TEMA III MEDIER OG HELSE

Transkript

1 TEMA III MEDIER OG HELSE Helena Sandberg, dosent, Ins1tusjonen for kommunikasjon og medier Lunds universitet har ha; hovedansvar for u<ormningen av temaet i samarbeid med Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV

2 Formål Formålet med TEMA III er at deltakerne, gjennom å reflektere og diskutere, skal forstå mediers påvirkning, samt at deltakerne skal utvikle sin kri1ske vurderingsevne i både posi1v og nega1v forstand 1l hva mediene frems1ller og rapporterer om.

3 Tema III er delt opp i fire diskusjonsområder 1. Helsekompetanse: Diskusjon og refleksjon rundt hvorfor helse er medialt gangbart, samt trender angående rapportering. 2. Kart og kompass. Medier styrer en stor del av hverdagen vår. Diskusjon rundt hvordan medier bestemmer agendaen i samfunnet på ulike nivåer. 3. Hvordan ser mediehverdagen vår ut? Digitale medier og Interne> har endret både voksnes, ungdoms og barns medievaner. Diskusjon ut fra deltakernes egne erfaringer 4. Hvorfor er barn så interessante for markedsførere? Det blir diskusjon om hvordan reklame kan påvirke barn og ulike mediers holdninger?l reklame, samt hvordan deltakerne selv forholder seg.

4 Hvorfor er helse medialt gangbart? All1d aktuelt. Høy oppmerksomhetsverdi. Behagelig. OQe omstridt.

5 Diskusjonsspørsmål Hvilke kanaler re;er seg mot småbarnsforeldre? Dersom det finnes slike, hvilke emner tar de opp? Dersom dere leter e;er kunnskap om barns helse og helsefremmende ak1viteter. Hvor henvender dere dere da? Hvor godt forstår dere informasjon om barns helse?

6 Tabell 1. De fem vanligste kildene som nordiske foreldre beny;er når de søker e;er informasjon om barns helse (2011). Kilde: NordChild 2011

7 Tabell 2. Nordiske foreldres forståelse av informasjon om rundt barns helse i aldersgruppen 2 6 år.(2011) Kilde: NordChild 2011

8 Mediene fungerer som kart og kompass

9 Diskusjonsspørsmål øvelse 1. Hvilket/hvilke emner eller helseproblemer opplever dere at får veldig mye plass i mediene akkurat nå? Savner dere noen emner? Hvorfor tror dere at det blir slik?

10 Mediene er mekoge gjennom deres: TilpasningskraP (medienes logikk se;er si; preg på samfunnet og deres aktører). InspeksjonskraP (mediene gransker og overvåker samfunnsins1tusjoner og poli1ske prosesser). PublisitetskraP (mediene bestemmer dagsorden i samfunnet).

11 Diskusjonsspørsmål øvelse 1. Hva slags bilder har dere se; i ulike reportasjer eller innslag om helse. Hva kjennetegner bildene? Hvem eller hva portre;eres? Hvordan påvirker valget av bilder oss? Hvilke fordeler og ulemper er det med det store informasjonsutvalget i dagens medier?

12 Fordeler med utvalget 1. Medisinsk behandling avmys1fiseres. 2. Avstanden mellom produsent forbruker reduseres. 3. Le;ere å delta i beslutninger som angår egen helse.

13 Ulemper med utvalget 1. Vanskelig å sortere. 2. Redusert kvalitet. 3. Dårlig veiledning. 4. Unødig uro. 5. Status quo.

14 Hvordan ser mediehverdagen vår ut? Diskusjonsspørsmål Hva slags medier beny;er barnet di;? Hvor mange 1mer per dag ser barnet på TV? Bruker dere å se på TV sammen med barnet? Hvilke programmer ser barnet på? Noter om det kommer reklameinnslag, hvor lenge og om hvilke produkter.

15 Tabell 3. Nordiske barns (2 6 år) mediebruk. Gjennomsni;lig antall 1mer 1996 og Kilde: NordChild 2011

16 Tabell 4. Nordiske foreldres begrensning av barnets bruk av medier. Barn i aldersgruppen 2 6 år Kilde: NordChild 2011

17 Barn og unges mediehverdag

18 Trender Økt rapportering om helse i mediene. Økt kommersialisering. Barna, en stadig vik1gere målgruppe.

19 Hvorfor er barn så interessante for markedsførere? Økt velstand, mer penger 1l forbruk. Endrede verdier, økt status, stor innflytelse på husholdningens forbruk og innkjøp. Frem1dens forbrukere.

20 Mat og markedsføring Matpreferanser og matvalg påvirkes av reklame. Markedsføringen er teknisk sofis1kert og diffus/integrert. Reklameinvesteringer fly;es fra tradisjonelle medier 1l nye medier.

21 Frivillig interaksjon. Forkledt reklame. InterneT og reklame Varemerkeambassadører. Barm ikke bevisst på reklameeksponering. Naive når det gjelder kommersiell påvirkning 1l langt opp i årene. Strengere regulering fører ikke automa1sk 1l færre 1lfeller av overvekt / dårlig helse blant barn. Markedet er ikke eneste pedagog i barns forbrukersosialisering og helseutvikling.

22 Lesning/ressurser 1l videre fordypning InsOtuTet for reklame og mediestaosokk h;p:// media.se/ von Haartman, F. (2009) Stakeholder views on policy op4ons for marke4ng food and beverages to children; Findings from the PolMark project in Sweden. Karolinska InsOtutets folkhälsoakademi 2009:9, ISBN htp://ki.se/content/1/c6/08/19/17/kfa_2009_9.pdf HasOngs, G., McDermoT, L., Angus, K., Stead M. & Thomson, S. (2006) The extent, nature and effects of food promo4on to children: A review of the evidence. hfp:// Nordicom- Sverige (2011) Mediebarometern 2010 htp:// Ekström, L. & Sandberg, H. (2010). Reklam funkar inte på mig Unga, marknadsföring och internet. Nord 2010:502. København: Nordisk ministerråd. htp:// Sandberg, H. (2010) Godis och medier: en söt sur eller besk upplevelse? I K.M. Ekström (red). Unga konsumenter utsafa och kapabla (s ). Karlstad: Konsumentverket. htp:// Rapport_Unga_Konsumenter_utsaTa_och_kapabla.pdf Sandberg, H. (2005) Medier som arena för hälsokommunikaoon. Nordicom Informa4on, 27(2): htp:// Småungar och medier 2010 (Medieanvändningen hos barn 2 9år) h;p:// - Medier- 2010/ Unga och medier 2010 (Barn och ungas (9 16 år) medievardag) h;p:// - Medier- 2010/