyttet til klimaendringer, tar ikke nasjonale strategier høyde for et mulig behov for samfunnsmessige omstillinger. Selv om det ikke er grunnlag for å anta at naturskadesituasjonen vil endres Meldingsbladet nr

5 dramatisk, gjør usikkerheten knyttet til klima- og samfunnsendringer at man bør innlemme et verstefallsscenario i statens klimasårbarhetsstrategi. Av Ingrid Sælensminde, Vestlandsforskning, (isa@vestforsk.no) Planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder NIBR samarbeider med NINA og NIKU under det strategiske instituttprogrammet Friluftsliv i endring, med NINA som hovedsansvarlig. NIBR har ansvar for delprosjektet Friluftsliv og arealforvaltning. Delprosjektet har fokus på det urbane friluftsområdet, begrenset til bynær kystsone, bymarker og sammenhengende korridorer. Kristiansand er valgt ut som første casekommune. Selv om innsatsen for å sikre attraktive friluftsområder i og utenfor byer og tettsteder er intensivert gjennom oppkjøp og avtaler, viser forskning at det i en rekke viktige friluftsområder skjer utbygginger og andre tiltak som forringer mulighetene for allmennheten til å utøve friluftsliv. Bynær strandsone ser ut til å være særlig utsatt for utbyggingspress, på tross av forbudet mot utbygging i 100- metersbeltet. Også mindre grønne korridorer er utsatt for utbyggingspress. Bymarker/bydelsmarker og større sammenhengende korridorer ser i større grad ut til å bli bevart fra utbygging. I Kristiansand har utarbeidelse av grønnstrukturanalyse vist seg å være av avgjørende betydning i den forbindelse, noe som bl.a. har sammenheng med at prosessen med analysen har sikret både politisk og administrativ forankring lokalt. Kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven er et sentralt virkemiddel for å ivareta friluftsområder, særlig i og rundt byer og tettsteder. Dette virkemiddelet ser foreløpig ut til å fungere tilfredsstillende for forvaltning av bymark/bydelsmarker og viktige korridorer, men mindre bra for forvaltning av strandsonen. I Kristiansand er det oppkjøp og privatrettslige avtaler av kystarealer som danner bærebjelken for allmennhetens friluftsliv langs kysten, særlig gjennom Skjærgårdsparkavtalene og avhending av Forsvarets arealer. Verdifulle strandsoneområder som ikke er sikret blir gradvis og bitfor-bit bygget ned og privatisert, særlig når det gjelder den landfaste delen av strandsonen. Av Knut Bjørn Stokke, NIBR (knut.b.stokke@nibr.no) Planlegging og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker På oppdrag fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har NIBR i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap i oktober/november Meldingsbladet nr

6 2008 gjennomført en undersøkelse av kompetansen innen planlegging og stedsutvikling i kommuner og fylker. Undersøkelsen dreier seg om kompetansen som anvendes i planlegging og stedsutvikling på kommunenivå, men er basert på telefonintervjuer på fylkesnivå. Det er fylkeskommunenes planveiledere og kontakter for stedsutvikling og fylkesmennenes plankoordinatorer som er intervjua, både om egen og om kommunenes kompetanse. Sett i forhold til veiledning og saksbehandling av kommunale planer, er aktiviteten til fylkeskommuner og fylkesmenn i stor grad vevd inn i hverandre. Formelt er det klart hvem som har ansvar for hva, men i praksis er arbeidsdeling og ansvarsfordeling mer varierende og til dels også uklar. Kompetansen er generelt god og tverrfaglig sammensatt, med kapasiteten er for dårlig. Verken fylkeskommunene eller fylkesmennene har kapasitet til å drive den veiledninga som kommunene har behov for. I kommunene varierer kompetansen enormt. Generelt har de folkerike kommunene flere ansatte med planleggingskompetanse og et fagmiljø som gjør det mulig å få ansatt og beholde kompetente planleggere. Kommuner med få innbyggere har ofte bare en eller to ansatte med planleggingskompetanse, som må ta seg av mange andre oppgaver i tillegg til planlegging. Mange av disse kommunene sliter både med kompetanse og kapasitet. Se NIBR-notat 2008:121 Av Terje Skjeggedal, NIBR (terje.skjeggedal@nibr.no) Helse og planlegging NIBR og Møreforskning evaluerer fire ulike tiltak for å fremme for å fremme det lokale folkehelsearbeidet. NIBR har i 2008 evaluert og rapportert om kommunenes kjennskap til pga. bruk av det nettbaserte verktøyet Kommunehelseprofiler. Møreforskning har i 2008 evaluert Tilskottordningen for lavterskel fysisk aktivitet. De to forskningsinstitusjonene evaluerer prosjektet Helse i plan og Partnerskap for folkehelse; NIBR har gjennomførte en breddeundersøkelse i form av en survey til planleggere og folkehelsekoordinatorer i alle landets kommuner, mens Møreforskning gjennomfører mer kvalitative dybdestudier og står for prosessveiledning. Begge gjennomfører underveisrapportering på dette (vil være tilgjengelig januar 2009). NIBRs breddeundersøkelse gir et første bilde av hvordan arbeidet med folkehelsetiltak er forankret og organisert i kommunene, hvilke planverktøy og partnerskapsmodeller som er tatt i bruk, og om kommuner som er med i Helse i plan prosjektet skiller seg ut fra de øvrige kommunene. Underveisrapporteringen gir også et bilde av hva slags folkehelsetema det jobbes med, hva Meldingsbladet nr

7 slags målgrupper som er i fokus og hvilke tema som dominerer i ulike type planer. I hvilken grad det foregår tverrsektorielt samarbeid og kompetansebyggende tiltak inne plan og prosess belyses også. Sluttrapportering finner sted i 2009 Prosjektteam på NIBR er Hege Hofstad, Marit Helgesen og Guri Mette Vestby, med sistnevnte som prosjektleder. Av Guri-Mette Vestby, NIBR (gurimette.vestby@nibr.no) Nyhetsbrev fra Sverige (KU) Forskningsprogrammet Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) under Norges forskningsråd arrangerer 19. februar 2009 et seminar med søkelys på planleggingens rolle og funksjon i samfunnsstyring og -utvikling. Seminaret arrangeres av NIBR på vegne av programstyret. Seminarets fokus er bruken av planlegging som virkemiddel i gjennomføring av statlig politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå på og de spenninger som oppstår når nasjonale mål møtes med lokale mål og prioriteringer. Seminaret vil særlig diskutere planleggingens styringseffekt i lys av de mange nye samfunnsmessige og miljømessige utfordringer som ligger i begrunnelsen for en ny samlet plan- og bygningslov. På Landbruksuniversitet i Sverige har de et KU-senter (MKB-centrum), som ansetter omtrent 15 personer. Det er dermed også en god del mer aktivitet på KU-fronten der enn i Norge. Dette gjenspeiles i nyhetsbrevet fra senteret. Her ser du linken til den siste av disse: sp Møter/Kurs/Konferanser i Norge Seminar om planlegging som styringsmiddel Tekster eller handling? Hva er den lokale planleggingens funksjon når stadig flere krav til kommunal planlegging og tjenesteproduksjon globaliseres, standardiseres eller rettsliggjøres? Hva skjer når det kommunale eller fylkeskommunale territoriet ikke passer for de utfordringer planleggingen står overfor (klima- og miljøutfordringer, arealbruk og transport, vern, utbyggingsmønster, tettstedsvekst)? Planlegging er et samfunnsmessig inngrep for å korrigere uønskede markedseffekter. Hva er følgene av stadig økende innflytelse fra private aktører i utbyggings- og eiendomsmarkedet? Planlegging = samordning? Staten krever at lokal- Meldingsbladet nr

8 forvaltningen samordner seg, men rydder den i eget hus? Tar sentrale myndigheter inn over seg den kunnskapen fra mange års forskning om planleggingens møte med den politiske hverdagen kan og vil staten lære? For ytterligere informasjon kontakt Terje Kleven, NIBR terje.kleven@nibr.no Nye publikasjoner fra NIBR Alle publikasjoner er nå tilgjengelige gratis på NIBRs nettside Her er et uvalgt, basert på en vurdering av hva som er mest aktuelt for leserne av dette meldingsbladet. Rapporter Berit Nordahl, Rolf Barlindhaug, Marit Ekne Ruud Markedsbasert utbyggingspolitikk: Møte mellom kommune og utbygger i pressområder Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF Byggforsk/NOVA 2007 Marit Egge, Bjørn Barland, Marit Ekne Ruud, Thomas Haaland Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene: En evaluering av praksis i fem kommuner Samarbeidsrapport NIBR/ Politihøgskolen 2008 Arne Tesli Physical Planning and Institution Building: Lessons learned and documentation of PPIB project in Palestine NIBR Report 2008:26 Lene Schmidt Hvordan kjøpe en bolig som ikke finnes?: En studie av kjøp og salg av nye boliger på prospekt NIBR-rapport 2008:24 Sissel Hovik, Inger Marie Stigen Kommunal organisasjon 2008: Redegjørelse for Kommunal- og regionanaldepartementets organisasjonsdatabase NIBR-rapport 2008:20 Guri Mette Vestby, Marit Ekne Ruud Attraktive turistdestinasjoner - gode oppvekstmiljøer?: Geilo og Hemsedal for lokal ungdom NIBR-rapport 2008:17 Eva Irene Falleth, Sissel Hovik Lokal forvaltning av store verneområder: Erfaringer fra fire forsøk NIBR-rapport 2008:11 Gro Sandkjær Hanssen, Martin A. Hanssen, Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen, Marte Winsvold Governance for Sustainability (G- FORS): Norway National Report NIBR-rapport 2008:09 Jon Guttu, Eli Havnen, Gro Koppen Kartlegging av boligmassen i Groruddalen: En GIS-basert oversikt NIBR-rapport 2008:07 Meldingsbladet nr

9 Knut Bjørn Stokke, Frants Gundersen, Kjetil Sørlie, Erling Vindenes Steds- og næringsutvikling på Lovund: Fra krise til suksess NIBR-rapport 2008:05 Notater Jon Guttu 10 sjekkpunkter for utendørs bokvalitet i by NIBR-notat 2008:113 Lene Schmidt Virkemidler for bedre uterom i byboligprosjekter: Innspill til Miljøverndepartementet NIBR-notat 2008:111 Kjetil Sørlie, Bjørg Langset Befolkningsutsikter og flytting i Nord-Troms NIBR-notat 2008:109 Lillin Cathrine Knudtzon, Siri Nørve Universell utforming underveis: En underveisrapportering i evalueringen av Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet NIBR-notat 2008:108 Kjell A. Harvold, Terje Skjeggedal På rett veg: Evaluering av større vegprosjekter NIBR-notat 2008:107 Terje Skjeggedal, Inger-Lise Saglie Kartlegging av planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommunene: Fase 1: Eksisterende undersøkelser NIBR-notat 2008:105 Kjell A. Harvold, Lone Kristensen, Jørgen Primdahl, Ole Reiter Spredt boligbygging i Skandinavia NIBR-notat 2008:104 Frode Berglund, Erik Nergaard Utslippsreduksjoner og tilpasninger: Klimatiltak i norske kommuner NIBR-notat 2008:103 Leif Arne Heløe, Tore Hansen Fylkesmannsembete under omforming? NIBR-notat 2007:118 Kjell A. Harvold Riksvei 2s betydning for Glåmdalsregionen NIBR-notat 2007:110 Ønsker du annen informasjon fra NIBR, skriv til Informasjonsavdelingen Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Du kan også ringe , fakse eller sende e-post til: berit.willumsen@nibr.no Gro Koppen, Knut Bjørn Stokke Konsekvensutredning av vern i "Breheimen-Mørkridsdalen": Tema: Lokal tilhørighet og framtidig forvaltning NIBR-notat 2008:106 Meldingsbladet nr