Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Eva Dybwad Alstad /1336- Landbruk og bygdeutvikling Deres dato Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag Tildeling av midler for 2015 Drenering, Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), og nærings- og miljøtiltak i Skogbruket (NMSK) I dette brevet gis kommune i Sør-Trøndelag en innvilgningsramme for 2015 for henholdsvis: Tilskudd til drenering Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Inkludert resirkulerte midler har vi følgende rammer til disposisjon i Sør- Trøndelag for 2015: Til fordeling til kommunene Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): 5,51 mill. kr Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL): 7,32 mill. kr Tilskudd til drenering 5,68 mill. kr Til innvilgning hos Fylkesmannen Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): 11,70 mill. kr Skogbruksplanlegging: 3,70 mill. kr Tiltak i beiteområder (organisert beitebruk): 0,80 mill. kr Vedlagt følger en oversikt over tildelt innvilgningsramme til den enkelte kommune for 2015 (vedlegg 1). I tillegg til tildelt ramme, vil saker med beløp som inndras i 2015 være tilgjengelige for innvilgning av nye saker i Den tildelte ramma sammen med eventuelt inndratte saker i 2015 er altså det totale beløpet kommunene har til rådighet for innvilgning i Kommunenes formelle grunnlag for å fatte vedtak om tilskudd til Drenering, SMIL og NMSK under disse ordningene ligger i følgende forskrifter: Forskrift om drenering Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Vi minner om at Landbruks- og matdepartementet nå har foretatt endringer av SMIL-forskriften. Se endringsforskrift av 16. februar 2015 på Fylkesmannen minner også om mulighetene til å stille vilkår i forbindelse med vedtak om innvilgning av tilskudd til SMIL og NMSK. Nærmere de ulike ordningene: Tilskudd til drenering Vi er nå inne i det tredje året for ordningen. Det er utført en stor jobb i kommunene i fylket. I 2013 lå Sør-Trøndelag på topp i utnyttelse av bevilgede midler. I 2014 fikk vi et tørt år med mindre fokus på grøfting i det meste av landet. Vi har derfor overført midler fra 2014 til i år. Slik mange kommuner har gitt innspill om er lave satser for tilskudd også noe av forklaringen på at betydelige midler ikke er brukt opp de siste årene. Følgende tabell viser tildelt ramme og midler til rådighet per år. I 2015 har vi altså kr 5,68 mill til rådighet, dvs i overkant av forbruket i 2013 og År Tildelt ST Til rådighet Innvilget i kommunene Overført til neste år ,1 7,1 5,3 1, ,1 8,9 4,0 4, ,7 5,68 Fylkesmannen har nå fordelt alle midlene vi har til rådighet i 2015 på kommunene i Sør-Trøndelag. Vi gjør samtidig oppmerksom på at Landbruksdirektoratet foreløpig kun har fordelt 26, av i alt 100 mill bevilget gjennom jordbruksavtalen i 2014, på fylkene. Det betyr at fylkene kan søke om tilleggs tildelinger i løpet av året etter behov. Vi håper å kunne melde inn et slikt behov i oktober 2015! Pr 15. oktober ønsker vi derfor en tilbakemelding på forbruk så langt fra den enkelte kommune. Dersom det er behov for mere dreneringsmidler, så søker vi landbruksdirektoratet om ny tildeling. For kommuner som vurderer at allerede tildelt ramme er for liten, så kan tilbakemelding om dette også gjøres fortløpende. Vi ber da om økt tildeling fra Landbruksdirektoratet. Fordelingsnøkkel grøftetilskudd Vi har lagt tre faktorer til grunn for fordeling av grøftetilskuddet til kommunene: 1. Kommunenes innmeldte behov per 16. nov 2014 for midler til grøfting i Kommunenes andel av fulldyrket areal, der kornareal, grønnsaks- og potetareal er tillagt dobbelt vekt. Arealoppgavene ved søknad om produksjonstilskudd er lagt til grunn i beregningen. 3. Kommunenes forbruk i 2014

3 3 Vi oppfordrer fortsatt kommunene til å ha sterk fokus på drenering. Kommunene har god oversikt over grøftebehovet og er viktige pådrivere for mer drenering og dermed bedre utnyttelse av dyrkajorda. Forsknings- og fagmiljøene i landet dokumenterer stadig betydningen av god drenering for å hindre jordpakking og for å forbedre jordstruktur og tidlig opptørking om våren. Fylkesmannen deltar gjerne på tiltak og arrangement i regi av kommunene som omhandler grøfting, avrenning fra landbruksjord og god agronomi. Vi ønsker innspill på aktuelle tiltak, men vil i tillegg følge opp med informasjon og påtrykk for størst mulig bruk av ordningen. Vi oppfordrer også næringa til å starte planlegging av grøftetiltak så tidlig som mulig. Bruk gjerne grøfteveileder utarbeidet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Grøfteveilederen er tidligere utsendt til kommunene og kan i tillegg skaffes fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Presiseringer av regelverket En av Fylkesmannens roller er å kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene, jfr. Forskrift om tilskudd til drenering. I de tilfeller der praktiseringen av ordningen ikke er i tråd med regelverket vil fylkesmannen bistå aktivt for at forskrifta tolkes rett og likt i alle kommuner. Høsten 2014, i perioden 15. september 15. november, foretok fylkesmannen dokumentkontroll av alle innsendte dreneringssaker i forbindelse med registrering i Saturn. På bakgrunn av kontrollen finner vi det nødvending å presisere to bestemmelser i forskrift om tilskudd til drenering: 1. Jf. 3 kan det ikke gis tilskudd der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget. Bakgrunnen for at tilskuddet må innvilges før tiltaket iverksettes er at det er en rekke forhold som må vurderes, bl.a. naturmangfold, kulturminner og fare for flom og vannforurensing, før en kan iverksette tiltaket. Rundskrivet til forskrifta (rundskriv ) forklarer dette nærmere. Vi ser at det i mange tilfelle også kan være praktiske argumenter for å vente med å gjøre vedtak om tilskudd til at grøftinga er ferdig, men bestemmelsen i 3 er altså helt klar, og slik praksis blir da brudd på regelverket. 2. Jf. 4 kan det gis tilskudd til annen grøfting på 15 kr meteren. Tilskuddet begrenses oppad til kr per dekar. «Annen grøfting» gjelder avskjæringsgrøfter og enkeltstående grøfter, eller dreneringstiltak som ikke kommer inn under systematisk drenering, omgraving eller profilering. Ved beregning av tilskudd til slike tiltak skal tilskuddet beregnes per løpemeter grøft. Det er satt av en egen plass i søknadsskjemaet under punkt 2. Tiltak, der søker skal føre opp antall dekar som vil bli berørt ved «annen grøfting». Bakgrunnen for at berørt areal skal oppgis, og vurderes, ved annen grøfting er at det i enkelte tilfeller kan bli behov for å avkorte tilskuddet jf. bestemmelsen i 2. Vi ber kommunene å etterse at denne delen av søknadsskjemaet fylles ut og at

4 4 kommunen avkorter tilskuddet i de tilfeller at beregnet antall meter medfører at beregnet tilskudd per løpemeter overstiger 1000 kr per dekar berørt areal. For å forenkle kommunens vurdering av berørt areal i forbindelse med avkortning av tilskudd kan kommunen gå ut fra følgene verdier: Berørt areal for enkeltgrøfter beregnes til opp til 15 kvm pr løpemeter Berørt areal for avskjæringsgrøfter beregnes skjønnsmessig til 20 kvm pr løpemeter. Under dokumentkontrollen høsten 2014 avdekket vi at det i enkelte saker var beregnet tilskudd til annen drenering, altså ikke systematisk drenering, per berørt areal, dvs 1000 kr per dekar berørt areal. Dette er feil praksis. Tilskuddet skal beregnes per løpemeter, altså 15 kr per løpemeter grøft. Beregning av berørt areal benyttes for beregning i de tilfeller der tilskuddet må avkortes til 1000 kr per dekar. Angående miljøplan Forskrift om miljøplan er nå avviklet. Men det stilles likevel krav om at miljøinformasjon, der tiltaket og virkningen av tiltaket beskrives, legges ved søknad om tilskudd til drenering. Utfylling av tidligere utsendt «mal for miljøplan trinn 2 for dreneringstiltak» er tilstrekkelig til dette formålet. Spørsmål angående flere delprosjekter inn i en samlesøknad. I Sør-Trøndelag har vi etablert en praksis for å godkjenne at en søknad inneholder en samling flere mindre delprosjekter. Delprosjektene kan tilhøre ulike gårds- og bruksnummer i tillegg til søkers egen driftsenhet. Praksisen medfører at det samla omfanget av dreneringstiltak da i de aller fleste tilfeller vil få et større omfang enn nedre grense for tilskudd på kr 3000,- tilsvarende 3 daa. Ved innvilgning av tilskudd i slike saker må det foreligge kart og annen foreskrevet dokumentasjon for alle delprosjekter som inngår i samlesøknaden. I tilfeller der flere delprosjekter inngår i samlesøknad, kan fylkesmannen foreta delutbetaling av tilskuddet etter hvert som delprosjekt avsluttes og kommunen har godkjent regnskap og gjennomføring av det enkelte delprosjekt. SMIL spesielle miljøtiltak i jordbruket Resultatet av jordbruksoppgjøret i 2014 medfører en del endringer på SMILordningen i Rammen for SMIL ble redusert med 30 mill til 95 mill. kroner. I tillegg ble det vedtatt endringer som medførte behov for å endre forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Endringsforskriften på SMIL er nå fastsatt av Landbruks og matdepartementet, per 16. februar Vi viser til melding om dette per e-post til kommunene 18. februar. Den viktigste endringen er at søker må være berettiget produksjonstilskudd for å kunne få tilskudd. Landbruksdirektoratet legger her til grunn at «det å være berettiget produksjonstilskudd betyr at søker tilfredsstiller «grunnvilkårene» i

5 5 PT-forskriften. Det betyr at søker må være registrert i enhetsregisteret og drive vanlig jordbruksproduksjon. Tilskudd til kulturminner inkl. freda og verneverdige bygninger er fortsatt tilskudds berettiget i Forskrift om miljøplan er nå avviklet, men endringsforskrifta stiller likevel krav til søker om å dokumentere miljøverdier på eiendommen jf. 3: «Søker må oppfylle vilkår i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr om plantevernmidler 18 femte ledd. Søker må videre ha kart over jordbruksarealene foretaket til en hver tid disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfestet og beskrevet.» Fra Landbruksdirektoratet har vi fått opplyst om at det snarlig kommer nytt søknadsskjema for SMIL. Gammelt SMIL-skjema kan brukes i påvente av dette. Det blir også utarbeidet nytt rundskrivt for SMIL-ordningen. Vi ber kommunene om å vente med å behandle årets søknader til vi har fått på plass nye retningslinjer for revidert forskrift. Vi kommer tilbake med mer informasjon så snart nytt søknadsskjema og nye retningslinjer for ordningen er vedtatt. Kommentarer til forbruket av SMIL i 2014: Rapporter på forbruket av SMIL-midlene i 2014 viser at det fortsatt er stor interesse for iverksetting av spesielle miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag, men at interessen og gjennomføringsevnen varierer en god del mellom kommunene. I 2014 ble det samlet innvilget 10,3 mill til SMIL-tiltak i Sør-Trøndelag. Gjenstående rest (til sammen kr ,-) er overført til fordeling i Mange kommuner og næringa fortjener ros for effektiv bruk av midlene! I 2014 prioriterte vi å fordele midler til kommuner med store behov for hydrotekniske tiltak. Bruken av SMIL-midler til slike tiltak ble likevel noe mindre enn antatt. Samlet ble det innvilget 2,6 mill kr til tiltak mot forurensing og hydrotekniske tiltak i Den tørre og varme vekstsesongen forklarer trolig en noe lavere interesse for slike tiltak i 2014 enn ved et normalår. Interessen for å ta i bruk SMIL-midler til å restaurere og ta i bruk gammel kulturmark til beite har derimot økt betraktelig i Fylkesmannen er veldig fornøyd med dette, fordi slike tiltak bidrar til å nå målet om økt matproduksjon. Økt bruk av SMIL-midler til slike tiltak er også i tråd med de prioriteringene fylkesmannen satte for fordeling av SMIL-midler til kommunen i En av Fylkesmannens roller er å kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. I perioden 15. september til 15. november 2014 gjennomførte fylkesmannen dokumentkontroll av mottatte vedtak om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, innsendt til fylkesmannen for registrering i

6 6 Saturn. Vedtak om tilskudd ble kontrollert jf. bestemmelsene i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kommunene gjør generelt et godt arbeid ved innsending av søknader og vedtak om innvilgning av tilskudd til Fylkesmannen. Det ble heller ikke avdekket avvik fra bestemmelsene under kontrollen. Mindre merknader til enkeltsaker er meldt tilbake til de kommunene dette gjaldt. Fylkesmannen har inntrykk av at kommunene har hatt god kjennskap til bestemmelsene for denne ordningen fram nå, og har vært er flinke til å utnytte handlingsrommet som har ligget i regelverket til det beste for miljøet og landbruket i Sør-Trøndelag. Tidsfristen for innsending av vedtak blir stort sett overholdt, men vi vil likevel bemerke at mange kommuner fordeler hovedandelen av SMIL - midlene tett opp mot årsslutt. Hastverksarbeid mot slutten av året medfører større risiko for feilregistreringer. I og med at vi legger rapporter fra fjorårets forbruk til grunn for neste års fordeling av midler kan feil i registering av tiltak påvirke neste års tildeling. Sein saksbehandling mot årsslutt gjør det også vanskelig å få til en effektiv omfordeling av restmidler mellom kommuner. Selv om de aller fleste kommunene fikk brukt opp midlene de fikk tildelt i 2014, og også hadde behov for mer, hadde enkelte kommuner større gjenstående restbeløp på ramma mot årsslutt. På grunn av sein tilbakemelding fra noen av disse kommunene rakk vi ikke å trekke inn alle ubrukte midler og omfordele til kommuner med udekte behov. Dette er sterkt beklagelig. Fordeling av SMIL-midler på kommunene i 2015 Ramme for tildeling av SMIL-midler til kommunene i Sør-Trøndelag i 2015 er på 7,32 mill, mot 9,2 mill i Dette innebærer at alle kommunene må forvente en redusert tildeling i 2015 sett i forhold til Legg også merke til at vi fordeler hele potten på kommunene med en gang i år. Det blir altså ikke mulighet for å be om ekstra midler per 1. september slik praksis har vært de siste par årene. Etter en gjennomgang av kommunenes tiltaksstrategier og innmeldte behov for midler i 2015 ser vi at kommunene i Sør-Trøndelag melder om et samlet behov for 15,8 mill til SMIL tiltak i Dette er noe lavere enn i 2014, men har trolig sammenheng med at kommunene var godt forberedt på at årets midler kun er tilgjengelig for foretak som er berettiget produksjonstilskudd. Likevel, ser vi tildelt ramme opp mot innmeldt behov, så kommer det tydelig fram at kommunene også i år må foreta en hard prioritering av tiltak. Kommunenes prioriteringer og anslag på behov for midler er lagt til grunn ved fylkesmannens fordeling av midler. Videre gir de landbrukspolitiske måla om økt matproduksjon og bærekraftig landbruk jf. Meld. St. 9 ( ) Landbruksog matpolitikken Velkommen til bords gir retningen for vår tildeling av SMILmidler til kommunene i Videre gir fullmaktsbrev fra Landbruksdirektoratet noen få føringer for fordeling av SMIL-midler på kommunene; fylkesmannen skal fordele midlene til kommuner med god gjennomføringsevne, og medvirke til aktivitetsfremmede forvaltning av midlene. Videre skal fylkesmannen se på tiltak strategiene i

7 7 kommunene og påse at kommunene prioriterer SMIL-tiltak med best mulig miljøeffekt, og at RMP-prioriteringene blir synliggjort når embetene går igjennom strategiene. Med bakgrunn i dette har vi i år prioritert SMIL- midler til kommuner som 1. har vist høy aktivitet og god resultatoppnåelse innenfor SMIL ordningen i 2014 og 2. jf. tiltaksstrategien prioriterer miljøtiltak, på foretak som er berettiget produksjonstilskudd, og som bidrar til økt matproduksjon. SMIL og Bygninger Enkelte kommuner melder om store behov for midler for å ivareta bygninger i kulturlandskapet. Dette er viktige miljøtiltak, men fylkesmannen har valgt ikke å prioritere SMIL-midler til kommuner som ber om midler til slike tiltak i Bakgrunnen for dette er at det er knapphet på midler. Vi minner likevel om at tilskudd til kulturminner inkl. freda og verneverdige bygninger fortsatt skal være tilskudds berettiget SMIL i Vi oppfordrer kommuner med store behov for slike tiltak om å ta kontakt med kulturminnefondet for å undersøke muligheten for alternativ finansiering/ samfinansiering med midler fra kulturminnefondet. Oppdal kommune har tatt tak i dette og arrangerer nå en fagdag på bygninger i begynnelsen av mars der kulturminnefondet vil informere om ordningen. Vi minner også om at Kulturminnefondet og Landbruksdirektoratet nå har utarbeidet informasjonsmateriell for de som ønsker å søke om tilskudd til å ivareta verneverdige bygninger. Veiledningen er spesielt tilpasset Kulturminnefondets tilskuddsordning men kan også brukes som veileder for bygningstiltak innenfor SMIL-ordningen. Se mer info på Kulturminnefondets nettside Tilskudd til tiltak i beiteområder Om ordningen Tilskuddsordningen «tiltak i beiteområder» reguleres av Forskrift for tilskudd til tiltak i beiteområder. Ordningen har eget søknadsskjema. Skjema og rundskriv for ordningen ligger på hjemmesidene til Landbruksdirektoratet. Vi viser også til mer info om ordningen utsendt til kommunene per e-post Det er fylkesmannen som innvilger tilskuddet, men kommunene skal vurdere tiltaket før søknad om tilskudd sendes inn. For enkelte større anlegg kan for eksempel bestemmelsene i plan og bygningsloven komme til anvendelse. Det er kommunens ansvar å vurdere om tiltaket er innenfor de kommunale bestemmelsene. Søknadsfristen for tilskudd til tiltak i beiteområder i 2015 ble satt til 15. februar. Vi ber kommunene videresende søknadene så fort kommunens vurdering av tiltaket er ferdig. For saker som trenger lengre kommunal saksbehandling kan kommunens behandling av saken eventuelt ettersendes.

8 8 Vi minner også om at fylkesmannen skal vurdere regnskap og gjennomføring av tiltaket før utbetaling av tilskudd. Ved anmodning om utbetaling av tilskudd ber vi derfor om at kommunen sender inn saldokort og legger ved regnskap med billag samt annen dokumentasjon som viser at tiltaket er gjennomført. Tilskudd til tiltak i beiteområder - Rammen for 2014 Sør-Trøndelag er tildelt 0,8 mill. i tilskudd til tiltak i beiteområder i Dette er ca ,- kr mindre enn vi hadde til rådighet i Noen få søknader fra 2014 ble ikke behandlet ferdig i fjor på grunn av knapphet på midler. Fylkesmannen har overført disse sakene til i 2015 og de blir da vurdert sammen med årets søknader. Fylkesmannen vil prioritere søknader fra beitelaga og som fremmer fellestiltak i beiteområdene. Intensjonen er å behandle ferdig søknadene før beitesesongen. Vi legger i tillegg stor vekt på kommunens vurdering av søknaden. Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket De målsettinger på skogbruksaktivitet som framgår av kommunenes tiltaksstrategier er positivt høy. Skal måltallene nås er skogfond viktig i finansiering av tiltakene. Avsetningen til skogfondet er for lav. Generelt anbefales en avsetning på % av bruttoverdien. Høy avvirkning både i 2013 og i 2014 kombinert med ei noe lavere ramme gir etter Fylkesmannens mening det nødvendig med økt spissing av virkemidlene spesielt inn mot foryngelse. Med høy aktivitet kreves det at kommunene har oppfølging av rekkefølgen på innkomne søknader. Vi har gode erfaringer med å sette av ei fylkesramme til senere fordeling i løpet av året. Det vil i 2015 bli avsatt en mindre ramme som fordeles til kommunene etter behov. Fylkesmannen vil understreke at kommunen ikke har lov til å overskride tildelt ramme jf. vedlegg 1. I tildelingen har vi lagt vekt på: Prioritering av foryngelse gjennom planting etter avvirkning Arealomfanget for ungskogpleien er redusert i forhold til kommunenes ambisjoner. Skogkultur Tilskuddsrammen er reelt sett redusert de 2 siste årene. I samme periode har avvirkningen økt med nær 50 %. Dette gir store utfordringer med hensyn til å sikre en tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Fylkesmannen har derfor prioritert størstedelen av tilskuddsrammen til planting. I fordelingen av midlene er det budsjettert med en utsetting av 2,6 mill. planter i 2015 fordelt med 1,9 mill på vårplanting og 0,7 mill som høstplanting. Dette basert på avvirkning i Fylkesmannen forutsetter at næringen bygger opp kapasitet i forhold til dette. Fylkesmannen har lagt til grunn og anbefaler følgende tilskuddssatser for 2015:

9 9 - Markberedning. Maks tilskudd 30 % - Planting. Skogstrøk, maks tilskudd 20 %. Kyst- og fjellstrøk, maks 30 %. - Ungskogpleie. Maks 50 %. Det er ikke lagt til grunn tilskudd til tynning. Erfaringer med stormskader i tynningsfelt, tilsier forsiktig stimulering av tynning fram til nye faglige retningslinjer er utarbeidet. Andre tiltak i skogbruket Det forutsettes at tiltakene er innenfor det fastsatte regelverket. 8 Andre tiltak hjemler først og fremst aksjonsrettede skogkulturprosjekter og fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi. Tilskuddsrammen til skogkultur er for 2015 på samme nivå som Med forventet høy planteaktivitet må midlene disponeres nøye. Tilskuddsmidler til «andre tiltak» bør av den grunn begrenses. Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Tildelt ramme sammen med overførte midler utgjør 3,7 mill. kroner. Innsatsen rettes inn mot kommuner som mangler MiS eller har eldre MiS. Dette for å bidra til virkesforsyning etter Tildelt ramme er ikke stor nok til at alle aktuelle kommuner kan inngå avtaler om skogbruksplanlegging før denne datoen. Tilskuddsmidlene for 2015 prioriteres til hovedprosjekt i Hemne, Snillfjord, Agdenes (Hitra). Det vil også bli brukt midler til avslutning av pågående prosjekter i Melhus og Osen/Roan, samt justering av innvilgningsrammen i Rennebu, Holtålen og Skaun. Eventuelle ledige midler utover dette vil bli brukt til oppstart i Bjugn/Rissa/(Leksvik) og Selbu. Tilskudd til Skogsveier og Taubane, hest o.a. Inkludert overførte midler utgjør ramma kr 11,7 mill. En andel av ramma fordeles på tidligere søknader som ikke ble innvilget på grunn av manglende midler på slutten av året. Den totale ramma fordeles slik på de enkelte ordninger: Formål Beløp Merknader Disponibelt Innvilgning til veg, søknader fra tidligere Avsatt til tilrettelegging Avsatt til taubane Avsatt til driftstilskudd Gjelder Fosen, Ytre kyst og Agdenes Disponibelt til veg Det vil ikke være aktuelt å gå ut over ramma for de enkelte tiltak. Eventuelt ubrukte midler til taubane og driftstilskudd gjøres disponibelt til veg. Fylkesmannen har revidert overordnede retningslinjer som grunnlag for håndtering av tilskuddssøknader på disse områdene. Retningslinjene er sendt i

10 10 egen e-post og legges også ved dette brevet. Kommunene bes om å sette seg nøye inn i retningslinjene. Administrative rutiner; NMSK, tilskudd til drenering og SMIL Tilskuddsforskriftene for SMIL, NMSK og Tilskudd til drenering setter noen krav til formelle prosedyrer i kommunens saksbehandling ved håndtering av tilskuddssøknader. Skjemaer: Nyeste utgave av skjema skal benyttes for alle ordningene. Merk her at det kommer nye skjema for SMIL i forbindelse med revisjon av SMIL-forskriften. Inntil videre kan gamle skjema brukes. Vi kommer tilbake med informasjon til kommunene når nytt skjema er vedtatt. For tiltakstypene tynning og andre tiltak under NMSK forskriften, kan kommunen fastsette egne retningslinjer og rutiner inkl. bruk av skjema og søknadsfrister. For driftstilskudd inkl. taubane er det utarbeidet eget søknadsskjema som er vedlagt. Rutiner for innsending av tilskuddssaker til Fylkesmannen Ved innsending av NMSK- saker til Fylkesmannen: Alle saker om miljøtilskudd, driftstilskudd, prosjektsøknader og skogsveier etter NMSK forskriften skal sendes til følgende E- postadresse: fmstoks@fylkesmannen.no For veger skal kommunene fra og med 2014 registrere alle søknader om bygging av landbruksveg i ØKS. Søknader om tilskudd til veg vil ikke behandles før vegene er registrert under menyen Veier/Ny landbruksvei. Når søknaden er behandlet i kommunen skal den godkjennes eller avvises i samme skjermbilde Innsending av Drenerings- og SMIL-saker til Fylkesmannen: Alle saker som gjelder SMIL- og dreneringstilskudd skal sendes inn til fylkesmannen på følgende e-postadresse: fmstsaturn@fylkesmannen.no. Ved innsending av vedtak om tilskudd skal utfylt søknadsskjema med kommunes påtegning være vedlagt vedtaket. Kommunen må kontrollere at søknadsskjema er korrekt og fullstendig utfylt av søker før innsending til fylkesmannen. Ved innsending av saldokort for utbetaling: Kontroller at riktig kontonummer er oppført i saldokortet. Det er ikke nødvendig å sende med vedlegg til saldokortet. Inntrekning av midler tildeling Muligheter for å omdisponere ledige midler mot slutten av året i en kommune til fordel for gode tiltak i en annen fungerte bra i 2013 og 2014, men vi kan stadig bli bedre på dette. Med bakgrunn i erfaringer fra 2014, og for å få til mer effektiv bruk av SMILmidlene mot slutten av året innfører vi i år et krav til kommunene om å

11 11 rapportere inn behovet for å beholde gjenstående restmidler på SMIL etter 15. oktober. Frist for slik rapportering settes til 15. oktober I tilfeller der kommunen ikke kan vise til konkrete søknader om SMILmidler vil fylkesmannen trekke inn ubrkte midler og omfordele til kommuner med ytterligere behov. Aktive kommuner som kommer raskt i gang med å innvilge tilskudd i 2015 og som mottar mange søknader kan derfor ha noe forhåpning ekstra tildeling av midler etter 15. oktober. Strengere praksis for omfordeling av ubrukte SMIL-midler etter 15. oktober innebærer også at det vil være hensiktsmessig for kommunene å sette søknadsfrist for SMIL i god tid før 15. oktober i Vi legger altså opp til offensiv bruk av midlene også i år og dette krever god oversikt over forbruk, budsjettert forbruk og vilje til omdisponering av midler til andre kommuner med høy aktivitet i Vi vil be kommunene følge nøye med den rammen de disponerer og påse at det ikke innvilges mer i tilskudd enn hva kommunen har av disponible midler. Eventuelt overforbruk vil trekkes fra neste års tildeling. Arbeidsfrister For å få størst mulig effekt av tilskuddsmidlene, bør tiltak det er innvilga midler til gjennomføres så raskt som mulig, uten at det går på bekostning av kvaliteten på tiltakene. Landbruksdirektoratet har bedt om at fylkene må følge opp arbeidsfristene for tilsagn registrert i fagsystemene. Saker skal normalt innvilges for 3 år, så sant kommunen ikke har satt kortere frist. For dreneringstilskudd er arbeidsfristen 3 år uten mulighet til forlengelse For SMIL-saker kan arbeidsfristen, etter søknad, kun forlenges en gang og med maksimalt 2 år. For tiltak som ikke kommer i gang innen opprinnelig arbeidsfrist bør det imidlertid etableres praksis for at midlene trekkes inn og eventuelt innvilges på nytt på grunnlag av ny søknad. Dette vil virke skjerpende og bidra til en effektiv bruk av midlene. For skogkultur og tilskudd til miljøtiltak skal tiltakene være gjennomført innen maksimalt 2 år. Kontroll Det følger av forskriftene for dreneringsmidlene, SMIL og NMSK at kommunen skal kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. For tiltak til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak (jfr. 4, 6 og 8 i forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket) anses det nødvendig at minimum 10 prosent av tiltakene skal kontrolleres. Vi ber kommunene om å følge opp dette.

12 12 I tillegg er kommunene for 2014 pålagt å gjennomføre miljø og resultatkontroll foryngelse og kontroll etter forskrift om bærekraftig skogbruk. Disse kontrollene vil bli iverksatt gjennom eget brev. Erfaringer fra 2014 medfører at kommunene må være tettere på kontroll etter forskrift om bærekraftig skogbruk, og sikre at de oppgaver som kontrollen innebærer, blir utført innen tidsfrister. For alle ordningene anser Landbruksdirektoratet det som viktig at Fylkesmannen prioriterer forvaltnings-kontroll i kommunene. Kontakt gjennom året Kommunene er, sammen med de lokale faglaga innen jord- og skogbruk de viktigste aktørene for å sikre ei lokal oppfølging av landbrukspolitikken. Fylkesmannen vil også i år bidra til at det sikres en god dialog mellom oss og kommunene. Fylkesmannen vil som tidligere arrangere regionsamlinger for skogansvarlige i oktober/november. Fylkesmannen vil informere kommunene fortløpende i forbindelse med endringene i SMIL ordningen i Frister - 1. april og 1. november: Søknad om tilskudd til skogsveger oktober: Rapportering - status for SMIL forbruk per 15. oktober og behov for å beholde eventuelle restmidler ut oktober: Rapportering - merbehov for dreneringstilskudd i november: Innsending av tiltaksstrategier og tilskuddsbehov for november: Innsending av innvilga saker for registrering og utbetaling over Saturn (Dreneringstilskudd, SMIL, tiltak i beiteområder) - 7. desember: Siste frist for anvisning av tilskudd til skogkultur over WEBSKAS. Siste frist for innsending av innvilga saker for registrering og/eller utbetaling NMSK miljøtiltak, tynning, andre tiltak, veger, driftstilskudd og taubaner. Med hilsen Magnhild Melandsø (e.f.) underdirektør Eva Dybwad Alstad rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

13 13 Vedlegg (6 stk): Oversikt over tildeling 2015 SMIL, tilskudd til drenering og NMSK-midler Retningslinjer for tilskudd til veg og tilskudd til taubane 2015 Skjema søknad om tilskudd til drift med taubane Skjema Drift i vanskelig terreng resultatkontroll Oversikt over innmeldte behov fra kommunene for 2015 Forbruk tilskudd 2014 Kopi: Allskog SA Ingvald Ystgaardsvei 13A 7047 TRONDHEIM Sør-Trøndelag Bonde og v Knut Sjøvold småbrukerlag Sør-Trøndelag Bondelag Kongensgt TRONDHEIM