Problemstilling. -Hvordan kontrollere at det som er modellert er byggbart ved hjelp av BIM? Patrik Stolpe BIM - I

Transkript

1 Problemstilling -Hvordan kontrollere at det som er modellert er byggbart ved hjelp av BIM? Patrik Stolpe BIM - I Eksamen 2016

2 Innhold 1.0 Oppgavetekst Oppstart P4 Eksamen Sammendrag Prosjektbeskrivelse Fremdriftsplan Problemstilling Om oss Oppstartsmøte Backupplan Kommunikasjon Egen og felles mappestruktur ICE møter BIMcollab Modellering Prosjektering før modellering GEO referering og Modellering Problemstilling Tegninger fra Revit Mengdeuttak i Solibri Oppsummering Takk til Kilder Vedlegg Samarbeidsavtale BIM-Manual Møtereferater Tegninger Byggbarhetskontroll Mengdelister

3 1.0 Oppgavetekst Eksamensperiode: Tirsdag 24.mai mandag 6.juni, framføring juni. Det foreligger underlagsfiler som skal benyttes. Lag en problemstilling. Bruk underlaget som et utgangspunkt og ta gjerne egne valg i forhold til utforming. Husk at problemstillingen skal være en rød tråd gjennom hele arbeidet. Vurderingskriterier: 1. Problemstilling og rapport Rapportens utforming samt løsningsforslag til problemstillingen og refleksjoner rundt eget arbeid. 2. Krav til BIM-leveranse Som vedlegg til oppgaven finnes en kravspesifikasjon med en generell og en fagspesifikk del. 3. BIM-arbeid, kompleksitet og tegninger Kontroll og verifisering av data, løsninger og resultater. Modellens kompleksitet og bruk av effektive modelleringsteknikker. Tegninger som forholder seg til problemstillingen med relevant målsetting og tekst. 4. Samhandling og informasjonsflyt Tverrfaglig samarbeid og simulering av samhandlingsprosesser man kan møte i reelle byggeprosjekter. 5. Framføring Kriteriene er likt vektet, men det er krav til framføring for å stå til eksamen. Leveranse og frister: Navngivingsregel for ITS-innleveringer: Etternavn-fornavn-beskrivelse- E2016. (Navngiving av modellfiler, se kravspesifikasjon.) Frist: Onsdag 25.mai kl.15:00: Framdriftsplan + kort prosjektbeskrivelse med problemstilling levert kun på ITS. Navn: Etternavn-fornavn-framdrift-E2016. Det skal også fylles ut et Googleskjema 2

4 Frist: Mandag 6.juni kl 15.00: o Rapport med tegninger leveres som PDF. Navn: Etternavnfornavn-rapport-E2016. o Relevante filer (IFC, SMC, RVT, PLN, XLS osv) leveres samlet på ITS som en zippa mappe med et txt-dokument som beskriver hva som er levert i den zippa pakken og hvem som står for arbeidet. Navn: Etternavn-fornavn-filer-E2016. o Dokumentet «Egenvurdering» leveres som et separat dokument kun på ITS. Navn: Etternavn-fornavn-egenvurd-E2016. o Tegninger med forside (lik rapportforsida) leveres på papir i to tynne mapper. Onsdag 8.- fredag 10.juni: Framføring fra kl.08:00. Hver student får 15 minutter med ca 5 minutter med spørsmål. Rekkefølgen på framføring blir trukket mandag 6.juni før kl 15 og lagt ut på ITS under mappa Prosjekter Eksamen. Det skal framføres individuelt. Rapporten skal inneholde: 1. Forside med bilde av det ferdige resultatet, tittel, navn, dato, klasse. 2. Innholdsfortegnelse 3. Disse to oppgaveark (ikke kravspek en) 4. Fremdriftsplan(er) med problemstilling 5. Sammendrag med konklusjon 6. Beskrivelse av arbeidet med bilder og fotografier. Legg vekt på å verifisere resultatene. Problemstillingen skal gå som en rød tråd gjennom rapporten. 7. Oppsummering av prosjektet, svar på problemstillingen; refleksjoner! 8. Kildehenvisning 9. Vedlegg (bl.a. tegninger) Egenvurderinga skal inneholde: Egenvurdering (svar på hvert vurderingskriterie 1-5). Takk til Lykke til! 3

5 - 2.1 Sammendrag 2.0 Oppstart P4 Eksamen I denne rapporten vil du kunne lese om muligheter for å kvalitetssikre at en modell er byggbar. Her er det sprinkleranlegget som har fått en kontroll. Det finnes sikkert utallige ideer og muligheter for å løse dette, hvordan jeg har løst det leser man i kapittelet som omhandler problemstillingen. Noe av det viktigste med BIM er at det skal være for alle, derfor er det kun brukt programmer alle er kjent med for å komme frem til resultatet. De fleste bruker allerede Solibri til vanlige kollisjonskontroller, så dette programmet sammen med Excel er flittig brukt. Har fokusert på tre metoder, derav to av disse er sterkt knyttet til hverandre og må brukes sammen for å kunne få ett godt utbytte av de. Mens den siste går inn på om delene i modellen er nok til å bygge hele anlegget. Dette temaet er særdeles viktig for bransjen. Man kan kjøre massevis av kollisjonskontroller og ikke ha en eneste feil, men dette sier fortsatt ingenting om det kan bygges ute på plassen. Ta for eksempel sjakter, disse er som oftest overfylte av føringer og har man regler som kun fanger opp hvis rørene ligger i hverandre tilsier det at det er plass. Men har man tenkt på klammer? Er det nok plass for montasje? Flere av sånne typiske problem kan bli fanget opp ved hjelp av Solibri. Kom frem til at verktøyene vi har i BIM kan hjelpe oss på lang vei med kvalitetssikring, men det er til syvende og sist mennesket som kan ta avgjørelsen. Ingen kollisjoner, men er det fortsatt byggbart???? 4

6 - 2.2 Prosjektbeskrivelse - Prosjektet er Portalen i Lillestrøm og det er ett hotell. - Bygget består av 12 etasjer og tak. - Gruppen består av Tobias Holmer, Preben Haugen og Mats Solberg som har ansvar for bygg delen av bygget. Installasjonsdelen tar John Erlend Yttervik, Petter Kroken, Sven Gerner og undertegnede seg av. Navnet på gruppen blir derfor HHS-GYSK consult. - Det tekniske anlegget består av sterk og svakstrøm, varme og sprinkler. - Jeg har ansvaret for sprinklingen på bygget. - Selve sprinkelanlegget vil bli modellert i minst 3 etasjer fra 3 og oppover Fremdriftsplan Fremdriften i mitt prosjekt, håper å kunne følge denne så godt som det lar seg gjøre Problemstilling Hvordan kontrollere at det som er modellert er byggbart ved hjelp av BIM? 5

7 - 2.5 Om oss Patrik Stolpe BIM-I Petter Kroken BIM-I John Erlend Yttervik BIM-I -Sprinkler- -Varme- -Svakstrøm- Sven Gerner BIM-I Preben Haugen BIM-K Tobias Holmer BIM-K -Sterkstrøm- -Bygg- -Bygg- HHS- GYSK consult er samlet for ett siste prosjekt sammen. Samtlige er meget motiverte til å levere ett godt resultat. Er samarbeidet en brøkdel av det som det pleier så kommer dette til å gå veien. Ved å ha så mange i en gruppe så er koordineringen veldig viktig og blir mer virkelighetsskapende for oss. Mats Solberg BIM-K -Bygg- 6

8 - 2.6 Oppstartsmøte Kort tid etter at eksamensoppgaven var utlevert satte nok engang gruppen HHS-GYSK consult seg ned for oppstartsmøte. Gruppen har alltid hatt stor fokus på å ha god kommunikasjon fra en tidlig fase og det er nok en av grunnene til at vi fungerer så godt sammen. På dette møte ble det laget en felles fremdriftsplan, sånn at alle i gruppen kan sette inn når det er møter i sin egen. Hele kravspekk`n vi fikk utdelt ble gjennomgått og vi ble også enige om hvordan nullpunkt og rotasjon søyler skulle se ut. I ett oppstartsmøte er det viktig at alle får sagt det dem ønsker og hvis det er ting som er uklart. Etter ett slikt møte skal alle kunne sette seg ned å begynne med sitt arbeid uten at det skal være noen uklarheter om hva som skal gjøres. Det ble også fordelt litt oppgaver på hvem som skulle gjøre hva i prosjektets gang. Vi ble raskt enige om at vi skulle fordele oppgaver så jevnt som mulig alle oss imellom. Samtlige har mer enn nok å gjøre med egen problemstilling og rapport, derfor er det viktig at alle tar i ett tak når det kommer til de felles tingene. Under dette møtet ble det til at undertegnede styrte møtet, mens Tobias var referent. På bildene kan man se hvordan søylene er tenkt, samt en fremdriftsplan som er under utvikling Når det kommer til rotasjons søylen ble det en litt annen plassering av denne, hvor finner man lenger ned i rapporten 7

9 - 2.7 Backupplan Skal man være så uheldig å få en PC krasj i løpet av perioden er det meget viktig å ha en god backup plan. Jeg har hatt den samme planen i samtlige prosjekter og denne har fungert utmerket for meg. Denne innebærer bruk av Dropbox, Synctoy og automatisk kjøring av programmet. Det å sette opp at det skal kjøres automatisk er en veldig god løsning, da slipper man å huske å klikke run hver gang man vil ta en backup. Blir Dropbox`n full i løpet av prosjektet er det handlet inn en ekstern harddisk som kan tas i bruk om nødvendig. Her er Backup`n oppe å kjører 8

10 3.0 Kommunikasjon Egen og felles mappestruktur For å få ett strukturert og godt oversiktlig prosjekt er mappestrukturen viktig. Hvordan denne er satt opp bør være opp til hver enkelt person, men det er essensielt at man finner raskt frem og vet hvor ting ligger. For min egen del foretrekker jeg å ha så få filer som mulig i mappene. Derfor blir det ofte undermapper med beskrivende navn for å slippe å blande filer. Se under for ett eksempel: Ett eksempel på hvordan min mappestruktur ser ut 9

11 Byggeweb ble satt opp av Preben og vi kom tidlig i gang med bruk av dette. På dag to i perioden var det i gang og filer kunne deles. Før byggeweb var oppe å gikk ble dropbox brukt. Det kommer daglig til å bli lastet opp IFC filer til byggeweb, men dropbox kommer også til å bli brukt. Vi bruker dropbox til å simulere en server der vi enkelt kan laste opp IFC filene kontinuerlig og ha dette på automatisk oppdatering i Solibri. På denne måten får vi en rask flyt i modelleringen ettersom vi hele tiden kan kontrollere at vi ligger rett i forhold til hverandre. Alle DWG filer som jeg bruker og har laget er lastet trygt opp på byggeweb Dropbox blir brukt som en slags server for å kunne enkelt oppdatere filer i Solibri 10

12 - 3.2 ICE møter I løpet av prosjektet ble 4 møter avholdt og dette var utenom den vanlige kommunikasjon oss imellom. I disse møtene ble litt ulike temaer tatt opp, som f.eks kvalitets sikring på første møte og sammenstilling på andre. Under KS møtet ble det sjekket om alle lå riktig i forhold til hverandre, dette er veldig viktig å få på plass før vi begynner med modellering. Så når vi så at alle søylene lå riktig, var det bare å gi grønt lys og starte med prosjektet. Det ble også tatt en runde rundt bordet for å høre om noen hadde noe spesielt dem trengte av hverandre. Sammenstillingsmøtet ble avholdt når de fleste hadde kommet godt i gang med modelleringen. Her sjekket vi først og fremst at vegger og himlinger lå riktig i forhold til sprinkling og lamper. Når vi ser at alt passer veldig godt får man en veldig boost til å kjøre på videre. Uten sånne type møter er det vanskelig å få til ett bra prosjekt. Er også viktig å ha disse så alle kan få beskjeder og få sagt sin mening om forskjellige løsninger. ICE møter har blitt veldig vanlig ute i arbeidslivet, så gjelder det å prøve å få våre prosjekter til å bli så virkelige som mulig. Det ble skrevet referater fra møtene og disse kan man finne i vedleggene bak i rapporten. Bildet er fra sammenstillingsmøtet og Preben snurrer modell, mens resten følger godt med 11

13 - 3.3 BIMcollab Som i alle andre foregående prosjekter så fikk vi tilgang på BIMcollab. Dette hjelper veldig til med deling av BCF. Selv om det er veldig enkelt for oss å gi beskjeder til hverandre ettersom vi sitter i samme rom, så er det viktig å gjøre prosjektet så virkelig som mulig. Denne måten å kommunisere på og vise andre fag hvor problemet ligger, er veldig vanlig ute i arbeidslivet. Man slipper mailer frem og tilbake, utallige telefoner og masse misforståelser når disse følges opp. Det fine er at man kan besvare sine BCF`r rett i Solibri eller på nettet. For en BIM koordinator så er dette ett veldig godt verktøy, da kan han/hun ha kontroll hele veien om de prosjekterende følger opp. Veien for god deling av BCF`r er kort ved hjelp av gode verktøy 12

14 4.0 Modellering Prosjektering før modellering Før selve modelleringen kan starte er del lurt å sette seg litt inn i reglene for sprinkling. Å prosjektere ett helt sprinkelanlegg etter boka er ikke noe jeg kan, men i dette prosjektet var vi så heldige å få utdelt tegninger om hvordan det allerede var prosjektert. Så fra min side så ble dette fulgt så godt det går. Noen egne løsninger vil forekomme, ikke alle disse vil være helt etter boka. Dette gjøres for å kunne arbeide med dette videre mot min problemstilling. Fikk også utdelt himlingsplaner som gjør det enkelt for både ARK og oss tekniske til å sette høydene. Litt forskjellige regler om sprinkling tatt ut fra byggforsk, prøvde å sette meg litt ekstra inn i regler og krav selv om underlag skulle følges 13

15 - 4.2 GEO referering og Modellering I kravspek`n vi hadde fått utdelt til eksamen så sto det hvilket punkt underlagene skulle referees til. AutoCAD er ett program som egner seg veldig godt til å referere i. Etter å ha kikket litt på underlagene fant jeg ut at akseunderlaget lå riktig og kunne derfor brukes til hjelp for å få DWG`ne til etasjene rett. Viser nå til måten jeg brukte for å få alt på riktig plass. Når DWG`n var åpnet så ble alt sammen flyttet til ett punkt nær prosjektorigoet. Etter flyttingen var gjort så ble alt som ikke ble med i denne slettet. Det er ofte ting i DWG`n som ligger igjen og kan skape problemer for videre arbeid. 14

16 Neste steget etter at underlaget var flyttet var å Xreffe inn akseunderlaget. Dette blir da liggende i bakgrunnen og er til hjelp for å flytte DWG`n til perfekt posisjon. Når man gjør dette er man avhengig å ha noe som er likt på begge underlagene. I dette tilfellet kan aksene brukes. Så fant ett aksekryss og brukte dette på samtlige underlag. DWG`n måtte også roteres, men ettersom det felles punktet er ett aksekryss så førte ikke dette til noen store problemer. Når alle aksene lå perfekt ovenfor hverandre, så ble en sirkel satt ut for å symbolisere prosjektetsorigo. Denne ble selvfølgelig satt i de gitte koordinatene vi fikk utdelt. 15

17 Siste steg var å flytte alt ned, så senter av sirkelen ble satt i null. Dermed var jobben i AutoCAD ferdig og underlaget kunne tas inn i mitt modelleringsprogram Revit. Kan legge til at jeg refererte samtlige underlag unntatt 5 og 6 etasje, denne jobben var det John Erlend som sto for. Før underlaget ble linket inn ble det satt opp en lokal og global site i revit. Den lokale lå i null mens den globale ble satt til sine virkelige koordinater. Når underlaget ble linket inn så fikk jeg ikke ting til å stemme. Vi satt en hel haug med folk som hadde akkurat det samme problemet, også folk fra andre grupper. Problemet var en nybegynner feil som jeg ville kalt det. På en eller annen måte var alle så trangsynte å skrev prosjektkoordinatene vi hadde fått utdelt inn som meter og ikke millimeter som er riktig. Dette ble først oppdaget etter at Lars svarte opp ett innlegg på BIMfag. Dette var flaut, men er utrolig hva man kan gjøre når det koker litt i topplokket på en eksamen. Godt Lars svarte raskt opp på BIMfag etter John Erik Abrahamsen sitt innlegg Etter at denne feilen ble oppdaget gikk det veldig greit å få alt til å fungere i Revit. Går ikke noe spesifikt inn i hvordan man oppretter ett prosjekt. Dette går jeg ut ifra at leser har god kjennskap til. 16

18 En sak som er verdt å nevne er hvordan vi som gruppe har tolket etasje oppsettet. Vi tolket det ut fra manualen at 1 etasje skulle starte på 0 meter, altså samme som havet. Når man ser i snittene så er 1 etasje satt til meter over havet, så dette skapte litt forvirring. Etter litt frem og tilbake endte vi på å starte på 0 meter, noe som vi i ettertid fant ut var feil. Dette kom opp til diskusjon senere i perioden, dette står det mer om lenger ut i rapporten. Bildene viser at 2 siter er laget. Man ser også at i bildet til høyre står man i den Globale siten og koordinatene er satt riktig inn Her ser man at alle DWG`ne er linket inn og alt ser ut som det skal. Har også satt ut origo søyle og rotasjon søyle. Etasje oppsettet ble generert ved hjelp av en IFC fra ARK. Dette forsikrer oss at vi jobber med samme høyder 17

19 Å ha en KS mot hverandre så raskt som mulig, er noe vi har hatt i alle prosjektene våre og det er ikke noe unntak her. Denne gangen ble det bestemt at det skulle være en origo søyle og en rotasjon søyle for å finne ut at vi lå riktig i forhold til hverandre. Vi hadde i oppstartsmøte bestemt at rotasjon søylen skulle ligge 10 x 10 meter fra origo søylen. Dette slo vi ifra oss ettersom det sier ingenting om underlagene ligger riktig. For å få en god kvalitetssikring på dette bør det brukes ett punkt fra underlaget. Etter litt diskusjon fant vi ett bedre punkt for søylen. Punktet ble 10 x 10 meter fra aksekrysset H1 HA. En rotasjon søyle er viktig for å sjekke at samtlige ligger riktig Søylene ble laget som ett columm objekt i Revit Family. Disse skulle ha en diameter på 500 mm og ha en høyde på 2 meter. En origo og en rotasjons søyle skulle settes ut i alle etasjer på hele prosjektet. Når alle var på plass ble en IFC eksport utført for å kontrollere disse i Solibri sammen med de andre fagene. Alt passet perfekt sammen og alle kunne trygt begynne å modellere, vel vitende om at vi kom til å få sammenstilt på en god måte. Å ha en så liten KS kan spare deg for masse jobb videre i prosjektet hvis underlagene skulle vise seg å ikke stemme med hverandre. 18

20 Etter at både underlag var på plass og kvalitetssikringen kjørt så var det bare å komme i gang med modelleringen. Går ikke noe spesifikt inn på hvordan man modellerer i Revit, men viser til noen funksjoner og teknikker som ble brukt. Det som hjalp mest igjennom prosessen var align sammen med detail line. Ettersom det var masse sidewallhoder i prosjektet så er disse til fantastisk hjelp. Uten disse verktøyene er det vanskelig å få sidewallhodene til å ligge perfekt i forhold til vegger og skjørt. I Solibri kan man se at Sidewall`n ligger helt perfekt mot veggen Prøvde hele tiden å tegne så likt som mulig ifra de underlagene vi hadde fått utdelt. Noen endringer ble det, men det meste skal være ganske identisk. Prøvde også å påse at samme dimensjoner ble brukt. Når jeg tegner liker jeg å ha kontroll hele veien. Så med en gang en litt større jobb var gjort i Revit så ble en IFC eksportert. Med Solibri oppe med automatiske oppdateringer på IFC ser man raskt hvordan man ligger imot andre fag. Dropbox ble brukt som server og alle oppdaterte IFC`ne sine kontinuerlig. Med denne måten å jobbe på slipper man å gå langt tilbake om det blir gjort noen feil. 19

21 Min arbeidsstasjon! Kontroll i Solibri hele tiden for å se om man ligger godt ann Første problemet jeg støtte på under modelleringen var litt rare bend. Ettersom bygget har masse forskjellige vinkler, så sliter man med å finne deler som passer. Det blir derfor generert bend som ikke finnes og man kommer til å støte på problemer med dette når det skal bygges. For min del er dette midt i blinken ettersom dette kan være en ting som går direkte inn på min problemstilling. Hvordan disse feilene blir sett nærmere på kan du lese mer om senere i rapporten. Ett bend på 31 grader blir nok vanskelig å finne i ett sortiment 20

22 Over en lang periode gikk modelleringen strålende, men så støtte jeg på ett alvorlig problem. Når jeg skulle rotere Project North for 3 gang, var det flere komponenter som ikke ville være med i rotasjonen. Her ble jeg sittende fast en god stund å testet ut forskjellige løsninger. Prøvde for det første å modellere dem komponentene det gjaldt på en annen måte, men uten hell. Slettet også komponenter det gjaldt og modellerte nye, også uten hell. Etter noen forsøk så er det godt vi har BIM fag, en post ble lagt opp og Lars svarte som vanlig med forslag. BIM fag sitt forum er til god hjelp når man står fast Testet raskt ut med scopebox og alt henger med i den rotasjonen. Så da var det bare å sette i gang med modellering igjen. Var også heldigvis bare ett view igjen jeg trengte, så trenger bare en scopebox til den resterende modelleringen. Scopebox fungerer utmerket og jeg kan nå få sidewallene i perfekt posisjon igjen 21

23 Selve ringledningen og hotellrommene var like i etasjene, så derfor kunne man enkelt kopiere dette oppover. Når første etasje med modellering var ferdig, gikk jeg over for en kontroll at ting var riktig. Da ble en ganske omfattende feil oppdaget. Alle t-rør lager seg automatisk med ulike dimensjoner ut. Ved rille deler er dette vanskelig å få bestillt, derfor måtte jeg gå over alle t-rør og sette inn reduksjoner. Løsningen her var altså og overstyre Revit til å sette ut DN 65 t-rør og tegne fra det. Tegnet man inn på t-røret ble et annet generert. Fra revit sitt resultat til mitt ønsket resultat Ettersom min problem stilling går inn på om modellen er byggbar, så vil jeg alltid streve for å ha deler som finnes i hyllene hos grossist. Derfor er det viktig å ha kontroll på mengde listene i Revit. Gjorde til en vane å være inne her for å se om det var blitt generert noen deler som ikke finnes. Hvis det var noen rare deler i listen gikk jeg straks over for å se om det var mulig å endre disse. Denne er til veldig god hjelp og på dette tidspunktet ser det veldig bra ut 22

24 Når man har modellert i Revit en del ganger kjenner man til problemet ved tegning av stigeledninger. Tegner man en stigeledning i en etasje og prøver å hente denne igjen i etasjen over, så vil de få samme etasje tilhørighet. Her gjelder det å ha god kontroll på hva man gjør for å få rørene i riktig etasje. Eneste løsningen jeg har funnet å bruke for dette er split element verktøyet. Men det er verdt å merke seg at det ikke bare holder å sette ut disse. Etter at splitten er satt ut går man inn å endrer på etasje tilhørigheten i properties browseren. Merk at offset og etasje tilhørighet er veldig avhengige av hverandre. Litt liten kontroll på dette og splitten vil oppføre seg deretter Det tar litt tid før denne teknikken sitter! Men når den gjør det, vil man aldri mer få problemer med etasje tilhørighet i Solibri 23

25 Egne parametere som NRF nummer er kjekt å ha på komponentene med tanke på bestillinger og FDV. Vil påstå at enhver grossist ville satt pris på å ha med NRF nummer på en bestillingsliste. Dette kan enkelt legges til i Revit, men er ikke gjort denne gangen. Min problemstilling går ikke noe inn på FDV dokumentasjon og ser da bort fra det. NRF nummer skal rør og deler få ved hjelp av klassifiseringer i Solibri. En bakdel ved å ikke lage dette i Revit er at hvis man skal ha ut mengdelister herifra så blir det uten NRF nummer. NRF parameter brukte jeg i forrige prosjekt og kunne også blitt lagt til her Langt ute i modelleringen kom diskusjonen opp om vi lå riktig med tanke på høyde i forhold til kravspek`n. Vi hadde som sagt tolket 1 etasje til å starte på 0 meter, men innså at dette var feil. Hvordan vi skulle løse dette ble diskutert og ble enige om å vente til alle var ferdig modellert før vi eventuell flyttet prosjektet opp til riktig høyde. Personlig så synes jeg ett sånn problem er veldig spennende når det oppstår. Dette er noe som fort kan skje i reelle prosjekter også. Hadde jeg vært koordinator på ett prosjekt hvor dette inntreffer, så ville ikke jeg pålagt de prosjekterende å endre høyde. Grunnen til dette er at alle ligger riktig i forhold til hverandre med tanke på GEO lokasjon (rotering) og man har da ett veldig fungerende prosjekt. Hvis man pålegger alle å endre høyde midt i prosjektet kan det fort oppstå problemer. Det holder med at en eller to får problemer med å endre høyden, da har man plutselig et prosjekt som er umulig å sammenstille. Da ødelegger man ett helt fint og fungerende prosjekt i mine øyne. Hvis noen hadde vært avhengige av den spesifikke høyden fra havet og til ett punkt i bygget, så kunne man enkelt regnet seg frem til dette. 24

26 For å kontrollere at mitt synspunkt ikke var helt ute på vidda, så kontaktet jeg Henning Habberstad i Skanska. Han jobber som BIM koordinator der og har jobbet med masse forskjellige prosjekter. Synet hans på denne saken var den samme som min. Så lenge prosjektet kan sammenstilles på en god måte og det er bare høyden det dreier seg om, så ville ikke han ha bedt folk flytte seg opp. Så vi delte altså samme synspunkt i denne saken. Her ser man ganske tydelig at etasje 1 burde starte på meter, men allikevel ble det forvirringer. Så lenge alle har samme tanke om høyde så får man allikevel sammenstilt prosjektet på en veldig god måte Når hele modellen var ferdig så ble noen kopier laget og alle testet å flytte til rett høyde. Kan trygt si at dette var med litt forskjellig hell. Både jeg og Petter fikk store problemer, selv om vi flyttet på identisk måte som de andre. Problemet var at det ble masse disconnects og rørene lagde sine egne veier. Derfor blir vi enige om å holde oss til null og fortsette med ett prosjekt som er godt sammenstilt. Ikke helt det resultatet vi var ute etter, nå ser man viktigheten med å starte rett 25

27 5.0 Problemstilling I forkant av eksamen ble Henrik Bakken fra Hent kontaktet. Hadde hørt fra lærerne at han hadde ett innlegg på BIM fag sitt treff om akkurat dette temaet. Etter noen mail frem og tilbake så fikk jeg flere gode ideer om hvordan man kunne løse problemstillingen. Fokuserer på tre saker som kan hjelpe oss med å si noe om byggbarheten til sprinkler modellen: 1. Regler som kan hjelpe oss å luke ut mulige problemer 2. Presentasjon som hjelper kontrollør å finne ut om det er byggbart. 3. Kan modellen bygges med delene som er modellert inn? Alle disse tre kommer til å bli løst ved hjelp av 2 programmer, Solibri og Excel. Grunnen er at de fleste firmaer har tilgang på disse og er derfor viktig å prøve å lage noe som kan bli brukt der ute. Hjelper ikke å lage det mest fancy oppsett om minimalt med firmaer har mulighet til å bruke det. Før disse punktene skulle angripes ble det gjort noen enkle grep i Solibri. Det første som ble opprettet var en egen rolle som skal brukes for sprinkelkontroll. En stor fordel med å lage en egen rolle, er at brukeren slipper å leite opp ting som skal brukes til kontrollen. En liten oversikt hva rollen kommer til å inneholde, dette gjøres for å hjelpe bruker 26

28 En jobb med litt klassifiseringer måtte gjøres før arbeidet kunne starte. Som nevnt tidligere i rapporten så mangler NRF nummer på komponentene i IFC`n. Dette gjøres på en ganske enkel og grei måte ved hjelp av Excel. Solibri og Excel jobber veldig godt sammen, når man har funnet teknikken og funksjonen mellom disse så blir klassifisering en lek. Under kan man se hvordan disse blir satt opp på en effektiv måte. 1. For å slippe å sitte i klassifiseringen og lete opp unike ting med komponentene, så kjøres en Information Takeoff. Denne settes opp så at alt skiller seg ut og er lett gjenkjennelig. Dette lagres ikke med noen spesiell template, men kjøres bare ut i ett helt plaint excel ark. 2. Ettersom jeg har arbeidet en del med sprinkler anlegg ute på golvet, så vet jeg hva som behøves av komponenter for å kunne bygge dette på en god måte. Derfor ble det satt opp ett Excel ark som inneholdt alle disse. I dette arket var det både NRF nummer og en god beskrivelse hva produktet var. 27

29 Nå var det bare å sitte med disse arkene på hver sin skjerm og kopiere over NRF nummeret og bedre beskrivelse til uttak arket. Noen komponenter som er modellert finnes ikke i noe sortiment, derfor får ikke disse noen beskrivende tekst eller NRF. Komponentene som ikke blir klassifisert kommer til å bli sett nærmere på senere. Disse kan være ett problem med tanke på byggbarhet og må sees nærmere på. 28

30 3. Nå som alle komponenter har fått den informasjonen som ønskes i Excel arket kan dette tas inn i klassifiseringen. Ved hjelp av denne metodikken så sparer man seg for masse skriving, noe som i seg selv er veldig tidskrevende når det er mange komponenter. Så er det bare å finne noe unikt som kan knytte objektene mot klassifiseringsnavnet. Dette er nok jobben som tar lengst tid i klassifiseringer, men ikke her. Ettersom hjelpearket er laget ved hjelp av Solibri`s ITO så er det bare å stille gjenkjenningskriteriene til akkurat det samme som i arket og ta dette inn. En jobb som vanligvis ville tatt ekstrem lang tid, tar nå ca 5 minutter på grunn av godt forarbeid. 29

31 Alle fanene er like i klassifisering som i Excel arket Sånn ser det ut når arket er tatt inn, akkurat som ønsket 30

32 En NRF nummer klassifisering må også gjøres, denne gjøres på den samme enkle måten. En sak som kan være verdt å nevne er at denne kan egentlig bare settes opp mot den forrige klassifiseringen. Med dette menes at gjenkjenningskriteriene trenger bare å være beskrivelsen. Ettersom det samme Excel arket blir brukt, så holder det med denne fanen Nå har alt av komponenter for sprinkler faget fått bedre beskrivelse og NRF nummer. Eneste unntaket er det som ikke finnes i hyllene og søylene. Nå som alle forberedelser er gjort kan jobben med problemstillingen starte. Det første som blir gått mer inn på er regler som kan hjelpe oss med å sjekke byggbarheten. Disse er ikke i seg selv avgjørende om modellen er byggbar eller ikke, men kan hjelpe veldig til for å luke ut eventuelle problemområder. 31

33 Regler som kan hjelpe oss å luke ut mulige problemer: Å lage regler i Solibri som hjelper til å si noe om byggbarheten av modellen skal la seg gjøre, men hvordan regler man skal ha med er vanskeligere. Under her kan man se ett forslag på forskjellige regler som jeg mener er relevante. Kan si at det blir laget 2 forskjellige type regler. Det blir noen regler som går direkte på om anlegget er byggbart med tanke på godkjenning (for eksempel om minimums avstanden mellom hodene er innenfor forskriftene). Alle kravene er funnet på byggforsk eller i rørhåndboka. Så blir det også laget regler om det kan monteres akkurat sånn det er modellert (for eksempel om delene som er modellert finnes i virkeligheten). De fleste reglene er bygget på den samme regelen, denne regelen er Distance Between Components. Selv om dette er en gjenganger, så blir alle reglene gjennomgått under her. Dette er for å vise litt tanken bak hvorfor akkurat reglene er satt opp på hver sin måte. Alle regler er testet ut på forskjellige måter for å kvalitetssikre reglene. Det vises ikke hvordan på alle, dette er for at leser ikke skal behøve å se alt om og om igjen. 1. Den første regelen sier ikke stort om byggbarhet, men ønsker å ha med denne for å kvalitetssikre at det ikke finnes duplikater og rør som overlapper hverandre i modellen. Hvis det finnes duplikater så kan man ikke stole på mengdeuttak, derfor er denne regelen med. Kjørt igjennom regelen sånn som den er satt opp her og ingen feil kom opp. Det er alltid litt farlig å stole på regler som går rett igjennom, det kan være at de er satt opp feil. For å kvalitetssikre at denne regelen fungerer så ble disiplinen byttet til elektro for å se hvordan den fungerte der. 32

34 Her traff regelen ut. Dette viser at regelen fungerer og at man kan stole på at mengdene som er modellert har riktig mengde. Altså ingen duplikater eller overlapping. 2. Regel nummer to er en som sjekker om visse krav er innfridd med tanke på regelverket for sprinkling. For at sprinkelhodene ikke skal kunne kjøle ned hverandre, så er det ett minimums krav at det skal minst skal være en avstand på 2 meter mellom hodene. For at denne regelen skal fungere optimalt, så er man avhengig av å bruke sonene. Hvis ikke sonene er aktive, vil man få treff som er veldig misvisende. Den vil da få treff på hoder selv om hodene ligger i andre rom. 33

35 Med Soner til venstre og uten til høyre Har noen få hoder som ikke innfrir kravene for minimums distanse. Dette gir en indikasjon på at modellen ikke er byggbar. Men som man ser på bildet øverst så er det minimalt feil, så dette kunne i all sikkerhet ha blitt løst på plass. 3. Fortsetter med regler om krav. Det sies at stående sprinkelhoder (oversprinkling) ikke kan være nærmere enn 2,5 cm fra tak. Dette er fordi spredningen på strålen ikke skal kunne ødelegges. 34

36 Før denne ble kjørt i Solibri så visste jeg at alle stående sprinkel hoder var modellert bare noen få millimeter fra slaben over. Så denne regelen ville nok slå ut i full blomst. Masse stående sprinkel hoder som gir utslag og gjør modellen lite byggbar ut ifra kravet. Ettersom det er absolutt alle ståendehoder som ligger feil kan dette gi en indikasjon på at ringledningen ligger for høyt. Hvis man ikke finner en annen løsning enn å flytte ned denne, så kan det føre til store konsekvenser for andre fag. Derfor er det veldig viktig å få funnet feil som dette før produksjonen settes i gang. 4. Fortsetter med samme regel, men med forskjellige innstillinger. Det er ett krav til oversprinkling av kabelbroer over himling. Ettersom dette er modellert inn av John Erlend så er det gunstig å ha en regel om disse. Akkurat denne regelen ble satt opp litt annerledes enn man vanligvis gjør med regler. Setter man opp den med en maksimumsavstand fra bro til hode, så må man også ha med hvor mange hoder som skal med. Hvis man kjører denne så synes Solibri det er greit så lenge det finnes 2 hoder med en maks distanse på 1,5 meter til kabelbro. Dette sier veldig lite om alt av kabelbroen har sprinkler ved seg. Derfor ble denne regelen snudd opp ned og vil masse utslag. Satte på at den skulle sjekke minimums distanse på 1,5 meter. Da ville alle hoder som ligger innenfor dette få utslag. 35

37 På bildet over ser man enkelt hvordan hodene ligger (røde piler). Man ser også hvor det ikke er hoder (blå piler) og om det må gjøres noen tiltak for at anlegget skal bli godkjent. En regel med masse utslag var altså mer til hjelp for kontroll. 5. Siste regelen som omhandler retningslinjene for sprinkel er om det er noe oppheng som blokkerer for hodet. Det skal ikke være noe nærmere enn 15 cm fra ett hode. 36

38 Denne er nå satt opp til å gi utslag om de andre fagene (ikke ARK) har noen komponenter nærmere enn 15 cm fra ett hengende eller stående hode. Her dekker ventlasjonskanalen spredningen til hodet, nok en sak å se nærmere på Sånn kunne man fortsatt med en drøss av regler for sprinkling. Men noen viktige temaer er opplyst og fremgangsmåten på reglene ville vært ganske lik videre. Nå går vi over på regler som kan luke ut vanlige problemer på byggeplassen og som kan ha stor betydning om modellen lar seg bygge. Disse er laget er laget ut ifra egne erfaringer som er vanlig å treffe på. For å få simulert og vist tankegangen på best mulig måte, så ble litt ventilasjon modellert inn. Denne modellen kommer garantert til å ligge i konflikt med andre fag, men dette er heller ikke tatt hensyn til. Det eneste jeg vil ha utav ventilasjonsmodellen er konflikt med sprinkler for å vise ett veldig vanlig problem. 37

39 6. Går rett på en regel som omfatter sprinkler mot ventilasjon. Denne går inn på om hvor mye plass det er for montør å komme til om sprinkelen skal monteres mellom ventilasjonskanaler. Egen erfaring tilsier at ofte det går minst 2 kanaler i ganger og korridorer. Som oftest skal også sprinkelen gå i mellom disse. Tar man en helt vanlig kollisjonskontroll så gir ikke dette utslag om ikke sprinkelen treffer kanalen. Derfor ble en regel satt opp så man kan sjekke om det er nok plass til montøren. Her ser man at det ca 10 cm med plass mellom kanalene. Det er da spørsmålet kommer om dette byggbart. Det er ikke noen kollisjon og de fleste som ikke har bygd sprinkel ville bare latt dette gå videre med ett OK. Viser man dette til en montør ville nok svaret vært noe helt annet. Hvem bestemmer???? Dette blir mer opplyst når presentasjonen lages i Solibri senere, det der bestemmelsene kan bli tatt. 38

40 7. Sjakter kan være risiko områder med tanke på byggbarhet. Alle som bygger nå til dags vil utnytte kvadratmeteren så godt som mulig og derfor drar man inn på sjakter. Disse er også ofte overfylte med føringer fra alle fag. Dette kan få store konsekvenser om noe er modellert feil og må flyttes på. En som prosjekterer kan være millimeter presis i programmet sitt og legge ett rør helt inntil en vegg uten at dette vil få kollisjoner. Men har de prosjekterende tenkt på klamringen i sjaktet??? En regel satt opp for å sjekke dette. Det er litt ulikt hva klammere bygger, men man bør i alle fall ha minst 5 cm klaring fra vegg. Dette høres kanskje ikke all verdens ut, men har ingen tenkt på dette så kan det bli mange cm tilslutt. Man må også regne med at man bygger ikke like eksakt som man modellerer. Som bildet viser så fikk dette ett treff. Her har prosjekterende (undertegnede) modellert stigeledningen 2mm fra veggen og ikke tenkt på klamring. Om dette får konsekvenser er noe jeg ser nærmere på senere. Legg merke til at klassifiseringene hjelper veldig til når reglene blir laget. Alle stigeledninger i sjakt er i DN 100 og kan lett bli filtrert ut. Kunne også ha funnet dette på andre måter, men ikke like enkelt. 39

41 8. Den åttende og nest siste regelen er å se om delene som er modellert inn er byggbare. Som nevnt tidligere i rapporten finnes det deler med feil vinkel. Dette vil ikke så lett sees på en tegning og bør oppdages så raskt som mulig. Oftest greier montøren og bygge anlegget med hjelp av forskjellige bend for å få ønsket vinkel. Men dette tar gjerne mer plass og kan få konsekvenser for andre fag. Derfor er det greit å ha en plan for hvordan dette skal gjøres før montøren setter i gang. Ett bend på 59 grader er ikke vanlig å bygge ett anlegg med I klassifiseringen som ble laget for rør og deler så ble kun deler som finnes klassifisert. Så bruker man denne regelen som kontrollerer om komponentet har riktig property value, får man enkelt utslag på de som ikke har det. Som man ser på bildet så finner ikke regelen noen beskrivelse på denne delen. Dette er fordi ikke denne fyller kriteriene sånn som klassifiseringen er satt opp. Her må man finne en måte for å unngå å bruke dette bendet. Det finnes sikkert mange måter å løse dette på, men som sagt kan dette ta mer plass og det må man ta hensyn til. 40

42 9. Siste regel er en helt enkel generell kollisjonskontroll. Denne regelen vil ofte få store utslag og ikke alle er like relevante. Dette kan fikse på ved å lure innstillingene dit man vil, men dette kan resultere at den ikke fanger opp alt som man vil ha med. Derfor er denne regelen veldig generell og vil heller sortere ut de mest interessante treffene etterpå i en presentasjon. Veldig mange treff som var forventet, men dette skal som sagt skilles ut bedre. Det viktigste er å få med treffene som kan skape problemer for andre fag og ødelegge byggbarheten til modellen. Nå finnes det ni regler som kan hjelpe oss å si noe om modellen er byggbar. Stoler man blindt på disse, så er svaret nei. Mange av disse reglene har kanskje fått treff som enkelt kan løses uten større problemer, derfor blir det litt for enkelt å dra en konklusjon rett fra reglene. For å virkelig avgjøre om modellen kan bygges bør treffene gjennomgås på en god måte. Derfor blir det nå lagd en presentasjon av de treffene som er mest relevante og som kan skape problemer for byggbarheten. 41

43 Presentasjon som hjelper kontrollør å finne ut om det er byggbart: Å lage presentasjon av kollisjoner er noe alle BIM teknikere kan. Å lage slides rett ut ifra resultatet, blir ikke alltid så lett forståelig og forklarende. Når man skal kontrollere om anlegget er byggbart ved hjelp av disse, må kvaliteten på bildene være gode. En god idé er å ta med deler av andre nærliggende fag, da får man en bedre oppfatning hva problemet er. Her skal man også se på mulige løsninger og da er det kjekt å vite hvor masse plass man har til dette. Dette er hva Solibri har lyst å vise til oss, litt lite forklarende etter min mening For at jeg enkelt kunne hente opp hva jeg ville vise i tillegg til bildet over, så ble selection basket flittig brukt. Ville lage en presentasjon som tok for seg problemer i tredje etasje først. Derfor ble alt i tredje lagt i selection basketen og lagret. Da er man hele tiden bare ett klikk unna for å vise alt på tredje. Denne ble laget for å enklere hente opp alle fag i tredje etasje 42

44 Her er andre fag skrudd på og visningen er sånn som ønsket. Når visningene blir laget på en denne måten, kan den som kontrollerer raskt sjekke byggbarheten i forhold til problemet. Er også mye større sjanse for at personen som ser bildet, finner raskt ut hvor det er i bygget ved å scrolle seg litt ut og inn. For å kunne opplyse om problemene på best mulig måte, så er god tekst helt avgjørende. Med en god forklaring på sliden, slipper man unødig forvirring om hva det menes om problemet. God forklaring er avgjørende sammen med en god visning Har man flere problemer man vil vise til i samme bilde, er markup tool ett godt hjelpemiddel. For det viktigste av alt med disse visningene er at leser skal forstå hva det dreier seg om. 43

45 Hele veien er det etterstrebet å lage så gode visninger som mulig og samme teknikker er brukt hele veien. Det er først og fremst disse visningene som kan være med å kvalitetssikre om modellen er byggbar på en god måte. Reglene som ble satt opp blir på en måte hjelp for å kunne bekrefte eller avkrefte dette. Alle visninger unntatt en ble laget ut ifra treffene på reglene. Den siste visningen ble bare satt opp så man raskt kan ha en gjennomgang uten å måtte finne frem til ønsket etasje selv. Her har man også muligheten til å kommentere flere ting man vil at kontrolløren skal gå igjennom. Dette kan være saker som det er vanskelig å lage regler for. Viktig å tilrettelegge mest mulig for effektiv gjennomgang Ved å bruke Solibri`s presentasjons verktøy som hjelp for kvalitetssikring, så kan man dele presentasjon på en god måte med de som trenger det. Gjennom å bruke en BCF server kan folk se problemene, finne løsninger og kommentere uten å sitte i samme rom. Slipper også alle mailer og telefoner hvis man bruker dette på en god måte. 44

46 Legg til kommentarer om problemene og del BCF`n, på denne måten kan masse problemer bli løst på en rask og effektiv måte Sprinkelanlegget ble modellert i 3 etasjer, men det er kun laget 2 etasje presentasjoner. Grunnen til dette er at det er veldig likt med problemer i etasjene og tankegangen om hvordan presentasjon blir laget er den samme. 45

47 Kan modellen bygges med delene som er modellert inn? Dette er en kontroll som ikke går direkte inn på de andre fagene, men kan være til stor hjelp for montøren. Hvis man stoler på at modellen har alt av deler og bestiller deretter, så blir overraskelsen stor når leveransen ankommer byggeplassen. Etter ett år på skolen med modellering så har jeg fortsatt til gode å se en modell som inneholder alt av komponenter som trenges for montering. Laget derfor en template som kontrollerer om hva som ikke er i modellen for å få den komplett. Viser til hvordan denne ble laget: Laget en ITO som tok ut alt av deler til sprinkelen. Søylene ble utelatt for disse har ingenting å si om byggbarhet. Eneste som trenger å ha av info er fra klassifiseringene mine. 2 kolonner altså, NRF nummer og Beskrivelse. For å få en god og fungerende template er det viktig å slette innholdet som man ser på bildet. Hvis ikke dette bli gjort kan alt hoppe ett par hakk ned når uttaket blir gjort. Dette har med hvor mange modeller man har inne. 46

48 I celle D12 ble ett 1 tall satt inn og kopiert nedover. Dette er kun til hjelp for videre arbeid og blir skjult før malen lagres. De formlene som er brukt for å få til automatikken trenger denne hjelpen. Men det finnes sikkert også andre måter å fikse dette på. Det viktigste er at malen kommer til å fungere som den skal. For å vite hva modellen ikke har av deler og rør, så ble en liste satt inn i ett nytt ark. Denne listen inneholder alt som trengs for at ett anlegg skal bli komplett. Denne listen kan variere etter hvordan deler man trenger. Men denne listen er i alle fall det jeg hadde trengt for å montert alt som planlagt. 47

49 Summer.hvis.sett funksjonen ble brukt for å hente informasjon til det nye arket fra mengdene som blir tatt ut. Mer om hvordan denne funksjonen fungerer kan man lese om under mengdeuttak, den er også brukt der. Men enkelt forklart så returnerer denne tallet 1 (hjelpe tallene som jeg satte ut) hvis NRF nummeret finnes i mengde uttaket, hvis ikke kommer tallet 0 frem. Cellene som det returneres til er også bare til hjelp og vil bli skjult før lagring. Formelen ble kopiert nedover til ønsket posisjon. Siste grep som ble tatt var å sette inn en hvis funksjon, denne skulle retunere ett JA om tallet var 1 og NEI om tallet var 0. Ved hjelp av dette kan man se hva som mangler i modellen. Denne var det bare å koppiere nedover hele listen og formlene var ferdig. Skjulte de kolonnene som bare var til hjelp for å ikke skape forvirring for den som skulle bruke arket. Dette kan også låses, men er ikke gjort ved dette tilfellet. Før malen var helt ferdig satte jeg inn en tekstboks med relevant info for bruker. Dette kan være bra å ha med så malen blir brukt på riktig måte. 48

50 Malen ble kjørt igjennom og den funket akkurat som ønsket. Ettersom jeg visste at det ikke var modellert inn klammer eller rillekuplinger, så håpet jeg på ett NEI om delen fantes i modellen. På en sånn måte kan man kvalitetssikre delene som er modellert inn. Her var det tydelige avvik og en montør kan få beskjed om dette før han bestiller deler. Har også funnet en løsning på å bestille de delene som trenges ekstra uten at han som bestiller trenger å tenke på det. Hvordan dette ble løst finner du under mengdeuttak. 49

51 7.0 Tegninger fra Revit Jobbet en hel del med å få tegningene til å se ut som ønsket. Selv om vi har valgfrihet på hvordan størrelse disse skal leveres i så er jeg mest komfortabel med A3 utskrift. Litt problemet med A3 er att det blir litt dumt å kalle disse arbeidstegninger ettersom det blir veldig lite som vises på arket. Når det er sagt så blir likevel dette en form for arbeidstegninger, så får det heller bli litt flere deler. Har valgt å fokusere på 3 deler i 3 etasje. Har også laget en liten oversiktstegning så man lettere kan se hvor delene tilhører. Det er veldig etter smak hvor mye man ønsker på en arbeidstegning, men har prøvd å lagd tegninger som man er vant å få ute. Brukte Scope Box for å få de delene som var ønsket på sheetene. Ettersom alle delene overlapper hverandre litt så er det viktig å skru av synligheten på boksene i de forskjellige tegningene. Å ha merke av en boks er selvfølgelig ikke noe man ønsker å ha med. Her blir boksen som overlapper skrudd av for å ikke synes på tegningen Tagging og målsetting er noe som både kan være til hjelp og forstyrrende på samme gang. Blir det for mye av dette kan tegninger raskt mistolkes og feil blir gjort. Målsetting av rør er noe man sjelden ser på en plantegning, så dette er heller ikke med her. Noe som er med er tagging av rørene. I denne taggen ligger det informasjon om hva det er, størrelse på rør og høyder. Etter min smak er dette akkurat passe. 50

52 En sprinkel tegning er ganske enkel å forstå og enkel å lese. Det eneste som kan være litt vanskelig, er å tyde hvordan sprinkelhoder man skal benytte. Løsningen på dette problemet er å lage en legend som forteller hvordan hoder som vises. Dette gjør at man enkelt kan se hvilke type hoder som skal være hvor. Denne legenden er med på alle sprinkel tegninger Når tegningene er satt opp sånn som disse, så er det kun en ting som er vanskelig å forstå. Dette er hvilken høyde hodene skal sitte på. Disse kan selvfølgelig også tagges, men for mye tekst på tegning skaper som sagt fort forvirring. Derfor bruker man vanligvis en himlingsplan for å se hvilken høyde de hengende hodene skal monteres på. Når det kommer til de stående hodene så er samme høyde brukt i hele prosjektet, derfor kan man enkelt informere montør om dette uten å legge til mer forstyrrende tekst. 51

53 8.0 Mengdeuttak i Solibri Under jobbing med problemstillingen så ble det klart at modellen hadde en del mangler med tanke på deler. Både rillekuplinger og klammer manglet, derfor lages det en mal som hjelper til med uttak av disse. Dette er for at BAS/ montør som tar ut deler skal slippe å tenke på ekstra deler som trenges. Er også en større sjanse for å få rett antall man trenger på denne måten enn å sitte å telle igjennom på tegning. Setter for det første opp to ITO`s med det oppsettet jeg ønsker. Her brukes det kun informasjon som er nødvendig for bruker for å se hva som skal bestilles. Lager en for rør med lengder og en for deler med antall. Bruker som vanlig klassifiseringene som er laget for best mulig info. ITO`ne er satt opp som ønsket og det er også laget en huskelapp for bruker 52

54 Som man kan se over så er det laget en liten to do list før uttak, dette ble laget for at man må gå igjennom disse før man kan stole 100% på uttaket. For eksempel om man har 50 duplikater i modellen så vil mengdelistene bli helt feil. Man får også beskjed om å gå igjennom modellen for å se om det er mulig å bygge dette. Her er tanken at bruker kan se på presentasjonen som er laget og finne ut om det er deler som må legges til for å få det byggbart. Disse ITO blir selvfølgelig lagret i prosjektmappen og satt som favoritter i rollen som ble laget. Alt som ønskes å vises blir lagt som favoritter for at bruker skal finne lett frem For å gjøre arbeidet til bruker mest mulig enkelt, så blir det kun en template laget for uttak av rør og deler. Fordelen med dette er at alt blir samlet på samme plass. Det negative med det er at uttaket kan gjøres på feil måte. Man må bruke templaten på første uttak og uttak arket på neste for å få alt på ett. En template som inneholder 3 ark og man har alt man trenger til bestilling på ett sted, bruker må huske å flytte arkene til ønsket posisjon før uttak 53

55 Når denne templaten inneholder begge uttaks malene, så begynner det interessante arbeidet for å supplere med deler for å få det byggbart. Som nevnt tidligere så mangler det rillekuplinger og klammer, disse får vi inn ved hjelp av litt formler i Excel. Viser steg for steg for å få dette til å fungere automatisk når man kjører ett mengde uttak. Rille kuplinger: 1. Laget en oversiktlig tabell for rillekuplinger. Denne inneholdt NRF nummer, beskrivelse og antall. 2. Brukte summer.hvis.sett formelen, denne formelen ble brukt flere ganger i samme formel for å få ønsket resultat. For eksempel på DN grader og DN 40 T Rør osv. Hadde jeg deler som trengte mer enn 1 rille kupling så måtte dette ganges opp. Ett T- Rør trenger 3 stk og må derfor denne da ganges med Her er litt om hvordan reglen fungerer: Summeringsområde: Dette er området som man ønsker å summere, i dette tilfellet er vi ute etter antallet i arket Sprinkler Deler. Derfor markeres dette området. Kriterieområde1: Dette område vi søker i kan man si, her ligger alle NRF nummere som er helt unike hver og en. Kriterium1: Dette er det vi søker etter, her blir det altså ett helt spesifikt NRF nummer. 4. Dette er bare til hjelp når formlene settes opp og vil bli slettet i ettertid. Disse har ikke noe innvirkning på om formelen fungerer eller ikke. For å si det så enkelt som mulig så henter Excel ett tall på lik rad som det vi søkte på hvis det finnes. Finnes NRF nummer i kriterieområdet så vil antallet på samme rad sendes tilbake. Hvis ett NRF nummer du søker på er T-Rør så må det også ganges med 3 for riktig antall, altså 3 kuplinger. Så er det bare å plusse sammen de forskjellige formlene. 54

56 Denne formelen ble brukt på alt som trenger rillekuplinger og det var alltid NRF nummer som var kriteriet. Den kan lages mye lengre for å sikre videre bruk, men det er ikke gjort det her. Kunne lagt til DN 32 kuplinger f.eks, men disse ville ikke fått noe treff på grunn av at det er ingen deler som trenger disse kuplingene. Klammer: Akkurat samme formelen ble brukt for klammer, eneste forskjellen er at regningen ble gjort i en kolonne som senere skjules. Ettersom lengdene på rørene kommer i meter, så ble formelen delt på 1,5 for Fastklammer og 2 for Pæreklammer. Dette vil si at man får 4 klammer per 6 meter for DN 100, mens resten av rørene har 3 klammer per 6 meter. 55

57 Det siste som ble gjort var å avrunde tallene opp til nærmeste hele tall for at mengdene skulle se bra ut. Nå var det bare å skjule kolonnen med mellomregningene og lagre templaten. Lagde også en liten informasjons boks for bruker av templaten så ikke uttaket skulle misforståes. Litt ekstra info ble lagt til, men nå kan deler bestilles ved bruk av denne templaten og man er sikker på at alt er med For å kontrollere ekstra at man kan stole på mengdene som er tatt ut, så ble en sammenligning mellom magicad og Solibri gjort. Dette så ut til å stemme utmerket og mengdene for bestilling er til å stole på Kun cm forskjell på rørene og dette er absolutt til å stole på, 15mm rør blir klassifisert som slanger og finnes i deler arket 56

58 9.0 Oppsummering En lang og intens eksamens periode er over. Det har først og fremst vært ett veldig lærerikt prosjekt for min egen del. Temaet som har blitt tatt opp er veldig aktuelt for bransjen og er alltid motiverende å jobbe med saker som firmaer har bruk for. Tror man skal være veldig forsiktig med å sette en fasit på hvordan man kvalitets sikrer modellen mot byggbarhet. Samtlige prosjekter er veldig ulike og det kan være vanskelig å bruke de samme reglene om og om igjen. Kanskje det er lurt å sette opp en mal med regler som hvert enket prosjekt kan styre innstillingene etter hvordan bygget er utformet? Som sagt tidligere så kan man ikke stole blindt på regler i Solibri etter min mening. Er nok først og fremst en person med lang erfaring som kan virkelig sikre om det kan bygges. Derfor er visningene der reglene blir hentet opp veldig viktige, dette gir en god forutsetning til å se på mulige løsninger før en konklusjon om byggbarhet kan bli tatt. Kan konkludere med at samtlige modeller ikke er 100 % byggbare, fordi det alltid kommer til å gjøres tilpasninger på plass. Det viktigste med denne måten å kvalitetssikre på, er at valgene som må tas for å kunne bygge anlegget ikke får konsekvenser for andre fag og kvaliteten på produktet. Ser man tilbake på ting som kunne vært gjort annerledes så ville jeg først og fremst ha tatt kontakt med en sprinkelmontør. Han kunne kanskje ha hjulpet til å finne de mest relevante reglene, utover de som allerede er med. Ute i arbeidslivet villet jeg kanskje også bedt om at en gruppe med sakkyndige personer som satt seg ned og bestemte hva som skulle vært med av regler. Samt hvordan dem ville hatt visningene. På denne måten kunne visningene blitt raskt gjennomgått på møter og en kvalitetssikring om byggbahet kunne blitt tatt. Er vanskelig å dra en konklusjon rett fra problemstillingen, men tror absolutt dette er en måte å kvalitetssikre på. Som sagt finnes det sikkert mange andre løsninger også. Det viktigste er at det blir brukt. Er ikke modellen byggbar, har man i grunn ingenting. Er ikke noe poeng å kjøre vanlige kontroller om det ikke kan bygges. Ved å kvalitetssikre modellen, kommer flere og flere folk til å stole på BIM modellene. Også dem som er kritiske til bruk av dem (selv om det ikke er så mange igjen). 57

59 10.0 Takk til Gruppen HHS-GYSK Consult: Preben Haugen: Vår eminente BIM- koordinator som holder liv på møtene. Tobias Holmer: Svensken som ble far i løpet av perioden, men allikevel var med på alt som trengtes. Mats Solberg: Alltid humøret på topp, selv om alt er stressende i perioden. Sven Gerner: Andre gang på gruppen og tilfører modellen sterkstrøm. Peter Kroken: Hjelper alltid til om det er noe man lurer på. John Erlend Yttervik: Godt samarbeid igjennom ett helt år og sier aldri nei om man ber om hjelp. Lærerne: Ingolf Sundfør, Harald Selvær, Magnus Edvardsen og Lars Dagalid: For all god læring igjennom året. Ekstra takk til Lars for raskt svar på forum. Andre personer: Henning Habberstad: Takk for gode svar når det trengtes angående høyde på prosjekt, samt god forslag mot problemstilling. Henrik Bakken: Takk for mail om mulige ting å se på mot problemstillingen. 58

60 11.0 Kilder For hjelp til å finne løsninger på problemer ble BIM fag brukt NRF nummer på komponenter til bruk i Excel lister ble funnet på Ahlsell For nyttig informasjon om sprinkelanlegg er Byggforsk stedet å besøke Vedlegg - Samarbeidsavtale - BIM-Manual - Møtereferater - Tegninger - Byggbarhetskontroll - Mengdelister 59

61

62

63 BIM-Veilederen BIM-Veilederen Utdrag av BIM-Standard for Eksamen BIM-Veiledning for Eksamen

64 BIM-Veilederen Contents Informasjon:... 3 Forkortelser:... 3 Betegnelser:... 3 A. Felles Oppgaver:... 4 A.1 Programmer:... 4 A.2 Sikkerhetskopiering og deling:... 4 A.3 IFC Opplastninger og sammenstilling:... 4 A.4 Høyder plassering og Aksenett:... 4 Plassering:... 4 Høyder:... 5 Aksenett:... 5 B. Modellens Utforming:... 6 C. B.1 Vegger:... 6 B.1.2 Yttervegger:... 7 B.2 Dekker:... 7 B.3 Tak:... 7 B.4 Himling:... 7 B.5 Vinduer og dører:... 8 B.5.1 Vinduer:... 8 B.5.2 Dører: Heis: Trapp:

65 BIM-Veilederen Informasjon: Denne BIM-Veilederne skal være med å til rette legge for Oppstart og selve BIM-perioden for Portalen lillestrøm og andre BIM-Prosjekter. Forkortelser: BIM-BygningsInformasjonsModellering. IFC-Industry Foundation Classens. BCF- BIM Collaboration Format. Origo- Prosjektets nullpunkt. ARK- Arkitekt. RIE-Rådgivende Ingeniør Elektro Lark-Landskaps Arkitekt. RIV-Rådgivende Ingeniør VVS. Tele-Rådgivende Ingeniør Svakstrøm. Varme- Rådgivende Ingeniør Varme anlegg. Betegnelser: SKAL Dette betyr at det SKAL være med i prosjekt BIM-Prosess. BØR- Dette betyr at det BØR inneholde eller være med i BIM-prosessen. INFO- At det kan brukes til Informasjon eller oppdateringer men ikke lagring eller deling. 3

66 BIM-Veilederen A. Felles Oppgaver: A.1 Programmer: I denne BIM-Manualen for kalkulasjon skal programmer som: ArchiCAD/Revit (SKAL) Excel (BØR) Solibri (SKAL) Word (dokumentasjon) (BØR) A.2 Sikkerhetskopiering og deling: I denne BIM-Manualen skal det benyttes disse programmene for sikkerhet og deling av filer og dokumenter: ByggeWeb for sikkerhets kopiering/lagring av modellfiler og dokumenter (SKAL) BIMCollab skal benyttes for deling av BCF rapporter. (SKAL) Dropbox kan benyttes for enkelte IFC filer for enkel oppdatering av sammenstilling i Solibri (INFO) A.3 IFC Opplastninger og sammenstilling: I dette prosjektets oppstarts fase skal IFC filer deles som åpen BIM. Så her er kravet til IFC deling satt til Deling av ny IFC hver dag (SKAL) Vært av fagene skal eksportere IFC med alle komponenter. (SKAL) A.4 Høyder plassering og Aksenett: Plassering: I henhold til BIM-veilederen skal plasseringen av nullpunkt søyle og rotasjons søyle plasseres ut i hver etasje med dimensjon: 500 og høyde Kontrollsøylen = Prosjekt Nullpunkt. Rotasjons søyle = 10 m ut fra akse H m ut fra akse: HA 4

67 BIM-Veilederen Høyder: Høydene i modellen skal bli satt ut av leilighetens størrelse og tak høyde, vi skal starte i 0 meter over havet og gå opp i disse høydene: Aksenett: Aksenettet georefereres i Nord (N) og Øst

68 BIM-Veilederen B. Modellens Utforming: C. B.1 Vegger: 6

69 BIM-Veilederen B.1.2 Yttervegger: B.2 Dekker: Dekker i denne modellen skal være: 320mm tykke. (SKAL) Inneholde Navn, ID og ligge på LAG. (SKAL) Ha en høyde ifra UK dekke til OK dekke. (SKAL) B.3 Tak: Taket i denne modellen skal være: 300mm tykt. Inneholde Navn, ID og ligge på lag. B.4 Himling: Himlingene i denne modellen skal være: 30mm tykke. (SKAL) Inneholde Navn, ID og ligge på lag. (SKAL) Ligge på 2250mm OK dekke. (SKAL) Modelleres i Gang. Korridor og Bad. 7

70 BIM-Veilederen B.5 Vinduer og dører: B.5.1 Vinduer: Vinduene i denne modellen skal ha: Navngivning, Vindu-xx bredde x høyde. (BØR) ID, VH-xx (SKAL) Ha en tilknytning til en vegg. (SKAL) B.5.2 Dører: Dørene i denne modellen skal ha: Ytterdører: Navngivning, YD-plassering-bredde x høyde. ID, YD-xx (SKAL) Ha tilknytting til vegg. Innerdører: Navngivning, H-D-xx ID, H-D-xx. Ha tilknytting til vegg. 8.6 Heis: Heis skal modelleres i bygger. Alle plan. Utsparing i dekkene. 8.7 Trapp: Trapper skal modelleres i modellen: Gå over alle plan. Ha etasje tilknytning. Utsparing i dekkene. 8

71 Sak: Møte oppstart: HHS-GSYK Consult Prosjekt: _HotellPortalen Referent: Neste møte dag, Kl Tilstede: PH - Preben Haugen TH - Tobias Holmér MS - Mats Solberg PK - Petter Kroken PS - Patrik Stolpe JY - John Erlend Wist Yttervik STG Sven Thomas Gerner Fravær: Kopi: NR. SAK ANSV. first 1. Innledning Oppstarts møte Nullpunktsøyle (0,0,0) og rotasjonssøyle (10000,10000,0) Plasseres i varje etasje 2 meter i høyde Alle 1.1 Fremdrift: Møter 26/ / Alle Ferdig modell 31/ Første sammenstilling 25/ Samarbeids avtale/gruppenavn Signeres av alle i gruppen på oppstartsmøte Alle Må førdeles oppgaver i gruppen. 3 Ansvarsfordelning: Kroken: RiVr - Sanitær John: RiEs - Brann Patrik: RiV - Sprinkel Gerner: RiE - Sterkstrøm Mats ARK Preben ARK BIM Koordinator Tobias ARK Alle HHS-GSYK Consult as _MØTE_HOTO.docx 1

72 4 IFC exportering Exporters til byggeweb 1/gang daglig 5 Byggeweb Byggeweb for sikker lagring av modell filer og referater. 6 Fokusområder Soner per etasje John trenger 3ds eksport før problemstilling Styringsdokument Alle Alle Alle 7 BIM Manual Kommentarer Punker: 2: Venter til neste møte før avklaring 8: HHS-GYSK_CONSULT_(lni) 17: blir med 18: blir med 20: brukes 31: brukes delvis 42: brukes Skrevet av: Tobias Holmér HHS-GSYK Consult as _MØTE_HOTO.docx 2

73 Sak: ICE Sam HHS-SYK Consult as Prosjekt: _HotellPortalen Referent: Neste møte dag, Kl Tilstede: PH - Preben Haugen TH - Tobias Holmér MS - Mats Solberg PK - Petter Kroken PS - Patrik Stolpe JY - John Erlend Wist Yttervik Fravær: Tobias Holmer - Gyldig Kopi: NR. SAK ANSV. first 1. Innledning Kommentarer til møteinnkallingen: Kommentarer til forrige ICE møtereferat: 2. Skjørtet ser bra ut, sprinkler ligger riktig i forhold til dette. 3. Brann meldere ligger riktig i forhold til tak Alle 4. Alt fra Gerner ligger på gulv, ennå. STG Vi ligger rett i forhold til hverandre både i rotasjon og origo, og sammenstillingen Alle er godkjent. 6. Alle 5 søylene ligger korrekt i forhold til hverandre, etter GEO refereringen Alle Modellen HHS-SYK Consult as Møteref docx 1

74 Sak: ICE Sam HHS-SYK Consult as Prosjekt: _HotellPortalen Referent: Neste møte dag, Kl Tilstede: PH - Preben Haugen TH - Tobias Holmér MS - Mats Solberg PK - Petter Kroken PS - Patrik Stolpe JY - John Erlend Wist Yttervik Fravær: Kopi: NR. SAK ANSV. first 1. Innledning Kommentarer til møteinnkallingen: Kommentarer til forrige ICE møtereferat: 2. Skjørtet ser bra ut, sprinkler ligger riktig i forhold til dette. Ok 3. Brann meldere ligger riktig i forhold til tak Ok 4. Alt fra Gerner ligger på gulv, ennå. Ok, flyttet. 5. Vi ligger rett i forhold til hverandre både i rotasjon og origo, og sammenstillingen er godkjent. Ok. 6. Alle 5 søylene ligger korrekt i forhold til hverandre, etter GEO refereringen Modellen Alle STG Alle Alle OK 7. Montering av himlinger i ganger ARK 31/5 8. Flytting av noen lamper RIE 31/5 9. Senke vinduer i korridorer MS / 31/5 ARK 10. Flytte modellen i Høyde? Alle Ved behov må dette utføres i slutten av arbeidet er utført. 11 Siste møte neste gang. HHS-SYK Consult as Møteref docx 1

75 Sak: ICE Sam HHS-SYK Consult as Prosjekt: _HotellPortalen Referent: Neste møte dag, Kl Tilstede: PH - Preben Haugen TH - Tobias Holmér MS - Mats Solberg PK - Petter Kroken PS - Patrik Stolpe JY - John Erlend Wist Yttervik Fravær: Kopi: NR. SAK ANSV. first 1. Innledning Kommentarer til møteinnkallingen: Kommentarer til forrige ICE møtereferat: 2. Skjørtet ser bra ut, sprinkler ligger riktig i forhold til dette. Ok 3. Brann meldere ligger riktig i forhold til tak Ok 4. Alt fra Gerner ligger på gulv, ennå. Ok, flyttet. 5. Vi ligger rett i forhold til hverandre både i rotasjon og origo, og sammenstillingen er godkjent. Ok. 6. Alle 5 søylene ligger korrekt i forhold til hverandre, etter GEO refereringen Modellen OK 7. Montering av himlinger i ganger ok 8. Flytting av noen lamper ok 9. Senke vinduer i korridorer Ikke utført, må utføres snarest 10. Flytte modellen i Høyde? Ved behov må dette utføres i slutten av arbeidet er utført. Alle STG Alle Alle ARK 31/5 RIE 31/5 MS / ARK Alle Vi prøver og legge modellen på meter etter møte er gjenomført 11 Takk før denne gangen! HHS-SYK Consult as Møteref docx 1

76 B - HC 18 m² b-328 HC-v 4 m² 330 1A - HC 18 m² b-330 HC-h 4 m² b-332 HC-v 4 m² b-334 HC-h 4 m² B - HC 18 m² HC 29 m² 343 Korridor 53 m² b-319 A-v 3 m² 321 2A 14 m² b.kar 30 m² 319 2B 14 m² 1A - HC 18 m² 372 sjakt Luke Luke Luke 2 m² b-321 A-h 3 m² b-323 A-v 3 m² Luke b-325 F-v 3 m² Luke Luke HC Luke HO 323 2B 14 m² H14 H26 H12 H24 HB HA HG HI HJ HK HL HE HF HM HN H25 H27 H23 Luke b-317 A-h 3 m² H13 H A 13 m² 322 3B 13 m² b-324 A-h 3 m² 320 3A 14 m² b-322 A-v 3 m² Luke Luke 316 3A 14 m² 318 3B 13 m² b-318 A-v 3 m² b-320 A-h 3 m² Luke Luke 342 Korridor 50 m² Luke b-326 HC-h 4 m² 312 3A 14 m² 314 3B 13 m² b-314 A-v 3 m² b-316 A-h 3 m² Luke Luke 371 sjakt 12 m² b-312 A-h 3 m² b-310 A-v 3 m² 363 Sluse 3 m² 366 sjakt 2 m² Brannskap Luke Luke 361 Heis 3 5 m² 360 Trapp A 14 m² 370 Teknisk rom 78 m² Heis 2 Br 5 m² 364 Lintøy/BK 16 m² 374 Disp. 28 m² Br.sluse 38 m² 362 Br.sjakt 1 m² 365 EF-rom 2 m² 353 sjakt 2 m² 352 Heis 1 4 m² Brannskap Brannspjeld 373 EL 1 m² Luke Luke Luke b-307 A-v 3 m² Luke Luke b-309 A-h 3 m² b-311 A-v 3 m² Luke b-313 A-h 3 m² b-315 A-v 3 m² DEL 2 DEL B 13 m² A 13 m² B 13 m² 313 2A 14 m² 315 2B 14 m² 317 2A 14 m² H17 H18 H19 H20 H21 H22 H3 H4 H5 H6 H7 H8 H9 H10 H11 H12 b-305 A-h 3 m² 310 3B 13 m² Luke A 13 m² 308 3A 14 m² 306 3B 13 m² HD HD H16 b-308 A-h 3 m² 304 3A 14 m² b-306 A-v 3 m² Luke Luke b.kar 16 m² b-304 A-h 3 m² Luke b-302 F-v 3 m² 354 Br.sjakt 1 m² 350 Trapp B 10 m² Brannspjeld 340 Br.sluse 24 m² Luke b.kar 17 m² Luke b-301 F-h 3 m² b-303 A-v 3 m² B 13 m² Luke DEL 3 Prosjektnr Dato Tegnet av Kontrollert av JEY Målestokk 1 : 150 HP H15 H2 H1 Nr. Beskrivelse Dato 1 Foreløpig Eksamen 2016 Hotell Portalen Sprinkler Oversikt PS Tegning 000 H2 HE H1 HB HA

77 372 sjakt 2 m² Luke 343 Korridor 53 m² Stålrør sprinkler DN50 UK2720 HL Type Sprinkel Stående Hoder Stående Hoder Stående Hoder Stålrør sprinkler DN65 UK2720 Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Stålrør sprinkler DN40 UK2720 b-319 A-v 3 m² Luke Luke b-321 A-h 3 m² b-323 A-v 3 m² Luke b-325 F-v 3 m² Luke Stålrør sprinkler DN25 UK2720 HM HO Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Stålrør sprinkler DN25 UK B 14 m² 321 2A 14 m² 323 2B 14 m² b.kar 30 m² HN H14 H23 H24 H25 H26 H12 H27 Nr. Beskrivelse Dato 1 Foreløpig Eksamen 2016 Hotell Portalen Sprinkler Plan 3 Del 1 Prosjektnr Dato Tegnet av PS Tegning 001 Kontrollert av JEY Målestokk 1 :

78 u 8 m² Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Brannskap 362 Br.sjakt 1 m² Brannspjeld Stålrør sprinkler DN50 UK EF-rom 2 m² Stålrør sprinkler DN65 UK EL 1 m² Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Luke Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Luke Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Luke Luke b-309 A-h 3 m² b-311 A-v 3 m² Luke b-313 A-h 3 m² b-315 A-v 3 m² b-317 A-h 3 m² A 13 m² B 13 m² 313 2A 14 m² 315 2B 14 m² 317 2A 14 m² Type Sprinkel Stående Hoder H18 H19 H20 H21 H22 Stående Hoder Stående Hoder H23 Nr. Beskrivelse Dato 1 Foreløpig Eksamen 2016 Hotell Portalen Sprinkler Plan 3 Del 2 Prosjektnr Dato Tegnet av PS Tegning 002 Kontrollert av JEY Målestokk 1 :

79 H17 b-305 A-h 3 m² H B 13 m² b-307 A-v 3 m² 353 sjakt 2 m² Luke 352 Heis 1 4 m² Br.slu 38 m² Luke b-3 A-h 3 m² 340 Br.sluse 24 m² Luke 354 Br.sjakt 1 m² 350 Trapp B 10 m² Brannspjeld Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Stålrør sprinkler DN65 UK2720 Stålrør sprinkler DN80 UK2720 Stålrør sprinkler DN25 UK2720 Stålrør sprinkler DN100 UK2720 Stålrør sprinkler DN65 UK Luke Luke b-301 F-h 3 m² b-303 A-v 3 m² b.kar 17 m² B 13 m² A 13 m² H15 H16 b-302 F-v 3 m² Luke Type Sprinkel Stående Hoder Stående Hoder Stående Hoder Prosjektnr Dato Tegnet av Kontrollert av Målestokk HP Nr. Beskrivelse Dato 1 Foreløpig Eksamen 2016 Hotell Portalen Sprinkler Plan 3 Del PS JEY Tegning : 50

80 Kontroll om byggbarhet 3 etasje. Model Navn STPA_RIV_E2016 Version: 9.6 Laget av pstolpe Firma Fagskolen Oslo og Akershus Dato June 3, 2016 STPA_RIV_E2016 Date: :13:40 Application: Autodesk Revit 2016 (ENU) IFC: IFC2X3 HAPR_ARK_E2016 Date: :27:21 Application: ArchiCAD 64 IFC: IFC2X3 KRPE_RIV_E2016 Date: :23:13 Application: Autodesk Revit 2016 (ENU) IFC: IFC2X3 GESV_RIE_E2016 Date: :22:14 Application: Autodesk Revit 2016 (ENU) IFC: IFC2X3 YTJO_TELE_E2016 Date: :31:50 Application: Autodesk Revit 2016 (ENU) IFC: IFC2X3 Kun_til_problemstilling Date: :35:55 Application: Autodesk Revit 2016 (ENU) IFC: IFC2X3 Kontroll om byggbarhet 3 etasje. Number Id Location Date Author Title Picture Issue Description Issue comment Responsibilities Action Required Action Taken Status 1 5 (A) 03 Br.sluse[340] 2-Jun-2016 ps Hoder for nær hve Hoder tilfredstiller ikke krav om 2 meter mellom hvert hode. SPR Open 2 6 (A) 03 2-Jun-2016 ps Oversprinkling Hodet sitter for nærme tak, se på mulige løsninger SPR Open 3 7 (E) 03, (A) 03 Korridor[343], EFrom[365], Teknisk rom[370], Korridor[342], Disp.[374], Hr.sluse[341], 2-Jun-2016 ps Sprinkel for kabelb Gå over å se at alle kabelbroer over himling er sprinklet 4 8 (A) 03 2-Jun-2016 ps Oppheng som dek Se på løsninger som fyller kravene av dekningsgrad ps, : Mange steder hvor lamper ligger veldig tett på sprinkel, hvem gjør hva? Gå over alle stedene på modellen. SPR SPR Open Open

81 5 9 (A) 03 2-Jun-2016 ps Liten plass for mon Ca 10 cm med plass mellom vent kanaler og sprinkelen skal gå igjennom, er dette mulig å gjennomføre? SPR Open 6 10 (A) 03 2-Jun-2016 ps Klammer i sjakt Her er det ikke tenkt på klamring på rør, er det nok plass til dette? SPR Open 7 11 (A) 03 2-Jun-2016 ps Feil deler i modelle Feil deler er brukt i modell, se på løsninger for å gjøre det byggbart ps, : Ett 31 og 59 graders bend er modellert inn SPR Open ps, : Ett 31 graders bend er modellert inn ps, : Ett 59 graders bend er modellert inn (C) 03 2-Jun-2016 ps Generelle kollisjon Sprinkler kolliderer med andre fag ps, : Flere steder der sprinkler går igjennom kabelbro, er dette lovlig? SPR Open ps, : Sprinkler går igjennom kanal, mulige løsninger? 9 22 (C) 03 2-Jun-2016 ps Gjennomgang av 3 Kun 3 etasje vises ps, : Gå igjennom etasjen og bruk gjerne målebåndet for å sjekke om avstander stemmer og om alle rom som skal være sprinklet er det. SPR Open

82 Kontroll av deler Model Navn Laget av Firma Dato STPA_RIV_E2016 Version: 9.6 pstolpe Fagskolen Oslo og Akershus June 3, 2016 Beskrivelse DN 100 DN 80 Redus Rillet DN 100 Galvaniserte Rillet Rør DN 100 T Rør Rillet DN 25 DN 15 Overgangs Muffe DN 25 Bend 45 grader Gjeng DN 25 Bend 90 grader Gjeng DN 25 Blårør Gjeng Rør DN 25 Sprinkelslange 1 Meter DN 25 T Rør Gjeng DN 40 DN 25 Redus Rillet Gjeng DN 40 Bend 90 grader Rillet DN 40 Galvaniserte Rillet Rør DN 40 T Rør Rillet DN 50 DN 25 Redus Rillet Gjeng DN 50 DN 40 Redus Rillet DN 50 Bend 45 grader Rillet DN 50 Bend 90 grader Rillet DN 50 Galvaniserte Rillet Rør DN 50 T Rør Rillet DN 65 DN 25 Redus Rillet Gjeng DN 65 DN 40 Redus Rillet DN 65 DN 50 Redus Rillet DN 65 Bend 45 grader Rillet DN 65 Bend 90 grader Rillet DN 65 Galvaniserte Rillet Rør DN 65 T Rør Rillet DN 80 DN 65 Redus Rillet DN 80 Galvaniserte Rillet Rør DN 80 T Rør Rillet Hengende Sprinkel Hoder Sidewall Sprinkel Hoder Stående Sprinkel Hoder Unclassified Unclassified NRF Nummer

83 NRF Nummer Navn på deler Finnes delene i modellen DN 25 Blårør Gjeng Rør JA DN 40 Galvaniserte Rillet Rør JA DN 50 Galvaniserte Rillet Rør JA DN 65 Galvaniserte Rillet Rør JA DN 80 Galvaniserte Rillet Rør JA DN 100 Galvaniserte Rillet Rør JA DN 25 T Rør Gjeng JA DN 40 T Rør Rillet JA DN 50 T Rør Rillet JA DN 65 T Rør Rillet JA DN 80 T Rør Rillet JA DN 100 T Rør Rillet JA DN 25 Bend 90 grader Gjeng JA DN 40 Bend 90 grader Rillet JA DN 50 Bend 90 grader Rillet JA DN 65 Bend 90 grader Rillet JA DN 25 Bend 45 grader Gjeng JA DN 50 Bend 45 grader Rillet JA DN 65 Bend 45 grader Rillet JA DN 65 DN 50 Redus Rillet JA DN 65 DN 25 Redus Rillet Gjeng JA DN 50 DN 40 Redus Rillet JA DN 50 DN 25 Redus Rillet Gjeng JA DN 40 DN 25 Redus Rillet Gjeng JA DN 80 DN 65 Redus Rillet JA DN 65 DN 40 Redus Rillet JA DN 100 DN 80 Redus Rillet JA DN 25 DN 15 Overgangs Muffe JA Sidewall Sprinkel Hoder JA Hengende Sprinkel Hoder JA Stående Sprinkel Hoder JA DN 25 Sprinkelslange 1 Meter JA DN 40 Rillekuplinger NEI DN 50 Rillekuplinger NEI DN 65 Rillekuplinger NEI DN 80 Rillekuplinger NEI DN 100 Rillekuplinger NEI DN 25 Pæreklammer NEI DN 40 Pæreklammer NEI DN 50 Pæreklammer NEI DN 65 Pæreklammer NEI DN 80 Pæreklammer NEI DN 100 Fastklammer NEI Kontroller om delene som ikke finnes i modellen får betydning for andre fag. Finnes det uklassifiserte komponenter i Kontroll av deler arket, må det sjekkes nærmere hva disse er. Denne malen er kun beregnet til kontroll og ikke godkjent som mengde uttak.

84 Sprinkler Deler Model Navn Laget av Firma Dato STPA_RIV_E2016 Version: 9.6 pstolpe Fagskolen Oslo og Akershus May 30, 2016 NRF Nummer Beskrivelse Antall DN 25 Bend 90 grader Gjeng DN 25 Bend 45 grader Gjeng DN 25 DN 15 Overgangs Muffe DN 25 T Rør Gjeng DN 65 DN 40 Redus Rillet DN 40 Bend 90 grader Rillet DN 50 Bend 90 grader Rillet DN 65 Bend 90 grader Rillet DN 50 Bend 45 grader Rillet DN 65 Bend 45 grader Rillet DN 40 T Rør Rillet DN 50 T Rør Rillet DN 65 T Rør Rillet DN 80 T Rør Rillet DN 100 T Rør Rillet DN 50 DN 25 Redus Rillet Gjeng DN 65 DN 25 Redus Rillet Gjeng DN 50 DN 40 Redus Rillet DN 65 DN 50 Redus Rillet DN 80 DN 65 Redus Rillet DN 100 DN 80 Redus Rillet DN 40 DN 25 Redus Rillet Gjeng DN 25 Sprinkelslange 1 Meter Hengende Sprinkel Hoder Stående Sprinkel Hoder Sidewall Sprinkel Hoder 102