Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel"

Transkript

1 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel HORDALAND FYLKESKOMMUNE

2 Bergen, februar 2002 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel vart vedteken av Fylkestinget 12. desember 2002 Hordaland fylkeskommune, Avdeling for regional utvikling har vore sekretariat for planarbeidet. ISBN Trykk: John Grieg Grafisk AS

3 FORORD Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel vart vedteken av Fylkestinget 12. desember Planutkastet har vore ute på høyring i perioden 26. juni til 1. oktober. Fylkesdelplanen inneheld retningsliner som skal erstatte rikspolitiske føresegner frå januar 1999 om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Etableringsstoppen inneber at utan samtykke frå fylkesmannen er det forbod mot å setje i verk utbygging av nye kjøpesentra med eit bruksareal på meir enn 3000 kvm eller utvide eksisterande kjøpesentra som fører til at samla areal overstig denne arealgrensa. Reglane gjeld i inntil 5 år eller til dei vert avløyst av mål og retningsliner i godkjente fylkes- eller fylkesdelplanar. Fylkesdelplanen erstatter denne rikspolitiske føresegna. Dei fylkespolitiske retningslinene har to funksjonar. For det første skal dei vere retningsgivande for kommunal planlegging. Det er i første rekkje kommunane som må følgje opp planen gjennom planlegging og handsaming av einskildsaker, slik Plan og bygningslova føreset. Retningslinene vil såleis bli ein reiskap for kommunane ved rullering av kommuneplanar. Det er også gitt framlegg til råd til kommunane for deira interne handsaming av senterstruktur og etablering av store handelstiltak. For det andre skal retningslinene leggjest til grunn for regionale instansar dvs. fylkesmann og fylkeskommune i si handsaming av saker etter Plan- og bygningslova. Fylkeskommunen skal gje råd til kommunane i kommunale plansaker, og har også heimel til å fremje motsegn mot planar som er i strid med dei fylkespolitiske retningslinene. Planen er blitt til gjennom omfattande medverknad, særleg frå kommunane, handelsnæringa og regionale statsetatar. Vi vil nytte høvet til å takke alle som har teke del i prosessen med engasjement og konstruktive innspel, og som dermed har medverka til eit godt resultat. Gisle Handeland Fylkesordførar

4 INNHALD Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel HORDALAND FYLKESKOMMUNE

5 FOREORD 3 INNHALD 5 DEL 1: SENTERPOLITIKK FOR HORDALAND 1 Bakgrunn Kvifor ein fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel? Definisjon Vedtak om oppstart planarbeid Organisering av arbeidet 9 2 Overordna føringar Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder Fylkesplan for Hordaland Utfordringar for senterstrukturen i Hordaland Tradisjonelle senter tapar terreng Auka bilbruk Nye senter Nye fysiske omgjevingar Nye handlevanar - tidsklemme Netthandel, vil den overta for den tradisjonelle handelsverksemda? Større krav til vareutval og service, auka konkurranse, nærbutikken forsvinn Behov for areal til handel i åra frametter Robuste senter Godt for distrikta og for byen? Livskvalitet og velferd Mellom marknad og politikk Samspel mellom langsiktig styring og fri konkurranse 15 4 Mål for senterutvikling i Hordaland 16 5 Vegval for ei god senterutvikling i Hordaland God arbeidsdeling mellom sentra Tenleg senterstruktur Kor handlar hordalendingane? Omland for regionsentra Senterstruktur i dei ulike delar av Hordaland Satsing på utvikling av eit avgrensa konsentrert senterområde Ei berekraftig utvikling av sentrumsområda Storleik på sentrumsområdet Tilrettelegging for tenleg transport Handelen si verknad for reisemønster Optimal lokalisering av service og handel A, B, C - prinsippet Gang og sykkelvegnett Parkering Kvalitet, stadstilpassing og byggeskikk Nærare om retningslinene 28

6 5.5.1 Hovudomsyn Særskilt om Bergen kommune sine retningsliner for handel Arealgrenser for regional uttale Rullering av retningslinene 30 DEL 2: RETNINGSLINER OG RÅD TIL KOMMUNANE 6 Forslag til fylkespolitiske retningsliner for senterstruktur og lokalisering av service og handel 32 7 Råd til kommunane 35 DEL 3 VEDLEGG Vedlegg 1 Fylkesplan for Hordaland Mål for senterutvikling 38 Vedlegg 2 Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. 40 Vedlegg 3 Definisjonar 42 Vedlegg 4 Bakgrunnsmateriell om senterstruktur i Hordaland 44 Vedlegg 5 Reisevaneundersøkinga i Bergen 49 Vedlegg 6 Handelsomland og handelsanalyse 50 Vedlegg 7 Sentrumsområde i fylkessenter, bydelssenter og regionsentra 56

7 DEL 1

8 1 BAKGRUNN 1.1 Kvifor ein fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel? Handel er ein sentral faktor for utvikling av senterstruktur og overordna arealutnytting i fylket. Generelt sett kan ein seie at handelsnæringa er den viktigaste faktor for dimensjonering av sentra. Lokalisering av handel har også innverknad for reisemønsteret og på utforming av sentra. For ein regional utviklingsaktør vil det vere sentralt å utforme ein politikk for samordna areal- og transportplanlegging, samt for utvikling av gode og berekraftige sentra som også gjeld handelsverksemda. I følgje bylov av 1276 skulle all detaljhandel i Bergen lokaliserast til Øvregaten. Det vart gjort unnatak for plasskrevjande varer som kvernsteinar, ved og båtar. Slike varer kunne bli omsett på strandsida. (Billedsamlinga, Universitetsbiblioteket) Det er samstundes grunn til å presisere at føremålet er ikkje å regulere marknadskreftene eller kor folk skal handle. Føremålet er heller å utforme ei samordna areal- og transportplanlegging der handelsverksemda inngår. Planen munnar ut i fylkespolitiske retningsliner (FPR) som skal erstatta dei rikspolitiske reglane (RPB) om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentra. Dei vil vere retningsgivande for kommunal planlegging og skal leggjest til grunn for relevante statlege og fylkeskommunale verksemder. Dette inneber at det i første rekkje er kommunane som må følgje opp fylkesdelplanen sine mål og retningsliner gjennom si planlegging og forvaltning, slik Plan og bygningslova føreset. Retningslinene vil såleis bli ein reiskap for kommunane ved rullering av kommuneplanar. Det er også gitt framlegg til råd til kommunane for deira interne handsaming av senterstruktur og etablering av store handelstiltak. Fylkeskommunen har heimel til å fremja motsegn mot planar som er i strid med dei fylkespolitiske retningslinene (PBL 15). Retningslinene vil bli brukt av regionale styresmakter for handsaming av saker om utbygging av større handelstilbod. 1.2 Definisjon Planen vil så fremt ikkje samanhengen tilseier noko anna bruke omgrepet store detaljhandelstilbod i staden for kjøpesenter. Med dette forstår ein detaljhandel i bygningsmessige einingar og bygningskompleks som vert etablert, vert drive eller står fram som ei eining, samt utsal som krev kunde- og medlemskort for å få tilgang. Store detaljhandelstilbod er eit meir nøytralt omgrep enn kjøpesenter, og retningslinene gjeld også for etablering av store einskildverksemder som ikkje i dagleg tale blir oppfatta som kjøpesenter. 8 Med detaljhandel i dei fylkespolitiske retningslinene meinast handel med ubrukte varer frå fast utsalsstad. Sal av brukte varer og omsetjing utanom fast utsalsstad som postordrehandel og torghandel blir ikkje omfatta av retningslinene. Det same gjeld

9 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel omsetjing av bensin eller motorolje. sal av nye og brukte varer, vesentleg til personlig bruk, frå fast utsalsstad, frå torgplass eller ved postordre. Med daglegvarehandel meinast butikkhandel med breitt vareutval med hovudvekt på nærings- og nytingsmidlar. 1.3 Vedtak om oppstart planarbeid Fylkesdelplanen er forankra i Fylkesplan for Hordaland , vedteken i oktober Fylkesutvalet vedtok oppstart planarbeid for fylkespolitiske retningsliner for etablering av kjøpesentra i møte Fylkestinget oppnemnde Bjarte Tolaas (KRF) som saksordførar for planarbeidet i møte Komité for miljø og samferdsel slutta seg til prosjektplanen i møte 14. februar Komiteen la denne målsetjinga til grunn for planarbeidet: 1. ei sterkare regional samordning av politikken for etablering og utviding av større kjøpesentra. 2. styrking av kvaliteten ved eksisterande byar og tettstader i Hordaland som vitale handelsstader og gode, trygge og vakre møtestader for kulturelt og sosialt samvær samt ein arena for god service. 3. at byar og tettstader ikkje spreier seg over for stort areal, unngå at ein vert meir avhengig av bil og unngå dårlegare tilbod for dei som ikkje disponerer bil. 4. at eit godt kollektivtilbod vert eit vesentleg kriterium for lokalisering av detaljhandelen. 5. at ein på lang sikt å oppnår ei meir berekraftig og robust by- og tettstadsutvikling. 6. at ein skapar eit meir forutseieleg plangrunnlag for investeringar og næringsutvikling. 1.4 Organisering av arbeidet Prosjektet har vore organisert med direktør for Regional utvikling som prosjektansvarleg, og ei prosjektgruppe med saksordførar, representantar for fylkesmann, Statens vegvesen Hordaland, Senterforeninga samt for Avdeling for regional utvikling. Det har også vore ei referansegruppe med brei deltaking frå kommunane, handelsnæringa og brukargrupper. Det er heldt regionsvise møter med kommunane. Det vart haldt ein kjøpesenterkonferanse på Bergen kongressenter 16. februar 2000 med brei deltaking. Planen er sendt på høyring til 55 høyringsinstansar. Det er kome 18 høyringsfråsegn. Det var planlagt eit høyringsseminar for planen, men grunna lita påmelding vart seminaret avlyst. Planen er endra på bakgrunn av innspel frå høyringsinstansane. Ølen kommune har gått over til Rogaland fylkeskommune frå Kommunen har deltatt i planprosessen og er difor med i bakgrunnsmaterialet i denne rapporten. 9

10 2 OVERORDNA FØRINGAR 2.1 Rikspolitisk bestemmelse (RPB) Frå 1600-talet gjekk all handel i Hordaland føre seg i Bergen, og bøndene måtte reisa til byen for å selja produkta sine og kjøpe det dei trong. I Bergen byprivilegium av 1702 fekk kjøpmennene i byane løyve på å opprette Kremmerleier paa landet. Eigaren måtte ha borgarskap i Bergen. Byane hadde på denne måten økonomisk kontroll med dei som budde i distrikta, og ikkje minst med oppkjøp og sal av fisk. Biletet er frå Glesvær i Sund, ein av dei eldste handelsstadane på Vestlandskysten. Foto: Sund kommune OM MIDLERTIDIG ETABLERINGSSTOPP FOR KJØPESENTRE UTENFOR SENTRALE DELER AV BYER OG TETTSTEDER. Fylkesdelplanen er ei oppfølging av dei rikspolitiske reglane om mellombels etableringsstopp for kjøpesentra utanfor sentrale delar av byar og tettstader, fastsett i kongeleg resolusjon trådd i kraft Etableringsstoppen inneber at utan samtykke frå fylkesmannen er det forbod mot å setje i verk utbygging av nye kjøpesentra med eit bruksareal på meir enn 3000 kvm eller utvide eksisterande kjøpesentra som fører til at samla areal overstig denne arealgrensa. Reglane gjeld i inntil 5 år eller til dei vert avløyst av mål og retningsliner i godkjente fylkes- eller fylkesdelplanar, sjå vedlegg 2. Føremålet med dei rikspolitiske reglane er å leggje til rette for ei sterkare regional samordning av politikken for etablering og utviding av større kjøpesentra. Målet er å styrkje eksisterande by- og tettstadssentra, unngå byspreiing og hindre at ein vert meir avhengig av bil og at dei som ikkje disponerer bil får dårlegare tilgjenge. Det langsiktige målet er å oppnå ei meir berekraftig og robust by- og tettstadsutvikling. Bygging av kjøpesentra på meir enn kvm skal alltid konsekvensutgreiast i medhald av Plan- og bygningslova. Kjøpesentra på meir enn 7500 kvm er eit såkalla vedlegg II tiltak, der konsekvensutgreiing skal vurderast i høve til forskrift. Vert det søkt om dispensasjon frå RPB for sentra for 2, gjeld KU forskriftene sitt vedlegg II også for kjøpesentra mellom 3000 og 7500 kvm og skal vurderast etter kriteria i 4. Dette gjeld berre dersom kravet er i strid med fylkes (del)planen. 2.2 Fylkesplan for Hordaland Fylkesplan for Hordaland har senterutvikling som eitt av 6 programområde. Programområdet har m.a. sett som mål: Hordaland skal ha eit nett av livskraftige sentra som skal medverke til å oppretthaldestore trekk i busetjingsmønsteret og styrkje lokal kultur og tilhøyrsl Senterutvikling i tilknyting til trafikknutepunkt skal styrkjest. Sentera skal tilby brukarvenlege offentlege og private tenester attraktive område for lokalisering av arbeidsplassar gode bustadområde med effektiv arealutnytting

11 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel gode fysiske og trafikksikre utemiljø og høg estetisk kvalitet på utforming av bygningar, by- og landskapsrom som byggjer på stadeigne kvalitetar godt kollektivt transporttilbod 2. Senterstrukturen i Hordaland skal styrkjest med utgangspunkt i storbyen Bergen som fylkes- og landsdelsenter by/ regionsenter med sentral tettstad på minst innbyggjarar og eit omland på minst innbyggjarar. (Stord, Odda, Voss.) eitt kommunesenter i kvar kommune, eitt bydelssenter i kvar bydel andre lokale senter. Fylkesplanen definerer kjenneteiknet på by/regionsenter som at dei er senterkommune i ein pendlingsregion. Fylkestinget vedtok følgjande by/regionsenter i fylket: Bergen Stord Odda Voss Norheimsund Knarvik Haugesund. Sjølv om Haugesund ligg i Rogaland, er byen viktig for hordalandskommunane Etne og Sveio, og den funksjonelle byregionen strekkjer seg på tvers av fylkesgrensa mellom Hordaland og Rogaland. I vedlegg 1 er det gjort nærare greie for innhaldet i programområdet. 11

12 3 UTFORDRINGAR FOR SENTERSTRUKTUREN I HORDALAND 3.1 Tradisjonelle senter tapar terreng I tidlegare tider var sjøen den viktigaste ferdavegen i Hordaland. Dei fleste sentra var difor lagt ved sjøen ved gode hamnar. Etter kvart som vegen har overtatt som viktigaste kommunikasjonssystem har ei rekkje sentra blitt flytta slik at dei hadde lett tilgang til vegane. Konsekvensen har av og til vore at sentra har mista kontakten med sjøen. Med dette har mykje av handelen i dei gamle sentra tapt store delar av marknaden. I nokre område er tidlegare handelslokale omgjort til bustad, kontor eller andre typar av næringsverksemd. Andre stader har busette i dei gamle etablerte sentrumsområda flytta ut frå senteret, det same gjeld offentleg administrasjon og forretningar. Resultatet er i verste fall daude sentrumsområde, med tildekka utstillingsvindaugo, forslumming og utrygge sentrumsområde. Etablering av nye handelssentra har også nokre plassar ført til at det blir etablert separate sentra for handel, for offentleg tenesteyting og for andre servicefunksjonar, eventuelt at eit senter blir spreidd ut over eit større område. I tidlegare tider var sjøen viktigaste ferdselsåre, og dei eldre sentra blei som regel lagt i nærleiken av sjøen. Gjennom Tettstadsprosjektet til Statens vegvesen, Tysnes kommune og Hordaland fylkeskommune vender Våge på Tysnes igjen ansiktet mot sjøen. I Hordaland er det relativt godt samsvar mellom bystruktur og lokalisering av handel. Fleire kjøpesentra er lokaliserte til planlagde sentra, som t.d. Nesttun, Oasen, Vestkanten Åsane senter, Knarvik senter og Sartor. Rett nok vart kjøpesenteret Lagunen etablert i eit tidlegare industrilokale i eit område som ikkje var planlagt som sentrumsområde. I tillegg er det eit par mindre kjøpesentra som Flåtensenteret utanfor Os og Heiane utanfor Leirvik på Stord plassert utanom det tradisjonelle sentrumsområdet. Eksisterande senter i Norheimsund merkar konkurransen frå to nye bilbaserte kjøpesentra utanfor kvar side av senteret. 3.2 Auka bilbruk Fleire nye handelssentra er reint bilbaserte. Dette kan føre til auka transportmengde og dårleg tilgjenge for dei som ikkje disponerer bil. Generelt sett vil behovet for å bruke bil auke med avstand til bustader og avstand til andre senterfunksjonar. 12 Det er ikkje utan vidare slik at etablering av nye store detaljhandelstilbod vil føre til auka bilbruk. Dette vil vere avhengig av korleis handlemønstra blir endra. Vidare om etablering av handelstilbod fører til spreiing av senterfunksjonane for handel, for offentleg tenesteyting og for andre typar av tenester.

13 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Mange knutepunkt og tettstader har ei kulturhistorisk sentrumskjerne med ein identitet som er sårbar for vekst og auka biltrafikk. 3.3 Nye senter Nye fysiske omgjevingar Med etablering av eigne handelssentra vart også dei fysiske omgjevingane i stor grad endra. Ei rekkje sentra har reine handelsfunksjonar og er innoverretta, dvs at butikkane vender mot eit indre overdekka torg eller gate. Kjøpesentra er i større grad blitt privatiserte rom, det folk kan visast bort i større grad enn i dei tradisjonelle tettstadene. Einskilde nye kjøpesentra ber preg av å vere sett opp på ein rask og billeg måte, og har dermed ikkje dei same estetiske kvalitetane som ein del tradisjonelle sentra. 3.4 Nye handlevanar - tidsklemme Ved fleire bydelssentra som Åsane, Vestkanten og Lagunen prøver ein å utvikle sentret i ei meir urban retning, med eit mangfald av funksjonar og gode offentlege uterom og møteplassar. Odda er eit godt døme på korleis ein tettstad kan utvikle seg med god tilpassing av nye kjøpesentra innafor eit konsentrert sentrumsområde. Dei nye kjøpesentra er tilpassa nye livsmønster der lange opningstider passa godt for barnefamiliar i tidsklemme. Her får ein kjøpt fleire typar av varer innan kort gangavstand. Gode overdekka møteplassar appellerer også til kundegrupper med meir fritid (unge og eldre) og som oppsøkjer opplevingar og liv. 3.5 Netthandel, vil den overta for den tradisjonelle handelsverksemda? Førebels er innverknaden av netthandel avgrensa, men kan komme til å erstatte mykje av den tradisjonelle handelen. På sikt kan dette redusere rolla til sentra som handelsstad. Tilsvarande kan meir nettbasert offentleg forvaltning føre til at det ikkje lenger vil vere det same behovet for tilgjenge til ein del offentlege servicefunksjonar. Ved at informasjon om produkt ligg på internett, minskar behovet for store butikkutsal med vising av produkt. Dette kan (og har delvis allereie ført til) at forhandlarar av m.a. plasskrevjande varer etablerer katalogbutikkar utan at produkta er vist fram. Dette kan føre til at forhandlarar av plasskrevjande varer kan igjen etablere seg i sentrumsområda. 13 Det er usikkert kva for effekt netthandel vil få frametter. M.a. har dei fleste bransjar ikkje utvikla eit distribusjonsnett for netthandel. Butikkar har også ei viktig rolle som sosiale møteplassar og plassar for å få informasjon om produkta, noko som gjer at effekten frametter av netthandel kan vere avgrensa.

14 3.6 Større krav til vareutval og service, auka konkurranse, nærbutikken forsvinn Handelsnæringa går igjennom ei stor omstrukturering. Stor konkurranse har ført til at spesielt daglegvarehandelen er dominert av nokre få store kjeder med store butikkar. Desse kan tilby eit større vareutal og lågare prisar. Konsekvensen har vore nedlegging av ei rekkje nærbutikkar. Konkurransen med nye kjøpesentra i utkanten av byar har ein del stader ført til at det er blitt etablert sterke senterlag som samarbeider om utvida opningstider, standardheving av gater og torg og marknadsføring. Marknaden er dominert av eit fåtal landsomfattande store kjeder. Dette har nok ført til at nye produsentar har problem med å etablere seg på marknaden, noko som har ført til at Noreg i europeisk samanheng har eit avgrensa vareutval. Utviklinga dei seinare åra kan tyde på at spesialbutikkane er i ferd med å kome attende, etter at mange spesialbutikkar har tapt konkurransen mot dei store kjedene. Men dersom dei store kjedebutikkane aukar sitt vareutval, kan konsekvensen vere at dei vil konkurrere ut spesialbutikkane. 3.7 Behov for areal til handel i åra frametter Det er fleire forhold som vil bestemme kor mykje areal det vil vere behov for i åra frametter. Dette blir bestemt hovudsakleg av to forhold: Auke i omsetjinga i varehandelen. Frå 1995 til inneverande år har volumet i handelen auka med over 20 prosent (sesongjustert volumindeks for detaljhandel frå årssnitt 1995 til september 2002). Denne auken har både samanheng med auke i befolkninga og med ein generell inntektsauke. Areal i høve til omsetjing. Utan at vi har sikre tal på dette, er det ingen tvil om at handelsarealet har auka som følgje av større krav til areal pr. omsett krone, m.a. som følgje av eit større varespekter. Prognoser for folketalsutviklinga tilseier ein auke på i Hordaland fram mot år 2020, det meste i Bergensområdet. Vi har ingen gode prognoser for inntektsutviklinga i åra frametter, men det er grunn til å tru at inntektsnivået framleis kjem til å auke. Også når det gjeld areal i høve til omsetjing, kan det vere grunn til å tru at det vil kunne auke i åra frametter grunna større krav til breiare varespekter. Dersom den nettbaserte handelen aukar, vil dette isolert sett kunne føre til redusert behov for areal. Det er på dette grunnlag grunn til å tru at det vil vere eit monaleg behov for nytt areal til handelsverksemd i åra frametter, i alle fall i Bergensområdet. 14

15 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Robuste senter Godt for distrikta og for byen? Livskvalitet og velferd Utfordringane er ulike mellom dei store sentra og distrikta. Store detaljhandelstilbod inni sentrumskjernen i byar og tettstader kan bidra til å styrkje sentrumshandelen, men kan også føre til at butikkar på gateplan blir utkonkurrert. Ei slik utvikling gir andre utfordringar som god tilpassing av bygningar, sikring av utstillingsvindaugo mot gatene og tiltak mot for stor biltrafikk inn i sentrum. For delar av distrikta har utfordringane i større grad vore å oppretthalde eit tilstrekkeleg handelstilbod lokalt. Utfordringa ligg i korleis ein kan utvikle den regionale senterstrukturen slik at flest mogeleg får eit servicetilbod innafor akseptable reiseavstandar - og eit tilbod som held ein standard som innbyggjarane aksepterer. Dette vil vere ein viktig faktor for å unngå ei avfolking i lokalsamfunn. Samstundes vil ikkje alle senter kunne tilby alle slags varer. I så måte vil det vere naturleg at einskilde sentra har eit breiare vareutval enn andre, og at det difor må påreknast ei handelslekkasje til dei meir sentrale strøk. Det viktigaste er at innbyggjarane kan nå sentrale handels- og servicetilbod innan ei rimeleg reisetid. I så måte vil lokalsentra og regionale sentra utfylle kvarandre og vere ein føresetnad for busetnad og velferd i distrikta. 3.9 Mellom marknad og politikk Samspel mellom langsiktig styring og fri konkurranse Handel er truleg den viktigaste faktoren for dimensjonering og lokalisering av sentra. Handelen har også stor innverknad på reisemønster og utforming av sentra. Det offentlege si rolle er i denne samanheng å utforme gode og berekraftige sentra som er attraktive. Her er det sentralt å uforme ein politikk for samordna areal- og transportplanlegging. Føremålet med retningslinene i denne planen er difor knytt til utvikling av senterstrukturen, og ikkje til regulering av handel eller kor folk skal handle. I handelsnæringa skal marknadskreftene få rå. Dette vil gje låge prisar og eit handelstilbod som er tilpassa marknaden. Samstundes er det grunn til å peike på at regulering av kor handel skal finne sted, vil kunne få konkurransemessige verknader. Dette er ikkje intensjonen. Her må styresmaktene på den eine side vurdere dei konkurransemessige sidene ved dette, på den anna side må ein vurdere kva for konsekvensar dette kan ha for arealbruk, byutvikling og transport. Eit anna sentralt moment for kjøpesenterstoppen er å unngå unødige dobbeltinvesteringar. Etablering av nye kjøpesentra kan føre til at eksisterande butikklokale blir lite verdt, eller at andre investeringar blir feilslåtte. Eit forutseieleg plangrunnlag kan hindre sløsing med samfunnsmessige investeringar. 15

16 4 MÅL FOR SENTERUTVIKLING I HORDALAND Føremålet med retningslinene er å oppnå ei meir berekraftig og robust by- og tettstadsutvikling med ei langsiktig senterstruktur. Med dette meinar ein: Utvikle kvaliteten ved eksisterande byar og tettstader som handelssentra og arena for god service samt gode, trygge og vakre møtestader for kulturelt og sosialt samvær. Byar, tettstader og senterområde skal ikkje spreie seg over for stort areal, men utbyggjast slik at transportbehovet kan avgrensast. Biltrafikken skal særleg avgrensast i sentrumsområda. Større service- og handelsstader skal ha eit godt kollektivtilbod, og vere tilgjengelege for alle brukargrupper. Dette gjeld t.d. folk som ikkje har tilgjenge til bil, dei som er røyslehemma osb. Publikum skal ha eit godt handels- og tenestetilbod innan rimeleg avstand gjennom ei geografisk fordeling av tilboda. 16

17 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel VEGVAL FOR EI GOD SENTERUTVIKLING I HORDALAND 5.1 God arbeidsdeling mellom sentra TENLEG SENTERSTRUKTUR Senterstrukturen i Hordaland er nettverket av dei mange små og store sentra og byar vi har i fylket. Dei har nokre felles kjenneteikn, dei har fleire publikumsretta funksjonar, og dei er ofte trafikknutepunkt. Sentrum er tradisjonelt samlingspunkt for service og handel. Det kan vere stor skilnad på tettstadene si rolle som forvaltningssenter, handelssenter, trafikknutepunkt eller senter for busetnad og arbeidsplassar. Sterke forvaltningssentra kan ha liten handel og omvendt. Sentra fyller ulike roller. By og land, tettstadar og omland har ulike funksjonar i den nasjonale og regionale arbeidsdelinga og er innbyrdes avhengig av kvarandre. Utfordringa vil vere å utvikle samanhengande bu-, arbeidsmarknads og serviceregionar som til saman dekkjer eit variert behov for service og tenester, både offentlege og private. Senterstrukturen er i hovudsak gitt ut i frå historiske føresetnader. Den vidare utvikling av strukturen må ta utgangspunkt i situasjonen slik den er i dag. Måla for utvikling må sjåast både i forhold til sentra som stad for offentleg tenesteyting, som stader for handel og privat tenesteyting og som sosiale møteplassar. Ved utvikling av det enkelte senter må ein ta omsyn til den rolle det bør spele i høve til offentleg tenesteyting og som handelssentrum. Det er særleg rolla som handelssentrum som er dimensjonerande for sentra. Utanom Bergen har Hordaland har eit spreidd utbyggingsmønster. Mange senter er små, noko som set grenser for kor stort vare- og servicetilbod det er mogeleg å få til i distrikta. Det bør vere eit mål at flest mogeleg kan nå eit kommunesenter eller regionsenter innafor rimeleg reisetid. Som eit utgangspunkt er det difor ønskjeleg med eitt eintydig senter i kvar kommune/bydel. Voss kommune har utarbeidd kommuneplan med framlegg til senterstruktur, der kommunen fastsett vidareutvikling av kommune- og regionsenteret Vossevangen (biletet) og definerer lokalsentra og nærsentra i kommunen. Kjelde: Voss kommune 17 Kommunane bør greie ut senterstrukturen internt i sine kommuneplanar. For mange av kommunane vil det vere naturleg å definere ulike typar av senter i tillegg til kommunesenter. Lokalsenter bør primært dekkje lokalområdet sitt servicebehov og har normalt ikkje eit influensomland ut over dette. Et slikt senter har eit dagligvaretilbod og ofte eit mindre utval av spesialvarer. Eit grendesenter/ bygdesenter har som regel i tillegg til dagligvaretilbod med post, grendehus, barnehage og skule. Det bør vere eit mål for handel at dei fleste kan nå daglegvarehandel innan rimeleg avstand, helst innan gangavstand. Nye større bustadområde bør bli planlagt med detaljhandelstilbod innan rimeleg gangavstand.

18 Samstundes må talet på sentra innan ein kommune bli avveidd mot funksjonane til sentra. Dess fleire sentra, dess dårlegare servicetilbod og dess mindre berekraftig kan det einskilde senteret bli. Det er også ei kritisk minimumsstorleik før det vil vere økonomisk lønsamt å oppretthalde eit handelstilbod over tid. Som ein tommelfingerregel reknar ein med at det ikkje er realistisk å etablere ei ny daglegvareforretning med eit befolkningsunderlag på under 1000 innbyggjarar, såframt staden ikkje ligg relativt isolert til eller andre forhold tilseier dette (t.d. turisme). Utfordringa ligg dermed i korleis ein kan utvikle den regionale senterstrukturen slik at flest mogeleg får eit servicetilbod innafor akseptable reiseavstandar - og eit tilbod som held ein standard som innbyggjarane aksepterer. Det blir dermed viktig å ha ei god oversikt over senter- og serviceutviklinga i kommunar og regionar. Fleire kommunar i Hordaland har gjort eit godt stykke arbeide i å definere lokal senterstruktur. Daglegvarehandel på alle senternivå bør dimensjonerast for den lokale marknaden og ikkje for større regionar med mindre det gjeld spesielle utvalsvarer som krev eit regionalt oppland. Med regionalt oppland meinast det senteret det vil vere naturleg for folk i området å søkje til for å kjøpe sjeldanvarer eller for å få eit breiare vareutval KOR HANDLAR HORDALENDINGANE? Ein innfallsvinkel for å få eit bilete av senterstrukturen i Hordaland, er å sjå kor folk handlar. Dekningsgrad er eit sentralt omgrep i denne samanheng. Denne seier om kommunen har handelslekkasje og kor stor den eventuelt er. Ein dekningsgrad på 100 inneber at detaljhandelen si omsetjinga i området svarar til befolkninga i området sitt kjøp av varer frå detaljhandelen. Dersom den er større enn hundre, har kommunen handelsoverskot, dvs. den trekkjer til seg kjøpekraft frå andre kommunar. Vedlegg 6 gjer meir detaljert greie for metoden. Det er ikkje noko mål å ha ein dekningsgrad på 100 innafor dei administrative grensene til ein kommune. Som nemnt ovanfor vil dei mindre kommunane ha ein viss handelslekkasje fordi fleire varer krev eit større befolkningsgrunnlag. Spesielt må det vere rom for ein viss handelslekkasje til fylkessenteret. Figuren viser at i 1997 hadde 6 av 34 kommunar i Hordaland ein dekningsgrad på over 100. Det vil seie at desse kommunane har eit handelsoverskot og at dei har eit senter som trekkjer til seg kundar frå nabokommunane. Dei høgaste dekningstala finn vi i Bergen, Voss, Stord, Lindås, Os og Odda. 19 av kommunane hadde ein dekningsgrad på under 70. Forklaringa på at ein del av kommunane taper terreng når det gjeld handel i sin region er at dei har små sentra utan grunnlag for større handelsverksemd i nærmarknaden. Størst handelslekkasje har Masfjorden, Fedje, Meland, Øygarden, Sund, Vaksdal og Samnanger OMLAND FOR REGIONSENTRA Som nemnt krev ein del spesialvarer eit regionalt oppland, og krev noko meir sentralisering. Erfaringstal tilseier t.d. at ein faghandel vil knapt kunne fungere i nokon bransje på stader der innbyggartalet er mindre enn personar. Store motekjedebutikkar vil normalt ikkje etablere seg med mindre marknadsunderlaget er innbyggarar eller meir. Andre motekjeder, som typisk har butikkar med arealstorleik

19 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel m2, vil kunne vurdere etablering på stader ned til innbyggarar, men vil ikkje heilt og fullt kunne dekke behovet til kundane. Generelt sett vil større sentra ha eit større vareutval, og vil difor trekkje til seg fleire folk. Tilsvarande vil ei rekkje private og offentlege tenester krevje eit visst befolkningsunderlag. Det vil vere naturleg at regionsentra har eit noko breiare tilbod av servicefunksjonar enn kommunesentra generelt. Voss, Odda, Leirvik, Knarvik og Norheimsund er regionsentra fordi dei har ei rekke interkommunale offentlege tenester, handelssenteret har eit stort og regionalt kundegrunnlag og dei er viktige knutepunkt. Som vist i vedlegg, har Straume i Fjell og Os tilsvarande service og handelstilbod. Det er vidare grunn til å demme opp for handelslekkasje og transport til Bergen. Ut i frå dette vil det vere naturleg at også Straume og Os blir regionsentra i Hordaland. Dersom ein ønskjer å styrkje desse sentra si regionale rolle, er det viktig å leggje til rette for næringsutvikling. Interkommunale offentlege tenester bør primært lokaliserast i desse sentra. I sentra som har regional status bør ein leggje til rette for handel som er tilpassa handelsområdet sitt kundegrunnlag. For å få fram område som er meir i samsvar med kvar kundane til eit senter verkeleg kjem ifrå, har ein valt å leggje grensa der det er om lag like lang reisetid til to ulike regionsentra. Ein reknar med at folk stort sett vel det senteret som ligg nærast. For Straume og Knarvik er linene likevel justerte etter kulturelle grenser og kjennskap til handlevanar i områda. Det kan sjå ut til at kundar som bur i Bergen kommune reiser heller til det lokale bydelssenteret i Bergen enn til senteret i grannekommunen sjølv om reiseavstanden kan vere kortare dit. Dei føreslegne handelsomlanda er eit forenkla verktøy for å rekna ut kundegrunnlaget i handelsanalysar ved vurdering av planlagt handel. Det vil alltid vere mange kundar som kryssar grensene for sitt naturlege handelsomland. Figuren viser resultatet av ein slik analyse. Det er grunn til å presisere at eit slikt kart berre er eit hjelpemiddel for å analysera befolkningsunderlaget for etablering av nye handels- eller servicetilbod som krev eit regionalt omland. Vidare er dette berre ei teknisk analyse basert på avstandar, og det vil alltid vere slik at lokale handelsmønstre kan avvike frå dette SENTERSTRUKTUR I DEI ULIKE DELAR AV HORDALAND Bergensområdet skil seg tydeleg ut når det gjeld handelsomsetjing, og det er også her dei største kjøpesentra og andre handelstilbod er lokaliserte. Bergen er storbyen for eit område som strekkjer seg ut over fylkesgrensa og skil seg ut med størst folketal og flest arbeidsplassar. Byen er motoren for næringsutvikling, handel, utdanning og kultur for store delar av Vestlandet og er eit eintydig fylkessenter både for privat og offentleg verksemd. Ei rekkje regionale og nasjonale offentlege tenester som fylkeskommunen sin hovudadministrasjon, fylkesmannen, Statens vegvesen, Haukeland sjukehus og Universitet og høgskular er lokalisert her. Bergen har eit stort pendlingsomland. Bergen er det største og viktigaste trafikknutepunktet for bil, buss, båt, jernbane og fly.

20 Bergen bør i samsvar med kommuneplanen for Bergen , styrkast som landsdelssenter for Vestlandet og kommunalt sentrum for offentlig administrasjon, kultur, service, næringsliv, bank, forsikring og handel. Bergen kommune er befolkningsmessig den dominerande kommunen i fylket. Kommunen har valt ein anna administrativ struktur enn dei andre kommunane i fylket gjennom ei konsekvent bydelsvis organisering av tenester og forvaltningsoppgåver. Dels er også fylkesovergripande offentlege tenester som sjukehus og ein del offentlege etatar lagt ut i bydelane. Oppgåvene til kommunen er i stor mon desentralisert til åtte bydelar, først og fremst når det gjelder førstelinetenester og publikumskontakt. Med dette har også kommunesenteret som omgrep endra innhald, den er splitta opp og vil nå meir bli knytt til bydelsadministrasjonar lokalisert i dei einskilde bydelar. Den sentrale kommuneadministrasjon og ein del fellesfunksjonar ligg fortsett i sentrum, men omfanget av den er vesentleg redusert. På dette grunnlag vil det vere rimeleg å vurdere dei lokale bydelsadministrasjonar på line med kommunesentra i dei andre kommunane i Hordaland. Bergen kommune har under utarbeiding ein kommuneplan for de sentrale delane av Åsane. I planforslaget er det et mål at Åsane senterområde skal utviklast til eit fullverdig bydelssenter for hele befolkninga i Åsane bydel. 20 Også når det gjeld detaljhandelen er biletet i Bergen noko meir komplekst enn i dei andre kommunane i fylket. Dette kjem m.a. til uttrykk ved den rolledeling og det samspel som er utvikla mellom handelen i Bergen sentrum og bydelssentra i dei einskilde by-delar. Dette er eit resultat av ein medviten byutviklingspolitikk kor det er lagt vinn på å forsyne dei ulike befolkningsmessig tunge bydelane med eigne sentralt lokaliserte detaljhandelssentra og serviceknutepunkt. Det er med dette ei arbeidsdeling mellom sentrum og bydelssentra. Av handelsanalysar går det fram at Bergen sentrum har ein høg del handel med klede og sko, medan bydelane har høgast del når det gjeld møblar samt kvite- og brunevarer. Nye store bydelssentra veks fram i Åsane, Fyllingsdalen, Loddefjord og Fana. Etter kvart er bydelane blitt nær på sjølvforsynte med daglegvarer og mange spesialvarer. Dei avlastar Bergen sentrum som handelssenter, og det kan vere grunn til å tru at det på denne måten skapar mindre transportarbeid til handel. Bydelssentra har god lokalisering langs hovudvegnettet, god tilgang på gratis parkeringsplassar og godt vareutval, og trekkjer derfor til seg kundar frå regionen utanfor kommunen. Bergen sentrum har stor konsentrasjon av arbeidsplassar, god kollektivdekning frå alle deler av fylket, men har restriksjonar på parkering. Ein del bydelssentra har funksjonar som er fylkesdekkjande innan visse handelssegment som møbler og kvite/brunevarer, spesielt gjeld dette Åsane. For mange i distrikta er det Bergen sentrum som er byen, men mange vitjar likevel bydelssenteret når dei først er i byen. Det er stor innpendling til Bergen, og dette bidreg også til ein god del handelslekkasje. Mange bydelssentra har god tilkomst frå det regionale hovudvegnettet og bydelane er blitt lokaliseringsstad for ulike idrettsanlegg, kulturtilbod og handel som trekkjer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Regional delplan for attraktive byar og tettstader

Regional delplan for attraktive byar og tettstader Regional delplan for attraktive byar og tettstader -Ein tydeleg medspelar Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer

Temamøte handel og kjøpesenter, 12.sept. 2013

Temamøte handel og kjøpesenter, 12.sept. 2013 Temamøte handel og kjøpesenter, 12.sept. 2013 Temamøte: I samband med arbeidet med ny regional plan for attraktive senter vart det arrangert Temamøte om handel og kjøpesenter 12.09.13. Ca. 95 påmelde deltakarar

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Kjell Aage Udberg ARP - 20120109, K2 - L12 12/2108 Privat detaljreguleringsplan

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund UTKAST - arbeidsdokument Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

Vedtak av Regional plan for areal- og transport på Haugalandet

Vedtak av Regional plan for areal- og transport på Haugalandet REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/1512-39 Saksbehandlar: Hans-Christian Engum Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2015 Fylkestinget 09.06.2015 Vedtak av Regional plan for areal-

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/1482-5834/12 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 30/12 Formannskap/ plan og økonomi 29.03.2012 Astrid Rongen PLAN soneinndeling SAMLA SAK - OPPSTART

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Kommuneplanen sin arealdel Folkemøte 13. januar 2015

Kommuneplanen sin arealdel Folkemøte 13. januar 2015 Kommuneplanen sin arealdel 2015-2027 Folkemøte 13. januar 2015 Det kommunale plansystemet Kommuneplanprosessen Kommuneplanen sin samfunnsdel Fram mot 2026 skal Førde ha ein årleg folketalsvekst på minimum

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kl 09:00: Gudrun Einbu frå Skyss presenterer deira ynskje om innspel til justeringar i busstilbodet.

Kl 09:00: Gudrun Einbu frå Skyss presenterer deira ynskje om innspel til justeringar i busstilbodet. Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Komite for næring og samferdsel Møtedato 21.11.2014 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 09:00 Kl 09:00: Gudrun Einbu frå Skyss presenterer deira ynskje

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet 05.05.

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet 05.05. Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet 05.05.2015 034/15 TROBRA Avgjerd av: Saksh.: Trond Inge Brakestad Arkiv: N-504, PLANID-20150003

Detaljer

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/03111-5 ARK. 351.8 Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON +47 98202846 DYKKAR DATO VÅR DATO 27.05.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN 1 INNHALD 1. INNLEIING 3 2. DET SOM ER MOGELEG OG DET SOM UTFORDRAR 5 3. FØREMÅLET MED REGIONRÅDET 6 4. STRATEGISKE VAL 7 4.1 MARKNADSFØRING AV REGIONEN....

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Regional plan for attraktive senter i Hordaland

Regional plan for attraktive senter i Hordaland Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel Høyringsrapport Etter offentleg høyring av planforslag 2014 Regionalavdelinga, Planseksjonen Oktober 2014 Regional plan

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa kommune. Høyring av fellesdelen

Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa kommune. Høyring av fellesdelen REFERAT FRÅ MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR INTERKOMMUAL STRANDSONEPLAN Tid: fredag 6.mars kl.11.30 Stad: Grand Hotell, Leirvik Desse møtte: Edvard J. Stangeland Helge Skugstad Odd Harald Hovland Elling Hetland

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Handelspark på Brulandsvellene Kva skjer rundt oss.. Bergen: Ålesund: IKEA kjøpt tomt Ålesund

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Førde kommune Heimel: Fastsett av Førde Bystyre dd. månad 20xx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015 Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Visjon og mål for planarbeidet... 3 3.1 Samarbeid

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune 19. juni 2015 Innhald 1. Føremål 2. Prosessane 3. Verdiar i prosessen 4. Kvifor År 2040

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane?

Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane? Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane? Leiar av plan- og miljøutvalet Jan-Erik Hope Plan- og utviklingssjef Arnold Matre Knarvik regionsenter for Nordhordland

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig?

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig? Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Arealtilbud og arealbehov mot 2040 -Fortettingspotensial 2040 -Potensiale for nye større regionale næringsområder nær hovudveg Klima i areal- og

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon Telefaks. Bergen 22. mai 2008

Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon Telefaks. Bergen 22. mai 2008 Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon Telefaks 55 23 99 42 55 23 99 49 Bergen 22. mai 2008 Hordaland fylkesutval sitt møte i Bergen 22. mai 2008:

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer