MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Besøk av klimabussen: Klimabussen inngår i prosjektet Klimaråd underveis, igangsatt av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og andre myndigheter. I Klæbu får blant andre kommunestyret besøk. Her skal vi få informasjon om bioenergi og bygging av passivhus. Det blir middag kl Mot slutten av møtet legger rådmannen fram tallmateriale som et grunnlag for videre budsjettarbeide. Møtet lukkes under dette punktet. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 48/09 07/101 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET 49/09 03/602 FYLKESVEGPLAN MED HANDLINGSPROGRAM OG PLANPROGRAM HØRING 50/09 09/196 SØKNAD OM OPPRETTING AV 5. AVTALEHJEMMEL FOR FASTLEGE 51/09 05/424 REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK - EVALUERING 52/09 09/195 REGULERINGSENDRING FOR TANEMSMOVEIEN 2 O

2 53/09 08/242 INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRET Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 48/09 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 48/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Dokumentliste over journalposten og delegerte vedtak i tiden samt brev av og , ble referert i nødvendig utstrekning. Formannskapets behandling: Dokumentliste over journalposter i tiden Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Brev fra kommunen av om snøbrøyting ble referert. Brev fra oppsittere i Spydveien av ble referert. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over journalposter i tiden Dokumentliste over delegerte vedtak i itden Side 3 av 18

4 Sak 49/09 FYLKESVEGPLAN MED HANDLINGSPROGRAM OG PLANPROGRAM HØRING Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 49/09 Kommunestyret /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /05 Formannskapet Utvalg for næring, miljø og samferdsel forslag til vedtak: Klæbu kommune er godt fornøyd med at Rv 704 er med i planforslaget, men ber om at det innarbeides en startbevilgning til prosjektet i Begrunnelsen for dette er at rv 704 Sandmoen Tulluan er svært viktig for hele regionen, jfr. Interkommunal arealplan og næringsplan. Vegen er en stor utfordring på vinterstid når trafikken til regionens største alpinanlegg samtidig er betydelig. Fylkets nest største transport av masse, inn til Trondheim, foregår på rv 704 over Sandmoen. Kommunen viser til tidligere innspill til Nasjonal transportplan, og prioriterer følgende strekningsvise investeringer: 1. Rv 704 Sandmoen Tulluan, inkl. gang- og sykkelveg 2. Fv 921 Tanemskrysset Tanem bru, inkl. gang- og sykkelveg 3. Fv 885 Klæbu golfbane avkjøring Nordset 4. Fv 921 Tanem bru Klæbu sentrum. Som viktigste gang- og sykkelvegprosjekter prioriteres for øvrig følgende: 1. Fv 885 Klæbu sentrum golfbanen 2. Fv 885 golfbanen avkjøring Nordset. I tilknytning til prioriteringene av mindre investeringer, vil kommunen gjenta behovet for opprusting/asfaltering av Fv 924 Storugla-Lysklett. Kommunen er uenig i at denne strekningen og Rv 704 Hyttfossen-Brøttem plasseres i funksjonsklasse E. Kommunens prioriteringer av trafikksikkerhetstiltak går fram av vedtatt trafikksikkerhetsplan. Av større tiltak prioriteres gang- og sykkelveg langs Rv 704 og Fv 885 sentrum-lysklett, rundkjøring i sentrum, tiltak i Sørborgen-området og fortsatt veglysutbygging. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Side 4 av 18

5 Sak 49/09 Rådmannens innstilling: Klæbu kommune er godt fornøyd med at Rv 704 er med i planforslaget, men ber om at det innarbeides en startbevilgning til prosjektet i Begrunnelsen for dette er at rv 704 Sandmoen Tulluan er svært viktig for hele regionen, jfr. Interkommunal arealplan og næringsplan. Vegen er en stor utfordring på vinterstid når trafikken til regionens største alpinanlegg samtidig er betydelig. Fylkets nest største transport av masse, inn til Trondheim, foregår på rv 704 over Sandmoen.. Kommunen viser til tidligere innspill til Nasjonal transportplan, og prioriterer følgende strekningsvise investeringer: 1. Rv 704 Sandmoen Tulluan, inkl. gang- og sykkelveg 2. Fv 921 Tanemskrysset Tanem bru, inkl. gang- og sykkelveg 3. Fv 885 Klæbu golfbane avkjøring Nordset 4. Fv 921 Tanem bru Klæbu sentrum. Som viktigste gang- og sykkelvegprosjekter prioriteres for øvrig følgende: 1. Fv 885 Klæbu sentrum golfbanen 2. Fv 885 golfbanen avkjøring Nordset. I tilknytning til prioriteringene av mindre investeringer, vil kommunen gjenta behovet for opprusting/asfaltering av Fv 924 Storugla-Lysklett. Kommunen er uenig i at denne strekningen og Rv 704 Hyttfossen-Brøttem plasseres i funksjonsklasse E. Kommunens prioriteringer av trafikksikkerhetstiltak går fram av vedtatt trafikksikkerhetsplan. Av større tiltak prioriteres gang- og sykkelveg langs Rv 704 og Fv 885 sentrum-lysklett, rundkjøring i sentrum, tiltak i Sørborgen-området og fortsatt veglysutbygging. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, høringsbrev dat Utkast til fylkesvegplan 2.1. Utkast til fylkesvegplan vedlegg 1 prosjektliste 2.2. Utkast til fylkesvegplan vedlegg 2 prosjektbeskrivelser 2.3. Utkast til fylkesvegplan vedlegg 3 forskutteringer på fylkesveger 3. Innspill til handlingsprogrammet Utvalg for næring, miljø og samferdsel Innspill til handlingsprogrammet, tilleggskommentar brev av Saksopplysninger: Sør-Trøndelag fylkeskommune har oversendt utkast til fylkesvegplan og bedt om uttalelse innen se vedlegg. Høringen omfatter dagens fylkesveger og dagens Øvrige riksveger. Sistnevnte vil som følge av innføringen av regionreformen fra bli fylkeskommunalt ansvar og bli en del av det framtidige fylkesvegnettet. Side 5 av 18

6 Sak 49/09 Av plandokumentene framgår bl.a. at følgende planleggingsrammer for drift og investeringer er lagt til grunn: Drift Investering Sum Pgm.omr. Strekn.vis Dagens fylkesveger Nye fylkesveger Sum Rammene er et uttrykk for fylkestingets ønske om å ta igjen etterslepet og samtidig øke det totale bevilgningsnivået til trafikksikkerhet på det nye fylkesvegnettet. Innenfor programområdene ligger tiltak innenfor kollektivtrafikk, gang- og sykkelveg, grunnerverv, trafikksikkerhetstiltak mv. Med strekningsvise investeringer menes i stor grad vegutbygginger. For Klæbus del er Rv 704 Sandmoen-Tulluan tatt med blant strekningsvise investeringer i perioden , med en totalsum på 260 mill. kr. Det er satt av en fylkesandel på 25 %, dvs. 65 mill. kr. Blant mindre investeringer/utbedringer er det avsatt 2,5 mill. kr til Rv 704 på strekningen Hyttfossen-Brøttem i perioden I forbindelse med høringen bes det spesielt om tilbakemeldinger på følgende forhold: 1. Hvilke kommentarer har kommunen til investeringsprofilen lokalt og regionalt? 2. Hvilke strekningsvise investeringer på vegnettet prioriteres i deres kommune? Gi en prioritert rekkefølge. 3. Gi et anslag på lengde på gang- og sykkelveger langs dagens eksisterende fylkesvegnett? 4. Hvilke trafikksikkerhetstiltak er viktig i din kommune og hvordan prioriterer kommunen de aktuelle tiltakene? Kommunen ga i mars i år innspill til planarbeidet se vedlegg 3 og 4. Her var det bl.a. vist til kommunens brev av , der følgende prosjekter er prioritert: 1. Rv 704 Sandmoen Tanem 2. Fv 921 Tanemskrysset Tanem bru 3. Rv 704 Tanem Tulluan 4. Fv 885 Klæbu golfbane avkjøring Nordset 5. Fv 921 Tanem bru Klæbu sentrum. Som de viktigste gang- og sykkelvegprosjektene ble følgende nevnt: - Rv 704 Sandmoen Tanem - Rv 704 Tanem Tulluan - Fv 885 Klæbu sentrum golfbanen - Fv 885 golfbanen avkjøring Nordset. Siden det er stilt spørsmål om trafikksikkerhetstiltak, skal vedtatt trafikksikkerhetsplan trekkes fram: Side 6 av 18

7 Sak 49/09 Langs Rv 704 er prioriteringen av ny riksveg inkl. gang- og sykkelveg bekreftet, og trafikksikkerheten på strekningen Tanem-Tulluan er nevnt spesielt. Videre er enkelte mindre tiltak listet opp som rassikring, gjennomgang av fartsgrenser og skilting, samt tiltak ved Moenkrysset (Rv 704/Fv 885). Langs eksisterende fylkesveger er prioriteringene slik: - Høyest prioritert: Større tiltak rundkjøring ved Hesttrø (kryss Fv 921/Fv 885), gang- og sykkelveg langs Fv 885 sentrum-lysklett, og veglys langs Fv 885 fra Lysklett til kommunegrensen. En del mindre tiltak bedre rutiner for strøing på enkelte strekninger, siktrydding, gjennomgang av fartsgrenser og skilting. - Som 2. prioritet: Veglys langs Fv 923 og Fv 922, autovern langs Fv 921 Sørborgen- Forseths veg prioritet: Bl.a. fartsreduserende tiltak i sentrum langs Fv 921 og Fv 885. Trafikksikkerhetsplanen inneholder også prioriteringer for det kommunale vegnettet. Her er siktrydding, fartshumper, gjennomgang av fartsgrenser og skilting, samt planlegging og fysiske tiltak ved Sørborgen skole prioritert høyest. Vurdering: Investeringsprofilen lokalt og regionalt Planutkastet legger vekt på å styrke vedlikeholdet for å stoppe forfallet. Av investeringsmidlene foreslås at det brukes mest på de nye fylkesvegene. Kommunens tidligere innspill støtter dette. De store prosjektene inngår i strekningsvise investeringer. Her er først og fremst Rv 715 m.m. (Fosenvegene), Rv 714 (Laksevegen) og tilskudd til Miljøpakke Trondheim prioritert i perioden og senere. Rv 704 er sammen med Rv 705 tatt med i perioden Prosjektene som er med i første 4-årsperiode, har kommet langt i planlegging, politiske avklaringer og andre forberedelser. Rådmannen er godt fornøyd med at Rv 704 er med i planutkastet. Et aktuelt spørsmål i forbindelse med Rv 704 er når det er praktisk mulig å komme i gang med utbyggingen. Med en fortsatt bevisst og høy prioritering, og til tross for at man må gjennom ganske tunge planprosesser, mener rådmannen det er gode muligheter for å starte anleggsarbeidet mot slutten av perioden Dette tilsier at fylkesvegplanen bør inneholde en startbevilgning til Rv 704-prosjektet i denne perioden. Når det gjelder mindre investeringer, har kommunen ved mange anledninger tatt opp behovet for opprusting/asfaltering av Fv 924 Storugla-Lysklett. Rådmannen mener dette må gjentas. Klassifisering av vegnettet er for så vidt ikke tema i planutkastet. Dette har imidlertid stor betydning for kommunen. Både sistnevnte strekning og Rv 704 Hyttfossen-Brøttem må etter rådmannens oppfatning plasseres i en høyere funksjonsklasse enn E. Fv 924 har relativt stor trafikk, og trafikkeres også av busser. Rv 704 Hyttfossen-Brøttem er mer enn en ren adkomst til et lokalsamfunn. Den er også en forbindelse til regionalt viktige friluftsområder, i tillegg til at området ved Selbusjøen har potensial for utvikling, til f.eks. reiseliv, fritidsbebyggelse og friluftsliv. Side 7 av 18

8 Sak 49/09 Prioritering av strekningsvise investeringer i Klæbu kommune Rådmannen ser ingen spesielle grunner til å gjøre store endringer av de prioriteringene som går fram av kommunens brev av , og som er referert ovenfor. Etter dette har imidlertid kommunestyret vedtatt å utvide Rv 704-prosjektet til Tulluan. Det kan derfor vurderes å samle hele prosjektet i ett punkt, foran Fv 921 fra Tanemskrysset til Tanem bru. Lengde på gang- og sykkelveger langs eksisterende fylkesvegnett Gang- og sykkelvegnettet langs eksisterende fylkesveger omfatter strekninger på til sammen ca. 3,6 km, fordelt slik: - Fv 921 øst for Tanemskrysset ca. 0,1 km - Fv 921 Tanem bru sentrum ca. 2,3 km - Fv 885 Østbyvegen-sentrum ca. 0,3 km - Sentrum ca. 0,7 km - Lysklett ca. 0,2 km. Prioritering av trafikksikkerhetstiltak Kommunens prioriteringer av trafikksikkerhetstiltak går fram av den vedtatte trafikksikkerhetsplanen. Av større tiltak er prioritert gang- og sykkelveg langs Rv 704 og Fv 885 sentrum-lysklett, rundkjøring i sentrum, tiltak i Sørborgen-området og fortsatt veglysutbygging. Side 8 av 18

9 Sak 50/09 SØKNAD OM OPPRETTING AV 5. AVTALEHJEMMEL FOR FASTLEGE Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lillian Krokum Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/09 Kommunestyret /09 Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteytings forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at det søkes om tildeling av en ny fastlegehjemmel i tilknytning til Klæbu legesenter. Utvalg for tjenesteyting behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at det søkes om tildeling av en ny fastlegehjemmel i tilknytning til Klæbu legesenter. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Møtereferat av 4. juni 2009 mellom Dnlf/Klæbu legesenter representert v/beate Smetbak og Klæbu kommune representert v/ Johnny Nilssen og Lillian Krokum. Saksopplysninger: Det er framkommet ønske om å opprette en 5. fastlegehjemmel i tilknytning til nåværende Klæbu legesenter. Kommune har i dag 1 legesenter med 4 leger. Utvidelse av legepraksisen er drøftet med Dnlf/Klæbu legesenter som ønsker å utvide legesenteret med 1 fastlegestilling, jfr. vedlagte møtereferat. Klæbu kommune betaler kun basistilskudd pr. innbygger. Antall legehjemler har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Det vises for øvrig til sakens vedlegg for ytterligere informasjon. Side 9 av 18

10 Sak 50/09 Legetjenesten i Klæbu kommune har siden 1991 vært dekket av 4 fastleger. Innbyggertallet pr var 4325 og innbyggertallet pr er 5 634, en økning på 1309 innbyggere. Ved behov for flere legestillinger må det sendes søknad om ny avtalehjemmel, jf rundskriv I- 21/99. Søknad på fastsatt skjema sendes via fylkeslegen til Sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (Nasjonalt råd). Søknadene må begrunnes, og det må foreligge vedtak på at kommunen skal opprette nye legestilling. Rundskriv med nærmere opplysninger om søknadsprosedyrer og søknadsskjema er tilgjengelig fra internettadressen: Det vil ta tid fra kommunen har besluttet å opprette ny avtalehjemmel til ny lege er etablert med legekontor i kommunen. For det første trengs det tid til utforming av søknad fra kommunen og søknadsbehandling hos fylkeslegen og Nasjonalt råd. Etter at kommunen har fått tildelt ny legestilling må det rekrutteres lege til stillingen/hjemmelen. Det blir stilt som krav at stillingen/hjemmelen blir utlyst innen 3 måneder. Det må samtidig tas høyde for at det må avsettes tid til tilsetting/avtaleinngåelse med ny lege. Den nye legen som rekrutteres vil også trenge tid til å etablere seg i kommunen og tilrettelegge praksis i legekontor. Vurdering: På grunn av Klæbus beliggenhet i forhold til Trondheim og en jevn økning av innbyggertallet samtidig som en tilsvarende økning forventes i årene fremover, vurderer rådmannen at flere legehjemler øker tilgjengeligheten for innbyggerne. Det er også viktig med god listekapasitet med tanke på framtidig befolkningsutvikling. Side 10 av 18

11 Sak 51/09 REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK - EVALUERING Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Ruth Astrid Eng Mule Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/09 Kommunestyret /09 Partssammensatt utvalg /09 Arbeidsmiljøutvalget /08 Partssammensatt utvalg /08 Kommunestyret /08 Kommunestyret /08 Partssammensatt utvalg /08 Partssammensatt utvalg Partssammensatt utvalg forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 17/9-09. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. Partssammensatt utvalg behandling : Arbeidstakerorganisasjonene fremmet Arbeidsmiljøutvalgets vedtak i sak 19/09: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 17/9-09 med følgende endring under Tiltakene gjelder ikke for : Kulepunkt 4 strykes. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. Ved alternativ votering mellom innstillingen og arbeidstakerorganisasjonens forslag til endring, ble rådmannens innstilling vedtatt med 5 mot 3 stemmer som ble avgitt for arbeidstakerorganisasjonenes forslag. Arbeidsmiljøutvalget forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 17/9-09 med følgende endring under Tiltakene gjelder ikke for : Kulepunkt 4 strykes. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. Side 11 av 18

12 Sak 51/09 Arbeidsmiljøutvalget behandling : Arbeidstakerorganisasjonene fremmet følgende forslag under Tiltakene gjelder ikke for : Kulepunkt 4 strykes. Ved alternativ votering mellom innstillingen og arbeidstakerorganisasjonens forslag til endring, ble arbeidstakerorganisasjonenes forslag vedtatt med 4 mot 4 stemmer som ble avgitt for innstillingen. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 17/9-09. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. SAKSUTREDNING Vedlegg: - Vedlegg 1: Reglement for seniorpolitikk vedtatt Vedlegg 2: Revidert forslag til reglement for seniorpolitikk datert Saksopplysninger: For å legge til rette for at eldre arbeidstakere skal stå lenger i arbeid, har partene sentralt blitt enige om seniorpolitiske tiltak, jfr. HTA kap.3 pkt Hensikten med tiltakene er å beholde eldre arbeidstakere i arbeid slik at deres erfaringskompetanse kan nyttes lengre i den enkelte virksomhet og bidra til å dekke behovet for arbeidskraft. HTA kap.3 pkt : Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver,tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontant utbetaling e.l. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker.arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orientererom inngåtte avtaler. Som IA-bedrift har vi som hovedmål C: Tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid. Kommunestyret vedtok under sak 58/08, , revidert reglement for seniorpolitikk, gjeldende for arbeidstakere fra fylte 59 år, jfr. vedlegg 1. Det heter i vedtaket at ordningen gjøres gjeldende for en perioden Rådmannen har oppnevnt følgende arbeidsgruppe for gjennomgang av reglementet: - kommunalsjef Johnny Nilssen (leder) - personalsjef Lillian Krokum (sekretær) - rådgiver Solveig Dahle Hermanstad - Ingvar Sund (Fagforbundet, valgt av de hovedtillitsvalgte) - Anita Hovde Nilsen (Utdanningsforbundet, valgt av de hovedtillitsvalgte) Side 12 av 18

13 Sak 51/09 Arbeidsgruppas mandat: Gjeldende reglement for seniorpolitikk evalueres med hensyn til bl.a. treffsikkerhet og kostnader. Det foreslås eventuelt endringer gjeldende fra , med sikte på mer permanent gjeldende reglement. Arbeidsgruppa har hatt 3 møter. Arbeidsgruppa foreslår følgende endringer: a. Overskrift: For arbeidstakere fra og med 62 år endres til For arbeidstakere fra 62 til og med 66 år b. Under Tiltakene gjelder ikke for: Kulepunkt 4 Strykes og erstattes med: Undervisningspersonale som etter fylte 62 år benytter seg av ordningen som følger av SFS c. Kulepunkt 1 under siste hovedpunkt endres til: Revidert reglement for seniorpolitikk gjelder fra d. Nytt kulepunkt under siste hovedpunkt: Ordningen kan ikke reverseres for tilsatte som er kommet inn på ordningen fra fylte 62 år. Representantene fra arbeidstakerne tok opp at de ønsket å fjerne kulepunkt fire under punktet: Tiltakene gjelder ikke for. Dette punktet unntar undervisningspersonalet fra ordningen hvis de følger sentral arbeidstidsavtale SFS Arbeidstakerorganisasjonene tok opp problemstillinger rundt praktisering av dagens ordning og understreket at undervisningspersonalets sentrale avtale ikke gir anledning til fridager. Hvordan skal undervisningspersonalet eventuelt få del i en bonusordning? Arbeidstakerorganisasjonene mener det må finnes muligheter for tilpasninger mellom ordningene. Kostnader ved AFP-uttak for undervisningspersonale i Statens pensjonskasse, beregnes etter en tvungen utjevningsfordeling som per i dag utgjør en premie på 2,5 % av pensjonsgrunnlaget. Det er derfor ikke avgjørende hvor mange ansatte av denne gruppen som velger å gå av med AFP, i motsetning til de øvrige ansatte hvor kommunen står som selvassurandør og betaler ca. 70% av pensjonsgrunnlaget for de som velger å gå av med AFP mellom år, og ved utjevningsordningen mellom år som er stipulert til 1/3 av pensjonsgrunnlaget. Oversikt over antall ansatte som er omfattet av ordningen pr Alder Antall uttak Fridager Bonus 20% red. st. Bonus Kostnad AFPkostnad Side 13 av 18

14 Sak 51/09 Sum I tillegg vil de fleste av disse stillingene bli erstattet med nye arbeidstakere som mest sannsynlig vil koste mer enn de som har sluttet. Det vil i tillegg kreves opplæring i min. 6 måneder. Vurdering: Kompetansen, kunnskapen og erfaringene seniorene har opparbeidet seg gjennom yrkesløpet er svært verdifull. I denne sammenheng viser vi til KS-heftene Attraktiv seniorpolitikk - En veileder fra KS og KS arbeidsgiverstrategi mot stolt og unik - der det understrekes at det vil være av stor betydning for kommunene å motivere seniorene til å stå lenger. Gjennom hovedtariffavtalen er det inngått en kommunal forpliktelse til å utvikle seniorpolitiske virkemidler for alle kommunale arbeidstakere. Bestemmelsen nevner eksempler på tiltak: virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l. For å oppnå best mulig tilpasning og effekt av tiltakene, er ordningen basert på inngåelse av individuelle avtaler med grunnlag i de reglement og virkemidler vi har etablert. Arbeidsgruppa er enige om at nåværende seniorpolitikk bør videreføres, så lenge nåværende AFP-ordning består, med de foreslåtte endringer. Side 14 av 18

15 Sak 52/09 REGULERINGSENDRING FOR TANEMSMOVEIEN 2 O Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Formannskapet Formannskapets vedtak: Saken oversendes kommunestyret til behandling, med følgende forslag til vedtak: Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av reguleringsplan for Tanemsmovegen 2,o. Formannskapet behandling : Medlem Otto Sæterbø SV fremmet følgende forslag: Formannskapet vedtar ikke fremlagt reguleringsplan. Området er regulert til næring og formannskapet vil holde mulighet for næringslokaler tilgjengelige på Tanem. Ved votering ble rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 3 stemmer (FrP, SV) for Sæterbøs forslag. Medlemmene Otto Sæterbø SV, Petter A. Hosen FrP og Marianne Løland FrP fremmet følgende forslag: Saken oversendes kommunestyret til behandling. Formannskapet samtykket i forslaget. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av reguleringsplan for Tanemsmovegen 2o. SAKSUTREDNING Side 15 av 18

16 Sak 52/09 Vedlegg: 1.Oversikt 2.Forslag til reguleringsplan for Tanemsmovegen 2o. 3.Gjeldende regulering med bestemmelser 4.Støyutredning, datert Høringsuttalelser Saksopplysninger/bakgrunn: Eier av Tanemsmoveien 2o ønsker område FKB 1 i gjeldende reguleringsplan endret fra næring til bolig. Aktuelt boligareal, på ca. 250 m 2 BRA, ønskes omdisponert til 4 leiligheter. I kommunens behandling av reguleringsplan i 2005 (gjeldende regulering) er den aktuelle eiendommen regulert til forretning/kontor/bolig, vist som område FKB 1 i planen. Det var den gang et ønske fra regulant å regulere hele bebyggelsen i Vassfjelltorget til bolig, men kommunen satte som et vilkår å beholde en del som næring. Argumentasjonen var behovet for å sikre områder for forretnings- og kontorvirksomhet på Tanem. Planforslaget er fremmet med sikte på behandling som mindre endring ihht plan- og bygningslovens Forslaget har vært til høring i perioden Formannskapet behandlet i møte , sak 75/09, forespørsel om reguleringsendring. Følgende vedtak ble fattet: Med grunnlag i tidligere vurderinger og vedtak, vil formannskapet pr. idag ikke tilrå eier av Tanemsmov. 2o å fremme privat forslag til endring av reguleringsplanen. Før alternative areal til forretnings-/næringsformål er sikret i vedtatte planer for Tanemsområdet, vil formannskapet gå inn for å beholde formålet for aktuell bebyggelse, det vil si kombinert formål forretning/kontor/bolig. Uttalelser: Det har kommet uttalelser fra fylkesmannen og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Det foreligger ingen merknader fra naboer og lokale organisasjoner. Uttalelser fra fylkesmannen , og Fylkesmannen viser i sin første uttalelse til at kommunen ifbm reguleringsbehandlingen i 2005 har besluttet at en del av arealet (Tanemsmoveien 2o) skal ha kombinert formål næring/bolig, med butikk/kontor i 1. etasje. Fylkesmannen minner i samme uttalelse om barn og unges interesser, og at kommunen plikter å ivareta disse i planleggingen. I uttalelser datert og viser fylkesmannen til rundskriv T-1442, retningslinjer for støy i arealplanleggingen, som stiller krav om at støyforhold skal dokumenteres ved reguleringsplaner for boliger, og at eventuelle tiltak for å få dette til skal beskrives. Vilkår for egengodkjenning: Det må gjennomføres støyberegninger. Støyreduserende tiltak må tas inn i plankart/bestemmelser. Støyvurdering med forslag til tiltak forelegges fylkesmannen før planen kan egengodkjennes. Kommentar: Side 16 av 18

17 Sak 52/09 Den aktuelle saken omfatter 1. etasje i bygning hvor 2. etasje allerede er tatt i bruk til boligformål, i tråd med gjeldende regulering. Ved reguleringen i 2005 ble det utført støyberegninger, som også omfatter boliger i Tanemsmoveien 2o. Se vedlegg. Vilkåret er derfor tilfredsstilt. Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert I uttalelsen fra fylkeskommunen understrekes viktigheten av at det på et sted for konsentrert boligbebyggelse, som Tanem, bør være arealer avsatt til andre formål enn bare bolig, og ser det som uheldig at næringsareal reguleres bort med mindre det planlegges nye. Fylkeskommunen har ikke satt vilkår om egengodkjenning. Kommentar: Fylkeskommunens uttalelse er i tråd med kommunens tidligere oppfatning. Vurdering: Spørsmålet omkring behovet for næringsarealer på Tanem er like mye politikk som planfaglig, men som faglig rådgiver vil rådmannen be formannskapet vurdere konsekvensen av å ikke ha tilgjengelige arealer på Tanem for butikker og kontor. Det er i gjeldende planer riktignok avsatt areal til næring på motsatt side av Tanemsmoveien, men dette arealet eies og disponeres i sin helhet av lastebil- og transportfirmaet Ramlo Transport AS, og det er ikke realistisk å tro at dette arealet kan være aktuelt for forretning eller kontor. Det har ikke kommet inn uttalelser som er direkte kritisk til planforslaget, men fylkeskommunens uttalelse sammenfaller med kommunens tidligere holdning, nemlig viktigheten av å ha arealreserver for næring. Rådmannen kan ikke helt se at det siden reguleringsplanbehandlingen i 2005 har skjedd noe som endrer denne vurderingen. På den annen side må det nevnes at det har vist seg å være vanskelig å drive butikk på Tanem. Rådmannen er i tvil om grunnlaget er godt nok for forretningsvirksomhet i lokalene i overskuelig framtid. Vurderingene som ble gjort i viser at det kan finnes alternative tomter for forretnings- og næringsvirksomhet på Tanem. Videre framgår det i vurderingene som følger formannskapssak 66/09, om reguleringsplan for Langmo, at areal på eiendommen Tanem Øvre har en strategisk beliggenhet i denne sammenheng. Dette endrer for så vidt ikke tidligere vurdering om at slike spørsmål bør avklares gjennom kommuneplanarbeidet. Fylkesmannen tar i sin uttalelse opp støy fra riksvegen. I tillegg til at dette er ivaretatt ved tidligere behandling, vil rådmannen peke på at kioskvirksomhet forårsaker støy i form av biltrafikk til og fra, tomgangskjøring m.m. For naboene vil omregulering til boligformål være en klar fordel i denne sammenheng. Til tross for tidligere vurderinger og vedtak, og under tvil, har rådmannen kommet til at forslaget til reguleringsendring kan godkjennes. Side 17 av 18

18 Sak 53/09 INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRET Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/09 Kommunestyret SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Hvordan kunne Klæbu kommune bli satt under økonomisk administrasjon av fylkesmannen i Sør-Trøndelag? E-post fra Peter M. Høvik av Side 18 av 18

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/ REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over journalposter i tiden Dokumentliste over delegerte vedtak i itden

20 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 07/ RÅD/RÅD/FST /09 Alexander L. Høvik ØNSKER Å TILTRE I POLITISKE VERV IGJEN ETTER FRITAK 09/ RÅD/RÅD/LKR /09 Parter MELDING OM DELEGERT VEDTAK - STILLING SOM FAGSJEF/POLITISK SEKRETÆR 09/ HJT/HJT/KSP /09 KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE - MØTEREFERAT, / RÅD/RÅD/GSU Q /09 Sør-Trøndelag fylkeskommune FORHÅNDSVARSEL - HØRING AV FYLKESVEGPLAN MED HANDLINGSPROGRAM FOR

21 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/ DS BYG 157/09 NUT/NUT/GDJ GNR 27 1 Forset Grus AS BYGGESAK- GNR 27/1 BRØTTEM - GRUSUTTAK 09/ DS BYG 161/09 NUT/NUT/GDJ GNR 39 1 Linda Tømmerås BYGGESAK - SAGMYRVEGEN 13 - GNR 39/1/119 - TILBYGG 09/ DS DEL 155/09 NUT/NUT/HHE GNR Arild Withbro DELINGSSAK - FINNMYRVN 31 - GNR 21/101 09/ DS 145/09 NUT/NUT/FSO GNR 1 13 Saga Hus AS BYGGESAK - NORDSET - GNR 1/13 - TILBYGG, ENDRING FASADE M.M. TILTAKSHAVER: STIG REITEN 09/ DS 146/09 NUT/NUT/FSO GNR AGA AS BYGGESAK - MATPARTNER AS - SKARPSNOV 7 - GNR 22/46 - NITROGENTANK 09/ DS 147/09 NUT/NUT/FSO GNR Pål Børge Henriksen BYGGESAK - GRANHEIMVN 4 - GNR 39/42 - REDSKAPSBOD 09/ DS 148/09 NUT/NUT/FSO GNR 37 1 Asbjørn Taranrød Braa BYGGESAK - TULLUAN MIDTIGÅRDEN - GNR 37/1 - MASSEFYLLING 09/ DS 149/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Ketil Håpnes og Lillian Vatn Kristiansen BYGGESAK - FURUHAUGVN 27 - GNR 39/1/47 - INNREDNING AV RÅLOFT 09/ DS 150/09 NUT/NUT/FSO GNR Geir Karlsen BYGGESAK - LAUVÅSV 17 B - GNR 20/340 - GARASJE

22 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 07/ DS 152/09 NUT/NUT/FSO GNR 35 6 Reibo Rør AS BYGGESAK - "MÅLSJØSTUA" GNR 35/6 UTSLIPP TILTAKSHAVER: EVA HAFTORN 07/ DS 153/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Boligleverandøren Trøndelag As BYGGESAK - SAGMYRA FELT B - GNR 39/1 - IGANGSETTINGSTILLATELES 09/ DS 156/09 NUT/NUT/FSO GNR Christian E Johnsen AS BYGGESAK - FINNMYRV 31 - GNR 21/101 - NYTT BOLIGHUS- RAMMETILLATELSE TILTAKSHAVER: ARILD WITHBRO 09/ DS 158/09 NUT/NUT/FSO GNR Christian E Johnsen AS BYGGESAK - FINNMYRV 31 - GNR 21/101 - NYTT BOLIGHUS IGANGSETTINGSTILLATELSE TILTAKSHAVER: ARILD WITHBRO 09/ DS 159/09 NUT/NUT/GDJ GNR Betel Menighetssenter BYGGESAK LANGELANDV 9 GNR 21/225 SKUR FOR AVFALLSDUNKER 06/ DS 162/09 NUT/NUT/FSO GNR 22 9 Asplan Viak AS BYGGESAK - HOLTHEGÅRDEN GNR 22/9 MIDLERTIDIG P-PLASSER

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: Q10 Arkivsaksnr-dok.nr: 03/ FYLKESVEGPLAN MED HANDLINGSPROGRAM OG PLANPROGRAM HØRING Rådmannens innstilling: Klæbu kommune er godt fornøyd med at Rv 704 er med i planforslaget, men ber om at det innarbeides en startbevilgning til prosjektet i Begrunnelsen for dette er at rv 704 Sandmoen Tulluan er svært viktig for hele regionen, jfr. Interkommunal arealplan og næringsplan. Vegen er en stor utfordring på vinterstid når trafikken til regionens største alpinanlegg samtidig er betydelig. Fylkets nest største transport av masse, inn til Trondheim, foregår på rv 704 over Sandmoen. Kommunen viser til tidligere innspill til Nasjonal transportplan, og prioriterer følgende strekningsvise investeringer: 1. Rv 704 Sandmoen Tulluan, inkl. gang- og sykkelveg 2. Fv 921 Tanemskrysset Tanem bru, inkl. gang- og sykkelveg 3. Fv 885 Klæbu golfbane avkjøring Nordset 4. Fv 921 Tanem bru Klæbu sentrum. Som viktigste gang- og sykkelvegprosjekter prioriteres for øvrig følgende: 1. Fv 885 Klæbu sentrum golfbanen 2. Fv 885 golfbanen avkjøring Nordset. I tilknytning til prioriteringene av mindre investeringer, vil kommunen gjenta behovet for opprusting/asfaltering av Fv 924 Storugla-Lysklett. Kommunen er uenig i at denne strekningen og Rv 704 Hyttfossen-Brøttem plasseres i funksjonsklasse E. Kommunens prioriteringer av trafikksikkerhetstiltak går fram av vedtatt trafikksikkerhetsplan. Av større tiltak prioriteres gang- og sykkelveg langs Rv 704 og Fv 885 sentrum-lysklett, rundkjøring i sentrum, tiltak i Sørborgen-området og fortsatt veglysutbygging. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, høringsbrev dat Utkast til fylkesvegplan 2.1. Utkast til fylkesvegplan vedlegg 1 prosjektliste 2.2. Utkast til fylkesvegplan vedlegg 2 prosjektbeskrivelser 2.3. Utkast til fylkesvegplan vedlegg 3 forskutteringer på fylkesveger 3. Innspill til handlingsprogrammet Utvalg for næring, miljø og samferdsel Innspill til handlingsprogrammet, tilleggskommentar brev av

24 Saksopplysninger: Sør-Trøndelag fylkeskommune har oversendt utkast til fylkesvegplan og bedt om uttalelse innen se vedlegg. Høringen omfatter dagens fylkesveger og dagens Øvrige riksveger. Sistnevnte vil som følge av innføringen av regionreformen fra bli fylkeskommunalt ansvar og bli en del av det framtidige fylkesvegnettet. Av plandokumentene framgår bl.a. at følgende planleggingsrammer for drift og investeringer er lagt til grunn: Drift Investering Sum Pgm.omr. Strekn.vis Dagens fylkesveger Nye fylkesveger Sum Rammene er et uttrykk for fylkestingets ønske om å ta igjen etterslepet og samtidig øke det totale bevilgningsnivået til trafikksikkerhet på det nye fylkesvegnettet. Innenfor programområdene ligger tiltak innenfor kollektivtrafikk, gang- og sykkelveg, grunnerverv, trafikksikkerhetstiltak mv. Med strekningsvise investeringer menes i stor grad vegutbygginger. For Klæbus del er Rv 704 Sandmoen-Tulluan tatt med blant strekningsvise investeringer i perioden , med en totalsum på 260 mill. kr. Det er satt av en fylkesandel på 25 %, dvs. 65 mill. kr. Blant mindre investeringer/utbedringer er det avsatt 2,5 mill. kr til Rv 704 på strekningen Hyttfossen-Brøttem i perioden I forbindelse med høringen bes det spesielt om tilbakemeldinger på følgende forhold: 1. Hvilke kommentarer har kommunen til investeringsprofilen lokalt og regionalt? 2. Hvilke strekningsvise investeringer på vegnettet prioriteres i deres kommune? Gi en prioritert rekkefølge. 3. Gi et anslag på lengde på gang- og sykkelveger langs dagens eksisterende fylkesvegnett? 4. Hvilke trafikksikkerhetstiltak er viktig i din kommune og hvordan prioriterer kommunen de aktuelle tiltakene? Kommunen ga i mars i år innspill til planarbeidet se vedlegg 3 og 4. Her var det bl.a. vist til kommunens brev av , der følgende prosjekter er prioritert: 1. Rv 704 Sandmoen Tanem 2. Fv 921 Tanemskrysset Tanem bru 3. Rv 704 Tanem Tulluan 4. Fv 885 Klæbu golfbane avkjøring Nordset 5. Fv 921 Tanem bru Klæbu sentrum. Som de viktigste gang- og sykkelvegprosjektene ble følgende nevnt: - Rv 704 Sandmoen Tanem

25 - Rv 704 Tanem Tulluan - Fv 885 Klæbu sentrum golfbanen - Fv 885 golfbanen avkjøring Nordset. Siden det er stilt spørsmål om trafikksikkerhetstiltak, skal vedtatt trafikksikkerhetsplan trekkes fram: Langs Rv 704 er prioriteringen av ny riksveg inkl. gang- og sykkelveg bekreftet, og trafikksikkerheten på strekningen Tanem-Tulluan er nevnt spesielt. Videre er enkelte mindre tiltak listet opp som rassikring, gjennomgang av fartsgrenser og skilting, samt tiltak ved Moenkrysset (Rv 704/Fv 885). Langs eksisterende fylkesveger er prioriteringene slik: - Høyest prioritert: Større tiltak rundkjøring ved Hesttrø (kryss Fv 921/Fv 885), gang- og sykkelveg langs Fv 885 sentrum-lysklett, og veglys langs Fv 885 fra Lysklett til kommunegrensen. En del mindre tiltak bedre rutiner for strøing på enkelte strekninger, siktrydding, gjennomgang av fartsgrenser og skilting. - Som 2. prioritet: Veglys langs Fv 923 og Fv 922, autovern langs Fv 921 Sørborgen- Forseths veg prioritet: Bl.a. fartsreduserende tiltak i sentrum langs Fv 921 og Fv 885. Trafikksikkerhetsplanen inneholder også prioriteringer for det kommunale vegnettet. Her er siktrydding, fartshumper, gjennomgang av fartsgrenser og skilting, samt planlegging og fysiske tiltak ved Sørborgen skole prioritert høyest. Vurdering: Investeringsprofilen lokalt og regionalt Planutkastet legger vekt på å styrke vedlikeholdet for å stoppe forfallet. Av investeringsmidlene foreslås at det brukes mest på de nye fylkesvegene. Kommunens tidligere innspill støtter dette. De store prosjektene inngår i strekningsvise investeringer. Her er først og fremst Rv 715 m.m. (Fosenvegene), Rv 714 (Laksevegen) og tilskudd til Miljøpakke Trondheim prioritert i perioden og senere. Rv 704 er sammen med Rv 705 tatt med i perioden Prosjektene som er med i første 4-årsperiode, har kommet langt i planlegging, politiske avklaringer og andre forberedelser. Rådmannen er godt fornøyd med at Rv 704 er med i planutkastet. Et aktuelt spørsmål i forbindelse med Rv 704 er når det er praktisk mulig å komme i gang med utbyggingen. Med en fortsatt bevisst og høy prioritering, og til tross for at man må gjennom ganske tunge planprosesser, mener rådmannen det er gode muligheter for å starte anleggsarbeidet mot slutten av perioden Dette tilsier at fylkesvegplanen bør inneholde en startbevilgning til Rv 704-prosjektet i denne perioden. Når det gjelder mindre investeringer, har kommunen ved mange anledninger tatt opp behovet for opprusting/asfaltering av Fv 924 Storugla-Lysklett. Rådmannen mener dette må gjentas.

26 Klassifisering av vegnettet er for så vidt ikke tema i planutkastet. Dette har imidlertid stor betydning for kommunen. Både sistnevnte strekning og Rv 704 Hyttfossen-Brøttem må etter rådmannens oppfatning plasseres i en høyere funksjonsklasse enn E. Fv 924 har relativt stor trafikk, og trafikkeres også av busser. Rv 704 Hyttfossen-Brøttem er mer enn en ren adkomst til et lokalsamfunn. Den er også en forbindelse til regionalt viktige friluftsområder, i tillegg til at området ved Selbusjøen har potensial for utvikling, til f.eks. reiseliv, fritidsbebyggelse og friluftsliv. Prioritering av strekningsvise investeringer i Klæbu kommune Rådmannen ser ingen spesielle grunner til å gjøre store endringer av de prioriteringene som går fram av kommunens brev av , og som er referert ovenfor. Etter dette har imidlertid kommunestyret vedtatt å utvide Rv 704-prosjektet til Tulluan. Det kan derfor vurderes å samle hele prosjektet i ett punkt, foran Fv 921 fra Tanemskrysset til Tanem bru. Lengde på gang- og sykkelveger langs eksisterende fylkesvegnett Gang- og sykkelvegnettet langs eksisterende fylkesveger omfatter strekninger på til sammen ca. 3,6 km, fordelt slik: - Fv 921 øst for Tanemskrysset ca. 0,1 km - Fv 921 Tanem bru sentrum ca. 2,3 km - Fv 885 Østbyvegen-sentrum ca. 0,3 km - Sentrum ca. 0,7 km - Lysklett ca. 0,2 km. Prioritering av trafikksikkerhetstiltak Kommunens prioriteringer av trafikksikkerhetstiltak går fram av den vedtatte trafikksikkerhetsplanen. Av større tiltak er prioritert gang- og sykkelveg langs Rv 704 og Fv 885 sentrum-lysklett, rundkjøring i sentrum, tiltak i Sørborgen-området og fortsatt veglysutbygging.

27 Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Alle kommuner Vår saksbehandler: Endre Rudolfsen Tlf E-post: Postmottak: Deres ref.: Vår ref.: Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Fylkesvegplan med handlingsprogram og planprogram oversendelse av høringsutkast Det vises til tidligere høring i kommunene våren 2009 vedrørende et ønske om innspill til en drøfting av ulike prinsipper for finansiering av ulike deler av det kommende nye fylkesvegnettet som følge av forvaltningsreformen. I tillegg vises det til vedlagte forslag til fylkesvegplan for perioden , med handlingsprogram , med forslag til prosjektliste. Fylkeskommunen opplever meget store utfordringer på vegnettet både når det gjelder vedlikeholds- og investeringsbehov. Kommunene bes komme med uttalelser til foreslåtte tiltak for strekningsvise utbedringer og tiltak innenfor programområdene. Vi ber kommuene ta utgangspunkt i vedlagte forslag til prioriteringsliste. I fylkestingets behandling av sak 58/09 ble følgende planleggingsrammer for drift og investeringer inn i kommende periode vedtatt: Drift Investering Sum Pgm.omr. Strekn.vis Dagens fylkesveger Nye fylkesveger Sum Rammene er et uttrykk for og gjenspeiler fylkestingets ønske om å ta igjen etterslepet og samtidig øke det totale bevilgningsnivået til trafikksikkerhet på det nye fylkesvegnettet. Innenfor programområdene ligger tiltak innenfor kollektivtrafikk, gang- og sykkelveg, grunnerverv, trafikksikkerhetstiltak, mv. Med strekningsvise investeringer menes i stor grad vegutbygginger. I forbindelse med overføringen av det øvrige riksvegnettet til fylkeskommunen er det opprettet en låneordning på 20 mrd i gjennom NTP-perioden Dette betyr et årlig bevilgningsnivå på 2 mrd kr på landsbasis. Hvordan denne ordningen vil bli praktisert regner en med blir klarlagt i statsbudsjettet. Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Postuttak 7004 Trondheim Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr:

28 Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Det presiseres at høringen omfatter dagens fylkesveger og dagens Øvrige riksveger. Sistnevnte vil som følge av innføringen av regionreformen fra bli fylkeskommunalt ansvar og bli en del av det framtidige fylkesvegnettet. En ber om at kommunene med denne bakgrunn kommer med innspill ut fra lokale og regionale behov. Det understrekes at det foreliggende dokumentet er et forslag og at det vil parallelt og i etterkant av at høringsuttalelsene er kommet inn, arbeides videre med et endelig forslag fra fylkesrådmannen til fylkestingets behandling av fylkesvegplanen i desember I forbindelse med høringen bes det spesielt om tilbakemeldinger på følgende forhold: 1. Hvilke kommentarer har kommunen til investeringsprofilen lokalt og regionalt? 2. Hvilke strekningsvise investeringer på vegnettet prioriteres i deres kommune? Gi en prioritert rekkefølge. 3. Gi et anslag på lengde på gang- og sykkelveger langs dagens eksisterende fylkesvegnett? 4. Hvilke trafikksikkerhetstiltak er viktig i din kommune og hvordan prioriterer kommunen de aktuelle tiltakene? Høringsfristen settes til mandag den 2. november Med hilsen Tore Kiste Fagleder areal og miljø Endre Rudolfsen Rådgiver Kopi: Statens vegvesen, Per Heide Dato: Side 2 av 2

29 1 Bakgrunn Kort om prosess Dette dokumentet er ment å bidra til en del prinsippielle avklaringer knyttet til utviklingen av fylkesvegnettet i årene fremover og vil legge grunnlaget for et høringsutkast til handlingsprogram som skal behandles av fylkestinget sammen med budsjettbehandlingen i desember Høringsutkastet vil inneholde et utkast til prosjektoversikt og vil bli sendt ut på høring i oktober. Det understrekes at det foreliggende dokumentet er et forslag og at det vil parallelt og i etterkant av at høringsuttalelsene er kommet inn arbeides videre med et endelig forslag fra fylkesrådmannen til fylkestingets behandling av fylkesvegplanen i desember Sentrale føringer Dagens riksveger er inndelt i stamveger og øvrige riksveger. Innenfor samferdselssektoren innebærer forvaltningsreformen en overføring av ansvaret for de øvrige riksvegene og øvrige riksvegfergesamband. Øvrige riksveger vil etter bli benevnt fylkesveger, men for å skille dette vegnettet fra eksisterende fylkesveger benyttes begrepet nye fylkesveger i handlingsprogrammet. Det er om lag 1170 km nye fylkesveger i fylket, og sammen med eksisterende fylkesveger vil det regionale vegnettet etter dette omfatte om lag 2960 km. Dette innebærer at fylkesvegnettet i Sør- Trøndelag øker fra dagens ca km til ca km. Dette innebærer en videreføring av en tredeling av det offentlige vegnettet med riksveger (tidligere stamveger) der staten har finansierings og prioriterings-ansvar, fylkesveger (tidligere fylkesveger og øvrige riksveger) der fylkeskommunene finansierer og prioriterer drift, vedlikehold og investeringer. Omleggingen innebærer ingen endringer for kommuneveger der kommunene finansierer og prioriterer tiltak. Ved delegasjon har fylkeskommunen fram til i dag hatt prioriteringsansvar for investeringer i øvrige riksveger innenfor en økonomisk ramme fastsatt av staten (fylkesfordelt ramme). Overføringen i forbindelse med forvaltningsreformen innebærer et fullstendig ansvar for vegnettet, inkludert ansvar for drift og vedlikehold samt utarbeidelse av handlingsprogram og langsiktige planer. Bevilgninger til drift, vedlikehold og investeringer i vegnettet vil inngå i rammeoverføringene til fylkeskommunen. Overføringen av øvrige riksveger fra innebærer at fylkeskommunen også har ansvar for utarbeidelse av handlingsprogrammet for dette vegnettet for perioden Ambisjonen med endringer av det regionale nivået er å videreutvikle hovedansvaret for regional utvikling og å legge til rette for en helhetlig og tverrsektoriell planlegging og realisering av tiltak. Tilpasninger innenfor samferdselssektoren er en viktig forutsetning for regional utvikling, og det er hensiktsmessig å betrakte samferdselspolitikken i kombinasjon med tiltak i andre sektorer. Det nye fylkesvegnettet tjener i stor grad regionale funksjoner, men har også lokale funksjoner, og er i tillegg en viktig kopling til riksvegnettet. Overføringen av de nye fylkesvegene i forbindelse med forvaltningsreformen innebærer et betydelig økt ansvar til fylkeskommunen sammenlignet med tidligere.

30 2 2 STATUS OG UTFORDRINGER 2.1 Veglengder Total lengde på dagens og nye fylkesveger, sum fylkesveger. Tidligere øvrige riksveger : 1170 km Tidligere fylkesveger : 1790 km Fylkesveger pr : 2960 km 2.2 Funksjonsinndeling av vegnettet Fordeling (antall km og prosent) på funksjonsklasser for dagens og nye fylkesveger samt for fylkesveger totalt Det er gjort en inndeling i fylkets riks- og fylkesvegnett i 5 funksjonsgrupper på tvers av den administrative inndeling. Funksjonsgruppe A er stamveger, de øvrige dekker fylkesvegnettet etter Funksjon B: 753 km Funksjon C: 600 km Funksjon D: 935 km Funksjon E: 570 km Lokale atkomstveger Totalt 2958 Veger med regional funksjon Veger med overordnet lokal funksjon Lokale samleveger 2.2 Fartsgrenser Fordeling av antall km nye og nåværende fylkesveger med de ulike fartsgrenser vil bli lagt frem i den endelige fylkesvegplanen som behandles i desember. 2.3 Trafikkmengder Fordeling av antall km nye og nåværende fylkesveger på intervaller med gjennomsnittlig døgntrafikk vil bli lagt frem i den endelige fylkesvegplanen som behandles i desember. 2.4 Ulykker Oversikt over situasjon og utvikling i antall ulykker og antall skadde/drepte på de ulike vegtyper vil bli lagt frem i den endelige fylkesvegplanen. 2.5 Vegstandard Statens vegvesen mangler fullstendig oversikt over standard på de nye fylkesvegene. Data vil bli presentert i den endelige fylkesvegplanen i den grad de kan skaffes til veie. 2.6 Gang- og sykkelveger og veglys Oversikt over antall km med veglys langs nye og nåværende fylkesveger vil bli lagt frem i den endelige fylkesvegplanen som behandles i desember. Statens vegvesen mangler tilsvarende oversikt over omfanget av gang- og sykkelveger langs de nåværende fylkesvegene. Data vil bli presentert i den endelige fylkesvegplanen i den grad de kan skaffes til veie. 2.7 Drift og vedlikehold For å nå de overordnede politiske mål for samferdsel som god framkommelighet, høy trafikksikkerhet og godt miljø er drift og vedlikehold et viktig virkemiddel på både kort og

31 3 lang sikt. Drift er et kortsiktig virkemiddel som fra dag til dag sørger for at vegnettet dekker sin funksjon. Vedlikeholdet skal ivareta vegnettet og den kapitalen som ligger der på en slik måte at vegstandarden opprettholdes Funksjonskontrakter Drift er arbeider som er nødvendige for at veg og vegutstyr skal fungere som planlagt og sikre trafikksikkerhet og fremkommelighet; eks. snørydding, strøing, salting, mv. I funksjonskontraktene beskrives en driftsstandard vegene skal holde. Det er opp til entreprenøren å velge metoder for å holde denne standarden. Statens vegvesen kontrollerer at vegen holder foreskrevet standard gjennom stikkprøvekontroller. Det er seks kontrakter i Sør-Trøndelag. Kontaktene går over fem år. I Sør-Trøndelag har vi følgende funksjonskontrakter: Kontrakt Varighet Navn nummer Fra og med Til og med 1601 Fosen Hitra Orkdal/Skaun Gauldal/Oppdal Røros Trondheim/Malvik Kontraktene bygger på driftsstandarden som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 111 (Standard for drift og vedlikehold). Det er en sentral mal for funksjonskontrakter som brukes til å lage konkurransegrunnlag. Å drifte en funksjonskontrakt byr på store utfordringer både for entreprenørene og Statens vegvesen. Kontraktene omfatter svært mange tekniske fagområder i tillegg til HMS, ytre miljø, kvalitet, økonomi, kontraktsrett osv. Det er i hovedsak en byggeleder per kontrakt som følger opp kontrakten. Avhengig av størrelse og kompleksitet på kontrakten kan vedkommende ha hjelp av kontrollingeniører, byggherrestøtte og andre med kompetanse innenfor fagområdene nevnt over. En stor utfordring er at det er få tilbydere i markedet. På kontraktene i vår region er det vanligvis 2-3 tilbydere per kontrakt. Det har vært stor kostnadsøkning på funksjonskontraktene de siste årene. Foreløpige tall viser at på landsbasis var årets kontrakter ca 45 % dyrere enn ved forrige utlysning, korrigert for en generell prisstigning på 25-30%. Dette skyldes økt fortjenestemargin hos entreprenørene og at kontraktene er forbedret bl.a. ved økte krav til entreprenørens kvalitetssystem og kvalitetsplaner. Som nevnt er det håndbok 111 som definerer den normale driftsstandarden på vegnettet. Noen spesielt vanskelige strekninger blir imidlertid driftet ut fra en forhøyet vinterstandard. Disse er: Rv strekninger mellom Våvatnet og Sunde o Snilldalen ca. 1,2 km

32 4 o Uvstubakkene ca. 1,0 km o Fenesbakken ca. 1,3 km o Bustlisundet ca. 1,8 km Rv strekninger mellom Rørvik og Reppkleiv o Vanvikbakkene ca. 2,6 km o Olsøybakkene ca. 3,5 km o Sørskaret ca. 1,1 km o Lonhaugen ca. 1,1 km o Langløftet ca. 3,4 km Rv strekninger o Skaret * ca. 1,0 km (mellom Stadsbygd og Rissa) o Vemundstadbakken ca. 1,5 km (mellom Rørvik og Stadsbygd) Rv strekning mellom Årnes og Revsnes o Ryssdalen ca. 0,6 km * Gjelder tom vinteren etter planen ny veg fra vinteren Øvrige kontraktsarbeider Det er en rekke driftskontrakter utover funksjonskontraktene. I hovedsak er dette: - Elektrokontrakter: omfatter i hovedsak drift av elektriske anlegg i tunneler og drift av signalanlegg - Grøntkontrakter: omfatter drift av for eksempel grøntanlegg eller andre områder som krever spesiell kompetanse - Skiltkontrakter: utskifting av skilt og noe nyskilting, for eksempel hastighetssoner - Rekkverkskontrakter: utskifting av rekkverk - Strømkontrakter: strøm til våre elektriske anlegg, sentral avtale - Drift av veglysanlegg: pæreskift med mer - Refusjonsavtaler: i enkelte områder (hovedsakelig i de største byene) er det av praktiske årsaker inngått kontrakter med kommunene om drift av riks- og fylkesveger. I Sør-Trøndelag er det inngått slik avtale med Trondheim Bydrift. Det kan også være avtaler med kommuner eller E-verk om drift av veglysanlegg Vedlikehold og etterslep/forfall Nye fylkesveger Vedlikehold er arbeider som er nødvendige for å opprettholde veg og vegutstyr på et bestemt kvalitetsnivå. Slitasje og skader skal utbedres etter hvert som de oppstår. Periodevis må det gjennomføres større rehabiliteringer av f. eks vifter i tunnel, vegskilt, rekkverk osv. Behov for midler til vedlikehold for å opprettholde dagens standard framgår av tabellen som viser rammer til drift og vedlikehold. Som følge av for liten vedlikeholdsinnsats på det nye fylkesvegnettet gjennom mange år, har det oppstått et vedlikeholdsetterslep/forfall. Definisjon på vedlikeholdsetterslep: Vedlikeholdsetterslep for et objekt er kostnaden ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand til et definert tilstandsnivå slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. Vegdirektoratet har utgitt offisielle tall for vedlikeholdsmessig etterslep for stamveger og øvrige riksveger for alle fylker i Norge pr Tabellen nedenfor viser disse for Sør-

33 Trøndelag for det nye fylkesvegnettet (tall er omregnet til 2009-kroner). KS sin utredning fra mars 2009 om Vedlikeholdsmessig etterslep i vegsektoren øvrige riksveger og fylkesveger er basert på samme datagrunnlag og inneholder de samme tallene. Tabell: Vedlikeholdsmessig etterslep for nytt fylkesvegnett i Sør-Trøndelag. Fagområde Etterslep i mill kr Tunnel 9 Drenering 33 Vegfundament og vegdekke 264 Gang- og sykkelveger 4 Vegutstyr 90 Bru 36 Kai 19 Sum 455 Basis for det vedlikeholdsmessige etterslepet er et etatsprosjekt fra 2002/2003 som ble kalt Vegkapital. For de fleste fagområder ble beregningene gjort ved å sammenligne behov med faktisk forbruk for hvert år i undersøkelsesperioden ( ). Blir det brukt mindre midler enn behovet til vedlikehold, vil konstruksjonen slites ned og/eller forringes. Gjentar dette seg over flere år, vil skaden/slitasjen øke og det vil summere seg opp til et vedlikeholdsmessig etterslep slik det framkommer i tabellen ovenfor. Den største svakheten med tallene fra Vegkapital, er at undersøkelsesperioden var fra 1986 til 2002, og at tallene ikke er korrigert/oppdatert i forhold til konkrete endringer i perioden Det gjelder både i forhold til utførte tiltak og utvikling i slitasje og nedbryting. I denne perioden har etterslepet økt i stedet for å bli redusert for svært mange områder da midler til vedlikehold har vært lavere enn behovet for å holde tritt med nedbryting og slitasje. Den ideelle måten å vurdere vedlikeholdsmessig etterslep på er å registrere skader og slitasje fortløpende. Dette ble gjort for vegdekker i Vegkapital. Etterslep for vegdekker ble beregnet ut fra registrerte spor- og jevnhetsdata og en kostnad for å få vegdekket opp til ønsket standard. Beregningene ble gjort for 2003 og omregnet til dagens kostnadsnivå. Samme metode ble brukt for beregning av vedlikeholdsmessig etterslep for bru- og ferjekaier. Vedlikeholdsetterslepet ved inngangen til 2010 er derfor med stor sannsynlighet større enn Vegdirektoratets offisielle tall for vedlikeholdsmessig etterslep Dagens fylkesveger På dagens fylkesveger er det totale vedlikeholdsetterslepet/forfallet anslått til 500 mill. kr, dvs. noe høyere enn for de nye fylkesvegene. En har ikke tilsvarende inndeling i underposter som for de nye fylkesvegene. Dette bør avklares nærmere i videre arbeid med fylkesvegplanen 2.8 Ferjesamband Tabellen nedenfor viser en presentasjon av avtalesituasjonen for de aktuelle sambandene: 5

34 6 Tabell: Avtalesituasjonen for de ferjesamband innenfor de nye fylkesvegene i Sør-Trøndelag Samband Anbudsperiode Antall Operatør fra til år Brekstad- Levangerpakken Tide Flakk-Rørvik Fjord 1 Tabell: Oversikt over samtlige ferjesamband i Sør-Trøndelag (tidligere fylkevegsamband og riksvegsamband) Samband ÅDT/ Tilskudd Operatør Pbe (tusen) (mill kr) Flakk-Rørvik 2803 *** FosenNamsos Sjø AS (fra 2011 Fjord 1) Valset Brekstad 719 *** Tide AS Garten-Storfosna/Værnes- Leksa 15* 10,145 Fosenlinjen AS Kirkholmen-Linesøya 12* 11,400 FosenNamsos Sjø AS Dypfest-Tarva 1* 3,955 FosenNamsos Sjø AS Dyrøy-Mausund-Sula** 11* 18,312 FosenNamsos Sjø AS *) Anslag **) Avtale som omfatter både ferje- og båtruter i Øyrekken ***) I følge kommuneprp er STFK tildelt 70 mill kr i 2010 for ferjesambandene vi overtar fra 1. januar Samferdselsdepartementet har i brev av imidlertid varslet om at fylkesfordelingen av midler til ferjedrift ikke er klar før ifm framleggelse av statsbudsjettet for Avtaleperioden for fylkesferjesambandene som ikke omfattes av forvaltningsreformen er med unntak av Dyrøy-Mausund-Sula, som utløper MÅL OG STRATEGIER 3.1 Overordnede mål Målsettingen for den nasjonale transportpolitikken er Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.. I St. meld. nr 16 ( ) Nasjonal transportplan uttrykkes at forbedring av transport-infrastrukturen er et sentralt virkemiddel i regjeringens arbeid for å ta hele landet i bruk og styrke den langsiktige verdiskapingen. Samtidig vil regjeringen øke trafikksikkerheten, begrense miljøskadene og bedre befolkningens

35 7 tilgjengelighet til transportsystemet. Det er lagt til grunn en særlig prioritering av å øke trafikksikkerheten, forbedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene. Vi står overfor alvorlige utfordringer knyttet til utslipp av klimagasser. Det er lagt vekt på at transportpolitikken skal bidra til å nå de overordnede målene i klimapolitikken i planperioden. Det tilrettelegges for langsiktige strukturelle endringer i transportmønsteret slik at utslippene kan reduseres ytterligere på lengre sikt. Grupper som har særskilte behov knyttet til bruk av transportsystemet skal ivaretas gjennom innsats for et mer universelt utformet kollektiv-transportsystem. Dette er mål som Sør-Trøndelag fylkeskommune slutter seg til og som vil bli lagt til grunn ved prioritering av tiltak innenfor det nye fylkesvegnettet. 3.2 Målstruktur i styringen av transportpolitikken Om det oppnås en utvikling i tråd med det overordnede målet i planperioden vil være avhengig av utviklingen innenfor de fire hovedinnsatsområdene; framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming. For disse innsatsområdene er det uttrykt fire hovedmålsettinger: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet. 3.3 Målkonflikter og sammenfall Målstrukturen bidrar til en mer systematisk vurdering av virkemidler etter virkningen de har på ulike mål. Virkemidler som virker positivt på ett mål, kan påvirke et annet negativt. Transportsektoren preges av en rekke slike målkonflikter som gjør det nødvendig å vurdere virkemidlene som settes inn for å nå målene, og en avveining av hvilke mål som prioriteres høyest. I noen grad kan også virkemidler som settes inn for å nå ett bestemt mål, påvirke ett eller flere andre mål i positiv retning. Det er derfor viktig å identifisere tiltakenes positive og negative effekter på andre mål for å oppnå en mest mulig balansert virkemiddelbruk. Tabellen nedenfor viser eksempler på hvordan tiltak som virker positivt på noen transportpolitiske mål isolert sett kan ha en uønsket virkning på andre. Et eksempel på målkonflikt kan være reduserte fartsgrenser på veg som et tiltak for økt trafikksikkerhet. Redusert fartsgrense er et effektivt virkemiddel for å bedre sikkerheten i vegnettet, men virker negativt på målet om bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader. Et virkemiddel kan også ha positiv effekt på flere mål. Eksempelvis kan et tiltak som gir god trafikkflyt, både ha positive miljøeffekter og ha positiv innvirkning på trafikksikkerhet. Flere tiltak med miljøeffekter (som overføring av gods fra veg til bane) kan ha positive effekter på hovedmålet om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Det kan også oppstå konflikter mellom ulike miljømål. For eksempel kan utbygging av omkjøringsveger

36 8 med positive effekter på støy og lokal luftforurensing samtidig skape konfliktfylte inngrep i verdifulle natur-, kulturmiljø- og friluftsområder. Tabell: Illustrasjon av virkninger Tiltak/virkemiddel Positiv effekt Negativ effekt Utbygging av firefeltsveg i pressområder Utbygging av ny tofeltsveg i distriktene Økt trafikksikkerhet, økt kapasitet, lavere reisetid, bedre pålitelighet, mindre rushtidsforsinkelser. Lavere reisetid, bedre pålitelighet, reduserte avstandskostnader, distriktsutvikling, kan gi bedre trafikkflyt og reduserte klimagassutslipp. Redusert fartsgrense på veg Økt trafikksikkerhet, reduserte klimagassutslipp, mindre støy. Økte klimagassutslipp, mer lokal luftforurensing og støy (mer biltrafikk), naturinngrep Naturinngrep, barrierevirkning Lengre reisetid, økte avstandskostnader 3.4 Økonomiske rammer og strategi I St.meld. nr. 16 ( ) uttrykkes at Fylkeskommunene overtar ansvaret for øvrig riksvegnett og øvrige riksvegferjer med den standard det har og med tilhørende rettigheter og plikter slik de er på overføringstidspunktet. I stortingsmeldingen er det videre uttrykt at overføringene til fylkeskommunene for de nye fylkesvegene totalt vil ligge på nivå med budsjettet for I kommuneproposisjonen for 2010 (St.prp. nr. 68 ( ) er fordeling av midler til de nye fylkesvegene omtalt. I henhold til veglovens bestemmelser skal utgifter til felles vegadministrasjon for både riks- og fylkesveger dekkes av Statens vegvesen. Felles vegadministrasjon er knyttet til vegforvaltning og administrasjon av riks- og fylkesvegnettet og består av et bredt spekter av oppgaver, blant annet: saksbehandling av byggegrenser, avkjørsler, skilt og trafikkregulering registrering i nasjonale databaser vegtrafikksentralene innsamling og behandling av data fra faste installasjoner på vegnettet byggherreoppgaver fram til kontraktsinngåelse (drift og vedlikehold) byggherreoppfølging av inngåtte kontrakter (drift og vedlikehold) Samferdselsdepartementet legger også til grunn, for å sikre en helhetlig tilnærming til vegadministrasjonens oppgaver overfor fylkene, at også kostnader forbundet med byggherreoppgaver knyttet til drift og vedlikehold av dagens fylkesvegnett dekkes av Statens vegvesen. Midlene til sams vegadministrasjon holdes utenfor rammen som overføres til fylkene og vil fortsatt bli bevilget over Samferdselsdepartementets budsjett.

37 Vegene som overføres har et betydelig etterslep på vedlikehold i forhold til å ha akseptabel standard. Fylkeskommunene har derfor ment at overføringene må styrkes ut over en overføring av dagens bevilgningsnivå. Regjeringen har sagt seg delvis enig i dette og foreslår derfor å øke rammen til fylkeskommunene med 1 milliard kroner (2010-kroner). Forslaget vil ifølge regjeringen over tid gi rom for å innhente etterslepet på det vegnettet fylkeskommunene overtar. Midlene som overføres til investeringer, drift og vedlikehold av det nye fylkesvegnettet og fylkesvegferjene, foreslås overført til fylkeskommunenes rammetilskudd etter en særskilt fylkesfordeling i perioden Blant annet ligger det bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter som gir behov for en særskilt fordeling i denne perioden. Regjeringen har ved fylkesfordelingen lagt vekt på at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres innenfor perioden Bindinger som ikke dekkes innenfor den fylkesfordelte rammen vil blant annet kunne håndteres gjennom bruk av en rentekompensasjonsordning som omtales nedenfor. Regjeringen har i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan lagt opp til en betydelig satsing på rassikring. Til sammen 10 milliarder kroner er forutsatt benyttet til rassikringstiltak i tiårsperioden, hvorav halvparten er forutsatt benyttet på fylkesvegnettet. Den særskilte fordelingen av midlene til drift og vedlikehold er gjort etter Statens vegvesens modell for beregning av behov for midler til drift og vedlikehold (Motiv). Midler til kjøp av ferjetjenester er fordelt mellom fylkene med utgangpunkt i eksisterende kontraktsforhold for anbudssamband og regnskapstall for samband på forhandlede tilskudd i Investeringsmidlene er fordelt på grunnlag av vegstandard, veglengde, befolkning og bindinger. I tillegg til styrkingen av fylkenes rammer i forbindelse med forvaltningsreformen nevnt foran vil regjeringen innføre en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene, jf. omtale i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan Denne ordningen vil være basert på en årlig ramme på 2 milliarder kroner og vil gi fylkene ytterligere økte muligheter til å satse på veg- og kollektivtransporttiltak. Arbeidet med retningslinjer for ordningen med rentekompensasjon er startet opp med sikte på å legge frem foreløpige retningslinjer i statsbudsjettet for Fylkeskommunene vil bli involvert i arbeidet med innholdet i ordningen. Tabellen nedenfor viser fordeling av midler til de nye fylkesvegene, inkludert foreslåtte beløp til Sør-Trøndelag: 9

38 Tabell: Fylke Fylkesfordeling av kilometer veg og fordeling av midler til det nye fylkesvegnettet og fylkesvegferjene (Kilde: St.prp. nr. 68 ( ) Kommuneproposisjonen for 2010) Km veg som blir overført Drift og vedlikehold Investeringer Sum drift, vedlikeh. og investeringer Vekst i frie inntekter (veg) Ferjer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Vekst i frie inntekter (veg) i tabellen ovenfor er fordelt etter samme modell som for investeringene. Veksten i frie inntekter er oppgitt i 2010-kroner, øvrige kolonner er kroner. Beløpene i tabellen ovenfor gjelder 2010, men i arbeidet med handlingsprogrammet legges til grunn at beløpene reelt videreføres også i resterende år i planperioden. Som det framgår av tabellen ovenfor er samlet beløp til de nye fylkesvegene i Sør-Trøndelag 376 mill. kr. Ordningen med rentekompensasjonsordning for vegtiltak i fylkene kommer i tillegg. Kostnadene til sams vegadministrasjon dekkes som nevnt over Samferdselsdepartementets budsjett. Som ledd i utarbeidelsen av handlingsprogrammet ble det i fylkestinget i juni 2009 i sak 58/09 lagt fram et strateginotat som basis for forslaget til handlingsprogram i perioden for de nye fylkesvegene. Strateginotatet tok opp prinsipielle forhold ved fordelingen på hovedposter innenfor det nye fylkesvegnettet. Det skilles mellom drift/vedlikehold og investeringer, i tillegg til at investeringene deles inn i strekningsvise investeringer og programområder (gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak, miljøtiltak, mindre utbedringer og planlegging). De strekningsvise investeringene er også splittet i prosjekter med egenfinansiering og prosjekter som fullfinansieres innenfor vegbudsjettet. Fylkestinget fattet følgende vedtak i sak 58/09 i starteginotatet som grunnlag for utarbeidelse av handlingsprogrammet for de nye fylkesvegene i perioden

39 1. De økte økonomiske rammene til fylkesvegnettet tilsier en styrking av vedlikeholdsinnsatsen for å stoppe forfallet. Av en total årlig ramme på i utgangspunktet 450 mill. kr til det samlede fylkesvegnettet settes 270 mill. kr av til drift og vedlikehold, fordelt med 100 mill. kr til det eksisterende og 170 mill. kr til det nye fylkesvegnettet. 2. Det handlingsrommet som låneordningen gir utnyttes maksimalt. 3. Prinsippene for utbygging og behovet for standardkrav (Håndbok 117) på kommende utbygginger drøftes i forbindelse med Fylkestingets behandling av handlingsprogrammet for Funksjonsinndelingen og spørsmålet om omklassifisering vurderes endret på en måte som ikke får konsekvenser for den økonomiske overføringene til fylkeskommunen i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 og i forbindelse med vedtaket av handlingsprogrammet Trafikksikkerhet prioriteres høyt i det kommende handlingsprogrammet. Det vurderes bruk av ny teknologi, for eksempel LED-belysning, med intelligente styringssystemer på det fylkeskommunale vegnettet. 6. Aksjon skoleveg vurderes utvidet til å omfatte hele det nye fylkesvegnettet. De økonomiske konsekvensene av en slik utvidelse av denne ordningen vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 og handlingsprogram for Det ses nærmere på de økonomiske konsekvensene for det samlede fylkesvegbudsjettet ved å ta det fulle økonomiske ansvaret for investeringer på E-veger og ansvaret med drift av gang og sykkelveger, samt vegbelysning. 8. Fylkesrådmannen bes ta et initiativ overfor Statens vegvesen for å sikre at det vil settes av tilstrekkelig planressurser til å møte det økte bevilgningsnivået. 9. Fylkestinget finner det er naturlig at det i kommende fylkesvegbudsjett avsettes midler til en medfinansiering av Miljøpakken i Trondheim. 10. Det arbeides videre for en realisering av E6 sør Trondheimsveien og for en avklaring av hvilken prosess som er nødvendig for en realisering av prosjektet. 11. Samordning og samhandling blir viktig i forhold til utviklingen av hensiktsmessige Stamveier og Fylkesveier i planperioden foran oss. Det bør utvikles en regional transportplan der hovedvekten i første omgang legges på forholdene i Sør-Trøndelag. Det bør etableres et regionalt selskap for finansiering og drift av de ulike bomveiprosjektene i fylket vårt Utvikling av ny Fylkesvegplan/handlingsprogram vil kreve store planressurser både politisk og administrativt. Fylkestinget ønsker å styrke det politiske engasjementet i dette arbeidet. Det oppnevnes en styringsgruppe ledet av Fylkesordføreren for å forberede og delta i dette arbeidet. 12. Fylkestinget viser til tredje prikkpunkt i innstillingen i sak 59/2009 som angår Fosenvegene. Fylkestinget vil i prinsippet også bidra med sin del av de foreslåtte bomvegprosjektene på riksvei 714. Dette er et tiltak av stor verdi for innbyggere og næringsliv i de involverte kommunene. Tiltakene fortjener at STFK på alle måter bidrar til at tiltakene blir realisert uten ytterligere utsettelser. Egenfinansieringsdelen vil i hovedsak skje ved bompengeinnkreving. Dette vedtaket er lagt til grunn ved utarbeidelsen av foreliggende forslag. Med grunnlag i fylkestingets vedtak og Kommuneproposisjonen 2010 er det foretatt en fordeling av fylkesvegbudsjettet på budsjettposter. Det må understrekes at tallene er foreløpig, og kan bli justert i statsbudsjettet. 11

40 Utgangspunkt for totale økonomiske rammer Eksisterende fylkesveger I vedtatt fylkesvegplan er det for hvert av årene forutsatt 85,5 mill.kr til drift og ca. 56 mill.kr til investeringer i dagens fylkesvegnett, dvs. en total årlig ramme på ca. 142 mill. kr. Nye fylkesveger I St.prp. nr. 68 ( ) Kommuneproposisjonen 2010 er rammene til de nye fylkesvegene drøftet. Det er tatt utgangspunkt i nivået på bevilgninger til øvrige riksveger i 2009, jf. nedenstående tabell. I tillegg kommer kjøp av fergetjenester til 70 mill. kr. I kommuneproposisjonen er fylkeskommunenes økonomi styrket med 1 mrd. kr med bakgrunn i behovet for over tid å ta igjen forfallet på det nye fylkesvegnettet. For Sør- Trøndelag utgjør dette 57 mill. kr i økte rammer for Drift Investering Sum Dagens fylkesveger 85,5 56,0 141,5 Nye fylkesveger 155,0 94,0 249,0 Sum 200,5 150,0 390,5 Staten har i utgangspunktet tatt ut ca 500 mill kr på landsbasis til dekning av administrasjon og planlegging Hvordan stoppe ytterligere forfall Vedlikeholdsetterslepet eller forfallet på det samlede fylkesvegnettet nærmer seg 1 milliard kroner, jf. kapittel Det er klart at fortsatt økende forfall før eller siden vil medføre behov før større tiltak for å ruste opp vegnettet når standarden er blitt uakseptabel, og at for lavt nivå på vedlikeholdet er uøkonomisk i et langsiktig perspektiv. Ut fra dette er det sterkt ønskelig å øke vedlikeholdsinnsatsen. Dette må imidlertid veies opp mot behovet for standardøkninger på vegnettet innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer. For å stoppe økningen av vedlikeholdsetterslep er det nødvendig å ha en bevilgning som er så stor at utskifting og utbedring av skader og slitasje holder tritt med nyutviklingen. Vi har lagt dette til grunn for våre rammer til drift og vedlikehold som vist i tabellen nedenfor. Vi har i Sør-Trøndelag mye vegnett med dårlig bæreevne. I tillegg har vi noen undersjøiske tunneler som er i forfall, og som det må gjøres utbedringsarbeid på for å sikre trafikksikkerhet og fremkommelighet på vegnettet i handlingsplanperioden. Det er beregnet følgende årlige behov for midler til drift og vedlikehold av nytt fylkesvegnett i Sør-Trøndelag fylke i perioden : Tabell : Årlig behov for midler til drift og vedlikehold av nytt fylkesvegnett inkludert g/s-veger i Sør- Trøndelag. Fagområde Behov* i mill kr Funksjonskontrakter 73 ** Øvrige kontraktsarbeider inkl tunnelvedlikehold 27 Dekkevedlikehold 48 Bru/ferjekaivedlikehold 10 Vegoppmerking 10

41 13 Totalt 168 * Behovet er nødvendige midler for å opprettholde definert standard på vegen og hindre at vedlikeholdsmessig etterslep for vegnettet øker. Store deler av behovet er kostnader bundet opp i flerårige kontrakter. ** Beløpet kan variere noe fra år til år pga. varierende vinterforhold. Behovet anslått ovenfor er det som må til for å opprettholde definert driftsstandard på vegnettet ifølge Statens vegvesens håndbok 111 for drift og vedlikehold og hindre at etterslepet øker. Når det gjelder de eksisterende fylkesvegene, er det fylkesvegplanen for anslått at det er behov for å øke de årlige vedlikeholdsbevilgningene med 20 mill. kr for å hindre ytterligere forfall. Dette utgjør en økning på ca. 23 %. Dersom det investeres i opprusting av en veg, vil i utgangspunktet behovet for vedlikehold reduseres. Etter at en eksisterende veg forsterkes, kan for eksempel levetiden fore asfaltdekket fordobles. Ved større nybyggingsprosjekter kan det imidlertid også være momenter som trekker i motsatt retning, for eksempel vil kostnadene til drift og vedlikehold øke dersom vegbredden økes, og drifts- og vedlikeholdsbehovet vil ikke minst øke dersom det blir flere konstruksjoner som bruer og tuneller på vegen. Uansett vil vegene som utbedres, utgjøre en beskjeden andel av det samlede vegnettet. I lys av de økte kostnadene til drift av vegnettet må en alt i alt regne med at det totale behovet til drift og vedlikehold heller vil øke enn reduseres i årene fremover, trass i investeringer i utbedring av vegnettet. Av kommunene som er bedt om å komme med innspill til fylkesvegplanen, er det 13 som har uttrykt støtte til behovet for økt vedlikehold, om nødvendig på bekostning av investeringsnivået, mens en kommune mener at investeringsandelen av de totale bevilgninger fortsatt bør være høy. De øvrige har ikke uttalt seg Strategi for å redusere forfallet Staten har for riksvegnettet valgt å bruke investeringsmidler for å ta igjen forfall. Det vil også på det nye fylkesvegnettet være nødvendig å bruke investeringsmidler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Staten har som mål å ta igjen 30 % av vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet i løpet av en tiårsperiode. Det er naturlig å foreslå samme mål for det nye fylkesvegnettet. Det betyr for Sør-Trøndelag fylke ca. 14 mill. kr hvert år i handlingsprogramperioden. Siden det optimale tiltaket for å ta igjen etterslepet vil være å skifte/oppgradere store konstruksjoner i stedet for å vedlikeholde, vil det reelle behovet for å ta igjen forfall være større enn dette anslaget. Siden forfallet også med stor sannsynlighet er for lavt beregnet, betyr det at det må brukes mill. kr pr år som et minimum i en 10-årsperiode for å opprettholde samme mål som staten har (ta igjen 30%). Imidlertid vil en omfattende nybygging gjennom de ulike aktuelle utbyggingspakkene i fylket innebære at en del strekninger med forfall fjernes, og at forfallet reduseres raskere. En stor del av det nye fylkesvegnettet har lav bæreevne. For deler av vegnettet er bæreevnen så dårlig at vegdekkene brytes ned på halve tida i forhold til idealsituasjonen. Å bruke midler på å forsterke den svakeste delen av vegnettet er lønnsomt på lang sikt i form av sparte dekkekostnader.

42 3.4.4 Profil på investeringer Investeringer på riksvegnettet inndeles i strekningsvise, dvs. større tiltak og såkalte programområder, dvs. mindre tiltak knyttet til bl.a. forsterkning, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og miljø. Da transportetatene la frem forslag til Nasjonal transportplan i januar 2008, så man for seg at en nødvendig økt satsing på vedlikehold og tiltak for å ta igjen forfallet måtte føre til mindre omfang av investeringer, og at dette i neste omgang måtte føre til økt satsing på å utbedre det eksisterende vegnettet på bekostning av store nye vegprosjekt. Senere har en kraftig økning av de totale rammene medført at også de strekningsvise investeringene er økt, men en kraftig økning innenfor de mindre tiltakene ligger fast. Økt satsing på vedlikehold vil kunne stanse ytterligere forfall på vegnettet. Tiltak for å redusere det eksisterende forfallet må gjennomføres som investeringer. På riksvegsiden defineres dette som en del av programområdene mindre utbedringer. Dersom økt satsing på vedlikehold går ut over andelen av rammen til investeringer og dermed større nybyggingsprosjekter, vil det også være naturlig å satse mer innenfor andre deler av programområdene for å utbedre det eksisterende vegnettet, som trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveger, miljø- og servicetiltak og kollektivtrafikktiltak. På det eksisterende fylkesvegnettet har det i alle fall siden fylkesvegplanen for 2002 vært en føring å satse på å utbedre det eksisterende vegnettet og ikke bygge nye veglenker. I budsjettet er det satt av 55,0 mill. kr til investeringer, som er fordelt som følger: Tall i mill. kr Spesielle strukturtiltak 13,9 Planlegging 1,3 Grunnerverv mm. 1,1 D-veger 17,7 E-veger (+ 50 % fra kommunene) 1,8 Refusjoner 3,9 Sum fremkommelighet 39,7 Trafikksikkerhet 13,3 Kollektivtrafikk 2,0 Sum investeringer 55,0 Spesielle strukturtiltak tenderer mot vedlikehold, mens resten, 41,1 mill. kr eller 75 % av investeringene kommer inn under det som regnes som programområder på riksveg. I tillegg kommer kommunale bidrag på 50 % til investeringer på E-veger, og eventuelt hele kostnaden til fast dekke på veger med årsdøgntrafikk mindre enn 250. Postene D-veger, E-veger og refusjoner, 23,4 mill. kr eller 43 % av investeringene går i store trekk til forsterkningstiltak, eller med andre ord tiltak for å ta igjen forfall. Av kommunene som kom med innspill var det seks som mente at trafikksikkerhetstiltak / gang- og sykkelveger burde prioriteres høyere på bekostning av andre investeringer, mens fire-fem syntes å mene at dagens fordeling er grei. Årets investeringsbudsjett på 94 mill. kr til øvrige riksveger, dvs. de nye fylkesvegene, fordeler seg som følger: 14 Tall i mill. kr

43 15 Strekningsvise tiltak 37,7 Rassikring 6.0 Mindre utbedringer 11,0 Gang- og sykkelveger 6,4 Trafikksikkerhetstiltak 13,9 Miljø- og servicetiltak 2,0 Kollektivtrafikktiltak 12,5 Planlegging 4,5 Sum programområder 50,3 Sum investeringer 94,0 Staten tar som en del av forvaltningsreformen ansvar for administrasjons og planleggingsutgiftene. Dette gjelder også nåværende fylkesveger. I utgangspunktet skulle dette gi noe økning i disponible midler til tiltak enn i oversiktene over. Dersom en skal holde fast ved målet om å redusere forfallet med 30 % i løpet av første tiårsperiode, innebærer det en årlig økning av posten mindre utbedringer under programområdene med mill. kr. På det nye fylkesvegnettet er det et betydelig behov for større utbedringer. Dette har gitt seg uttrykk i flere innspill og ønsker om såkalte utbyggingspakker, delvis basert på bompengefinansiering for å øke gjennomføringstakten. Prosjektene er nærmere omtalt i kapittel 5.2. En forsert gjennomføring av utbyggingspakkene vil medføre at en del av behovet innenfor programområdene dekkes der. Rådmannen finner imidlertid at behovet for å ta igjen forfall og økt satsing på trafikksikkerhet tilsier at nivået på programområdene bør økes med 20 mill. kr utover nivået fra 2009, dvs. til 70 mill. kr Oppsummering av økonomiske rammer Fylkesrådmannen mener at de økte økonomiske rammene til fylkesvegnettet tilsier en styrking av vedlikeholdsinnsatsen for å stoppe forfallet. Av en total årlig ramme på i utgangspunktet 450 mill. kr til det samlede fylkesvegnettet foreslås 270 mill. kr satt av til drift og vedlikehold, fordelt med 100 mill. kr til det eksisterende og 170 mill. kr til det nye fylkesvegnettet. Av gjenstående total ramme på 180 mill. kr foreslås 50 mill. kr å gå til det eksisterende og 130 mill. kr til det nye fylkesvegnettet, og av de 130 mill. kr til investeringer i nye fylkesveger foreslås 70 mill. kr å gå til programområdene og 60 mill. kr til strekningsvise tiltak. Forslaget er oppsummert i nedenstående tabell, men tallene må betraktes som et foreløpig utgangspunkt som kan justeres Drift Investering Sum Pgm.omr. Strekn.vis Dagens fylkesveger Nye fylkesveger Sum

44 Finansiering av investeringer I motsetning til det staten hadde mulighet for, kan fylkeskommunen prosjektfinansiere veginvesteringene. Det vil si at vi kan lånefinansiere investeringene slik at vi får til en rasjonell framdriftstakt. Dette innebærer at investeringsnivået kan variere mer over tid. I tillegg til generell adgang til lånefinansiering, jf kommentarer foran, stiller staten opp med rentefrie lån basert på 2 mrd. kr. pr. år i en tiårsperiode. Dersom Sør-Trøndelag får samme andel av disse midlene som av de totale rammene til investeringer, innebærer dette en mulighet for å låne inntil 120 mill. kr pr år rentefritt. Det legges også opp til 20 års nedbetaling og 5 års avdragsfrihet i 20 årsperioden. Ordningen vil kunne gjøre det mulig å øke nivået på investeringer til større anlegg betydelig i perioden, men det medfører at det blir tilsvarende mindre til slike anlegg i påfølgende periode når lånene skal nedbetales. Benyttes avdragsfrihet de første 5 årene vil belastningen på tilbakebetaling øke tilsvarende den siste 15- årsperioden. Dersom en tar utgangspunkt i at fylkeskommunen tar opp 120 mill. kr i rentefrie lån hvert år i tiårsperioden og deretter nedbetaling over 15 år, innebærer dette at investeringene kan økes med 480 mill. kr i perioden og med 600 mill. kr i perioden , totalt 1080 mill. kr i tiårsperioden. Konsekvensen vil være at det i perioden ikke vil være rom for strekningsvise investeringer på de nye fylkesvegene når nedbetaling av lån pågår for fullt. I denne perioden må faktisk rammen til programområdene reduseres med i gjennomsnitt ca. 15 mill. kr per år for å greie å betale avdrag uten å ta opp nye lån med rentebelastning. Deretter vil en kunne øke nivået på strekningsvise investeringer med 8 mill. kr per år i perioden frem mot 2040, slik at en da når normalnivået på 60 mill. kr per år, når alle de rentefrie lånene er nedbetalt. Fylkestinget har ved behandlingen av strateginotatet vedtatt å utnytte låneordningen fullt ut. Dette innebærer betydelige bindinger på fremtidige fylkestings handlefrihet. I prinsippet er det bare fordeler ved å fremskynde prosjekter som forutsatt dersom en har full oversikt over behovene i år fremover og er enige om prioriteringene. I virkeligheten vil dette neppe være tilfelle. Dersom det skulle dukke opp presserende behov for nye investeringer i perioden der en har ingen eller få investeringsmidler å sette inn, må det tas opp ordinære lån med påfølgende finansieringskostnader. Selv om en i startfasen tar sikte på å utnytte låneordningen fullt ut, kan dette om ønskelig revurderes ved senere revisjoner av fylkesvegplanen. I tillegg er det aktuelt å finansiere investeringer på de nye fylkesvegene med andre midler, det vil i praksis si bompenger. Det har vært arbeidet med fem ulike utbyggingspakker som er basert på delvis bompengeinnkreving: Miljøpakke Trondheim (formelt et riksvegprosjekt, men fylkesveger vil inngå) Fosenvegene (rv. 715 m.fl.) Laksevegen (rv. 714 Stokkhaugen Sunde) Fra fjord til fjell (rv. 705 / rv. 31 Hell Røros) Rv. 704 (Sandmoen Tulluan) Prosjektene er nærmere omtalt i kapittel 5.2.

45 Gjennom sin behandling av strateginotatet og i eget vedtak har fylkestinget gitt sin tilslutning til prinsippet om bompengefinansiering. For miljøpakke Trondheim og Laksevegen. I tillegg gikk fylkestinget inn for at det bør etableres et regionalt selskap for finansiering og drift av de ulike bomvegprosjektene i fylket. Komité for samferdsel-, areal-, og miljø behandlet prinsipper for prioritering av finansieringer på øvrige riksveger. Her ble det fattet følgende vedtak: 1. Vegbygging i fylket skal prosjektfinansieres for en størst mulig kostnadseffektivitet i de aktuelle tiltakene. Oppdeling i delprosjekter må også vurderes. 2. Bevilgning til større vegprosjekter over det øvrige riksvegbudsjettet krever inntil 75 % egenfinansieringsandel med dagens nivå på det øvrige riksvegbudsjettet Andre prinsipielle avklaringer I strateginotatet som ble behandlet i fylkestinget i juni ble blant annet følgende spørsmål reist: Skal fylkeskommunen overta driftsansvar for gang- og sykkelveger langs de nåværende fylkesvegene? Skal fylkeskommunen overta driftsansvar for veglys langs de nåværende fylkesvegene? Skal fylkeskommunen overta det fulle ansvaret for investeringer på E-veger? Bør det foretas endringer i vegklassifisering og funksjonsinndeling? Disse spørsmålene har allerede vært ute på høring til kommunene. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dem i den endelige fylkesvegplanen som behandles i desember. En eventuell omfattende endring av klassifisering og funksjonsinndeling må utstå til senere revisjoner av fylkesvegplanen. Det kan også bli vanskelig å få fullgod oversikt over økonomiske konsekvenser av å overta driftsansvar for gang- og sykkelveger langs de nåværende fylkesvegene, da det kan kreve noe tid å skaffe seg oversikt over omfanget av slike veger. Det vil også være nødvendig at det i forbindelse med behandlingen av fylkesvegplanen i desember legges opp til en avklaring i forhold til arbeidet med driftsansvar for veglys langs det nye fylkevegnettet i kommende planperiode. 4 HANDLINGSPROGRAM FOR DAGENS FYLKESVEGER 4.1 Prioriteringer og prinsipper Vedlegg 4 gir en oversikt over tidligere politiske vedtak med føringer for fylkesvegplanen. I forbindelse med behandlingen av trinn 1 for miljøpakke Trondheim er det satt av et årlig tilskudd fra Sør-Trøndelag fylkeskommune på 5 mill. kr med utgangspunkt i fylkeskommunens bevilgninger til investeringer i fylkesvegnettet i byen. Dette innebærer at alle investeringer på fylkesvegnettet i Trondheim finansieres gjennom miljøpakken fra og med Bindinger inn i perioden

46 4.2.1 Investeringer Det er to prosjekter som igangsettes i 2009, og som vil kreve bevilgninger neste år. Dette er gang- og sykkelveg langs fv. 86 Breiskaret sør Breiskaret nord i Bjugn med nødvendig bevilgning på 1,9 mill. kr i 2010 og avslutning av gang- og sykkelveg langs fv. 900 Heimdalsvegen i Trondheim. Behov for midler her er 5,6 mill. kr i 2010 og 2011, som forutsettes finansiert gjennom miljøpakken. Vedlegg 3 gir en oversikt over utestående forskutteringer fra kommuner med planlagte tidspunkter/tidsrom for refusjon. Totalt er det utestående ca. 39,9 mill. kr. Dersom en går ut alt skal refunderes innen utangen av 2015 bortsett fra prosjekter der det er vedtatt at refusjon skal skje etter 2015, vil det være behov for å bevilget knapt 6 mill. kr til refusjoner hvert av de seks årene Regler for forskuttering av investeringer på fylkesveger ble vedtatt av fylkestinget i forbindelse med fylkesvegplanen De er gjengitt i vedlegg 4. I utgangspunktet er det strenge vilkår som bør oppfylles for at forskuttering skal tillates. Totalt vil behovet for å utbetale refusjoner redusere handlefriheten i investeringsbudsjettet i årene fremover, særlig sett i lys av at investeringsnivået foreslås noe redusert for å prioritere nødvendig vedlikehold. Dette tilsier at vilkårene for å tillate forskuttering følges opp Drift og vedlikehold Funksjonskontraktene for drift av vegnettet er felles for riks- og fylkesveger. En oversikt over kontraktene er gitt i kapittel Oversikt over fergeforbindelser på det nåværende fylkesvegnettet er gitt i kapittel 2.8. Årlig tilskuddsbehov er ca. 43,8 mill. kr. Dette finansieres ikke over fylkesvegbudsjettet, men sammen med andre tilskudd til kollektivtrafikk. 4.3 Prioriteringer i fylkesvegplan o Investeringsstrategi o FV. 52 Årbogfossen Økonomiske rammer og forbruk Hva er utført? 4.4 Prioriteringsliste med kostnader

47 Handlingsprogram Fremkommelighet Trafikksikkerhet Kollektivtrafikk Drift og vedlikehold 5 HANDLINGSPROGRAM FOR NYE FYLKESVEGER Handlingsprogrammet foretar en samlet og helhetlig vurdering av aktuelle investeringsprosjekter for å prioritere tiltak og fastsette utbyggingsrekkefølge. I dette kapitlet er det foretatt en omtale av aktuelle investeringsprosjekter. Det er gitt en fyldig omtale av foreslåtte bomvegprosjekter på grunn av stort investeringsomfang og lange tidsperspektiv. 5.1 Økonomiske rammer og bindinger inn i perioden Det er ett større igangsatt utbyggingsprosjekt på de nye fylkesvegene, nemlig rv. 717 Sund Bradden. Her ble det gitt en oppstartbevilgning med 20 mill. kr i Det vil være en binding på fylkesvegbudsjettet å fullføre prosjektet, som har en total anslått kostnad på 138 mill. kr, det vil si 118 mill. kr i binding i perioden Beløpet inngår i fylkeskommunens andel av det forutsatte bompengeprosjektet Fosenvegene, jf. kapittel Rasjonell fremdrift av prosjektet tilsier en bevilgning på 60 mill. kr i 2010 og resten i Fra trer det i kraft en ny kontrakt om drift av fergesambandet Flakk Rørvik. Kontrakten forutsetter at det tas i bruk større ferger, noe som innebærer behov for utvidelse av ferjekaibåsene. i løpet av Det har også vært vurdert om en skulle gå opp fra 9 til 12m ferjelem, men dette er ikke med i disse ombyggingene. Arbeidet er gjennom anslagsberegning satt til 50 mill kr, 37 mill kr knyttet til Flakk og 13 mill til Rørvik. Tidligere er det satt av 5 mill. kr til prosjektet. Gjennom å utsette fendring av et skjær som vanskeliggjør innseilingen til Flakk, og ved å utsette ønskelige tiltak på land for å oppnå bedre regularitet, kan en redusere bevilgningen til 35 mill. kr i 2010 og ta 10 mill. kr tidlig i I St.prp. nr. 24 ( ) ble det behandlet en utvidelse av bompengeprosjektet rv. 714 Hitra Frøya fastlandssamband. Utvidelsen omfatter bygging av ny rv. 714 mellom Vikansvingen og Stråmyra med ny bru over Vettastraumen. Prosjektet er kostnadsberegnet til 100

48 mill kr, og er tenkt gjennomført ved at bompengeselskapet tar opp lån til utbyggingen og dekker 15 mill. kr i tillegg til rentekostnader. Det er forutsatt at 85 mill. kr refunderes med offentlige midler (det vil si fylkesvegmidler etter forvaltningsreformen) til bompengeselskapet fordelt med 35 mill. kr i 2013 og 50 mill. kr i Gjennomføringen av prosjektet er imidlertid stoppet opp pga. usikkerhet omkring virkninger på en hubroforekomst av ny vegtrasé over Dolmøya. Reguleringssaken ligger i Miljøverndepartementet til avgjørelse, og det er usikkert om hensynet til hubroforekomsten vil innebære kostnadsøkninger, og om når prosjektet kan startes opp. I forbindelse med at det ble bygd ny Arnevikbru på rv. 715 etter at den gamle ble tatt av flom, fikk Åfjord kommune anledning til å forskuttere 5,25 mill. kr til utbedring av Arneviksvingene. Dette må nå refunderes med fylkesvegmidler, 2,6 mill. kr i 2013 og 2,65 mill. kr i Totalt innebærer de ovennevnte bindinger behov for ca. 206 mill. kr i og 53 mill. kr i I 2010 er bindingen 100 mill. kr. I fylkestingets behandling av strateginotatet og i kapittel er det tatt utgangspunkt i en årlig økonomisk ramme på 300 mill. kr til de nye fylkesvegene, fordelt med 170 mill. kr til drift og vedlikehold og 130 mill. kr til investeringer. Av midlene til investeringer forutsettes i ugangspunktet 70 mill. kr å gå til programområder og 60 mill. kr til strekningsvise investeringer. I tillegg kommer inntil 120 mill. kr per år til strekningsvise tiltak dersom låneordningen utnyttes fullt ut. I kapittel konkluderes det med et tilskudd til miljøpakke Trondheim på 30 mill. kr per år fra rammen for fylkeskommunale midler til de nye fylkesvegene. Dette foreslås fordelt med 20 mill. kr fra programområdene og 10 mill. kr fra strekningsvise tiltak. Som for dagens fylkesveger forutsettes det at alle investeringstiltak tilknyttet nye fylkesveger i Trondheim kanaliseres gjennom miljøpakken så lenge denne pågår, dvs. de neste 15 årene. Unntatt fra dette er utbedringene av fergeleiene på Flakk og Rørvik. Slike tiltak finansieres ordinært under programområdenes underpost for mindre utbedringer, bl.a. sammen med forsterkning av vegstrekninger og bruer / tiltak for å ta igjen forfall. I og med at dette er en så vidt stor og spesiell investering (engangstilfelle), foreslås utbedringen av fergeleiene tatt med som et strekningsvist tiltak Strekningsvise investeringer Bompengeprosjekter og andre utbyggingspakker Miljøpakke Trondheim Trondheims miljøpakke for transport er basert på et forlik mellom seks partier i bystyret. Den inneholder en rekke tiltak som bl.a. har som mål å redusere CO 2 -utslippene med 20 % innen 2018, øke andelen som reiser med miljøvennlige transportformer og redusere andelen privatbiltransport Fylkestinget sluttet seg til satsingen blant annet i forbindelse med FT-sak 24/08 i høringsuttalelsen til NTP

49 For å nå målene er det satset på en rekke ulike tiltak til en total kostnad på ca. 7 mrd. kr. Det er prioritert å fullføre utbyggingen av en stamvegring som blant annet skal avlaste sentrum for biltrafikk, ved å gjennomføre prosjektet Sluppen Stavne inklusive ny Sluppen bru. I tillegg er det lagt opp til å bygge ut E6 på strekningen Jaktøya Tonstad samt Byåsen tunell m.v. Av den totale pakken utgjør stamvegprosjektene knapt 3 mrd. kr, lokale hovedveger noe over 1 mrd. kr, tiltak for kollektivtrafikk, sikkerhet og miljø (programområder) knapt 2 mrd. kr og investering og drift av kollektivtrafikk 0,9 mrd. kr. Finansieringen av pakken forutsettes å skje gjennom bompenger, miljøavgift på drivstoff og offentlige midler. Brukerbetalingen (bompenger og miljøavgift på drivstoff) forutsettes å utgjøre noe over 5 mrd. kr. Fordi miljøavgiften på drivstoff krever lovendring og derfor vil ta noe tid, gjennomføres behandlingen av miljøpakken i to trinn. Trinn 1 ble vedtatt i Stortinget i juni. Det har en ramme på knapt 5 mrd. kr med følgende finansieringsplan: Sum Statlige midler Kommunale midler Fylkeskommunale midler Bompenger Sum (mill. kr) Helheten i pakken, med nærmere avklaring av prosjekter og prioriteringer, forutsettes avklart som en del av behandlingen av trinn 2. Fylkestinget vedtok i forbindelse med strateginotatet for nye fylkesveger og riksveger at en finner det naturlig at det i kommende fylkesvegbudsjett avsettes midler til medfinansiering av miljøpakken. I og med at dette omfatter den andel av investeringsmidlene til nye fylkesveger en finner det riktig skal gå til Trondheim, vil midlene være høyere enn det som inngår i finansieringen av miljøpakkens trinn 1, og som gjelder dagens fylkesveger. Resten vil da inngå i trinn 2, men det er nødvendig å ta stilling til nivået i forbindelse med behandling av fylkesvegplanen. De senere år har Trondheims andel av investeringsmidlene til øvrige riksveger i Sør- Trøndelag utgjort ca. 20 %. Dette tilsvarer 26 mill. kr av den antatte årlige ramme på 130 mill. kr i investeringsmidler til nye fylkesveger i perioden I og med de sterke politiske prioriteringer av trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og miljø fremover, finner fylkesrådmannen det naturlig å ta utgangspunkt i 30 mill. kr pr år til miljøpakken fra investeringsrammen til nye fylkesveger i perioden Dette er 10 mill. kr høyere enn antydet i strateginotatet i juni Fosenvegene Selskapet Fosenvegene AS har i brev av søkt Statens vegvesen om tillatelse om å delfinansiere utbygging av hovedvegene i regionen. Spørsmålet om en samlet og delvis bompengefinansiert utbyggingspakke har vært behandlet i de berørte kommuner, og også i fylkeskommunale organer ved flere anledninger. En del av prosjektene ligger i Nord- Trøndelag, og utbyggingen har også vært politisk behandlet der. I sak 59/2009, behandlet 21

50 , stilte fylkestinget i Sør-Trøndelag seg positiv til utbyggingen og til å delta med sin del av den foreslåtte finansieringen av prosjektene i Sør-Trøndelag. Parallelt med fylkesvegplanen arbeides det med en bompengesøknad som skal gå til Samferdselsdepartementet via Vegdirektoratet med sikte på behandling i Stortinget, jfr. egen sak. 22 Omtale av prosjektet Det foreligger en teknisk/økonomisk utredning av 17 delprosjekter 1. I utarbeidelsen er det ikke lagt inn kostnader for grunnerverv, så dette vil komme som et tillegg. Alle delprosjektene ligger på Fosen med unntak av delprosjektet rv. 710 Ingdal-Valset som ligger i Agdenes kommune, jf figur 1 som viser plassering av de ulike tiltakene. Alle foreslåtte tiltak foreligger i prioritert rekkefølge, jf. tabell 1. Kostnadsoverslagene er prisjustert fra 2005-kr til 2009-kr med unntak av rv. 717 Sund Bradden og rv. 715 Vanvikan Olsøy. For disse prosjektene har Statens vegvesen gjennomført kostnadsanslag i forbindelse med planutarbeidelse. Kostnaden knyttet til rv. 715 baserer seg på at ny vegtrasè følger fv. 82, øst for Storvatnet i Leksvik kommune. Oversiktskart over prioriterte prosjekt. (Grønn pakke 1, rosa pakke 2 og lilla pakke 3) 1 Fosenvegene as ei tim te by n, Prosjektoversikt med kostnadsoverslag, ViaNova Plan og Trafikk as,

51 Tabell: Prioritert liste over tiltak i de ulike pakkene med tilhørende kostnadsoverslag Delprosjekt Tiltak Lengde, km Fylke Kostnad 2009 (mill kr) Pakke 1 (prioritert prosjektliste) 1. Rv 717 Sund-Bradden Omlegging 6,5 Sør-Trøndelag Rv 715 Vanvikan Olsøy Omlegging Nord-/Sør-Trøndelag 474 Rv 715 Keiseråslia-Olsøy (Kråkmo) Omlegging 15 - Rv 715 Vanvikbakkene Omlegging 3,4-3. Rv 755 Leksvik-Vanvikan Utbedring 27,6 Nord-Trøndelag Rv 710 Ingdal-Valset Utbedring 29,3 Sør-Trøndelag Rv 715 Rørvik terminalomr. Ombygging av kryss Sør-Trøndelag 15 Sum: 81,8 802 Pakke 2: 6. Rv 715 Rørvik-Vanvikan Utbedring 5,9 Nord-/Sør-Trøndelag Rv 715 Olsøybakkene Omlegging 3 Sør-Trøndelag Rv 715 Haugsdalen-Rødsjø Utbedring / omlegging 10,8 Sør-Trøndelag Rv 715 Rødsjø-Krinsvatn Omlegging 2,5 Sør-Trøndelag Rv 715 Bru over Krinsvatn Ny bru / omlegging Sør-Trøndelag Rv 717 Bradden-Stadsbygd- Utbedring / omlegging 12,6 Sør-Trøndelag 100 Rørvik 12. Rv 715 Krinsvatn-Årnes Utbedring / omlegging 20,8 Sør-Trøndelag 140 Sum: 55,6 370 Pakke Rv 710 Brekstad-Botngård Utbedring 12,6 Sør-Trøndelag Rv 710 Botngård-Krinsvatn Utbedring / omlegging 25,5 Sør-Trøndelag Rv 715 Reppkleiv-Årgård Utbedring 66,3 Nord-/Sør-Trøndelag Fv 14 Roan-Reppkleiv Utbedring - Sør-Trøndelag Fv 193 Verrabotn-Meltingen Utbedring / fast dekke 13,4 Nord-Trøndelag 60 Sum: 117,8 450 Totalkostnad (usikkerhet +/- 40pst): 1622 Kommunale vedtak knyttet til investeringskostnad: 1680 Stortinget har bevilget 20,0 mill kr til oppstart av prosjektet rv. 717 Sund-Bradden i 2009, jf. St.prp.nr.1 ( ). Kostnadsoverslag for prosjektet er 138 mill kr. Rasjonell fremdrift av parsellen tilsier bevilgning av 60 mill. kr av fylkeskommunale midler i 2010, og at resten av prosjektet finansieres i Det er satt i gang arbeid med reguleringsplan på rv. 710 Ingdal Valset og rv. 755 Leksvik Vanvikan. Reguleringsplanene ventes godkjent i løpet av året. Kommunedelplan på rv. 715 Vanvikan Olsøy ventes godkjent i løpet av høsten Finansierings- og utbyggingsplan I alle bompengevedtak har kommunene lagt til grunn et totalt investeringsforslag på mill 05-kr, fordelt med 75 pst bompenger og 25 pst fylkesmidler. Dette tilsvarer 1680 mill. 09-kr for totalpakken, med 1260 mill. 09-kr i bompenger og 420 mill. 09-kr fra stat/fylke. Det er knyttet usikkerhet til hvor mye avvisning av trafikk en innføring av bompenger på Fosen vil medføre. Økningen i kostnaden på prosjektene rv. 717 Sund Bradden og rv. 715 Vanvikan-Olsøy har medført en mindre robust bompengepakke.

52 Bompengepakker er imidlertid mer fleksible enn bompengeinnkreving for enkeltprosjekt. Den totale utbyggingen tilpasses den økonomiske rammen. Dersom kostnadene på prosjektene øker og/eller bompengeinntektene reduseres, vil det innebære at et eller flere prosjekt ikke blir bygd. Det er dette prinsippet som legges til grunn for søknaden om kun finansiering av pakke 1 og pakke2. Prosjektene i pakke 3 defineres som marginalprosjekt. En fullføring av totalpakken på 1680 mill. kr vil ikke la seg gjøre med forutsetningene som legges til grunn for beregning av bompengepotensialet. En eventuell fullfinansiering av hele pakken innebærer at: a) Fylkene må øke finansieringen til pakken. Ved å legge til grunn en økning av fylkesvegmidler fra 25 pst til 47 pst vil hele pakken la seg finansiere innenfor en 15 års bompengeperiode. b) Dersom bompengeinnkrevingen økes med 5 år kan fylkesandelen reduseres til 32 pst, vel 540 mill. kr. c) Økning av gjennomsnittstakst fra 60 kr til 80 kr. Det vil imidlertid kunne gi økt trafikkavvisning. I finansieringsanalysen legges det til grunn en investeringskostnad på 1230 mill.2009-kr for gjennomføring av pakke 1 og pakke 2. Det innebærer utbedring/omlegging av 12 prosjekt, hvorav 9 prosjekt ligger i Sør-Trøndelag, 2 prosjekt ligger i begge fylker og ett ligger i Nord- Trøndelag. Dette tilsvarer en investeringsandel for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag på henholdsvis 27 pst. og 73 pst. Ny finansieringsplan: Bompenger (75 pst): Fylkesmidler (25 pst): 922 mill kr 308 mill kr Sør-Trøndelag (73 pst): 225 mill kr Nord-Trøndelag (27 pst): 83 mill kr Investeringskostnad: 1230 mill kr I 2009 er det bevilget 20 mill. kr til oppstart av første prosjekt i bompengepakke 1, rv. 717 Sund Bradden. For Sør-Trøndelag fylkeskommune innebærer dette en binding på vel 118 mill. kr som må innfris i , enten med bevilgninger eller delvis med bompenger. I forbindelse med budsjett og handlingsprogram må det derfor avsettes nok midler til fullfinansiering av prosjektet. En eventuell oppstart av de andre prosjektene i bompengepakken forutsetter at Stortinget gir tillatelse til innkreving av bompenger til prosjektet, og at fylkene bevilger de nødvendige midler. Utbyggingsplan Dersom utbyggingsperioden i grove trekk følger inntektene vil den samla finansieringsplanen kunne betale investeringer på 1330 mill. kr. Det legges til grunn samme fordeling mellom bompenger og fylkesmidler 75/25. Det innebærer at vi får midler til å gjennomføre to av tiltakene i pakke 3, men at alle prosjektene i pakke 2 starter opp etter Dersom utbyggingsperioden krympes gjennom låneopptak og gjennomføres innen 2018 reduseres finansieringspotensialet til 1230 mill. kr. 24 Statens vegvesen Region midt anbefaler å fullføre de prioriterte tiltakene i pakke 1 og pakke 2 i løpet av en tiårsperiode pga. kortere byggetid.

53 Laksevegen Rv 714 er hovedvegen mellom Frøya/Hitra/Snillfjord og Orkdal/Trondheim/resten av landet. Den har dårlig standard på strekningen gjennom Snillfjord. Vegen har stor betydning for regional utvikling og verdiskapning i kommunene Snillfjord, Hitra og Frøya, hvor det store innslaget av lakseoppdrett på Hitra og Frøya er sentralt. Også for denne vegstrekningen er det etablert et aksjeselskap, Ny Rv 714 AS, med sikte på forsert gjennomføring basert på delfinansiering med bompenger etter at innkrevingen til Hitra/Frøya fastlandsforbindelse opphører. De tre kommunene Snillfjord, Hitra og Frøya har sluttet seg til prinsippet med en bompengeandel på inntil 50 % av utbyggingskostnadene. Arbeid med en bompengesøknad er i gang med sikte på å få den behandlet i fylkestinget i desember Det er utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen gjennom Snillfjord, og denne er vedtatt i kommunestyret i sak 33/07. Med bakgrunn i vedtaket ble det satt i gang reguleringsplan på strekningen Stokkhaugen Melvatnet, og den er nå klar for 2. gangs behandling i kommunestyret i Snillfjord. En kort strekning fra Stokkhaugen mot Våvatnet ligger i Orkdal kommune, og er behandlet her. Det er videre satt i gang reguleringsplanlegging av strekningen Mjønes Vasslag, og etter at Sør-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt at planmidlene er å betrakte som forskottering, vil det bli lyst ut arbeid med reguleringsplanlegging av strekningen Melvatnet Mjønes. I og med at planleggingen ikke er kommet lenger, er de totale utbyggingskostnadene usikre. De antas å bli mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. Bompengeinnkrevingen er tenkt å foregå i tre bomstasjoner på strekningen med takster uten rabatt på 40 og 120 kroner for henholdsvis liten og stor bil. Foreløpige beregninger fra Statens vegvesen indikerer et bompengepotensial på ca. 650 mill. kr, det vil si at bompengeopplegget kan forsvare et prosjekt til en kostnad på ca. 1,3 mrd. kr med en bompengeandel på 50 %. Med en bompengeandel på 75% kan prosjektet bare forsvare en investering på 870 mill kr med de angitte takster. Det synes i en viss grad å være mulig å tilpasse omfanget av utbyggingen til inntektene (ved 50% bompengeandel). Dessuten kan det tenkes at deler av prosjektet kan finansieres med statlige midler til rassikring. Flere strekninger langs vegstrekningen er vanskelige på vinterstid, spesielt for ukjente sjåfører. Det har derfor vært vurdert om ett av disse punktene, Ulvstubakken, om mulig skulle forseres. Ut fra dette er det satt i gang byggeplanlegging for denne parsellen, et arbeid som er kommet så langt at delprosjektet kan lyses ut i høst. Anleggsstart kan da være rundt påsketider Arbeidet er i reguleringsplanen stipulert til 45 mill. kr (usikkerhet +/- 10%), og det er ønskelig at disse midlene blir stilt til rådighet i 2010 uavhengig av om prosjektet rv. 714 er vedtatt. En fylkeskommunal bevilgning til delprosjektet forutsettes å inngå i den fylkeskommunale andelen av bompengefinansieringen. Det er viktig at en eventuell bevilgning gis under forutsetning av at den blir sett i sammenheng med det planlagte fylkeskommunale andelen av

54 26 det kommende bomvegprosjektet. Dersom det ikke etableres et bomprosjekt vil denne bevilgningen bli stående uten en samfinansiering med egenandel fra et bompengeprosjekt Fra fjord til fjell Prosjektet omfatter en samlet utbedringspakke for rv. 705 / rv. 31 på strekningen Hell (E6) Selbu Tydal Brekken Røros, en strekning på i alt 179 km. Gjennomføring planlegges som en trinnvis prosess der de første enkelttiltakene gjennomføres i perioden Hele gjennomføringen antas å strekke seg over 3-4 fireårsperioder. Som overordnede standardmål for prosjektet gjelder: 1. Bæreevne for ti tonns aksellast. 2. Punktvis/strekningsvis heving av geometrisk standard for bl.a. bedre avvikling av tungtrafikken, og økt andel strekninger med fartsgrense 80 km/t utenfor tettbygd strøk. 3. Parallell gang- og sykkelveg på strekninger gjennom tettbygd strøk. 4. Omlegging/opprusting for miljøforbedring og økt trafikksikkerhet, herunder å unngå store sprang i vegstandard. Det er særlig behov for forsterkning/breddeutvidelse på to opprinnelige fylkesvegstrekninger på i alt 28,2 km, øvrige tiltak er vegomlegging / utbedring av kurvatur/stigninger, avkjørselssanering, kryssombygging, bygging av ei ny bru og gang- og sykkelveg. Omregnet til 2009-kr kan totalkostnaden anslås til i overkant av 1,1 mrd. kr, hvorav 660 mill kr ble prioritert i perioden I utgangspunktet ønsket arbeidsgruppen som har arbeidet med prosjektet fullfinansiering med offentlige midler, alternativt blandet finansiering der man har anslått potensielle bompengeinntekter til 425 mill. kr. Dette utgjør ca. 39 % av de anslåtte totalkostnadene til prosjektet. I ettertid har man i prosjektet arbeidet med en redusert bompengefinansiert pakke basert på innkreving i bomstasjoner på strekninger hvor det foregår / skal foregå anleggsarbeider, slik at trafikantene ser den direkte nytten av bompengene. Dette vil i praksis innebære at noen av bomstasjonene må kunne flyttes internt i prosjektområdet. Det foreslås at følgende tiltakssoner legges til grunn: Tabell: Inndeling av prosjektet i tiltakssoner med fordeling av investeringer i handlingsplanperioden Sone 1 og 2 er loklalisert i Nord-Trøndelag. Sone nr. Strekning Årsdøgntrafikk kjøretøy/døgn (prognose) Investeringskostnader (mill 2007-kr) Lav Høy 1 Sandfærhus - Fossberga ,0 2 Elvran - Selbu gr ,8 3 Stjørdal gr. - Mebonden ,1 4 Mebonden - Tydal gr ,1 5 Selbu gr. Ås i Tydal ,0 6 Ås i Tydal - Stugudal ,0 7 Myrmoen - Brekken ,0 8 Brekken - Røros ,3 SUM alle soner 576,3

55 Prosjektet har presenterert en grov beregning over bompenge- inntekter for de enkelte tiltakssoner, basert trafikkprognoser og bompengesatser på kr. 25 for lette og kr. 50 for tunge kjøretøy. Prosjektet er politisk behandlet i de fire deltagende kommunene der det anmodes om prioritering av prosjektet i perioden I vedtakene legges det til grunn en egenfinansiering med en bompengeandel på 75 % samt 25 % av finansieringen fra fylkeskommunen. Omregnet til 2009-kr utgjør pakken med de åtte tiltakssonene 690 mill. kr, hvorav 238 mill. kr ligger i Nord-Trøndelag og 452 mill. kr i Sør-Trøndelag. Med 75 % bompenger vil det være behov for fylkeskommunale midler med henholdsvis 59,5 og 113 mill. kr fra Nord- og Sør-Trøndelag Riksveg 704 Sandmoen - Tulluan Et utgangspunkt for prosjektet er en vegutredning som Rambøll Norge AS har gjennomført for Klæbu kommune. Det omfatter ulike alternativ for nybygging og/eller utbedring av rv. 704 mellom Sandmoen og Forsetdalen, en strekning på ca. 5,7 km. Klæbu kommunestyre vedtok i juni 2009 å gå inn for at prosjektet forlenges til Tulluan, som er et stort potensielt næringsareal, slik at total lengde kan bli opp mot 8 km. Det er lagt til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. Siden valg av alternativ ikke er klarlagt, synes det mest aktuelt å gå videre med kommunedelplanlegging, i alle fall for den del av strekningen som omfatter Klæbu kommune. I Trondheim vil valg av vegtrasé henge sammen med omdisponering av landbruksarealer på Torgårdssletta til næringsformål. Alternativene i Rambøll-rapporten har kostnader som varierer mellom ca. 130 og 330 mill. kr, i første rekke avhengig av om det bygges tunnel under Skjøla. Trafikkgrunnlaget er relativt stort sammenlignet med de øvrige bompengeprosjektene i fylket. Med forlengelsen til Tulluan kan kostnadene komme til å dreie seg om fra knapt 200 mill. kr og oppover. Det anbefalte forslaget i Rambøll-rapporten har med seg tunnel under Skjøla og er anslått å koste 260 mill. kr (2008). Med utgangspunkt i en maksimalt akseptabel bompengetakst på ca. kr 10,-, 60 % bompengeandel og etterskuddsinnkreving over 15 år er behovet for offentlige bevilgninger anslått til ca. 100 mill. kr. Dersom en anser nivået på bompengeinntektene som en fast øvre grense, synes det med den ønskede forlengelsen av prosjektet realistisk å regne med en 50/50-fordeling mellom bompenger og offentlige bevilgninger, dvs. 160 mill. kr hver. 75% bompengeandel må vurderes også for dette prosjektet Oppsummering av utbyggingspakker Av de foran omtalte bompengeprosjektene strekker miljøpakke Trondheim seg over en periode på 15 år. Dersom en tar utgangspunkt i at alle de øvrige skal gjennomføres over en periode på 10 år og ønskelige bompengeandeler fra dem som står bak pakkene, blir behovet for fylkeskommunale midler til pakkene i perioden i utgangspunktet som følger: Fylkeskommunal andel i prosjektet Fylkeskommunale investeringsmidler i (mill. kr) Miljøpakke Trondheim 300

56 Fosenvegene 25% 225 Laksevegen 50% 650 Fra fjord til fjell 25% 113 Rv % 65 Sum 1353 Med det forutsatte utgangspunktet går det altså 1352 mill. kr i fylkeskommunale midler til bompengepakkene i tiårsperioden Av dette forutsettes 200 mill. kr tatt fra midlene til programområdene, jf. kapittel 5.1 og , slik at 1153 mill. kr fra midlene til strekningsvise tiltak går til bompengepakkene Behov for strekningsvise investeringer på øvrige nye fylkesveger Utbyggingspakkene som er omtalt foran, omfatter ikke en vurdering av alle de nye fylkesvegene. Blant annet har de tre kommunene Midtre Gauldal, Holtålen og Røros fått utredet en samlet utbedringspakke for rv. 30 på Strekningen Støren Røros, en strekning på ca. 103 km. Pakken omfatter tiltak som omlegging/utbedring av kurvatur/stigningsforhold, breddeutvidelse, forsterkning og bygging av ei ny bru og noen strekninger gang- og sykkelveg. Følgende overordnede standardmål for tiltakene er satt opp: 1. Punktvis/strekningsvis heving av geometrisk standard for bl.a. bedre avvikling av tungtrafikken, og økt andel av strekninger med fartsgrense 80 km/t utenfor tettbygd strøk. 2. Parallell gang- og sykkelveg, eventuelt fortau, gjennom tettbygd strøk. 3. Omlegging/opprusting for miljøforbedring og økt trafikksikkerhet, herunder å unngå store sprang i vegstandard. 4. Bedre kjørekomfort. I alt er det tenkt gjennomført tiltak på ca. 35 km av strekningen, anslått kostnad ca. 840 mill. kr. For de fleste tiltakene må det utarbeides reguleringsplan. Alle kostnader forutsettes dekket av offentlige bevilgninger. I perioden har styringsgruppen for prosjektet prioritert tiltak for ca. 110 mill. kr. En kjenner blant annet til en del konkrete prosjekter i orkdalsregionen, blant annet RV 65 Forve Kvåle som var ført opp i NTP i perioden Videre er det påpekt behov for å utbedre stigingene på RV 700 opp mot Berkåk og en utbedring av RV 710 på strekningen Gjølme Ingdal. Kommunene oppfordres i høringsrunden om å påpeke behov som ikke omfattes av utbyggingspakkene Oppsummering av strekningsvise investeringer I vedlegg 1 er det presentert et regneeksempel med oversikt over strekningsvise investeringer og programområder. Det fremgår at fylkeskommunen totalt kan bevilge 1680 mill. kr til strekningsvise investeringer i tiårsperioden dersom en utnytter låneordningen fullt ut. Av dette går 1153 mill. kr til bompengepakkene. Det blir da igjen 527 mill. kr. Dersom en trekker ut refusjoner på vel 90 mill. kr, som i hovedsak går til bompengeprosjektet på Dolmøya, blir det igjen 437 mill. kr til andre prosjekter. Dette burde i utgangspunktet dekke opp behovene på øvrige nye fylkesveger som er nevnt i kapittel 5.2.2, men som en ikke har full oversikt over. Dersom en trekker ut det som er finansiert av de to pakkene rv. 705/31 Fra fjord til fjell og rv. 30 Støren Røros i vedlegg 1, er det ca. 1,1 mrd. kr som mangler før de to pakkene er fullfinansiert.

57 Det synes klart at det vanskelig kan brukes så store fylkeskommunale midler til bompengepakkene som vist i vedlegg 1. Aktuelle løsninger kan være å finansiere også deler av rv. 30 med bompenger, å redusere omfanget av noen av pakkene eller å strekke utbyggingsperioden til 15 år for noen av dem. Fylkesrådmannen ønsker som en del av dette å vurdere konsekvenser av å øke bompengeandelen til 75 % også for Laksevegen. Dersom en strekker utbyggingsperioden for bompengepakkene til 15 år, synes vil det neppe være naturlig å ta i bruk låneordningen fullt ut, da det også vil være behov for fylkeskommunale midler til strekningsvise tiltak i femårsperioden fra Fylkesrådmannen anbefaler at en i utgangspunktet utnytter låneordningen fullt ut i fireårsperioden for å kunne holde et høyt tempo på Fosenvegene og Laksevegen i oppstartfasen. Ved første hovedrevisjon av planen, med handlingsprogram for fireårsperioden , bør det vurderes å redusere tempoet ved at en ikke utnytter låneordningen fullt ut. Det har vært reist tvil ved om at en bør starte opp med fylkeskommunale midler til bompengepakkene før bompengevedtak i Stortinget er på plass, fordi en da kan risikere at det ikke blir godkjent at disse midlene kan regnes som en del av fylkeskommunens bidrag til pakkene. Fylkesrådmannen deler ikke denne bekymringen. Hvis så skulle skje, bør det ikke være noe i veien for å redusere den fylkeskommunale andelen av pakkene. Fra statens side synes det generelt å være et mål å få bompengeandelen så høy som mulig, ikke det motsatte. Dersom en skal utnytte låneordningen fullt ut i første fireårsperiode, vil det være en utfordring å få frem byggeklare prosjekter. Ett mulig prosjekt som kan startes i 2010, er utbedring av Ulvstubakkene på Laksevegen. Dette er et prosjekt som bør prioriteres høyt uavhengig av om det blr en bompengepakke eller ikke. Fylkesrådmannen anbefaler at dette delprosjektet gjennomføres i Mindre investeringstiltak programområder Rammen for investeringer innenfor programområdene er ved fylkestingets behandling av strateginotatet i utgangspunktet satt til 70 mill. kr årlig, dvs. 280 mill. kr i fireårsperioden I NTP s handlingsprogram for øvrige riksveger for perioden var det satt av 255 mill. kr, omregnet til prisnivå Økningen er i første rekke begrunnet ut fra behovet for å redusere forfall, jf. kapittel Innenfor programområdene er det satt av 20 mill. kr per år til miljøpakke Trondheim, i tillegg til at det er satt av 10 mill. kr per år fra midlene til strekningsvise investeringer. Midlene fra programområdene til miljøpakken er ikke fordelt på de ulike underpostene. I gjennomgangen av de enkelte underpostene i det følgende er det derfor bare fordelingen av tiltak i fylket utenom Trondheim som fremkommer. Som for dagens fylkesveger forutsettes det at alle investeringer tilknyttet de nye fylkesvegene i Trondheim, kanaliseres gjennom miljøpakken fra og med Mindre utbedringer Det foreslås 60 mill. kr i fireårsperioden , noe som utgjør 21 % av totalrammen til programområdene, eller 30 % av rammen for programområdene utenom Trondheim. I var det satt av 32 mill. kr (13 %). Økningen er som nevnt foran begrunnet i behovet

58 30 for å redusere forfall. Det forutsettes i utgangspunktet ikke midler til mindre utbedringer innenfor miljøpakke Trondheim Gang- og sykkelanlegg Det foreslås 30 mill. kr i perioden , noe som utgjør 11 % av totalrammen til programområdene, eller 15 % av rammen for programområdene utenom Trondheim. I perioden var det satt av 48 mill. kr til gang- og sykkelanlegg (19 %). Av dette gikk 31 mill. kr til gang- og sykkelanlegg utenfor Trondheim Trafikksikkerhetstiltak Det foreslås 75 mill. kr i perioden , noe som utgjør 27 % av totalrammen til programområdene, eller 38 % av rammen for programområdene utenom Trondheim. I perioden var det satt av 79 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (31 %) Miljø- og servicetiltak Det foreslås 1 mill. kr i perioden , noe som utgjør 0,5 % av totalrammen til programområdene utenom Trondeheim. I perioden var det ikke satt av midler til miljø- og servicetiltak utenom Trondheim Kollektivtrransport og universell utforming Det foreslås satt av 20 mill kr i perioden , noe som utgjør 10 % av rammen for programområdene utenom Trondheim. I perioden var det satt av ca. 13 mill. kr til kollektivtrafikktiltak utenom Trondheim Planlegging Det foreslås satt av 14 mill. kr i perioden noe som utgjør 7 % av rammen for programområdene utenom Trondheim. I perioden var det satt av ca. 22 mill. kr, inklusive Trondheim. 5.4 Drift og vedlikehold Nærmere beskrivelse av drift og vedlikehold vil bli tatt med i den endelige utgaven av fylkesveplanen.

59 31 VEDLEGG 1. Handlingsprogram (19) med budsjett for prosjektliste 2. Prosjektbeskrivelser 3. Forskutteringer på fylkesveger

60 Handlingsprogram (2019) Programområder Nye fylkesveger Vedlegg 1 7 oktober 2009/perhei FK Låne Bom NTFK Sum FK Låne Bom NTFK Sum FK Låne Bom NTFK Sum Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Strekningsvise investeringer 240,0 480,0 414,4 1167,4 240,0 720,0 1970,1 109,5 3039,6 480,0 1200,0 2384,5 142,5 4207,0 Uten bompenger 107,6 75,0 182,6 180,0 164,4 344,4 287,6 239,4 0,0 0,0 527,0 Med bompenger 132,4 405,0 414,4 33,0 984,8 60,0 555,6 1970,1 109,5 2695,2 192,4 960,6 2384,5 142,5 3680,0 Mindre utbedringer 60,0 0,0 0,0 0,0 90,0 0,0 0,0 0,0 150,0 0,0 0,0 0,0 Sør-Trøndelag utenom Trondheim 60,0 90,0 150,0 Gang- og sykkelanlegg 30,0 0,0 0,0 0,0 45,0 0,0 0,0 0,0 75,0 0,0 0,0 0,0 Sør-Trøndelag utenom Trondheim 30,0 45,0 75,0 Trafikksikkerhetstiltak 75,0 0,0 0,0 0,0 112,5 0,0 0,0 0,0 187,5 0,0 0,0 0,0 Sør-Trøndelag utenom Trondheim 75,0 112,5 187,5 Miljø- og servicetiltak 1,0 0,0 0,0 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 2,5 0,0 0,0 0,0 Sør-Trøndelag utenom Trondheim 1,0 1,5 2,5 Kollektivtransport og universell utforming 20,0 0,0 0,0 0,0 30,0 0,0 0,0 0,0 50,0 0,0 0,0 0,0 Sør-Trøndelag utenom Trondheim 20,0 30,0 50,0 Planlegging 14,0 0,0 0,0 0,0 21,0 0,0 0,0 0,0 35,0 0,0 0,0 0,0 Sør-Trøndelag utenom Trondheim 14,0 21,0 35,0 Grunnerverv Programområder utenom Trondheim 200,0 300,0 500,0 Sum miljøpakke Trondheim 80,0 120,0 200,0 Sum programområder Sør-Trøndelag 280,0 0,0 0,0 0,0 420,0 0,0 0,0 0,0 700,0 0,0 0,0 0,0 Sum strekningsvise investeringer 480,0 1200,0 2384,5 142,5 4207,0 Totalsum 1180,0 1200,0 2384,5 142,5 4907, Fylkesvegplan vedlegg

61 Strekningsvise investeringer Vedlegg 1 Nye fylkeveger 7. otober 2009/perhei Sum Sum Prosjekt Kostnad Bomp.andel Ord Lån Sum Annen Totalt Ord Lån Fylke Annen Totalt Ord Lån Fylke Annen Totalt Ord Lån Fylke Annen Totalt Ord Lån Fylke NTFK Annen Totalt Ord Lån Fylke NTFK Annen Totalt fylke 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Uten bompenger 35,0 0,0 35,0 0,0 35,0 10,0 50,0 60,0 0,0 60,0 25,0 0,0 25,0 0,0 25,0 37,6 25,0 62,6 0,0 62,6 107,6 75,0 182,6 0,0 0,0 182,6 180,0 164,4 344,4 0,0 0,0 344,4 RV 715 Flakk/Rørvik 45,0 35,0 35,0 35,0 10,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 45,0 45,0 45,0 0,0 0,0 RV 700 0,0 0,0 50,0 50,0 50,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 50,0 50,0 50,0 0,0 0,0 RV 30 0,0 0,0 0,0 0,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 50,0 50,0 120,0 30,0 150,0 150,0 Refusjoner 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 37,6 37,6 37,6 37,6 37,6 37,6 52,7 52,7 52,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Uspesifisert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7,3 134,4 141,7 141,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bompengeprosjekter 25,0 120,0 145,0 20,0 165,0 50,0 70,0 120,0 144,8 264,8 35,0 120,0 155,0 144,8 299,8 22,4 95,0 117,4 104,8 222,2 132,4 405,0 537,4 33,0 414,4 984,8 60,0 555,6 615,6 109,5 1970,1 2695,2 RV 715 m.fl - Fosenvegene 1230, ,0 60,0 75,0 75,0 18,0 5,0 23,0 61,5 84,5 18,0 5,0 23,0 61,5 84,5 12,4 12,4 61,5 73,9 63,4 70,0 133,4 33,0 184,5 350,9 91,6 91,6 50,0 737,5 879,1 RV Laksevegen 1300, ,0 60,0 60,0 22,0 65,0 87,0 43,3 130,3 7,0 115,0 122,0 43,3 165,3 95,0 95,0 43,3 138,3 29,0 335,0 364,0 129,9 493,9 286,0 286,0 520,1 806,1 RV Fra fjord til fjell 690,0 75 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 113,0 113,0 59,5 517,5 690,0 RV Sandmoen - Tulluan 260,0 75 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 65,0 65,0 195,0 260,0 Miljøpakke Trondheim, tilskudd 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 40,0 0,0 40,0 60,0 60,0 60,0 RV 714 Vikansvingen - Stråmyra 0,0 20,0 20,0 0,0 40,0 40,0 40,0 40,0 100,0 100,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum strekn.vise invest. 60,0 120,0 180,0 20,0 200,0 60,0 120,0 180,0 144,8 324,8 60,0 120,0 180,0 144,8 324,8 60,0 120,0 180,0 104,8 284,8 240,0 480,0 720,0 33,0 414,4 1167,4 240,0 720,0 960,0 109,5 1970,1 3039,6 Handl.rom strekn.vise inv. 60,0 120,0 180,0 60,0 120,0 180,0 60,0 120,0 180,0 60,0 120,0 180,0 240,0 480,0 720,0 240,0 720,0 960, Fylkesvegplan vedlegg

62 Mindre utbedringer Vedlegg 1 Nye fylkeveger 7. otober 2009/perhei Kostnad Antall km FK Annen Sum FK Annen Sum SUM Merknad Antall KM Antall KM Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Sør-Trøndelag utenom Trondheim 60,0 90,0 Utbedring Pallinkleiva 2,2 0,4 2,2 Rv. 705 Kyllo - Rollset, Selbu, forsterkning 2,8 3,5 2,8 Rv. 705 Ås - Stuggudal, Tydal, forsterkning 31,0 24,1 22,4 8,6 Gammel fv. Rv. 723, ny Lunnfjordbru, Åfjord 4,0 4,0 Smal bru, dårlig rekkverk Rv. 716, Frøya, forsterkn. med masseutskifting og dekke 6,0 ca. 3 6,0 Rv. 680, mellom Kyrksæterøra og Øydalssaga, forsterkning 3,0 ca. 1,5 3,0 Mye tungtrafikk, utpressing av skuldre Rv. 723 ved Nordholet, Paulen, utbedre setning 2,3 2,3 Trafikkfelle Rv 704 Hyttfossen - Brøttem, forsterkning (E-veg) 2,5 3,1 2,5 Rv. 30 Støren - Røros, forsterkning 9,0 98,7 9,0 Antatt behov for å forsterke 15 % av veglengde Rv. 30 Støren - Røros, forsterkning 5,0 98,7 5,0 Rv. 718 ved Brannmo, Rissa, utbedre setning 0,8 0,8 Trafikkfelle Rv. 31 Røros - riksgrensen, inkl. Falunveien, forsterkning 4,2 47,0 4,2 Rv. 31 Røros - riksgrensen, inkl. Falunveien, utskifting stikkrenner mv. 2,4 47,0 2,4 Telehiv, masseutskifting Rv Meldal grense - Berkåk, Rennebu, oppgradering rekkverk 1,6 27,2 1,6 Rv Meldal grense - Berkåk, Rennebu, forsterkning 2,5 27,2 2,5 Antatt behov for å forsterke 15 % før dekkelegging Rv 715, Åsegg - NT grense, Osen, utskifting av stikkrenner 4,5 4,5 Fjerne telehiv Rv. 30 Støren - Røros, utvide skjæringer, slake ut fyllinger 2,5 98,7 2,5 Rv. 30 Støren - Røros, oppgradering av rekkverk 4,1 98,7 4,1 Uspesifisert 59,6 Planlegging Sør-Trøndelag utenom Trondheim 14,0 Grunnerverv

63 Gang- og sykkelanlegg Vedlegg 1 Nye fylkesveger 7. oktober 2009/perhei FK Annen Sum FK Annen Sum Merknad KM KM Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Sør-Trøndelag utenom Trondheim 30,0 30,0 45,0 45,0 Rv 710 Bård Guttormsensv Ceciliesv (Orkdal) 12,0 12,0 0,0 Sykkelveginspeksjoner (hele fylket)* 1,0 1,0 0,0 Rv 65 Forve Torshus (Orkdal) 14,0 14,0 0,0 Rv 30 Forlengelse til Moe 3,0 3,0 0,0 Sykkelveginspeksjoner (hele fylket) 0,0 2,0 2,0 Rv 031 Refusjon Falunvegen (Røros) 0,0 1,2 1,2 Rv 700 Meldal sentrum kryss rv meter inkl bru (usikkert ansl.) 0,0 4,4 4,4 Rv 705 Øyberget Borsetmoen (Selbu) 1400 meter (usikkert anslag) 0,0 10,0 10,0 Rv 714 Siholmen Hellesvik (Frøya) 5400 meter (oppstart) 0,0 27,4 27,4 Forel. anslag 75 mill. kr, usikkert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Fylkesvegplan vedlegg

64 Trafikksikkerhetstiltak Vedlegg 1 Nye fylkesveger 7. oktober 2009/perhei FK Annen Sum FK Annen Sum Merknad Prosjekt Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Sør-Trøndelag utenom Trondheim 75,0 112,5 TS-inspeksjonstiltak: 21,0 Utfyllende ts-inspeksjoner Rv715 (på utvalgte deler av strekningen Rørvik - Åfjord) 5,0 Utfyllende ts-inspeksjoner Rv714 (på utvalgte deler av hele Rv714) 6,0 Utfyllende ts-inspeksjoner Rv705 (fra grense mot Nord-Trøndelag til Hyttbakken) 4,0 Utfyllende ts-inspeksjoner Rv30 (på utvalgte deler av strekningen Støren - Røros) 6,0 Temarevisjoner: URF/siderekkverk/sideterreng 2,0 3,0 URF: Utforkjøringsrisikofaktor. Faktor som beregner sannsynlighet for utforkjøring i kurver Tiltak mot utforkjøringsulykker i kartlagte, vanskelige kurver 2,0 3,0 0,5 mill. kr per år Siktrydding 2,0 3,0 Skogrydding etter nærmere program 2,0 3,0 0,5 mill. kr per år Aksjon skoleveg (nye fylkesveger) 20,0 30,0 Aksjon skolevegtilskudd gis til hente/bringeplasser, tilrettelegging busstransport, fortau, g/s-veg veglys m.m. etter ønsker fra kommunene. Fullfinansieres siden fylkeskommunen blir vegholder. Tilskudd (fullfinansiering) 20,0 30,0 5 mill. kr per år Vegbelysning 4,0 6,0 Etter liste med registrerte behov - som tilfredsstiller kriteriene 4,0 6,0 1 mill. kr per år ATK 0,6 0,0 ATK: Automatisk trafikkontroll, såkalte fotobokser. Opprettelse av 2 nye ATK-punkter 0,6 0,3 mill. kr per punkt Tiltak etter TS-møter/befaringer i kommunene 2,0 3,0 Til mindre tiltak etter årlige møter/befaringer i kommunene 2,0 3,0 0,5 mill. kr per år Tilskudd til avkjørselsutbedringer 3,2 4,8 Tilskudd til kommunene 3,2 4,8 0,8 mill. kr per år Innløsing hus 4,4 6,6 Innløsing av hus langs vegnettet 4,4 6,6 1,1 mill. kr per år Punkt/strekningstiltak: 15,8 56,1 Gjenstående fra handlingsprogram (de to første var innenfor rammen for prioriterte prosjekter i 06-09) Rv30 Eggafossen (omlegging) 3,9 Rv709 Omlegging Ribakken (Børsa - Laugen) 0,7 Rv709 Laugen utbedring bru og kryss 0,9 Rv714 Kurveutbedring/siktutbedring Barmanfjorden 1,6 Rv680 Hemne ved Rovatnet, vegomlegging (kurver m.m.) 8,7 Rv705 Stigamælen 5,0 Rv710 Luna kurve/bredde m.m. 4,6 Rv710 Ingdalen kurver/bredde m.m. 1,6 Nye foreslåtte prosjekter (ikke prioritert rekkefølge Rv717 Innføring av forkjørsveg inkludert nødvendige kryssutbedringer 0,5 Rv723/Fv50 Åfjord, rundkjøring (ferdig regulert) 4,5 Rv705/Kv Bell, Selbu, rundkjøring (ferdig regulert) 4,0 Utbedring av ulykkesbelastede punkter på lavtrafikerte riksveger 6,0 1 mill. kr per år Rv700/Rv701, Meldal, rundkjøring 4,0 Rv710/Fv113, Botngård, rundkjøring 4,0 Kjettingplasser 2,0 4 stk. à 0,5 mill. kr Rv680/Fv301, Kyrksæterøra, rundkjøring 5,0 Rv714, Sistranda, tettstedstiltak (tilskudd) 2,5 Det foreligger pr. i dag ingen planer. Kostnadene er et anslag på tilskudd. Rv65 Vormstad, undergang 7,0 Prosjektet er ikke ferdig planlagt. Kostnadene er meget usikre Uspesifisert 5, Fylkesvegplan vedlegg

65 Miljø- og servicetiltak Vedlegg 1 Fylkesveger 7. oktober 2009/perhei FK Annen Sum FK Annen Sum Merknad Prosjekt Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Sør-Trøndelag utenom Trondheim 2,0 3,0 Vannforskrift 0,7 Biologisk mangfold 0,3 Først kartlegging Fylkesvegplan vedlegg

66 Kollektivtransport og universell utforming Vedlegg 1 Fylkesveger 7. oktober 2009/perhei FK Annen Sum FK Annen Sum Merknad Prosjekt Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Sør-Trøndelag utenom Trondheim 20,0 30,0 Oppgrad. holdepl., busslommer, leskur, plattformer mv. 20,0 30,0 Iht. innmeldte behov fra busselskaper Fylkesvegplan vedlegg

67 VEDLEGG 1 FORSLAG FYLKESVEGPLAN med budsjett perhei Budsjett 2006, FT-43/2006, Budsjett 2007, FU-235/2007, Budsjett 2008 FT-109/2007, Rev FVPFU-234 /2008 Foreløpig FYLKESVEGPLAN MED BUDSJETT 2009, Mill 2009-kroner Vedlegg Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Rev. budsjett Sum Budsjett 2011 Forsl HP 2012 Forsl HP 2013 Forsl HP Sum Framkommelighet: 33,5 51,3 42,7 44,2 171,7 36,3 44,0 39,9 24,3 144,5 Spesielle strukturtiltak 15,5 12,7 12,9 13,9 55,0 13,6 13,9 14,0 14,0 55,5 Tiltak for red vedlh etterslep 0,0 0,0 Planlegging 1,5 1,0 2,0 4,5 2,0 1,3 1,3 1,3 5,9 Grunnerverv-gamle saker/innløs. hus 0,5 1,1 1,6 1,1 1,1 1,1 1,1 4,4 0,0 0,0 D-veger: 0,0 0,0 Fv 141 Atkomst til Kvithyll 1,3 1,3 0,0 Fv 481 Vormstad- Orkdak/Meldal 6,8 6,8 0,0 Fv 511 Lønset-Storli 7,2 11,8 19,0 0,0 Fv 488/489 Hulluv.-Blakst-M&R gr 1,3 5,7 7,0 0,0 Eks. dekke Hulluv-Blakst (0,4) Fv 172 Vad bru-singstad grendehus 0,8 4,6 5,4 0, m + komm. forsk. 1 mill. kr videre til Trygan, ca 770 m Fv 532 Til Sevatdal (6,2 km) 4,5 1,3 5,8 0,0 3,9 Refusjon 2007 Fv 564 Orvos-Glåmos 2,8 2,8 0,0 2,5 Refusjon 2008 Fv 531 Doktortj.-Sundet 0,7 2,0 2,7 0,0 Omlegging forbi Røros Lufthavn Fv 364 Mastad - Ulvan 4,0 4,0 Nødv. forsterkning, tillegg til vedtatt budsjett for 2009 Fv 291 Vasslag-Kongensvoll 0,0 2,8 7,8 10, m, ÅDT , kostn 10,6 mill eks dekke 5,5 mill Fv 277 Hegg-Hopen bru (Værnes) 0,0 1,4 4,6 6, m, ÅDT 114, kostn 6,0 mill eks dekke 3,0 mill FV 513 Viken-Nysæterkrysset 0,5 1,7 5,2 7,4 0, m, ÅDT 290 Økt med 1,5 mill i 2009 Fv 1 Vingsandvatnet-Vingsand 0,7 0,7 0,0 Ca 1 km, ÅDT under 250 Fergeleier Øyrekka 9,4 9,4 0,2 0,2 Nødvendige sluttarbeider ved Dyrøy fergekai Fv m fast dekke v/hoston 0,2 0,2 0,0 Forsterkning bruer 3,4 6,2 9,6 5,5 5,0 5,0 5,0 20,5 Fv 603 Fora-Løvrødsmo 0,0 1,5 4,5 6, m, ÅDT 213, kostn 6,0 mill eks dekke 2,9 mill Fv 695 Kvål-Stenset 0,0 1,3 4,0 5, m, ÅDT 74, Kostn 13,0 mill Eks dekke 6,5 mill Fv 277 Hopen bru-værnes 0,0 0, m, ÅDT 21, 2,6 mill, Eks dekke 1,6 mill Fv 172 Meland-komm. Veg 12 0,0 0, m, ÅDT 260, kostn 2,2 mill 0,0 0,0 E-Veger (+50 % fra kommune): 0,0 0,0 Fv 562 Glåmos-Viken 1,0 0,4 1,4 0,0 Fv 962 Fuglem-Solem 0,7 0,7 0,0 Fv E-veger Skaun 1,0 0,8 0,8 1,1 3,7 1,5 0,6 1,0 3,1 Tilsvarende beløp fra kommune Fv 342 Badstuvik-Utset 1,8 1,8 0,0 Refusjon Fv 488 Øyaseter-Blakstad 0,0 0, m, ÅDT % kommuner/går ut! Meldal vil ikke delta Fv 632 Folstadgrenda 0,7 0,7 0, m, ÅDT 2100 E-veg Fv 55 ved Gråfjell (600 m) 0,0 1,2 1,2 Vegomlegging Fra 2009 til 2010 Fv 242 Godset-Kv til Kråkvåg 0,2 0,2 0,0 Refusjon Fv 656 Fossum-Holtmoen 0,0 2,0 2,5 4, m, ÅDT 200, inkl bru, Eks dekke3,3 mill Fv 508 Hyttefossbrua 3,3 0,3 3,6 0,0 Restfinansiering Fv 622 Ena-Enodd 2,0 6,7 8,7 0, m, delvis dekke, 50 % kommune Fv 791 Husdal bru 0,0 0,0 0,8 mill. kr. Prosjektet er overført til bruforst. Program Fv 967 Eidem-Flønes 0,0 0,4 1,1 1, m, ÅDT 310, inkl dekke Fv 734 Tisluan-Gimse 0,0 0,5 1,5 2, m, ÅDT 1200, kostn 2,0 mill STFK

68 VEDLEGG 1 FORSLAG FYLKESVEGPLAN med budsjett perhei Budsjett 2006, FT-43/2006, Budsjett 2007, FU-235/2007, Budsjett 2008 FT-109/2007, Rev FVPFU-234 /2008 Foreløpig FYLKESVEGPLAN MED BUDSJETT 2009, Mill 2009-kroner Vedlegg Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Rev. budsjett Sum Budsjett 2011 Forsl HP 2012 Forsl HP 2013 Forsl HP Sum Fv 508 Åsbakken-Innset 0,0 0, m, ÅDT , kostn 4,6 mill eks dekke 2,3 mill Fv 968 Aftret-Renå 0,0 0, m, ÅDT 25, kostn 13,6 mill eks dekke 6,8 mill 0,0 0,0 Refusjoner 0,0 0,0 Fv 85 og Fv 113 Bjugn 1,3 1,3 0,0 Fv 381 Vikstrøm-Hopsjø 1,7 1,7 1,2 1,2 Flyttet fra 2009 til 2010 for å finansiere fv. 364 Mastad - Ulvan Fv 573 Graftåsvegen 2,0 2,0 0,0 Fv 411 Storhallaren-Avløs 0,9 0,9 1,5 1,5 Div Fv Bjugn 1,8 1,8 1,4 1,4 Ferjeleier øyrekka 0,0 1,9 3,1 2,9 2,9 10,8 Fv 244 Innstrand-Austheim 0,0 2,9 2,9 Fv 342 Badstuvik - Utset 3,1 3,1 6,2 1,8 mill. kr i ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Trafikksikkerhet: 7,5 7,6 12,0 10,5 37,6 11,1 6,1 9,5 3,0 29,7 Aksjon skoleveg Fv 3,3 3,6 2,7 2,1 11,7 6,9 3,0 3,0 3,0 15,9 Red. med 2,8 mill. kr for å finansiere fv. 364 Mastad - Ulvan, tilbakeføres i 2010 Tiltak etter TS-befaringer 0,7 0,7 0,9 0,8 3,1 1,2 1,2 1,2 3,6 Oppfølging handlingsplanen 0,6 0,6 0,6 0,7 2,5 0,7 0,7 0,7 2,1 Fv 275 Selva-Lysheim G/S-veg 1,1 2,1 3,2 0,0 Fv 341Badstuvik-Sørstrand G/S-veg 2,5 2,5 0,0 Fv 971 Øverbygda skole-moslett 3,1 3,1 0,0 Fv 490 Meldal S G/S-veg 0,0 3,5 3,5 Fv 841 Myrsund-Heimdal G/S-veger 0,8 0,8 0,0 G/S ved Korsen og Fortau Skarsleite Fv 900 Heimdalsvegen G/S-veg 0,7 1,7 2,4 0,0 Start bevilgning 2007, 5,6 mill. kr i overføres til miljøpakken FV 902 Signalregulering - Rosten 3,0 3,0 0,0 Fv 812 Byåsvegen Signalregulering 0,5 0,5 0,0 Ved J. Falkbergets veg Fv 86 Breisk. S-Breisk. N G/S-veg 1,6 1,6 1,9 1,9 850 m, kostn. 3,5 mill. Fv 241 Bakken vegkryss Ørland 0,3 0,3 0,0 Tilskudd utbedr. Avkjørsler 0,1 0,1 0,0 TS-revisjon Fv 950 1,1 1,1 0,0 TS-revisjonstiltak 0,0 0,8 0,7 1,5 Skiltforn/forkj.v.reg Fv 515, 950 0,3 0,3 0,0 Skiltf/forkj.reg Fv 885, 921, 742, 735 0,2 0,2 0,0 Skiltfor/forkj.reg Fv 501, 301 0,2 0,2 0,0 Skiltfor/forkj.reg Fv 241, 231 0,2 0,2 0,0 Fartsreduserende tiltak 0,4 0,4 0,8 0,4 0,4 0,4 1,2 0,0 0,0 Kollektivtrafikk: 0,4 0,7 1,6 2,0 4,7 2,0 2,0 2,0 0,0 6,0 Støren skysstasjon 0,4 0,7 1,1 0,0 Kollektivtiltak 1,6 2,0 3,6 2,0 2,0 2,0 6,0 Forsøket Trondheim 2,4 2,4 4,8 0,0 Miljøpakke Trondheim 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0

69 VEDLEGG 1 FORSLAG FYLKESVEGPLAN med budsjett perhei Budsjett 2006, FT-43/2006, Budsjett 2007, FU-235/2007, Budsjett 2008 FT-109/2007, Rev FVPFU-234 /2008 Foreløpig FYLKESVEGPLAN MED BUDSJETT 2009, Mill 2009-kroner Vedlegg Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Rev. budsjett Sum Budsjett 2011 Forsl HP 2012 Forsl HP 2013 Forsl HP Sum Sum Investering 43,8 62,0 56,3 56,7 218,8 54,4 57,1 56,4 32,3 200,2 DRIFT 51,9 53,7 55,4 58,3 226,7 69,2 69,2 69,2 69,2 276,8 Internadm.mm 1,5 2,3 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 9,6 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,8 Trygg Trafikk 0,2 0 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,8 Aksjon skoleveg KV 2,0 2,1 2,2 2,2 8,3 2,2 2,2 2,2 2,2 8,8 Støtte til TS-tiltak 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Drift/vedlikehold i Trondheim 20,7 21,4 25,0 25,0 25,0 25,0 100,0 Sum D/V 56,5 59,2 81,9 85,5 266,1 100,0 100,0 100,0 100,0 400,0

70 /perhei Vedlegg 2 NOTAT Revisjon av Fylkesvegplan med budsjett for 2009 og foreløpig forslag til handlingsprogram Prosjektbeskrivelse Framkommelighet Spesielle strukturtiltak I forbindelse med 2006-budsjettet ble 10 mill kr fra denne posten overført til drift. Midlene går til mer omfattende forsterkningstiltak før dekkelegging, rassikring, tunnelsikring med mer. Forslaget for 2009 er 13,9 mill kr. Totalt i perioden er det ført opp 53,4 mill kr. Planlegging Erfaring tilsier at dersom det ikke er avsatt planmidler på investeringsbudsjettet, er det svært vanskelig å forberede prosjekter for gjennomføring i påfølgende år. Videre er det viktig å bygge opp noe planreserve ut fra handlingsprogrammet prioriteringer. Forslaget for 2009 er på 1,3 mill kr og totalt i perioden er det ført opp 4,2 mill kr. Grunnerverv gamle saker/innløsing hus I fylkesvegplan før 2006 ble det årlig avsatt et beløp til grunnerverv i tilknytning til fylkesveger hvor fylkeskommunen ikke har sikret nødvendig vegareal. Det viser seg at det fortsatt er behov for slike midler. I tillegg ser en behov for å kunne innløse hus som står nær opp til fylkesvegnettet. Det er i 2009 foreslått 1,1 mill kr til slike tiltak. Totalt er det ført opp 4,4 mill kr i perioden Fv 172 Vad bru Singstad grendahus i Agdenes kommune er D-veg med ÅDT ca Lengden er 2,330 km og kostnadsoverslaget er på 4,4 mill kr. Av dette utgjør kostnader til fast dekke 1,1 mill kr, jf. FU-sak 2105/2008. I FT-sak 11/2009 ble kommunen gitt anledning til å forskuttere forlengelse av prosjektet fra Singstad grendehus til Trygan, en strekning på knapt 800 m. Fv 531 Doktortjønna Sundet Ny teknisk/operativ godkjenning for Røros lufthavn. Nye retningslinjer for utforming av flyplasser og de skjerpede krav når det gjelder sikkerhetsområder tilknyttet rullebaner er gjort gjeldende fra I den tilknytning må Fv 531 Doktortjønna Sundet legges om i en lengde foreløpig anslått til 500 meter. Vegomleggingen må være gjennomført innen Prosjektet er estimert til å koste 4,5 mill kr (+/- 20 %). Sør-Trøndelag og Røros kommune er enig om en kostnadsdeling 50 % kommune og 50 % fylkeskommune. Det er i 2008 bevilget 0,7 mill kr og for 2009 er det ført opp 1,6 mill kr eller til sammen 2,3 mill kr. Fv 513 er D-veg hvor ÅDT mellom Viken og Nysæterkrysset i Oppdal kommune er over 250 og mellom Nysæterkrysset og Hoel er ÅDT under 250 (ca 20). Våren 2007 var det store framkommelighetsproblemer mellom Viken og Gjerdesletta (ca 5 km). Kostnadsoverslaget er på 7,4 mill kr. Prosjektet ble gitt startbevilgning på 0,5 mill kr i 2007 (FU-sak ). I 2008 er bevilgningen på 1,7 mill kr og resten 5,23,7 mill kr er foreslått i

71 Fv 1 Vingsandvatnet Vingsand i Osen kommune har i dag fast dekke, men bæreevnen er ikke tilfredsstillende. Vegen er D-veger og er oppført med 0,7 mill kr i Ved midlertidige omdisponeringer gjennomføres prosjektet i inneværende år, jfr. FU-sak 81/2008. Fv 291 Vasslag Kongensvoll i Snillfjord kommune er D-veg med trafikk mindre enn ÅDT 250. Dersom det ønskes fast dekke må det bekostes av Snillfjord kommune. Dekkekostnader er på 5,5 mill kr. Kostnad med forsterkning vil beløpe seg til 10,6 mill kr (+/- 25 %). Innenfor planleggingsrammer i perioden er det funnet plass til 10,6 mill kr (2,8 mill kr i 2010 og 7,8 mill kr i 2011). Fv 277 Hegg Hopen bru (Værnes) i Agdenes kommune, som er D-veg med ÅDT mindre enn 250 foreslås å gi startbevilgning i Det samme er tilfelle med Fv 603 Fora Løvrødsmo i Midtre Gauldal (ÅDT 213) og Fv 695 Kvål Stenset i Melhus (ÅDT 74). Forsterkning bruer Det ennå 25 bruer i fylkesvegnettet som tåler mindre enn 10 tonn akseltrykk. Noen av disse er i svært dårlig stand og må forsterkes i løpet av de første årene. Dessuten er det noen større bruer (som står i 10 tonn) som i løpet av 5 10 år krever større og mer omfattende forsterkningstiltak (Mausund og Uttian). En åpning for 56 tonn totalvekt for 7 akslet 22 meter tømmervogntog på noen stamveg og riksveg strekninger forventes å gi som konsekvens et behov for forsterkning av fylkesvegbruer. Det er bevilget 3,4 mill kr til bruforsterkning i 2008 og foreslått totalt 21,7 mill kr i perioden Etter innkommet anbud viser det seg at ombygging av Fossum bru i Fv 656 vil koste 3,8 mill kr mot tidligere beregnet 3,0 mill kr. Fv 656 er E-veg og Midtre Gauldal må dekke 50 % av investeringskostnaden. Fylkeskommunens andel av kostnadsøkningen er innarbeidet i budsjettforslag for Brua er i svært dårlig forfatning og må ombygges allerede høst/vinter 2008/2009 dersom en skal unngå å nedskrive den til 3 tonn, jfr. FU-sak 158/2008. Refusjoner Det er i 2009 satt av 3,9 mill kr til refusjoner. Totalt i perioden er det foreslått 20,5 mill kr til refusjoner. E-veger Ved E-veger Skaun foreslås 1,5 mill kr i 2009 og til sammen 4,6 mill kr i perioden Fv 632 Folstadgrenda i Midtre Gauldal kommune er E-veg med en lengde på 2 km. ÅDT er høy over Det foreslås en bevilgning på 0,7 mill kr i 2009 hvor Midtre Gauldal kommune må bidra med tilsvarende beløp. Kostnadsoverslaget som er på 1,4 mill kr (+/- 20 %) som tilsvarer en løpemeterpris på 900 kr. Fv 55 Mørreaune Nord-Trøndelag grense (ved Gråfjell) i Åfjord kommune står fortsatt oppført med 1,2 mill kr i Dette gjelder ombygging av 600 meter veg ved Gråfjell i Amunddal. Fv 55 er E-veg med trafikk under ÅDT 250. Kostnadsoverslaget er 2,4 mill kr (+/- 20 %) hvor kommunens andel er 50 %. En forslår at det legges fast dekke da det i dag er fast dekke fram til Nord-Trøndelag grense og parsellen ligger ca 40 km fra Mørreaunet. Fv 656 Fossum Holtmoen i Midtre Gauldal foreslås forsterket i 2010 og Vegen er E- veg med ÅDT 200. Kommunen må bidra med 50 % av investeringskostnaden og bekoste fast 2

72 dekke om det ønskes. Fylkeskommunens andel av forsterkningskostnaden er 4,5 mill kr. Fast dekke vil beløpe seg til 3,3 mill kr. Fylkesvegene 967 Eidem Flønes i Selbu kommune er ført opp med til sammen 1,5 mill kr i 2010 og ÅDT er over 300 som tilsier at det legges fast dekke. Selbu kommune må bidra med 50 % eller 1,5 mill kr da dette er E-veg. Total kostnad 3,0 mill kr. 734 Tisluan Gimse i Melhus kommune er ført opp med forslag til en bevilgning på 0,5 mill kr i 2011 og 1,5 mill kr i Kostnadsoverslaget er på 4,0 mill kr. Trafikksikkerhet: Til Aksjon skoleveg Fv er i 2009 foreslått en bevilgning på 4,9 mill kr. Totalt i perioden er det ført opp 17,5 mill kr. Det er Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) som fordeler midlene. Det er videre ført opp midler til tiltak etter TS-befaringer og Oppfølging av handlingsplan for trafikksikkerhet. Til den 850 meter lange G/S-vegen langs Fv 86 Breiskaret S Breiskaret N i Bjugn foreslås bevilgning på 1,6 mill kr i 2009 og 1,9 mill kr i Kostnadsoverslag med usikkerhet +/- 20 % er på 3,5 mill kr. Til G/S-veg langs Fv 490 i Meldal foreslås en bevilgning på 3,5 mill kr i Fylkesveger i Trondheim Finansiering og prioriteringer av tiltak på fylkesvegene i Trondheim vil komme gjennom Miljøpakken. Kollektivtrafikk Dette forslag innebærer 2,0 mill kr i 2009 og 2,0 mill kr i hvert av årene Midlene forutsettes benyttet til busslommer og leskur langs fylkesvegnettet (universell utforming). 3

73 Vedlegg 3 Oversikt over kommunale forskutteringer fylkesveger Pr /runefi/REV /runefi/REV /Rev / Rev /Rev. per utg. 09, perhei Anlegg Beløp mill. kr Kommune Refusjon Vedtak Merknader Fv 381 Vikstrøm - Hopsjø 1,200 Hitra Etter 2007 FT 37/99 Opprinnelig avtale var på 2,5 mill. kr. Senere utvidet med 0,4 mill. kr. 1,7 mill. kr refundert 2008, restbeløp flyttet fra 2009 til Fv 411 Storhallaren - Avløs 1,500 Frøya Etter 2007 FT 38/99 Oppr. avtale 2,4 mill.kr, 0,9 mill.kr refundert i 2009 Ferjeleier Øyrekka* Frøya FT 36/2005 1, , krone Div fylkesveger 3,200 Bjugn 2008 og 2009 FT-9/2005 1,8 mill.kr refundert i 2009 Div. fylkesveger Bjugn Etter 2015 FT-44/2006 Fv 532 Sevatdal-Tørrisdal 1,500 Røros Etter 2015 FT-65/05 Fv 532 og Fv 564 0,200 Røros Etter 2015 FT 44/2006 Fv 244 Innstrand-Austheim 2,900 Ørland FT-65/05 Fv 247 Berg-Rønne og Fv 248 0,600 Ørland FT-65/05 Ryggen-Innstrand Fv 244 Austheim-Djupdalen, Fv 1,300 Ørland Etter 2015 FT-65/ Døsvik-grense ØK/BK og Fv 242 KV til Kråkvåg-Skaget og Skolen-Sletta Fv 242, Fv 244, Fv 247, Fv 248 og Fv 251 0,900 Ørland FT-44/2006 Fv 342 Badstuvik-Utset Hitra FT-65/05 Refusjon 1,8 mill. kr 2007 Fv 381 Asmundsvik-Hopsjø 8,000 Hitra FT-65/05 FU-354/07 Fv 365 Grønningen-Skjærbusdal 3,650 Hitra FT-65/05 FU-354/07 Fv 341 Badstuvik-Sørstrand G/S 1,900 Hitra Tidligst 2010 FT-103/06 FU-36/07 FU-354/07 Fv 172 1,000 Agdenes Tidligst 2013 FT 11/09 Sum mill. kr Gjenstående refusjoner : 4,4 mill. kr Vedtatte refusjoner : 10, mill. kr Vedtatte refusjoner : 16,05 mill. kr Refusjon etter ,2 mill. kr Refusjon tidligst 2010: 1,9 mill. kr Refusjon tidligst 2013: 1,0 mill. kr Vedtatte refusjoner etter 2015 pr : 4,25 mill. kr Forskottering økt fra 5,6 mill. kr til 8,0 mill. kr i FU-354/07 Forskottering økt fra 3,0 til 3,65 mill. kr i FU-354/07 Forskottering økt fra 1,2 mill. kr til 1,9 mill. kr i FU-354/07

74 Saksprotokoll Utvalg: Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Sak: 16/09 Arkivsak: 03/602 Tittel: SAKSPROTOKOLL: RIKS- OG FYLKESVEGER HANDLINGSPROGRAM , INNSPILL TIL STATENS VEGVESEN Behandling: Rådmannen la fram følgende innstilling i møtet: Klæbu kommune mener at det er uheldig at fylkeskommunene skal overta ansvaret for investering, drift og vedlikehold for riksvegnettet (utenom stamvegene). Fylkeskommunen har ikke den nødvendige vegfaglige kompetansen, og vil i stor grad måtte støtte seg til vegvesenets vurderinger. Klæbu kommune mener at beslutningene bør fattes nærmest mulig der kompetansen er, dvs. hos Statens vegvesen. Klæbu kommune er enig med Statens vegvesen i at vedlikehold av eksisterende vegnett må prioriteres sterkere på grunn av etterslep, men understreker samtidig det uheldige i at viktige veginvesteringer forskyves som følge av dette. Klæbu kommune mener at satsingen på trafikksikkerhet m.m. må opprettholdes, men fremholder at det kan slå uheldig ut om 28%-regelen skal gjelde på store prosjekt. Midler fra Aksjon skoleveg bør vurderes uavhengig av vegkategori. Ansvaret for drift av gang- og sykkelveger og veglys bør ligge hos vegholder, dvs. Staten/fylkeskommunen. Klæbu kommune er skeptisk til reduksjon av vegbredder ved forsterkning av eksisterende veger, og mener at en arbeidsgruppe må opprettes for å gå gjennom nåværende metodikk. Omforent tilleggsforslag: Utvalget viser for øvrig til kommunens prioriteringer i brev av om innspill til Nasjonal transportplan, og ber om at disse vektlegges, og at Statens vegvesens sammendrag av innspill ajourføres i forhold til kommunens prioriteringer. Ved votering ble innstillingen og det omforente tilleggsforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Klæbu kommune mener at det er uheldig at fylkeskommunene skal overta ansvaret for investering, drift og vedlikehold for riksvegnettet (utenom stamvegene). Fylkeskommunen har Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no enhetsleder

75 ikke den nødvendige vegfaglige kompetansen, og vil i stor grad måtte støtte seg til vegvesenets vurderinger. Klæbu kommune mener at beslutningene bør fattes nærmest mulig der kompetansen er, dvs. hos Statens vegvesen. Klæbu kommune er enig med Statens vegvesen i at vedlikehold av eksisterende vegnett må prioriteres sterkere på grunn av etterslep, men understreker samtidig det uheldige i at viktige veginvesteringer forskyves som følge av dette. Klæbu kommune mener at satsingen på trafikksikkerhet m.m. må opprettholdes, men fremholder at det kan slå uheldig ut om 28%-regelen skal gjelde på store prosjekt. Midler fra Aksjon skoleveg bør vurderes uavhengig av vegkategori. Ansvaret for drift av gang- og sykkelveger og veglys bør ligge hos vegholder, dvs. Staten/fylkeskommunen. Klæbu kommune er skeptisk til reduksjon av vegbredder ved forsterkning av eksisterende veger, og mener at en arbeidsgruppe må opprettes for å gå gjennom nåværende metodikk. Utvalget viser for øvrig til kommunens prioriteringer i brev av om innspill til Nasjonal transportplan, og ber om at disse vektlegges, og at Statens vegvesens sammendrag av innspill ajourføres i forhold til kommunens prioriteringer. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no enhetsleder

76 Klæbu kommune Statens vegvesen - Region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 03/ Q10 GSU/RÅD FYLKESVEGPLAN MED HANDLINGSPROGRAM , INNSPILL - TILLEGGSKOMMENTAR Vi viser til vegvesenets brev til kommunene datert , og vårt brev av , der vedtak i Utvalg for næring, miljø og samferdsel ble oversendt. I brevet gjorde vi oppmerksom på at det ville ble oversendt en tilleggskommentar. Dette hadde sammenheng med knapp tid, og at det under behandlingen av saken kom fram enkelte spørsmål og synspunkter som det var behov for å se nærmere på. Nedenfor følger en tilleggskommentar ut fra den politiske drøftingen av saken. Klæbu kommune er sterkt i tvil om det er riktig å overføre det økonomiske ansvar for øvrige riksveger til fylkeskommunene, og en del fylkesveger til kommunene. Nye oppgaver blir sjelden dekt opp med tilsvarende økonomiske overføringer. Det er fare for at oppmerksomheten på nasjonalt plan blir rettet mot stamvegnettet. Samtidig blir fylkeskommunene, som har liten økonomisk handlefrihet, utsatt for sterkt press fra ulike lokale interesser, og får ansvaret for et vegnett med svært store investerings- og vedlikeholdsbehov. Kommunene har store oppgaver innenfor skole, helse, omsorg m.m., og oftest lave vegbudsjett. Med et fra før dårlig vedlikehold og minimale investeringer på kommunale veger, vil overtakelse av mer ansvar føre til ytterligere forverring. Utover de konkrete prioriteringer som går fram av vårt brev av , vil kommunen peke på at riks- og fylkesvegnettet i Klæbu generelt har behov for omfattende opprusting og vedlikehold. Konkret skal behovet for vedlikehold og asfaltering av Rv 704 fra Tulluan til Selbusjøen trekkes fram spesielt. Vegen på denne strekningen er nå i en svært dårlig forfatning. Kommunen har ved flere anledninger tatt opp behovet for opprusting/asfaltering av Fv 924 Storugla-Lysklett. Strekningen har relativt stor trafikk. Det er i dag ca. 70 boliger langs vegen og omfattende landbruksvirksomhet. Vegen trafikkeres også av busser. Kommunen mener vegen må plasseres i en høyere funksjonsklasse enn E. Hvis det likevel skulle bli akuelt å vurdere nedklassifisering, forutsetter kommunen at det først blir gjennomført trafikktelling. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no 7541 Klæbu

77 Geir Magne Sund plansjef Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune, v/endre Rudolfsen, Postuttak 7004 TRONDHEIM Ordfører Jarle Martin Gundersen Varaordfører Petter Anders Hosen

78 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lillian Krokum Arkiv: G21 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/196-3 SØKNAD OM OPPRETTING AV 5. AVTALEHJEMMEL FOR FASTLEGE Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at det søkes om tildeling av en ny fastlegehjemmel i tilknytning til Klæbu legesenter. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Møtereferat av 4. juni 2009 mellom Dnlf/Klæbu legesenter representert v/beate Smetbak og Klæbu kommune representert v/ Johnny Nilssen og Lillian Krokum. Saksopplysninger: Det er framkommet ønske om å opprette en 5. fastlegehjemmel i tilknytning til nåværende Klæbu legesenter. Kommune har i dag 1 legesenter med 4 leger. Utvidelse av legepraksisen er drøftet med Dnlf/Klæbu legesenter som ønsker å utvide legesenteret med 1 fastlegestilling, jfr. vedlagte møtereferat. Klæbu kommune betaler kun basistilskudd pr. innbygger. Antall legehjemler har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Det vises for øvrig til sakens vedlegg for ytterligere informasjon. Legetjenesten i Klæbu kommune har siden 1991 vært dekket av 4 fastleger. Innbyggertallet pr var 4325 og innbyggertallet pr er 5 634, en økning på 1309 innbyggere. Ved behov for flere legestillinger må det sendes søknad om ny avtalehjemmel, jf rundskriv I- 21/99. Søknad på fastsatt skjema sendes via fylkeslegen til Sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (Nasjonalt råd). Søknadene må begrunnes, og det må foreligge vedtak på at kommunen skal opprette nye legestilling. Rundskriv med nærmere opplysninger om søknadsprosedyrer og søknadsskjema er tilgjengelig fra internettadressen: Det vil ta tid fra kommunen har besluttet å opprette ny avtalehjemmel til ny lege er etablert med legekontor i kommunen. For det første trengs det tid til utforming av søknad fra kommunen og søknadsbehandling hos fylkeslegen og Nasjonalt råd. Etter at kommunen har fått tildelt ny legestilling må det rekrutteres lege til stillingen/hjemmelen. Det blir stilt som

79 krav at stillingen/hjemmelen blir utlyst innen 3 måneder. Det må samtidig tas høyde for at det må avsettes tid til tilsetting/avtaleinngåelse med ny lege. Den nye legen som rekrutteres vil også trenge tid til å etablere seg i kommunen og tilrettelegge praksis i legekontor. Vurdering: På grunn av Klæbus beliggenhet i forhold til Trondheim og en jevn økning av innbyggertallet samtidig som en tilsvarende økning forventes i årene fremover, vurderer rådmannen at flere legehjemler øker tilgjengeligheten for innbyggerne. Det er også viktig med god listekapasitet med tanke på framtidig befolkningsutvikling.

80 Klæbu kommune Møtereferat Tidspunkt: 4. juni 2009 kl Sted: Formannskapssalen Til stede: Kopi til: Referent: Johnny Nilssen Dnlf v/ Beate Smetbak Lillian Krokum Møtedeltakerne Ruth Astrid Eng Mule Harald Torske Ordfører Jarle Martin Gundersen Lillian Krokum Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 09/196-2 G MØTEREFERAT 5. AVTALEHJEMMEL FOR FASTLEGE Gjelder forespørsel fra Klæbu legesenter av om oppretting av en 5. avtalehjemmel. 1. Legene kan avgi listepasienter. 2. For tiden ingen kommunal bistilling ledig. 3. Det ble gitt informasjon om eventuell konkurranseutsetting av sykehjemsdriften og at dette kan få følger for tilsynslegestillingen. 4. Det var enighet om at en 5. avtalehjemmel ikke medfører merutgifter for kommunen. 5. Formaliteter: a. Politisk behandling av opprettelse av avtalehjemmel. Ansvar: Personalsjefen. b. Søknad via Fylkesmannen til departementet. c. Utlysing av ledig avtalehjemmel. Tiltredelse snarest. Lillian Krokum personalsjef

81 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ruth Astrid Mule Arkiv: 403 Arkivsaksnr-dok.nr: 05/ REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK - EVALUERING Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 17/9-09. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. SAKSUTREDNING Vedlegg: - Vedlegg 1: Reglement for seniorpolitikk vedtatt Vedlegg 2: Revidert forslag til reglement for seniorpolitikk datert Saksopplysninger: For å legge til rette for at eldre arbeidstakere skal stå lenger i arbeid, har partene sentralt blitt enige om seniorpolitiske tiltak, jfr. HTA kap.3 pkt Hensikten med tiltakene er å beholde eldre arbeidstakere i arbeid slik at deres erfaringskompetanse kan nyttes lengre i den enkelte virksomhet og bidra til å dekke behovet for arbeidskraft. HTA kap.3 pkt : Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver,tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontant utbetaling e.l. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker.arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orientererom inngåtte avtaler. Som IA-bedrift har vi som hovedmål C: Tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid. Kommunestyret vedtok under sak 58/08, , revidert reglement for seniorpolitikk, gjeldende for arbeidstakere fra fylte 59 år, jfr. vedlegg 1. Det heter i vedtaket at ordningen gjøres gjeldende for en perioden Rådmannen har oppnevnt følgende arbeidsgruppe for gjennomgang av reglementet: - kommunalsjef Johnny Nilssen (leder) - personalsjef Lillian Krokum (sekretær) - rådgiver Solveig Dahle Hermanstad - Ingvar Sund (Fagforbundet, valgt av de hovedtillitsvalgte) - Anita Hovde Nilsen (Utdanningsforbundet, valgt av de hovedtillitsvalgte) Arbeidsgruppas mandat:

82 Gjeldende reglement for seniorpolitikk evalueres med hensyn til bl.a. treffsikkerhet og kostnader. Det foreslås eventuelt endringer gjeldende fra , med sikte på mer permanent gjeldende reglement. Arbeidsgruppa har hatt 3 møter. Arbeidsgruppa foreslår følgende endringer: a. Overskrift: For arbeidstakere fra og med 62 år endres til For arbeidstakere fra 62 til og med 66 år b. Under Tiltakene gjelder ikke for: Kulepunkt 4 Strykes og erstattes med: Undervisningspersonale som etter fylte 62 år benytter seg av ordningen som følger av SFS c. Kulepunkt 1 under siste hovedpunkt endres til: Revidert reglement for seniorpolitikk gjelder fra d. Nytt kulepunkt under siste hovedpunkt: Ordningen kan ikke reverseres for tilsatte som er kommet inn på ordningen fra fylte 62 år. Representantene fra arbeidstakerne tok opp at de ønsket å fjerne kulepunkt fire under punktet: Tiltakene gjelder ikke for. Dette punktet unntar undervisningspersonalet fra ordningen hvis de følger sentral arbeidstidsavtale SFS Arbeidstakerorganisasjonene tok opp problemstillinger rundt praktisering av dagens ordning og understreket at undervisningspersonalets sentrale avtale ikke gir anledning til fridager. Hvordan skal undervisningspersonalet eventuelt få del i en bonusordning? Arbeidstakerorganisasjonene mener det må finnes muligheter for tilpasninger mellom ordningene. Kostnader ved AFP-uttak for undervisningspersonale i Statens pensjonskasse, beregnes etter en tvungen utjevningsfordeling som per i dag utgjør en premie på 2,5 % av pensjonsgrunnlaget. Det er derfor ikke avgjørende hvor mange ansatte av denne gruppen som velger å gå av med AFP, i motsetning til de øvrige ansatte hvor kommunen står som selvassurandør og betaler ca. 70% av pensjonsgrunnlaget for de som velger å gå av med AFP mellom år, og ved utjevningsordningen mellom år som er stipulert til 1/3 av pensjonsgrunnlaget. Oversikt over antall ansatte som er omfattet av ordningen pr Alder Antall uttak Fridager Bonus 20% red. st. Bonus Kostnad AFPkostnad Sum

83 I tillegg vil de fleste av disse stillingene bli erstattet med nye arbeidstakere som mest sannsynlig vil koste mer enn de som har sluttet. Det vil i tillegg kreves opplæring i min. 6 måneder. Vurdering: Kompetansen, kunnskapen og erfaringene seniorene har opparbeidet seg gjennom yrkesløpet er svært verdifull. I denne sammenheng viser vi til KS-heftene Attraktiv seniorpolitikk - En veileder fra KS og KS arbeidsgiverstrategi mot stolt og unik - der det understrekes at det vil være av stor betydning for kommunene å motivere seniorene til å stå lenger. Gjennom hovedtariffavtalen er det inngått en kommunal forpliktelse til å utvikle seniorpolitiske virkemidler for alle kommunale arbeidstakere. Bestemmelsen nevner eksempler på tiltak: virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l. For å oppnå best mulig tilpasning og effekt av tiltakene, er ordningen basert på inngåelse av individuelle avtaler med grunnlag i de reglement og virkemidler vi har etablert. Arbeidsgruppa er enige om at nåværende seniorpolitikk bør videreføres, så lenge nåværende AFP-ordning består, med de foreslåtte endringer.

84 REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK FOR ARBEIDSTAKERE FRA ÅR (UTGANGSPUNKT 100 % STILLING) Alternativ I 59 år: 4 ekstra fridager m/lønn 60 og 61 år: 5 ekstra fridager m/lønn Alternativ II Bonus tilsvarende lønn for henholdsvis 4 og 5 arbeidsdager for hvert år arbeidstakeren står i opprinnelig stillingsstørrelse. FOR ARBEIDSTAKERE FRA OG MED 62 ÅR Alternativ I Redusert arbeidstid, fast redusert stillingsstørrelse eller fridager etter avtale med arbeidsgiver, med opprettholdelse av lønn i stillingsstørrelsen ved gjennomføringstidspunktet: Fra og med 62 år: 20 % Alternativ II Bonus for hvert år arbeidstakeren arbeider i opprinnelig stillingsstørrelse: Fra og med 62 år: kr (forholdmessig beløp mellom 60 og 100 % stilling) FOR ALLE AKTUELLE ARBEIDSTAKERE Tiltakene gjelder for: Medarbeidere som fyller kravene for å kunne gå av med AFP, men velger å arbeide lenger, som har mer enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune, og arbeider i 60 % stilling eller mer. Når det gjelder ledere, vil eventuelle tiltak kunne avtales med den enkelte i de individuelle lederavtalene.

85 Tiltakene gjelder ikke for: Arbeidstakere som har mindre enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune. Arbeidstakere tilsatt i mindre enn 60 % stilling. Arbeidstakere som tar ut hel eller delvis avtalefestet pensjon (AFP). Kommunens øverste administrative leder. Undervisningspersonale som etter fylte 59 år benytter seg av ordningen som følger av SFS Praktisk gjennomføring Det kan velges blant de tiltak som er aktuelle. Det inngås skriftlig avtale på fastsatt skjema mellom den enkelte arbeidstaker og nærmeste overordnede om hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig for den enkelte, og for hvilket tidsrom. Ledige stillingsbrøker tilbys de medarbeidere som i dag innehar en deltidsstilling, og som har meldt ønske om utvidelse av denne, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen, og til verdiskapningsdelen i lærlingeordningen. Økonomi Utgifter til avtalefestet pensjon belastes den enkelte enhet. Driftsutgifter til gjennomføring av tiltakene skal føres på den enhet den enkelte arbeidstaker til enhver tid har sitt virke. Dagens stillingsbudsjett økes ikke. Øvrige tiltak Arbeidstakere skal, etter fylte 58 år, inviteres til senior-/medarbeidersamtale hvert år. Dersom arbeidstakeren ønsker det, skal slik samtale gjennomføres fra fylte 55 år. Det gis informasjon om tiltakene i denne planen, om trygde- og pensjonsrettigheter, og om muligheter for kombinasjon av arbeid og trygd. Enhetsleder er ansvarlig for løpende informasjon. Rådmannen arrangerer informasjonsmøter med pensjonsleverandør. Ikrafttreden, varighet og endringer Revidert reglement for seniorpolitikk gjelder fra Tiltakene gjelder så lenge dagens (per ) avtalefestede pensjon (AFP) består. Tiltakene må til en hver tid være i samsvar med hovedtariffavtalens bestemmelser. Tilpasninger av reglementet foretas av partssammensatt utvalg. Vedtatt av kommunestyret Revidert av kommunestyret

86 REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK FOR ARBEIDSTAKERE FRA ÅR (UTGANGSPUNKT 100 % STILLING) Alternativ I 59 år: 4 ekstra fridager m/lønn 60 og 61 år: 5 ekstra fridager m/lønn Alternativ II Bonus tilsvarende lønn for henholdsvis 4 og 5 arbeidsdager for hvert år arbeidstakeren står i opprinnelig stillingsstørrelse. FOR ARBEIDSTAKERE FRA OG MED 62 ÅR TIL OG MED 66 ÅR Alternativ I Redusert arbeidstid, fast redusert stillingsstørrelse eller fridager etter avtale med arbeidsgiver, med opprettholdelse av lønn i stillingsstørrelsen ved gjennomføringstidspunktet: Fra og med 62 år: 20 % Alternativ II Bonus for hvert år arbeidstakeren arbeider i opprinnelig stillingsstørrelse: Fra og med 62 år: kr (forholdmessig beløp mellom 60 og 100 % stilling) FOR ALLE AKTUELLE ARBEIDSTAKERE Tiltakene gjelder for: Medarbeidere som fyller kravene for å kunne gå av med AFP, men velger å arbeide lenger, som har mer enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune, og arbeider i 60 % stilling eller mer. Når det gjelder ledere, vil eventuelle tiltak kunne avtales med den enkelte i de individuelle lederavtalene.

87 Tiltakene gjelder ikke for: Arbeidstakere som har mindre enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune. Arbeidstakere tilsatt i mindre enn 60 % stilling. Arbeidstakere som tar ut hel eller delvis avtalefestet pensjon (AFP) Undervisningspersonale som etter fylte 62 år benytter seg av ordningen som følger av SFS Praktisk gjennomføring Det kan velges blant de tiltak som er aktuelle. Det inngås skriftlig avtale på fastsatt skjema mellom den enkelte arbeidstaker og nærmeste overordnede om hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig for den enkelte, og for hvilket tidsrom. Ledige stillingsbrøker tilbys de medarbeidere som i dag innehar en deltidsstilling, og som har meldt ønske om utvidelse av denne, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen, og til verdiskapningsdelen i lærlingeordningen. Økonomi Utgifter til avtalefestet pensjon belastes den enkelte enhet. Driftsutgifter til gjennomføring av tiltakene skal føres på den enhet den enkelte arbeidstaker til enhver tid har sitt virke. Dagens stillingsbudsjett økes ikke. Øvrige tiltak Arbeidstakere skal, etter fylte 58 år, inviteres til senior-/medarbeidersamtale hvert år. Dersom arbeidstakeren ønsker det, skal slik samtale gjennomføres fra fylte 55 år. Det gis informasjon om tiltakene i denne planen, om trygde- og pensjonsrettigheter, og om muligheter for kombinasjon av arbeid og trygd. Enhetsleder er ansvarlig for løpende informasjon. Rådmannen arrangerer informasjonsmøter med pensjonsleverandør. Ikrafttreden, varighet og endringer Revidert reglement for seniorpolitikk gjelder fra Ordningen kan ikke reverseres for tilsatte som er kommet inn på ordningen fra fylte 62 år. Tiltakene gjelder så lenge dagens (per ) avtalefestede pensjon (AFP) består. Tiltakene må til en hver tid være i samsvar med hovedtariffavtalens bestemmelser. Tilpasninger av reglementet foretas av partssammensatt utvalg. Vedtatt av kommunestyret Revidert av kommunestyret og

88 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/195-3 REGULERINGSENDRING FOR TANEMSMOVEIEN 2 O Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av reguleringsplan for Tanemsmovegen 2o. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1.Oversikt 2.Forslag til reguleringsplan for Tanemsmovegen 2o. 3.Gjeldende regulering med bestemmelser 4.Støyutredning, datert Høringsuttalelser Saksopplysninger/bakgrunn: Eier av Tanemsmoveien 2o ønsker område FKB 1 i gjeldende reguleringsplan endret fra næring til bolig. Aktuelt boligareal, på ca. 250 m 2 BRA, ønskes omdisponert til 4 leiligheter. I kommunens behandling av reguleringsplan i 2005 (gjeldende regulering) er den aktuelle eiendommen regulert til forretning/kontor/bolig, vist som område FKB 1 i planen. Det var den gang et ønske fra regulant å regulere hele bebyggelsen i Vassfjelltorget til bolig, men kommunen satte som et vilkår å beholde en del som næring. Argumentasjonen var behovet for å sikre områder for forretnings- og kontorvirksomhet på Tanem. Planforslaget er fremmet med sikte på behandling som mindre endring ihht plan- og bygningslovens Forslaget har vært til høring i perioden Formannskapet behandlet i møte , sak 75/09, forespørsel om reguleringsendring. Følgende vedtak ble fattet: Med grunnlag i tidligere vurderinger og vedtak, vil formannskapet pr. idag ikke tilrå eier av Tanemsmov. 2o å fremme privat forslag til endring av reguleringsplanen. Før alternative areal til forretnings-/næringsformål er sikret i vedtatte planer for Tanemsområdet, vil formannskapet gå inn for å beholde formålet for aktuell bebyggelse, det vil si kombinert formål forretning/kontor/bolig. Uttalelser: Det har kommet uttalelser fra fylkesmannen og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Det foreligger ingen merknader fra naboer og lokale organisasjoner. Uttalelser fra fylkesmannen , og

89 Fylkesmannen viser i sin første uttalelse til at kommunen ifbm reguleringsbehandlingen i 2005 har besluttet at en del av arealet (Tanemsmoveien 2o) skal ha kombinert formål næring/bolig, med butikk/kontor i 1. etasje. Fylkesmannen minner i samme uttalelse om barn og unges interesser, og at kommunen plikter å ivareta disse i planleggingen. I uttalelser datert og viser fylkesmannen til rundskriv T-1442, retningslinjer for støy i arealplanleggingen, som stiller krav om at støyforhold skal dokumenteres ved reguleringsplaner for boliger, og at eventuelle tiltak for å få dette til skal beskrives. Vilkår for egengodkjenning: Det må gjennomføres støyberegninger. Støyreduserende tiltak må tas inn i plankart/bestemmelser. Støyvurdering med forslag til tiltak forelegges fylkesmannen før planen kan egengodkjennes. Kommentar: Den aktuelle saken omfatter 1. etasje i bygning hvor 2. etasje allerede er tatt i bruk til boligformål, i tråd med gjeldende regulering. Ved reguleringen i 2005 ble det utført støyberegninger, som også omfatter boliger i Tanemsmoveien 2o. Se vedlegg. Vilkåret er derfor tilfredsstilt. Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert I uttalelsen fra fylkeskommunen understrekes viktigheten av at det på et sted for konsentrert boligbebyggelse, som Tanem, bør være arealer avsatt til andre formål enn bare bolig, og ser det som uheldig at næringsareal reguleres bort med mindre det planlegges nye. Fylkeskommunen har ikke satt vilkår om egengodkjenning. Kommentar: Fylkeskommunens uttalelse er i tråd med kommunens tidligere oppfatning. Vurdering: Spørsmålet omkring behovet for næringsarealer på Tanem er like mye politikk som planfaglig, men som faglig rådgiver vil rådmannen be formannskapet vurdere konsekvensen av å ikke ha tilgjengelige arealer på Tanem for butikker og kontor. Det er i gjeldende planer riktignok avsatt areal til næring på motsatt side av Tanemsmoveien, men dette arealet eies og disponeres i sin helhet av lastebil- og transportfirmaet Ramlo Transport AS, og det er ikke realistisk å tro at dette arealet kan være aktuelt for forretning eller kontor. Det har ikke kommet inn uttalelser som er direkte kritisk til planforslaget, men fylkeskommunens uttalelse sammenfaller med kommunens tidligere holdning, nemlig viktigheten av å ha arealreserver for næring. Rådmannen kan ikke helt se at det siden reguleringsplanbehandlingen i 2005 har skjedd noe som endrer denne vurderingen. På den annen side må det nevnes at det har vist seg å være vanskelig å drive butikk på Tanem. Rådmannen er i tvil om grunnlaget er godt nok for forretningsvirksomhet i lokalene i overskuelig framtid. 2

90 Vurderingene som ble gjort i viser at det kan finnes alternative tomter for forretnings- og næringsvirksomhet på Tanem. Videre framgår det i vurderingene som følger formannskapssak 66/09, om reguleringsplan for Langmo, at areal på eiendommen Tanem Øvre har en strategisk beliggenhet i denne sammenheng. Dette endrer for så vidt ikke tidligere vurdering om at slike spørsmål bør avklares gjennom kommuneplanarbeidet. Fylkesmannen tar i sin uttalelse opp støy fra riksvegen. I tillegg til at dette er ivaretatt ved tidligere behandling, vil rådmannen peke på at kioskvirksomhet forårsaker støy i form av biltrafikk til og fra, tomgangskjøring m.m. For naboene vil omregulering til boligformål være en klar fordel i denne sammenheng. Til tross for tidligere vurderinger og vedtak, og under tvil, har rådmannen kommet til at forslaget til reguleringsendring kan godkjennes. 3

91 Tanemsmoen =A \ \ \ \~ =A - I ~Å-G11 AT 7,

92 Frisikllinje i._t_t~ _~~J1~~5 ~ \ - TEGNFORKLAR1NG PØL 025 REGULERINGSFORMÅL BY0000MRÅDER (PBL 25 1 ledd nr.l) Konsentrert småhuabebyggelse OFFENTLIGE TRAFIKK0MRÅDER(PBL 25 l.leddnr.3) ~Kjareveg Annen veggrnnn I I Gang-/sykkelveg EPESIALOMRÅDER(PØL 25 l.ledd nr.6) I I STREKSYMØOLER MV. Planena begrensning Fonnålsgrenae Regulert tomlegrenue 0 0 Eieodoinsgrenne oppheves Byggegrense Omrisa av planlagt bebyggelse Omrias av ekaialerende bebyggelse som inngår Regulerllcontkjerebane 4t Regulert porkeringsfell Avkjarsel FELLESOMRÅDER (PBL 25 l.ledd nr.7) U Undeegang Felles parkeringsplnaa/udkomsl KarlgrannlagiM: 1:1000 Plandata er digilaliseet fra manuskart i M: I: I 000 Ekvidiutanue I in Karlmålentolckl:1000 ti Klæba konunane Mindre vesentlig reguleringsendring Vasstjelltorget MEG TILHØRENDE REGULERIN080ESTEMMELSER Kurlprodaaent SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN-OG BYGNINGSLOVEN SAKS- DATO SIGN. NR ~- \ \ - cl \~\\.-\.~\ ~./\\ /7. /~\/ ~ \7~~4~ \ Mindre veseollig reguleringsendring - FKBI endres 6102 Revisjon Fonnhlsgrenaer endrel, fosrebsissgsareal utvidel, paesells9/31 1 talt inn Formålegrenner endrel, forretningsareal flyttet (kombinert med bolig) Ubsyllingsgrad FKBI endret y&tiwfl61trfaslr ~fdf er Oflbnllig eltersyn fra til C5 2 gangs behan i det fisste utvalget far plnneaker I gangs behandling i det fasle utvalget far plnnsaker Kunngjøring av oppstart av plnnorbesdel PLANEN UFARBEIDET AV: IDEC N AS Klæba kommune TV TV TV 0041) TV TV PLANNR TEDNNR K AKSBEH TV

93 4 ~ b Brann~sen.. ENbRIN& bel AV REGULERINGSPLAN FOR TANEMSFLATEN BOLIGFELT, GNR. 39, BNR. 1, FNR. 59 Klæbu kommune TEGNFORKLAR~NG S1n6mV.~H.M v, uçaocp - c ~ OfF&4TL4OECR.a.4<0M442ER ~ ~ -z ~ 3 W~IMO44OAO~ ~. 4 FEuE~umLOep ~- ~ U Euulos,n4m I MEOCO MALOSTOIGI I IOST *4) ualsioke OLlIGflu KJM.okBYGTONOSWEN I I ~ ~

94 BESTEMMELSER FOR ENDRING DEL AV REGULERINGSPLAN FOR TANEMSFLATEN BOLIGFELT, GNR. 39 BNR. i FNR. 59, Oppdragsgiver: Per Grendstad AS, 7540 KLÆBU Utarbeidet av - c~ ~ ~Oitu Vedtatt av planutvalget/formannskapet i Klæbu kommune i møte , sak 0041/05.

95 BESTEMMELSER FOR ENDRING DEL AV REGULERINGSPLAN FOR TANEMSFLATEN BOLIGFELT, Gnr. 39 Bnr. i Fnr. 59 Området ligger rett sørvest for krysset mellom Rv. 704 og Tanemsmovegen, også tidligere kalt for Vassijelltorget, i Klæbu kommune. Formålet med planen og bestemmelsene er å fastlegge utnyttelsen av eiendommen med hensyn til fordeling av arealer til område for konsentrert småhusbebyggelse, fellesarealer og offentlige trafikkområder. Planområdet er på ca. 6,8 daa. I gjeldende reguleringsplan (godkjent ) har området benevnelse S, og er avsatt til forretning/kontor. GENERELT. Det regulerte området er på plantegning C vist med reguleringsgrense. Planområdet er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: 1. Byggeområder. Område for konsentrert boligbebyggelse (B I) Område for forretning/kontor/bolig (FKB1) 2. Offentlige trafikkområder Kjøreveg (TR1, TR2, TR3) Gang/sykke lveg Annet off. trafikkareal 3. Spesialområder Område for frisiktsone 4. Fellesområder Felles adkomst/parkering (Fl) Annet fellesareal (F2) I reguleringsområdet gjelder følgende bestemmelser: Byggeområder Område for boliger (Bi)- Utnyttingsgrad. BI: %-BYA=35% Maks mønehøyde~ 7,5m Tak skal være flatt. Mindre tilbygg som karnapper, inngangspartier og trappehus kan ha takvinkel inntil Område for forretning/kontor/bolig (FKB1) - Utnyttingsgrad. FKBI: %-BYA= 50% Maks mønehøyde= 7,5m Det kan legges til rette for boliger i 2ndre etg. Tak skal være flatt. Mindre tilbygg som karnapper, inngangspartier og trappehus kan ha takvinkel inntil 35 o

96 1.3 Bebyggelsens plassering Byggemelding skal inneholde utenomhuspian som viser terrengkoter, grunnmurskoter, plassering av bygg, veger og evt. skjæringer/fyllinger. Carporter/garasjer, boder og uthus kan plasseres utenfor byggegrensen så fremt dette ikke er til hinder for sikt eller snølagring. Dette skal godkjennes av bygningsmyndigheten i forbindelse med byggemelding. Mindre justeringer av husplassering kan gjøres i samråd med kommunen. 1.4 Bebyggelsens utforming Ny bebyggelse i området skal også harmonere med hverandre. Fasader skal ha en enhetlig karakter mht fargebruk, form, skala og materialer. Bygningens ytterfiater og tak skal gis nøytrale farger. Det skal opplyses om farge~ og materialvalg ved søknad om byggetillatelse. 1.5 Ubebygd areal/uteareal. Opprinnelig terrengform i området skal så langt som mulig bevares. Grøfter for tekniske anlegg, skjæringer/fyllinger og annet areal som blir berørt skal pusses til, dekkes med matjord/torv og såes til. I Bi skal det opparbeides minimum 25m2 uteareal pr. enhet, egnet for lek og opphold for fremtidige beboere. Felles leke/oppholdsareal må skjermes mot vegtrafikkstøy i samsvar med gjeldende retningslinjer for støynivå i bol ignære oppholdsområder. I forbindelse med byggemelding skal det legges ved utenomhusplan som skal vise plassering og utforming av leke/oppholdsareal. 1.6 Parkering. Det skal opparbeides minimum 1,5 p-plasser pr. enhet for B 1. Parkeringsplasser skal opparbeides på fellesareal. For FKB1 skal det opparbeides i p-plass pr. 50rn2 forretnings/kontorareal, og 1,5 p-plass pr. boenhet. Plasser skal opparbeides på fellesareal (Fl). Carporter/garasjeanlegg kan opparbeides der dette er avmerket på plankart. 2 Område for frisiktsone Innenfor frisiktsonene skal det ikke være sikthindrende gjenstander høyere enn 0,5 over tilstøtende vegbane. Område for felles adkomst/parkering (Fl) Parkeringsplasser på fellesareal skal benyttes av fremtidige beboere i B 1 og FKB 1, og av kunder/ansatte i tilknytning til forretnings- og kontorvirksomhet i FKB1. 4. Annet fellesareal (F2) Området avsettes til renovasjon, post, evt. andre fellestjenester (informasjonstavle, og lignende). 3.

97 5. Vann/avløp/strøm Ny bebyggelse skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsanlegg i området. Tekniske traseer skal, hvor det er gjennomførbart, følge vegtraseer. Kabler for all type ny strømforsyning skal legges i bakken, fortrinnsvis langs veggrøfter. 6. Rekkefølge Før nye boliger tas i bruk skal parkeringsplasser og areal til lek/opphold i B I være ferdig opparbeidet. Vann- og avløpsanlegg, utebelysning og fellesarealer skal være ferdig etablert før nye bygg tas i bruk. 7. Fellesbestemmelser Mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelsene kan, når særlige grunner taler for det, tillates av Planutvalget innenfor rammen av bestemmelsene i Plan og bygningsloven og byggevedtektene.

98 Klæbu Kommune Att.: Geir Magné Sund 4; t9~~srius Klæbu Deres referànse: Deres brev av: Vår referanse: TV Vår dato: Vedr~ Omregulering Vassfjelltorget Til orientering oversendes det notat om støyvurdering utført av Monica Buran ved Rambøll Norge AS. Resultatene viser at skjerming av utearealer i liten grad er nødvendig. Derimot må det dokumenteres at fasadeisoleriiigen av bygniiigskroppene er god nok. For å være på den sikre siden, kan det også væré snakk om ~ etablere en liten skjermlvoll nord i feltet, for utearealet pa østsiden av hovedbygget (pkt. 1). Eventuelle krav til fasadeisolenng kan innarbeides i bestemmelser Ta kontakf dersom det skulle være spørsmal Vennlig hilsen for NORGESHUS IDECON AS / ~//~- Torbjøm Vatlestad Arealpianlegger dir. tt~f~ n~ob.t~f~ c-post: lorbjorn@norgeshus.no IDECON-A~S arkitekt og ingeniør kontor tif: postadresse: besøksadresse: fax: boks Melhus Rådhusveien 7224Melhus e~post: resepsjon@norgeshus.no bankgiro: postgiro: org: mva

99 Notat RAM B~LL Oppdrag: Tema: Oppdragsgiver: Notat nr.: Vassfjelltorget Tanemsflaten bol igfelt Støyvu rdering Idecon AS 2 Rambøll Norge AS lisvikveien 22 N-7493 TRONDHEIM Tif Fax Tif dir Dato V~r ref. MBNTRH Deres ref. Til: Idecon AS v/torbjørn Vatlestad Kopi til: Fra: Monica Buran Støyvurderinger Bakgrunn I forbindelse med reguleringsplan for Tanemsflaten boligfelt i Klæbu kommune er det nødvendig ~ gjennomføre beregninger for ~ se hvilken støybelastning det aktuelle området er utsatt for. Retningslinjer Miljøverndepartementets retningslinjer (Rundskriv T-8/79) skal benyttes ved planlegging av boliger inntil eksisterende veg: Bolignære oppholdsom råder inkl. verandaer Innendørs m. lukkede vinduer Ekv. nivå, døgn dba dba Maks. nivå, natt dba Beregninger Beregningene er gjort med følgende inngangsdata for Rv 704: ÅDT = kjt/d Tungtrafikkandel = 10 % Hastighet = 50 km/t Bredder, avstander, høydeforskjeller og stigningsforhold er tatt fra plankart datert og kommunalt grunnlagskart. Beregningene er foretatt ved hjelp av dataprogrammet NBStØy versjon 5.4 som er basert p~ komplett Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er beregnet støy i tre punkter. Punkt 1 er foran østre fasade p~ planlagt nordligste bygning, punkt 2 og 3 er foran henholdsvis østre og søndre fasade p~ planlagt bygning i sør. Beregningspunktene er vist p~ vedlagte kopi av plankart. Det er beregnet støy foran både første og andre etasje. Rambøll Norge AS NO MVA Arkiv rer.: M:\2005 Oppdr\Samt\ Støyvurdering Vassfjelltorget\DOK\RAPP\Notat2-støyvurdering,cloc NOOX ~TWNG

100 RAM B~LL Tabell 1: Beregnet vegtrafikkstøy (i dba) Pkt Etg. UtendØrs Innendørs* eky døgn -mars Leky døgn Lniaks Beregning av innendørs støyniv~ baseres p~ tall for fasadens støyreduserende egenskaper. Her forutsettes ingen fasadeisolering og innendørsverdiene settes 25 dba lavere enn beregnet utendørs støyniv& For punkt i viser beregningsresultatet at utendørs st~ynivå vil bli noe høyt dersom det planlegges oppholdsarealer foran fasade Øst. Dette kan imidlertid bedres ved ~ skjerme mot nord der støybidraget er størst, for eksempel ved hjelp av en levegg p~ balkong/terrasse. Innendørs støyniv~ oppnås ved riktig valg av fasadematerialer. For punkt 2 viser beregningsresultatet at en fasadeisolering vil være nødvendig for ~ oppnå tilfredsstillende innendørs støyniv~. Det planlegges ikke utendørs oppholdsarealer her. Punkt 3 er lagt foran fasade sør hvor det planlegges utendørs oppholdsareal. Beregningsresultatet viser at man vil f~ et tilfredsstillende støyniv~ både utendørs og innendørs. Med vennlig hilsen Rambøll Norge AS Monica Buran Vedlegg: 1. Kopi av nedfotografert plankart Rambøll Norge AS NO gis MVA 2 (2) Arkiv ref.: N : \2005 Oppdr\Samf\60501J03 Støyvurdering Vassfjelltorget\DOK\RAPP\Notat2-støyvurdering.ctoc

101 N // L \~\\~ \ N 3996 / z SI ~j 3993j\~ LJL. _i~l~_l_~ LL ~ I an ~-\1 --~ ~ ~ \ - ENDRING bel AV REGULERINGSPLAN FOR TANEMSFLATEN BOLIGFELT, &NR. 39. BNR. 1, FNR, 59 K~ebu kommune EEJ GGVOS1SAOVR TEGNFORKLAFUNG,1,Vfl fl - ~ WMRATTER EEEEN 4~ ti Amw r:z:z~ ~r,~vi eeee~ieit fl~jfl*&,fl~( fl~wfl~i u ~ VIOISTAN$E ~ieter ~~iå~1vstoki< 1~tOt (A~ ~ OG iiygtimgglov~n ~ * 4n~rnnna,mI%MwwMc,,~u,ejmn,on,TVg, 4~tI~ ~O1~ 2~ TCOG.3m l~ TV