I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet , kl. 09:00-12:30 i Christiesgt. 13. Innkalling er sendt til: Jarle Eid, Inger Hilde Nordhus, Gro Mjeldheim Sandal, Rune Krumsvik, Svein Larsen, Gunn Elisabeth Søreide, Marit Therese Schmid, Arild Mellesdal, Henrik Gilde, Elfrid Krossbakken og Lisa Marie Ovesen Saksliste og sakspapirer følger vedlagt. Eventuelle forfall bes meldt snarest sekretariatet, tlf , evt. per e-post til Turid.Rossnes@psyfa.uib.no Bergen, Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

2 Saksliste Styresak Saker til behandling U.off. S 17/12 S 18/12 S 19/12 S 20/12 S 21/12 S 22/12 S 23/12 S 24/12 S 25/12 S 26/12 S 27/12 S 28/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet Fullmaktssaker styret ved Det psykologiske fakultet Revisjon av mandat for programutvalg for psykologprogrammet Prosedyrer for intern overgang og opptak til bachelorprogram ved Det psykologiske fakultet Erstatning av emnet "Tradisjonar i arbeidslivsforskinga" (AHS311, 15 sp) på masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi Årlig opptak og opprettelse av deltidsstudium på PPU Utlysningstekst - førsteamanuensis i kognitiv psykologi Utlysningstekst - førsteamanuensis i generell psykologi Utlysningstekst - førsteamanuensis i pedagogikk Utlysningstekst - førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi S 29/12 Tilsetting - førsteamanuensis i barnevern X S 30/12 Tildeling av reisemidler 2012 X S 31/12 HMS - årsrapport 2011 S 32/12 S 33/12 Bistillingsavtale Bistillingsavtale S 34/12 Utdanningsmelding 2011 S 35/12 Forskningsmelding 2011 S 36/12 Forskerutdanningsmelding 2011

3

4 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 19/ Dato: Arkivsaksnr: 2012/10 Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Orientering fra Universitetsstyret/Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning / Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap/nasjonalt råd for lærerutdanning 2. Referat fra arbeidsutvalget for Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning 3. Vedtak i styresak 5/12. Ledelse og styringsform ved Universitetet i Bergen 4. Referat fra KUE-møte Sak 12/10 5. Referat fra KUE-møte Sak 12/10 6. Referat fra instituttrådsmøte ved IKP Sak 12/1560 Forslag til vedtak: Fakultetet tar de vedlagte sakene til orientering. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

5 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 20/ Dato: Arkivsaksnr: 2012/11 Fullmaktssaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Komitéoppnevning to stipendiater i prosjekt dobbelkompetanse psykologi. Sak 11/ Utlysningstekst fireårig postdoktor i globale og utviklingsrelaterte studier. Sak 11/ Tilsettingssak midlertidig stilling som postdoktor i Neuroimaging K.G Jebsen Centre. Sak 11/ Tilsettingssak professor II ved HEMIL-senteret. Sak 11/ Utlysningstekst seks stipendiatstillinger ved Det psykologiske fakultet. Sak 12/ Komitéoppnevning postdoktor i logopedi ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Sak 10/ Oppnevning av bedømmelseskomité Elin Margrethe Aasen. Sak 2007/ Oppnevning av bedømmelseskomité Belinda Ekornås. Sak 2009/ Oppnevning av bedømmelseskomité Jøri Gytre Horverak. Sak 2007/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Krister Westlye Fjermestad. Sak 2006/5438 Forslag til vedtak: Fakultetet tar de vedlagte sakene til etterretning. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

6 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 21/ Dato: Arkivsaksnr: 2012/524 Revisjon av mandat for programutvalg for psykologprogrammet Bakgrunn Programstyrenes rolle i organisasjonen berører arbeids- og ansvarsfordeling når det gjelder utdanning og undervisning. I fakultetsstyresak 112/11, i møte 7. desember 2011, ble sak om revisjon av mandatene for programstyrene arbeids- og organisasjonspsykologi, barnevernsstudier, Gender and development, helsefremmende arbeid, logopedi, pedagogikk, årsstudiet i psykologi og generell psykologi behandlet. Som følge av denne revisjonen skiftet programstyrene navn til programutvalg. Målsettingen med å revidere programstyrenes mandat var at de skal være klare og tydelige i forhold til oppgave- og myndighetsnivå og ha et riktig detaljnivå i forhold til beskrivelse av arbeidsoppgaver. Ytterligere bakgrunn for saken er redegjort for i saksforelegget til fakultetsstyret Det foreliggende saksforelegget behandler forslag til endring av mandat for programstyret for psykologprogrammet. Dette behandles som en egen sak fordi psykologprogrammet i større grad enn de øvrige programutvalgene involverer mer enn ett institutt, og fordi det utgjør et vesentlig større og mer komplekst studieprogram enn de andre. Fire av fakultetets fem institutter er involvert: HEMIL-senteret, IBMP, IKP og ISP. Programstyret for psykologprogrammet foreslås betegnet som programutvalg På bakgrunn av målsettingen om tydeliggjøring av programstyrenes plassering i organisasjonen, og en understreking av instituttenes formelle rolle, foreslås det at også programstyret for psykologprogrammet skal hete programutvalg. Ved gjeninnføring av institutter er det ikke grunnlag for fortsatt å bruke betegnelse styre for denne kategorien. Saksgang hittil Denne saken ble behandlet i KUE (sak 3/12) som anbefalte endring av navn og mandat slik det fremgår av saksforelegget. Programstyret for psykologprogrammet behandlet saken på møte , og har i brev til fakultetet skrevet at de mener at forslaget på vesentlige punkter er uklart og uoversiktlig med hensyn til arbeidsoppgaver for programstyret, at det legges opp til uavklarte forhold mellom instituttene og programstyret, og at mandatet inneholder en rekke språklige mangler og uklarheter (se vedlagt brev fra programstyret for psykologprogrammet). Forslag til revidert mandat ble sendt på høring til instituttene, og det er ikke fremkommet forslag til endring i verken ordlyd eller innhold. Institutt for samfunnspsykologi har kun et spørsmål om presisering av programutvalgets sammensetning, nærmere bestemt om HEMIL-senteret skal ha representant i programutvalget.

7 side 2 av 5 På bakgrunn av brev fra programstyret for psykologprogrammet er det nødvendig å utdype og presisere forholdet mellom programutvalg og instituttene i forhold til undervisningsoppgaver på psykologprogrammet spesielt. Den videre saksutredningen tar utgangspunkt i: - Regler for instituttorganene Regler-for-styringsorganene/1.3.5-Institutt/Regler-for-instituttorganene - Handbok for kvalitetssikring ved UiB - Rapport fra arbeidsgruppe for utarbeiding av forslag til arbeidsdeling mellom ulike organer ved gjeninnføring av institutter, behandlet i fakultetsstyresak 01/10, møte Programstyret tar spesifikt opp at det er uklart hva som skjer ved uenighet mellom institutt og programstyret. Saksgangen for studiesaker tar utgangspunkt i at instituttene er emne-eiere og har ansvar for sin undervisning, inklusiv oppnevning av emneansvarlige, undervisning og evaluering. Programutvalget på sin side har ansvar for helheten i programmet. Dette betyr at f.eks. saker om endring av vurderingsformer, oppfølging av evalueringer o.l. kan bli tatt opp som sak av både programutvalg og av institutt. Dette innebærer ingen ulempe, men det betyr at både institutt og programutvalg må være involvert alle undervisningssaker som medfører en endring eller en konkret oppfølging, før de behandles i KUE og evt. i fakultetsstyret. Dette er på linje med de andre programutvalgene ved fakultetet. Siden fire institutter er involvert i psykologutdanningen og hvert emne gjennomgående er sammensatt på komplekse måter med mange studenter, er det imidlertid spesielt viktig at informasjonsstrømmen er god mellom programutvalget for psykologprogrammet og instituttene. Denne informasjonsutvekslingen må også gjelde budsjett og ansettelsessaker, slik at instituttene ber programutvalget uttale seg ved f.eks. forslag om nye ansettelser og behovsanalyser på studiesiden. Med disse presiseringene av forholdet mellom institutt og programutvalg legges det foreslåtte mandatet frem med samme ordlyd som ble anbefalt av KUE. Forslag til endret mandag med kommentarer Under følger en gjennomgang av alle avsnittene i forslaget til nytt mandat for programstyret for psykologprogrammet. Ordlyden i mandatet nedenfor i kursiv. Programutvalgets virksomhet er regulert av Lov om universiteter og høgskoler og forskrifter til denne samt av de reglement, studieplaner og eventuelle faglige standarder for angjeldende program som er vedtatt av Universitetet i Bergen/Det psykologiske fakultet. Kommentar: Når det gjelder forankring i lov og forskrift, foreslås ingen endringer. Sammensetning Programutvalget oppnevnes av fakultetsstyret og skal normalt bestå av 5-6 medlemmer som er involvert i undervisning eller veiledning på programmet der hvert institutt skal være representert med en som underviser på psykologprogrammet. Videre kan programutvalget i tillegg ha 1 universitetsstipendiat Studentene utpeker i tillegg 2 studentrepresentanter.

8 side 3 av 5 Det oppnevnes én vararepresentant for fagpersonene og én vararepresentant for studentene. Instituttledere og visedekan kan ikke være medlem i programutvalget. Programutvalgsleder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Programutvalgets oppgaver - Programutvalget har i nært samarbeid med instituttledere det utøvende ansvaret for undervisningen innenfor sitt studieprogram. - Programutvalget skal sikre faglig koordinering, tilrettelegge for løpende kvalitetsutvikling og fornyelse innenfor studieprogrammet med utgangspunkt i vedtatte studieplaner. - Programutvalget skal sikre at det er en helhet i programmet, de enkelte emner og mellom emnene i programmet. - Programutvalget har mandat til å foreta mindre faglige justeringer i programmet så lenge dette ikke innebærer endring av studieplanen eller får økonomiske/budsjettmessige konsekvenser. Programutvalgsleder setter opp møteplan og sakslister for programutvalget, og det kalles inn til møter med en ukes varsel. Programutvalgsleder og programkoordinator utreder og forbereder saker til møtet og fører protokoll fra møtene. Kopi av innkalling og protokoll sendes instituttene og KUE. Programutvalgets forankring i organisasjonen Programutvalget rapporterer til instituttledere i forbindelse med planlegging og gjennomføring av løpende undervisningsoppgaver og til fakultetets "Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering" i forhold til kvalitetssikring av studieplaner og generelle faglige spørsmål. Instituttene har personalansvar for alle faglig ansatte og påser at det utarbeides planer for undervisningen. KUE har ansvar for faglig tilsyn og kvalitetskontroll. Programutvalget rapporterer til og søker instituttene dersom det er ønske om mindre omdisponeringer av ressurser innenfor samme institutt og fremmer behov for større ressursdisponeringer til instituttets styringsdialog med fakultetet. Utvikling av og større revideringer av studieplanen gjøres av programutvalget, behandles så av instituttet/ene, deretter av KUE og godkjennes i fakultetsstyret. Kommentar: Endringene her presiserer programutvalgenes forhold til instituttene og myndighetsområde. Programutvalget har det faglige ansvaret for helheten i sitt studieprogram. Det skal ha hovedansvar for koordinering og utvikling. Instituttene har på sin side det formelle overordnede ansvaret for undervisning og eksamen for sine emner, og i tillegg personalansvar for de faglig tilsatte. Det er derfor naturlig at programutvalget rapporterer til de fire instituttene, i tillegg til fortsatt rapportering til KUE. Det er i tillegg lagt inn en presisering av programutvalgenes arbeidsform. Konkrete arbeidsoppgaver 1. Kvalitetssikre all aktivitet i emnene, inklusive timeplaner, gjennomføring av undervisningen, evalueringsrutiner og pensum.

9 side 4 av 5 2. Foreslå emneansvarlig for alle emner i studieprogrammet, mens emneeier (institutt) oppnevner emneansvarlig. 3. Se til at det blir utarbeidet forslag til undervisningsdelen av den enkeltes arbeidsplan og deretter avklare dette med den ansattes instituttleder. 4. Se til at emnebeskrivelser og gjennomføring av emnene er i tråd med intensjonene i kvalitetsrammeverket. 5. Kvalitetssikre gjennomføring av eksamener og vurderingsformer (delegert ansvar fra instituttet). 6. Sikre at emneevaluering gjennomføres i henhold til gjeldende kvalitetssikringsrutiner. 7. Sikre at rutiner for skikkethetsvurdering følges og at de er godt kjent blant ansatte og studenter. 8. Legge til rette for student- og lærerutveksling. 9. Levere en faglig rapport om eksamensavviklingen etter hvert semester. 10. Utarbeide årlige programmeldinger i henhold til gjeldende kvalitetssikringssystem. 11. Se til at ekstern programsensor leverer sin rapport i henhold til gjeldende kvalitetssikringssystem. 12. Følge utviklingen av programmets(enes) studiepoengproduksjon og ved behov initiere tiltak som bidrar til at resultatkrav knyttet til gjennomstrømning innfris. 13. Spille inn behov for ressurser til instituttene i fakultetets budsjettprosess. 14. Delta på relevante møter med instituttene. 15. Avholde et samlet møte hvert semester mellom instituttlederne og programutvalgsleder der instituttenes undervisningsbidrag til studieprogrammet fastsettes. 16. Vurdere innpassingssøknader som krever faglige vurderinger. 17. Bidra til faglig felleskap innad i studieprogrammet. 18. I samarbeid med instituttledere følge opp faglærere og fagmiljøer med utgangspunkt i emne- og programevalueringer. 19. Fungere som opptakskomite ved opptak til eget studieprogram der dette er aktuelt (delegert fra fakultetsstyret). Kommentar: De tilsvarende punktene i dagens mandat er innholdsmessig beholdt, men de har fått et høyere presisjonsnivå. Videre inngår det i flere punkter en presisering av arbeidsdeling mellom institutt og programutvalg. Punktet i dagens mandat om å forvalte undervisningsressursene som er bevilget til programmet slik at undervisning gjennomføres i tråd med studieplaner og overordnete krav, er tatt vekk, jf gjeninnføring av instituttnivået.

10 side 5 av 5 Punkt om emneansvarlige er endret fra at programstyret oppnevner til at programutvalget nå skal foreslå at så skjer. Det legges til grunn at slik oppnevning er et ansvar for undervisningsansvarlig institutt. En viktig henvisning til kvalitetsrammeverket er tatt inn. Kvalitetssikring av vurdering, undervisning og evaluering er beholdt, men noe omformulert. Det samme gjelder utveksling. Det som også har fått et høyere presisjonsnivå, er punktene om rapporter om eksamensavvikling og kvalitetssikring. Det er også lagt inn et punkt som presiserer dagens praksis med at programutvalgene fungerer som opptakskomite der dette er aktuelt. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar at betegnelsen programstyre endres til programutvalg. Fakultetsstyret vedtar forslag til nytt mandat for programutvalg for psykologprogrammet. Det nye mandatet gjelder fra 1. april Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg 1 Programstyret for psykologprogrammet 3 Høringsuttalelse fra ISP 4 Forslag til revidert mandat

11 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Det psykologiske fakultet v/dekanatet Referanse Dato 2012/524-GRS Programstyret for psykologprogrammet revisjon av mandat Bakgrunn KUE behandlet forslag til endring av mandat for programstyret for psykologprogrammet i sitt møte (Sak 03/12), og anbefalte at betegnelsen programstyre endres til programutvalg, samt at endret mandat for programstyret vedtas av fakultetsstyret. Drøfting Programstyret for psykologprogrammet har i MØTE gjennomgått forslaget til endret mandat. Vi finner at forslaget på vesentlige punkter er uklart og uoversiktlig med hensyn til arbeidsoppgaver for programstyret, at det legges opp til uavklarte forhold mellom instituttene og programstyret, og at mandatet inneholder en rekke språklige mangler og uklarheter. Kort omtale av noen punkter som ble tatt opp i møtet: - Under programutvalgets oppgaver står det i første punkt: «Programutvalget har i nært samarbeid med instituttene det utøvende ansvaret for undervisningen innenfor eget studieprogram.» Vi synes dette er et eksempel på at det er uklart hvilket av de to organene som skal fatte beslutninger i de tilfeller hvor det oppstår uenighet. - Under programutvalgets forankring i organisasjonen står i det i første punkt: Programutvalget rapporterer til instituttene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av løpende undervisningsoppgaver og til KUE i forhold til kvalitetssikring av studieplaner og generelle faglige spørsmål. Hvor går grensen mellom generelle og spesielle spørsmål? - Under konkrete arbeidsoppgaver er det listet en lang rekke oppgaver på ulike nivåer og med ulik presisjonsgrad. Det benyttes også en rekke udefinerte uttrykk som «Se til at», «Sikre», «legge til rette for», «levere», «følge utviklingen» og «spille inn». Disse trenger definisjon og bedre formell klargjøring. Vi opplever også behov for mer overordnete arbeidsoppgaver som overlater noe av programutvalgets arbeidsplanlegging til programutvalget. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det psykologiske fakultet Telefon Telefaks post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christiesgate 13 Bergen Saksbehandler Grete Line Simonsen side 1 av 2

12 side 2 av 2 Konklusjon Programstyret ønsker derfor å be om utsettelse av fakultetsstyrets behandling av denne saken til programstyret har fått anledning til å gå grundigere i gjennom mandatet og avklare uklarheter. Vennlig hilsen Jon Christian Laberg programstyreleder Grete Line Simonsen seniorkonsulent

13

14

15 Forslag til mandat for programutvalg for psykologprogrammet Vedlegg til fakultet styresak om endring av mandat. Programutvalgets virksomhet er regulert av Lov om universiteter og høgskoler og forskrifter til denne samt av de reglement, studieplaner og eventuelle faglige standarder for angjeldende program som er vedtatt av Universitetet i Bergen/Det psykologiske fakultet. Sammensetning Programutvalget oppnevnes av fakultetsstyret og skal normalt bestå av 5-6 medlemmer som er involvert i undervisning eller veiledning på programmet der hvert institutt skal være representert med en som underviser på psykologprogrammet. Videre kan programutvalget i tillegg ha 1 universitetsstipendiat Studentene utpeker i tillegg 2 studentrepresentanter. Det oppnevnes én vararepresentant for fagpersonene og én vararepresentant for studentene. Instituttledere og visedekan kan ikke være medlem i programutvalget. Programutvalgsleder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Programutvalgets oppgaver Programutvalget har i nært samarbeid med instituttledere det utøvende ansvaret for undervisningen innenfor sitt studieprogram. Programutvalget skal sikre faglig koordinering, tilrettelegge for løpende kvalitetsutvikling og fornyelse innenfor studieprogrammet med utgangspunkt i vedtatte studieplaner. Programutvalget skal sikre at det er en helhet i programmet, de enkelte emner og mellom emnene i programmet. Programutvalget har mandat til å foreta mindre faglige justeringer i programmet så lenge dette ikke innebærer endring av studieplanen eller får økonomiske/budsjettmessige konsekvenser. Programutvalgsleder setter opp møteplan og sakslister for programutvalget, og det kalles inn til møter med en ukes varsel. Programutvalgsleder og programkoordinator utreder og forbereder saker til møtet og fører protokoll fra møtene. Kopi av innkalling og protokoll sendes instituttene og KUE. Programutvalgets forankring i organisasjonen Programutvalget rapporterer til instituttledere i forbindelse med planlegging og gjennomføring av løpende undervisningsoppgaver og til fakultetets "Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering" i forhold til kvalitetssikring av studieplaner og generelle faglige spørsmål. Instituttene har personalansvar for alle faglig ansatte og påser at det utarbeides planer for undervisningen. KUE har ansvar for faglig tilsyn og kvalitetskontroll. Programutvalget rapporterer til og søker instituttene dersom det er ønske om mindre omdisponeringer av ressurser innenfor samme institutt og fremmer behov for større ressursdisponeringer til instituttets styringsdialog med fakultetet. Utvikling av og større

16 revideringer av studieplanen gjøres av programutvalget, behandles så av instituttet/ene, deretter av KUE og godkjennes i fakultetsstyret. Konkrete arbeidsoppgaver 1. Kvalitetssikre all aktivitet i emnene, inklusive timeplaner, gjennomføring av undervisningen, evalueringsrutiner og pensum. 2. Foreslå emneansvarlig for alle emner i studieprogrammet, mens emneeier (institutt) oppnevner emneansvarlig. 3. Se til at det blir utarbeidet forslag til undervisningsdelen av den enkeltes arbeidsplan og deretter avklare dette med den ansattes instituttleder. 4. Se til at emnebeskrivelser og gjennomføring av emnene er i tråd med intensjonene i kvalitetsrammeverket. 5. Kvalitetssikre gjennomføring av eksamener og vurderingsformer (delegert ansvar fra instituttet). 6. Sikre at emneevaluering gjennomføres i henhold til gjeldende kvalitetssikringsrutiner. 7. Sikre at rutiner for skikkethetsvurdering følges og at de er godt kjent blant ansatte og studenter. 7. Legge til rette for student- og lærerutveksling. 8. Levere en faglig rapport om eksamensavviklingen etter hvert semester. 9. Utarbeide årlige programmeldinger i henhold til gjeldende kvalitetssikringssystem. 10. Se til at ekstern programsensor leverer sin rapport i henhold til gjeldende kvalitetssikringssystem. 11. Følge utviklingen av programmets(enes) studiepoengproduksjon og ved behov initiere tiltak som bidrar til at resultatkrav knyttet til gjennomstrømning innfris. 12. Spille inn behov for ressurser til instituttene i fakultetets budsjettprosess. 13. Delta på relevante møter med instituttene. 14. Avholde et samlet møte hvert semester mellom instituttlederne og programutvalgsleder der instituttenes undervisningsbidrag til studieprogrammet fastsettes. 15. Vurdere innpassingssøknader som krever faglige vurderinger. 16. Bidra til faglig felleskap innad i studieprogrammet. 17. I samarbeid med instituttledere følge opp faglærere og fagmiljøer med utgangspunkt i emne- og programevalueringer. 18. Fungere som opptakskomite ved opptak til eget studieprogram der dette er aktuelt (delegert fra fakultetsstyret).

17 Nåværende mandat Programstyret oppnevnes av fakultetsstyret og skal normalt bestå av 3-6 medlemmer som er involvert i undervisning eller veiledning på programmet. Studentene utpeker i tillegg inntil to studentrepresentanter. Det oppnevnes en vararepresentant. Programstyret skal sikre faglig koordinering, tilrettelegge for løpende kvalitetsutvikling og fornyelse innen for det/de angjeldende program og sikre at studentene og faglærerne på programmet(ene) følges opp. Programstyret har mandat til å foreta faglige endringer i programmet så lenge dette ligger innenfor etablerte budsjettrammer for programmet og gjeldende studieplan. Av konkrete arbeidsoppgaver nevnes følgende: Forvalte undervisningsressursene som er bevilget til programmet(ene) slik at undervisning gjennomføres i tråd med studieplaner og overordnete krav Spille inn behov for ressurser til fakultetets budsjettprosess Utnevne program- og emneansvarlige og følge disse opp i deres virksomhet Kvalitetssikre kursemner, undervisnings- og timeplaner og pensum Kvalitetssikre gjennomføring av eksamener og vurderingsformer i henhold til gjeldende studieplaner Utvikle internasjonaliseringstiltak i programmet(ene) med tanke på studentutveksling Sikre at emneevaluering gjennomføres i henhold til gjeldende kvalitetssikringsrutiner Utarbeide årlige programmeldinger i henhold til gjeldende kvalitetssikringssystem - forestå selvevaluering, eventuelt sammen med programsensor(er) Følge utviklingen av programmets(enes) studiepoengproduksjon og ved behov initiere tiltak som bidrar til at resultatkrav knyttet til gjennomstrømning innfris Vurdere innpassingssøknader som krever faglige vurderinger Bidra til at faglærere deltar på regelmessige og relevante kompetansehevingstiltak Følge opp faglærere med utgangspunkt i emne- og programevalueringer Programstyrets forankring i organisasjonen: Programstyret rapporterer til fakultetets "Kvalitetsutvalg" når det gjelder oppdatering av studieplaner, kursemner, endringer i vurderingsformer og tiltak knyttet til universitetets kvalitetssystem, herunder årlige programmeldinger og kursevalueringer. Programstyret rapporterer til/søker fakultetet dersom det er ønske om reallokering/omdisponering av ressurser innenfor tildelte rammer for programmet(ene). Studieplan for angjeldende studieprogram er godkjent av fakultetet. Store endringer i studieplanen, studieplanmål og vurderingsformer og tiltak som medfører endringer i ressursrammen for det angjeldende studieprogrammet må godkjennes av fakultetsstyret.

18 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 22/ Dato: Arkivsaksnr: 2012/2710 Prosedyrer for intern overgang og opptak til bachelorprogram ved Det psykologiske fakultet Bakgrunn Fakultetsstyret vedtok (sak 86/11, arkivsaksnr 2009/13558) å gjennomføre lokalt suppleringsopptak til bachelorprogrammene i psykologi. Dette er ett av flere tiltak som er ment å redusere antall gjentaksstudenter på årsstudiet i psykologi og samtidig sikre at flere av våre studenter får tilbud om og kan gjennomføre et gradsgivende studium. Fra og med høstsemesteret 2012 åpnes det derfor opp for at studenter med ordinær studierett ved UiB kan søke om intern overgang til bachelorprogram ved Det psykologiske fakultet. I første omgang vil intern overgang/suppleringsopptak gjelde for studieprogrammene i generell psykologi og bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi. En eventuell utvidelse av ordningen til også å omfatte bachelorgradene i folkehelse- helsefremmende arbeid og bachelorgraden i pedagogikk bør avklares med involverte institutt og programutvalg som forvalter disse programmene. Når disse programmene ikke er omtalt eller omfattet i denne omgang skyldes det at både bachelorprogrammet i folkehelse/ helsefremmende arbeid og bachelorprogrammet i pedagogikk har obligatoriske og lukkende emner i første studieår. Det vil derfor være nødvendig å foreta endringer i studieplan og/eller emnerekkefølge for å kunne ha suppleringsopptak av studenter direkte til andre året på disse bachelorprogrammene. Når opptaksordningen nå skal implementeres, er det flere spørsmål som må avklares med hensyn til hvem som kan søke, hva som er opptaksgrunnlag og hvordan søkerne skal rangeres. Med bakgrunn i styresak 86/11 og påfølgende diskusjonene er det utarbeidet et forslag til opptaksreglement for intern overgangsopptak til bachelorprogrammene i psykologi som har vært til behandling i KUE. (vedlagt). Hvem kan søke? Det har vært diskutert om det kun er studenter med studierett på årsstudiet i psykologi (ÅRPS) som kan søke, eller om det også skal være åpent for andre studenter ved fakultetet, evt. ved UiB. I vedlagte forslag til reglement åpnes det opp for at alle studenter ved UiB med en ordinær studierett kan søke, men at søkerne rangeres slik at søkere med studierett på årsstudium i psykologi har førsteprioritet. Hva er opptaksgrunnlaget? Vi foreslår i reglementet følgende kriterier for hvem som kan søke om opptak: Søker må ha tatt 60 studiepoeng i emnene som tilsvarer første studieår av bachelorgraden i arbeids- og organisasjonspsykologi eller generell psykologi: en variant av Ex.phil. på minimum 10 studiepoeng, EXFAC03P, PSYK100, PSYK101, PSYK102 Søkere som har tatt årsstudium ved andre institusjoner og som tilsvarer disse emnene i faglig innhold kan bli vurdert dersom de oppfyller de øvrige kravene. Det har vært vurdert om opptaksgrunnlaget skal være identisk med opptaksgrunnlaget til

19 side 2 av 2 psykologstudiet (profesjonsstudiet i psykologi). Det fremlagte forslag innebærer en større fleksibilitet når det gjelder hvor man har avlagt ex.phil. og ex.fac. Hvordan bør søkerne rangeres? I forslaget til opptaksreglement legges det opp til å rangere søkerne basert på karaktersnittet på de emnene som inngår i opptaksgrunnlaget. En har diskutert hvorvidt snittet skal regnes på alle emner som inngår eller om karakterene på ex.phil. og EXFAC03P eller andre varianter av forprøver skal holdes utenom. I vedlagte reglementsutkast er det foreslått at ex.phil. og EXFAC03P eller andre varianter av forprøver er bestått, og at snittkarakter beregnes ut fra fagemnene: Det er snittet av karakterene på emnene PSYK100, PSYK101 og PSYK102 som teller i opptaket. Dersom søkere innen samme søkergruppe (jfr.punkt 2) har samme snitt, vil det bli trukket ut tilfeldig hvem som får intern overgang/opptak. Saken var behandlet på møte i kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) den (KUE sak 08/12) med følgende vedtak: KUE anbefaler det foreslåtte opptaksreglementet for internt overgangsopptak til bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi og bachelorprogrammet i generell psykologi. Saken sendes videre til fakultetsstyret for behandling. Kommentar: Saken er en oppfølging og konkretisering av styresak 86/11 der fakultetsstyret vedtok å gjennomføre lokalt suppleringsopptak til bachelorprogrammene i psykologi. Dette er ett av flere tiltak som er ment å redusere antall gjentaksstudenter på årsstudiet i psykologi og samtidig sikre at flere av våre studenter får tilbud om og kan gjennomføre et gradsgivende studium. I første omgang vil en slik intern overgang/suppleringsopptak omfatte studieprogrammene i arbeids- og organisasjonspsykologi og bachelorprogrammet i generell psykologi. Det bør imidlertid også føres dialog med programutvalgene og instituttene som er ansvarlig for bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmende arbeid og bachelorprogrammet i pedagogikk med sikte på at også disse studieprogrammene kan delta i et overgangs/suppleringsopptak ved fakultet. En slik utvidelse/ tilpasning av regelverket kan delegeres til kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE). Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar det foreslåtte opptaksreglementet for internt overgangsopptak til bachelorprogram ved Det psykologiske fakultet. I første omgang omfatter regelverket bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi og bachelorprogrammet i generell psykologi. Hvis det er ønskelig med utvidelse til å gjelde andre bachelorprogram kan KUE tilpasse regelverk på delegert fullmakt fra fakultetsstyret. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg 1 Opptaksreglement for internt overgangsopptak til bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi og bachelorprogrammet i generell psykologi

20 Opptaksreglement for internt overgangsopptak til bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi og bachelorprogrammet i generell psykologi Gjelder for opptaket med start høsten ) Søker må ha aktiv studierett på et ordinært studieprogram ved UiB for å kunne søke. Dette betyr blant annet at studenter ved SEVU, hospitanter, PPU og privatister ikke kan søke. 2) Søkere rangeres slik: 1. Aktiv studierett på årsstudium i psykologi 2. Aktiv studierett på andre ordinære studieprogrammer ved fakultetet 3. Aktiv studierett på ordinære studieprogrammer ved UiB 3) Søker må ha tatt 60 studiepoeng i emnene som tilsvarer første studieår av bachelorgraden i arbeids- og organisasjonspsykologi eller generell psykologi, det vil si: En variant av Ex.phil. på minimum 10 studiepoeng EXFAC03P PSYK100 PSYK101 PSYK102 Søkere som har tatt årsstudium ved andre institusjoner som tilsvarer disse emnene i faglig innhold kan bli vurdert dersom de oppfyller de øvrige kravene. 4) Det er snittet av karakterene på emnene PSYK100, PSYK101 og PSYK102 som teller i opptaket. Dersom søkere innen samme søkergruppe (jfr. punkt 2) har samme snitt vil det bli trukket ut tilfeldig hvem som får intern overgang/opptak.

21 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 23/ Dato: Arkivsaksnr: 2011/11930 Erstatning av emnet "Tradisjonar i arbeidslivsforskinga" (AHS311, 15 sp) på masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi Bakgrunn Masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi ble startet med første kull høsten 2006 som et tverrfakultært MA program. HF har bidratt med et emne på 15 sp, men har nå vedtatt at emnet Tradisjonar i arbeidslivsforskninga (AHS311) skal legges ned. Emnet utgår dermed fra masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi. Programutvalget for arbeids- og organisasjonspsykologi har av denne grunn arbeidet med å justere studieplanen på master i arbeids- og organisasjonspsykologi for å erstatte AHS311 slik at de som starter på programmet høsten 2012 får en komplett studieplan på 120 studiepoeng. Programutvalget nedsatte en arbeidsgruppe bestående av universitetslektor og programutvalgsleder Nils Sortland, førsteamanuensis Jørn Hetland samt professor Ståle Einarsen. Disse har arbeidet fram et forslag og anbefaling til løsning. I foreløpig referat fra møtet i programutvalget heter det: Programutvalget ønsker å beholde nåværende studieplan der masteroppgaven er på 45 studiepoeng. Arbeidsgruppen bestående av Nils Sortland og Jørn Hetland (samt Ståle Einarsen som er i forskningsfri) ferdigstiller forslag til et nytt 15 studiepoengs emne på masterprogrammet. Hovedinnholdet i det nye emnet blir: Utviklingen av fagfeltet nasjonalt og internasjonalt Organisasjonsstruktur; modeller og konsekvenser Human Resource: innhold, tema, arbeidsmåter som er sentrale i feltet i dag. Professor emeritus Torodd Strand har sagt seg villig til å forelese i emnet. Programutvalget er av fakultetsledelsen (via visedekan) muntlig bedt om også å vurdere å oppjustere masteroppgaven til 60 studiepoeng slik de tilsvarende studiene i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiO og NTNU praktiserer. Programutvalget har valgt å anbefale en løsning der man beholder dagens omfang på 45 studiepoeng på masteroppgaven og heller opprette et nytt emne som erstatter det nedlagte. Leder for programutvalget Nils Sortland har deretter på fullmakt av programstyret ferdigstilt en emnebeskrivelse. Han anbefaler at emnet opprettes i hht denne emnebeskrivelsen, og at emnet tilbys studentene fra og med høstsemesteret Emnet har fått tittelen Organisasjonsstruktur og menneskelige ressurser, og det er på 15 studiepoeng. En eventuell opprettelse av emnet tilsier at det får koden PSYK307 i felles studentsystem (FS). Det er påkrevd å vedta en komplett studieplan innen søknadsfristen for påtroppende studenter 15.april Dette tilsier at det haster med å avklare saken. Samtidig ville det

22 side 2 av 3 være en fordel å kunne utsette avgjørelsen noe siden fakultetet nå er i ferd med å utrede en mulig endring på mastertilbudet i psykologi. Fakultetsstyret vedtok på møte i februar 2012 å opprette en arbeidsgruppe som blant annet har som mandat å skissere en løsning der masteroppgavene er på 60 sp, dette gjelder også masteroppgaven i arbeids- og organisasjonspsykologi. I sin anbefaling har programutvalget valgt å vektlegge en løsning der man foreslår å opprette et nytt 15 sp emne og beholde dagens ordning med en MAoppgave på 45 sp. Det fremgår ikke av saksframlegget om programutvalget har vurdert alternative løsninger (se vedlegg 1). KUE hadde saken til vurdering på møte (KUE-sak 07/12) og diskuterte om emnet kunne etableres midlertidig, om det kunne utgå mens MA-oppgaven utvides til 60 sp, eller om emnet kunne inngå i en midlertidig valgfri ordning. På KUE-møtet kom det også innspill på at saken ikke var tilstrekkelig utredet. KUE vedtok (mot en stemme) å anbefale forslaget fra programutvalget som en midlertidig løsning for kull KUE forutsatte i vedtaket også at saken utredes i etterkant med tanke på å utvikle en permanent løsning. Etter KUE-møtet har Institutt for samfunnspsykologi gitt sin vurdering i saken. Instituttleder Svein Larsen påpeker i sin uttalelse at det er viktig å ta en skikkelig diskusjon av hvordan vi skal forholde oss i forhold til opprettelsen av et nytt MA løp, hvor vi tenker oss en masteroppgave på 60 studiepoeng. For meg virker det litt rart om den ene studieretningen skal ha en 45-poengs oppgave, mens den andre er tenkt å ha en 60-poengs oppgave. Jeg tror egentlig at det ville være mer fornuftig om begge løpene var strukturert på samme vis, og derfor er det kanskje ikke nødvendig å opprette dette nye emnet. Instituttleder har i sin mail også påpekt en del andre punkter: 1. Det står at professor emeritus Torodd Strand skal undervise, og derfor også ha faglig ansvar for dette kurset regner jeg med. Kan en emeritus påta seg slikt, og er det noe vi ønsker? 2. Det ser også ut som om nivået på dette kurset er på innføringsnivå (for eksempel Studentene får en bred innføring i grunnleggende organisasjonsteoretiske prinsipper for effektivitet i organisasjoner ), altså ikke på 300 nivå som man skulle vente for et mastergradskurs. 3. I tillegg ville jeg ønske at dersom vi skal bruke ressurser på å utvikle et nytt 15 poengs kurs på masternivå, burde dette kurset være et mulig kurs for alle masterstudentene våre (altså også de fremtidige i den andre spesialiseringen) og kanskje også være et mulig tilvalgskurs for profesjonsstudentene. Kommentarer Som beskrevet over, er det et tidspress i saken siden studieplanen bør være klar når programmet legges ut på informasjonssidene. Samtidig er fakultetet i en fase der mastertilbudet i psykologi utredes blant annet med tanke på masteroppgaver på 60 sp, og vi bør se den foreliggende saken i sammenheng med dette. Instituttet peker på at det foreslåtte emnet ikke ivaretas faglig av instituttets egne ansatte, at det ikke synes å være på masternivå, og at tilbudet burde kunne være et bredere tilbud til masterstudenter. Det er og ønskelig at institutt og programutvalg i større grad forholder seg til den samlede forskning og kompetanse som instituttet selv innehar på feltet arbeids- og organisasjonspsykologi og at hensynet til å etablere en 60 sp MA-oppgave bør veie tungt i vurderingene.

23 side 3 av 3 Også andre forhold er vesentlig i denne saken. Det avsluttede emnet Tradisjonar i arbeidslivsforskninga (AHS311) har vært finansiert av HF, samtidig som HF også har fått uttelling for avlagte studiepoeng. Dersom nytt emne skal opprettes ved Det psykologiske fakultetet, vil det medføre ressurser/utgifter som samlet sett går med til å drifte et 15 sp emne på MA-nivå med 20 studenter, og fakultetet vil da om to år motta resultatmidler for studiepoengproduksjon. Programutvalget har ikke foretatt noen ressursvurderinger i saken. Programutvalget har lagt til grunn at et metodekurs på 15 sp skal tilbys studentene det andre året. Da vil det ikke være mulig å etablere en 60 sp MA-oppgave og heller ikke å samordne metodeundervisningen med ev. andre studieløp i psykologi. Et alternativ ville være å legge metodekurset til første året. Historikken bak valget av 45 sp som omfang av MA-oppgaven var begrunnet ut fra HF sitt daværende ønske om å bidra med 15 sp inn i studieprogrammet. Dette ønsker de ikke lenger, og emnet legges ned fra HF sin side. Dette aktualiserer at en igjen kan sette MAoppgaven til 60 studiepoeng. En justering av MA-oppgaven til 60 sp ville kunne medføre en endring i emnerekkefølgen, for eks at metodeundervisningen legges til første året. Videre ville en utvidelse medføre noe økte veiledningsutgifter siden det ville være rimelig at studentene vil ha rett til flere veiledningstimer på en 60 sp MA-oppgave. Dette ville imidlertid dreie seg om relativt få timer og samlet sett koste vesentlig mindre enn det å opprette et nytt emne på 15 sp. Fakultetet vil senere få resultat fra studiepoengproduksjon som tidligere tilfalt HF. Fakultetsledelsen ser det som mest aktuelt for styret å diskutere to alternativer i denne saken, å etablere en midlertidig løsning med et nytt emne for kommende kull, eller å etablere en 60 sp MA-oppgave. Fakultetsledelsen har foreløpig ikke fått foretatt ressursberegning eller vurdert allokering av ressurser til oppstart av nytt emne, men vil komme tilbake til dette i møtet. Forslag til vedtak: Fremmes i møte Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg 1 Erstatning av emnet «Tradisjonar i arbeidslivsforskninga» (AHS311, 15 sp) på masterprogrammet i arbeids- og organisasjonpsykologi 2 Forslag til emnebeskrivelse organisasjonsstruktur og menneskelige ressurser (15 sp) PSYK307

24 Universitetet i Bergen Det psykologiske fakultet Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) Sak: 07/12 Arkivsaksnr.:2011/11930 Møte: Erstatning av emnet «Tradisjonar i arbeidslivsforskninga» (AHS311, 15 sp) på masterprogrammet i arbeids- og organisasjonpsykologi Masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi ble startet med første kull høsten 2006 som et tverrfakultært MA program. HF har bidratt med et emne på 15 sp, men har nå vedtatt at emnet «Tradisjonar i arbeidslivsforskninga» (AHS311)(15 sp) skal legges ned. Emnet utgår dermed fra masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi. Programutvalget for arbeids- og organisasjonspsykologi har av denne grunn arbeidet med å justere studieplanen på master i arbeids- og organisasjonspsykologi for å erstatte AHS311 slik at de som starter på programmet høsten 2012 får en komplett studieplan på 120 studiepoeng. Programutvalget har behandlet saken i flere møter ( , og , se vedlagte saksforelegg). Programutvalget nedsatte en arbeidsgruppe bestående av universitetslektor og programutvalgsleder Nils Sortland, førsteamanuensis Jørn Hetland samt professor Ståle Einarsen. Disse har arbeidet fram et forslag og anbefaling til løsning. I foreløpig referat fra møtet i programutvalget heter det: «Programutvalget ønsker å beholde nåværende studieplan der masteroppgaven er på 45 studiepoeng. Arbeidsgruppen bestående av Nils Sortland og Jørn Hetland (samt Ståle Einarsen som er i forskningsfri) ferdigstiller forslag til et nytt 15 studiepoengs emne på masterprogrammet. Hovedinnholdet i det nye emnet blir: Utviklingen av fagfeltet nasjonalt og internasjonalt Organisasjonsstruktur; modeller og konsekvenser Human Resource: innhold, tema, arbeidsmåter som er sentrale i feltet i dag. Professor emeritus Torodd Strand har sagt seg villig til å forelese i emnet.» Programutvalget er av fakultetsledelsen (via visedekan) muntlig bedt om også å vurdere å oppjustere masteroppgaven til 60 studiepoeng slik de tilsvarende studiene i arbeids- og organissjonspsykologi ved UiO og NTNU praktiserer. Programutvalget har valgt å anbefale en løsning der man beholder dagens omfang på 45 studiepoeng på masteroppgaven og heller opprette et nytt emne som erstatter det nedlagte. Leder for programutvalget Nils Sortland har deretter på fullmakt ferdigstilt en emnebeskrivelse med en anbefaling om at emnet opprettes i hht denne emnebeskrivelsen, og at emnet tilbys studentene fra og med høstsemesteret Emnet har fått tittelen «Organisasjonsstruktur og menneskelige ressurser», og det er på 15 studiepoeng. En eventuell opprettelse av emnet tilsier at det får koden PSYK307 i felles studentsystem (FS). Forslaget til emnebeskrivelse er vedlagt. 1

25 Kommentar Det er påkrevet å vedta en komplett studieplan innen søknadsfristen for påtroppende studenter 15.april I det kommende arbeidet med å utrede en justering av tilbudet på mastergradsnivå i psykologi har fakultetsstyret på møtet i februar 2012 vedtatt å opprette en arbeidsgruppe som blant annet har som mandat å skissere en løsning der masteroppgavene er på 60 sp, dette gjelder også masteroppgaven i arbeids- og organisasjonspsykologi. Årlig opptak til et utvidet MA-tilbud i psykologi er grundig vurdert og utredet gjennom styresak 86/11 og 87/11. Tatt i betraktning den vedtatte omfordeling av studieplasser fra årsenheten til de to BA-gradene i psykologi, er det rimelig å anta at behovet for opptak på MA-nivå vil være økende i årene fremover. Et utvidet MA tilbud i psykologi kan tidligst innføres fra høsten 2013 og forutsetter at fakultetet tilføres nye fullfinansierte studieplasser. Det vil være ressursbesparende og faglig relevant å tilrettelegge for at studenter på et utvidet MA-tilbud med f.eks. to studieretninger, kan ha mulighet til noe felles undervisning (for eksempel metodologi, metode, andre basale emner) og at masteroppgavene ved UiB har tilsvarende omfang som ved UiO og NTNU. I sin anbefaling har programutvalget valgt å vektlegge en løsning der man foreslår å opprette et nytt 15 sp emne og beholde dagens ordning med en MA oppgave på 45 sp. Det fremgår ikke av saksframlegget om programutvalget har vurdert alternative løsninger. Fakultetet vektlegger at fakultetsstyret har nedsatt en arbeidsgruppe som i løpet av våren vil komme med en anbefaling om en revidert rammeplan for AM utdanning i psykologi. Vår vurdering er at det foreligger tre alternativer til forslaget fra programutvalget: a) En løsning kan å gå inn for en midlertidig ordning for opptaket til MA graden i arbeidsog organisasjonspsykologi for kull I og med at HF har lagt ned sitt studietilbud må det påregnes økte kostnader forbundet med at MA-graden i praksis vil bli en fakultetsintern grad. Gitt forslaget fra programutvalget om opprettelse av emnet «Organisasjonsstruktur og menneskelige ressurser», kan en løsning være å gjennomføre dette som en midlertidig ordning for kull b) En annen løsning kan være å gå inn for at masteroppgaven i arbeids- og organisasjonspsykologi utvides fra 45 sp til 60 sp på linje med øvrige nasjonale MA utdanninger og fakultetsstyrets premisser for etablering av en revidert masterutdanning i psykologi. c) En tredje mulig løsning kan være at det for kull innføres et valgfritt emne tilsvarende 15 sp slik at studentene fortsatt kan velge en tverrfakultær fordypning innen MA graden i arbeids og organisasjonspsykologi. Forslag til vedtak Visedekan får fullmakt til å fremme sak for fakultetsstyret om midlertidig justering av emneinnhold i MA graden i arbeids- og organisasjonspsykologi i tråd med drøftingene i KUE /FRR Vedlegg: 1 Videreutvikling av emnet AHS311 på masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi 2 Forslag til emnebeskrivelse organisasjonsstruktur og menneskelige ressurser (15 sp) PSYK307 2

26 Emne Organisasjonsstruktur og menneskelige ressurser (15 stp) Undervisningsspråk Norsk og engelsk Mål og innhold Studentene skal tilegne seg en bred forståelse av hvordan ulike organisasjonsstrukturer fungerer som rammebetingelser for menneskelige aktiviteter og opplevelser i arbeidssammenheng. Dette skal, i kombinasjon med tilegnelse av kunnskap om hvordan fagfeltet arbeids- og organisasjonspsykologi har utviklet seg, lede til at studentene skal tilegne seg en helhetlig forståelse av det som kjennetegnes som HR-feltet ( Human Resources ). Tema 1: Utviklingen av fagfeltet arbeids- og organisasjonspsykologi nasjonalt og internasjonalt (5 stp) Studentene får en bred innføring i historiske aspekter ved utviklingen av den profesjonelle arbeids- og organisasjonspsykologien med vekt på utviklingen i Norge, Vest-Europa, USA og Japan. Dette inkluderer kunnskap om de to separate profesjonelle feltene arbeidspsykologi og organisasjonspsykologi så vel som forsøkene på integrering, samt beskrivelser av hovedfokus innen de ulike feltenes utvikling. Tema 2: Organisasjonsstruktur og konsekvenser for menneskelige aktiviteter og opplevelser (5 stp) Studentene får en bred innføring i grunnleggende organisasjonsteoretiske prinsipper for effektivitet i organisasjoner. Dette videreføres i en grundig beskrivelse av hvordan ulike organisasjonsstrukturer ( typer) skaper forskjellige rammer og medfører ulike muligheter vedrørende individuell og organisasjonell effektivitet og trivsel. Tema 3: Human Resources; teori og praksis Studentene får en grundig innføring i den teoretiske bakgrunn for HR-feltets fokusområder, samt en kritisk gjennomgang av noen typiske metoder innen feltet. Læringsutbytte Kunnskaper: Ved fullført emne skal kandidaten kunne: Redegjøre for sentrale trekk ved utviklingen av fagfeltet arbeids- og organisasjonspsykologi i Norge, Vest-Europa, USA og Japan. Redegjøre for nåtidig hovedfokus innen fagfeltet i Norge. Redegjøre for sentrale organisasjonsteoretiske prinsipper for effektivitet i organisasjoner. Redegjøre for hvordan ulike organisasjonsstrukturer påvirker menneskelige aktiviteter og opplevelser. Redegjøre for sentrale fokusområder innen HR-feltet. Redegjøre for noen typiske metoder innen HR-feltet.

27 Ferdigheter: Ved fullført emne skal kandidaten kunne: Reflektere over og drøfte sentrale momenter i utviklingen av faget arbeids- og organisasjonspsykologi, nasjonalt og internasjonalt. Drøfte viktige aspekter ved anvendelsen av arbeids- og organisasjonspsykologisk kompetanse. Anvende kunnskap om konsekvenser av ulike organisasjonsstrukturer. Drøfte organisasjonsteoretiske prinsipper for effektiv organisering. Drøfte ulike konsekvenser av strukturelle endringer. Drøfte betydningen av HR-funksjonen i moderne organisasjoner. Anvende og kritisk drøfte noen utvalgte metoder innen HR. Generell kompetanse: Ved fullført emne skal kandidaten: På et grunnleggende vis kunne identifisere og reflektere over sentrale arbeids- og organisasjonspsykologiske problemstillinger. Ha tilegnet seg en grunnleggende kompetanse vedrørende konsekvenser av ulike organisasjonsstrukturer. På et grunnleggende vis kunne identifisere og reflektere over HR-funksjonens betydning og konsekvenser for organisasjonen og dens medlemmer. Krav til forkunnskap Emnet er en del av masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi. Undervisningsmetoder Forelesninger, seminar og gruppeøvelser Obligatoriske arbeidskrav Innlevering av gruppebasert oppgave innen hvert av de 3 temaene. Vurderingsformer Hjemmeeksamen 8 dager. Karakterskala Bokstavkarakterskala A-F.