Andaktshjelp til DNA søndag

Transkript

1 Andaktshjelp til DNA søndag Innledning Denne andaktshjelpen er ment å være til hjelp deg som skal tale på DNA søndagen. Den består av tre deler: 1. Tekster: Prekentekster og aktuelle lesetekster 2. Forklaring til teksten 3. Hjelp til anvendelse, andaktspoeng og praktiske tips til hverdagen med Jesus Jeg håper at denne andaktshjelpen kan være med å bidra til at du får formidle budskapet som Gud har lagt ned i sitt Ord. Dette er ingen «andaktsmal» som sier akkurat hvordan du skal tale, det er en ressurs som er ment å gi deg kunnskap om teksten og inspirasjon og råd til hvordan du kan anvende den i ditt fellesskap. Bruk tid i forberedelsen på å be til og takke ham som har sendt oss, vær også med å be for de andre som bruker denne søndagen på å løfte fram vårt kall og vår sendelse til en verden som Jesus har gitt seg selv for, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv! Tekster 1 Prekentekst Denne teksten er ikke søndagens tekst denne søndagen, men vi mente denne i enda større grad sa noe om hvem vi som kristne er og valgte derfor å sette opp denne denne søndagen. Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet. 1. Petersbrev 2:9-10 Lesetekster Lesetekstene er satt opp som alternative tilleggstekster som kan leses under møtet/gudstjenesten. Her er det viktig med en god dialog med møteleder i forkant. Du står selvsagt fritt til å vurdere om du vil bruke noen, og evt. hvilke du vil bruke. Forklaring til lesetekstene: 1. De tre første tekstene (2. Mos 19:5-6; Rom 11:36-12:2 og Hebr 13:15-16) er knyttet tematisk til prekenteksten. GT teksten snakker om Israel som et kongerike av prester og et hellig folk. I vår tekst blir dette videreført hos dem som har tatt imot Jesus. Romerbrevteksten og hebreerbrev teksten taler begge om det å bære fram takkeoffer til Gud som også er nevnt like før vår tekst (se kommentar). 2. De tre neste (Matt 28:18-20; Rom 1:16-17; Rom 10:13-17) handler om misjon og det å dele evangeliet, dette ligger tett opp til dagens emne og kan derfor leses av den grunn. 1 Tekstene er hentet fra Bibelen 2011 bokmål

2 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. 6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.» 2. Mos 19:5-6 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen. Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Rom 11:36-12:2 La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. 16 Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud. Hebr 13:15-16 Da trådte Jesus fram og talte til dem: "Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28:18-20 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Rom 1:16-17 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! 16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Rom 10:13-17 Forklaringer til teksten Sammenhengen teksten står i Apostelen Peter, som er forfatteren av brevet, skriver til troende som lever i et område som utgjør store deler av dagens Tyrkia. På bakgrunn av innholdet i brevet antar en at det er en blanding av jødeog hedningkristne som mottar brevet. De har til felles at de tror på Jesus og opplever motgang og prøvelser av den grunn. I dette brevet gir Peter både hjelp og formaninger til å leve livet som kristen i en presset situasjon. Innledningsvis minner han om håpet som alle som tror på Jesus eier, og hvordan dette er til glede og trøst i all motgang (1:1-12). Videre skriver han om hvordan vi som tror er kalt til å leve et annerledesliv i denne verdenen (1:13-25). Dette temaet går igjen i hele brevet. I begynnelsen av kapittel to, like før vårt avsnitt, beskrives Jesus som en sten på tre måter. Han blir beskrevet som den levende stenen som utgjør fundamentet i et byggverk av levende stener (v.4-7), han er en hjørnestein for oss som tror, og det er i tillit og tro til han at vi blir en del av Guds folk. Til sist blir han beskrevet som en snublestein til fall, for de som ikke tror og er ulydige mot ham. I dette avsnittet så blir Guds folk beskrevet som et hellig presteskap som bærer fram åndelige offer som er til glede for Gud (v.5), dette temaet plukker Peter opp igjen i vårt avsnitt(v.9-10).

3 Like etter hovedteksten i dag, går Peter videre med å beskrive hvordan det er å leve i verden som et «annerledesfolk». Han skriver så om hvordan vi som kristne skal forholde oss vår gamle natur som enda ikke vil det Gud vil og hvordan vi skal forholde oss til våre medmennesker som ikke tror og håner oss fordi vi gjør det. Til sist i kapittelet sier han noe om hvordan vi skal forholde oss til våre «Herrer» og ha Jesus som forbilde i urettferdig behandling. Gjennomgang av teksten Les gjennom teksten vår en gang til før du fortsetter på kommentaren: Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet. 1. Petersbrev 2:9-10 Til en søndag som DNA-Søndag er det få tekster som passer så godt. I disse versene slår Peter fast identiteten til alle dem som har tatt imot Jesus og tror på han. Vi beskrives som en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk og et folk som er vunnet av Gud. Vi blir videre beskrevet som et folk som er blitt Guds folk og et folk som har funnet barmhjertighet hos ham. Videre blir noe av hensikten vår beskrevet i det at vi skal forkynne HANS storverk, Guds storverk han som har kalt oss ut av mørket og inn i sitt underfulle lys. Disse to momentene, hva vi er og hva vi er kalt til å gjøre, henger nøye sammen. Hva vi er og hva vi skal gjøre Begrepene som Peter bruker når han beskriver hva vi er har en direkte link til Det Gamle Testamentet. Ved å bruke «Utvalgt slekt», «Kongelig presteskap», «Et hellig folk» og «Et folk som Gud har vunnet» ligger det sterke allusjoner til flere tekster som beskriver Israelsfolkets identitet i den gamle pakt. Noen av tekstene det alluderes til er: 2. Mos 19:5-6; 5. Mos 7:6; Jes 43:20-21 og Hos 2:23. Alle disse begrepene vektlegger Israelsfolkets identitet som et annerledes folk som er knyttet til Gud. Gud valgte ut Israelsfolket til seg. Israelsfolket skulle være et kongeligpresteskap og skulle ha i oppgave å forkynne Guds storverk for nasjonene. Israelsfolket skulle være hellige, de var satt til sides for Gud og skulle leve etter hans vilje og til sist var Israelsfolket et folk som Gud hadde fridd ut fra slaveriet i Egypt, de var vunnet av Gud og fridd ut fra slaveriets mørke og inn i Guds lys. I denne teksten bruker Peter begrepene om den nye pakts folk. Alle som tror på Jesus tilhører dette folket og han viser oss at vår identitet, vi som tror, er at vi er et annerledesfolk som er knyttet til Gud. Det er ikke ved å høre til en jødisk ætt at vi blir en del av Guds folk, men ved å tro på Kristus blir vi en del av hans folk, dette gjelder for både jøder og ikke jøder. Vår identitet som folk består da både i hva han har gjort for oss og hva vi er kalt til å være og gjøre for ham. I troen på Jesus er vi utvalgt og vi er vunnet av ham. Gjennom Jesus har vi blitt fridd ut av mørket og inn i Guds lys. Når Jesus døde på korset, så sonet han vår skyld og kjøpte oss fri fra dommen og et evig mørke. Vi er nå i et annet rike, mørket er det rike hvor vi lever uten Gud, uten hans tilgivelse og nåde, men i Guds rike får vi både tilgivelse for synd og kall til et nytt liv. Dette er hva han har gjort for oss.

4 I uttrykkene «kongelig presteskap» 2 og «Hellig folk», ligger det hva vi skal være og gjøre når vi er hans folk. Begge disse uttrykkene blir brukt om Israelsfolket etter at de er fridd ut fra Egypt og er på vei til landet som var lovet dem. Som folk skulle de både bære fram offer som soning for synd og takkeoffer for Gud i takknemlighet til ham. Israelsfolket skulle følge Guds lov og befalinger og på denne måten være annerledes. Peter vil få fram at dette ikke er endret nå etter Jesus, fremdeles skal vi være et folk som bærer fram offer som er til glede for Gud og vi skal være et folk som er annerledes fordi vi følger hans ord. Det skal likevel presiseres at ofringene som måtte gjennomføres for at synd skulle bli sonet, de er nå avviklet. Jesus har sonet all vår synd i et offer da han døde på korset. Men noen ofringer består: I v. 5 tidligere i kapitlet står det om det at vi skal være et hellig presteskap som bærer fram åndelige offer for Gud. Den gamle offertjenesten med dyreoffer og matoffer er avviklet, men vi skal likevel bære fram åndelige takkeoffer. Hva disse ofringene består i tror jeg vi ser i slutten av v. 9: Vi skal forkynne hans storverk. Jesus sitt offer for oss på korset renser oss fra all synd, derfor er den gammeltestamentlige offerpraksisen avviklet, men som hans kongelige presteskap (som ikke er det samme som åndelig lederskap 3 ) skal vi i takk ofre til Gud. Dette beskriver Paulus i Romerbrevet når han sier at vi skal bære fram kroppen vår som et levende og hellig offer til glede for Gud, dette er vår åndelige Gudstjeneste (Rom 11:36-12:2). I dette ligger det at vi stiller våre lemmer og vår kropp til disposisjon for Gud og sier, Herre her er jeg send meg. Dette leser vi også om i hebreerbrevet (Heb 13:15-16). Her er ofrene både frukten av lepper som bekjenner hans navn og det å gjøre godt mot og dele med andre. Når vi som hans folk bekjenner troen på ham og forteller om de store tingene han har gjort så bærer dette frukt og Gud blir æret. Som Guds folk skal vi altså dele videre det vi selv har fått. Vi skal slippe å ofre for å gjøre opp synd, det har Gud ordnet selv, et offer for oss alle. Men som hans folk skal vi fremdeles få ofre til og tilbe han ved at andre får høre om ham og erfare hans godhet og nåde gjennom våre ord og handlinger. Til sist i vers ni og ti bruker Peter sine ord på å beskrive før og etter, kontrastene og den store endringen. Vi var før i mørket men er nå i Guds underfulle lys. Vi var ikke et folk, men er nå blitt Guds folk, vi hadde ikke funnet barmhjertighet, men nå har vi funnet det. Forskjellen på før og etter er like stor som forskjellen på mørke og lys. Som sagt bruker Peter dette brevet både til å gi hjelp og formaninger til å leve som kristne i en presset situasjon. Her kommer Peter med en trøstende påminnelse. Peter ønsker å løfte blikket til leserne, både de som først fikk brevet og oss, han vil at vi skal se hva vi er og hva vi var. Å leve uten Gud, utenfor Jesus og hans nåde er å være i mørket, når vi tror på han er vi dekket av et underfullt lys. Som mennesker er vi skapt til å være hans folk, hans bilde på jorden satt til å råde over 2 Når Peter bruker begrepet kongelig presteskap, og ikke «et kongerike av prester» så er det fordi han siterer Septuaginta, den greske teksten av det gamle testamentet, og ikke den hebraiske teksten. I innhold uttrykker begrepene det samme. 3 I norsk kontekst er en prest satt til å være hyrde og leder for den kristne forsamling. Begrepet prest er hentet fra det greske «presbyteros» som er noe annet enn «hierevs» som viser til offerprester. Ikke alle er kalt til å utgjøre det åndelige lederskapet i kristne fellesskap, men vi er alle kalt til å bære fram åndelige offer.

5 den. Etter syndefallet har vi mennesker vært vendt bort fra ham, men gjennom Jesus får vi komme dit vi var skapt for å være hos Gud som hans folk. Og det er Guds barmhjertighet som har gitt oss denne plassen. Gjennom Jesus har vi funnet barmhjertighet. Barmhjertighet er et av de vakreste og vanskeligste ordene i Bibelen. Nåde beskriver gaven Gud gir til oss, barmhjertighet beskriver Guds karakter når han gir oss nåde. Barmhjertighet betyr ufortjent omsorg, nådig omsorg, trofast kjærlighet og medfølelse. Før vi hørte om Jesus var vi ikke klar over Guds barmhjertige handling mot oss, men når vi fikk høre at Gud elsket verden og sendt sin egen sønn, slik at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv, så ba vi om å få være blant dem som finner Guds barmhjertighet dekket av Jesus sitt offer for våre synder, og Gud er barmhjertig og tilgir oss vår synd. Dette er en del av Guds storverk, det aller største, at han som ikke visste av synd ble gjort til synd for oss. Barmhjertighet og storverk. Anvendelse Når vi så skal anvende det som Peter her har skrevet i sitt brev, skal vi formidle det Gud sa gjennom han til leserne, til de som i dag lytter til hans ord. Når vi ønsker å anvende teksten, så er det for å gi hjelp til å forstå hvordan dette kan komme til uttrykk i våre liv. I denne teksten er det noe for hodet, noe for hjertet og noe for våre kropper og lemmer. Nedenfor skisserer jeg tre poenger, og til sist tar jeg med noen praktiske tips. Du må selv se hva du ønsker å trekke frem fra denne teksten, men akkurat denne søndagen er det viktig for oss at vi løfter fram kallet til å forkynne Jesu storverk. Vi er kalt til å dele det han har sagt for at stadig flere får møte Guds barmhjertighet gjennom Jesus og troen på ham. De praktiske tipsene er viktige for mangen av oss. Jeg merker at når jeg får konkret hjelp til å leve det kallet som Jesus kaller meg til i sitt ord, så ligger det faktisk lettere for meg å gjøre det. Det er ramset opp en rekke praktiske tips, det kan være lurt å velge noen av dem. Tre poenger 1. Dere er Gud sitt folk Hjelp tilhørerne til å forstå, at når vi er frelst av Jesus så har Gud gjort oss til en del av en større enhet. Jeg er ikke lenger bare meg, min familie, mine venner og mitt nettverk. Nei jeg tilhører Gud sitt folk. Teksten viser oss en hel del momenter som vi kan trekke frem som en del av vår identitet i hans folk. Det viktigste er at vi er Hans. Dette er noe å glede seg over og bruke tid til å tenke på, tenk jeg er hans, en del av hans folk. 2. Dere skal forkynne HANS storverk Det er kallet. Å snakke om ham, og hva han har gjort. Det står ikke: «og dere skal overbevise alle om at Jesus er veien, sannheten og livet. Dere skal få dem til å tro på Jesus». Nei vi skal forkynne. Det er de vi formidler til sitt ansvar om de ønsker å ta imot eller ikke. Her er det løfter å gå på. Paulus skriver i Romerbrevet kapittel 10: Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Budskapet om Jesus har en så ufattelig kraft at det kan skape tro der ingenting finnes. Dette er ikke noen ofringer vi skal gjøre for å fortjene å være en del av Guds folk, dette har Jesus ordnet, men dette er takkoffer til han som har frelst oss, når vi deler han med vår neste i ord og gjerning. 3. Dere har funnet barmhjertighet hos den barmhjertige

6 Vi har funnet barmhjertighet. Gud har møtt oss med sitt budskap som frelser oss og som er godt for oss. Han har gitt oss alle gode gaver. Tenk å få vise andre vei til den barmhjertige. Tenk at mennesker skal få nåde og evig liv i en himmel hos ham når de møter ham. Tenk at disse menneskene eksisterer, de Gud kaller og vil møte med sin barmhjertighet når de får tillit til Jesus. Praktiske tips og råd: Avslør frykt. Bruk dine relasjoner til å fortelle om Jesus og hva han har gjort for deg. Om du får høy puls når du hører dette, spør deg selv hva det er som gjør at du frykter. Er du redd for de du skal fortelle til? Er du redd for å mislykkes? Er du redd for ubehageligheter? Er du redd for at noen skal se ned på deg når du tror? Det finnes mange typer frykt som preger oss og som gjør at vi kan la være å forkynne hans storverk, få av de er godt begrunnet. Det å stoppe opp å spørre seg hva som er det verst tenkelige scenarioet som kan skje om du deler evangeliet med noen kan avsløre at konsekvensene ikke er så store. Vår motstander tar denne frykten og blåser den ut av proposjoner. Snakk med Jesus om dette, fortell han alt og be ham om å rydde i tanke og frykt og gi deg mot. Be til Jesus. Be til Jesus. Be til Jesus. Han som er barmhjertig og som gjerne vil nå nye mennesker med budskapet vil dette mer enn deg, og vil alltid ville det mer enn deg. Snakk med han som er vår Gud, vår konge og herre. Fortell han om noen personer som du vet om, kjenner og treffer. Be om muligheter til å dele evangeliet. Lukk opp munnen din. Begynn å snakk så kan du plutselig få sagt noe, klokt eller ikke klokt, Jesus er den som tar ansvaret for dette. Husk på at den skjelven du kan kjenne på når du deler, den kjenner mest sannsynlig ikke den personen du snakker med. Det verste som kan skje er en pinlig samtale, det beste er at et menneske får møte Jesus og blir frelst og får tilbringe evigheten med Jesus. Begynn i en ende. Det kan selvsagt hende at Jesus kaller deg til å være evangelist som roper ut evangeliet på store fotballstadioner for tusenvis av mennesker. Vi andre begynner i en ende. Kanskje begynner det med at jeg sier hei til naboen min. Kanskje jeg sier hei, hvordan går det? Kanskje jeg inviterer naboen på kveldsmat. Du er fri til å vokse inn i oppgaven, og han som har kalt deg kaller deg videre. Om det første steget for deg er å si hei, gjør det og gå videre i tjenesten. Superpraktiske tips: I avisen Dagen var det en artikkel den 20 oktober Her ble det ramset opp en rekke praktiske tips til hvordan en kan bygge relasjon med naboer og hvordan en kan leve som en nabolagsmisjonær. Disse tar vi med her: 1. Vær lenger i hagen enn du må når du jobber ute. 2. Gå tur med hunden til fast tid i nabolaget 3. Sett deg utenfor huset ditt og la barna leke der også 4. Del bakevarene dine (ferskt brød, boller og brownies) 5. Inviter naboene dine på middag 6. Engasjer deg i borettslaget, velforeningen m.m. 7. Takk ja til invitasjoner fra naboene dine 21. Start en gå- eller løpegruppe i nabolaget 22. Inviter til lekekveld for barna i nabolaget 23. Organiser bildedeling i nabolaget 24. Tilby deg å trene nabobarna i noe du kan 25. Ha isfest utenfor huset om sommeren 26. Lag dobbel prosjon middag og gi til naboen 27. Lag/kjøp ekstra boller og gi til en nabo 28. La naboene bruke din kompostbinge 29. Organiser naboene i en gruppe som hjelper de gamle i nabolaget 4 Dagen fant disse på nettsiden vergenetwork.com.

7 8. Arranger innsamling av mat eller klær og involver naboene dine 9. Ha spillkveld ute eller inne med naboene dine 10. Finn en dag og bytt ting du er lei av med naboene dine 11. Del overskuddet av det du dyrker i hagen din med naboene dine 12. Let etter påskeegg med naboer 13. Ha ukentlig åpent måltid i ditt hjem 14. Etabler grillkveld hver fredag og be andre bidra 15. Samle telefon og eposter til alle naboene for å skape trygghet i nabolaget 16. Åpne hjemmet ditt for å se sport med naboene 17. Inviter til kaffe og dessertkveld 18. Inviter til kreativ skape-kveld for damer 19. Organiser smaketur i nabolaget ditt der alle bidrar med en matrett 20. Arranger filmkveld 30. Vær en stamgjest på lekeplassen eller møtestedet i nabolaget 31. La naboene vite om du er flink med noe og tilby deg å hjelpe 32. Start sygruppe/strikkegruppe 33. Syng jula inn med naboer 34. Samle ting til fretex eller andre organisasjoner med naboene 35. Feire 17. mai sammen 36. Start facebook/twittergruppe for naboene 37. Inviter de som har bodd lengst i nabolaget til å fortelle 38. Tilby deg å sitte barnevakt for naboer 39. Finn ut når naboene dine har bursdag og gi dem kort og bakverk 40. Spør velforeningen om de trenger hjelp til noe 41. Invitier til lørdagsfrokost der alle tar med litt pålegg hver. Noen av disse tipsene passer bedre i andre kontekster enn en norsk, men kanskje fikk du noen andre ideer når du leste gjennom listen? Benytt deg av den! Jeg håper denne gjennomgangen har vært til hjelp for deg. Ønsker deg lykke til og Guds velsignelse over forberedelse og tale. La oss huske på hverandre som taler denne søndagen, kan vi gjøre den avtalen? Steffen Stensland, forkynnelseskonsulent NLM Norge