Energipolitikk, økonomi og samfunn

Transkript

1 Energipolitikk, økonomi og samfunn Stort program Energiforskning ENERGIX Alternativer til Kyoto-modellen Kyoto-protokollen har liten direkte betydning for verdens samlede utslipp av klimagasser. Det er stort sett EU med 15 prosent av verdens utslipp, som etterlever protokollen. Men også landene som ikke har ratifisert Kyoto-protokollen setter i gang tiltak som reduserer utslippene, ofte basert på ønsket om forsyningssikkerhet og grønne arbeidsplasser. Er det mulig at et samspill av ulike regionale tiltak kan føre til betydelige reduksjoner i utslippene? Én mulighet kan være å utvikle regionale strategier som kan benyttes av ulike regioner for å oppnå globale utslippsmål. Kan for eksempel EUs mål være en strategi som kan benyttes i Kina eller andre regioner? Prosjektet LinkS som ledes av SINTEF Energi innenfor forskningssenter for miljøvennlig energi CenSES, har sett på globale strategier for bruk av ulike energikilder og teknologier i regionale energisystemer. Forskerne har brukt energisystem-modeller fra flere land for å analysere disse spørsmålene, fra global skala til hva enkeltregioner som Kina, USA og EU gjør og planlegger. Forskerne har også sett på hvilke investeringer som skal gjøres hvor og når innenfor en bestemt region for å sikre at utviklingen går i riktig retning. Prosjektet viser at avhengigheten regionene har av hverandre kan være et interessant grunnlag for å forsterke samarbeidet om klimapolitikk, selv uten en global klimaavtale med ett felles karbonmarked. En global løsning basert på individelt tilpassede regionale strategier kan bli mer levedyktig teknologisk, økonomisk og politisk gjennom regional forankring. Men kostnadene vil være høyere enn for en global avtale av Kyoto-typen der alle regioner deltar i et felles karbonmarked. Prosjekt nummer Global energimodell med 14 regioner. Illustrasjon: LinkS

2 Fornybar energiproduksjon Stort program Energiforskning ENERGIX Værradar gir bedre styring av vannkraftressursene Norske vannkraftprodusenter leverer kraften i et åpent marked, og er helt avhengige av å kunne forutsi hvor mye vann de har til rådighet for å utnytte kraftverkene best mulig. Behovet for gode værdata blir enda viktigere når mer av kraftproduksjonen kommer fra fornybare energikilder som sol og vind, som ikke lar seg regulere. Da kan vannkraft balansere produksjonen til etterspørselen, både nasjonalt og i Europa. De tradisjonelle værvarslingene gir ikke presise nok vannprognoser. Kraftbransjen tar derfor i bruk værradarer som kan måle utstrekningen av nedbørsområder og utstrekningen av snø. Dataene fra værradarene legges inn i værvarslingsmodellene. I et tidligere prosjekt under ledelse av Energi Norge viste forskerne hvordan værradarer kan gi bedre værvarsling og dermed bedre prognoser for hvor mye vann som regner eller siger inn i magasinene. I et nytt prosjekt skal denne kunnskapen brukes til å lage praktiske produkter. Powel som leverer datasystemer til kraftselskapene, vil integrere værvarslingsdataene inn i sine systemer slik at kraftselskapene får mer pålitelige langtidsvarsler for vann i magasinene. Gevinsten for kraftselskapene er økt overskudd og for samfunnet bedre utnyttelse av vannkraftressursene. Mer miljøvennlig produksjon av solceller Når solen treffer silisiumskivene i solceller omdannes lyset til elektrisk strøm. Strømmen «tappes» fra solcellene ved å lodde på elektriske ledere. Siden silisiumskivene er så skjøre har solcelleindustrien sluppet unna forbudet mot å bruke bly i loddingen som resten av elektronikkindustrien må følge. Ved å lime fast lederne i stedet, utsettes ikke silisiumskivene for sterk varme og produsentene unngår blyet. Ulempen med dagens lim er at de inneholder mye sølv, som på sikt kan bli et nytt miljøproblem. Et lim utviklet under ledelse av selskapet Mosaic Solutions AS reduserer sølvforbruket til en tidel, og dermed også kostnadene. Sammen med et knippe SMB-er skal metoden videreutvikles blant annet med hjelp fra nanoteknologimiljøet i Trondheim. Dette er et innovasjonsprosjekt som skal bane veien for et samarbeid med et større internasjonalt selskap som kan produsere og markedsføre det nye limet. Prosjekt nummer Prosjektet er ledet av Energi Norge med en rekke energiselskaper, Meteorologisk institutt og Powel som partnere. Prosjekt nummer Magasin. Foto: Statkraft Solceller. Foto: REC

3 fungerer det som et vannkraftverk som utnytter trykkforskjellen mellom et vannmagasin og en turbin som produserer elektrisk kraft. Subhydro vil plassere store lagertanker og en turbin på havbunnen på meters dyp, med et rør opp til overflaten. Jo større dyp turbinen står på, jo større blir trykkforskjellen og dermed produksjonen. Flytende understell for vindturbiner Vindmøller til havs. Foto: Øyvind Hagen/Statoil Når vinden blåser for fullt, brukes noe av kraften til å «lade batteriene». Turbinen fungerer som pumpe og pumper vann ut av lagertankene. Når vinden løyer, hentes kraft fra batteriet ved at vannet presses forbi turbinen som produserer elektrisk kraft, og fyller opp lagertankene igjen. Noe av det nye ligger i lagertankene i betong. SINTEF ser på hva slags betongtype som egner seg best til å støpe tankene. Målet er å lage tanker som er fem ganger sterkere enn vanlig betong for å kunne redusere veggtykkelsen med 75 prosent. Det må til for at energilageret skal lønnes seg. Prosjekt nummer Vindparker til havs er attraktive siden vindforholdene er bedre her enn på land, og de skaper ikke samme strid om miljøeffekter. I mange av områdene som egner seg til utbygging er vanndybden så stor at det ikke lønner seg å sette understellet på bunnen. Flytende vindturbiner er eneste alternativ. Basert på mange tiårs erfaring med å konstruere flytende og faste betongplattformer for oljeindustrien, har firmaet Dr. techn. Olav Olsen konstruert en flytende betongplattform for vindturbiner. Den skal tåle røffe værforhold og bære store vindturbiner. Som med de store betongplattformene i Nordsjøen, kan mesteparten av installasjonen gjøres ved land, inklusive å sette på hele vindturbinen med tårn og generator. Prinsippskisse for lagringsanlegget. Ill: Doghouse/ Knut Gangåssæter I et prosjekt sammen med Institutt for energiteknikk skal ingeniørselskapet videreutvikle konstruksjonen til en konkurransedyktig løsning for flytende vindturbiner på dyp over 50 meter, og dokumentere tekniske og økonomiske sider for en prototype og for serieproduksjon. Prosjekt nummer Vil lagre vindkraft til havs Etterspørselen etter elektrisk kraft er ofte høyest når vindparkene til havs produserer lite. Store energilagre på havbunnen kan gjøre leveransen av kraft fra vindparkene mer stabil. Og dersom en vindpark bygges i nærheten av petroleumsinstallasjoner kan energilageret sikre jevn strømforsyning selv uten kabler til land. Subhydro utvikler et undervanns pumpekraftverk som utnytter trykkforskjellen mellom overflaten og havdypet. I prinsippet Om ENERGIX ENERGIX skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, energieffektive løsninger, integrasjon mot Europa og fleksibilitet. Mer informasjon: Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon: post@forskningsradet.no Utgiver Norges forskningsråd Programkoordinator Ane Torvanger Brunvoll atb@forskningsradet.no Telefon: Layout: Melkeveien designkontor Tekst: Teknomedia Trykk 07 Gruppen AS Oktober 2013

4 Energisystemet Stort program Energiforskning ENERGIX Utvikler fremtidens strømnett Strømkunder i Hvaler og Steinkjer er pilotbrukere i et stort prosjekt der nettselskaper og leverandører sammen utvikler og prøver ut løsninger for smartnett i stor skala. Forbrukerne får tilbud om å styre effektbruken slik at det blir billigst mulig for dem, mens nettselskapene finner ut hvordan de kan spare investeringer i ny kapasitet. Utfordringen for nettselskapene er stor: Mange flere småprodusenter vil levere kraft til nettet og mange nye elbiler vil settes til lading samtidig når folk kommer hjem fra jobben. I det nasjonale DeVID-prosjektet, skal partnerne komme frem til gode løsninger og bidra til verdiskaping både hos nettselskapene og leverandørene. Prosjektet ledes av nordtrønderske NTE og har et budsjett på 39 millioner kroner. Lærdommen i prosjektet vil bli svært verdifull når smarte målere (AMS) rulles ut for fullt. Da slipper nettselskapene å gjøre de samme feilene hver gang de går i gang med å bygge ut sine smarte nett. Det kan fort komme opp i milliardbeløp. Med AMS og smartgrid får nettselskapene store mengder informasjon som de må håndtere og utnytte for å optimalisere driften av hele kraftsystemet. Dataene kan også brukes til å overvåke komponentene i nettet slik at deler kan skiftes ut når det er mest gunstig. Erfaringene fra Hvaler og Steinkjer bruker DeVID til å lage gode eksempler på hvordan smarte nett kan settes opp. Prosjektet vil også bidra til standardisering slik at nettselskapene ikke behøver å finne opp hjulet på nytt hver gang. Prosjekt nummer Hvaler-innbyggerne viser hvordan smarte nett brukes i praksis. Foto: Atle Abelsen

5 Kraftlinjer kan skape konflikt. Foto: Statnett Nettutbygging med minimum skade og ulempe Norge trenger nye kraftlinjer for å fase inn mer fornybar energi og for å øke forsyningssikkerheten. Men byggingen skaper konflikter. Både grunneiere, miljøvernorganisasjoner og turistinteresser er ofte i mot. Protestene mot Hardanger-mastene var en vekker for nasjonale og lokale myndigheter. Aksjonene og de store protestene kom først da byggingen skulle begynne, til tross for flere høringsrunder i konsesjons- og planprosessen. Det store tverrfaglige prosjektet SusGrid (Sustainable Grid Development) ser på hvordan kunnskap om økonomiske, sosiale og miljøinteresser kan brukes til å lage gode og forutsigbare prosesser for utvikling av nettet. Et av funnene i prosjektet er hvor lite de store nettutbyggingene er forankret politisk. Her skiller Norge seg fra land som Sverige og England. På den andre siden er nordmenn mer positive til kraftlinjer. En spørreundersøkelse viser at det er en grunnleggende forståelse for at samfunnet trenger kraftnett, men at folks kunnskap er lav. Mer informasjon og bedre planprosesser som greier å involvere lokale interesser, kan bidra til mer bærekraftig og mindre konfliktfylt nettutvikling. Prosjektet som ledes av forskningssenteret for miljøvennlig kraftutbygging CEDREN, er i ferd med å utvikle bedre metoder for å sikre deltagelse på tidligere tidspunkt i prosessen, og hvordan lokalsamfunnene skal tilgodeses. Prosjektnummer Om ENERGIX ENERGIX skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, energieffektive løsninger, integrasjon mot Europa og fleksibilitet. Mer informasjon: Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon: post@forskningsradet.no Utgiver Norges forskningsråd Programkoordinator Ane Torvanger Brunvoll atb@forskningsradet.no Telefon: Layout: Melkeveien designkontor Tekst: Teknomedia Trykk 07 Gruppen AS Oktober 2013

6 Produksjon, energibruk og konvertering Stort program Energiforskning ENERGIX Verdifull biogass fra husdyrgjødsel og organisk avfall Biogasslaboratoriet på Campus Ås. Foto UMB Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel, avløpsslam, matavfall og annet organisk avfall er et viktig klimatiltak. Norge har lave energipriser, små gårdsbruk og store mengder avfall fra fiske- og oppdrettsnæringen. Dette krever nye og bedre løsninger. En rekke forsknings- og utviklingsprosjekter bidrar til å redusere kostnadene og øke miljønytten i norsk biogassproduksjon. Sterke forskningsmiljøer Sentralt står det nye biogasslaboratoriet på Campus Ås. Viktige FoU-oppgaver er optimalisering av biogassprosessen, mikrobiologiske studier, forbehandling av råstoff og bruk av bioresten til jordforbedrings- og gjødselprodukter. Viktige støttespillere og samarbeidspartnere er bl.a. Norges Bondelag, Cambi og Oslo EGE. Bioforsk Økologisk på Tingvoll har etablert et gårdsbasert biogassanlegg tilrettelagt for FoU-virksomhet. Høgskolen i Telemark har i samarbeid med TelTek utviklet en løsning for biogassproduksjon fra husdyrgjødsel tilpasset små gårdsbruk. Ved Østfoldforskning gjøres modellstudier av klimanytte og økonomi for biogass. Også andre norske FoU-miljøer er involvert i utviklingen av biogassløsninger. Biogass tas i bruk i næringslivet Gårdsbaserte biogassanlegg er etablert på Åna i Rogaland, Tomb i Østfold og Holum gård i Akershus mens andre er under etablering. Erfaringen er at de økonomiske utfordringene er store. Et kvalitetssikringssystem og en opplæringsplan for gårdsbaserte anlegg er under utarbeidelse. Oslo kommune har startet opp sitt nye biogassanlegg basert på det norske selskapet Cambis teknologi med kildesortert matavfall som råstoff. En ny biogassreaktor er nettopp satt i drift ved Frevar i Fredrikstad. Anlegget skal håndtere både matavfall og husdyrgjødsel under termofile betingelser (høy temperatur). Ved IVARs biogassanlegg i Rogaland leveres oppgradert biogass på Lyse sitt naturgassnett, mens et nytt gjødselprodukt i form av pellets er utviklet for bruk på kornarealer. I Vestfold er det besluttet å etablere et stort biogassanlegg for behandling av matavfall, organisk industriavfall og husdyrgjødsel. Anlegget planlegges ferdigstilt i Biokraft AS skal bygge et biogassanlegg ved Norske Skogs papirfabrikk på Skogn. Råvarer er restprodukter/avløpsvann fra papirfabrikken og biprodukter fra lakseoppdrett og marin industri. Gjennomgående skal biorest benyttes som gjødsel i landbruket ved alle de nevnte anleggene. FolloRen planlegger et anlegg basert på en tørr biogassprosess og bioresten her skal brukes til grøntarealer og veiskjæringer. Ved GLØR i Oppland og HRA på Hadeland gjøres forsøk med oppgradering av biogassen ved bruk av membranteknologi. Ved alle de omtalte anleggene skal biogassen oppgraderes og i hovedsak benyttes som drivstoff til bussdrift. De viktigste aktørene som nå utvikler og etablerer norsk biogassproduksjon er en del av nettverket i porteføljen til ENERGIX. Annen offentlig støtte kommer fra Statens landbruksforvaltning, de regionale forskningsfondene, Innovasjon Norge og Enova. Prosjekt nummer , , , , , Biogassanlegget på Romerike. Foto: Energigjenvinningsetaten Oslo kommune

7 Bedre skoleprestasjoner med bedre luft 40 prosent av det totale energiforbruket og en tilsvarende andel av klimagassutslippene er knyttet til bygninger. Studier har vist at det er størst potensial for energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen. Flere forskningsprosjekter har dokumentert at energiforbruket kan reduseres drastisk uten at innemiljøet forringes. Norled batteriferje. Foto: Fjellstrand Miljøvennlig energi i skip Utslipp fra skip skader klimaet med CO 2 og forurenser lokalt. Overgang til biodrivstoff og batterier kan løse begge utfordringene. Trevirke kan bli et utmerket biodrivstoff, uten at det går ut over matproduksjonen. Biodrivstoffet til skip behøver heller ikke være så raffinert som biodrivstoff til bil. Store skipsmotorer er mer hardføre for ruskete drivstoff enn bilmotorer og bruker tradisjonelt de tunge delene av råoljen. Et spesielt vellykket eksempel er rehabiliteringen av Kampen skole i Oslo. Ved å oppgradere ventilasjonen i den gamle skolebygningen fra 1888 ble energiforbruket nærmest halvert, fra 281 kwh per kvadratmeter til 151 kwh/m 2. Samtidig viser en spørreundersøkelse at elevene etter rehabiliteringen trives bedre i klasserommet. Tretthet, svimmelhet og andre plager som følge av dårlig luft ble betydelig redusert etter at ventilasjonen var oppgradert. Prosjektet reduceventilation bidrar til mer robust ventilasjon, bedre inneklima og bedre samsvar mellom investering i anlegg og hva man får igjen. Både leverandørbedrifter innenfor VVS og byggherrer har vært med som partnere i prosjektet som ledes av Sintef Byggforsk. Selv om prosjektet er rettet mot skoler, vil resultatene ha relevans også for andre bygningskategorier. Flere av industripartnerne bruker kunnskap fra prosjektet til å utvikle nye produkter. Prosjekt nummer Trevirke omdannes til bioolje i en prosess som kalles pyrolyse. Oljen blir raffinert videre til skipsdrivstoff. Utfordringen er å gjøre drivstoffet stabilt over tid. I prosjektet ReShip ledet av PFI utvikler forskerne en forbedring av prosessen for å gjøre pyrolyseoljen stabil. Overgangen til biodrivstoff vil også redusere utslippene av andre stoffer som svovel. Det gjør det enklere for skipsrederne å oppfylle strengere krav til utslipp fra skip. Utviklingen av elektrisk drift av skip følger to veier, akkurat som med biler. I hybridskip blir en av dieselmotorene erstattet av batteri for å kjøre miljøvennlig ved kai og «venting». I helelektriske skip blir alle dieselmotorene erstattet av batterier og elektriske motorer. Batteriene er nøkkelkomponentene for pålitelig og sikker drift av elektriske skip. En gruppe forskere under ledelse av Institutt for energiteknikk undersøker hvordan litiumion-batterier «eldes» ved lagring og ut fra hvor mange ganger og hvordan de lades opp og lades ut. Svarene vil få stor betydning for sikkerheten ombord, og for lønnsom drift. I prosjektet SafeLiLife undersøkes spesielt levetid og sikkerhet for litiumion-batterier under nordiske forhold. Temperaturen er lavere her, noe som kan være en fordel for levetiden på batteriene. Prosjektnummer ReShip Prosjektnummer SafeLiLife Om ENERGIX Kampen skole. Foto: Sigurd Aarvig ENERGIX skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, energieffektive løsninger, integrasjon mot Europa og fleksibilitet. Mer informasjon: Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon: post@forskningsradet.no Utgiver Norges forskningsråd Programkoordinator Ane Torvanger Brunvoll atb@forskningsradet.no Telefon: Layout: Melkeveien designkontor Tekst: Teknomedia Trykk 07 Gruppen AS Oktober 2013

8 Nye energikonsepter Stort program Energiforskning ENERGIX Nye batterier kan løse lagringsproblemet for fornybar energi Ny type solcelle fanger større del av lyset Med prosjektet «Membrane free liquid metal batteries for grid scale energy storage» skal Stiftelsen SINTEF forske på en ny type batteri som kan lagre enorme mengder energi på en rimelig måte og dermed bidra til å løse problemet med variabel produksjon fra fornybare energikilder. Ved at de sentrale delene av batteriet består av flytende metaller som er rimelige og lett tilgjengelige og som ordner seg selv da det letteste metallet flyter opp slipper man problemene med dagens batterier som krever dyre membraner osv. som hindrer strømmen i å flyte fritt gjennom batteriet. Prosjekt nummer Forskningsprosjektet «Efficient exploitation of the sun with intermediate band gap in silicon carbide» er forskerne fra SINTEF Materials and Chemistry sitt forsøk på å lage en ultraeffektiv solcelle, men fra et svært vanlig og billig materiale; silisiumkarbid (SiC) som i dag brukes til å lage slipemidler. Håpet er at dette kan bli mer enn dobbelt så effektivt som dagens solceller. Dagens solceller kan kun bruke en liten del av lyset (den røde delen av regnbuen), mens ved å tilsette små mengder med andre grunnstoffer i SiC kan cellen absorbere lys ved tre forskjellige farger. Prosjekt nummer Batterier basert på flytende metall trenger ikke dyre membraner for å holde innholdet i batteriet adskilt. Det tyngste metallet synker og det letteste flyter opp. Dette gjør at batteriet kan bli billig, håndtere store mengder strøm og lagre mye energi fra fornybar energi som kan lagres og brukes når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Illustrasjon: Eivind Vetlesen Vanlige solceller kan bare ta opp lys på ett nivå, som svarer til én farge og en liten del av alt lyset som treffer jorda (den grå kurven til venstre i figuren). Ved å bruke silisiumkarbid (SiC) tilsatt små mengder andre stoffer kan man fange lys på tre nivåer samtidig, som tilsvarer tre forskjellige farger, og en mye større del av lyset. Illustrasjon: Eivind Vetlesen

9 Mikroskopiske kraftverk som lager strøm fra vibrasjoner kan gi energi til små sensorer og radiosendere på vindmøller og andre kraftverk som er vanskelig tilgjengelig, slik at man kan overvåke dem uten å bruke så mye ressurser på å sende ut eksperter for å kontrollere og reparere dem. Illustrasjon: Eivind Vetlesen Mikrokraftverk gjør fornybar energi mer lønnsomt Forskere fra Høgskolen i Vestfold står bak prosjektet «Integrated micro power for condition-monitoring in energy production facilities» som skal forsøke å utvikle ørsmå kraftverk som muliggjør utplassering av trådløse sensorer i vindturbinblader (og andre vanskelig tilgjengelige kraftgeneratorer og utstyr). Dermed kan vi fjernovervåke tilstanden til en vindturbin og finne feil før noe går galt. Reduserer kostnader og muliggjør sikker drift over lengre tid. På denne måten vil energi på liten skala øke konkurransedyktigheten til fornybar energi på stor skala. Prosjekt nummer Ved å bruke avanserte fotokatalytiske materialer (som bruker energien i lyset til å få kjemiske reaksjoner til å skje) kan man bruke sollys, og strøm fra overskudd av energi i kraftnettet, til å lage drivstoff og gjødsel av nitrogen, vann og CO 2 som man får fra lufta eller utslipp fra industrien. Illustrasjon: Eivind Vetlesen Avanserte materialer lager drivstoff og gjødsel fra CO 2 og luft Universitetet i Oslo skal forsøke å utvikle «Novel photoelectrocatalytic concepts for conversion of water, carbon dioxide, and nitrogen to fuels and chemicals», et konsept som bruker overskuddskraft fra fornybar energi og gjenskaper fotosyntesen i syntetisk form for å lage drivstoff, gjødsel og nyttige kjemikaler. Solenergi og overskudd av strøm fra kraftnettet gjør at man kan bruke nitrogen og CO 2 fra lufta og utslippskilder til å reagere med hverandre og lage gjødsel o.l. Prosjekt nummer Om ENERGIX ENERGIX skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, energieffektive løsninger, integrasjon mot Europa og fleksibilitet. Mer informasjon: Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Utgiver Norges forskningsråd Programkoordinator Ane Torvanger Brunvoll atb@forskningsradet.no Telefon: Trykk 07 Gruppen AS Oktober 2013 Telefon: post@forskningsradet.no Layout: Melkeveien designkontor

10 Slik ser planen for bydel Brøset ut. Illustrasjon: Trondheim kommune/visualis Ny bydel i Trondheim viser klimaveien For å redusere klimagassutslippene må vi bygge smartere. Etter mye forskning, skal visjonen om en klimavennlig bydel realiseres i Trondheim. Planen for Brøset er å skape en ny bydel med ca innbyggere der det faller naturlig å leve klimavennlig. Hver enkelt innbygger skal forårsake maksimum 3 tonn CO 2 -utslipp per år. Det vanlige i dag er 8 til 11 tonn. løsninger for å gjøre om avfall til biogass. Det samme gjaldt lokal rensing av avløpsvann og gjenbruk av vann. Det ville kreve mer energi enn å koble seg på det kommunale nettet. En rekke bedrifter har deltatt i prosjektet, som skal være en veiviser for hvordan nye bydeler kan utvikles også andre steder i landet. All infrastruktur og bygningenes plassering blir nøye tilpasset. Hele området blir bygd ut med korte avstander der fotgjengere og syklister er prioritert. For å redusere behovet for bil er antall parkeringsplasser færre enn antall boliger. Korte avstander innen bydelen kan tilbakelegges til fots eller sykkel. God kollektivtransport og en bilpoolordning tar seg av de lengre reisene. Trondheim kommune vedtok områdeplanen for bydelen i mai Prosjekt nummer Om ENERGIX Utviklingen av bydelen gjøres på basis av tverrfaglig forskning ledet av NTNU og forskningssenteret for nullutslippsbygg ZEB. Forskere og planleggere har jobbet sammen siden 2009 for å finne de beste løsningene i utviklingen av en klimanøytral bydel. Et overraskende resultat av forskningen var at det var mer miljøvennlig å koble boligene til fjernvarmenettet enn å ha lokale ENERGIX skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, energieffektive løsninger, integrasjon mot Europa og fleksibilitet. Mer informasjon: Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon: post@forskningsradet.no Utgiver Norges forskningsråd Programkoordinator Ane Torvanger Brunvoll atb@forskningsradet.no Telefon: Layout: Melkeveien designkontor Tekst: Teknomedia Trykk 07 Gruppen AS Oktober 2013