Perspektiver på petroleumsnæringens regionale utvikling

Transkript

1 Einar Leknes Perspektiver på petroleumsnæringens regionale utvikling Arbeidsnotat RF 2003/146 Prosjektnummer: Prosjektets tittel: Perspektiver på petroleumsnæringens regionale utvikling Kvalitetssikrer: Ole Andreas Engen Oppdragsgiver(e): Kommunal og regionaldepartementet ISBN: Gradering: Åpen Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001

2 Forord Regjeringen nedsatte i februar 2003 den såkalte Distriktskommisjonen som har i oppgave å gjennomgå alle politikkområder av betydning for utviklingen i distriktene / regionene og komme med forslag til forbedring av politikken. Kommisjonen arrangerer en serie miniseminarer i forkant av kommisjonens egne møter. Møtet i Hammerfest 25 juni 2003 hadde kystutvikling med vekt på marin sektor, petroleumssektoren og diverse miljøspørsmål som tema. RF Rogalandsforskning ved undertegnede er forespurt om å utarbeide et kort notat om utviklingen i norsk petroleumsnæring de neste år og tilknyttede utfordringer for kyst- Norge. Dette arbeidsnotatet er utarbeidet med grunnlag i tidligere utredninger og forskning om petroleumsnæringen og dens regional fordeling, proposisjoner og meldinger fra regjeringen, faktaheftet om Norsk Petroleumsvirksomhet, samt Oljedirektoratets nye prognoser for petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel. Notatet inneholder tre kapitler. I kapittel 1 redegjøres det for utviklingen i norsk petroleumsnæring de siste 20 år. I kapittel 2 gis det perspektiver på petroleumsnæringens utvikling fram til 2020, med fokus på aktivitetsnivå og regionale fordeling av virksomheten. I tredje kapittel redegjøres det for mulighetene for politisk styring av aktivitetsnivå og regional fordeling. Til slutt skisseres ulike scenario for utviklingen fram til Notatet er utarbeidet av forskningsleder Einar Leknes, med seniorforsker Ole Andreas Engen som kvalitetssikrer. Notatet er revidert etter presentasjon i Hammerfest 25 juni bl a med bakgrunn i nye prognoser fra Oljedirektoratet. Stavanger 08 juli 2003 Einar Leknes, prosjektleder i

3 Innhold Forord...i Innhold NORSK PETROLEUMSNÆRING DE SISTE 20 ÅR Utbyggingsaktivitet og investeringsutvikling de siste 20 år Sysselsettingsutvikling etter virksomhetstype og region Regional fordeling av baser og driftsmiljø PETROLEUMSNÆRINGEN FRAM MOT Petroleumsressurser og framtidige funn Oljeprisutvikling og skatteregime Framtidige investeringer SCENARIO FOR PETROLEUMSSYSSELSETTINGEN FRAM MOT Tre scenario Scenario A: Høy oljepris og mange nye funn Scenario B: Lav oljepris mange funn Scenario C: Høy oljepris få funn Konklusjon Referanser side 1

4 1 Norsk petroleumsnæring de siste 20 år. Perioden vil utvilsomt bli sett på som den viktige utbyggingsperioden for norsk petroleumsvirksomhet kanskje i særlig grad i Nordsjøen, men også i Norskehavet. Før 1980 var det kun felt i Ekofiskområdet, samt Frigg, Valhall og Statfjord som var vedtatt utbygd. I perioden er til sammen omlag 60 feltutbygginger og over 20 rørledningsprosjekter vedtatt bygd ut. I tillegg kommer utbygging av ilandførings- og behandlingsanlegg på Kårstø, Kollsnes, Mongstad og Tjeldbergodden. 1.1 Utbyggingsaktivitet og investeringsutvikling de siste 20 år De to tabellene under viser en oversikt over godkjente feltutbygginger og rørledninger før 1985 og de fire påfølgende stortingsperioder, samt Tabell 1.1 Vedtatte feltutbygginger før 1985 og i de fire stortingsperiodene til Periode Antall feltutbygginger Salgbare reserver Investeringsstørrelse Før mill. Sm 3 oljeekv. 450 mrd kr mill. Sm 3 oljeekv. 160 mrd kr mill. Sm 3 oljeekv. 150 mrd kr mill. Sm 3 oljeekv. 150 mrd kr mill. Sm 3 oljeekv. 100 mrd kr Sum mill. Sm 3 oljeekv mrd kr Tabell 1.2 Vedtatte rørledningsutbygginger før 1985 og i de fire stortingsperiodene til 2001 Periode Antall rørledn.prosj. Samlet lengde Investering Pr km 95 mrd kr km 20 mrd kr km 30 mrd kr km 30 mrd kr km 10 mrd kr Sum km 185 mrd kr Karakteristisk for utviklingen i utbyggingsaktiviteten i 20-årsperioden er at det er blitt færre store felt og flere små felt. Eksempelvis var det i stortingsperioden kun et felt med investering over 10 mrd, etter 1997 var det 3 felt over 10 mrd., mens det i perioden var hele 6 felt i den størrelsesorden. Dette har også konsekvenser for valg av utbyggingsteknologi. Ved utbygging av satellittfelt har en i større grad gått over fra store bunnfaste betonginstallasjoner til undervannsutbygginger eller ubemannede enkle plattformer som overfører olje/gass til en moderplattform. En annen utviklingstrend er at utbyggingsaktiviteten gradvis er flyttet nordover fra Ekofisk (sørvest for Stavanger) til Tampen (utenfor Sogn) og videre til Norskehavet etter hvert som det er gjort nye funn. Det tar 1 2 år fra et utbyggingsprosjekt er godkjent til ubyggingen begynner og sysselsettingsvirkningene kommer flere år etter. Figur 1.1 under viser investeringsaktiviteten i petroleumsvirksomheten fordelt på leting, landanlegg, rør og feltutbygginger. side 3

5 Figur 1.1 Fordeling av investeringsmidler på aktivitet (Kilde: OED Faktaheftet 2003) Figuren viser at feltutbygging er dominerende utbyggingsaktivitet og at 1998 var toppåret for investering. Investeringsnivået har økt fra et nivå på omlag 35 mrd kr siste halvdel av 1980 årene til omlag 60 mrd fra begynnelsen av 1990 årene til over århundreskiftet. 1.2 Sysselsettingsutvikling etter virksomhetstype og region Figuren 1.2 viser sysselsettingsutviklingen fra Som vi ser er det parallellitet mellom kurvene for investering i felt og sysselsetting i bygg og vedlikehold av plattformer Sysselsatte År Totalt sysselsatte Baser, catering, transport, administrasjon Bygg & v.hold landanlegg Leting, boring, produksjon Bygg og v.hold plattformer, skip Figur 1.2 Petroleumsvirksomhetens sysselsetting fordelt på virksomhetstype(kilde: Vatne 2003) side 4

6 Sysselsettingen tilknyttet petroleumsvirksomheten tilsvarer 3 4 % av landets sysselsetting. I 1998 var samlet sysselsetting i petroleumsrettet virksomhet på topp og utgjorde omlag TBL har estimert at petroleumsvirksomheten indirekte bidrar til omlag arbeidsplasser fordelt over hele landet. Figur 1.2 viser at det er særlig store svingninger i sysselsettingen knyttet til bygging og vedlikehold av faste og flyttbare innretninger. Sysselsettingsøkningen korresponderer med utbygging av nye felt og permanent drift av stadig flere olje- og gassfelt. I underkant av halvparten var knyttet til bygging av faste og flyttbare innretninger. Dette representerer også et gjennomsnitt for hele tidsperioden. Leting, boring og produksjon utgjør omlag 1/3 av sysselsettingen mens baser, transport, forpleining og administrasjon står for omlag 15%. Bygging og drift av ilandføringsledninger og foredlingsanlegg utgjør omlag 5 10%. Siden slutten på 1980-tallen har den regionale fordelingen av petroleumsrettet sysselsetting i store trekk vært stabil. Figur 1.3 illustrerer at Vestlandet og Midt-Norge relativt sett har økt sine andeler av sysselsettingen etter hvert som felt har kommet i drift utenfor disse fylkene, men det er også viktig å påpeke at disse regionene kom med i petroleumsaktivitetene lenge før driftsorganisasjoner ble etablert i regionen. Tilsvarende hadde Oslo og Akershus i den tidlige fasen, relativt sett, posisjonen som den nest viktigste petroleumsregionen i Norge, men denne andelen har lenge vært på nedtur. Relativt sett har Nord-Norge en svært liten andel av sysselsettingen og har aldri maktet å etablere seg i markedet utenfor egen region Sysselsatte År Rogaland H ordaland, Sogn& Fjordane Nord-Norge Østfold, Hedemark, Oppland, Buskerud O slo-a kershus M øre& Rom sdal, Trøndelag V estfold, T elem ark, A gder Figur 1.3 Petroleumsvirksomhetens regionale fordeling (Kilde: Vatne, 2003) Rogaland er det viktigste fylket innen petroleumsrettet virksomhet. Bedrifter i dette fylket har i gjennomsnitt hatt omlag halvparten av rikets sysselsetting innen denne sektoren. Videre har Hordaland gjennomsnittlig omlag 20 % av de sysselsatte innen petroleumsrettet virksomhet, mens Øst- og Sørlandet har hatt i overkant av 20%. De resterende omlag 10% er fordelt mellom de to siste vestlandsfylkene, Trøndelagsfylkene og Nord-Norge. side 5

7 1.3 Regional fordeling av baser og driftsmiljø Figur 1.4 under viser den regionale organiseringen av forsynings- og helikopterbaser, samt integrerte driftsenheter slik den var i Dette lokaliseringsmønsteret som dekker hele sokkelen tilfredsstillende antas å ville ligge fast svært lang tid framover. Basene i Stavanger dekker området sør i Nordsjøen. Basene utenfor Bergen dekker områdene vest i Nordsjøen opp mot Norskehavet. For å få et mer helhetlig bilde av den regionale organiseringen av petroleumsvirksomheten er det viktig å ta med at de fleste oljeselskapene, serviceselskapene og at Oljedirektoratet har hovedkontor og en vesentlig del av bemanningen i Stavanger. Figur 1.4 Lokalisering av baser og driftsmiljø I tillegg er sentrale ilandførings- og foredlingsanlegg lokalisert eller besluttet lokalisert i Rogaland (Kårstø), Hordaland (Kollsnes, Mongstad), Møre- og Romsdal (Tjeldbergodden og Storvik) og Finnmark (Hammerfest) Hovedtrekkene i den regionale strukturen for petroleumsvirksomheten i Norge har satt seg med Stavanger som senter og lokaliseringssted for hovedkontorer til oljeselskaper, Oljedirektoratet, Petoro, serviceselskaper og deres leverandører. De andre lokaliseringsstedene for petroleumsvirksomhet har i hovedsak operative funksjoner. Dette innebærer at når felt bygges ut i Norskehavet og Barentshavet så vil en del operative funksjoner knyttet til drift av feltene også bli lokalisert i kystbyer nær disse områdene. Kristiansund, Stjørdal, Harstad og Hammerfest er de viktigste lokaliseringsstedene for petroleumsvirksomhet i disse havområdene og vil relativt sett kunne oppleve en betydelig vekst i petroleumssysselsetting selv om dette ikke vil endre hovedtrekkene ved petroleumsvirksomhetens regionale fordeling. 1 Kilde: St.meld 37 ( ) Tillegg til St.meld 46 (figur 8.3) side 6

8 2 Petroleumsnæringen fram mot 2020 Det er svært mange forhold som innvirker på aktivitetsnivået innenfor petroleumsvirksomheten. Historisk sett har det vist seg at oljeprisen har svært stor betydning for selskapenes villighet til å lete og å bygge ut felt. Nye (lønnsomme) funn er den andre nøkkelfaktoren som er av helt avgjørende betydning for aktivitetsomfanget. Nasjonale myndigheter styrer virksomheten blant annet gjennom konsesjoner, regelverk og økonomiske rammebetingelser, mens derimot eksterne forhold som olje- og gasspris samt nye funn har myndighetene mindre styring over. Myndighetene har også begrensede muligheter til å styre hvem som skal tildeles store utbyggings- og driftskontrakter. Teknologiutviklingen har stor betydning for om felt blir bygd ut eller ikke, og norske selskapers konkurransedyktighet i den sammenheng er det myndighetene kan influere på Petroleumsressurser og framtidige funn Norsk sokkel gjemmer sannsynligvis like store volum av uoppdagede petroleumsressurser som vi har produsert og solgt på 30 år. Totale utvinnbare petroleumsressurser er anslått til 12,8 mrd Sm 3 o.e.. Av dette er omlag 3,5 mrd Sm 3 o.e. solgt og levert. 3,8 mrd Sm 3 o.e. er reserver i felt. Figuren under viser den regionale fordelingen av disse ressursene. Ressursregnskap Norsk sokkel mill. Sm Uoppdaget Økt utvinning (FoU) Ressurser i funn Ressurser i felt Reserver Produsert Nordsjøen Norskehavet Barentshavet Norsk sokkel Figur 2.1 Ressursoversikt på norsk sokkel (Kilde: Oljedirektoratet: Ressursregnskap 2003) 2 Eksempelvis er utviklingen av nye metoder for rensing av produsert vann (CTOUR) avgjørende for at flere av de store feltene kan drives i senfase uten for store investeringer i injeksjonsløsninger, mens utviklingen av fjernstyrte undervannsløsninger er avgjørende for lønnsomme utbygginger av mange satellittfelt. side 7

9 Ressurser i felt er anslått til 0,5 mrd Sm 3 o.e. og i funn til 1,1 mrd Sm 3 o.e.. Ressurser som forventes å kunne utvinnes på grunnlag av mulige framtidige tiltak for økt utvinning, er på 0,45 mrd Sm 3 o.e.. Anslag på uoppdagede ressurser er på omlag 3,4 mrd Sm 3 o.e. Anslaget på uoppdagede ressurser og på ressurser på grunnlag av økt utvinningsgrad er betydelig nedgradert i løpet at de siste år på grunnlag av økt kunnskap. Usikkerhetsspennet i anslag på gjenværende utvinnbare ressurser er fra 7,0 11,0 mrd Sm 3 o.e... Figur 2.1 viser at Nordsjøen dominerer både når det gjelder produserte ressurser, reserver og ressurser i felt, Norskehavet er størst når det gjelder ressurser i funn, mens de tre havområdene er tilnærmet like store når det gjelder anslag på uoppdagede ressurser. Selv om det er betydelig usikkerhet i ressursanslagene er det ikke grunnlag for å forvente en aktivitet i Norskehavet eller Barentshavet i samme størrelsesorden som aktiviteten i Nordsjøen. Det er også viktig å ha i mente at det verken er direkte sammenheng mellom ressurser og sysselsetting eller mellom resursenes geografiske fordeling og sysselsettingens geografiske fordeling RK 8-9 Uoppdagede RK 7A Mulige tiltak RK 4-5 Funn RK 4-5 Konkrete prosjekter på felt RK 0-3 Reserver 200 mill Sm3 o.e Figur Totale utvinnbare ressurser (Kilde: Erik Søndenå, Oljedirektoratet Ressursklasse 4 9 representerer et skille mellom en forvitringsbane og en langsiktig utvikling av petroleumsvirksomheten (St.meld ). Figur 2.2 over viser et potensial på 0,45 mrd Sm 3 o.e.. (ressursklasse 7a) som følge av nye tiltak for økt oljeutvinning for sokkelen samlet sett. Dette er på størrelse med det samlede ressursanslaget for Barentshavet og har en verdi på i størrelsesorden 500 mrd kr med en oljepris på 20 USD pr fat. Dette illustrerer også den betydning og utfordring som teknologiutviklingen kan ha. 2.2 Oljeprisutvikling og skatteregime Oljeprisutviklingen har som nevnt avgjørende betydning for lønnsomheten ved utbygging og drift av felt. Særlig i Nordsjøen er det gjort en rekke mindre funn som ikke vil være lønnsomme å bygge med dagens teknologi, dersom ikke oljeprisen ligger stabilt på et høyt nivå eller de økonomiske rammebetingelsene endres. Utbyggingene av mange av disse småfeltene er tidskritiske i den forstand at en utbygging er betinget av at disse feltene kan knyttet opp til eksisterende infrastruktur (større felt). I en situasjon der flere av de store feltene i Nordsjøen side 8

10 nærmer seg haleproduksjon vil skjebnen til småfelt avhenge av oljepris, de økonomiske rammebetingelsene myndighetene setter og av teknologiutvikling. Forlengelse av levetiden på flere av de store feltene (bl.a. Ekofisk og Statfjord) forutsetter således omfattende modifikasjoner og investering i nye brønner, samtidig som driftskostnadene må reduseres. Figur 2.3 under viser utviklingen av oljeprisene i nominelle og faste priser (2002 USD). Figur 2.3 Oljeprisutviklingen 2.3 Framtidige investeringer Figur 2.4 under viser anslag på investeringer på norsk sokkel og landanlegg fram til Brønner utgjør den største investeringsfaktoren. Investeringer i både modifikasjoner, rør og landanlegg øker fremover. Det er ikke forventet økte investeringer i innretninger. mrd kroner Rør og landanlegg Nye brønner Modifikasjoner Innretninger Figur 2.4 Anslag på investeringer fram til 2010 (Kilde: Erik Søndenå, Oljedirektoratet) Det forventes i hovedsak investeringer i små funn videre framover. Unntaket er Ormen Lange og Snøhvit. Nye store funn forventes å være gassfunn i Norskehavet eller Barentshavet. I samme periode forventes et nivå på driftskostnadene i størrelsesorden mrd. kr. Investeringene i drift foretas bl.a. for å redusere driftskostnadene. side 9

11 Figur 2.5 Anslag på framtidige kostnader fram til 2020 (Kilde: Oljedirektoratet) Produksjonen er på topp nå, og det forventes en årlig avtrapping av produksjonen på omlag 3%. Totalt er det brukt omlag mrd. kr fram til år Fram til 2020 forventes det brukt omlag mrd. kr. side 10

12 3 Scenario for petroleumssysselsettingen fram mot 2020 Vedtak om utbygging av nye funn genererer sysselsetting først innenfor utbygging, deretter i drift og vedlikehold. Det er en direkte og sterk sammenheng mellom investeringsaktivitet og sysselsetting. Figur 3.1 under som ble utarbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1999, illustrerer dette. Figur 3.1 Sammenheng mellom investering og sysselsetting historisk og prognostisert Det er flere usikre faktorer knyttet til utviklingen for norsk petroleumsrettet virksomhet og ikke minst den regionale fordelingen av virksomheten. En del av de usikre faktorene er berørt i avsnittet foran. Forhold der norske myndigheter har begrensede påvirkningsmuligheter gjelder om det blir gjort nye funn i Nordsjøen, Norskehavet eller Barentshavet og prisutviklingen på olje- og gass. I tillegg vil utviklingen i andre petroleumsprovinser og den organisatoriske utviklingen innen petroleumsvirksomheten også ha betydning for virksomheten i Norge. Forhold der norske myndigheter har innflytelse gjelder: åpning av nye områder for letevirksomhet og tildeling av konsesjon (herunder vil konklusjonene på utredningen for Lofoten og Barentshavet kunne få stor betydning) godkjenning av plan for utbygging og drift (deriblant miljø- og sikkerhetskrav) av felt og rørledninger skatte- og avgiftsforhold lokalisering av landbasert virksomhet FoU / teknologiutvikling Generelt sett kan en regne med betydelig reduksjon i sysselsettingen knyttet til bygging av faste og flyttbare innretninger, bl.a. knyttet til reduksjon i investeringsnivå og overgang til mindre, side 11

13 fjernstyrte og til dels automatiserte installasjoner på havbotnen. Dette vil i hovedsak slå ut for industri og ingeniørvirksomheter. Sysselsettingen innenfor modifikasjoner, drift og vedlikehold antas å kunne være mer stabil, selv om en også her kan forvente noe nedgang særlig ved reduksjon i bemanningen på eksisterende installasjoner. Letevirksomheten antas å kunne svinge noe, dels knyttet til åpning av nye områder og dels knyttet til vurdering av funnsannsynligheter. Letevirksomheten vil i stor grad foregå i Norskehavet og i Barentshavet. 3.1 Tre scenario For å illustrere mulige utviklingsbaner for petroleumssysselsettingen er det utarbeidet tre ulike scenario for nivået på petroleumssysselsettingen og den regionale fordelingen av denne. Felles for scenarioene er det sysselsettingsmessige utgangspunkt i 2003 (se figurene 1.2 og 1.3). Lokalisering av baser og driftsmiljø (figur 1.4) og prognosene for ressursutviklingen (figurene 2.1 og 2.2). Med ulike forutsetninger lagt til grunn for funn, oljepris og teknologiutvikling er tre scenario for utviklingen innenfor petroleumsvirksomheten fram til år 2020 skissert. Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Oljepris 30 USD USD 30 USD Funn mange olje / gass funn i Norskehavet flere funn men få store, kun store bygges ut få store og mellomstore funn i Norskehavet Investeringsnivå mrd mrd mrd Skatte og avgiftsnivå stabilt lettelser for haleprod. stabilt Teknologiutvikling i Rogaland Sysselsetting Sør-Vestland (R+H) ned Hordaland ned ned Midt-Norge +(M&R) sterk økning litt opp litt opp Nord Norge relativ sterk økning relativ sterk økning økning Tabell 3.1 Hovedtrekk ved scenarioene Scenario A: Høy oljepris og mange nye funn Den høye oljeprisen på opp mot 30 USD pr fat holder seg framover da OPEC holder sammen og etterspørselen etter energi øker sterkt i Asia (Kina). Samtidig gjøres det flere større olje- og gassfunn i Norskehavet. Den høye oljeprisen bidrar til at de nye feltene blir bygd ut raskt og til at tidskritiske marginale felt i Nordsjøen bygges ut og kobles til eksisterende infrastruktur. Mot slutten av perioden slippes nye aktører til for utvinning av haleproduksjon på eksisterende felt i side 12

14 Nordsjøen. Denne høye aktiviteten bidrar til vedvarende høye investeringer i størrelsesorden mrd kr årlig knyttet til leting, bygging og vedlikehold feltinstallasjoner, rør- og landanlegg. Samlet sysselsetting innen petroleumsvirksomheten ligger i størrelsesorden Regionalt skjer det relativt sett en markert økning i den driftsbaserte sysselsettingen i Midt- Norge (Møre- og Romsdal og Trøndelag) knyttet til at driftsmiljøene for flere av de nye feltene legges til Stjørdal og til oppgradering og bygging av nye landanlegg i Møre og Romsdal. Petroleumssysselsettingen øker med 50% i denne delen av landet. I Rogaland og Hordaland blir det en markert nedgang i sysselsettingen innenfor de drifts- og vedlikeholdsbaserte miljøene, noe som er et resultat av i investering i ny teknologi, samordning og automatisering på de gamle feltene. Samtidig blir det en markert økning i sysselsetting i FoU og teknologiorienterte virksomheter i Rogaland slik at den relative nedgangen i sysselsettingen her blir beskjeden. I Nord Norge er det fremdeles beskjeden aktivitet og sysselsetting selv om Snøhvit bidrar til betydelig høyere petroleumssysselsetting enn det var på 1990-tallet Scenario B: Lav oljepris mange funn En lav oljepris som svinger mellom USD pr fat delvis begrunnet med større tilbud enn etterspørsel og nye leverandører utenfor OPEC (Russland og det Kaspiske hav) bidrar til at utbygging av flere mellomstore funn i Norskehavet legges på is mens det satses på noen få store funn i Norskehavet og i Barentshavet. For å unngå at tidskritiske marginale felt i Nordsjøen ikke bygges ut iverksetter myndighetene skatte- og avgiftsmessige lettelser både knyttet til småfelt i Nordsjøen og til haleproduksjon på eksisterende større felt. Det skjer videre en tilnærming av arbeidstidsbetingelsene på norsk sokkel til situasjonen på britisk sokkel. Dette sammen med at nye aktører slippes til bidrar til fortsatt høy aktivitet og investeringer i størrelsesorden mrd kr. årlig knyttet til leting, bygging og vedlikehold av feltinstallasjoner, rør- og landanlegg. Samlet sysselsetting innen petroleumsvirksomheten svinger rundt Regionalt sett reduseres den petroleumsrelaterte sysselsettingen (fra nivået i år 2000) i alle deler av landet med unntak av i Midt-Norge (Møre- og Romsdal og Trøndelag) og Nord Norge (Harstad og Hammerfest). Her opprettholdes sysselsettingen på samme nivå knyttet til at driftsmiljøene for flere av de nye feltene integreres med eksisterende driftsmiljøer i Stjørdal og Harstad. Myndighetenes finanspolitiske manøver rundt 2010 av bidrar både til at petroleumssysselsettingen har begrenset reduksjon i Rogaland og videre til teknologiske nyvinninger innenfor økt oljeutvinning og småfeltsutbygging Scenario C: Høy oljepris få funn Den høye oljeprisen på opp mot 30 USD pr fat holder seg framover da OPEC holder sammen og det fortsatt er ustabile politiske tilstander i Russland. Til tross for høy leteaktivitet gjøres det kun et par større funn og noen mellomstore funn i Norskehavet. Selv om myndighetene åpner opp for økt leteaktivitet i Barentshavet og utenfor Lofoten vurderes funnsannsynlighetene som begrensede og andre petroleumsprovinser vurderes som mer interessante av de internasjonale oljeselskapene. Den høye oljeprisen bidrar til at de nye funnene blir bygd ut raskt og også til at tidskritiske marginale felt i Nordsjøen bygges ut og kobles til eksisterende infrastruktur. Investeringene knyttet til leting, bygging og vedlikehold av feltinstallasjoner, rør- og landanlegg svinger betydelig fra mrd kr. årlig. side 13

15 Sysselsettingen svinger (knyttet til de få større feltutbyggingene) mellom og er således en markert nedgang fra nivået rundt århundreskiftet. Driftsfunksjonene til de nye feltene i Norskehavet integreres i driftsmiljøene i Midt-Norge (Møre- og Romsdal og Trøndelag). Sysselsettingen knyttet til utbygging og vedlikeholdsoppdrag er fortsatt hovedsakelig i Rogaland og Hordaland, men omfanget er betydelig redusert. Hordaland blir driftssenter for feltene i Nordsjøen, mens utbygging av marginale småfelt styres fra Rogaland. Rogaland får også redusert sysselsetting som følge av at flere av de store internasjonale olje- og serviceselskapene trapper ned virksomheten i Europa og sentraliserer hovedkontorfunksjoner utenom Norge. Nedgangen i sysselsettingen kommer dels i Rogaland og Hordaland og dels i ingeniørmiljøene på Østlandet. 3.2 Konklusjon Sysselsettingen i scenarioene svinger mellom til i petroleumsvirksomheten fram til år Inntektene fra petroleumsvirksomheten vil også kunne svinge betydelig. Det er ikke slik at olje og gass enkelt kan hentes opp fra kontinentalsokkelen. Det kreves betydelig teknologisk utvikling og villighet til å ta økonomisk risiko selv for å kunne oppnå situasjonen i det laveste scenario. Petroleumsnæringen er ryggraden i norsk økonomi, den har stor betydning for verdiskapning i øvrig norsk næringsliv og er grunnlag for økt velferd i Norge. side 14

16 Referanser Arbeidsdirektoratet: Sysselsettingsstatistikk for petroleumsrettet virksomhet Leknes Einar 1999: Målstyring, regelfølging og forhandling. Beslutningsteoretiske perspektiver på den offentlige behandlingen av fiskeri-, miljø- og lokaliseringsinteresser ved petroleumsutbygginger i perioden Doktor ingeniøravhandling Institutt for By- og regionplanlegging NTNU 1999:84 Leknes, E og Steineke, J.M. (2000). Landsdelsstudie Vestlandet Arbeidsnotater RF-2000/175 Rogalandsforskning Oljedirektoratet: Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel 2003 (under utgivelse) Oljedirektoratet: Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel 2001 Oljedirektoratet: Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel 2003 Olje og energidepartementet: Faktaheftet om norsk petroleumsvirksomhet 2003 St meld nr 38 ( ) Om olje- og gassvirksomheten St.meld nr 39 ( ) Olje- og gassvirksomheten St.meld. 46 ( ) Olje- og gassvirksomheten St.meld 37 ( ) Tillegg til St.meld 46 ( ) om olje og gassvirksomheten mv. St.prp 72 ( ) Vatne, Erik 2003: Regionale og distriktspolitiske virkninger av statlig petroleumspolitikk SNFprosjekt nr.4695 side 15

17 side 16