Samspill mellom dyr og mennesker

Transkript

1 Landbruksavdelingen Samspill mellom dyr og mennesker Resultater fra spørreundersøkelse om dyreassistert intervensjon på Inn på tunet-gårder

2

3 Forord Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført en undersøkelse blant Inn på tunet gårdbrukere om bruk av husdyr og dyreassistert intervensjon, en metode som er i utvikling i Norge. Den offisielle definisjonen av Inn på tunet er som følger: «Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gardsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som blir brukt til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er lagt til gården, og knyttet opp mot livet og arbeidet der.» I dag er det gårder som tilbyr Inn på tunet-tjenester i alle fylker. Inn på tunet er en rettsbeskyttet merkevare, og har sitt eget kvalitetssystem og godkjenningsordning, som forvaltes av Matmerk. Kjøperne av tjenestene kan være skoler, NAV og andre kommunale eller statlige etater. De fleste Inn på tunet-gårdbrukerne har ett eller flere husdyrslag. Samhandling med dyr har derfor stor betydning og plass i arbeidet med brukerne, dvs. personer som deltar i Inn på tunet-tilbudet. Dette kan være daglig stell, fôring og kos med husdyr. Men husdyrene kan også inngå i et samspill, hvor en anvender bestemte metoder for samværet, som del av læring og opplevelser. Slike metoder er sammenfattet i begrepet dyreassisterte intervensjoner. Dyreassiterte intervensjoner (heretter kalt DAI) er definert som «aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak» (Kilde: Antrozoologisenteret.no). Dette er fellesbegrepet for dyreassistert terapi, dyreassistert pedagogikk og dyreassistert aktivitet. De ulike metodene innebærer en systematisk og målrettet bruk av dyr. Dyreassistert terapi kan være del av et behandlingsopplegg. Dyreassistert pedagogikk kan være et pedagogisk verktøy. Dyreassistert aktivitet innebærer at dyr bidrar som miljøskaper. Bruk og utdanning av hester og hunder er mest utbredt i dag i disse ulike metodene, men stadig flere gårdbrukere har tatt i bruk én av metodene i arbeidet sitt med brukerne som komme til Inn på tunetgården. I flere land, som Nederland, Tyskland og Østerrike er DAI tatt i bruk i arbeidet på Inn på tunet-gårdene, og flere utdanningsinstitusjoner tilbyr en teoretisk og til dels også praktisk utdanning. Østerrike har innført en egen sertifiseringsordning for slike gårder gjennom praktisk/teoretiske obligatoriske kurs. Fagturer til Østerrike har inspirert oss til å utrede muligheten for å etablere slike praktiske utdanningstilbud for IPT-gårdbrukere i Norge. Denne undersøkelsen har kartlagt IPT-gårdsbruk i Norge, bruk av husdyr på Inn på tunet -gården, gårdbrukernes kjennskap til DAI og interesse for metodene. Oslo, Morten Ingvaldsen Landbruksdirektør Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport nr. 1/2017 3

4 Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon Organisasjonsnummer: NO RAPPORT NR. 1/2017 Tittel: Rapport nr.: Samspill mellom dyr og mennesker 01/2014 Resultater fra spørreundersøkelse om dyreassistert intervensjon på Inn på tunet-gårder Dato: Forfattere: Antall sider: Ellen Marie Forsberg 27 Landbruksavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rune Johannesen, Hvam Agroutvikling Emneord: Dyreassistert intervensjon, Inn på tunet, IPT, husdyr, utdanning Referanse: Forsberg, Ellen Marie og Rune Johannesen, 2017, Tittel: Samspill mellom dyr og mennesker, Resultater fra spørreundersøkelse om dyreassistert intervensjon på Inn på tunet-gårder, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdelingen, 1/2017 Forside- og baksidebilder: Forsidebilde: Bjørn Frostad Baksidebilde: Erik Røseid 4

5 Innhold Forord Bakgrunn... 6 Organisering Fakta om Inn på tunet-bønder Inn på tunet-tilbud Kjennskap til dyreassisterte intervensjoner Kurs og utdanning innen DAI Husdyr på gården Inn på tunet-bondens utdanning Behov for utdanning Utvalgte sluttkommentarer fra respondentene Oppsummering

6 r 1 Bakgrunn Vi sendte ut en spørreundersøkelse til alle personer som har et Inn på tunet tilbud på gården sin og til personer som har helsetilbud med hest på institusjon eller egen stall. Utvalget besto av 420 personer som har et Inn på tunet-tilbud og var registrert hos Matmerk pr. 1.okotober Vi sendte også ut samme spørreundersøkelse til medlemmene i Hest og helse. Resultatene derfra blir presentert i egen rapport. Hensikten med undersøkelsen var tredelt. Vi ønsket å kartlegge: - i hvor stor grad dyr og husdyr benyttes som del av Inn på tunet-tilbudene - kunnskap om og interessen for dyreassistert intervensjoner som metode - behov for og ønske om kompetanse og utdanning innen dette fagområdet Undersøkelsen ble gjennomført i oktober 2016 og sendt til 420 Inn på tunet-bønder i hele Norge. Ti av personene ga tilbakemelding om at de hadde sluttet med Inn på tunet-tilbudet eller ikke hadde startet enda. Svarprosenten var 50. Organisering Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og Matmerk. Rune Johannesen fra Hvam Agroutvikling og Ellen Marie Forsberg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus har stått for planlegging og gjennomføring av undersøkelsen. Kristin Nummedal, Grete Gausemel, Christine Lampe Holman og Sjur Erik Kvåle fra Landbruks- og matdepartementet, og Tom Roterud og Marit Strand fra Matmerk har bidratt med innspill i møtene om og i utformingen av undersøkelsen. Annika Meltzer fra Hest og helse, Hege Lunde Aae, Fylkesmannen i Østfold, og Theo Bader, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Ingeborg Pedersen og Grete Patil, begge fra NMBU, har alle bidratt med innspill til utformingen av undersøkelsen. Tusen takk til dere! Spørsmålene i undersøkelsen er gjengitt i opprinnelig rekkefølge i rapporten, og vi har lagt inn kommentarer til resultatene underveis. 6

7 Prosent 2 Fakta om Inn på tunet-bønder 1. Kjønn % % 1 Kvinne Mann To tredeler av Inn på tunet-bønder er kvinner. 7

8 Prosent Prosent 2. Alder (ett kryss) % 33.2% % 10.6% 3.5% år år år år Over 60 år To tredeler av Inn på tunet-bøndene er mellom 40 og 60 år. Det er få Inn på tunet-bønder under 40 år. Dette samsvarer med gjennomsnittsalderen til norske bønder som er 54 år (Trender i norsk landbruk 2014). 3. Høyest oppnådde utdannelse (ett kryss) % 17.5% 21.5% 28. Grunnskole Videregående skole Fagskole Tre-årig høyere utdanning 60 % av Inn på tunet-bøndene har treårig eller høyere utdannelse. En tredjedel av de spurte har mastergrad eller annen høyere utdanning. Dette viser at IPT-bønder ofte har gode forutsetninger for å gi tilrettelagte, kvalitativt gode tilbud. 31.5% Mer enn tre års høyere utdanning (mastergrad eller annen høyere utdanning) 8

9 Prosent 4. Min utdanning er innen (mer enn et kryss er mulig) % % 28.9% Naturbruk/Landbruk Pedagogikk/spesialpedagogikk Helse- og sosialfag Andre fagområder, spesifiser Over 50 % av respondentene har naturbruk/landbruksutdanning. I tillegg har over 60 % av respondentene en tilleggsutdanning innen pedagogikk, spesialpedagogikk eller helse- og sosialfag, som bygger opp under kvalifikasjonene for å drive med Inn på tunet-tilbud. 5. Spesifiser her. Her fylte respondentene inn andre typer utdanning. Nesten en tredjedel har utdanning innen andre fagområder enn landbruk. Dette spenner seg fra økonomi, markedsføring og prosjektledelse til helsefag, psykologi, ingeniørfag og håndverksfag. Svarene viser at Inn på tunet-bøndene har en mangfoldig utdannings- og erfaringsbakgrunn, som kan understøtte kvalitative og tilrettelagte IPT-tilbud. Samtidig kan det være problematisk å identifisere kvalifikasjonene som trengs for å utvikle et utdanningsløp for fremtidige IPT-tilbydere. 9

10 Prosent 6. I hvilket fylke ligger IPT-gården eller helsetilbudet med hest? (Kun ett kryss) % 3.6% 3.1% 7.7% 9.2% 4.1% 6.1% 7.7% 7.1% 11.7% 6.1% 5.6% 6.6% 3.6% 5.6% 3.6% 4.6% Aust- og Vest- Agder Finnmark Hordaland Nordland Oppland Rogaland Sør-Trøndelag Troms Østfold Navn Prosent Aust- og Vest-Agder 4,1 % Buskerud 3,6 % Finnmark 3,1 % Hedmark 7,7 % Hordaland 9,2 % Møre og Romsdal 4,1 % Nordland 6,1 % Nord-Trøndelag 7,7 % Oppland 7,1 % Oslo og Akershus 11,7 % Rogaland 6,1 % Sogn og Fjordane 5,6 % Sør-Trøndelag 6,6 % Telemark 3,6 % Troms 5,6 % Vestfold 3,6 % Østfold 4,6 % N 196 Resultatene viser at det er IPT- tilbud i alle fylker. Oslo/Akershus, Hordaland og Hedmark har flest gårder med IPTtilbud. 10

11 Prosent 7. Er du eier eller driver? (Kun ett kryss) Fakta om gården og tilbudet der % % 1 Eier/driver av en godkjent Inn på tunetgård Eier/driver en Inn på tunet-gård under godkjenning 1.5% Har helsetilbud med hest, men er ikke en Inn på tunet-gård Det er i hovedsak familiebruk som tilbyr IPT-tjenester. 11

12 Prosent Prosent 3 Inn på tunet-tilbud 8. Hvilke dyr har du på gården? % % 58.8% 66.5% % 39.2% 26.8% 36.1% 1 4.6% 6.2% Hest/ponni Sauer Geiter Storfe Gris Høner/gjess /ender Hund/katt Esel Lama/alpakk a Andre husdyr De mest vanlige husdyrene på IPT-gården er hund/katt, hest/ponni, sauer og fjørfe. Under kategorien «Andre husdyr» er antakelig kanin mest vanlig. 9. Hva slags type hest bruker du i dine tilbud? Du krysset av for at du har helsetilbud med hest, men er ikke en Inn på tunet-gård % % 33.3% 33.3% 1 Fjording Nordlands/lyng shest Døl Kaldblods Varmblods ridehest 0. Ponni Islandshest Annet Tre personer krysset av for at de har hest, men er ikke en Inn på tunet-gård. 12

13 Prosent 10. Hva slags tilbud med hest har du? (flere svar er mulig) De tre personene som drev kun med hest i undersøkelsen, har et pedagogisk tilbud for skolebarn og ungdom. To av dem er besøksgård. En av dem tilbyr hesteassistert psykoterapi, en har ridetilbud for funksjonshemmede og en driver i tillegg rideskole. 11. Hvilken type Inn på tunet-tjeneste tilbyr du/dere på gården (Flere kryss er mulig) % 36.4% Undervisning av barn og unge (barnehage, skole, klassevis eller enkeltvis 40.5% 11.8% 11.8% 25.1% 27.2% 17.9% 11.8% 12.8% 11.3% Terapi/Terapiridning Tilbud innen psykisk helse Arbeid og språkopplæring for flyktninger/integreringstiltak Undervisning av barn og unge, arbeidstrening m.m. og avlastning/barnevern er de mest utbredte tjenestene. De fleste gårdene har flere typer tilbud. 13

14 Prosent Navn Prosent Undervisning av barn og unge (barnehage, skole, klassevis eller enkeltvis) 58,5 % Avlastning/barnevern 36,4 % Arbeidstrening/Yrkesopplæring/Skolering/Omskolering (i samarbeid med NAV) 40,5 % Terapi/Terapiridning 11,8 % Tilbud for personer med fysisk funksjonshemming 11,8 % Tilbud for personer med psykisk funksjonshemming 25,1 % Tilbud innen psykisk helse 27,2 % Eldreomsorg/Dagaktivitetstilbud for personer med demens 17,9 % Rusrelatert omsorg 11,8 % Arbeid og språkopplæring for flyktninger/integreringstiltak 12,8 % Annet 11,3 % N Hvor mange dager i uken er det IPT-tjenestetilbud ved gården? % 40.9% 1 dag i uken 2-3 dager i uken 4-5 dager i uken 80 % av gårdene har ett eller flere IPT-tilbud over flere dager i uka. 14

15 Prosent Prosent 13. Hvor mange brukere er det på gården i løpet av en vanlig uke? % % 17.5% 25.1% Flere Det er vanlig å ha én til tre brukere på gården (36 %), men mange gårder har også flere enn 10 brukere pr. uke (25 %). 14. Hvor mange personer er ansatt på Inn på tunet-gården utenom deg? % % 6.2% eller flere Det er vanlig med én ansatt utenom driveren. Dette kan være ektefelle eller en utenfra. Inn på tunet- gården er en sosial arbeidsplass med flere involverte og i stor kontrast til den ensomme bonden. 15

16 Prosent 4 Kjennskap til dyreassisterte intervensjoner 15. Har du kjennskap til denne metoden? Nedenfor er beskrivelser av hvordan dyr kan brukes i møte med mennesker med ulike behov på en Inn på tunet-gård. Hvor godt kjenner du til de ulike metodene. Kryss av. Dyreassitert terapi (DAT) innebærer at personer med helse- og/eller sosialfaglig bakgrunn bruker dyr som en integrert del av et behandlingsopplegg % 18.9% 12.8% Svært god kjennskap God kjennskap Litt kjennskap Ingen kjennskap Cirka halvparten av respondentene har litt kjennskap til dyreassistert terapi. Metoden har et potensial til å bli bedre kjent. En tredjedel oppgir at de har god eller svært god kjennskap til metoden. 16

17 Prosent 16. Ønsker du mer utdanning eller kurs om denne metoden? % % 19.3% Ja Nei Kanskje Det er 46 % som svarer «kanskje» på dette spørsmålet. Kan det tyde på at respondentene er usikre på hva dyreassistert terapi er, jamfør forrige spørsmål og svarfordeling? Noen av respondentene har i sine kommentarer skrevet at kurstilbudet bør komme i deres region eller landsdel, fordi det er ressurskrevende å reise bort. En tredjedel av respondentene ønsker å lære mer. 17

18 Prosent Prosent 17. Har du kjennskap til denne metoden? Dyreassistert pedagogikk (DAP) er en systematisk og målrettet bruk av dyr som et pedagogisk verktøy av en person med pedagogisk eller spesialpedagogisk utdannelse % % 15.7% Svært god kjennskap God kjennskap Litt kjennskap Ingen kjennskap Mange av respondentene har litt kjennskap (44,2 %) eller ingen kjennskap (32 %) til dyreassistert pedagogikk. Et mindretall på 9 % har svært god kjennskap til metoden. 18. Ønsker du mer utdanning eller kurs om denne metoden? % % 16.6% Ja Nei Kanskje En tredjedel av respondentene ønsker mer utdanning eller kurs om dyreassistert pedagogikk. Halvparten av de spurte har svart kanskje. 18

19 Prosent Prosent 19. Har du kjennskap til denne metoden? Dyreassistert aktivitet (DAA)innebærer at dyret bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, eks. som besøksvenn på sykehus og sykehjem, eller på gården i arbeidet med brukerne % 25.1% 14.9% 14.9% Svært god kjennskap God kjennskap Litt kjennskap Ingen kjennskap Dyreassistert aktivitet er den best kjente metoden blant respondentene. Svarene fra respondentene fordeler seg på «Litt kjennskap» med 45,1 %, «God kjennskap» med 25,1 % og «Svært god kjennskap» med 14,9 %. Det er kun 14,9 % som har ingen kjennskap til dyreassitert aktivitet. 20. Ønsker du mer utdanning eller kurs om denne metoden? % % 18.7% Ja Nei Kanskje En tredjedel av respondentene ønsker seg mer utdanning eller kurs om dyreassistert aktivitet. Halvparten av de spurte har svart «Kanskje» på spørsmålet om de ønsker mer utdanning eller kurs om metoden. 19

20 5 Kurs og utdanning innen DAI Ønske om kurs Ca. 45 % av respondentene har krysset av for svaralternativet «litt kjennskap» om alle metodene (DAT, DAP og DAA) på spørsmål 16, 17 og 18. Like stor prosent (46 %) svarer også at de «kanskje» kan tenke seg å ta kurs eller utdanning i metoden/e. Kan det tyde på at respondentene er usikre på hva de ulike metodene er? - Pga. av for liten forkunnskap til metodene? Eller kan være at de ønsker at kurstilbudet bør komme i deres region eller landsdel? Det er ressurskrevende å reise bort fra gården. Dyreassisterte aktiviteter (DAA) er metoden som var best kjent av de tre alternativene. Her hadde 40 % av respondentene svart at de har svært god kjennskap (14,9 %) eller god kjennskap (25,1 %) til metoden. De to andre metodene krever mer spesifikk kompetanse (pedagogikk og psykologi/terapi). Dyreassistert pedagogikk (DAP) 58 % av IPT-gårdene har tilbud for barn og unge og bruker dyrene i undervisning. Samtidig har 75 % av de spurte litt eller ingen kjennskap til dyreassistert pedagogikk (DAP). Et stort flertall (83 %) svarer «ja» eller «kanskje» på spørsmålet «Ønsker du mer utdanning eller kurs om DAP». Her ligger et stort potensial for å tilby kurs og utdanning. 20

21 6 Husdyr på gården 21. Bruker du husdyr i arbeidet med brukerne i dag? % Ja 6.6% Nei Bruk av husdyr er vanlig på Inn på tunet-gården i arbeidet med brukerne. 22. Hvilke husdyr bruker du i arbeidet med brukerne? Flere kryss er mulig % 55.7% % % 1 4.3% 5.4% Hest/ponni Sauer Geiter Storfe Høner/gjess/e nder Hund/katt Esel Lama/alpakka Andr Hest/ponni, fjærkre, sauer og hund/katt er de mest vanlige husdyrene i arbeidet med brukerne på Inn på tunetgården. Under kategorien «Andre husdyr» er antakelig kanin mest vanlig. 21

22 23. Hvordan bruker du husdyrene i samspillet med brukerne? Her har vi fått mange tilbakemeldinger som er oppsummert slik: De mest vanlige svarene er at brukerne deltar: - i det daglige stellet og foringen av husdyrene = arbeidstrening - i kos, klapping, lek, gå turer, læring, observasjoner av husdyrene Det er få som svarer at de bruker husdyrene mer metodisk. De som bruker hest i tilbudet sitt, har ofte mer målrettet og metodiske beskrivelser. Noen kommentarer: «Tryggheten som skapes sammen med dyr, gjør at det er lettere å prate, både til dyra og med de rundt. Mestringsoppgaver sammen med dyr som gjør at det blir lettere å nå inn til den enkelte. (Jeg) -bruker dyra som noen som blir glad når man ser deg, og venter på akkurat deg - bygger selvtillit og trygghet.» «Sauene brukes først og fremst som en positiv del av den daglige rutinen og som en meningsfylt arbeidsoppgave. Sauene har også en viktig terapeutisk rolle, for eksempel brukes de til å innlede gode samtaler, eller bli kjent med beboerne som kommer til gården. Vi prøver å trekke inn flere elementer fra DAI, men har akkurat fått dyrene til gården, og tenker at de kommer til å bli viktige i tida fremover.» 22

23 7 Inn på tunet-bondens utdanning 24. Har du tatt kurs eller annen utdanning innen dyreassistert intervensjon generelt, eller en av de tre omtalte retningene (dyreassitert terapi, - pedagogikk eller - aktivitet) i Norge eller i utlandet tidligere? % % 1 Ja Nei Kun 17 % av respondentene har tatt kurs eller annen utdanning innen DAI. 25. Hvis du har tatt kurs eller utdanning tidligere, innen hvilket område? % Dyreassisterte intervensjoner generelt (DAI) 44.8% Dyreassistert terapi (DAT) 27.6% Dyreassistert pedagogikk (DAP) 31. Dyreassistert aktiv Her ser vi at det er mest utbredt med et generelt kurs i dyreassisterte intervensjoner. Dyreassistert terapi er mest utbredt som utdanning, og vi antar at det er utdanning i bruk av hest som dominerer her. 23

24 26. Hvor har du tatt kurs eller utdanning? De som hadde tatt kurs eller utdannings tidligere, oppgav følgende læresteder eller kurs: Norges miljø- og bioteknologiske universitet, Ås Antrozoologisenteret, Ås Universitetet i Agder, Grimstad Det arktiske universitet i Alta Kurs: Gården og kysten som læringsrom, Troms Ulike utdanninger i England og USA (hest) Hest og helse, Aurland Starum (hest) Horsepower & Natural Leadership, Olaåsen Gård (hest) 24

25 8 Behov for utdanning 27. Hvordan bør en formell utdanning innen dyreassisterte intervensjoner med husdyr utformes og tilbys i Norge? Flere kryss er mulig % Kurs, uten krav om studiekompetanse, gir kursbevis, er praktisk/teoretisk og samlingsbaserte. F.eks. to-dagers samlinger fordelt på 1,5 år, med 50 % praktisk og 50 % teoretisk undervisning 34.8% Fagskoleutdanning i samarbeid med regionale videregående skoler/kompetansemiljøer. F.eks. 1-årig studium som kan gjennomføres som 2- årige deltidsstudium, er praktisk/teoretisk og samlingsbaserte. 28.1% Etter- og videreutdanningsk bachelor eller masternivå, me studiekompetanse/realkompet 10 eller 15 studiepoeng høyskole/universitetsnivå. F.eks tilbys på AntrozoologiSenteret miljø- og bioteknologiske un Dette er fortrinnsvis teoretis Kurs uten krav om studiekompetanse skårer best her. Samtidig ønsker 1/3 av respondentene seg også et fagskoletilbud. Det er også en viss interesse for etter- og videreutdanningskurs på høyskole eller universitet blant Inn på tunet-gårdbrukerne. 28. Hvem kjøper tjenester fra ditt foretak? Flere kryss er mulig % Skole og/eller videregående skole 32.8% NAV 55.4% Helsetjenesten i kommunen eller nabokommunen Det er skoler og/eller videregående skoler og helsetjenesten i kommunen kjøper flest tjenester fra Inn på tunetgårdene. 37.9% Andre 25

26 29. Har kjøperen av dine tjenester etterspurt tilbud om dyreassisterte intervensjoner? % % Ja Nei Det er kun 12,4 % av de spurte som oppgir at kjøperen har etterspurt et tilbud om dyreassistert intervensjon. Dette tyder på at kjøpergruppen har lite kunnskap om metodene. 9 Utvalgte sluttkommentarer fra respondentene Verdi «Det er mange godkjenningsordninger på "markedet" avhengig av hvilken bransje man snakker om (NAV, attføringsbedrift, skole). Disse burde vært bedre samkjørt med Inn-på-tunet, som av og til kan oppleves som litt lite verdt i møte med krav fra disse bransjene» Kvalitet «Når det gjelder hvordan utdannelsen skal utformes, er innholdet viktigere enn formen og det må være en ordentlig eksamen. En eksamen er et bevis for at utdannelsen kan ha en viss kvalitet og at den som har utdannelsen kan sitt pensum. Som det nå er generelt, er det oftest meningsløst å se hvilke utdannelser folk har, fordi det går å "sitte" seg igjennom mange utdannelser. Man må oftest faktisk selv teste hva folk kan før de ansettes. Dessverre.» Attraktivt tilbud «Tror det er fornuftig å tenke alle nivåer av utdanning. Dette for at IPT tilbudet skal bli mer attraktivt og man får utnyttet dyra som man allerede har bedre. Har man pedagogisk utdanning i bunnen vil det selvsagt være bra og man vil nok kunne selge inn tilbudet fra en annen vinkling og ta ut merpris.» Trygghet «dyr har en helt spesiell innvirkning på mennesker, både store og små. Det er mange årsaker til dette, men ofte er det nok slik at dyr representerer noe som er trygt og godt, og som ikke stiller betingelser for små klemmer og nærkontakt.» 26

27 10 Oppsummering Vi har med denne undersøkelsen hatt som mål å kartlegge - i hvor stor grad dyr og husdyr benyttes som del av Inn på tunet-tilbudene - kunnskap om og interessen for dyreassistert intervensjoner som metode - behov for og ønske om kompetanse og utdanning innen dette fagområde. Det går tydelig frem av svarene at flertallet av Inn på tunet-gårdene har husdyr, og de fleste lar brukerne delta i det daglige stellet og foringen av husdyra. Det er få som bruker metoder innen dyreassitert intervensjon. Av Inn på tunet-gårder som har hest i sitt tilbud, brukes hesten ofte mer målrettet og metodisk mot brukerne. Forklaringen kan være at hest er det eneste husdyret, ved siden av hund, som det tilbys praktisk DAI - utdanning for i Norge. Utdanningen er hovedsakelig teoretisk for de andre husdyrslagene. Der er et stort potensial for å lære mer om metodene til DAI gjennom kurs, utdanning og kompetanseheving. I definisjonen av Inn på tunet ligger begrep som kvalitetssikrede tilbud. Undersøkelsen viser et potensiale for å fremme kvalitet gjennom økt kompetanse og utdanning innen DAI, og dermed styrke IPT som en seriøs selger av samfunnstjeneste for mennesker med behov. Undersøkelsen viser et stort behov for og ønske om kompetanse og utdanning innen fagområdet. I noen av svarene kommer det også fram kvalitative svar som sier noe om hvordan en kan jobbe videre for å fremme kunnskapsspredning om DAI. Et flertall ønsker seg kurs uten krav om studiekompetanse. Samtidig ønsker 1/3 av respondentene seg et fagskoletilbud. Det er også en viss interesse for etter- og videreutdanningskurs på høyskole eller universitet blant Inn på tunet-gårdbrukerne. Undersøkelsen viser et ekte engasjement for dyr brukt i samspill med mennesker med ulike behov og ønske om å lære mer. Dette er første steget i arbeidet med å gjøre DAI mer kjent og utbredt som metode. DAI kan både gi samfunnsnytte og skape grunnlag for næringsutvikling. Da er det viktig at Inn på tunet-tjenestene er kvalitetssikret og basert på en nødvendig kompetanse. 27

28 Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon Organisasjonsnummer: NO