Analyse og utfordringsdokument. Fylkesplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyse og utfordringsdokument. Fylkesplan 2001-2004"

Transkript

1 Analyse og utfordringsdokument Fylkesplan

2 Arbeidet med rullering av fylkesplanen starta i august 1999 og denne hausten var mange aktørar involverte for å finne fram til dei største utfordringane for fylket vårt. Fylkesutvalet vurderte Analyse- og utfordringsdokumentet som tilstrekkeleg grunnlagsmateriale og eit godt utgangspunkt for å velje ut innsatsområde det skal lagast mål og strategiar for i fylkesplanen. Analyse og utfordringsdokumentet vart godkjent 1.februar 2000 i sak 0003/00 i Fylkesutvalet som grunnlag for det vidare arbeidet saman med Rundskriv T-2/98 N Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanlegging (Miljøverndepartementet) Miljøtilstanden i Sogn og Fjordane 1998 (Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) Fleire opplysningar om Fylkesplanen finn du på internettadressa Fylkesplan Ynskjer du å tinge fleire eksemplar? Adr. Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkeshuset, 6961 Leikanger - tlf Grafisk produksjon: Eko-Trykk AS

3 Analyse og utfordringsdokument 1 Innleiing Fylket og omverda Folketal, næringsstruktur og økonomisk status Eit godt liv bu og leve Næring og læring Berekraftig utvikling - Regional Agenda Infrastruktur Regionvise utfordringar Nordfjord Indre Sogn HAFS-G Sunnfjord

4 Kap.1 INNLEIING Sagt og skrive - om fylkesplanen og andre viktige tema Ingrid Bjørkum, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, innspel til fylkesplanen: Planen kan ikkje vere altomfattande, vi må avgrense oss til nokre utvalde politikkområde. Desse områda bør veljast utifrå; *Kva utfordringar vi oppfattar som viktigast i planperioden. *Kva vi kan gjere noko med i fellesskap. Ottar Wiik, Innlegg på oppstartsamling Fylkesplan , Heimlaus, frendelaus - og lite kjend - det er fylkesplanen! - eit hovudproblem med fylkeplanen: - Impotens i høve til dei mål som er stilte opp. - Eit stort misforhold mellom mål og tilgjengeleg midlar og tiltak. - Uklare hovudmål /lite konkretiserte: Ein levedyktig busetnad i alle delar av fylket seier raud bok. God jul og godt nyttår! seier eg. Fylkesplanen politikarane sitt grep om fylket si framtid! Kva er fylkesplanlegging? Fylkesplanen skal samordne staten, fylkeskommunen og kommunane si verksemd. Han skal vere ein arena for å utforme og gjennomføre ein regional samfunnspolitikk, som tek opp i seg viktige nasjonale utfordringar. Han skal gje den nasjonale politikken ein regional meirverdi (jfr. Rundskriv T-3/98B). Kvifor fylkesplan? Fylkesplanen eignar seg til å avklare politiske prioriteringar av overordna, strategisk karakter - med føringar for både staten, fylkeskommunen og kommunane si verksemd. Fylkesplanen gjev styresmaktene i fylket høve til å arbeide systematisk med å utvikle ein fylkespolitikk - for utvalde tema, eller ein regional politikk for utvalde geografiske område. Fylkesplanlegginga bør ha eit perspektiv på år og stø seg til analyser av faktiske behov og mulegheiter i ulike deler av fylket. Planprosessen bør innehalde desse elementa: Finne fram til utviklingsliner og utfordringar (statistikk/analysedokument, alle aktørar i samarbeid). Velje mål og handlingsvegar (Fylkestinget vedtek strategidokumentet). Utforme handlingsprogram i fellesskap (rullerast i 4- årsperioden). Fylkesplanprogram med partnerskap. Retningsliner til kommunane og sektorane si planlegging. Krav til staten og grunnlag for forhandlingar. Fylkesdelplanar. Kvifor analyse - og utfordringsdokument? Identifisere dei viktigaste innsatsområda i forhold til innbyggjarar og næringsliv natur, kulturarv og miljø Dokumentet er grunnlag for folkevalde til å prioritere innsatsområde det skal arbeidast særskilt med i perioden Det er vanskeleg å strukturere ein fylkesplan. Alle område verkar inn på kvarandre, og det er mange perspektiv å ta omsyn til. Vi har valt å strukturere i tre hovudområde der vi drøftar utfordringar: 4

5 Eit godt liv - bu og leve Næring og læring Berekraftig utvikling Regional Agenda 21 INFRASTRUKTUR Infrastruktur er ikkje noko mål i seg sjølv, men tener til å oppfylle målsetjingane under dei andre hovudområda. Det er difor lista opp under temaområde kva som er viktigaste krav til infrastruktur. Nasjonale mål og føringar St.melding nr , Langtidsprogrammet og Distriktsog regionalpolitisk uttale (kommunal- og regionalminister Enoksen, april 1999) er eit grunnlag for vurdering av nasjonale prioriteringar som skal leggjast til grunn for den regionale planlegginga. Nokre hovudpunkt kan trekkast fram frå regjeringa sin politikk: Større innsats for å oppretthalde hovudtrekka i busetjing. Distriktsprofil gjennom satsing på ungdom, kvinner og tilflyttarar/heimflyttarar. Kompetanseutvikling, med særleg vekt på informasjonsteknologi og kunnskapsbedrifter. Større krav til etter- og vidareutdanning. Meir distrikts- og regionalpolitikk i sektorpolitikken ( Det nye og breie grepet ). Ny statleg lokaliseringspolitikk for statleg verksemd (utflytting), offentlege servicekontor. Barnehageplass til alle som ynskjer det. Auke barn og ungdom sin deltaking i lokal kommunal planlegging. Bidra til auka behandlingskapasitet ved sjukehusa. Betre samordning av tenestetilbodet ved å styrke dei regionale helseutvala. Ta omsyn til kultur- og naturvernområde og det biologiske mangfaldet. Auke tilgangen på kulturtilbod gjennom best mogleg geografisk spreiing. Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanlegginga (rundskriv T-2/98 frå Miljøverndepartementet). Dette rundskrivet samlar dei statlege styringssignala som skal brukast for kommune- og fylkesplanlegging i eit dokument. Det byggjer på Langtidsprogrammet , stortingsmeldingar frå dei enkelte departementa og oppfølginga av regjeringa sin tiltredingserklæring. 5

6 kap.2 Fylket og omverda Per Arne Tveit, kultur og næringssjef i Askvoll, Etter ei reise saman med Kommunaldepartementet til Sverige og Finland (Skellefteå og Karlaby) no i september, slær det meg kor mykje naboane våre satsar på ungdomsarbeid, og i kor stor grad dei utnyttar EU-midlar i denne satsinga. I Karlaby har dei eit stort EU-finansiert ungdomssenter, Villa Elba, som i hovudsak er retta mot internasjonalt utvekslingsarbeid. I HAFS-regionen har vi så smått byrja å utnytte vår tilgang til EUprogram gjennom EØS-avtalen Eg trur at internasjonalt utvekslingsarbeid er eit godt fundament både for etablering, heimflytting og bygdemobilisering. Ingrid Bjørkum, Fylkesmannen i Sogn og Fj., april 99 Kvar blir det så av utflytting/etablering av arbeidsplassar i distrikta? Det regionale perspektivet er så å seie fråverande i offentlege etatar sine omstillingsaktivitetar. Dei statlege etatane får sine føringar og rammer frå fagdepartementa, utan omsyn til konsekvensane for lokalsamfunna og fylka dei er plasserte i. Fylkesplanen som skal vere retningsgjevande for all kommunal, fylkeskommunal og statleg verksemd i fylket er så langt eg har registrert, aldri nemnt i slike samanhengar. Agnes Landstad, Fylkeskommunen, Innspel til fylkesplanen: Det er ei utfordring å utvikle eit desentralisert tenestetilbod - på regionsjukehus, sentralsjukhus og lokalsjukehus. Gjennom regionalt helsesamarbeid får innbyggarane i Sogn og Fjordane dekka behovet for tenester på regionsjukehusnivå ved Haukeland sykehus, t.d. deler av kreftbehandlinga. Globaliseringa har innverknad på Sogn og Fjordane Næringslivet er internasjonalt orientert (t.d. tungindustrien, fiskeria og reiselivet). Fylkeskommunen, regional stat og forskings- og utdanningsmiljøa er engasjerte i internasjonale samarbeidsprosjekt. Utveksling på alle nivå er aukande. Nytt felles europeisk planperspektiv - (ESDP; European Spatial Development Perspective) vil truleg influere på nasjonal planleggingsregime og på samarbeid mellom regionane i Europa. Opnare grenser og internasjonalisering av økonomi og kultur fører mellom anna til ei fornying av regionalpolitikken i dei fleste europeiske land. Viktige stikkord er: digitalisering og globalisering av økonomi og kultur miljøspørsmål må løysast på tvers av landegrenser dvs. globale utfordringar - regionale løysingar utvikling av kunnskapssamfunnet utvikling av eit Europa av regionar Sogn og Fjordane er medlem i Nordsjøkommisjonen som igjen er ein del av CPMR (ein organisasjon for maritime og perifere regionar i Europa). Arbeidet med å løyse globale utfordringar og å ivareta nasjonale målsettingar vert retta mot større geografiske område på tvers av landegrenser. I Europa er det folkevalde mellomnivået i ferd med å bli bygd vidare ut. Utfordringar Kva vil vi med internasjonalt arbeid? Problemstillingane må drøftast i fylkesplanen/internasjonal strategi. til dømes korleis kan vi arbeide for internasjonalt samarbeid og finansiering av prosjekt som stør opp om våre mål - og ikkje la EU-pengesekkane styre vala våre? Transportreduserande tiltak i Sentral-Europa kan verke direkte inn på vårt fylke - t.d. ved auka satsing på skipstransport. Få bøndene ut i verda! Mange hevdar at driftsforma og mangesysleriet i Sogn og Fjordane er så ulikt andre landsdelar at ein kan søke etter nye impulsar og samarbeidsformer utanlands. Få alle ut. Det vil vera sunt for mange grupper å få nye impulsar ved utveksling og studiereiser. Ambisjonsnivået er stort, og finansiering vil truleg vere det avgrensande. Sogn og Fjordane taper terreng nasjonalt sentralisering, fråflytting frå småkommunane kvinne- og ungdomsflukt- og mennene flyttar etter nedlegging av industri og statlege tenester Utfordringar Høg profil på statleg distriktssatsing bør gi fylket eit godt utgangspunkt for krav til staten i fylkesplanprosessen. 6

7 Frå hav til Hermansverk : Eivind Hjellum, NHO, Innspel på fylkesplansidene, Internett, nov Sogn og Fjordane har hatt ei langt svakare utvikling i folketalet enn dei andre fylka på Vestlandet. 2. Dette gjeld både i langt perspektiv ( ) og i kort perspektiv ( ) 3. Det er fyrst og fremst i kystregionen at Sogn og Fjordane taper i høve til Vestlandet elles. 4. Det er i kystregionen at dei andre fylka på Vestlandet har hatt og har veksten sin. Kvar er det dei andre fylka på Vestlandet lukkast og Sogn og Fjordane mislukkast? Fra Hermansverk til Bergen. Carlo Aall, Vestlandsforsking, Innspel på Fylkesplansidene des 99 Om det blir regulering av fylkesgrensene, er vel vårt fylke eitt av dei første som blir radert ut. Kva gjer vi med dette? Reiser til Oslo for å syte - slik vi elles plar gjere - eller er det mogeleg å vere føre var og utvikle ein offensiv tilpassings-strategi? Korleis handtere slike utfordringar i ein fylkesplanprosess? Første punkt er å omtale denne utfordringa. Vidare; kva strategi bør vi velje (1. motstand mot endring, 2. offensiv tilpassing eller 3. passiv tilpassing). For eigen rekning vil eg rå til å velje strategi 2, og så drøfte kva for område vårt fylke er særleg gode på i eit framtidig regionalt og nasjonalt nettverk av fylkeskommunar. Aktuelle område kan vere informasjonsteknologi, miljøforvaltning, næringsutvikling i bygde-noreg... Fylkeskryssande samarbeid er i kjømda Sterke krefter i ulike delar av landet ønskjer å skunde på det fylkesoverskridande samarbeidet, og ein del miljø tenkjer i retning storfylke på Vestlandet (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) Vårt fylke har alltid vore veslebror blant fylka på Vestlandet som har mange fellestrekk: Store energiressursar (olje, gass, vasskraft). Gode naturlege vilkår for framtidsnæringar som havbruk og reiseliv Mykje likt kulturgrunnlag. Vestlandet er den landsdelen som, med unntak av Oslo-området, har den største verdiskapinga i landet. Sogn og Fjordane deltek bl.a. i SAVOS samarbeidsforum for fylka på vestlandet og sørlandet. Nordsjøsamarbeidet er eit spesielt interessant forum, no som eit nytt Interreg-program står for tur. Miljøverndepartementet ønskjer at det vert utarbeidd landsdelplanar for bruk i EU-samanheng. Utfordringar Med omsyn til storfylkespørsmålet er følgjande punkt viktige: Identifisere kompetansemiljø og andre fortrinn å trekkje vekslar på. Arbeide aktivt i høve staten for: å oppnå prøveordningar. å få aktivitet lagt til fylket. Sette dagsorden for samarbeidet med innspel i høve til organisering. Ta utgangspunkt i oppgåvene og ut frå dei konkludere med kva grenser som er mest naturlege. Vestlandet er ikkje sjølvsagt. Korleis utnytte granneskapen betre til ny næringsvekst? Meir samarbeid i fylket? Det er eit stendig press på meir rasjonelle løysingar for kommunane som alternativ til kommunesamanslåingar. Det er sterk politisk interesse for at fylkeskommunen er aktiv i høve interkommunale løysingar. Fylkesforvaltninga er uoversiktleg. Fylkesmannen er ikkje lenger berre ein statleg kontrollinsstans i fylka, men arbeider også med plan og utviklingsarbeid. fylkesforvaltninga vert ofte kritisert for dobbeltarbeid og sterkt behov for å markere eigen organisasjon. Fylkeskommunen organiserer fleire faglege samarbeidsforum eks. Planforum, Vassforum, Tiltaksforum, Forsøksringen for byggeskikk, Forum for berekraftig utvikling. 7

8 Vik kommunestyre, vedtak sak 0014/99 Som ein naturleg del av ein fylkesplanprosess tilrår Vik kommunestyre at det vert føreteke ei vurdering av i kva grad Sogn og Fjordane fylkeskommune både som administrativ og politisk organisasjon imøtekjem/dekkar fylket (m.a.o. dei 26 kommunane og deire innbyggjarar) sine behov. Utfordringar Finne kva som er regionråda sin plass i høve fylkeskommunen. Bør oppgåvefordelinga mellom fylkesmannen og fylkeskommunene gjennomgåast og fordelast på nytt? T.d. ved å utfordre staten på å gi Sogn og Fjordane prøvefylkestatus for styrka regional styring og samordning mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. 8

9 kap.3 Folketal, næringsstruktur og økonomisk status Odd Roger Enoksen, Kommunal- og regionalminister, april 1999 Vi vet at sentraliseringen ikke styres av naturlover. Selv om mye er vanskelig å snu på, er det klart at sentralisering påvirkes av den politikk som føres. Hvem vil for eksempel bestride at de mange store utbyggingsprosjektene og investeringene på Østlandsområdet i det siste har gitt tilflytting? Sogn og Fjordane eit fylke med store ressursar og få folk! Sogn og Fjordane lek i botn! Fylket hadde ein vekst i folketal på line med resten av landet på 70- talet, elles svært moderat vekst på 60-, 80- og 90-talet. Sett over heile perioden har me halde på 1/3 av fødselsoverskotet, 2/3 har flytta ut. Fylket har alltid eksportert ungdom ut av fylket. Mange flyttar til sentrale strok for å ta høgare utdanning for få kjem attende. Høge fødselstal har halde oppe folketalet, men Sogn og Fjordane sin del av det totale folketalet i landet er synkande. Siste to år har vi hatt svak nedgang i folketalet (dvs. negativ netto-flytting større enn fødselsoverskot). Ungdom og kanskje særlig unge kvinner og høyt utdannede er noe man i dag må konkurrere om. I årene framover er forvaltningen av de menneskelige ressursene minst like viktig for distriktene som forvaltningen av naturressursene. Utviklingstrekk i befolkninga i Sogn og Fjordane Fødselsoverskot Nettoflytting Befolkningstilvekst Frå hav til Hermansverk : Eivind Hjellum, NHO, Innspel på fylkesplansidene, Internett, nov 99 Det kan vere nyttig å samanlikne utviklinga i Sogn og Fj. med den i våre nabofylke og sjå på kva dei har lukkast med der vi ikkje har lukkast. For 200 år sidan var folketalet i Sogn og Fjordane om lag like høgt som i Møre og Romsdal, større enn i Rogaland og omlag 2/3 av det i Hordaland. I dag har Møre og Romsdal 2,5 gonger så høgt folketal som Sogn og Fjordane, Rogaland har 3,5 gonger folketalet vårt og Hordaland 4 gonger. Sidan 1960 har Møre & Romsdal auka med 14 %, Hordaland 27 %, Rogaland 55 % (!) og Sogn og Fj. 8 % Folketilveksten i Noreg i 1998 var den største på 25 år, men veksten kom i sentrale strok. Berre Finnmark og Sogn og Fjordane hadde nedgang i folketalet. Framskrivingar mot år 2008 tilseier om lag uendra folketal for fylket. Sogn, Nordfjord og HAFS-kommunane får truleg nedgang, medan Sunnfjord regionen får folketilvekst. Barnekulla i store deler av fylket er ikkje lenger store nok til å halde oppe folketalet dvs. mange kommunar får negativ folketalsutvikling, sjølv om utflyttinga vert mindre. Kven flyttar... Frå kvinneflukt til mannsflukt? Østlandsforskning har gjort ei undersøking om menn og kvinner sine flyttemønster i sju innlandsregionar som mellom anna seier at: ( )analysen rokker ved den vante forestillingen om at det først og fremst er kvinner som flytter fra distriktene. Utviklingen har gått i retning av at forskjellene i kvinner og menns flyttemønster er i ferd med å utjevnes, selv om det fremdeles er slik at periferikommunene under ett taper flere kvinner enn menn. I innlands-området har utviklingen kommet så langt at området taper flere menn enn kvinner netto. 9

10 Frå 1991 til 1999 er auken : Møre og Romsdal ca 2%, Hordaland 5%, Rogaland 9% og Sogn og Fjordane knappe 1%. Siste året ( ) har Sogn og Fjordane gått attende i folketal medan dei andre vestlandsfylka har hatt auke, framleis størst i Rogaland. Andreas Hompland, Dagbladet, Vidare vengeslag Talentfulle bygdejenter flykter ikkje bare til noe. Dei flykter også frå velnøgde gutar med børse og børst som kommuniserer bedre med bilen enn med moderne jenter. Desse jentene ser ikkje på byen som ein trist stad dei er forvist til og der dei må henslepa sine liv. Dei lengtar ikkje heim, i alle fall ikkje i ein fase av livet, sjøl om giftelystne ungkarar, barnehage og tjukkaste slekta ventar. Helge Johnsen, Firda, Ungdom i sentrum?..men så spørs det om fylkespolitikarane greier å få alle orda sine over i handling, når det ber i røyninga og det manglar pengar til drifta av alt det fylket allereie steller med innanfor helsevesen, vidaregåande skular og samferdsle. Det skal satsast innanfor psykiatrien, og i tillegg ventar ei SSSF-modernisering og fylkesvegbygging som tilsaman vil koste fleire hundre millionar. Også desse tiltaka er nødvendige, for å bygge vidare eit fylke ungdommen vil vende tilbake til. Men enno står det att å sjå om fylkespolitikken vil få ein klarare ungdomsprofil og konsentrere seg meir om å møte samfunnsendringane, eller om fylkesutvalet igjen ender opp med å krangle om sjukehussengene i Florø. Rapporten peiker og på at kjønnsforskjellar i flyttinga ikkje heng saman med den totale flyttebalansen. Netto fråflytting av kvinner avtek, mens netto fråflytting av menn auker. Dette stemmer med observasjonane i Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sin bygdeanalyse av januar Ungdomsundersøkinga frå 1997 viste mellom anna at: Flest kvinner flyttar i tida etter endt utdanning. Dei med høg utdanning flyttar mest. Ungdom (spesielt frå Nordfjord) utdannar seg ut av fylket. Flytting innan i fylket skjer mot sentra og vidare mot dei større byane. Attendeflytting av personar med høgare utdanning. Vinnarar er Førderegionen og Indre Sogn, taparar er Nordfjord og Ytre Sogn....og kvifor flyttar dei? Ei årsak kan vere at mange ungdommar vil ut i verda for å få luft under vengene. Dei flyttar ikkje p.g.a. naud og fattigdom som før i tida. Det er ikkje lenger klare ulikskaper mellom distrikta og sentrale strok når det gjeld levekår. Det er større sjanse for at ungdom som tek utdanning i eige fylke blir buande. Eigedomsinteresser verkar inn på om folk flyttar. Det ser ut til å vere stor utflytting frå fylket i gode tider, og meir moderat utflytting i dårlege tider for landet med dårlegare jobbmulegheiter andre stader. Kvar ynskjer dei unge å slå seg ned etter endt utdanning? Ungdomsundersøkinga, Norsk Gallup % 35 % 34 % Innanfor fylket Utanfor fylket Opne for begge forslag 39% av dei som vil busetje seg i andre fylke, svara at dei truleg vil flytte til heimregionen ein gong i framtida. 10

11 Dagens Næringsliv, jan 1999: Artikkel om mykingene. Artikkelen omtaler en meget omfattende EU-undersøkelse som tyder på at det hos moderne mennesker i Europa er et grunnleggende verdiskifte på gang. Karriere blir taperen i kampen om tiden. Ungdom med høyere utdannelse ønsker å prioritere familie og fritid høyere enn noen gang før. Frode Henden, Fylkesarbeidskontoret i Sogn og Fjordane: Det er god grunn til å tru at hovudutfordringa til både privat og offentleg sektor (og A-etat) vert å kunne skaffe nok kvalifisert arbeidskraft til ledige jobbar i fylket. Rekrutteringsvanskane er store i dag. 41% av verksemdene opplyser at dei har vanskar med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft og dette er høgast i landet. Det er grunn til frykte at rekrutteringsvanskane vil liggje på eit høgt nivå i fylkesplanperioden og ringverknadane kan etterkvart bli omfattande: -redusert servicetilbod (spesielt innan offentleg sektor) -næringslivet maktar ikkje å hente ut vekstpotensialet dei har -konkurranseevna vert svekka -på lengre sikt vil dette heilt klart true både busetnadsmønsteret og folketalsutviklinga samla i fylket (utkantkommunar vert sjølvsagt ramma først og hardast) Vi trur det er viktig å gje denne utfordringa ein høg profil i fylkesplanen. Ingrid Bjørkum Fylkesmannen i S. og Fj. Utviklinga i mange fylke (som Sogn og Fjordane) er prega av folketalsnedgang, forgubbing, kvinneunderskot ungdomsutflytting og mismatch på arbeidsmarknaden. Kva påverkar val av utdanning? Interesse for fagretning/yrke og gode sjansar for arbeid generelt Arbeidsmarknaden i kommunen eller fylket verkar i liten grad inn på val av utdanning. Dette kan ha samanheng med at ungdom vel utdanning i eit lenger perspektiv, dei skal vere yrkesaktive kanskje i 40 år. Mange noverande yrke og bedrifter vil ikkje lenger eksistere då. Årsaker til yrkesval Behov for utdanning i komm/reg/fylket Sjansane for arbeid i komm/reg/fylket Kva med eldrebølgja - blir Sogn og Fjordane råka? Det ser ut til at fylket vårt som resten av landet får fleire eldre pr. yrkesaktiv framover. Eldrebølgja Råd frå yrkesrettleiar Vener same utdanninga Råd frå familie Ikkje inn fyrstevalet Avstand til utdanningsstad Lønnsnivå Fagleg flinkhet innan faget Gode sjansar for arbeid Interesse for fagretninga/yrket % 20 % 40 % 60 % 80 % åringar åringar Næringsstruktur Sogn og Fjordane har ein avvikande næringsstruktur i høve resten av landet. Fylket er svært produksjonsorientert. Primærnæringar og industri har større betydning for sysselsetjing enn for resten av landet, hhv. 8 og 5 prosentpoeng meir. Med privat tenesteyting er det omvendt 8 prosentpoeng mindre. Vi held landssnittet når det gjeld offentleg sektor

12 Ungdom tek høgare utdanning som aldri før, særleg jentene, men dei finn ikkje attraktive arbeidsplassar i heimfylket. Samstundes slit dei tradisjonelle næringane med å få tak i arbeidkraft (bortsett frå landbruket, der arbeidskraftavgangen held fram). Vi kan ikkje vente oss etablering av særleg mange store verksemder i framtida, utviklinga går meir i retning av dei mange bekker små mindre, kreative, høgkompetente, spesialiserte arbeidsplassar. Argumenta for samanslåing av kommunar og fylke for å skape meir slagkraftige regionar aukar på. Vestlandsforsking, Astrid Øydvin, Innspel til fylkesplanen Kven er kvinnene (dei unge), kva slags val gjer dei, på bakgrunn av kva, og korleis ser lokalsamfunnet og det litt større samfunnet på dei. I dette ligg kanskje også ein del av problematikken med kvifor kommunane ikkje er i inngrep med fylkesplanen, den må i større grad handle om dei som bur i bygdene (ikkje gruppene som dei er ein del av). Her ligg og ei spore til å retta på problema med å vere sektorovergripande i arbeid med planar og realisering av dei (at ikkje planen og gjennomføringa av den vert ei rekke med einskildtiltak). Trur ei nyttig og viktig vinkling er høgare utdanning, IT - korleis brukar vi jentene som flytter heim med høgare utdanning? Er lokalsamfunna klare til å ta imot tankane og det dei kan? Vil desse kvinnene kunne vere motor i endringsprosessar som må kome? Endringsprosessane: søkje andre måtar å løyse dei oppgåvene ein har i lokalsamfunna. Større integrasjon mellom offentleg/ privat aktivitet. Større fleksibilitet i skule - nærare kopling mellom Sysselsette fordelte på næring Bank og forsikring, anna priv tj yt Sum varehandel hotell og restaurant Yrkesfrekvens på nivå med landet (menn/kvinner). Ugunstig alderssamansetjing. Primærnæringane får mindre betydning og har dårleg lønsemd - 77% av landssnittet i bruttoprodukt pr. årsverk, dette er svakast i landet sjølv om god lønsemd i fiskeria dreg opp statistikken. Fylket har hatt vekst i tal arbeidsplassar (7,5% frå 87 til 97). Vi produserer meir enn vi brukar frå primær- og sekundærnæringane, medan fylket er nettokjøpar av tenesteprodukt. Vi har landets nest lægste konsum pr. innbyggar og samstundes høge bruttoinvesteringar. Dette gjer oss til eit sparefylke i nasjonal samanheng. Vi er svake på spesialisert tenesteyting. Eksport Sum transport post telekom 0 Sum ufordelt Sum off tjen Bygg og anlegg Sum industri olje bergverk Sum primær SF Landet Eksport for landet og Sogn og Fjordane Eksporten av tradisjonelle varer er redusert med 15,1% for Sogn og Fjordane medan landet har ein auke på 5,1%. Berekningar frå Statistisk Sentralbyrå syner at i åra som kjem vil eksporten flate ut på nasjonalt nivå. Utfordringar Arbeidskraft er mangelvare. Næringslivet treng både høgt utdanna folk og fagarbeidarar for å halde oppe konkurranseevna. Offentleg sektor manglar fagutdanna - særleg i utkantane. Samstundes manglar det jobbmulegheiter for folk med høgare 12

13 oppgåvene som skal løysast i bygdene og det skulane arbeider med. Større bruk av IT som ein del av dette. SND, Innspel til fylkesplanen I seinare tid viser utviklinga at perioden med høg aktivitet i næringslivet, høgt investeringsnivå og låg arbeidsløyse er over. Det er fleire forhold som er årsak til dette. Statens utdanningskontor Fleire jenter enn gutar må ut av fylket for å avslutte utdanninga (2/3 av studentane reiser ut av fylket). Gutar sine val er i langt høgre grad enn for jentene sin del tilpassa strukturen i dagens private næringsliv i Sogn og Fjordane Jentene orienterer seg mot offentleg sektor i større grad enn gutane. Fylkesmann Oddvar Flæte, Å bli eldre i Sogn og Fjordane i det 21. århundret, Førde, sept. 99 Medan det i dag er kring 1600 registrerte årsverk innan pleie- og omsors-tenestene i kommunane i fylket, er det behov for minst 200 nye årsverk kvart av dei neste 4 åra. Fleire av stillingane er på deltid noko som tilseier at behovet for nye tilsette i 4-årsperioden truleg er om lag Eg trur at utanlandsk arbeidskraft er nødvendig for at vi skal sikre akseptabel pleiekapasitet også i vårt fylke. Det vil ikkje vere nok å importere ferdig utdanna arbeidskraft, men vi vil ha behov for innvandrarar som vi gir skuletilbod og praksis hjå oss før dei går ut i arbeidslivet. I tillegg må vi ta problema til det helsepersonellet vi har på alvor. Det er så mangt det skulle vere ønskjeleg å vere eit prøvefylke på. Her kan det vere nauda som gjer det nødvendig. utdanning. Ynskje om variasjon og jobb for ektefelle/partnar skjerpar utfordringane for fylket. Eldrebølgja - skjerpar trong for omsorgs- og servicepersonell. Vedvarande rasjonalisering i industrien og trugsmål om utflagging gir stor fallhøgde. Stort naturleg potensiale for veksande næringar som reiseliv og fiskeri/havbruk og store unytta naturressursar (t.d. mineralske). Næringsutvikling og nyskaping må til - men det er einskildmenneskje som skaper verksemder. Korleis kan vi framelske klima og haldningar som gjer at det går an å freiste seg, evt. lukkast eller feile og freiste igjen? Ved all planleggjing: Ta omsyn til ulike behov i ulike livsfasar: ungdom vil ut i verda og sjå og lære, unge i etableringsfasen vil ha jobb, rimeleg bustad og møteplassar, yrkesaktive vil ha variasjon i jobb- og fritidstilbod, eldre vil ha trygg alderdom og nærleik til familie og kjende. Gi rett niste i sekken (les: god nok oppvekst) for born og unge slik at dei ynskjer å vende tilbake og bruke kunnskap og røynsle i eige fylke? Skape opne, vitale og frodige nærmiljø som gjer det attraktivt å flytte til og bu på bygdene og tettstadane våre. Skaffe meir kunnskapar om dei som flyttar inn og blir verande; kvifor ynskjer dei å bu her? Kva gjer at dei blir buande? Slutte å sutre og selje fylket aktivt for få tak i dei som ynskjer eit alternativ til det urbane livet. Konfliktområde Næringslivet og kommunane har bruk for ungdommen som arbeidskraft - ungdom har bruk for luft under vengene, utdanning og stimulans. Økonomisk status for fylkeskommunen Frå Økonomiplan for Sogn og Fjordane fylkeskommune : Sogn og Fjordane har hatt driftsunderskot sidan Lånegjelda er høg, og økonomiplanen føreset at fylkeskommunen kan redusere lånegjelda ved ekstraordinære inntekter. Nye driftstiltak er retta mot mellom anna ungdom: Ung i Sogn og Fjordane, ungdomskort, miljøarbeid og barnevern. Nye innsparingar er basert på effektivisering i sentraladministrasjonen, skuleverket, sjukehus, kultur og samferdsle. Sogn og Fjordane kan rekne med nedgang i overføringane i åra framover. For økonomisk status for kommunane, sjå kap 8 Regionvise utfordringar. 13

14 kap.4 Eit godt liv - bu og leve NOU 18:1999 Det er bruk for alle - styrking av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Vidare slår meldinga fast at ei god folkehelse har to komponentar: 1. lågt nivå av sjukdom og gode leveutsikter og at færrast muleg vert ramma tidleg i livet av sjukdom vi veit nok om til å unngå 2. høg livskvalitet - å meistre dei utfordringar dagleglivet og livsløpet byr på, at vi føler at vi lever eit meiningsfullt liv, og at det er bruk for oss. Folkehelsearbeidet må være en politikerjobb nr. 1 Per Ingolv Nygård, Fylkesmannen i Sogn og Fj., Innspel til fylkesplanen Lokal mobilisering. Med bygdeutviklingsprogrammet og levande bygder har lokal mobilisering ein viktig plass i dagens fylkesplanprogram. Lokal mobilisering er avgjerande for utvikling, og mykje tyder på at det konkurranse- og gulrotprinsippet vi har i dag er ein lur strategi. I alle høve bør også den nye fylkesplanen ha sentrale element av lokale mobiliseringsstrategiar. Kva er eit godt liv? Å høyre til ein stad, å ha familie og vener som stiller opp for oss til dagleg og i krisesituasjonar, å kunne vere til nytte for nokon, å kunne påverke eige liv, å ha eit arbeid å gå til, å ha ein økonomi som sikrar det naudsynte og litt til, tilgjenge til naturområder, kultur- og fritidstilbod, ei god helse, samt eit godt offentleg støtteapparat og helseteneste som er der når vi treng det. Eit godt liv er i vesentleg grad knytt til andre sektorar enn helsevesenet. Det er dei arenaer vi brukar gjennom livet; lokalmiljøet, heimen, arbeid, skulen og fritida som har betydning for Eit godt liv - eller for folkehelsa. I folkehelsearbeidet har sjukdoms-førebyggjing og det helsefremjande arbeidet to dimensjonar som utfyller kvarandre. Det sjukdoms-førebyggjande arbeidet tek helsevesenet seg i store trekk av, medan det helsefremjande arbeidet ligg til andre sektorar. I Askvoll (Boonstra si undersøking) meinte folk at gode kommunikasjonar var det viktigaste for helsa. Vi trur det gode livet er nært knytt til fråvær av sjukdom og lyte, og tenkjer oss at personar med kroniske lidingar ikkje kan ha ei god helse. Men svært mange svarer at dei opplever si helse som god eller svært god, trass i at dei har ein kronisk sjukdom eller funksjonshemming. Dei statlege satsingsområda i førebyggjande og helsefremjande arbeid er idag: psykososiale problem, belastningslidingar, skader og ulukker, astma, allergi og inneklimasjukdomar. I Breidablikk og Meland (1999) si undersøkjing i dei vidaregåande skulane i Førde, kjem det m.a. fram at kvar femte elev har opplevd at foreldra går frå kvarandre i oppveksten. Desse ungdomane har meir muskel-skjelett-plager og depressive plager enn andre ungdomar. I tillegg røyker dei oftare, trivst mindre og har dårlegare skuleprestasjonar enn andre unge. Men det er framleis i Sogn og Fjordane at ekteskap varer lengst (snitt ca 17 år mot ca. 14 år for landet). Levekår Folk i Sogn og Fjordane har høgare netto formue og lægre inntekt enn landssnittet. Figuren syner inntekt og formue i 1000 kr. (1997) ,01 Landet 180,05 167,87 Fylket 140,69 Snitt nettoformue Snitt nettoinntekt 14

15 Fylkeslegen i Sogn og Fjordane, Høyringsuttale til Målog strategiplan for dei spesialiserte hesletenestene: Fylkeslegen set det manglande samsvaret i planframlegget mellom økonomiske behov og framlegg til løysingar inn i eit folkehelseperspektiv, og peikar på at i eit folkehelseperspektiv vil levande lokalsamfunn, meiningsfullt arbeid, gode skular og ulike aktivitets- og kulturtilbod vere viktigare enn auka ressursar til helsetenestene. NOU 18:1999 Det er bruk for alle Å delta i, påvirke og ha innflytelse på utformingen av samfunnet er i seg selv et helsegode. Det er viktig at dagens svake grupper både blant unge og voksne får delta. Lav sjølfølelse, apati og følelse av maktesløshet og mangel på deltakelse i samfunnet er blant de problem den svake minoritet i 2/3-dels samfunnet sliter med. Det å delta i samfunnet kan skje på formelt eller uformelt vis, på lågt eller høgt plan, sentralt eller lokalt. Det er viktig å arbeide for at alle lag i befolkninga har et talerør inn der beslutningene i samfunnet blir tatt. Fylkestrygdekontoret, innspel til fylkesplanen Korleis arbeidslivet legg tilrette for marginale arbeidstakarar er ei stor utfordring også for vårt fylke. Eit heilt nytt tiltak for å redusere sjukmeldings-periodane, er kjøp av helseteneste. Dette er for at arbeidstakarar som med eit enkelt inngrep raskt kan vere tilbake i jobb. Utviklingstrekk Vi har låg arbeidsløyse og ligg i rett ende av levekårsindeksen (sosialhjelp, dødelegheit, uføretrygd, attføringspengar, vald, arbeidsledige og overgangsstønad). Når det gjeld lovbrot, kan ein sjå ei jamn negativ utvikling over dei siste 20 åra, med knapt 100 straffereaksjonar i 1980, ca. 170 i 1990 og nærare 200 i Ser ein på aldersfordelinga også, finn vi at straffereaksjonar aukar for alle aldersgrupper med unnatak av dei mellom år. Vi har høgre levealder enn resten av landet både for kvinner og menn. Figuren syner forventa attverande leveår for nyfødde (SSB, 1999) kvinner menn snitt lev ealder fy lket snitt lev ealder landet Dei fleste kommunane har hatt auke i barneverntiltak frå 1997 til 1998 Folk i Sogn og Fjordane har lågt forbruk av angstdempande medisin (Fylkeslegen i Sogn og Fjordane sin Medisinalmelding 1998). Folkehelsa Kommunar og lokalsamfunn/geografiske område driv målretta tiltaksarbeid for etablering av arbeidsplassar, god oppvekst for barn og ungdom, trivsels- og helsetiltak for ulike befolkningsgrupper. Nokre kommunar forankrar det førebyggjande/helsefremjande arbeidet i overordna planar og budsjett. Utviklingstrekk Vi vert feitare og røyker framleis mykje. Når det gjeld ungdom viser undersøkingar (Breidablikk/Meland) at fylket nærmar seg landsgjennomsnittet på fleire helserelaterte område. Rusproblema aukar. Rusmisbrukarar har ofte samansette vanskar med rus-psykiske problem og anna sjukdom. Talet på drepte i trafikken går ned. Barna et frukost og har god matpakkedekning i grunnskulen. Dette endrar seg i negativ retning etter kvart som barna vert eldre. Hybelbuarane er ei utsett gruppe når det gjeld å ete regelmessig og sunt - mange sluntrar unna frukosten, og et ikkje regelmessig middag. Vår livsstil med manglande fysisk aktivitet, feil kosthald og auka bruk av røyk, alkohol og andre rusgifter fører med seg ulukker og skader, sjukdommar innan hjerte/kar, sukkersjuke, beinskjørheit og psykososiale problem. 15

16 Undervisningsavdelinga i fylkeskommunen, Innspel til fylkesplanen I den nærmaste framtid må det i tillegg satsast bl.a. på desse områda: Styrka kvalitet i opplæringa, miljøarbeid på skulane, styrka rådgjeving, samarbeid mellom skule og næringsliv og vaksenopplæring. Helse- og sosialavdelinga i fylkeskommunen: Innspel til fylkesplanen: Rekruttering, stabilisering og utdanning av fagpersonale vil vere ei hovedutfordring for helse- og sosialtenestene i åra som kjem. Innan psykiatri manglar fylket eit godt tilbod til menneske med psykose og eit institusjonstilbod til barn og unge. Auken i nye krefttilfelle og den faglege utviklinga innan kreftomsorg og kreftbehandling gjer det nødvendig å ta eit krafttak for kreft i fylket. Ein ønskjer å samorganisere familievernet og barne- og ungdomsvernet til eit barne- og familievern. Kulturavdelinga i fylkeskommunen, Innspel til fylkesplanen Kulturarven har eit stort kunnskaspotensiale og er ei kjelde til opplevingar av mange slag. Stabilitet og historisk samanheng i dei fysiske omgjevnadane bidreg til tryggleik og identitets-kjensle. Med utvida forståing for eigen kulturell ståstad, aukar samstundes forståinga for andre sine kulturelle eigenartar og levemåtar. NATIONEN 28. sept Erfaringar frå Storbritannia viser at satsing på kulturell egenaktivitet som teater, musikk og andre kulturtiltak har fått folk til å reise seg igjen. Dei sosiale nettverka blir dårlegare. Det er eit auka press på psykiatrien - vi manglar institusjonstilbod til barn og unge med alvorlege psykiske lidingar i eige fylke. 2/3-dels samfunnet med sosial ulikskap gjer at dei som har mest får mest og klarer seg best. Helseteneste i utakt med dei behandlingsbehov fylket har. Vi treng betre kreftomsorg og betre psykiatri. Mange kommunar arbeider aktivt med å hindre ulukker og skader på utvalde område. Barn, unge og eldre er prioriterte grupper. Utfordringar: Fysisk aktivitet påverkar helsa både fysisk og psykisk, og kan ha stor betydning for byggjing av sosiale nettverk. Helsesektoren må utviklast i takt med behova folk har for medisinske tenester, og skaffe det medisinske personellet/spesialistar som ein treng. Innarbeide førebyggjande strategiar innanfor alle sektorar og nivå og ta med folkehelse-perspektivet i planleggjings- og beslutningsorgan. Gjere folkehelsearbeidet til politikaransvar nr. 1. Tidleg diagnostisering og behandling av barn og unge med adferdsvanskar og matproblem. Skulehelsetenesta treng ei styrking, spesielt i vidaregåande skule. Arbeide for eit betre kosthald for dei unge, og auka inntak av frukt og grønsaker for alle grupper. Kreftrisikoen og hjerte/karsjukdomar vert då redusert monaleg. Kultur Utviklingstrekk Framleis eit aktivt frivillig kulturliv i mange kommunar og bygder. Fleire store årvisse kulturarrangement/spel i samarbeid mellom frivillige og offentlege krefter. Forvitring av kultursektoren i kommunane. Sentral satsing på kopling mellom kultur og helse. Sterkt fokus på ungdom og medverknad i fleirtalet av kommunane. Musikkskulane er nyleg lovfesta. Ungdom er lite nøgde med kulturtilboda i kommunen sin. Kulturlandskap under press. Mange kommunar prioriterer ikkje funksjonshemma eller psykisk utviklingshemma sine tilgjenge til kulturartivitetar, eks. musikkskulane. Kultur er blitt viktig i nærings- og distriktsutviklingssamanheng. Utfordringar Auka medvit om kulturell bakgrunn gjev tryggleik om eigen identitet. Kulturarven har eit stort kunnskapspotensiale. Kulturell eigenaktivitet som eit viktig distriktspolitisk verkemiddel. 16

17 Kulturpolitikken har blitt stadig viktigare i den norske distriktspolitikken de siste to årene. Merete S.Skår, Sogn og Fj. Bondelag, Innspel til fylkesplan -arbeidet:..., er landbruket ei så viktig næring for fylket med omsyn til sysselsetting, busetting, inntekt og trivsel at fylkeskommunen bør synleggjere dette betre i sine planar. og Kva med nedlagde bruk. Korleis skal vi halde kulturlandskapet vedlike når talet på beitedyr går ned og slåttemark vert ståande uslått? Innspel frå Cecilie Wilhelmsen Fjaler kommune til fylkesplan arbeidet: Samordning av planar er utruleg viktig. Liten vits med ein overordna fylkesplan som lever sitt liv på sida av helseplanar, vegplanar, it-planar m.v. og Utfordringa i åra som kjem vert å leggje tyngda på eit brukarperspektiv, å yte tenester andsynes innbyggjarane (jfr. forventningsbrev/sørvisbrev m.m.). Sitat frå kommuneplandebatt i Luster (Lustranytt): Astrid Eitrheim: Det som først slår meg er det å føle at eg høyrer til ein stad. Einkvar som har kjensle for grenda si, vil kunne ha det i utvida forstand Ole Martin Bakken: Me må profilere dei kulturelle verdiane me har i kommunen vår Erling Kåsen: Vi må styrke kommunesenteret med fleire servicetilbod og fokusere på dei beste trekkplastra våre. Fjorden, fjella og breen vil ikkje berre verka tiltrekkande på turistar, men få oss lustringar til å strutte av sjølvtillit Helsevesenet sine storbrukarar er ofte kulturlivet sine småbrukarar! Å nå eldre, uføre og utsette grupper med kulturtilbod kan gje stor førebyggjings- og rehabiliteringsgevinst. Kultur er eit viktig verkemiddel i ungdomsarbeidet. Kulturformidling til barn og unge må prioriterast i dårlege økonomiske tider. Organisere kultur- og fritidsaktivitetar som gjev ei meiningsfull fritid. Mindre frie inntekter til kommunane betyr mindre løyvingar til kulturføremål. Kva rolle skal forvaltninga spele når lokalplanet ikkje er istand til å ta dei utfordringar som kjem? Identitet og trivsel Talet på elevar som mistrivst i ungdomsskulen og vidaregåandeskule er stort. Framleis aktive friviljuge organisasjonar og enkeltpersonar som står for ein betydeleg omsorgsinnsats i fylket vårt. Sjølvmordstala er stabile, men mange hevdar at det er store mørketal. Friviljug aktivitet tek nye former og vert meir lokalsamfunnsbasert. Hybelbuaren sluttar oftare på vidaregåande skule enn dei elevane som bur heime. Talet på ungdom i drift aukar, og det vert større og større gap mellom dei som klarer seg og dei som ikkje gjer det. Ungdomsgranskinga synte at kor ungdommane høyrer til tel mykje for kor nøgde dei er med eigen kommune og utdanningsstaden. Svara syner at barn og ungdom må engasjerast meir i oppvekstfasen, spørjast til råds og føle at dei er ein del av lokalmiljøet. Kva tenester saknar du, eller meiner du skulle vore betre utbygd? Bank Frisør Bilverkstad Bensinstasjon Elektrisitetsforr. Handverkarar Kiosk/gatekjøkken Sportsforr. Bakeri Fiske/ kjøtbutikk Bok/papirhandel Kles/skoforretning Musikkforretning Treningsstudio Restaurant/ kafe/utestad 1 % 2 % 4 % 6 % 9 % 10 % 13 % 16 % 19 % 22 % 32 % 37 % 38 % Kjelde: Ungdomsundersøkinga 1997, Gallup Utfordringar Organisering kan vere eit viktig verkemiddel for å få betre tenester og ein meir rasjonell kvardag for innbyggjarane. Det er bruk for alle - deltaking og medverknad for alle grupper i befolkninga på alle nivå. 43 % 58 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % % 17

18 Agnes Landstad, Innspel til fylkesplanen: Livskvalitet, folkehelse, miljø må vere profilen vår også framover Trond Sundby, Regionalavd. Innspel til fylkesplanen Det må skapast møteplassar for samarbeid mellom eldsjeler, bygdelag, frivillege organisasjonar og kommunen. I fylkesplanprogrammet Utvikling av bu- og arbeidsområde er det satsa på to ulike strategiar for å oppretthalde folketal og busetnadsmønsteret i fylket under programområda Tettstadutvikling og Levedyktige bygder. Vi har kalla desse for oppdemmings-strategien og mobiliseringsstrategien. Mobiliseringsstrategien si målsetting er å utnytte dei små lokalsamfunna sine konkurransefortrinn knytte til identitet, oversikt og medverknad. Vektlegging av livskvalitet som knyter seg til bygdene og lokalsamfunn sine fortrinn kan vitalisere bygde- og lokalsamfunna. Bygdene som har delteke i Bygdeutviklingsprogrammet og prosjektet Liv Laga er gode døme frå vårt fylke. Hente fram og verne om verdiar vi meiner er viktige, og gje desse status. T.d. lage verdibok eller jobbe meir systematisk med heile fylket. Har folk i Sogn og Fjordane lægre toleransegrenser overfor folk som skil seg ut p.g.a. hudfarge, seksuell legning osv. enn i andre fylke. Samhandling på tvers av generasjonar og nasjonalitet. Kjennskap til lokal kultur og historie er identitetsskapande og gjev sterkare røter til heimstaden. Styrke dei formelle og uformelle møteplassane i lokalmiljøet. Nærleik til offentlege tenester er viktig, t.d. vil nærleik til skulestaden gjere at ein slepp å bu på hybel. Nye typar av ungdomsaktivitetar må få vekstvilkår. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er i framvekst - tiltak må iverksettast for å minke gapet mellom dei som kan og dei som ikkje kan, og dei som har tilgang til utstyr og dei som ikkje har. Infrastruktur som er viktig for temaområdet Eit godt liv : Samferdsle: Godt rutetilbod kveld og helg. Fritidspendling kan hindre ulykker, haiking og drikke- og sexpress på jenter. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Godt utbygd nett og opplæring for informasjonsteknologi. Utdanningssystemet: Gode skular i nærmiljøet for auka trivsel i skule og fritid. Betre skulehelseteneste. KONFLIKTOMRÅDE: Helsevesenet tek i dag så store ressursar at det går utover andre sektorar som har betydning for folkehelsa. Krav til lønsemd, spesialisering og kompetanse i næringsliv og offentleg sektor gjer at mange i arbeidsfør alder fell utanfor eit aktivt arbeidsliv. Produserar vi taparar? Sunn og næringsrik mat/sunne måltid - står opp mot import, internasjonale avtalar/hektisk kvardag. Skal lokalt kulturarbeid vere offentleg eller privat basert? 18

19 Trond Ueland, Kulturavdelinga, Innspel til fylkesplanen: Går det an å lage ein fylkesplan for lidenskap og kjærleik? Det som for dei fleste truleg er avgjerande for folk sin livskvalitet og eit godt liv, er materiell og sosial tryggleik, stabile familie- og venskapstilhøve, meiningsfylt arbeid, god helse, personleg fridom og interessante fritidsaktivitetar. Utfordringane for vårt gjennomregulerte og materialistiske samfunn er at vi har det rimeleg bra, sett i eit levekårsperspektiv; aldri har nokon vore så friske som i dag, vi lever lengre enn nokon føre oss, ingen har hatt så høg utdanning som i dag, kommunikasjonane har aldri vore betre, osv. Samstundes er vi fattige på lidenskap, kjærleik, evna til å takle sorg og liding, teste ut det leikande mennesket i oss, m.m. Kvar ligg då utfordringane? Dei er knytte til ønskje om det gode liv og ei von om å bli lukkeleg! 19

20 kap.5 Næ ring og læ ring Bjørn Sture Rosenvold, Innspel til fylkesplanen Kreativitet, nytenking, vekst og utvikling er moglegvis meir avhengig av den lokale kulturen og klimaet enn av ressursgrunnlaget. Arbeidsgruppe for læring og næring - oppstartsamling fylkesplanen aug 99. Viktigaste utfordringar for fylket: Mangel på attraktive arbeidsplassar. For lite kompetent kapital. For lite FOU/nyskaping i næringslivet. Mangel på samarbeid (mellom små og smale miljø). Mangel på varierte møteplassar. Magne Skaar, Fylkesdirektør, Regionalavd. Innspel Fylkesplanen Dei fortrinn ein måtte ha lokalt må reindyrkast, med spesiell vekt på å få fram lokale entreprenørar og sterke foretaksmiljø. Distrikta er kjenneteikna av småskala driftsformer og har sin styrke i stor variasjon og eit mangfold av kulturytringar. For å få fram den lokale energien, må staten styre ved å etablere høvelege rammevilkår med stort armslag for lokal utfolding og liten bruk av øyremerking. Det er særleg viktig at staten, som den store eigar han er, spreier aktivitetane utover landet i større mon enn no. Spesielt viktig er det at: høgskulesystemet og forskingsinstitusjonane i distrikta vert styrka dei mest avanserte delene av offentleg forvaltning ikkje berre hamnar i Oslo og dei store byane hovudkontoraktivitetar til statlege selskap vert desentraliserte. Utviklingstrekk Rundt århundreskiftet fekk vi vasskrafta. På 70-talet vart vi ein oljeog gassnasjon. Oljefondet gir oss ein handlefridom mange kan misunne oss som nasjon. Men: Olje og gassaktiviteten vil truleg bli halvert fram mot år Dette skjer samstundes med utvikling av ein friare verdshandel der det vert stadig meir krevjande å hevde seg i det økonomiske kappløpet. Norges forskningsråd hevdar at Norge treng minst nye arbeidsplassar dei neste 20 åra. Store deler av næringslivet i Sogn og Fjordane er eksportretta. Men landbruket er vesentleg næringsliv som er basert på samfunnsmessige mål som krev skjerming i høve frihandel. Utfordringar Gitt desse rammevilkåra må norsk næringsliv bli langt meir kunnskaps-intensivt og internasjonalt enn i dag. Rammevilkåra for landbruket er under internasjonalt press. Store endringar kan skje i fylkesplanperioden Nyskaping og kompetanseheving Ut frå dette bør nyskaping/innovasjon bli ein sentral dimensjon i fylkesplanen. Dette inneber viktige utfordringar for utdanning, rekruttering, forsking, finansiering, forvaltning og utvikling av infrastruktur - og for samspel mellom det offentlege og næringslivet. Nyskapingsmiljø er ofte kjenneteikna av tett kontakt mellom bedrifter og utdanningsinstitusjonar og forskings- og rådgjevingsmiljø. I Sogn og Fjordane er det lite av slik samhandling. Både vidaregåande skular og FOU-miljøa i fylket har lite pådriv for å selje tenester til næringslivet. Initiativ byggjer i stor grad på preferansar frå forskaren, læraren eller institusjonen. Næringslivet er heller ikkje spesielt gode bestillarar. Den låge interessa for kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter er ei hindring for å få god effekt av etter- og vidareutdanningsreforma. Innsatsen for å utvikle samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsmiljø gjennom dei siste 10 åra har gitt små framsteg. Framtidige arbeidstakarar må kunne tilpasse seg eit samfunn og arbeidsliv med stor endringstakt. Dei vil såleis ha større behov for kontinuerleg oppdatering av kunnskapar. Utfordringar Utdanning er ikkje berre eit verkemiddel for verdiskaping. Opplæringa må også vere forankra i eit verdigrunnlag som tek sikte på å utvikle sjølvstendige menneske. Arbeidet med livslang læring må styrkast i fylket. 20

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Læringsarena 14. juni 2013

Læringsarena 14. juni 2013 Kva særpregar ungdommar og unge vaksne som har lyst til å bu og arbeide i Sogn og Fjordane? Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun Læringsarena 14. juni 2013 Tema 1. Utval: Kven har vi spurt? 2. Ønskjer

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd.

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. SETESDAL SKAL VERE EIN ATTRAKTIV REGION Å BU, GJESTE OG DRIVE

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Bygdeforum Stongfjorden 11.6.13 Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

PROTOKOLL. Innkalte: Navn Fylke Forfall Møtt for

PROTOKOLL. Innkalte: Navn Fylke Forfall Møtt for PROTOKOLL Utvalg: Vestlandsrådet Møtenr: 2/13 Møtedato: 13. og 14.05.2013 Møtet startet: 13.05. kl. 13.30, Møte hevet: 14.05. kl. 10.00 Møtested: Alexandra Hotell, Loen (Sogn og Fjordane) Innkalte: Navn

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt. Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både for oss som lever i dag og for framtidige generasjonar. Målet er eit økologisk og sosialt berekraftig samfunn, slik at vi ikkje overlèt

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Vågsøy Arbeidarparti Program 2011-2015

Vågsøy Arbeidarparti Program 2011-2015 Vågsøy Arbeidarparti Program 2011-2015 Helse og omsorg For at Vågsøy kommune skal vere ein slagkraftig kommune også i framtida må ein satse på tiltak som gir auka tilflytting til kommunen. Arbeidarpartiet

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

13.3.2008. Knut Arne Gurigard Dagleg leiar. Vedlegg: Drøftingsnotat; Tilflytting til Hallingdal, rekruttering av arbeidskraft.

13.3.2008. Knut Arne Gurigard Dagleg leiar. Vedlegg: Drøftingsnotat; Tilflytting til Hallingdal, rekruttering av arbeidskraft. SAK 04-08 REKRUTTERING Saksopplysning Tilflytting til Hallingdal og rekruttering er prioriterte tiltak i Strategisk plan for Hallingdal. I sak 53/07 var busetjing, tilflytting og rekruttering av arbeidskraft

Detaljer

EnergiKompe- tansesenteret

EnergiKompe- tansesenteret EnergiKompe- tansesenteret Regional satsing med nasjonal attraktivitet Presentasjon av: Ove Kjøllesdal EnergiKompetanseSenteret EnergiKompetanseSenteret AS (EKS) vart stifta 7.februar 2014 av: Moderne

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer