Opplæring drift og vedlikehold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplæring drift og vedlikehold"

Transkript

1 Opplæring drift og vedlikehold Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi Vegdirektoratet Desember 2010

2 2

3 3 Forord Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi inngår i Statens vegvesen sitt opplæringssystem innen drift og vedlikehold. Denne modulen er utarbeidet for opplæring av de som styrer og utøver drift og vedlikehold på vegnettet. Etter å ha gjennomført denne modulen er kunnskapsmålet at operatøren skal: 1. Kjenne til ulike informasjonskilder. 2. Kunne hente inn informasjon. 3. Benytte tilgjengelig informasjon som grunnlag for valg av oppstartstidspunkt. Kurset er utarbeidet som en del av etatsprogrammet Kompetanseutvikling drift og vedlikehold. Dette er første versjon, og det kan bli aktuelt å justere innholdet når man får mer erfaring med gjennomføring av kursene. Dersom noen har kommentarer eller forslag til forbedringer kan disse sendes til e-postadressen: Ved utarbeidelse av presentasjoner og kursmateriell har ulike firmaer bidratt med bilder, illustrasjoner og videoer. Samtykke til bruk av dette materiellet er gitt av firmaene: Tellefsdal AS; Veima.s, Øveraasen AS, Sigurd Stave Maskin AS, Schmidt Norge AS, Torp Maskin AS, Glomsrød Mek Verksted AS, Orkel AS, Gjerstad Intera AS, Gratangen Mekaniske Industri AS, Tokvam AS Disse har deltatt i utarbeidingen av kurset: Roar Støtterud, Anders Svanekil, Per Skårland, Ove Frøytlog, Rudi Thomassen (alle fra Statens vegvesen), Roy Erik Myrvang (Kolo Veidekke a.s), Erik Brekkli (Mesta Drift), Rune Dalen (Tellefsdal AS), Per Ingar Haug (Sigurd Stave Maskin AS), Thor Wiggo Olsen (BELT- Produkter AS), Geir Arne Vegerstøl (Konsulentgruppen AS), Bjørn Ove Lerfald (SINTEF), Knut Magne Reitan (Siviling Reitan AS).

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt Innledning Meteorologi Målsetting Nedbør Temperatur Vind Klima Informasjonskilder Generelt Meteogram Tilgang på meteogram Generelt om meteogrammet Presentasjon av meteogram Klimastasjoner Tekstvarsel Værradar Kamera Værmeldingen Lokale forhold Valg av oppstartstidspunkt Referanser Vedlegg 1 Ordforklaringer... 36

5 5 1. Generelt 1.1 Innledning Vegnettet skal framstå på en slik måte at framkommelighet, sikkerhet, miljø og service ivaretas. Drift og vedlikehold på vegnettet skal utføres i henhold til beskrivelse i kontrakten og gjeldende standard. På noen vegstrekninger kan det være nødvendig med større innsats enn det som er angitt i standarden. Standarden legger opp til en inndeling etter årsdøgntrafikk (ÅDT). Håndbok 111 beskriver grunnlaget for drift og vedlikehold av veger gjennom funksjonskrav. Ved å utføre arbeidet etter standarden over hele landet sikres trafikantene mot sprang i kvalitet mellom driftsområder. Figur 1 Håndbok 111, versjon mai 2003 Arbeidsoppgavene skal utføres av entreprenøren etter krav i standard og kontrakt. Entreprenøren velger selv metode for utførelse av oppdrag. Entreprenøren skal også sørge for at han har den informasjon og kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten.

6 6 Entreprenøren skal utføre kontraktsarbeidet på en god måte i henhold til kontrakten. Han skal: Legge vekt på sikkerheten slik at skade på eller tap av person og eiendom unngås Etablere nødvendig beredskap for å sikre framkommelighet på vegnettet gjennom å kunne utføre kontraktsarbeidet slik kontrakten forutsetter Samarbeide med representanten for Statens vegvesen og personer denne har utpekt Arbeidet skal utføres i henhold til aktuelle lover, forskrifter og bestemmelser: Trafikksikkerhet og framkommelighet: Arbeidsvarsling og trafikkavvikling HMS Miljø: Hensyn til trafikanter, vegens naboer og øvrige omgivelser Arbeidet skal utføres slik at forstyrrelsen for trafikantene og vegens naboer blir minst mulig. Dette gjelder både valg av utførelsesmetode og tidspunkt for utførelse. Det er av stor betydning for kvaliteten på arbeidet at de ulike driftstiltak blir utført til riktig tid. Valg av oppstartstidspunkt kan ofte være utfordrende og det er viktig at tilgjengelig informasjon blir benyttet på en god måte. Følgende forhold vil være viktig for valg av oppstartstidspunkt: Krav som er stilt i kontrakten Krav som er stilt i vedlikeholdsstandarden (Håndbok 111) Tilgjengelige værprognoser Observerte værforhold i området Kjennskap til lokale forhold Trafikksituasjonen (rushtrafikk osv.)

7 7 2. Meteorologi Grunnleggende kjennskap til meteorologi er av stor betydning for å kunne vurdere framtidige værforhold basert på observerte værforhold, samt å kunne benytte seg av tilgjengelige informasjonskilder. Ved drifting av veger vil spesielt opplysninger om ekstremvær være viktig (store snøfall, store nedbørsmengder som kan føre til flom osv.). Videre vil det være viktig å ha informasjon om temperaturforhold og særlig overflatetemperatur på vegbanen. 2.1 Målsetting Hovedmålsettingen med dette kurset er at man skal få grunnleggende kunnskap om hva som påvirker nedbørsdannelse, temperatur- og vindforhold Nedbør De fleste typer nedbør dannes i skyer. Det kan imidlertid dannes nedbør også i klar og kald luft dersom luftfuktigheten er høy nok. Det er særlig når lavtrykk kommer inn over landet at vi får nedbør. Temperaturforholdene i høyden avgjør om nedbøren faller som snø eller regn. Topografiske forhold virker inn på hvordan nedbøren faller. En fuktig luftmasse som møter en fjellkjede vil bli presset oppover. Den blir avkjølt, luften blir mettet og det begynner å falle ut nedbør. Det meste av nedbøren faller ned før den når toppen av fjellet. Når luften kommer på lesiden synker den og den blir oppvarmet, og siden vannet har falt ut på den andre siden av fjellet får lesiden ofte tørt, pent vær (se figur 2).

8 8 Dette er et kjent fenomen i Sør-Norge, der vind mellom sørvest og nordvest gir nedbør i Vest-Norge og tørt vær Østafjells. Vind mellom sørøst og nordøst kan derimot gi nedbør Østafjells og tørt vær på Vestlandet. Figur 2 Nedbør og skyer på vindsiden opphold på lesiden

9 Temperatur I Norge benyttes vanligvis benevnelsen grader Celsius ( C). Meteorologene har strenge regler for hvordan lufttemperaturen skal måles. Noen av kravene som må være oppfylt er skygge, 2 meter over bakken og underlag med og grasdekke. Vanligvis plasseres instrumentene i hvitmalte observasjonshytter med sjalusivegger, slik at luften fritt kan sirkulere. Når temperaturen oppgis som observert, er det derfor temperaturen 2 meter over bakken det er snakk om, hvis ikke annet er presisert, som vist i figur 3. Figur 3 Eksempel på temperaturvariasjon om natten og dagen /1/ Skyforholdene vil være viktig for temperaturen. Om vinteren vil lite skyer ofte gi kaldt vær, særlig i innlandet. Det kan også være en del variasjoner i temperaturen gjennom døgnet. Når det er mye skyer blir det ofte ikke så kaldt og man får også mindre variasjoner gjennom døgnet. Temperaturen vil også være avhengig av høyden. Som et anslag benytter man at temperaturen synker med ca. 0,6 C for hver 100 meter.

10 Vind Vind er forflytning av luft. Vind dannes fordi det er trykkforskjeller i atmosfæren. På et værkart blir det tegnet isobarer (linjer gjennom punkter med samme trykk) for å finne ut hvor det er høytrykk og hvor det er lavtrykk. Der isobarene ligger tett blåser det mye, mens der det er stor avstand mellom isobarene er det roligere vindforhold. Vindretningen følger isobarene. På den nordlige halvkule dreier vinden seg mot urviseren rundt et lavtrykk, men den dreier med urviseren rundt et høytrykk, se figur 4. Figur 4 Vindretninger rundt trykksystem /1/ Er du ute på sjøen og står med ryggen mot vinden og holder armene rett ut til siden, vil venstre hånd peke mot lavere trykk. Over land behøver ikke dette være helt riktig fordi vindretningen blir påvirket av terrenget. Vindstyrke og virkning om vinteren er vist i tabell 1.

11 11 Tabell 1 Vindstyrke og virkning om vinteren Klima Været over en lengre periode kan beskrives ved hjelp av statistiske data. Denne beskrivelsen har fått navnet klima. I Norge benyttes statistiske data over en 30-års periode for å beskrive klimaet.

12 12 3. Informasjonskilder 3.1 Generelt Bruk av tilgjengelige informasjonskilder vil være avgjørende for å kunne planlegge tiltak slik at man er på riktig sted når kritiske værforhold oppstår ute på vegen. Uttrykket rettidighet blir ofte brukt for å beskrive igangsetting av tiltak til riktig tid ut fra et klimamessig, brukermessig og økonomisk riktig forhold. Tidspunktet er med andre ord helt avgjørende for hvor godt arbeidet blir utført. Trafikantene forventer å ha en god veg med tilstrekkelig friksjon tilgjengelig hele døgnet, og Statens vegvesen har sagt at de kan forvente dette. For å hindre at brøyting og strøing starter for sent fordi en ikke visste at det f. eks skulle oppstå værendringer kl , har Statens vegvesen anskaffet flere verktøy som skal gi den nødvendige informasjon om forventet vær på kort og noe lenger sikt. Det er viktig at entreprenørene bruker disse hjelpemidlene for at de skal kunne opprettholde de standardkravene Statens vegvesen stiller. Alle har tilgang på: Meteogram (Meteorologisk institutt, met.no) Værkart (met.no) Værmeldingen (met.no eller andre medier tilgjengelig for alle) Der det finnes, vil entreprenøren ha tilgang på: Værradar (met.no) Klimastasjon (tilrettelagt av Statens vegvesen) Kamera (tilrettelagt av Statens vegvesen) I tillegg kan alle opparbeide seg: Lokalkunnskap

13 Meteogram Tilgang på meteogram Meteogrammene gjøres tilgjengelig av met.no via Internet (kilden.met.no). For å få tilgang på denne informasjonen får entreprenørene tildelt brukernavn og passord. Det er også mulig å få meteogram et døgn frem i tid som tekstmelding på mobiltelefonen. Meteogram som tekstmelding på mobiltelefon vil ikke inngå i standardpakken fra Statens vegvesen til entreprenørene. De entreprenørene som ønsker denne tjenesten, må selv abonnere på tjenesten fra met.no eller andre leverandører av produktet. Meteogram som SMS-melding beskrives derfor ikke her Generelt om meteogrammet Meteogrammet er en grafisk fremstilling av værprognosen for et lokalt område. Det er resultatet av kompliserte beregninger. Fra met.no leveres i dag meteogrammer fra to forskjellige atmosfæremodeller på kilden.met.no: HIRLAM som gir meteogram opp til 60 timer (korttidsmeteogram) ECMWF som gir meteogrammer opp til 240 timer (langtidsmeteogram) De første 60 timene dekkes altså av to forskjellige modeller. I noen tilfeller vil man ved å sammenlikne meteogram fra begge modeller oppdage at været de første 60 timer beskrives noe forskjellig. Dette skyldes at de to atmosfæremodellene ikke er helt like, og langtidsmeteogrammet har en grovere geografisk oppløsning enn korttidsmeteogrammet.

14 14 Er man i tvil om hvilken modell som sannsynligvis vil gi den mest korrekte prognosen bør man sammenligne med øvrige tekstvarsler, eller eventuelt ta kontakt med vakthavende meteorolog. Terrenget har stor betydning for været lokalt. Det samme har elver, vann, snødekke og vegetasjon. I beregningen av meteogrammer er det ikke mulig å ta hensyn til alle disse effektene. Dette er viktig å kjenne til for å tolke meteogrammet riktig. En best mulig tolkning må læres ved erfaring og ved systematisk sammenlikning av prognoser med observasjoner. Generelt kan vi si at prognosene passer best der været er lite påvirket av lokale forhold, dvs. over hav og i høyfjellet med unntak av vinden i høyfjellet som svært ofte er underestimert i meteogrammet. Det er en fordel for tolkningen av meteogrammene å se på værkartene som også finnes tilgjengelig fra Meteorologisk institutt. Nær bakken er det ofte store temperaturforskjeller. Det kan derfor være betydelig varmere ved solskinn på bar mark, betydelig kaldere i klare, stille netter - særlig ved snødekket mark, enn den temperaturen som er angitt i meteogrammet. Dette fordi temperaturene som oppgis i meteogrammet gjelder for 2 meters høyde over underlaget. Siden temperaturen varierer med høyden (i den frie atmosfære avtar den med 0,6 grader per 100 m stigning), vil den virkelige temperaturen avvike en del fra modellens temperatur som i utgangspunktet er beregnet på grunnlag av stedets gjennomsnittshøyde. Prognosene for nedbør er best ved utbredt frontnedbør fordi dette skyldes den storstilte bevegelsen i atmosfæren, og er i mindre grad bestemt av lokale forhold. Nedbør i form av byger er ofte underestimert ved pålandsvær vest og nord i landet (f.eks. nordvestkuling og snøbyger). Lokale byger i innlandet (spesielt sommerstid) kan forekomme uten at meteogrammet indikerer nedbør.

15 15 Store nedbørsmengder kommer ofte i forbindelse med større og delvis organiserte bygeværsområder, men prognosene har vanskelig for å beregne de største nedbørmengdene. Det er også en tendens til at prognosen i en del tilfeller gir litt nedbør, f.eks. 0,1 til 0,5 mm, i situasjoner der det observeres ingen eller ubetydelig nedbør. Nedbørmengder over mm per døgn blir ofte underestimert, mens nedbørmengder mindre enn mm ofte blir overestimert. Vinden forsterkes, dreies eller svekkes avhengig av lokale terrengformer. Vinden følger gjerne dalens retning, blåser rundt eller over åser, forsterkes på åskanter, svekkes på lo- og lesiden. Den viktigste informasjon i meteogrammet ligger i prognosevindens retning og i endringen av retning og hastighet med tiden. I høyfjellet gir modellen ikke så god beskrivelse av vindhastigheten. For å få en bedre angivelse av vinden i høyfjellsområdene bør en grovt regnet multiplisere vindhastigheten i meteogrammet med 2 (dvs. 10 knop i meteogrammet tilsvarer ca 20 knop i høyfjellet).

16 Presentasjon av meteogram Meteogrammet viser, se Figur 5. Kurver for trykk, temperatur og duggpunkt Klokkeslett og dato Vindretning og styrke Symbol (enten vær eller skydekke) Nedbør Figur 5 Meteogram /1/ Meteogrammet har kurver for: Temperatur (heltrukken rød strek ved plussgrader og blå ved minusgrader) Duggpunkt (stiplet rød strek ved plussgrader og blå ved minusgrader) Lufttrykk (heltrukken sort linje) Brukeren kan selv slå av eller på disse kurvene på meteogrammet med knappene for temperatur, duggpunkt og trykk.

17 17 Temperatur: Det er temperaturen i en høyde på 2 m over modellens utjevnede terreng som angis. Temperatur er angitt i grader Celsius. Skalaen finnes på meteogrammets høyre side. Temperaturen får en ny verdi hver 3. time og kurven trekkes i rett linje mellom tidspunktene. Lokalkunnskap må kombineres med angivelsene på meteogrammet for å få den sikreste informasjonen. Det er viktig å være klar over at man kan få frysing på vegbanen selv om meteogrammet viser plussgrader. Dette skyldes at ved gitte værforhold kan temperaturen variere med flere grader mellom vegbanen og den lufttemperaturen som måles 2 meter over bakken. Det er også viktig å være klar over at meteogrammet gjelder som et middel for et større geografisk område. Det kan være store lokale variasjoner innenfor et slikt område og langs vegstrekninger i disse områdene. Duggpunkt: Duggpunktstemperaturen er den temperaturen som luften må avkjøles til for å bli mettet med fuktighet. Det betyr at jo større avstand mellom kurvene for temperatur og duggpunktstemperatur, jo tørrere luft. Skalaen er i grader Celsius til høyre på meteogrammet (samme som for lufttemperatur). Når kurven for duggpunktet nærmer seg kurven for lufttemperaturen betyr det at luften går mot metning, og det er fare for utfelling av fuktighet på vegbanen som kan fryse dersom vegbanetemperaturen er under frysepunktet. Duggpunktstemperaturen er en beregnet størrelse ut fra lufttemperaturen og den relative fuktigheten i luften. Jo tettere kurvene for lufttemperaturen og duggpunktstemperaturen er, dess fuktigere er luften. Duggpunktstemperaturen vil ikke overstige lufttemperaturen. Stor forskjell mellom lufttemperatur og duggpunktstemperatur er det samme som tørr luft.

18 18 Forholdet mellom duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen er viktig. Dette fordi vegbanetemperaturen kan være lavere enn lufttemperaturen og følgelig kan duggpunktstemperaturen overstige vegbanetemperaturen (en variasjon i temperaturene over døgnet er vist i Figur 6). T T d T v Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Vegbanetemperatur Figur 6 Variasjon av luft-, dugg- og vegbanetemperatur gjennom døgnet /1/ Når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen får man utfelling av fuktighet på vegbanen, og denne fuktigheten vil fryse dersom vegbanetemperaturen er under frysepunktet. Det er dette som skjer når vi får glatte veger uten at det kommer nedbør. Vegbanetemperaturen får man opplysninger om fra klimastasjonene som har sensorer i vegbanen. Trykk: Lufttrykk er et mål på tyngden av en luftsøyle med et tverrsnitt på 1m 2 og angis i hpa (som er identisk med millibar (mb)). Trykket er beregnet ved havets overflate (hvor normaltrykket er 1013,25 hpa). Trykket angis som heltrukken sort linje. Skala på venstre side av meteogrammet. På denne kurven er det utviklingen som er den viktigste indikatoren. Er det ventet lavtrykk slik at trykket synker, eller stiger trykket slik at det er ventet høytrykk?

19 19 Nedbøren etter en lavtrykkspassasje, dvs. når trykket begynner å stige igjen, kommer gjerne i bygeform. Klokkeslett og dato: Langs aksen nederst på diagrammet framkommer følgende informasjon: På selve aksen er vist klokkeslett i tiden framover. Diagrammet viser 8 tidspunkt pr døgn (60 timers meteogram). Over denne skalaen fremkommer varslet nedbør På linjene under er ukedag og dato angitt Klokkeslett er angitt i norsk lokaltid langs den horisontale aksen. Sommertid er også beregnet når det er aktuelt. Hvert døgn har sin egen bakgrunnsfarge; enten mørkegrått eller lysegrått. Vindretning og styrke: Brukeren kan selv slå av denne funksjonen med knappen for vind. Det er fremherskende vindretning og hastighet i 10 meters høyde over modellens «utjevnede» terreng som angis. Vind angis i form av piler nederst på meteogrammet. Vindpilens retning viser hvilken vei vinden blåser, se Figur 5. Pilspiss rett opp betyr vind fra sør (sønnavind) Pilspiss rett mot høyre betyr vind fra vest (vestavind). Vindstyrken angis i form av haker på pilen, se Figur 7. Liten hake betyr 5 knop Lang hake betyr 10 knop Ingen hake betyr mindre enn 5 knops vindstyrke Fylt trekant angir 50 knop

20 20 Vest svak vind (5 knop) Nordvest lett bris (10 knop) Nord laber bris (15 knop) Nordøst frisk bris (20 knop) Øst liten kuling (25 knop) Sørøst stiv kuling (30 knop) Sør sterk kuling (35 knop) Sørvest liten storm (40 knop) Figur 7 Vindretning og vindstyrke Sammenheng mellom vindstyrke i knop, m/s og km/t er som følger: 1 knop tilsvarer 0,5 m/s eller 1,8 km/t 5 knop tilsvarer 2,5 m/s eller 9 km/t 10 knop tilsvarer 5 m/s eller 18 km/t Nedbør, skydekke og vær: Brukeren kan selv slå av eller på informasjon om nedbør på meteogrammet med knappene for nedbør. Dessuten kan brukeren velge om han vil ha informasjon om vær eller skydekke. Nedbør: Nedbørmengden angis som grønne søyler. Enheten for nedbørsmengde er mm i form av vann; dette angis på toppen av søylen. Nedbør beregnes for 3-timers intervaller. Nedbøren behøver ikke komme likt fordelt i perioden. Den angitte nedbørsmengede er regn eller vann. I praksis multipliseres dette tallet med 10 for å beregne millimeter snø. Den nedbørsmengden som vises er en gjennomsnittsverdi innenfor et større geografisk areal. Innenfor disse arealene kan det være store lokale variasjoner, og nedbørsmengden på et gitt sted innefor arealet kan derfor avvike stort fra den angitte mengden på meteogrammet.

21 21 Meteogrammet anbefales derfor brukt som en retningslinje på om det kommer litt nedbør, sånn passe nedbør eller mye nedbør i det aktuelle tidsrommet. Deretter er det en indikator på om mengden nedbør vil øke eller avta fra én periode til den neste. Skydekke: Skydekket er angitt i prosent i 4 forskjellige nivå. Helt overskyet i ett nivå er vist ved at hele den aktuelle ruten er svart. De forskjellige nivåene er: HØYE: skybasen 5000 m eller mer over bakkenivå MIDD: skybasen m over bakkenivå LAVE: skybasen m over bakkenivå TÅKE: skybasen 0-50 m over bakkenivå Er boksen/lagene blanke, betyr det at det ikke er skyer (klar himmel). Er boksene helt svarte, betyr det helt overskyet. Er feltene bare delvis svarte fra venstre, angir dette den prosentvis mengde skyer i tidsrommet. Dvs. at dersom den svarte delen dekker halvparten av boksen til de lave skyene, indikerer det at halvparten av himmelen i snitt vil være dekket av lave skyer i det tidsrommet boksen representerer. Et skydekke med bare høye skyer vil ikke gi oss nedbør. Tåke vil ikke alltid vises eller komme fram på meteogrammet. Dette fordi tåke er et fenomen som er lokalt betinget av topografi, avstand til vann, høyde over havet osv. Det er slike forhold som modellen har store vansker med å takle. Værsymboler: Dette er de samme værsymbolene slik vi ser dem på TV og i aviser. Spesielle fenomener som man bør være oppmerksom på er underkjølt regn og regn som fryser på bakken. Underkjølt regn betyr at vanndråpene har en temperatur under null grader, og vil fryse momentant når de treffer vegbanen eller en annen overflate.

22 22 Regn som fryser på bakken betyr at bakken eller vegbanen har en temperatur under frysepunktet slik at regnet fryser når det treffer overflaten.

23 Klimastasjoner Klimastasjonene er Statens vegvesens egne stasjoner, og de er utplassert langs veger over hele landet (se Figur 8). Der det er foretatt klimakartlegging av vegnettet plasseres klimastasjonene som oftest på steder hvor problemer først vil oppstå. Antallet stasjoner per kontraktsområde er svært varierende. Klimastasjonene gir vanligvis oversikt over forholdene de siste timene fram til observasjonstidspunktet, men nyere varianter kan også gi en prognose på forventet utvikling av vegbanetemperaturen. Disse dataene er det mulig å koble med prognoser slik at en får et lokalt værvarsel for det stedet klimastasjonene er plassert. Figur 8 Klimastasjon

24 24 Typiske registreringer som gjøres på klimastasjonene er: Temperatur i luften Temperatur på vegbanen Luftfuktighet/duggpunkt Nedbør/nedbørsform Vindstyrke og vindretning Nettostråling. Dette er en klar indikator på om det klarner opp med etterfølgende temperaturfall Kamera Dataene fra klimastasjonene kan enten være nå-verdier, eller gjennomsnittsverdier over f.eks. siste 10 minutter eller siste timen. Tilgangen på klimadata varierer mellom ulike steder i landet. En del steder får man data fra klimastasjonene ved å ringe opp stasjonene og får da avlest de siste registrerte verdiene ved stasjonene. Andre har tilrettelagt et opplegg der man får statusen ved klimastasjonen tilsendt som SMS-melding til mobiltelefonen. Det finnes også forskjellige presentasjonsløsninger på internett som er tilgjengelige for entreprenørene i de aktuelle områdene. Figur 9 og figur 10 under viser eksempler på hvordan data fra klimastasjoner kan se ut for sluttbrukerne.

25 25 Figur 9 Statusoversikt over data fra klimastasjoner i Region nord Figur 10 Eksempel på presentasjon av klimadata i Region sør

26 Tekstvarsel Tesktvarsel fåes på ulike internettsider og på tekst-tv. Viktig informasjon vil være: Nedbør og nedbørsintensitet Temperatur Vind 3.5 Værradar Bilder fra en værradar viser intensiteten og bevegelsen til nedbørsområdene innenfor et geografisk område de siste 2 timer. Det skilles også mellom type nedbør: regn, sludd eller snø. For tiden er det 6 værradaranlegg i drift i Norge: Asker i Akershus dekker det sentrale østlandsområdet Hægebostad i Vest-Agder dekker Sørlandet og Rogaland Bømlo i Hordaland Rissa i Sør-Trøndelag Røst i Nordland Andenes i Troms Radaren dekker i prinsippet et sirkulært område med radius 240 km, men terrenget (fjell, åser) og jordkrumningen gjør at informasjonen fra bildene er mer pålitelig jo nærmere selve værradaren nedbørekkoet er.

27 27 Bildene gjør brukeren i stand til å ha oversikt over hvor det er nedbør i øyeblikket og hvor det er sannsynlig at nedbøren vil være de nærmeste 2-3 timer. Data fra forskjellige radarer er for noen områder satt sammen slik at man ser nedbørsområdene over et større geografisk område, se Figur 11. Figur 11 Radarbilde fra værradarene i Sør-Norge /1/ Radarbildene oppdateres hvert 15. minutt, og i systemet ligger det 8 bilder slik at man kan kjøre animasjon over nedbørssituasjonene de siste to timene. Ved å bedømme endringen fra bilde til bilde får man inntrykk av hvordan været endrer seg for de enkelte områdene. Værradarbilder er et meget godt hjelpemiddel for såkalt "nowcasting" (værvarsling for de nærmeste timene). Det er spesielt mye benyttet i forbindelse med avgjørelser knyttet til behovet for salting og brøyting av veier.

28 Kamera På internett finnes det en rekke webkameraer. Ved en del klimastasjoner er det også plassert kameraer for å gi et visuelt bilde av forholdene på vegen. For å få tilgang på disse bildene må entreprenørene ha PC og internett-tilgang. Figur 12 viser et eksempel på et bilde fra et kamera montert på en klimastasjon. Figur 12 Eksempel på presentasjon av kamerabilde Kameraet viser øyeblikkssituasjonen. Dvs. at man kan se om det kommer nedbør, til en viss grad hvor mye som er kommet og hvilken påvirkning det eventuelt har på trafikkbildet.

29 Værmeldingen Fordeler med værmeldingen er: Tilgjengelig for alle via media (trafikkanter og brøytemannskap) Ofte meldinger og oppdateringer Enkelt å få informasjon f. eks. på tekst- TV, radio, telefon osv. Vanligvis til å stole på Kan tolkes sammen med lokalkunnskapen Værmeldingen er tilgjengelig for alle. Selv om værmeldingen er til å stole på, må man huske at all værmelding, enten den varsles over media eller som meteogram, er en prognose, og denne prognosen er ofte gjeldende for store geografiske områder. Værmeldingen blir kringkastet flere ganger om dagen over radio, både fra NRK nasjonalt og lokalt, samt flere andre radiostasjoner. I tillegg kan den leses på tekst-tv og Internet. Figur 13 Værmelding på TV

30 30 Det er viktig å være klar over at det oppstår lokale klimaforhold som aldri meldes fra meteorologene. Videre kan det være slik at det været som meldes for et fylket, også kan passe bedre i grenseområdene i nabofylket enn det været som meldes for nabofylket. Her er lokalkunnskapen viktig for å korrigere bildet. Værmeldingen vil uansett være et viktig bidrag for beslutninger i vinterdriften.

31 31 4. Lokale forhold Uansett teknologiske nyvinninger, vil lokalkunnskapen om vær og vind alltid være verdifull. Følgende forhold i tilknytning til lokalkunnskap er nyttige: Generell erfaring med klimaet på stedet Værforhold som lett fører til nedbør og glatte partier Kjennskap til glatte vegpartier Kjennskap til forskjellig vegstandard Kjennskap til normale varigheter av værtypen Lokalkjente personer som er opptatt av vær og klima vil ofte vite: Hvilke værforhold som lett fører til nedbør og glatte partier Hvilke forhold som normalt gir best og dårligst kjøreforhold Normal varigheten av den værtypen som opptrer Når man som strøbilsjåfør skal vurdere behovet for å starte strøtiltak for å oppfylle standarden, vil prognose for nedbørsmengde og temperatur, både for lufttemperatur og duggpunkt, være viktige opplysninger. Her vil for eksempel viten om lokale temperatursvingninger være av stor betydning. Lokalkunnskapen bør alltid være med i vurderingene man foretar i vinterdriften. Ikke minst er kunnskapen om utsatte vegpartier helt avgjørende. Dette kan for eksempel være dalsøkk som har mye lavere temperatur enn områdene omkring, det kan være bruer som fort blir glatte, det kan være vegstrekninger med spesiell isolasjon eller vegoppbygging, det kan være underkjøling, smeltevann om våren som fryser og blir trafikkfeller, se Figur 14.

32 32 Figur 14 Smeltevann som har frosset på vegbanen Videre vil det være av stor betydning å kjenne til topografiske forhold, slik som fjelloverganger, åser og daler, da disse kan føre til store lokale variasjoner i klimatiske forhold over korte avstander.

33 33 5. Valg av oppstartstidspunkt Iverksetting av tiltak bestemmes ut fra den informasjon, en eller flere av kildene nevnt i de foregående kapitler gir. Det må være klart hvem som tar avgjørelsen om igangsettingen: Sjåførene Definert person i organisasjonen dersom det dreier seg om styrt utkalling Den som beslutter om og når tiltak skal iverksettes må ha tilgang til de nødvendige hjelpemidlene som er beskrevet i dette kapittelet om beslutningsstøtte. Ved valg av oppstartstidspunkt kan bruk av hjelpemidler skje i følgende rekkefølge: 1. Værkart 2. Meteogram 3. Tekstvarsel 4. Værradar 5. Klimastasjoner Opplysningene fra disse må vurderes opp mot krav i kontrakt og Hb111, samt at man må ta hensyn til trafikkforhold, som f. eks. rushtider. Viktige forhold som må vurderes er blant annet: Hvordan er fukt- og temperaturforholdene? Er det fare for ising? Kan vi få regn som fryser på bakken fordi vegen er frosset og det er varslet mildere vær med regn? Kan det forventes underkjølt regn? Har vi en fuktig vegbane og det er varslet frost? Har vi forhold som kan gi rimdannelse?

34 34 En endelig beslutningsprosess ved valg av riktig oppstartstidspunkt kan dermed beskrives som vist i figur 15. Figur 15 Beslutningsprosess ved valg av oppstartstidspunkt

35 35 6. Referanser /1/ Statens vegvesen, Meterologi og klimastasjoner, Rapport Veg- og trafikkavdelingen nr 4/2005.

36 36 Vedlegg 1 Ordforklaringer Aksellast Total belastning fra et kjøretøys aksel på underlaget. Avvik Mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav. (Håndbok 144) Bæreevne Den største aksellast en veg kan ta over en tidsperiode (dimensjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Bæreevnen kan bl.a. fastsettes ved nedbøyningsmålinger. Nedbøyningene og dermed bæreevnen kan variere sterkt gjennom året. CEN Forkortelse for Comité Européen de Normalisation (europeisk standardiseringsorganisasjon). Drift Tiltak som er nødvendig for at objektet skal fungere som planlagt, dvs tiltak for å sørge for at eksisterende vegnett er mest mulig egnet for trafikantenes daglige bruk. Drift og vedlikehold Samlebegrepet drift og vedlikehold omfatter aktivitetene inspeksjon, drift, vedlikehold og utskifting. Driftsperiode (vinterdrift) Perioder som er relatert til tiden før, under og etter en værhendelse. Egenkontroll Den kontroll og dokumentasjon som entreprenøren selv skal gjøre iht. krav i kap. D2 pkt. 17. Erosjon Utgraving (slitasje) forårsaket av naturen. Forvitring Gradvis nedbrytning av materialer utsatt for klimapåkjenninger og kjemiske stoffer. Funksjon Beskrivelse av et objekts anvendelse eller for anvendelsen nødvendig egenskap. Funksjonsansvar Helhetlig ansvar for beslutning, planlegging, prosjektering, utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav samt dokumentasjon av resulterende tilstand og funksjon. Funksjonskrav Krav til funksjon, ytelse, levetid mv., for et vegelement (for eksempel vegdekke) eller for vegkonstruksjonen som helhet, som alternativ til detaljerte krav til materialets enkeltegenskaper eller konstruksjonens utførelse. Grunnvann Fritt bevegelig vann som finnes i grunnen, fra det nivå alle porer og sprekker er fylt med vann. Grunnvannstand Grunnvannets øvre grense. Under denne er grunnen mettet med vann. Grusveg Veg med slitelag av grus. Helårsbæreevne Se teleløsningsbæreevne. Hendelser Ulykker, kjøretøyhavari, ras, flom, hærverk, skade på objekt, arrangement etc.

37 37 HMS Helse, miljø og sikkerhet Hjelpesluk Sluk hvor overflatevann tas inn i overvannsledning uten sandfang. Brukes når plassforholdene gjør det vanskelig å bruke vanlig sandfang. Hjelpesluket koples til sandfang med kortest mulig ledning (< 5 m), og med så godt fall som mulig. Inspeksjon Ettersyn, kontroll, prøving o.l. for å fastlegge tilstand, finne ut om det kreves tiltak eller om gjennomført tiltak er riktig og rettidig utført. Inspeksjonskum Kum som gir atkomst til å inspisere, kontrollere og vedlikeholde ledninger i grunnen. Isobarer linjer gjennom punkter med samme lufttrykk.. Jevnhet Uttrykk for hvor mye en overflate avviker fra en plan flate. Måles vanligvis med rettholt. På ferdig dekkeoverflate brukes ofte måleutstyr basert på laser og ultralyd. Jevnhet (IRI) Uttrykk for jevnhet i vegens lengderetning slik denne innvirker på kjørekomforten i et standardisert kjøretøy (personbil). IRI (International Roughness Index) uttrykkes normalt i mm/m. Kontroll Vurdering av overensstemmelse ved hjelp av observasjon og bedømmelse som følge av målinger, tester og inspeksjoner. (Etter Håndbok 144.) Kornform Karakteristikk av et steinkorns form (rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse. Se også flisighetsindeks. Kornfraksjon Del av steinmateriale med kornstørrelser mellom to bestemte yttergrenser som gir navn til fraksjonen. Se også sortering. Korngradering Kornstørrelsesfordeling i et steinmateriale. Se kornkurve. Kornkurve Grafisk fremstilling av korngraderingen til et steinmateriale. Se siktekurve. Kornstørrelse Minste fri maskevidde/åpning i et maskesikt eller platesikt som kornet kan passere ved sikting. dx angir kornstørrelsen ved x % gjennomgang. Se kornstørrelse, nominell og kornstørrelse, maksimal. Kornstørrelse, maksimal Maskevidde/åpning i det minste sikt som 100 % av steinmaterialet passerer. Se kornstørrelse. Kornstørrelse, nominell (d og D) Kornstørrelse angitt som grense for en sortering (d = nedre, D = øvre nominelle kornstørrelse). Over- og understørrelse aksepteres innen visse grenser. Kulvert Vanngjennomløp på tvers av vegen med overliggende fylling og åpent inn- og utløp, og lysåpning inntil 2,5 m. Kulvert med lysåpning større enn 2,5 m betegnes som bru. Kulvert med maks. 1 m fri åpning betegnes som stikkrenne. Kum (inntakskum) Konstruksjon som fører vann ned under terrengnivå. Kummer kan være med eller uten lokk og med eller uten sandfang. Kummen kan også ha støtteskjold for å stabilisere skråningen rundt kummen. Se også sandfang.

38 38 Kvalitet Evnen som et sett av iboende egenskaper hos et produkt, et system eller en prosess har til å oppfylle behov og forventninger fra kunder og andre interesseparter. (Etter Håndbok 144.) Kvalitetsplan Dokument som fastsetter hvilke prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når i et spesielt prosjekt, produkt, prosess eller kontrakt. (Etter Håndbok 144.) N, sum ekvivalente 10 tonns aksler Se trafikkbelastning, N. Objekt Fysisk gjenstand Operativ standard Standard fastlagt for konkret vegrute med utgangspunkt i Svv håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold med tilpassinger basert på lokalt betingede utfordringer mht vegstandard, trafikk, opptredende værforhold og under hensyntagen til målene for trafikksikkerhet, framkommelighet og miljøpåvirkning. Overbygning Den del av vegkroppen som er over traubunn/planum. Overbygningen kan bestå av frostsikringslag, filterlag (ev. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og dekke (bindlag og slitelag). Overheng Fjell som henger ut over grøft eller vegkropp. Overvannsledning Rør med tette vegger som fører overflatevann fra samlekummer til naturlig avløp. Rettholt 3-5 m langt bord for måling av overflaters jevnhet. Risiko Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Sandfang Kum hvor bunnen ligger cm dypere enn utløpsrøret for at sand, slam osv. skal holdes tilbake slik at avleiring i overvannsledningen unngås. Toppen av kummen er vanligvis utstyrt med slukrist for å ta overflatevann inn i overvannssystemet. Sandfangskum Kum der bunnen ligger dypere enn utløpsrøret slik at sand, slam osv. holdes tilbake og avleiring i utløpsledningen unngås. Sidegrøft, dyp Åpen grøft langs vegen for samling og bortledning av overflatevann og drensvann. Sidegrøft, grunn åpen grøft langs vegen for samling og bortledning av overflatevann. Sikteanalyse Metode til bestemmelse av kornkurven ved sikting av materialet gjennom plater med utstansede kvadratiske åpninger (platesikt) og/eller vevd metallduk med kvadratiske masker (maskesikt). Siktekurve Kornkurve bestemt ved sikteanalyse. Sikttrekant Område ved vegkryss og avkjørsel, som etter nærmere angitte regler, sikrer tilstrekkelig sikt. Skredsikring Konstruksjoner for å hindre at skred utløses (snøanker, skredgjerde, skredmur, stabilitetssikring, mm) i vegskjæringer eller fjell-/dalsider.

39 39 Snøopplag Snø samlet i haug/ranke/kant som resultat av brøyting, rydding og bortkjøring av snø. Sommerbæreevne Den største aksellast som en veg kan utsettes for utenom teleløsningsperioden over en tidsperiode (dimensjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Sommerdøgntrafikk (SDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i juni, juli og august dividert med faktoren (365/4). Sortering Siktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre nominelle kornstørrelse (d/d). Se også kornstørrelse, nominell. Steinmasser Løsmasser av naturlig forekommende stein og blokk, samt sprengt fjell med forskjellig stykkfall. Steinmateriale Fellesbetegnelse for naturlig oppdelt eller maskinelt knust bergartsmateriale (som brukes ved vegbygging). Stikkrenne Kulvert med maks. 1 m fri åpning. Inn- og utløp kan være åpne, men kan også være knyttet til inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold. Telehiv Løfting som følge av frost og påfølgende teledannelse i underliggende telefarlige jordarter. Teleløsning Den periode hvor telen går ut av vegkroppen, og hvor bæreevnen er på sitt laveste. Teleløsningsbæreevne Den største aksellast som en veg kan utsettes for på helårsbasis over en tidsperiode dimensjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Kan bestemmes på grunnlag av oppgraving (indeksmetoden) eller ved nedbøyningsmålinger gjennom flere teleløsningsperioder. Telerestriksjoner Last- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden. Teleløsningsperioden er den periode hvor telen går ut av vegkroppen og hvor bæreevnen normalt er på sitt laveste. Teleskader Skader på vegen pga. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i overbygningen pga. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsningsperioden. Se også telebrudd. Terrenggrøft (overvannsgrøft) Åpen grøft langs vegen utenfor skjæringstoppen eller fyllingsfoten for avskjæring og bortledning av vann. Tillatt aksellast (veg) Den maksimale aksellast på enkel aksel som er tillatt på vegen. Tillatt aksellast (kjøretøy) Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for (iht. vognkortet). Trafikkbelastning, N N er lik summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden og er den trafikkbelastning som vegen beregningsmessig skal tåle. For beregning av N, se vedlegg 4. Trafikkmengde Se årsdøgntrafikk.

40 40 Tredjepart Alle andre enn entreprenøren og byggherren. Vedlikehold Tiltak som er nødvendig for å opprettholde objektet på fastsatt kvalitet, dvs tiltak for å sørge for at den fysiske infrastrukturen blir best mulig tatt vare på i forhold til langsiktige mål for bruken av den. Vegkonstruksjon Summen av alle elementer som inngår i vegen, dvs. underbygning, overbygning, samt konstruksjoner av kompletterende karakter som rekkverk, avvanningssystem osv. Vegnett Veger i et område. Vegskjæring Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning og vegens planum. Vinterberedskapsperiode Periode av året hvor det skal være etablert vinterberedskap med vakt og eventuelle skiftordninger og alle ressurser/maskiner, materialer, utstyr og mannskap) skal være klargjort, forberedt og i beredskap for umiddelbar iverksettelse av tiltak i henhold til værvarsler og behov. Vinterberedskapsperiode skal fastsettes ut fra lokale forhold med hensyn til vegstandard, trafikk, klima og sannsynlig opptredende værforhold. Værhendelse En værhendelse er værforhold eller endring i værforhold som påvirker og endrer føreforholdene i forhold til godkjent føreforhold. Årsdøgntrafikk (ÅDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T) Det totale antall tunge kjøretøy (registrert/tillatt totalvekt > 3,5 tonn) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan

Detaljer

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Vinterdrift  jfcldi&feature=share Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap

Detaljer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer

Detaljer

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200 Vegbygging Dimensjonering for ulik trafikk, klima og undergrunn

Detaljer

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger 04.11.2016 Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt

Detaljer

Vinterdriftskurs for operatører

Vinterdriftskurs for operatører Vinterdriftskurs for operatører KDV Avslutningsseminar 5. 6. april 2011 Roar Støtterud Vegdirektoratet Bakgrunn Dagens tilbud: 5-dagers vinterkurs før kontrakten starter opp 2 personer fra entreprenør

Detaljer

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Høgskolen i Ålesund 5. September 2011 Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst 1 Aksellast Størrelse angitt i lover og regler Mengde varierer ut fra sted, tid,

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010 Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART

Detaljer

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010

Detaljer

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i Vegteknologi Vann og drenering 7. nov. 2017 Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold

Detaljer

Kompetansekrav - Vinterdrift

Kompetansekrav - Vinterdrift Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data

Detaljer

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER 7.1 Forelesning i Vegbygging Ta fram håndbok-n200(gamle-018) Vegbygging. MERK at i gamle oppgaver og håndbøker omtales vegstandardklassene Stamveg (S1-S9), som i dag tilsvarer nasjonale Hovedveger(H1-H9).

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 Fokusområder Statens vegvesen Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljøhensyn Bakgrunn 250 klimastasjoner

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet

Detaljer

D2-ID9300e Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse

Detaljer

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Vær på veg-konferansen Trondheim 1. nov. 2010 Leif Bakløkk Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Drift og vedlikehold kan være en stor utfordring Været

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Vann og drenering 02. 11.2016 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar

Detaljer

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger 2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 09.11.2017 Nils Uthus Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Vegforvaltning i en tid med endring i værlag. Tor-Sverre Thomassen

Vegforvaltning i en tid med endring i værlag. Tor-Sverre Thomassen Vegforvaltning i en tid med endring i værlag Tor-Sverre Thomassen Vegholdere kan ikke endre været, men de kan endre på måten de forvalter det Stikkord for det jeg skal ta opp i dag: Hva er vi satt til

Detaljer

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Kurs i drift og vedlikehold 19.nov. 2015, Thon hotell Prinsen, Trondheim Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Grusvegnettet i Norge Vegtilstand Krav til grusveger Klimatilpassning Utfordringer

Detaljer

Varige veger Teknologidagene

Varige veger Teknologidagene Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par

Detaljer

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01 Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift Innhold 1 Styring av vinterdrift: Krav til kompetanse... 2 2 Utførelse av vinterdrift: Krav til kompetanse... 4 3 Opplæring

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1 Kurs i vinterdrift Kapittel G: Drift av høgfjellsveger 1 Hva er spesielt for høyfjellsveger Utfordringer på en høyfjellsveg når det blåser og eventuelt snør: Sikt Brøyting Fare for funksjonsfeil på biler

Detaljer

Vedlikehold av grusveger

Vedlikehold av grusveger Vedlikehold av grusveger Kurs i drift og vedlikehold Scandic Nidelven Trondheim, 2.november 2016 Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Vegtilstand

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier: Forsterkning Geir Berntsen, HiN/Statens vegvesen Vi ønsker å forsterke når det er åpenbar økonomi i det - dekket holder i for kort tid! vi vil øke tillatt aksellast en grusveg skal dekke- legges (da er

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Ragnar Evensen Drenering og håndtering av overvann Et omfattende tema, bare noen av de grunnleggende prinsipper blir diskutert. Holde vann ute fra overbygningen

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden NaDim 4. des. 2014 04.12.2014 Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden og konsekvensen av nylig innførte endringer NaDim-seminar Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger

Detaljer

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for: Helgeland ble søndag 7. januar 2018 rammet av ekstremværet Cora. Denne rapporten oppsummerer forløpet av uværet og skadeomfang. Hensikten med denne rapporten er å samle erfaringer med denne type hendelser.

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Nils Uthus Statens Vegvesen Vegdirektoratet TMT Vegteknologiseksjonen Faktorer som har betydning for bæreevnen Denne

Detaljer

Vinterdrift 2013 Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard. Kjetil Nergaard, Byggherre seksjon, Region sør

Vinterdrift 2013 Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard. Kjetil Nergaard, Byggherre seksjon, Region sør Vinterdrift 2013 Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard Kjetil Nergaard, Byggherre seksjon, Region sør Samhandling Operatørkurs for vinterdrift Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.432 - side 1 av 5 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.432 Kornfordeling ved sikting Versjon april 2005 erstatter prosess 14.422 av juli 1997 Omfang Dette er en metode

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER Denne presentasjonen er laget av 3 byggeledere på byggherreseksjonen i Midtre Hålogaland distrikt: Jon-Roger Sørvang Magne Berg Kristoffer Angell Presentasjonen tar for

Detaljer

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03.

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03. UNDERSØKELSESKOMMISJONEN ETTER UTVIK SENIORS FORLIS Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Tlf.: 22 24 54 50 Telefaks 22 24 27 22 Formann Brit Ankill tlf.: 75 52 40 66 Sekretær Matias Nissen-Meyer tlf.: 22 24 54

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Vegoverbygning Oppbygging av en vegkonstruksjon Materialkvalitet

Detaljer

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Prinsipper, oppbygging, utforming Konkurransegrunnlag, kapittel A - G Konkurransegrunnlag, kapittel A G forts., og Vedleggsdelen Kontroll,

Detaljer

Å bygge veger i høyfjellet Hva har vi lært? Sjefsing. Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet

Å bygge veger i høyfjellet Hva har vi lært? Sjefsing. Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Å bygge veger i høyfjellet Hva har vi lært? Sjefsing. Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Høyfjellskonferansen Harald Norem Egen bakgrunn Dr. grad 1974 om planlegging av høyfjellsveger 1975-1982

Detaljer

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil 3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden (veien er fri for is og snø). Veiklassen

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

Infrastruktur veg Bæreevne Slitasje - Bruksklasser

Infrastruktur veg Bæreevne Slitasje - Bruksklasser Strategisk plan for skogbruket i Oslo og Akershus 2015 18 Infrastruktur veg Bæreevne Slitasje - Bruksklasser Dialogsamling Kringler gård 15. mai 2012 Ola Molstad Statens vegvesen Region øst www.vegvesen.no

Detaljer

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) ( til den ferske pilot, eller deg som ikke er har gjort deg kjent med dette via internett før.) Meteogrammer er ikke noe mer mystisk enn at det

Detaljer

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er

Detaljer

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media...

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Konsekvensutredning Tema: Transport og trafikk Mars 2008 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kvalitet og vegbygging Telehiv Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Aftenposten 26. mars 2011 Den nye parsellen av E18 i Østfold er splitter ny, men bare fire måneder etter

Detaljer

Kravspesifikasjon Værstasjoner

Kravspesifikasjon Værstasjoner Kravspesifikasjon Værstasjoner Teknologidagene Vær på veg 2014 Bakgrunn Første versjon 1.0 utarbeidet i samarbeid med Meteorologisk Institutt. Gjeldende versjon i dag er 1.2. Målsettinger: Samler ensartet

Detaljer

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Harald Norem Statens vegvesen Et alvorlig spørsmål Hvordan kan vi ta hensyn til klimaendringer hvis vi i dag ikke har tilstrekkelig

Detaljer

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:

Detaljer

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

Produktspesifikasjon. Skred (ID=445) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser

Produktspesifikasjon. Skred (ID=445) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.08-763 Sist endret: 2015-12-18 Definisjon: Masser som løsner. Kommentar: Skred (ID=445) Oppdateringslogg Dato Datakatalog

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Steinmaterialer Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Teknologidagene Seminar Varige veger 24. oktober 2013 Håndbok 018 Vegbygging Ny

Detaljer

Håndbok 018 Vegbygging

Håndbok 018 Vegbygging Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering

Detaljer

Hvordan ta vare på sikkerheten ved drift av høyfjellsveger

Hvordan ta vare på sikkerheten ved drift av høyfjellsveger Hvordan ta vare på sikkerheten ved drift av høyfjellsveger Sjefsing. Harald Norem Vegdirektoratet Egen bakgrunn Dr. grad 1974 om planlegging av høyfjellsveger 1975-1982 Snømann i Statens vegvesen, Veglaboratoriet

Detaljer

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: BYG219 Vegbygging Dato: 12. Des 2016 Varighet: 09:00-13:00 Antall sider inkl. forside Antall vedlegg Tillatte hjelpemidler: 4 1 KALKULATOR,

Detaljer