Teknologirapport nr. 2530
|
|
- Astri Karin Olafsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Vegdirektoratet 2
3
4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING OM NYTTE- KOSTNADSANALYSEN PRISSATTE VIRKNINGER Trafikanter og transportbrukere Operatører Det offentlige Samfunnet for øvrig IKKE PRISSATTE VIRKNINGER DATA OG FREMGANGSMÅTE DATA FREMGANGSMÅTE RESULTATER REGION NORD REGION MIDT REGION VEST REGION SØR REGION ØST HELE LANDET PROSJEKTKATEGORIER SLUTTMERKNADER REFERANSER Vegdirektoratet 3
5 1 Innledning Samfunnsøkonomiske analyser innebærer vurderinger av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil føre til for samfunnet. Hensikten er å vise hva som skjer hvis vi endrer sentrale forutsetninger og identifisere hvilke tiltak som påvirker resultatet sterkest. Den samfunnsøkonomiske analysen består av vurdering av både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. De prissatte konsekvensene vurderes gjennom nyttekostnadsanalysen. Nytte- kostnadsanalyser er en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper målt i kroner som et tiltak vil føre til for samfunnet netto for samfunnet. Samfunnsøkonomiske analyser vektlegges i økende grad både av beslutningstakere og for rangering av prosjekter internt i fagetatene. Statens vegvesen har lang tradisjon for samfunnsøkonomiske analyser av vegprosjekter. Metodeverket er beskrevet og systematisert i Håndbok 140 Konsekvensanalyser og i dataverktøyet EFFEKT hvor nyttekostnadsanalysene gjennomføres på en systematisk måte. Hensikten med denne rapporten er å illustrere andelene av de ulike nytte- og kostnadsvirkningene som inngår i nytte- kostnadsanalysen på en slik måte at det blir enkelt å finne fellesnevnere for flere prosjekter. Prosjektene som ligger til grunn for rapporten har alle vært til vurdering i forbindelse med Nasjonal transportplan Om nytte- kostnadsanalysen Gjennom nytte- kostnadsanalysen (NKA) viser vi om et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Et tiltak er lønnsomt når dets utforming/løsning viser en positiv netto nytte (netto nåverdi). 2.1 Prissatte virkninger NKA tar for seg virkningene gruppert etter hvilke aktører som blir berørt. Aktørene er trafikanter og transportbrukere, operatører, det offentlige og samfunnet forøvrig Trafikanter og transportbrukere Trafikanter og transportbrukere inndeles etter reisemåte og reisehensikt. Reisemåter er bilfører, bilpassasjer, kollektivbruker, gående og syklende, mens reisehensikt er tjenestereise, til/fra arbeid og fritidsreise. For denne aktørgruppen beregnes følgende virkninger i NKA: - Kjøretøykostnader: Samlede kostnader knyttet til drivstoffbruk og andre distanseavhengige kostnader Vegdirektoratet 4
6 - Direkteutgifter: Kostnader knyttet til parkeringsavgifter, kollektivbilletter og bompengeavgifter. - Tidskostnader: Kostnader deles inn etter faktisk tidsbruk på reisen og verdsetting av tidsforbruket. Faktisk tidsbruk går på kjøretøy, mens verdsetting av tidsforbruk beregnes etter antall personer som reiser og deres reisehensikter. I tillegg til disse beregnes nyskapt trafikk, ulempeskostnader for ferjetrafikanter, helsevirkninger for gangog sykkelvegtrafikk og utrygghetskostnader for gang- og sykkelvegtrafikk. I tillegg inkluderes prosjektets restverdi, definert som veganleggets verdi ved analyseperiodens slutt, dvs. 15/40 av anleggskostnaden. Den samfunnsøkonomiske analysen inneholder også en ikke-kvantitativ vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. Denne inkluderer virkninger for landskapsbilde/bybilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser Operatører Operatørene er samlebetegnelse på de aktørene i transportsektoren som står for offentlig transportvirksomhet så som kollektivselskaper, parkeringsselskaper, bompengeselskaper og andre aktører. Et vegtiltak vil kunne påvirke kostnader, inntekter og evt. overføringer til hver av disse aktørene Det offentlige Det vil normalt være det offentlige som pådrar seg de største kostnadene knyttet til et vegtiltak. Samtidig kan tiltaket også kunne medføre lavere kostnader eller høyere inntekter for det offentlige. De viktigste virkningene er: - Investeringskostnader: Anleggskostnadene som knyttes til utbyggingen - Drift og vedlikeholdskostnader: Sum endringer i drift- og vedlikeholdskostnader (disse kan være både positive og negative). - Overføringer: Sum overføringer mellom stat og operatør. Negativ verdi angir en overføring fra stat til operatør. - Skatte- og avgiftsinntekter: Sum av inntekter fra skatter og avgifter Samfunnet for øvrig Samfunnet for øvrig er en generell aktørgruppe som påvirkes av vegtiltak gjennom ulykker, støy og forurensing. I tillegg henføres restverdi og skattekostnad til denne gruppen. - Ulykker: Sum kostnader av materiell- og personskadeulykker. Ulykkene kategoriseres etter skadegrad (dødsfall, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd) og ulykkestyper. Vegdirektoratet 5
7 - Støy og luftforurensning: Støykostnaden beregnes som summen av antall støyplagede i et område. Luftforurensing beregnes ut i fra antall personer utsatt for NO 2 og PM 10 over nasjonale mål, utslipp av NO x og CO 2 ekvivalenter oppgitt i tonn samt helsemessige konsekvenser i form av for tidlig død. - Restverdi: Defineres som veganleggets verdi ved analyseperiodens slutt, dvs. 15/40 av anleggskostnaden. - Skattekostnad: På grunn av kostnaden ved inn- og utbetalinger over det offentliges budsjett, regnes det med en skattefaktor på 20 øre av hver krone som bevilges over budsjettet, ofte definert som effektivitetstapet knyttet til skattlegging. Skattekostnad beregnes av anleggskostnad, kostnader til drift og vedlikehold samt tilskudd til ferjeselskap, kollektivselskap etc. 2.2 Ikke prissatte virkninger I tillegg til de prissatte virkningene inkluderer den samfunnsøkonomiske analysen også en vurdering av ikkeprissatte konsekvenser. Dette inkluderer virkninger for landskapsbilde/bybilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser. Felles for disse at det mangler en god metodikk for verdsetting av virkninger i kroner og øre. Det er likevel riktig å illustrere virkninger for de ikke-prissatte konsekvensene for slik å gi beslutningstakere et bedre beslutningsgrunnlag. Denne rapporten omhandler kun prissatte konsekvenser. Samlet kan dette oppsummeres i følgende tabell. Tabell 1: Oversikt virkninger per aktørgruppe Aktørgruppe Trafikanter og transportbrukere Operatører Det offentlige Samfunnet for øvrig Virkning Kjøretøykostnader Direkteutgifter Tidskostnader Kostnader/inntekter Investeringskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Overføringer Skatte- og avgiftsinntekter Ulykker Støy og luftforurensing Restverdi Skattekostnad Vegdirektoratet 6
8 For de fire aktørgruppene trafikanter og transportbrukere, operatører, det offentlige og samfunnet for øvrig så beregnes det altså endring i 12 virkninger i nytte- kostnadsanalysen. Disse kan både ha positiv (nytte) og negativ (kostnad) verdi. Denne rapporten viser hvilke av virkningene som utgjør den største andelen av henholdsvis neddiskontert nytte og neddiskontert kostnad. 3 Data og fremgangsmåte 3.1 Data Ettersom resultatet av nytte-kostnadsanalysen gjerne presenteres for beslutningstakerne som et enkelt tall i form av netto nåverdi, er det av interesse å se nærmere på bakgrunnen for resultatet, eller nærmere bestemt, hva består et vegprosjekts nytte av? For å illustrere dette har vi sett nærmere på EFFEKT beregningene for et tilfeldig utvalg av 32 vegprosjekter fra alle regioner. Noen av disse prosjekter har vært til vurdering i forbindelse med forarbeidene til Nasjonal transportplan Det må imidlertid presiseres at disse prosjekter er kun for illustrasjon og ikke nødvendigvis representativt for NTP Utvalget består av prosjekter av ulik størrelse med hensyn på investeringskostnad og inkluderer utbedringer av eksisterende veg, nye veger og rassikringsprosjekter. Prosjekter med kompliserte trafikkstrømmer, for eksempel prosjekter i store byer, samt ferjeavløsningsprosjekterer er ikke med i utvalget. Bompengeprosjekter er også unngått. I den grad prosjektet er planlagt finansiert med bompenger er prosjektalternativet uten bompenger valgt. Resultater fra EFFEKT beregningene har blitt stilt til rådighet fra kontaktperson for EFFEKT i hver region. Tabell 2 gir en oversikt over de prosjektene som inngår i analysen. De fleste prosjektene innebærer utbedringer av eksisterende veg, herunder breddeutvidelse, utretting etc. for slik å øke vegens standard i tråd med dagens krav til sikkerhet og fremkommelighet. Det har blitt lagt vekt på en best mulig geografisk spredning mellom prosjektene. Vegdirektoratet 7
9 Tabell 2: Oversikt prosjekter Region Fylke Veg id Navn på lenke Beskrivelse av prosjektet Øst Akershus EV 18 Knapstad-Vinterbro Utarbeidelse til 4 felt og 100 km/t Øst Østfold EV 18 Riksgrensen-Ørje Utbedring til fullgod standard Øst Oppland RV 15 Otta-Vågå (Lalm-Skjåksæter) Generell utbedring og breddeutvidelse Øst Oppland EV 16 Fønhus-Bang Utbedringer og omlegginger Øst Hedmark RV 3 Nordstumoen-Alvdal Utvikling av eksisterende veg Øst Hedmark RV3 Ånestad-Grundset Ny veg Øst Hedmark EV6 Øyer-Tretten Ny veg Sør Buskerud RV 7 Kjerringvika-Islandsrud Ny veg Sør Buskerud RV 35 Omkjøringsvei Hokksund: Ny veg Langebru-Langerud Sør Buskerud EV 16 Rørvik-Stein Ny 4-felts veg Sør Vest-Agder EV 39 Fardal-Osestad Ny veg Sør Vest-Agder RV 4 Evje-Hovden, hele strekningen Ny veg Sør Telemark EV 18 Langgangen-Porsgrunn Utvidelse til 4 felts veg Vest Sogn og Fjordane RV 5 Håbakken-Fodnes Utbedring av eksisterende veg Vest Sogn og Fjordane RV 15 Stryn-Kjøs bru Breddeutviding Vest Sogn og Fjordane RV 5 Lundebotn-Furuneset Bygging av ny tunnel, rassikring Vest Hordaland RV 13 Jøsendal-Grønsdal Bygging av ny veg vest for eksisterende Vest Hordaland EV134 Seljestad-Jøsendal Ny veg Midt Møre og Romsdal EV39 Hunnes-Løvikneset Rassikring Midt Møre og Romsdal RV 70 Elverhøy-Løkjebrua Ny bru og vegomlegging Midt Møre og Romsdal EV 136 Flatmark-Monge Omlegging av dagens trasé Midt Møre og Romsdal EV39 Volda-Hovden Ny veg (tunnel) Midt Møre og Romsdal RV70 Brunneset-Kjerkvika Generell utbedring og breddeutvidelse Midt Nord-Trøndelag EV 14 Bergskleiva Omlegging/kurveutretting Midt Sør-Trøndelag RV 3 Korsand-Gullikstad Utbedring av eksisterende trasé og omlegging ved Innset Midt Sør-Trøndelag EV 6 Melhus-Støren Ny veg Midt Sør-Trøndelag EV 6 Mjøen-Oppdal Utbedring av dagens trasé Nord Troms EV 6 Olderdalen-Langslett Utbedring av eksisterende veg Nord Finnmark EV 69 Honningsvåg-Nordkapp Utbedring/TS-tiltak Nord Troms EV 6 Nordkjosbotn-Storfjord grense Omlegging/bygging av ny veg Nord Troms EV 6/EV 8 Riksgrensen-Skibotn Utbedring av eksisterende veg Nord Finnmark EV 6 Hesseng-Kirkenes Utbedring/breddeutvidelse Vegdirektoratet 8
10 3.2 Fremgangsmåte Analysen ble basert på neddiskonterte verdier slik de har fremkommet i arket Totale kostnader i EFFEKT 1. Det har blitt sett på minimum 5 prosjekter fra hver region. Prosjektene er av ulik størrelse, men til felles har de at de er lokalisert utenfor tettbebygd strøk. 4 Resultater I det følgende vises overordnede resultater fra analysen fordelt på region. Virkninger som utgjør mindre enn 10 % av samlet nytte/kostnad er ikke tatt med i oversikten. 4.1 Region nord Tabell 3: Nytte og kostnadsandeler region nord Prosjekt EV6 Olderdalen- Langslett EV 6 Hesseng- Kirkenes EV6/EV8 Nordkjosbotn- Storfjord grense EV6/EV8 Riksgrensen-Skibotn EV69 Honningsvåg- Nordkapp Investeringskostnad Virkninger Nytte % av total Kostnad % av total Tidskostnader 14,5 % Investeringer 82,1 % Ulykkeskostnader 26,0 % Skattekostnad 16,6 % Restverdi 58,6 % - Tidskostnader 22,5 % Investeringer 79,9 % Ulykkeskostnader 41,4 % Skattekostnad 16,6 % Restverdi 32,1 % - - Tidskostnader 38,6 % Investeringer 83,3 % Ulykkeskostnader 17,2 % Skattekostnad 16,5 % Restverdi 37,5 % - - Tidskostnader 8,1 % Investeringer 83,4 % Ulykkeskostnader 23,1 % Skattekostnad 16,3 % Restverdi 58,5 % - - Tidskostnader 53,5 % Investeringer 79,0 % Ulykkeskostnader 21,4 % Skattekostnad 14,5 % Restverdi 13,5 % - - NNV Ingen av utvalgets prosjekter fra region nord er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Av nyttevirkningene ser vi at det faktisk er prosjektenes restverdi som utgjør den største nyttekomponenten. Dette skyldes sannsynligvis at prosjektene er svært samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Jo lavere nytte i analyseperioden, dess høyere andel vil prosjektenes restverdi utgjøre av de samlede nyttevirkningene. For øvrig er det reduserte tids- og ulykkeskostnader som utgjør de største andelene av nyttevirkningene med hhv. 27 og 26 % av den samlede nytten fra de fem prosjektene. Andre nyttevirninger, så som reduserte kjøretøykostnader og reduserte 1 Rent konkret har dette blitt gjort gjennom følgende fremgangsmåte i EFFEKT: RESULTATER PROSJEKTRESULTATER og deretter haket av på Totale kostnader og Excel utskrift. Deretter: Skriv ut. Da fremkommer Totale kostnader i Excel. Vegdirektoratet 9
11 kostnader til drift og vedlikehold utgjør 7 % av de samlede nytten. Andelen nyttevirkninger i region nord er illustrert i figur 1. På kostnadssiden er det naturlig nok investeringskostnadene som utgjør den dominerende komponenten mens skattekostnaden utgjør i underkant av 20 % av kostnaden i prosjektene. Figur 1: Andel nyttevirkninger region nord 7 % 27 % 40 % Tidskostnader Ulykkeskostnader Restverdi Annet 26 % Vegdirektoratet 10
12 4.2 Region midt Tabell 4: Nytte og kostnadsandeler region midt Prosjekt Investeringskostnad Nytte % av total Kostnad % av total Virkninger Tidskostnader 52,1 % Investeringer 72,9 % EV6 Melhus-Støren Ulykkeskostnader 28,4 % Skattekostnad 14,4 % Restverdi 13,5 % Kjøretøykostnader 9,0 % Tidskostnader 16,0 % Investeringer 80,0 % EV6 Mjøen-Oppdal Ulykkeskostnader 60,4 % Skattekostnad 16,0 % Restverdi 20,9 % - - Tidskostnader 25,1 % Investeringer 77,7 % RV3 Korsand Gullikstad Ulykkeskostnader 53,1 % Skattekostnad 15,4 % Restverdi 17,3 % - - Tidskostnader 40,5 % Investeringer 80,3 % EV136 Flatmark Monge Ulykkeskostnader 26,5 % Skattekostnad 16,5 % Restverdi 31,2 % - - Tidskostnader 32,6 % Investeringer 81,4 % E39 Hunnes Løvikneset Ulykkeskostnader 17,6 % Skattekostnad 16,6 % Restverdi 45,4 % - - Tidskostnader 55,1 % Investeringer 76,0 % E39 Volda-Hovden Ulykkeskostnader 12,9 % Skattekostnad 16,4 % Kjøretøykostnader 17,0 % - - Restverdi 11,1 % - - Tidskostnader 35,7 % Investeringer 81,3 % RV70 Elverhøy Løkjabekken Ulykkeskostnader 22,7 % Skattekostnad 16,6 % Restverdi 40,1 % - - Tidskostnader 37,6 % Investeringer 81,0 % RV70 Brunneset- Ulykkeskostnader 13,0 % Skattekostnad 16,4 % Kjerkvika Restverdi 22,9 % - - Kjøretøykostnader 19,4 % - - Tidskostnader 38,2 % Investeringer 81,0 % EV14 Bergskleiva Ulykkeskostnader 56,7 % Skattekostnad 14,5 % Restverdi 2,1 % - - NNV Kun ett av prosjektene i region midt er forutsatt å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er prosjektet EV14 Bergskleiva som omfatter utretting av en sving og utvidelse av bredden på vegen. I region midt er det reduserte tidskostnader som utgjør den største andelen av nyttevirkningene (28 %) mens reduserte ulykkeskostnader utgjør 24 % av prosjektenes nyttevirkninger. I motsetning til i region nord utgjør prosjektenes restverdi en mer begrenset del av prosjektenes samlede nytte. Vegdirektoratet 11
13 Figur 2: Andel nyttevirkninger i region midt 6 % 17 % 28 % Tidskostnader Ulykkeskostnader Restverdi Annet 24 % 4.3 Region vest Tabell 5: Nytte og kostnadsandeler region vest Prosjekt Investeringskostnad Nytte % av total Kostnad % av total Virkninger Tidskostnader 6,0 % Investeringer 80,6 % RV5 Lundebotn Furuneset Ulykkeskostnader 36,8 % Skattekostnad 16,6 % Restverdi 56,6 % Kjøretøykostnader - Tidskostnader 35,6 % Investeringer 70,7 % RV6 Stryn-Kjøs bru Ulykkeskostnader 41,9 % Skattekostnad 11,6 % Restverdi 8,9 % Kjøretøykostnader 15,8 % Tidskostnader 60,8 % Investeringer 80,1 % RV13 Jøsendal Grønsdal Ulykkeskostnader 18,8 % Skattekostnad 16,6 % Restverdi 13,5 % - - Tidskostnader 46,6 % Investeringer 80,9 % RV5 Håbakken Fodnes Ulykkeskostnader 27,5 % Skattekostnad 16,1 % Restverdi 14,1 % - - Tidskostnader 45,7 % Investeringer 75,0 % EV134 Seljestad Jøsendal Ulykkeskostnader 26,2 % Skattekostnad 14,0 % Restverdi 18,8 % Kjøretøykostnader 9,8 % NNV Vegdirektoratet 12
14 Utvalget inneholder et begrenset antall prosjekter fra region vest, men virkningsandelene er omtrent identiske med dem vi finner i region midt. Reduserte tidskostnader representerer den største nyttevirkningen av de planlagte prosjektene mens reduserte ulykkeskostnader utgjør om lag en tredel av den samlede nytten. Også her utgjør prosjektenes restverdi om lag 20 % av nytten. Ingen av prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Figur 3: Andel nyttevirkninger i region vest 8 % 22 % 39 % Tidskostnader Ulykkeskostnader Restverdi Annet 30 % 4.4 Region sør Prosjektene i region sør har høyere trafikknivå enn prosjektene i region nord, midt og vest. Det er sannsynligvis årsaken til at reduserte tidskostnader utgjør den viktigste nyttevirkningen blant prosjektene i utvalget mens reduserte ulykkeskostnader kun utgjør 15 % av den beregnede nytten. Det skyldes blant annet at to av prosjektene er forutsatt å føre til økt ulykkesrisiko. Både restverdi og andre forhold som reduserte kjøretøykostnader utgjør begge om lag 15 % av prosjektenes planlagte nytte. Vi ser at investeringskostnaden utgjør en noe lavere andel av prosjektenes totale kostnad enn i de øvrige regionene. Vegdirektoratet 13
15 Kun ett av prosjektene er forutsatt å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, RV 35 omkjøringsvegen rundt Hokksund. Tabell 6: Nytte og kostnadsandeler region sør Investeringskostnad Nytte % av total Kostnad % av total Virkninger Prosjekt Tidskostnader 35,6 % Investeringer 78,3 % RV7 Kjerringvika- Ulykkeskostnader 33,8 % Skattekostnad 16,4 % Islandsrud Kjøretøykostnader 17,5 % Kjøretøykostnader - Restverdi 9,7 % - - Tidskostnader 57,7 % Investeringer 73,9 % Ulykkeskostnader 21,1 % Skattekostnad 16,4 % E16 Rørvik-Stein Kjøretøykostnader 9,4 % Kjøretøykostnader - Restverdi 9,8 % - - Tidskostnader 52,1 % Investeringer 60,1 % E18 Porsgrunn- Ulykkeskostnader 25,4 % Kjøretøykostnader 23,5 % Langangen Skatte-/avgiftsinntekter 13,2 % Skattekostnad 10,2 % Restverdi 8,3 % - - RV35 Omkjøringsveg Hokksund RV4 Evje-Hovden EV39 Fardal-Osestad Tidskostnader 70,6 % Investeringer 72,3 % Kjøretøykostnader 19,6 % Skattekostnad 16,0 % Ulykkeskostnader Restverdi Tidskostnader 47,4 % Investeringer 68,1 % Restverdi 48,2 % Ulykkeskostnader 15,8 % Ulykkeskostnader - Skattekostnad 13,6 % Tidskostnader 69,6 % Investeringer 77,0 % Ulykkeskostnader 8,5 % Skattekostnad 15,6 % Restverdi 16,2 % - - NNV Vegdirektoratet 14
16 Figur 4: Andel nyttevirkninger i region sør 14 % 15 % Tidskostnader Ulykkeskostnader Restverdi Annet 56 % 15 % Vegdirektoratet 15
17 4.5 Region øst Tabell 7: Nytte og kostnadsandeler region øst Prosjekt Investeringskostnad Nytte % av total Kostnad % av total Virkninger Tidskostnader 44,2 % Investeringer 74,6 % EV18 Knapstad Vinterbro Ulykkeskostnader 43,0 % Skattekostnad 15,1 % Restverdi 8,9 % - - Tidskostnader 36,1 % Investeringer 79,3 % EV18 Riksgrensen Ørje Ulykkeskostnader 41,9 % Skattekostnad 15,5 % Restverdi 17,8 % - - Tidskostnader 46,1 % Investeringer 71,9 % E6 Øyer-Tretten Ulykkeskostnader 13,0 % Skattekostnad 16,3 % Restverdi 8,6 % - - Kjøretøykostnader 27,3 % - - Tidskostnader 44,3 % Investeringer 79,6 % EV16 Fønhus-Bagn Ulykkeskostnader 19,4 % Skattekostnad 15,8 % Restverdi 30,9 % - - Tidskostnader 62,0 % Investeringer 72,0 % RV3 Ånestad Grundset Ulykkeskostnader 27,0 % Skattekostnad 15,0 % Restverdi 5,0 % - - Tidskostnader 2,4 % Investeringer 74,6 % RV3 Nordstumoen Alvdal Ulykkeskostnader 93,2 % Skattekostnad 15,1 % Restverdi 4,0 % - - Tidskostnader 40,8 % Investeringer 79,8 % RV15 Otta-Vågå Ulykkeskostnader 16,2 % Skattekostnad 15,9 % Restverdi 29,3 % - - NNV Region øst representerer den regionen med de høyeste trafikknivåene. Dette gir seg utslag i at to av prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme og at reduserte tidskostnader utgjør en relativt høy andel av de samlede nyttevirkningene. Reduserte ulykkeskostnader utgjør en høy andel av den totale nytten, men dette skyldes at prosjektet RV3 Nordstumoen-Alvdal, et utpreget trafikksikkerhetsprosjekt, drar snittet noe opp. Vegdirektoratet 16
18 Figur 5: Andel nyttevirkninger i region øst 9 % 15 % 40 % Tidskostnader Ulykkeskostnader Restverdi Annet 36 % 4.6 Hele landet Tabell 8 viser nytte og kostnadsandeler for hele landet. Det er kun 4 av de 32 prosjektene i utvalget som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Felles for disse er relativt høye trafikknivåer. En samlet investeringskostnad på 12.3 mill. kr er beregnet å gi et samfunnsøkonomisk tap på 4.1 mrd. kr. Dette tilsier at fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel bør flertallet av disse prosjektene ikke realiseres. Prosjektene har en avkastning som er lavere enn diskonteringsrenten på 4.5 % og å bruke midlene til andre formål vil gi samfunnet en større gevinst. Det bør imidlertid bemerkes at prosjektene kan ha positive virkninger i form av ikke-prissatte konsekvenser slik at de allikevel vurderes som lønnsomme. Eksempler av slike konsekvenser er virkning for nærmiljø og inngrep i landskapet. I tillegg kan det være andre tungtveiende grunner for å gjennomføre vegprosjekt, uavhengig av om de er samfunnsøkonomisk lønnsomme eller ikke. Eksempelvis så er norske veginvesteringer i stor grad brukt som et distriktspolitisk virkemiddel og en måte å fordele goder mellom landsdeler. Hvis vi legger vekt på at vegstandarden skal være noenlunde lik over hele landet så er det naturlig at flere prosjekter vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomme all den tid trafikknivåene også varierer sterkt. Vegdirektoratet 17
19 Tabell 8: Nytte og kostnadsandeler hele landet Investeringskostnad Nytte % av total Kostnad % av total Virkninger Prosjekt Tidskostnader 39,8 % Investeringskostnad 77,1 % Ulykkeskostnader 28,6 % Skattekostnad 15,5 % Hele landet Restverdi 22,3 % Andre kostnader 7,4 % Annet 9,3 % - - NNV Som tabell 8 og figur 6 viser så synes sparte tidskostnader å være den viktigste årsaken til at vi investerer i nye veger fra et samfunnsøkonomisk synspunkt idet disse utgjør 40 % av nyttevirkningen i de planlagte vegene i utvalget. Til sammenlikning har sparte tidskostnader utgjort om lag 60 % av samlet nytte i de åtte prosjektene som til nå har blitt etterprøvet som en del av Statens vegvesens etterprøving av lønnsomheten av store vegprosjekter. Felles for disse er at sparte tidskostnader (og lønnsomheten) gjennomgående har blitt høyere enn opprinnelig forutsatt på grunn av høyere trafikk enn forventet. Dette er også en langt lavere andel enn hva som eksempelvis har vært tilfelle i Storbritannia hvor sparte tidskostnader tradisjonelt har utgjort rundt 80 % av verdsatte nyttevirkninger i vegprosjekt (Mackie, m.fl., 2001). I en nyere analyse av fire vegprosjekt på TEN-T (Trans-European Transport Network) nettverket utgjorde til sammenlikning sparte tidskostnader og reduserte kjøretøykostnader % av estimert nytte (Bickel, m.fl., 2006). Det hevdes ofte at det er en nær sammenheng mellom veginvesteringer og økonomisk vekst og regional utvikling. I så måte er det riktig å investere i prosjekter som fører til redusert reisetid. Tid er en innsatsfaktor i både det enkelte individs nyttefunksjon og bedrifters produktfunksjon. Hvis nye veger kan redusere tid brukt til ulike aktiviteter, så vil den enkelte kunne øke sin arbeidsinnsats eller sin fritid og bedrifter ville kunne produsere samme mengde med mindre ressursbruk, m.a.o. øke sin produktivitet. Trafikkulykker og kostnader knyttet til disse har en fremtredende plass i den offentlige debatten. Man kan lett få inntrykk av at målsetningen om færre drepte og skadde er hovedgrunnen til at vi investerer i veger. Hvis det er tilfelle må vi i så fall begynne å investere i andre vegprosjekt (for eksempel midtdelere hvor sparte ulykkeskostnader gjerne utgjør 90 % av samlet nytte) idet sparte ulykkeskostnader kun utgjør i underkant av 30 % av nytten i prosjektene i utvalget. Det må imidlertid bemerkes at de prosjektene som er undersøkt er strekningsvise investeringer der hovedmålsettingen ikke nødvendigvis er trafikksikkerhet. Betydelig midler brukes til rene trafikksikkerhetstiltak slik som midtdeler på eksisterende veg. Slik tiltak har visst seg å ha stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Restverdi er et uttrykk for veganleggets verdi ved analyseperiodens slutt diskontert til sammenlikningsåret. Hvis et prosjekt ikke generere noen nytte for berørte aktørgrupper, vil nytten utelukkende bestå av restverdi. At restverdi i snitt utgjør 22 prosent av de planlagte prosjektenes nytte, og opp mot 60 % i enkelte prosjekter, Vegdirektoratet 18
20 er således et uttrykk for at flere prosjekter har få andre nyttevirkninger enn verdien av selve veganlegget etter 25 år. Det kan nærmest sammenliknes med å sette penger i banken til 0 prosent avkastning. Figur 6: Andel nyttevirkninger hele landet 9 % 40 % 22 % Tidskostnader Ulykkeskostnader Restverdi Annet 29 % I den senere tid har det blitt hevdet at nye veger kan være et godt klimatiltak idet nye veger kan øke trafikkflyten og dermed redusere miljøskadelige utslipp (Knudsen og Bang, 2007). Det kan ikke utelukkes at enkelte nye veger kan ha en slik effekt, men nye veger kan ikke sees på som et generelt miljøtiltak idet endring i støy og luftforurensing utgjør en kostnad for flertallet av de planlagte prosjektene i utvalget. 5 Prosjektkategorier De planlagte vegene i utvalget inneholder 4 nye 4-felts veger, 8 nye 2-felts veger, 18 utbedringer av eksisterende veger og 2 rassikringsprosjekter. Det er en klar sammenheng mellom trafikknivå og andelen sparte tidskostnader ettersom disse utgjør den største nyttevirkningen i prosjekter med nye 4 og 2-felts veger. I tråd med rapporterte erfaringer viser nytte-kostnadsanalysene at 4-felts veger gir større trafikksikkerhetsgevinster enn 2-felts veger uten midtdeler. Ved utbedring av eksisterende veger er det reduksjon av ulykker som er den viktigste positive konsekvensen. Heller enn kostbare nye veger kan derfor Vegdirektoratet 19
21 for eksempel midtdelere være et effektivt virkemiddel for reduksjon av ulykkestallene. Erfaringsmessig er 2- feltsveger med midtdelere svært samfunnsøkonomisk lønnsomme. Rassikringsprosjekter synes å gi liten direkte nytte for samfunnet ettersom veganleggets gjenværende verdi etter 25 år utgjør den viktigste nyttevirkningen. Det bør imidlertid nevnes at ikke alle gevinster ved rassikringstiltak er beregnet i kroner og er dermed ikke inkludert i nytte/kostnadsanalyser. Et eksempel er utrygghetskostnader. Rassikringstiltak gjennomføres hovedsakelig fordi folk føler seg utrygge på slike strekninger selv sannsynligheten for å bli tatt ras er svært liten. Figur 7: Andel nyttevirkninger etter prosjektkategori 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Tidskostnader Ulykkeskostnad Restverdi Andre 10 % 0 % Ny 4-felts veg Ny 2-felts veg Utbedring eksisterende veg Rassikring 6 Sluttmerknader I denne rapporten har vi studert 32 vegprosjekter spredt rundt i landet med henblikk på å belyse hva prosjektenes nytte består av. Resultatene viser at: (1) tidskostnader utgjør om lag 40 % av nytten av prosjekter og står i sterk kontrast til det som er tidligere hevdet, nemlig at tidskostnader utgjør ca % av nytten, (2) Nyttegevinsten i form av økt trafikksikkerhet utgjør 30 % av nytten. Det er imidlertid grunn til å tro at nyttegevinst knyttet til rene trafikksikkerhetstiltak på veg er mye større enn dette ettersom de prosjektene som er studert i hovedsak ikke har trafikksikkerhet som hovedmål og, (3) restverdi utgjør en formidabel 20 % av nyttegevinstene. Dette er spesielt overraskende og betyr at prosjekter i utvalget generer lav nytte i utgangspunktet. For samfunnet vil det være riktig å prioritere prosjekter som fører til sparte tidskostnader og reduserte ulykkeskostnader idet slike prosjekter sannsynligvis også vil bidra til økonomisk vekst. Vegdirektoratet 20
22 7 Referanser Bickel, P., Arampatzis, G., Burgess, A., Esposito, R., Fagiani, P., Friedrich, R., Hunt, A., Jonkhoff, W., Kelly, C., Laird, J., Lieb, C., Navrud, S., Odgaard, T., Ricci, A., Rustenburg, M., Sieber, N., Tavasszy, L. og Trædal, Y. (2006): Final Technical Report (Deliverable 7). HEATCO Developing Harmonised European Approaches for Transport Costing and Project Assessment. Finansiert av EU s 6. Rammeprogram. IER Stuttgart, Tyskland. Knudsen, T. og Bang, B. (2007): Miljømessige konsekvenser av bedre veier. SINTEF Rapport nr. STF50 A Mackie, P.J., Jara-Diaz, S. og Fowkes, A.S. (2001): The Value of Travel Time Savings in Evaluation. Transportation Research Part E: Logistics and Transportation Review 37, s Vegdirektoratet 21
23
KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger
KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen Samfunnsøkonomiske beregninger Region nord Bodø, R.vegktr Plan og utredning Dato: 09.12.2011 Forsidefoto Steinar Svensbakken 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over
DetaljerKVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger
KVU E10 Evenes-Sortland Samfunnsøkonomiske beregninger 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over de samfunnsøkonomiske beregningene for prissatte konsekvenser for KVU- E10 Evenes Sortland. Trafikktall
DetaljerKonseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 1. Vurdering av prissette verknader. Region midt
Konseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 1 Vurdering av prissette verknader Region midt September 217 STATENS VEGVESEN REGION MIDT E39 DIGERNES-VIK PRISSATTE KONSEKVENSER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse
Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomisk analyse James Odeck og Anne Kjerkreit jameso@vegvesen.no; annekj@vegvesen.no Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomiske analyser/nka Agenda: Hovedprinsipp
DetaljerFv. 156 Bråtan -Tusse Konsekvensutredning
Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse juni 28 Fv. 56 Bråtan -Tusse Konsekvensutredning Underlagsrapport Nytte-kostnadsanalyse Innhold Innhold... Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger...
DetaljerVedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport:
Vedlegg 1 Grunnlag for KVU E16 Bjørgo -Øye Underlagsrapport: Prissatte konsekvenser E16 Bjørgo Øye 15. mars 2011 Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger... 2 1 Beregningsresultater
DetaljerNytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger
Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere
DetaljerHøringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Ingrid Sætre. Prosjekt: Nymoen - Olum. Parsell: Nymoen - Eggemoen Kommune: Ringerike. 17. Prissatte konsekvenser
KOMMUNEDELPLAN Høringsutgave Ingrid Sætre Prosjekt: Nymoen - Olum Parsell: Nymoen - Eggemoen Kommune: Ringerike 17. Prissatte konsekvenser Region øst Prosjekt Vestoppland 15.12.2017 Grunnlag for KDP E16
DetaljerEffektberekningar KOMMUNEDELPLAN. Prosjekt: Rv. 13 Rassikring Melkeråna-Årdal. Parsell: Rv. 13 Melkeråna-Årdal Kommune: Hjelmeland
KOMMUNEDELPLAN Effektberekningar Prosjekt Rv. 13 Rassikring Melkeråna-Årdal Parsell Rv. 13 Melkeråna-Årdal Kommune Hjelmeland Region vest Stavanger kontorstad 8. september 214 STATENS VEGVESEN REGION
DetaljerKVU for kryssing av Oslofjorden
Underlagsrapport til tilleggsutredning for rv. 23 Oslofjordforbindelsen KVU for kryssing av Oslofjorden Prissatte konsekvenser Statens vegvesen 26 KVU kryssing av Oslofjorden - Tilleggsutredning om alternative
DetaljerPrissatte konsekvenser Sammenstilling av alternativer
Prissatte konsekvenser Sammenstilling av alternativer Side Dato 2.6.22 Skattefaktor Andel lange reiser Utbyggingsplaner 6,,2 8 Alt - utbedring ekst. trase 2 Alt 2 - Østlig trase 5 Alt 5 Lang tunnel, østlig
DetaljerOppdaterte effektberegninger
Oppdaterte effektberegninger KVU Buskerudbypakke 2 Delrapport April 213 1 Oppdaterte EFFEKT-beregninger for KVU Buskerudbypakke 2 I etterkant av at de samfunnsøkonomiske beregningene for KVU Buskerudbypakke
DetaljerOppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien
Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet
Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Innhold 1. Miljøtiltak innen mobilitet 2. Kan samfunnsøkonomisk analyser gjennomføres for mobilitetstiltak?
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens
DetaljerDrepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015
Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per
DetaljerNytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger
Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet ITS på veg mot 2020 Fagdag 12. april 2010 Thon Hotel Opera, Oslo 1 Bakgrunn Ny teknologi har til alle tider endret
DetaljerVerdsetting av tid, liv og miljø i nyttekostnadsanalyser (NKA)
Verdsetting av tid, liv og miljø i nyttekostnadsanalyser (NKA) Implikasjoner av ulik praksis i naboland Gisle Solvoll Thor-Erik Sandberg Hanssen Jonas Westin Lars Westin Petri Helo Innledning Formål Illustrere
DetaljerDrepte i vegtrafikken
i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger
DetaljerHåndbok V712 Konsekvensanalyser. Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Håndbok V712 Konsekvensanalyser Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er V712? Veileder i metodikk for konsekvensanalyser - Kommunedelplaner - Reguleringsplaner - KVU, Byutredninger - NTP
DetaljerFjordvegen Rute 13 Årskonferansen Korleis rekna ut samfunnsgevinst i vegprosjekt? Kva med rassikring?
Fjordvegen Rute 13 Årskonferansen Korleis rekna ut samfunnsgevinst i vegprosjekt? Kva med rassikring? Foto: Jernbanedirektoratet Ullensvang, 03.04.19 Oskar Kleven 1 Agenda 1. Forutsetninger for beregningene
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. Ingerid Ane Spørck
NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE 126531-RIT-NOT-05 EMNE Konsekvensutredning, prissatte konsekvenser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst OPPDRAGSLEDER Wibeke Norris KONTAKTPERSON Lise
DetaljerPrissatte konsekvenser
Prissatte konsekvenser for framtidige løsninger for rv. 23 over Oslofjorden 63 Bærums verk E 6 2 5 59 62 66 Sandvika 9 Oslo Nesoddtangen K V U fo r k ryss i n g av O s lo fj o r d e n 2 4 Sem Asker Kolbotn
DetaljerVedlegg 6: Prissatte konsekvenser. Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge
Vedlegg 6: Prissatte konsekvenser Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge SEPTEMBER 2012 STATENS VEGVESEN REGION ØST KVU FOR HOVEDVEGSYSTEMET I MOSS OG RYGGE PRISSATTE KONSEKVENSER VEDLEGG
DetaljerNyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren
Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerIntroduksjon til EFFEKT
Introduksjon til EFFEKT Nytte-kostnadsanalyse av veg- og trafikktiltak Håndbok 140 - Konsekvensanalyser Nytte kostnadsanalyaser Bruksområder Konsekvenser Systemoversikt Prosjektoppbygging Trafikkdata Beregningsprinsipp
DetaljerRv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland
Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland 27. oktober 2015 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal
DetaljerDrepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015
Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse av mobilitetstiltak? James Odeck Vegdirektoratet
Samfunnsøkonomisk analyse av mobilitetstiltak? James Odeck Vegdirektoratet Problemstilling Vegsektoren er kjent som en av de få sektorene i Norge som konsekvent synliggjør effekter av sine tiltak ved bruk
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 22.01.2018 Drepte i vegtrafikken Årsrapport STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 395 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet i vegtrafikken 1. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 532 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports
DetaljerPrissatte konsekvenser
Prissatte konsekvenser 2 for konseptene K-K4 Bærums verk E 6 5 59 9 Oslo 62 66 Sandvika 63 Nesoddtangen K V U fo r k ryss i n g av O s lo fj o r d e n 2 4 Sem Asker Kolbotn Buskerud 22 Akershus Oppegd
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerTidsverdsetting for gående og syklende
Tidsverdsetting for gående og syklende Anne Kjerkreit, Transportanalyseseksjonen Innhold Virkninger av gang og sykkeltiltak Hvorfor verdsette tidselementer for gående og syklende? Prinsipp for verdsetting
DetaljerAnbefaling E39 Volda-Furene. Siv K. Sundgot 10. oktober 2011
Anbefaling E39 Volda-Furene Siv K. Sundgot 10. oktober 2011 Utgreidde alternativ 0: Dagens veg utan endringar eller tiltak. 0+: Utbedringsalternativet. Dagens veg vert utbetra på delar av strekninga der
DetaljerE18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan
E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan Rapport Prissatte konsekvenser (Vinterbro Nygård) Konsekvensutredning: Prissatte konsekvenser (Vinterbro Nygård) 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:
DetaljerForenklet samfunnsøkonomisk analyse av Kjørholt- og Bambletunnelene. Samfunnsøkonomisk analyse
Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av Kjørholt- og Bambletunnelene Samfunnsøkonomisk analyse Problemstilling Nye Veier har gjennom Stortingsmelding 25 (2014-2015) fått ansvaret for å bygge ut E18 fra
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 21.08.2017 i vegtrafikken 2. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 432 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerStatens vegvesens metode for. Konsekvensanalyser
Statens vegvesens metode for Konsekvensanalyser Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet i Norge. Statens vegvesens visjon er: På veg for
DetaljerPRISSATTE KONSEKVENSER
NYE VEIER AS, E6 STORHOVE-ØYER REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT OPPDRAGSNR. A118462 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1 2019-08-16 Til 1. gangs behandling
DetaljerFIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY
FIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY Kommunedelplan med utredning firefelts E18 forbi Larvik Åpent møte 5. mars 2007 Kostnad 700-1520 mill kr 2 3 Kostnad 920-1740 mill kr 4 5 Kostnad 1640-2040 mill kr 6 7 Kostnad
DetaljerE6 Håggåtunnelen - Skjerdingstad
Statens vegvesen Region midt E6 Håggåtunnelen - Skjerdingstad Temarapport prissatte konsekvenser Oktober 2011 COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Statens
DetaljerSamfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold
Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold Håndbok 140 Konsekvensanalyser EFFEKT 6 Interreg Drift og vedlikehold av lavtrafikkerte veger Teknologidagene, Trondheim 14. oktober 2010 Anders Straume,
DetaljerTrafikk- og s amfunnsøkonomisk
Veg- og transportavdelingen Plan og trafikk Mars. 2018 Trafikk- og s amfunnsøkonomisk analyse Ullsfjordforbindelsen Marius Staulen 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over trafikkanalyser og samfunnsøkonomiske
DetaljerHelgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi
TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende
DetaljerE39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport prissatte konsekvenser Oppdragsnr.:
E39 Ålgd - Hove Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport prissatte konsekvenser 211-9-28 Oppdragsnr. 511693 E39 Ålgd - Hove FORORD Statens vegvesen har utarbeidet forslag til kommunedelplan
Detaljer8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse
8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene.
DetaljerTEMARAPPORT. Konsekvensutredning prissatte konsekvenser. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Region sør Prosjektavdelingen
Region sør Prosjektavdelingen 01.03.2015 TEMARAPPORT Konsekvensutredning prissatte konsekvenser Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS Kommunedelplan E39 Døle bru-livold DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel:
DetaljerKonseptvalgtutredning E18
Konseptvalgtutredning E18 Knapstad (Østfold) Vinterbro (Akershus) Delrapport Trafikksikkerhet og trafikkulykker Foto: VidKon Side 1 av 10 INNHODSFORTEGNESE 1 INNEDNING 3 2 METODE 3 3 DAGENS UYKKESSITUASJON
DetaljerRv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss
Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss
DetaljerTemarapport Prissatte konsekvenser
Region sør Prosjektavdelingen April 2016 Temarapport Prissatte konsekvenser Foto: Kjell Inge Søreidet 2 Forord Foreliggende rapport er en temarapport for kommunedelplan med konsekvensutredning for E39
DetaljerSammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse
Håndbok V712 Konsekvensanalyser Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Arne Heggland og Anne Kjerkreit arne.heggland@vegvesen.no anne.kjerkreit@vegvesen.no Skype-kurs i håndbok V712 Litt praktisk
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerKommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Bilde oversiktskart
Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Bilde oversiktskart Grunnlag for utredning Fastsatt planprogram Teknisk plan utarbeidet i forbindelse med mulighetsstudie (Her gjøres noen justeringer
DetaljerKommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013
Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet
DetaljerKVU E6 Fauske - Mørsvikbotn Politisk samrådingsmøte. 12 desember 2014
KVU E6 Fauske - Mørsvikbotn Politisk samrådingsmøte 12 desember 2014 1 Dagens 16 tunneler Tilsammen 18 km TEN-T Trans-European Transport Network 3 Endelige konsepter 4 Forkastede konsepter 5 Hva har samferdselsdepartementet
DetaljerRv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss
Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss
DetaljerOpplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende
TØI notat 1103/1998 Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Forprosjekt Rune Elvik Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet
DetaljerHvor treffsikre er de nasjonale trafikkprognosene?
Hvor treffsikre er de nasjonale trafikkprognosene? James Odeck Vegdirektoratet Problemstillingen SVV nedlegger store ressurser i arbeid med trafikkprognoser Trafikkprognoser er alfa og omega med hensyn
DetaljerE18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning.
E18 Kommunedelplan med konsekvensutredning www.vegvesen.no/e18vestfoldmidt Temarapport EFFEKT-beregninger Region sør Utbyggingsavdelingen Januar 2007 2 Forord Foreliggende rapport er en delrapport i kommunedelplan
DetaljerNyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland
Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur
DetaljerFagrapport. Samfunnsøkonomiske beregninger. E18/E39 Ytre ringveg. Vige - Volleberg Kristiansand og Songdalen. Region sør. Prosjektavdelingen
Region sør Prosjektavdelingen 27.5.215 E18/E39 Ytre ringveg Vige - Volleberg Kristiansand og Songdalen Fagrapport Samfunnsøkonomiske beregninger Foto Kjell Inge Søreide for statens vegvesen E18/E39 YTRE
DetaljerKVU Voss Arna Prissatte konsekvenser
KVU Voss Arna Prissatte konsekvenser VEDLEGG 3 Mai 214 Framside Illustrasjon trafikantnytte Foto Helge Rong, Statens vegvesen KVU Voss Arna Prissatte konsekvenser Med notatene «KVU Voss Arna, Tilleggsnytte
DetaljerE39 Vigeland Lyngdal vest
E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerKalkulasjonsrente 4 % (redusert fra tidl. std. 4,5%) 25 % (oppgitt fra anslagsprosessen) Mva. drift og vedlikehold 22 %
NOTAT Oppdrag 6130584 Fv 717 Stadsbygd krk - Vemundstad Kunde Statens vegvesen Region Midt Notat nr. 2 Dato 2014/01/17 Til Fra Kopi Sindre Hognestad TRAFIKK OG PRISSATTE KONSEKVENSER 1. Forutsetninger
DetaljerKommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien
Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med
DetaljerArbeidsnotat. Samfunnsøkonomisk analyse av bru over Beitstadsundet. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 110
Arbeidsnotat Samfunnsøkonomisk analyse av bru over Beitstadsundet Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 110 Steinkjer 2000 Samfunnsøkonomisk analyse av bru over Beitstadsundet
Detaljersamfunnsokonomisk-analyse.no Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av Kjørholt- og Bambletunnelene, E 18
samfunnsokonomisk-analyse.no 19.05.2017 Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av Kjørholt- og Bambletunnelene, E 18 Rapport 66-2017 Rapport nr. 66-2017 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS ISBN-nummer: 978-82-93320-79-1
DetaljerOpplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende
Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre
Detaljer2.1 Konsekvensanalyse. Hva er en konsekvensanalyse?
2.1 Konsekvensanalyse Konsekvensanalyse er en metode eller teknikk som skal sette oss i stand til å beskrive forventede konsekvenser ved å foreta tiltak på vegnettet eller på andre eksisterende forhold
DetaljerUtredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet
Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Foto: Håkon Aurlien Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over
DetaljerStatsbudsjettet 2013 Terje Moe Gustavsen
Statsbudsjettet 2013 Terje Moe Gustavsen Policygruppen for bransjekontakt 23. oktober 2012 Sterk satsing på veg 100 % oppfylling på fire år Hva er statsbudsjettet? Nasjonal transportplan (10-årsperiode)
DetaljerSuboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer
DetaljerMøte i Volda E39 Volda-Furene Konsekvensutredning og anbefaling
Møte i Volda 26.6.2012 E39 Volda-Furene Konsekvensutredning og anbefaling 2 Oversikt over planområdet 3 Oversiktskart Volda 4 Oversiktskart Furene Vegstandard Dimensjoneringsklasse S4, ÅDT 4000-8000, 80
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Dokumentets dato: 29. 06.2010 Saksnummer: 2010126433 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse
DetaljerBompenger versus offentlig finansiering: Hva er lønnsomt og når?
Bompenger versus offentlig finansiering: Hva er lønnsomt og når? James Odeck Vegdirektoratet 1 Problemstilling Antall bompengefinansierte øker stadig Det argumenteres ofte for at bompengeprosjekter er
DetaljerKonseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011
Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011 Analyseresultater Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt 1 Jon Arne Klemetsaune
DetaljerGrunnlag for KDP. E16 Fagernes-Hande. Underlagsrapport:
Grunnlag for KDP E16 Fagernes-Hande Underlagsrapport: Prissatte konsekvenser E16 Fagernes-Hande 30 januar 2013 Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger... 2 1 Beregningsresultater
DetaljerNye samferdselskart. Jørn Sørvig prosjektleder. Dialogmøter. Bjørn Erik Olsen
Nye samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder Dialogmøter. 1 Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Statsbudsjettet Omfordelingsvirkning med full effekt fra 2019 Fylke Innbyggjartilskot 2015 inkl.
DetaljerBedre trafikksikkerhet i Norge
TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden
DetaljerTeknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser
Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser Hvordan beregner vi samfunnsgevinst? - Reviderte transportmodellberegninger Trondheim, 30.10.18 Oskar Kleven Agenda 1. Forutsetninger
Detaljer13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk
KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde
DetaljerTEMARAPPORT PRISSATTE KONSEKVENSER TEMARAPPORT Kulturminner og - Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU
TEMARAPPORT PRISSATTE KONSEKVENSER TEMARAPPORT Kulturminner og - Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU Region øst 15. april 2016 Temarapport prissatte konsekvenser 3 DOKUMENTINFORMASJON
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse
Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning 23.02.2015 Samfunnsøkonomisk analyse KVU E6 Fauske Mørsvikbotn STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 362 Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian
Detaljer