En historie om tippoldefars forskning på skipsberiberi
|
|
- Thea Stene
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En historie om tippoldefars forskning på skipsberiberi Av Brita Susanne Haga
2 Forord I forbindelse med dette historieprosjektet, er det flere som fortjener en stor takk. Det å intervjue mormor ga meg et innblikk i hvordan tippoldefar var personlig, og dette kom godt med da jeg så på årsaker til skipsberiberioppdagelsen. Familien min har også vært til stor hjelp når det gjelder ideutvekslinger og korrekturlesing, for å gjøre oppgaven bedre. Jeg vil også takke historielæreren min, Sylvi Egelandsaa. Hun har hjulpet til underveis i prosessen, spesielt i forhold til oppbygning av oppgaven. Bjarne Markussen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, var på skolen hos oss for å lære oss om kildebruk og hvordan man kan trekke paralleller til «den store historien». Dette har jeg også hatt god nytte av. Jeg vil også nevne Gaute Christian Molaug, ved Kuben, Aust- Agders historiske sentrum, som har gitt meg dokumenter og fakta knyttet til opplysninger om lønningsforhold i Holt.
3 Innhold Forord FORSKNINGSMETODE OG UTFØRELSE Bakgrunn for prosjektet Problemstilling Valg av metode Feilkilder STIAN ERICHSENS LIV Oppvekst og skolegang Lege i Holt Hverdagslige sysler Siste leveår SKIPSBERIBERI Bakgrunn Oppdagelsen Offentliggjøring Betydning i senere tid KONKLUSJON ETTERORD LITTERATURLISTE SIDE 1 AV 20
4 1.0 FORSKNINGSMETODE OG UTFØRELSE 1.1 Bakgrunn for prosjektet I dette skoleåret har klassen min vært så heldige å få jobbe med prosjektet «min familie i historien». Mitt mål for denne oppgaven har vært å finne ut mer om mormors bestefar, altså min tippoldefar Stian Erichsen. I 2009 var jeg på slektsstevne i Tvedestrand, med mange av etterkommerne hans. Da vi fikk høre om oppgaven «min familie i historien», bestemte jeg meg for å skrive om ham, fordi jeg visste hans liv var godt dokumentert, både av han selv og andre. Stian Erichsen var lege, og opplevde at flere bekjente døde på uforklarlig vis under langfart med seilskuter. Dette skjedde ved overgangen til forrige århundre, på skuter som var knyttet til sørlandske havner. Sørlandets viktigste næringsvei gikk gjennom seilskutene, og derfor var det svært mange sørlendinger som mistet livet. Tippoldefar deltok i forskningen rundt disse uforklarlige dødsfallene, og kom til slutt fram til en forklaring, som viste seg å ha betydning for den videre forskning. Det er dette jeg har tenkt å ta for meg i denne oppgaven. 1.2 Problemstilling Som problemstilling velger jeg å se på: Hva var det som førte til at tippoldefar kom på sporet av skipsberiberi, hva oppdaget han, og i hvilken grad har dette hatt betydning for kostholdet til sjøs? I tillegg til dette har jeg valgt å ta med litt om oppveksten og livet til Stian Erichsen. Det er viktig å ha med som bakgrunnsstoff, for å forstå hvem han var i forhold til samfunnet rundt seg og hvem han var som person. Siden jeg har valgt å la skipsberiberi ha hovedfokuset, har jeg fokusert mest på dette i forhold til oppvekst og tidligere liv. Det vil si at det er en del viktige hendelser, for eksempel møtet med kongen og ordførerstillingen, som bare så vidt er nevnt. SIDE 2 AV 20
5 I forhold til sykdommen skipsberiberi, er det også andre forskere og leger, som har funnet ut mer om dette i senere tid. Jeg velger å begrense skipsberiberiens historie til tiden rundt århundreskiftet, tiden der doktor Erichsen hadde mest innflytelse omkring sykdommen. 1.3 Valg av metode Jeg har stort sett brukt dokumentanalyse som metode, og går ut fra en bok, som er skrevet om og av Stian Erichsen. Denne har jeg valgt som min primærkilde, fordi det er tippoldefars egne beskrivelser av hendelsene. Stian Erichsen skrev memoarene sine da han var år. Øyvind Bjorvatn, redaktøren av boka, har samlet Stian Erichsens memoarer, og satt dem sammen med andre brev og dokumenter han har skrevet og tatt del i. Han har altså samlet Stian Erichsens liv mellom to permer, i tillegg til å «oversette» memoarene til bokmål istedenfor riksnorsk. Min oppgave har derfor vært å analysere memoarene, og å trekke ut sentrale fakta knyttet til hans liv og sykdommen skipsberiberi fra denne kilden. Oppgaven min handler om Stian Erichsens liv fra 1867 til 1953, med størst fokus på tiden rundt århundreskiftet. For å få et bedre bilde av hvordan Stian Erichsen var som person, har jeg brukt en kvalitativ metode. Jeg intervjuet mormor, og brukte dette som sekundærkilde til prosjektet. Intervjuet med mormor utviklet seg til å bli mer en samtale med oppfølgingsspørsmål enn et intervju, fordi mormor hadde så mye å fortelle. Dette tror jeg på mange måter det fungerte bedre enn et vanlig intervju hadde gjort, fordi det får fram mer informasjon om Stian Erichsens personlighet når det er bedre flyt i samtalen. For å finne ut mer om skipsberiberi, har jeg også benyttet ulike nettsteder og dokumenter. Sjøfarten er sentral i oppdagelsen av skipsberiberi, og derfor har jeg lagt en del av fokuset på sjøfart i sørlandsområdet ved århundreskiftet. Jeg har ikke tatt med noe eget avsnitt om den historiske perioden. I stedet har jeg valgt å flette enkelte opplysninger om den historiske perioden inn i fortellingen om Stian Erichsens liv. SIDE 3 AV 20
6 1.4 Feilkilder Som sagt tidligere, har Stian Erichsens tekster blitt satt inn i en bok, og dette har ført til at jeg ikke har lest de originale dokumentene. Under tolkningen og oversettelsen kan det ha skjedd misforståelser, men jeg regner med at hovedinnholdet er bevart, og anser dermed dette som en liten feilkilde. Tippoldefar døde da mormor var barn, så hennes minner om ham, tolker jeg ut ifra et barns synspunkt. Siden hun kun var 16 år da Erichsen døde, er det mulig at hun fremstiller ham på en annen måte, enn hun ville gjort om hun hadde kjent ham som voksen. Hun husker dessverre ikke noe fra tiden med skipsberiberi, men jeg håper likevel at hun kan gi meg et innblikk i hvordan personligheten hans utspilte seg blant familie og venner. Jeg kommer til å fokusere mest på tiden rundt århundreskiftet, fordi problemstillingen går ut på å finne ut mer om Stian Erichsens oppdagelse av skipsberiberi, og det var rundt denne perioden arbeidet pågikk for fullt. Siden det ikke er noen gjenlevende vitner fra tida da skipsberiberi herjet, har jeg prøvd å finne flere kilder som omhandler sykdommen. Når kildene beskriver det samme er det stor sannsynlighet for at opplysningene stemmer, og jeg kan dermed betrakte feilkildene her også som relativt små. SIDE 4 AV 20
7 2.0 STIAN ERICHSENS LIV 2.1 Oppvekst og skolegang Stian Erichsen ble født 1.februar 1867, og vokste opp blant seks andre søsken, to gutter og fire jenter, på Hisøy utenfor Arendal. Han vokste opp i en skipsfamilie, og han var den yngste gutten i søskenflokken. Begge storebrødrene ble sjømenn, men Stian ville ikke det. Han fikk derfor, som den første i familien, lov til å ta videre utdanning (artium) i Kristiansand. 1 I Kristiansand bodde Stian Erichsen sammen med prestesønn Ernst Høyer hos klokker Bydal, og Stian beskriver det slik: «Einar Høyer og jeg var innlosjert hos klokker Bydal. Der oppførte vi oss ikke bra. Det var spetakkel og uro med oss, og jeg fikk oftest skylden. Einar var prestesønn det beskyttet ham 2» Familiebakgrunnen hadde mye å si for hvordan man ble behandlet. I den tida, da Stian vokste opp, hadde de geistlige overtaket på samfunnet, og alle var forsiktige med å kritisere prestens familiemedlemmer. Selv om skipsfamilier var viktige for Sørlandet, som var ledende under seilskutetida i Norge, var det prestene som hadde høyest rang og størst innflytelse på samfunnet. I Kristiansand traff Stian Erichsen også Susanne Magdalene Werner (Magda). De giftet seg seks år senere, etter at Stian var ferdig udannet lege i Kristiania. Sammen fikk de i alt 10 barn, 8 gutter og 2 jenter. Eldstesønnen døde av diabetes i 1912, 17 år gammel Lege i Holt Da Stian Erichsen var ferdig utdannet, fikk han tilbud om å være amanuensis for doktor Vogt, den daværende legen i Holt. Men dr.vogt var svært syk, og døde under en måned senere. Stian Erichsen overtok jobben som distriktslege, og Magda og han flyttet inn i legeboligen. Den første tiden som nyutdannet lege, beskriver Erichsen som ansvarsfull og vanskelig. Sykdommer han måtte behandle var malaria, kjønnssykdommer, tyfus, 1 Bjorvatn 2009: 10 2 Bjorvatn 2009: 38 3 Bjorvatn 2009: SIDE 5 AV 20
8 gulfeber, og setesdalsrykja. Han reiste rundt i distriktet Vegårdshei/Holt, ble mer og mer erfaren ettersom årene gikk. 4 Stian Erichsen var opptatt av å forebygge sykdom. Under spanskesyken i 1918, fikk han barna sine til å suge på hel ingefær, så sykdom ikke skulle ramme hans egen familie 5. Om dette hjalp, er ikke godt å vite, men barna ble i alle fall ikke smittet. I 1890-årene ble flere spedbarn i Holt syke og døde. Doktor Erichsen fant ut at den høye spedbarnsdødeligheten kom av bakterier som ble overført via jordmoras klær. Han dro hjem til jordmora, og pakket alle klærne hennes inn i kasser og satte dem opp på loftet. Etter dette forsvant sykdommen helt, og spedbarnsdødeligheten ble kraftig redusert 6. I legeyrket var det ved århundreskiftet vanlig å bli tilkalt til kriser når som helst på døgnet. Det var derfor vanlig at leger hadde hest til rådighet døgnet rundt, og hest fikk dr. Erichsen på begynnelsen av 1900-tallet. Før bilen kom, fantes det ikke andre transportmidler enn hest og skip, og særlig om vinteren kunne dette by på problemer. Stian var en av de første i Holt som kjøpte egen privatbil. Dette var i 1916; en Ford til 1600 kroner, uten vindusviskere, ordentlig lys og selvstarter kroner var mye på den tiden, og bilen kostet 40 % av årslønnen til Stian Erichsen, som var på omtrent 4300 kroner. 7 Til sammenlikning tjente en håndverker mellom kroner og en sjømann 675 kroner i året. 8 Bilen økte framkommeligheten betraktelig både sommer som vinter, og doktor Erichsen rakk dermed flere sykebesøk enn han ville ha gjort med hest og kjerre. 9 4 Bjorvatn 2009: 48 5 Bjorvatn: 66 6 Bjorvatn: Molaug, Dokumenter knyttet til historieprosjekt, e-post Vedlegg: Bjorvatn 2009: 82 SIDE 6 AV 20
9 Stian Erichsen og Blakken på vei til sykebesøk Hverdagslige sysler «Han var en typisk Erichsen, han hadde altfor mange prosjekter på en gang» 11 Stian Erichsen var en svært aktiv mann, han dyrket mange hobbyer i tillegg til legepraksisen. Han var med på å starte opp ei avis, Omegna, som varte helt til 1940, da 2. verdenskrig rammet Norge. I tillegg til legejobben, startet han en fruktforretning, der de eksporterte blåbær til England og tyttebær til Tyskland. Dette ble sendt med skuter, og sørget for å legge en demper på skipsberiberi. Dette var fordi mannskapet spiste noe av bærene de hadde med, og fikk dermed et rikere kosthold. Selv om Stian selv utdannet seg til lege, var skipsfarten meget viktig for ham. Det var dårlige båtforbindelser mellom Arendal og Kristiania, og dr. Erichsen valgte å ta saken i egne hender. Han kjøpte en brygge til 800 kroner, og startet en båtrute som gikk fra Arendal til Kristiania hver kveld. Skipet som ble brukt, ble i 1905 vervet til den militære opprustningen i Norge, da alle skip måtte forberedes til en eventuell krig mot Sverige. 10 Bjorvatn: Wilhelmsen, A.B. SIDE 7 AV 20
10 Dermed ble båtruta, som Erichsen hadde startet, lagt ned i Dette var lite populært blant Tvedestrand og Holts innbyggere. 12 Politikken var også en stor del av min tippoldefars liv. Han var fra voksen alder en engasjert politiker på venstresiden, spesielt når det gjaldt lokalpolitikken i Holt. I 1917 stilte han som ordførerkandidat, og vant valget. Han var ordfører helt til 1925, da familien flyttet fra Holt til Bærum 13 Som nevnt tidligere, hadde kirken stor betydning rundt århundreskiftet. Kirken fungerte ikke bare som et gudshus, men også som et samlingssted for ulike organisasjoner. Stian Erichsen og familien hadde sin egen benk i kirken. Likevel var det ikke oftere enn et par søndager i året at Erichsen var på gudstjenesten, men når det kom til andre tilstelninger i kirken, var han på plass. Den 13. august 1905 var det en stor folkeavstemning, om hvorvidt Norge skulle fortsette å være i union med Sverige. I Holt ble det enstemmig vedtatt, med 680 stemmer, at Norge skulle bli en nasjon. 14 Holt kirke selvstendig Da Bjørnstjerne Bjørnson talte i Tvedestrand like før unionsoppløsningen, inviterte Stian Erichsen ham hjem på middag. Bjørnsson takket ja, men lovlydige dr. Erichsen hadde ikke heist det rene norske flagget for anledningen, selv om Stortinget for tredje gang hadde vedtatt loven om et rent, norsk flagg. «Sildesalaten» likte den radikale Bjørnsson dårlig, men bortsett fra det, var besøket vellykket! Bjorvatn 2009: Bjorvatn 2009: Madsen m.fl. 2013: Bjorvatn 2009: 137 SIDE 8 AV 20
11 2.4 Siste leveår I 1937 det året Stian Erichsen ble pensjonert, flyttet han og familien fra Bærum tilbake til Holt. Selv om han var pensjonist, tok han imot mange av sine gamle pasienter. 16 Under 2. verdenskrig var det harde tider, men Stian mistet ikke motet av den grunn. Han og fem andre startet en klubb, der møttes ti ganger i året for å oppmuntre hverandre og dele sine synspunkter angående krigen. I 1948 ble Stian Erichsen utnevnt til ridder av St. Olavs orden. Han døde i 1953, 86 år gammel. Magda og Stians gullbryllup, Bjorvatn 2009: Eriks-posten 2009: 1 SIDE 9 AV 20
12 3.0 SKIPSBERIBERI Skipsberiberi hadde symptomer som både tydet på beriberi og skjørbuk. Skjørbuk, mangel på vitamin C, var en vanlig sykdom blant sjømenn på langfart 18. Beriberi er mangel på vitaminet tiamin (B 1 ). Dette vitaminet finnes blant annet i lever, gjær og grovbrød. Beriberi rammet også dem som var hjemme, for eksempel alkoholikere og spedbarn. Mangelsykdommen var lenge kjent i Østen, før sykdommen ble oppdaget i Norge. Beriberi er opprinnelig et singalesisk ord som betyr «nå orker jeg ikke mer» 19 Både skjørbuk og beriberi var vanlige sykdommer mot slutten av 1800-tallet. Ved århundreskiftet viste det seg en liknende sykdom hos dem som var lenge til havs. De første symptomene var vatersott. Vatersott er opphoping av vann i kroppen, som legger seg som store byller på legger og lår. 20 Dette gjorde at vedkommende fikk en rar måte å gå på. Til slutt ble bena og hjertet lammet, og det var dette som førte utallige sjømenn i døden. Hvis ikke sjøfarere fikk påfyll av vitaminene C og tiamin, døde de kun noen uker etter at de første symptomene hadde vist seg. 21 «Inntil midten av 1890-årene optrådte der kun sjelden beriberi på norske skib. Men derpå blev sykdommen meget hyppig og optrådte i en rekke år så ofte, at mange av våre sjøfolk hadde følelsen av, at den fulgte som et spøkelse i skibenes kjølevann ( )» 22 Det var mange leger som var interessert i dette, og en av dem var min tippoldefar fra Tvedestrand. 3.1 Bakgrunn Årsaken til at Stian Erichsen startet forskningen rundt skipsberiberi, var hans nære tilknytning til sjømenn. Den utløsende årsaken, var da hans svoger, Tarald Taraldsen, døde av sykdommen da han var på vei hjem fra Marseille i Frankrike. De var kommet helt til 18 Skjørbuk Bjorvatn 2009: Vatersott: Beriberi Holst 1929: 4 SIDE 10 AV 20
13 Torungen fyr rett utenfor Arendal, da han måtte gi opp kampen mot skipsberiberi. Dette satte et direkte preg på legen. Stian Erichsen bestemte seg for å ta saken i egne hender Oppdagelsen På grunn av sin tette kontakt med hjemvendte sjøfolk, fikk doktoren mange historier om hvordan forholdene var på sjøen og i havnebyene rundt omkring i verden. Dermed fikk Erichsen også et innblikk i hvordan kostholdet på skipene hadde endret seg med tiden. Med utgangspunkt i disse historiene, fremsatte han mange ulike forklaringsmodeller. For å teste ut disse, samlet han inn data fra sitt eget distrikt. 24 Stian Erichsen undersøkte langfartsskutene som gikk til og fra Tvedestrand og Arendal. Skute ved havnen i Tvedestrand 25 Et eksempel var ei Tvedestrandsskute som dro fra Rangoon, Myanmar. Etter to måneder på sjøen ble de første sjøfolkene syke. Da de kom til St. Helena var to døde. På St. Helena fikk det gjenlevende mannskapet mat med mye frukt og grønnsaker, og allerede etter åtte dager, var de friske og klare til å fortsette reisen. Erichsen konkluderte med at sykdommen var begrenset til seilskutene, og at skipsberiberi kom av feilernæring over tid. Det var 23 Wilhelmsen, A.B. 24 Bjorvatn 2009: Tvedestrand havn: 2013 SIDE 11 AV 20
14 derfor bare sjømenn på lengre turer ble syke. De hadde liten eller ingen tilgang på frisk proviant, og derfor et mindre variert kosthold enn folk på land. 26 For å forsterke denne konklusjonen, brukte Stian Erichsen dataene han hadde samlet inn, og laget en statistikk: fra 21 skuter, tre fra Arendal og 18 fra Tvedestrand, som hadde vært på langfart i perioden , ble 122 av 300 mann utsatt for skipsberiberi. Det vil si at bortimot halvparten fikk mangelsykdommen. Blant disse døde 22 menn, mens resten ble friske, så snart de fikk i seg fersk proviant. 27 Stian Erichsen samlet også inn proviantlistene til skuter fra langfart, og sammenliknet disse med lister fra rederier i Holland, og fra andre steder i Norge. Her gjorde doktoren oppsiktsvekkende funn. Erichsen fant ut at kosten opprinnelig bestod av erter, salt kjøtt og flesk, samt skipskjeks av sammalt rug og hvete. Det viste seg at sørlandsrederier hadde endret kostholdet om bord på langfartskutene mot slutten av 1870-tallet. Den tradisjonelle maten om bord ble byttet ut med hermetisk kjøtt fra Australia og Argentina, og loff bakt av siktet hvetemel og bakepulver, istedenfor av sammalt rug og hvete. Varmen om bord førte også til at gjæren ble ødelagt og dermed ubrukelig. 3.3 Offentliggjøring «Efter at der i våre medisinske tidsskrifter gjentagne ganger var fremkommet meddelelser om sykdommens optreden på enkelte skib, blev den i 1899 og 1901 drøftet ingående av distriktslæge Stian Erichsen i lægeforeningens tidsskrift. Han støttet sig på tallrike undersøkelser som han personlig hadde foretatt av angrepne sjøfolk. 28» Undersøkelsene som Stian Erichsen foretok seg, ble publisert i Tidsskrift for den norske lægeforening så tidlig som i Her skrev han sine antakelser om at sykdommen som herjet til sjøs, antakelig kom av et ensidig kosthold, og at endringer i kostholdet ville føre til utryddelse av sykdommen. I 1901 og 1903 fulgte Stian Erichsen opp med to artikler til. Dette skapte oppmerksomhet, og førte til at det ble satt ned en komite i 1902, den såkalte 26 Norum, Kaare R Norum, Kaare R Holst 1929: 4 29 Erichsen, S. 1899: SIDE 12 AV 20
15 Beri-beri Komiteen, som diskuterte kostholdet til sjømenn på langfart. Komiteen ble ledet av professor Vilhelm Uchermann, og Legen Peter Christian Kreyberg og stortingsmann Lars Abrahamsen var medlemmer. Uchermann og Kreyberg hadde gitt ut Lærebok for sjømenn, og Abrahamsen hadde som ung vært sjømann. Komiteen skulle finne svar på dette: «At tage under Overveielse og fremkomme med Forslag til Midler til Bekjæmpelse og Forebyggelse af Sygdommen Beri-Beri ombord i norske Skibe, samt at undersøge Spørgsmaalet om og i Tilfælde afgive Forslag til en Reduktion i den for vore Skibe for Tiden paabudte Forsyning med Medikamenter, Instrumenter og Bandager» 30 Komiteen konkluderte med at Erichsen hadde hatt rett i sine antakelser og sin konklusjon. Det var ensidig kosthold, som hadde forårsaket sykdommen til sjøs. Videre var det forskerne Holst og Frølich, som fortsatte studiene av skipsberiberi og skjørbuk, ved å bruke kyllinger, katter og marsvin som forsøksdyr Betydning i senere tid Etter at Stian Erichsen hadde lagt fram konklusjonen sin i artiklene i Den norske Lægeforening, ble det opprettet en komite som diskuterte sykdommen, selv om Erichsens statistikk gjorde det klart at det måtte være ensidig kosthold, som var årsaken til skipsberiberi. Komiteen innførte et rikere kosthold på skipene, selv om dette betydde et større matbudsjett. Grønnsaker og frukt ble en del av kostholdet, sammen med grovt brød og ferskt kjøtt, istedenfor hermetikk. Flere leger og borgere fra høyere samfunnslag fikk interesse for saken, og dette var med på å legge et større press på at reglene for kostholdet ble holdt om bord på langfartskuter. Stian Erichsens interesse for skipsberiberi gjorde at sykdommen ble tatt opp til diskusjon lenge før den ellers ville ha gjort. Andre, som forsket på omtrent det samme temaet, trodde beriberi og skjørbuk kom av ulike typer bakterier, som det var vanlig å bli angrepet av etter lang tid til sjøs. Derfor gjorde doktoren store framskritt, da han påstod at sykdommen 30 Holst 1929: Norum og Grav 2002 SIDE 13 AV 20
16 ikke hadde noe med bakterier å gjøre, men kom av feilernæring som førte til mangel på vitamin C og tiamin. For Stian Erichsen selv, betydde denne forskningen at han måtte jobbe mye i tillegg til legepraksisen han allerede hadde. Familien, ikke minst hans 10 barn, så lite til doktoren i hverdagen. Barna var redde for ham, og når han først var hjemme, hadde de respekt og tok avstand fra ham. Det var nok først og fremst forholdet til familien Stian Erichsen måtte ofre for all jobbingen og forskningen sin. Hjemmet hans ble overlatt til tre tjenestepiker; to hushjelper og barnepiken Emma. Emma var høyt elsket av barna og hun som fungerte som en omsorgsfull mor for dem. Magda og Stian var mest opptatt av å forbedre forhold i lokalsamfunnet, og overlot barnestellet og barneoppdragelsen til Emma. 32 Magda og Stian Erichsen (bak i midten) med ni av 10 barn pluss barnepiken Emma og nevø Alexander Vercov. 32 Wilhelmsen, A.B. SIDE 14 AV 20
17 4.0 KONKLUSJON Den største årsaken til at Stian Erichsen ble så interessert i å finne ut hvordan skipsberiberi oppstår, var at han selv var av sjømannsslekt. Som nevnt tidligere jobbet alle de andre mennene i familien som sjømenn, eller i yrker tilknyttet sjøen. Det kan tenkes at siden han var den eneste i familien med akademisk utdannelse, følte han det som sitt ansvar å finne årsaken bak denne relativt nye sykdommen. Det kan også ha vært av betydning at Stian vokste opp og bodde mesteparten av livet sitt ved sjøen. Han fikk stadig skyss med båtene når han skulle ut til øyene på sykebesøk. Hovedårsaken til denne voldsomme interessen for sykdom knyttet til skipsfart, tror jeg, på bakgrunn av det jeg har lest og hørt, må være at han kjente mange, både familie og venner, som jobbet med sjøfart og yrker som var tilknyttet dette. Han var redd for at mennesker han var glad i og brydde seg om, skulle omkomme på en langtur. Da Tarald Taraldsen, hans svoger, døde av skipsberiberi, bestemte Erichsen seg for å gjøre undersøkelser rundt sykdommen. Stian Erichsen var blant de første i Norge som begynte å tenke i retning vitaminmangel, da han observerte hvordan skipsberiberi utviklet seg. Han tok skrittet bort fra tanken om at sykdommen skyldtes bakterier, som kollegaene trodde var årsaken, og satset fullt og helt på å finne data som kunne underbygge hans antagelser. Man kan spørre seg om dette har hatt betydning for kostholdet og vitenskapen i dag. For min del tror jeg årsakssammenhengen uansett hadde blitt funnet før eller siden, men Stian Erichsen var tidlig ute med sin forskning, og dette kan ha reddet mange sjømannsliv. Et mer rikt og variert kosthold har ført til at det sjeldnere oppstår mangelsykdommer i dag, men fremdeles er det situasjoner der man bør være spesielt oppmerksom på kostholdet. Et eksempel kan være proviant til polfarere og andre mennesker, som skal være lenge borte fra sivilisasjonen. Det er viktig at kosten de har med seg er nøye sammensatt med tanke på innholdet av vitaminer. SIDE 15 AV 20
18 5.0 ETTERORD Dette prosjektet har vært utfordrende og krevd mye tid. Likevel føler jeg det har vært en svært lærerik oppgave. Prosjektet er litt utenom det vanlige, og jeg har lært om noe som angår meg og min familie personlig. Dette var med på å drive meg framover i de tyngste periodene. I tillegg til å lære masse om tippoldefar Stian Erichsen, har jeg også fått informasjon om personene rundt ham, blant annet min tipp-tipp-tippoldefar. Han var krigsfange i Genova under Napoleonskrigen, og rømte til fots over Alpene til Nederland, der han tok båt tilbake til Norge. Jeg fant også ut at jeg har blitt oppkalt etter Susanne Magdalene Werner, Stian Erichsens kone. Å lese om hva slags forhold tippoldefar hadde til samfunnet rundt seg, har også gjort at jeg husker historiske hendelser enda bedre. Mest tid har jeg brukt på å samle informasjon, studere skatteligninger og memoarer, og å sette ting inn i en historisk sammenheng. Jeg har lært mye om hvordan strukturen på en stor oppgave skal være, og om hvordan man skal være kritisk til kildene man velger å benytte seg av. Jeg håper og tror at prosjektet «Min familie i historien» kan komme til nytte i senere studier, både når det gjelder innhold og struktur. SIDE 16 AV 20
19 6.0 LITTERATURLISTE Muntlige kilder: Aase Birgitte Wilhelmsen (mormor) Bøker: Bjorvatn, Øyvind (red.) (2009). Gamledoktoren: Av og om dr. Stian Erichsen, Tvedestrand: Bokbyen forlag AS Erichsen S. Undersøgelser om beriberi. Tidsskrift Norske Lægeforening (1899) Madsen, Killerud, Roaldset, Hansen & Sæther (2013) Perspektiver Historie Vg2, Vg3 Oslo: Gyldendal. Markussen, Bjarne (2015): Intervju, Tips til oppbygning av rapporten/oppgaven. Kristiansand: Ikke publisert. Professor dr. Holst, Axel (1929). Om den norske skibs-beriberi og om skjørbuk. Hentet fra: Internett: Beriberi (2013). Wikipedia. Hentet fra: Jernanemi(2013): Norsk Legemiddelhåndbok, hentet fra: Norum, Kaare R. (2011). Historien om skjørbuk og vitamin C. Paper lagt fram for ernæringsvitenskap, UiO, Oslo. Hentet fra: SIDE 17 AV 20
20 Norum, K.R. og Grav, H.J. Merkesteiner i norsk medisin. Hentet , fra Skjørbuk (2013). Wikipedia. Hentet fra: Underernæring (2013): Norsk Legemiddelhåndbok, hentet fra: Vatersott (2011). Wikipedia. Hentet fra: Bilder: Forsidebilde: Stian Erichsen (2015), hentet fra Familiebilde: Uchermann, E.M, ERIKs-POSTEN (2009) Ikke publisert. Tvedestrand havn (2013), hentet fra Andre bilder er hentet fra boka Gamledoktoren, av og om dr. Stian Erichsen. SIDE 18 AV 20
21 Vedlegg Likning fra Holt, år 1900 SIDE 19 AV 20
Historien om skjørbuk og vitamin C. Kaare R. Norum Professor em. Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
Historien om skjørbuk og vitamin C Kaare R. Norum Professor em. Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Navnet skjørbuk Vikinger trodde at sykdommen kom av skir, det er det vi kalte opphengt melk, en slags
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no
Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerFravær pa Horten viderega ende skole
Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut
DetaljerMoldova besøk september 2015
Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a
DetaljerAldri for sent å bli et lykkelig barn
Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerKonfirmasjon søndag 16. september 2018.
1 Konfirmasjon søndag 16. september 2018. I år har vi blitt kjent med Peter, han som ville så mye, men som ikke var til å stole på, han som lovet å være til stede, hjelpe og støtte, men som endte opp som
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene
ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerLitt om Edvard Munch for de minste barna
Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte
DetaljerLæringsstrategier 4. klasse
Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerFokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
Detaljerlærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.
GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,
DetaljerVidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn
Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +
Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?
DetaljerFORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR
FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerHENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi
DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal
Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerAxel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo
1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerUke:18 og 19 Navn: Gruppe: G
Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerBli bedre kjent med familien din
Bli bedre kjent med familien din Den enkleste, og kanskje den beste, måten å lære mer om familiehistorien, er å snakke med andre familiemedlemmer. Her er noen eksempler på spørsmål du kan stille. SLEKT
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerKristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerEinar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014
Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 1
Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerNyhetsbrev for helsearbeiderfag
Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt
DetaljerEventyr Asbjørnsen og Moe
Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen
DetaljerDen hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.
Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for
DetaljerErfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
Detaljer(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)
Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som
Detaljer