Landbruksrådgiving. Rett våronnstart. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 2 - mars Årgang 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruksrådgiving. Rett våronnstart. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 2 - mars 2012 - Årgang 12"

Transkript

1 Norsk Gudbrandsdalen Landbruksrådgiving Medlemsskriv nr 2 - mars Årgang 12 Rett våronnstart Vi vil enda ein gong minne om det gamle ordtaket om å ikkje starte med jordarbeiding før jorda er lagleg. Innhald Rett våronnstart... s 1 Hvordan få til et godt gjenlegg?... s 2 Drenering... s 3 Reparering av kjøreskader... s 3 Forebyggende tiltak mot vånd... s 4 Surfôrtolken, nytt og nyttig verktøy... s 4 Informasjon om NLR Gudbrandsdalen... s 6 Erter som dekkvekst i gjenlegg... s 7 Kveke og korn høyrer ikkje saman... s 7 Såkorn behandla etter ThermoSeedmetode s 7 Husdyrgjødsel på eng og tilleggsgjødsling. s 8 Nitrogen/svovel-forhold i gras...s 11 Silosjuke hjå hest... s 12 Bekkerensk mot flomskade... s 12 Lokalprodusert flis til talle og uteareal... s 14 Vis trafikkvett på traktoren... s 14 Særleg på tunge jordartar med mye innblanding av silt og leire er det viktig å vente til jorda har tørka opp og har fått brukbar temperatur. Særleg gjeld dette viss jorda er dårleg drenert og er vassjuk. Når vi kjører ut på slik jord med tung reiskap, vil jorda bli elta saman og jordstrukturen blir totalt øydelagt. Da blir porevolumet borte og plantene får ikkje luft ned til røtene, samstundes med at vokselaget i jorda blir så hardt at røtene vil ha problem med å trenge seg fram for å finne vatn og næring. Dessutan blir ofte overflata sporete og ujamn, noe som gjer at det blir vanskeleg å hauste avlinga utan at ho blir forureina av jordinnblanding. Vi må også spesielt hugse at ved såkalla enkel jordarbeiding dvs. utan pløying og berre harving eller direkte såing, må vi vente enda lengre med å kjøre utpå fordi det da tek enda lengre tid på å tørke opp. Vi kan rekne med å måtte vente opp til ei veke lengre før vi starter opp når vi skal ha enkel jordarbeiding. Ved for tidleg såing i kald og ubekvem jord, vil kulturplantene tape i kampen mot ugraset. Ugraset spirer ved lågare temperatur og råare jord. Til dømes Snart tid for våronn, men vent til jorda er lagleg. Foto: tunrapp liker seg godt på overflata av vassmetta næringsrik jord med god tilgang på lys. Ugraset vil da ha etablert seg så godt at kulturplantene om eller når dei spirer, ikkje kjem gjennom ei tett matte med konkurrerande ugras. Eivind Bergseth

2 Hvordan få til et godt gjenlegg? Et godt såbed er avgjørende for å lykkes med gjenlegget. Et godt gjenlegg bør starte med ei jord fri for flerårige ugras slik som kveke, høymol, løvetann osv. Den enkleste måten å knekke dette på er å sprøyte med glyfosat. Pass på at plantene er i god vekst og at de er minst 20 cm. Avpass sprøytedose til ugrasslag. Har du mye høymol og marikåpe, bør en bruke økte doser. Mot engrapp kan halv dose være nok. Sjekk jordas ph før du sår! Det er alltid bedre å kalke før såing enn etter! Sjekk derfor de siste jordprøvene før du sår. Er ph lågere enn 5,8 bør du kalke. Er du i tvil om kalkmengden, så slå på tråden. Harv kalken godt inn i jorda gjerne med kryssharving. Satser du på at kløveren skal samle meste mulig nitrogen fra lufta, går denne prosessen best ved ph 6,5. Godt såbedd For at jorda ikke skal tørke helt ut, er det en fordel å ta jorde for jorde slik at det går kort tid fra pløying til såing og tromling. Hvis du har fått ei litt rufsete pløying, bør en slodde godt slik at jorda blir jevn og fin. Ikke harv djupere og mer enn nødvendig. Mange får rask og jevn spiring ved å tromle før de sår. Timotei, engrapp og kløver bør ikke sås djupere enn 1 cm. Sår du djupere, kan frøet bli begravd for godt. Raigras tåler godt å bli sådd på 3-4 cm. Hvis jorda ikke er bratt, kan det være en stor fordel å krysså. Først halv såmengde én veg, så resten på tvers. Avslutt med ei god tromling. Såmengde Frøstørrelsen på ulike kulturvekster varierer svært mye. Under har vi vist hvor mye 1000 før veier i gram for noen vanlige fôrvekster: Engrapp 0,2 Timotei 0,4 Bladfaks 2,5 Hundegras 1,0 Rødkløver 1,8 Engsvingel 2,0 Italiensk raigras 2,2 2-radsbygg 4,2 Hvis du klarer å lage et godt såbed, kan det være forsvarlig å redusere såmengda noe. Mange velger å så minst 2,5 kg frøblanding/daa. Hvis frøblandinga består av 65 % timotei, 20 % engsvingel, 5 % engrapp og 10 % rødkløver, vil antall frø som blir sådd pr kvadratmeter være til sammen 5600 frø/ kvadratmeter. Sjøl med ei spireevne på 80 %, har du fortsatt 4000 frø/m 2. Øk såmengda hvis såbeddet ikke er på topp eller du ikke ønsker å sprøyte mot ugraset. Har du lagd et supert såbed og er sikker på at spireråmen er god, kan du godt redusere såmengda til 2 kg/daa. Breisåing eller radsåing? Her vil jordart og fuktighetsforholdene etter såing være avgjørende. Sterk forsommertørke og breisåing på tørkesvak sandjord er ikke en god kombinasjon. Har du tung, tørkesterk jord, kan breisåing gi minst godt gjenlegg som radsåing! Her går det ikke å lage en fasit som gjelder alle. Velger du å bruke breisåing, bør sårørene kuttes minst cm over bakken. Noen har valgt å ta av rørene helt. Med breisåing bør en ikke så når det er sterk vind. Ideen med breisåing er at det ikke skal være mye «ledig» areal for ugras. Vil du ha oppdatert gjødselplanen? Våren nærmer seg med stormskritt. Etter påske kan det bli fullt kjør med jordprøver og andre uteaktiviteter og lite tid til kontorarbeid. Ønsker du å få oppdatert gjødselplanen så ring oss så fort som mulig! Jordprøver til våren? Har du for gamle jordprøver? Alle som har 5-årig gjødselplan må ha jordprøver hvert 5. år. De som har årlig gjødselplan kan la det gå 8 år mellom hver gang de tar jordprøver. Vi prøver så langt som mulig å holde oversikt over når medlemmene skal ha nye jordprøver. Likevel kan vi oversjå enkelte. Kontroller dette sjøl og meld ifra om det er tid til nye prøver. Drenering Vi har lenge sett og skrive om forfall i drenssystema på mange gardar. Dette forfallet er uheldig. Med vassjuk jord blir det dårlege vekstvilkår for plantar. Vassjuk jord fører til at avlingane går ned og ein får store kjøreskadar. Våronna må utsetjast og det blir vanskelege forhold under innhausting når det er somrar med mykje regn. Da blir det dårleg luftveksling til røtene, og dei blir dårleg utvikla og får liten evne til å ta opp næring frå jorda. Kjøreskadane fører til at jordaggregata blir knust og porevolumet blir lite. Jorda blir av dette ofte så tett og hard at røtene ikkje greier å infiltrere jorda. Generelle råd Med dei to siste somrane friskt i minne med svært mykje nedbør, har det verkeleg vist seg kvar det har skorta på dreneringa dei siste åra. Mykje areal har fått både kjøreskadar og øydelagt drenssystem ved hausting. Dette gjer at mange no må ta fatt på grøftearbeidet for å få opp att dyrkingspotensialet i jorda. Vi vil difor kome med noen generelle råd til dei som vil grøfte. Start med god planlegging før gravinga tek til. Skaff oversikt over heile arealet og finn ut kor vatnet eigentleg kjem i frå. Ofte kan mykje vinnast berre med å grave avskjæringsgrøft i overkant av jordet. Sjølv eit lite, men konstant tilsig vil gjere nedanforliggande areal svært vått. Grav drensgrøfta i overkant av vassoppslaget. Det er sjeldan ein råkar med å grave rett i gjennom. Grøftene bør gå på skrå av fallet og ikkje rett unna bakken. Er det naudsynt med systematiske drensgrøfter, må dei leggast med avstandar som stemmer med jordart og vassmengd. Tette jordartar med stor Reparering av kjøreskader Etter den fuktige 2011-sesongen er det mye kjøreskader som bør repareres. Noen plasser er skadene så store at en bør starte med full fornying med pløying osv. Andre har kjørespor som kan slettes. Her kan en prøve med tvillinghjul på traktoren og kanskje en tung slodd. En kan også prøve med skjær eller snøskuffe. For å unngå ytterligere jordpakking, bør en vente til jorda er passe tørr. Blir den knusk tørr, blir den så hard at det ikke blir lett å jevne på sporene. Den sikreste redskapen til å reparere kjøreskadd Vassjuk jord gir dårlege vekstvilkår. Foto: Bergseth vassleiingsevne krev tett mellom grøftene, men det er sjeldan behov for å gå under 6 m avstand. Grøtedjupna bør vanlegvis ligge på 0,8-1,0 m. Myrjord bør grøftast med djup på 1,2m pga. setningar og jordsvinn. Er det svært flatt der det skal gravast, bør det nyttast nivelleringsutstyr slik at ein er sikker på fallet. Beste filtermaterialet er godt gradert grus eller med andre ord god støypegrus med lite innslag av finstoff. Er ein usikker på gruskvaliteten, kan ein ta ut sikteprøve for å finne fordelinga mellom ulike kornstorleikar. Sagflis er også eit godt egna filtermaterial. Pukk filtrerer dårleg fordi den blir så open at slammet kjem rett inn i drensrøra. Brukast pukk, bør det ligge duk rundt. Når jord med lite fall skal drenerast, er det lettast å få lagt røra rett når ein nyttar rake lengder og ikkje rør på rull. Flate areal med tette jordartar bør profilerast for å få snøgg avrenning av overflatevatn. Det er viktig at grøftesystema blir teikna ned på kart slik at det er lett å finne attende til ved behov for vedlikehald. Vi har GPS utstyr slik at dreneringa kan koordinatfestas og teiknast inn. Eivind Bergseth eng er trolig skålharv eller horisontalfres. Mange har gode erfaringer med denne måten fra tidligere år. Har du fersk eng som skal ligge i flere år, kan en så rent gjenlegg. Graset etablerer seg sent og vil ikke gi noe avling ved førsteslått. Bygg, havre eller små mengder raigras øker avlingene. Bygg bør ikke sås der en risikerer at det blir fuktig på nytt. Skal du fornye enga til høsten eller neste vår, kan du godt kutte ut graset og bare så bygg + raigras eller havre + raigras. 2

3 Forebyggende tiltak mot vånd Tabell. Fôrprøve fra Sel i Prøva er analysert m.h.p. NIR, gjæringskvalitet og mineralinnhold. Første tallkolonne er dirkete avskrift av analysebeviset. Den andre kolonnen viser ønsket innhold og den gir ei vurdering av fôret. Våren nærmer seg og det blir interessant å se hvor mye vånd som har overlevd vinteren. Det er mest effektivt å sette i gang tiltak mot vånd om våren. Hadde en vånd i enga i fjor høst, må en se etter om den dukker opp i vår. Det er få dyr som overlever vinteren. Et par kan bli veldig mange i løpet av sommeren. Klarer en å fjerne de få dyra med felle eller gift om våren, så blir det færre dyr som graver opp jordhauger som kommer i fôret. Vi har satt opp ei smørbrødliste over forebyggende tiltak vi mener er effektive mot våndskader på dyrkamark: - Er det mye jordhauger etter vånd på enga, så må en fornye. - Brakk enga med glyfosat dager før du begynner å pløye. Vånd er spesielt glad i røttene på kveka, løvetann, høymole og hundekjeks. - Ved pløying, prøver du å fjerne alle vånd du ser. - Bruk såfrø uten kløver. - Er det mye vånd på område, kan en vurdere å så 1-årige vekster som for eksempel raigras/bygg ett eller to år. - Har en beitedyr, er det fint å la dem gå og beite langs kantene på dyrkamarka. Er det mulig å beitepusse kantene, er det en stor fordel å gjøre det vår og høst. - Når våren kommer, bør en kjøre moseharv for å slette jordpølser og hauger som vånd har gravd i løpet av vinteren. - Ser en ferske våndhauer etter at en har kjørt moseharva om våren, så bør en sette ut rottefeller eller bruke gift (mosegrismais). - 1-års eng må sprøytes mot allsidig ugras. I litt eldre eng bør det sprøytes mot løvetann, høymole og hundekjeks. - Som oftest er det lite vånd å se fra våren til 1.slåtten. Mengdene av vånd øker mye utover seinsommeren/høsten. Hvis en tar en tidlig 2.slått i begynnelsen august, er det ikke så store problemer med jord i fôret. Venter en derimot med 2.slåtten til månedsskiftet august/september, er det stor sjanse for at en får ødelagt mye fôr på grunn av jordinnblanding. - I tilfelle tilveksten av gras er stort etter 2. slått, bør enga beites eller pusses av med beitepusser. - Høstpløying har vist seg å være et godt tiltak mot vånd, da dette ødelegger våndganger og mulighetene til vånden å overleve vinteren. - Dukker det opp våndbauk om høsten, bør en kjøre moseharv rett før det teler ned. Den måten gjør at en forstyrrer vånden og gjør det vanskelig for den å overleve vinteren. Leif Martin Svisdal Surfôrtolken - nytt og nyttig verktøy Ved kjøp og salg av grovfôr av større partier rundballer, sender mange inn ei prøve av fôret til analyse. Mange veier også ballene. Analysene er ikke rimelige lenger. Derfor er det viktig å få mest mulig kunnskap ut av prøvene. Her kommer dataprogrammet «Surfôrtolken» inn som et nyttig verktøy. Det primære målet med «tolken» er ikke å lage fôrplaner, men å vite hva som gikk godt og hva som skulle til for å forbedre kvaliteten neste gang. Tabellen på neste side viser ei prøve fra Sel i Her har en fått analysert prøva m.h.p. NIR, gjæringskvalitet og mineralinnhold. Første tallkolonne er dirkete avskrift av analysebeviset. Den andre kolonnen viser ønsket innhold og den gir ei vurdering av fôret. Ved bruk av surfôrtolken, bør en legge merke til at denne første utgaven tar for seg mjølkeproduksjon på ku. Vi håper at det blir lagd en tilsvarende tolk for sau, okser, geit og ammeku. Hvor mange FEm inneholdt rundballen? Gjennomsnittsvekta på disse ballene var bare 663 kg. Analysebeviset viser at det går hele 6,2 kg fôr pr FEm. Rundballene inneholder derfor 663 kg/ball : 6,2 kg/fem= 107 FEm/ball. I 2011 varierte antall fôrenheter fra 107 til 360 FEm/ball. Er du interessert i å få hvordan dine fôrprøver klarer seg i «surfortolken»? Send over analysebeviset eller ring oss!

4 Informasjon om 2686 Lom Telefon: E-post: Heimeside: Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Rønnaug Mona; dagleg leiar ; grovfôr, gjødslingsplanlegging Eivind Bergseth; korn, teknikk Ingebjørg Ekre; gjødslingsplan, miljøplan Leif Martin Svisdal; grovfôr, vånd Jan-Erik Mæhlum; potet, grovfôr, økologisk landbruk Sigurd Eggen; gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest Hege Sundet; økologisk landbruk Gudbrand Hyrve; økonomi Oddvar Eriksen; innleid konsulent økonomi Medlemstilbod Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis. Ikkje-medlemmar betaler 700 kr/time Tenester til timepris Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL, Grøfteplanlegging, Søknader, Anna rådgiving etter ønskje. Tenester til fastpris for medlemmar - Gjødslingsplan fakturerast etter bestillingsdato: * før 1. desember: 200 kr + 25 kr/skifte * 1. desember-31. januar: 300 kr + 25 kr/skifte * etter 31. januar: 400 kr + 25 kr/skifte - Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for neste besøk. Analysene kostar de sjølve. Vi kan også veie ballene. - Funksjonstesting av åkersprøyter, kr - Økologiske rådgivingstimar, 100 kr/time Økologisk førsteråd Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard. Byggteknisk planlegging Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruksrådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr E-postadresse og mobilnummer Vi nyttar både e-post og sms for å få ut rask informasjon til våre medlemmar. Dersom du ønskjer å motta slik informasjon og er usikker på om vi har e-postadresse og mobilnummer, send e-post til eller sms til Medlemskontingent 2012 Vi vil snart sende ut medlemskontingenten for Kontingenten er 670 kr i grunnkontingent + 3 kr/daa. Ver vennleg å hald betalingsfristen slik at vi slepp unødig arbeid med purring. Erter som dekkvekst i gjenlegg Der det er mye frøugras, kan det lett bli mye ugras der en velger å så uten dekkvekst. Såing av gras kan gjøres både med og uten å ta med en dekkvekst. Grasfrøet spirer sent og det tar lang tid før graset blir så langt at det skygger mot ugraset. Ved å så gjenlegget med bygg eller havre som dekkvekst, vil dette spire og vokse så fort at det vil skygge ut mye ugras. I Agder har de prøvd å bytte ut bygg/havre med erter som dekkvekst. De starter med å så 15 kg «Javlo» erter. For å redusere dueplagen blir frøet lagt 6-8 Kveke og korn høyrer ikkje saman Etter den våte sommaren 2011 med vanskelege vekseforhold for bygg, vart det mange stader gode vilkår for stor oppformering av kveke. Vanskeleg og sein tresking gjorde at mange ikkje fekk ordna med kvekekamp sist haust. Utan tiltak til våren kan ein da få stor avlingsreduksjon som følgje av mye kveke. Sprøyting om våren Den som vil sprøyte kveka til våren, må vente til ho har fått 3-4 blad. Før ho er så langt utvikla, blir effekten av sprøytinga dårleg fordi det da er det svært liten transport av assimilert plantesaft mot rota. Ein drep den overjordiske delen av planta, men viss rota overlever får ein lita glede av det. Ein må ha tolmod cm djupt. Så sår de grasfrøet og tromler. Javlo er en relativ kort og stråstiv sort. Etter 75 dager blomstrer ertene og de første skolmene viser seg. Grønnfôret blir slått, fortørket og lagt i rundballer. Bøndene sier at de får ei smakelig og god avling som passer godt sammen med annet litt sent høstet gras. Vi kjenner ikke til at noen har prøvd dette i vårt område. Hvis det er noen som vil prøve dette, kan Strand Unikorn skaffe frø til et 1-2 mål storskalaforsøk. Dua gjør størst skade når arealet er lite. Feltet bør legges til ei sjøldrenert god kulturjord. Feltverten må ha såutstyr som kan plassere frøet på ønsket djup! Ta kontakt hvis du er interessert. til å vente til kveka er skikkeleg utvikla, men etter sprøyting om våren er det ved gode vekstforhold nok å vente 3-4 dagar til jordarbeiding. Ein må reknemed at ein ikkje får sådd kornet før etter 17. mai med denne metoden. Har ein har ein tidleg byggsort å så, er det likevel meir enn nok tid til tresking i slutten av august ved normal varmesum. Bruk ml i 20l vatn av eit Glyfosat-produkt (Roundup) pr daa. Direktesåing Ein annan metode med Glyfosat, er viss ein ikkje gjer noko jordarbeiding og direktesår kornet. Da kan ein sprøyte 4-5 dagar før kornet spirer. Metoda er litt risikabel ved at frø som er dårleg dekt med jord eller ved mykje sprekkar i jorda, kan bli eksponert med sprøytevæske og dermed blir skada og misser spireevne. Eivind Bergseth Såkorn blir behandla etter ThermoSeed metoden Det er Felleskjøpet Agri som har teke den nye og miljøvenlege metoden i bruk på såkornavdelinga på Holstad. Opning av anlegg vart gjort 1. februar Metoden erstattar den gamle beisinga med gift mot sjukdomar som blir overførte med såkornet. Den nye handsaminga går ut på at såkornet blir pasteurisert med varme og damp. Såkornet som blir behandla, analyserest først for smittepresset i partiet og ein kan på bakgrunn av dette sette inn optimal handsaming med varme og damp. Reine parti får da ein lettare handsaming enn parti med mye smitte, som da får i tid ein lengre prosess og med litt høgare temperatur. Såkornet er etter prosessen like reint som ubehandla korn og kan nyttast direkte i kraftfôrproduksjon om det blir for mykje av ein sort. Forsøk gjort i utlandet, har vist heller betre spireevne etter denne metoden enn etter konvensjonell beising. Ein stor praktisk fordel er at ein slepp opphoping av beisrestar i såmaskina noe som ofte fører til lågare mengde sådd korn enn ein stilte inn maskina på. Eivind Bergseth

5 Husdyrgjødsel på eng i kombinasjon med ulik tilleggsgjødsling Hvilken gjødseltype bør brukes der det brukes møkk på enga? Er det nok med litt nitrogen eller bør en bruke ei svovelholdig gjødsel? For å teste ut dette la vi i 2010 ut to felt, et hos Ola Listad i Sør-Fron og et hos Gudbrand Hyrve i Skjåk. Yara har betalt analyser, kvalitetsanalysene er gjort ved Eurofins og mineralanalysene ved Yaras lab i Hanninghof i Tyskland. Forsøket er støtta av Fylkesmannen i Oppland. Begge feltene lå på godt oppgjødslet jord. I Sør- Fron har siltjorda gode tungløselige kaliumreserver (KHNO 3 -verdier), mens jorda på feltet i Skjåk har middels reserver. Tabellene viser resultatet fra de to feltene i Forsøksplan Grunngjødsling: 2,5-3 m 3 blautgjødsel storfe om våren 2 m 3 blautgjødsel etter 1. slått Gjødselledd: 1 Blautgjødsel 2 Blautgjødsel og kg N pr dekar i Opti- KAS (uten svovel) 3 Blautgjødsel og kg N pr dekar i Opti- NS (4S) (med 3,7 % svovel) Tabell 1. Avling og kvalitet i feltet hos Ola Listad, Sør-Fron Gjødsling Svovel % Avling i FEm/da 1.sl 2.sl Sum FEm/kg TS PBV Uten mineralgj Opti-KAS Opti.NS , , Tabell 2. Mineraler i gras, Ola Listad, Sør-Fron Blautgjødsel og kg N pr dekar i Fullgjødsel (med 3,8 % svovel) 5 Blautgjødsel og kg N pr dekar i Fullgjødsel (med 2,7 % svovel) 6 Blautgjødsel og kg N pr dekar i Fullgjødsel (med 2,5 % svovel) Resultater Sør-Fron Feltvert: Ola Listad, 300 m.o.h, Sør-Fron Jordart: Sandig silt, moldklasse 1 Jordprøver 2008: ph 6,3, P-Al 15, K-Al 22, KHNO 3 156, Mg-Al 10, Ca-Al 60 Sådd: Våren 2009 Høstet: 22. juni og 23.august Gjødsling: 10 kg N gitt om våren + 6 kg N etter slått. Husdyrgjødsel: ca 2 tonn blautgjødsel om våren og ca 2 tonn blautgjødsel etter 1.slått. Kommentarer til feltet Sør-Fron Plantebestandet var sterkt svekka etter vinteren, og det kom etter hvert inn mye kveke som forstyrrer resultatene. I tillegg unormalt mye nedbør og pinseflom som prega førsteslåtten (se tabell 1), mens andreslåtten var mer «normal», men med lav energiverdi. I sum var det bare litt over halve avlingsmengda i 2.årsenga sammenligna med 1.årsenga i Leddene med mineralgjødsel økte avlingene med ca FEm/daa i Gjødsling Fosfor Kalium Svovel Nitrogen/svovel Uten mineralgj. 0,35 0,27 2,69 2,43 0,18 0,16 12,0 10,4 Opti-KAS 0,33 0,27 2,70 2,79 0,20 0,19 12,6 10,5 Opti.NS 0,35 0,28 2,73 2,68 0,23 0,20 11,5 10, ,33 0,29 2,69 2,79 0,21 0,20 12,4 9, ,33 0,30 2,50 2,83 0,20 0,19 12,3 10, ,34 0,28 2,80 2,84 0,22 0,20 12,9 9,8 1.års enga, mens i andreårsenga (tabell 1) var det ikke sikker meravling for mineralgjødsel. Det var heller ikke sikker avlingsforskjell mellom mineralgjødsel med eller uten svovel. Det er som ventet høyere PBV i de mineralgjødsla ledda i begge slåttene, men i an- dreslåtten er det lavt proteininnhold og negativ PBV i samtlige ledd, uten at det er spesielt stor avling. Det vitner om en spesiell vekstsesong i Gudbrandsdalen, og kanskje også litt om kvekas kvalitetsegenskaper. I tabell 2 vises innholdet av noen viktig mineraler i graset samt forholdet mellom nitrogen og svovel. Den viser at det ikke er sikre forskjeller i mineralinnhold eller N/S-forhold i noen av gjødselledda. Resultater Skjåk Feltvert: Gudbrand Hyrve, 400 m.o.h, Skjåk Jordprøver (2004): ph 6,2, P-Al 16, K-Al 18, KHNO 3 84, Mg-Al 25, CaAl 353 Jordart: Siltig moldholdig sand Sådd: Våren 2009 Høstet: 7. juli og 16. september. Gjødsling: 10 kg N gitt om våren + 6 kg N etter slått. Husdyrgjødsel: ca 4 tonn gylle storfe om våren og ca 4 tonn gylle storfe etter 1.slått. Tabell 3. Avlinge og kvalitet, Gudbrand Hyrve, Skjåk Gjødsling Avling i FEm/da FEm/kg TS PBV 1.sl 2.sl Sum Uten mineralgj Opti-KAS Opti.NS Tabell 4. Mineraler i gras, Gudbrand Hyrve, Skjåk Kommentarer til feltet Skjåk Sommeren 2011 med mye småregn førte til at begge slåttene ble seinere enn normalt, og særlig i førsteslåtten er det lavere fôrenhetskonsentrasjon i forhold til hva som er vanlig i distriktet. I 1.årsenga i 2010 var det et betydelig kløverinnslag. Nå i andreårsenga er det rødkløver igjen bare i rutene som kun har fått gylle, men også der er den sterkt redusert (5-10 % i 1.slåtten og 10-15% i 2.slåtten). Men ettervirkninga etter rødkløver er nok betydelig, særlig i rutene som bare får gylle hvor det var 50-60% kløver i førsteårsenga. Det kan nok forklare mye av de relativt gode avlingene i rutene med bare gylle. I alle de fem ledda med mineralgjødsel, var det praktisk talt ikke kløver i andreårsenga. Kveke er på full fart inn i feltet. Til førsteslåtten var det lave protein/pbv nivåer pga sein slått. Tabell 4 viser at fosfor-, kalium- og svovelinnholdet i graset og N/S-forholdet er innenfor hva som er normalt i alle ledd til både første og andreslåtten, og det er ingen klare utslag for ulik gjødsling i Gjødsling Fosfor Kalium Svovel Nitrogen/svovel Uten mineralgj. 0,26 0,29 2,24 2,10 0,16 0,20 9,6 6,9 Opti-KAS 0,22 0,22 2,03 1,75 0,17 0,18 10,5 9,5 Opti.NS 0,23 0,21 2,29 1,98 0,20 0,20 9,6 8, ,22 0,21 2,06 1,80 0,20 0,19 8,4 8, ,25 0,24 2,61 2,17 0,20 0,19 9,6 9, ,25 0,24 2,66 2,30 0,22 0,21 9,5 9,6 Tabell 5. Gjennomsnitt to felt Gudbrandsdalen Andreslåtten er seint høsta og med lavt energiinnhold og negativ PBV. Gjødsling Avling i FEm/da 1.sl 2.sl Sum FEm/kg TS PBV Uten mineralgj Opti-KAS Opti.NS Forløpige konklusjoner 1. Ledd med kun møkk har gitt et mer protein/pbv-fattig fôr begge steder sammenligna med de 5 kunstgjødsla leddene. Sterkt utsatt høstetid i Skjåk påvirker energiinnholdet, protein/pbv og mineralinnholdet og N/S-forholdet. I Skjåk var avlingsnivået i rutene med bare gylle relativt høyt, mye pga ettervirkning etter stor kløverandel året før. Graset i ledda uten mineralgjødsel var lysere på farge enn i mineralgjødsla ledd. Gjødslinga har økt PBV, men høstetida er viktigere for PBV enn gjødseltype. Dette ser vi på innholdet av PBV på 2.slåtten i begge felt der alle leddene fikk lav/negativ PBV. 2. K-innholdet i graset viser at plantene har fått nok kalium. Graset på feltet i Ottadalen hadde unødvendig mye kalium til 2.slåtten i 1.årsenga,

6 Tabell 6. Mineralinnhold Gjennomsnitt to felt Gudbrandsdalen Ingen sikre forskjeller mellom gjødselledd i mineralinnhold. Gjødsling Fosfor Kalium Svovel Nitrogen/svovel Uten mineralgj. 0,30 0,28 2,47 2,27 0,17 0,18 10,8 8,7 Opti-KAS 0,27 0,25 2,37 2,27 0,18 0,19 11,5 10,0 Opti.NS 0,29 0,25 2,51 2,33 0,22 0,20 10,6 9, ,28 0,25 2,37 2,29 0,20 0,19 10,4 9, ,29 0,27 2,55 2,50 0,20 0,19 11,0 9, ,29 0,26 2,73 2,57 0,22 0,20 11,2 9,7 normalt skulle en ha forventet at innholdet var høyest i 1.slåtten. I andreårsenga er det normalt kaliuminnhold i alle gjødselledd. Innholdet av kalium bør ligge på rundt 2,5 %. Kommer K-innholdet under 2,0 % ved begynnende skyting, kan en få redusert avling. Ligger innholdet på over 3,5 %, kan det tyde på at en har fått et luksusopptak av kalium. Dette kan gå ut over plantenes opptak av kalsium og magnesium. Jo mer kalium og jo mindre Ca og Mg i grovfôret, dess større blir faren for at dyra får graskrampe. Forholdet K/Ca + Mg er ofte et tall omkring 2, overstiger tallet 2,2 er faregrensa for graskrampe nådd. 3. Førsteårsenga i 2011; N/S-forholdet (forholdet mellom nitrogen og svovel) bør ikke overstige 14:1 (amerikanske normer er 10-12:1). Svovelinnholdet i graset bør ikke være lågere enn 0,15 %. Ledd uten mineralgjødsel ligger om våren lågere enn ønsket. Ledd som fikk svovelholdig mineral-gjødsel har et gunstig svovelinnhold. Dette gjelder begge feltene. Vi konkluderte med at det er en fordel å bruke svovelholdig gjødsel til 1.slåtten. Når det gjelder 2.slåtten er svovelforsyninga gunstig sjøl på ledd uten svovel. 4. I andreårsenga er svovelinnholdet og N/S-forholdet gunstig uansett gjødsling. Sammendraget for 8 felt andre steder i Norge viste at Opti-KAS uten svovel ga for lite svovel i fôret til både 1. og 2. slåtten. Men flere av de feltene ligger i kystnære områder med mye nedbør. De fire feltene i Oppland har ikke vist svovelunderskudd i noen gjødselledd. Vi mener fortsatt og så langt i forsøksserien det vi har sagt tidligere: Bruk svovelholdig mineralgjødsel som en forsikring om våren. Etter slått kan en trolig bruke svovelfattig gjødsel (for eksempel Opti-KAS), men Opti-NS til begge slåtter er en veldig grei og enkel løsning som ikke koster særlig mer. Vi vil foreløpig ikke gi noen klar konklusjon på valg av gjødseltype ut i fra disse forsøkene vi forventer mer interessante resultater i de neste engåra. Jan-Erik Mæhlum Forsikringer for landbruket - litt bedre, litt nærmere Bank. Forsikring. Og deg. Nitrogen/svovel-forhold i gras For å få til eit godt fôropptak, må mineraltilførsla via grovfôret være balansert. For drøvtyggjarane må ikkje berre kravet til dyret dekkjast, men også kravet til mikrobane i vomma. Svovel (S) er eit viktig næringsstoff både for planter og dyr. Svovel går inn i dei svovelhaldige aminosyrene og er derfor avgjerande for proteinsyntesen. Ved svovelmangel aukar innhaldet av ikkje-protein nitrogen (N) i graset. Forholdet mellom N og S er mykje brukt som indikator på svovelforsyninga. Når N/S-forholdet er over ei viss grense, tyder dette på S-mangel. For storfe er kritisk N/S-forhold sett til (amerikansk norm) eller 15 (britisk norm). Det ser ikkje ut til å vera stor forskjell mellom gras og husdyr i kritisk N/S-forhold. Svovelmangel i gras Svovelmangel i gras vart meir aktuell problemstilling utover 1990-talet etter som nedfallet av sur nedbør gjekk ned. Symptoma var sterkast i Midt-Noreg. Det er spesielt der husdyrgjødsel blir brukt saman med rein N-gjødsel at svoveldekkinga kan bli knapp. Fullgjødseltypane, Opti-NS og svovel-can inneheld svovel og dekkjer normalt behovet. Vi har ikkje gode jordprøver for svovel, og kan derfor ikkje gje gjødslingsbehovet så presist som for fosfor og kalium. Svovelforsyninga frå jord varierer mykje. Ein del blir tilført gjennom mineraliseringa av organisk materiale i jorda. Svovel i blautgjødsel må også mineraliserast frå sulfid til sulfat for å være plantetilgjengelig, og dette vil ta noko tid avhengig av jordtemperatur og omsetjingsforhold. Behovet for svovelgjødsling vil vera større på våren enn utover sommaren på grunn av låg jordtemperatur og lite omsetting av organisk materiale. Vidare vil ein føre bort mest svovel med avlinga ved intensiv drift og store avlingar. Likevel er nok S-forsyninga frå jord, husdyrgjødsel og nedbør stor nok til å gje full avling mange stader. Mineralanalysar av fôret er den beste måten å undersøke svovelstatusen på. N/S-forholdet er da ein betre indikator enn å sjå på svovelinnhaldet. Tabell 1. N/S-forhold med og utan S-gjødsling i 1.slått, middel av tre N-nivå og år. Gjødsel utan S Gjødsel med S Kvithamar 17,6 11,7 Ås 17,2 11,7 Løken i Valdres 13,3 12,2 Tabell 2. N/S-forhold i blandingseng ved ulike utviklingssteg hos timotei i vårveksten. Utviklingssteg Kvithamar i Stjørdal Løken i Valdres Særheim (Jæren) Begynn. strekking 13,6 14,3 13,9 I strekking 14,1 13,2 13,2 Begynn. skyting 13,8 11,7 12,7 Full skyting 13,8 11,0 - Gjødslingsforsøk I prosjektet «Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og melkeproduksjon» er det sett nærmare på desse spørsmåla i gjødslingsforsøk ved tre mengder N og gjødsel med og utan S i forsøk på Ås, Løken i Valdres og på Kvithamar i Stjørdal. Det var positive avlingsutslag for S på Ås og Kvithamar, men ikkje på Løken. Svovelgjødsling auka S-innhaldet i fôret og sette ned N/S-forholdet (tab.1). Det var godt samsvar mellom høge N/S-forhold og avlingsutslag for S-gjødsling på Kvithamar og Ås N/S-forholdet varierer Forholdet mellom N og S blir også påverka av utviklingsstadiet på graset. Normalt blir det tatt opp relativt meir N enn S tidleg i vekstperioden slik at N/S-forholdet er høgast på beitestadiet og går ned utover mot skyting og etter skyting. Dette er undersøkt i eit anna forsøk der ein har sett på ulike haustesystem i blandingseng av timotei, engsvingel og raudkløver. Her er NIRS-metoden brukt til analyse av N og S, og for svovel må ein rekne med noko feilmargin her. Forsøka viser at N/S-forholdet går ned med aukande utvikling, men utslaga er ikkje veldig store (tab. 2). På Kvithamar var det ingen utslag på N/S-forholdet på grunn av at kløverinnhaldet var veldig høgt. N/S i kløver er høgare enn i gras og ser ut til å vera lite påvirka av haustetida. I utsortert timotei gjekk N/S-forholdet på Kvithamar ned i om lag same takt som på Løken og Særheim. I middel for utsortert timotei på Kvithamar og Løken gjekk innhaldet ned frå 15,6 ved begynnande stråstrekking til 11,0 ved full skyting. N/S-forholdet i engsvingel var litt lågare enn i timotei, medan N/S-forholdet i raudkløver låg høgt, i middel av haustetider på 17,6. Tala tyder på at ein er mest utsett for S-mangel ved intensiv drift og hausting på tidlege utviklingssteg. Det er da også viktig å unngå overdosering av nitrogen som vil gje unødvendig høgt PBVinnhald i fôret og unødvendig høgt N/S-forhold. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar 10 11

7 Silosjuke hjå hest Silosjuke førekjem heldigvis sjeldan. Men det er tilfelle kvart år og da helst på etterjulsvinter eller vår. Årsaka er alltid fôr med dårleg hygienisk kvalitet, som oftast blaut rundball eller silo. I enkelte tilfelle har sjukdomen vore spora attende til dårleg høy. Silosjuke eller Perifer neuropati som den blir kalla på fagspråket, er svært dramatisk. Det startar med lammingar i bakpart og overkoding på bakbeina. Sjukdomen er sjeldan reversibel og endar ofte med avliving. Ekspertane leitar etter årsaker, men veit enda ikkje meir enn at dei trur det er eit giftstoff produsert i ensilasje. Det kan vera sopp, det kan og vera andre forureiningar som er årsak. Det har vore funne jord i fôret i fleire tilfelle. Sjukdomen må ikkje forvekslast med botulisme. Da er daude dyr årsak til gifta. Følgjene da er lamming i svelg. Foto: Hege Sundet Vi veit at mange av medlemmene våre har hest sjølve eller dei leverer fôr til andre hesteeigarar. Med bakgrunn i alle problema det var i innhaustinga i fjor, vil Landbruksrådgivinga minne om at det kan vera grunn til å vera obs på kva det vert fôra med denne sesongen. Hest er eit krevjande dyr å fôre og må ha topp hygienisk kvalitet på alt han set til livs. Kompetanseoppbygging Norsk Landbruksrågiving har den seinare tida bygd opp kompetanse om fôring av hest og fôr til hest gjennom prosjektet NLR-Hest. Vi har henta kunnskap frå fleire delar av miljøet som Starum, fleire hesteklinikkar, større stallar og UMB. Vi har og besøkt spesialiserte hestefôrprodusentar. I april skal vi til Sverige for å studere svensk hesterådgiving. Svenskane er i verdstoppen i forsking på hest og fôring av hest, og har heilt sikkert mykje å læra bort. Har nokon spørsmål om temaet, ta gjerne kontakt. Det er artikkelforfattar som deltek på hestekursa frå NLR Gudbrandsdalen. Vi kan også tilby fôrplanar til hest, gjerne basert på analyse av eigen vare. Sigurd Eggen Liten tue kan velte store lass og små detaljer i ensileringsmiddelet kan berge mye surfôr Ta ikke unødvendig risiko med grovfôret GrasAAT ensileringsmidler gir deg: Raskt lav ph Lite tap av sukker God effekt mot smøresyre Økt fôropptak og produksjon Effekt mot gjær- og muggsopp Dobbel verdi tilbake Bekkerensk mot flomskade Tørrstoffprosent i graset Trær og kratt som har veltet ut i bekker vil lett blir dratt med nedover med flomvatnet. Dette kan tette stikkrenner og brukar. Vatnet kan da lett flomme over veger og jernbane og skylle bort disse. Kast aldri kvist og skrot i vassdragene. Få med deg andre grunneiere og lag en plan for vedlikehold av vassdragene. Nedfallstrær og rotvelter bør fjernes, Trær som henger veldig utover i bekken slik at det bare er et tidsspørsmål før de faller, bør fjernes. Det samme gjelder trær som vokser nede i bekkefarene. Sett igjen et passe antall litt yngre trær på bekkekanten. For fisken er det en fordel at greinene henger litt ut over bekken. Dette skaffer både skjul og mat til fisken ved at insekter falle ned fra greinene. Hvis bekkerensken kan hindre erosjon og forurensing, kan du kanskje også få SMIL-midler til dette. Hør alltid med lokalt landbrukskontor før du setter i gang. Dette gjelder særlig hvis du må fjerne grus og stein i bekkeløpet. Fylkesmannen i Oppland har lagd ei brosjyre om stell og vedlikehold av kantsoner mot vassdrag og jorder. Sjå linken: vedlegg/kantsoneveileder_juni2010.pdf. Silo og rundballer Silo og rundballer Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom, tlf Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra, tlf Strand Unikorn, Moelv, tlf

8 Lokalprodusert flis til talle og plastring av uteareal for husdyr Mars Ømmo. Mykje nedbør skaper mange utfordringar for alle som driv med jordbruk, noko gardbrukarane har fått merke godt på fleire områder siste året. Alle som har husdyrproduksjon, ønskjer at dyra kan vera mykje ute når forholda ligg til rette for det. Eit kjent problem ved milde vintrar og ved mykje nedbør i sommarhalvåret, er at det blir blautt og utrivelege for dyra på uteareala deira. Ved fôringshekker, drivveger og anna uteareal blir det fort opptrakka og utriveleg, og både folk og dyr kan kvie seg for å gå der. Mange stader i utlandet har dette problemet vore løyst ved at uteareala blir plastra med stor treflis. Denne metoden har også vore utprøvd ved fleire forsøk her i landet. Bioforsk Nord har hatt fleire prosjekt på dette, m.a.: Betre driftssystemer for husdyr basert på flisunderlag. Erfaringane frå prosjektet har vore positive. I testane har det vore brukt lokalprodusert flis, og flisa har vore testa som strø, til plastring av uteareal og til talle. Testane har vore utført hos gardbrukarar med forskjellige produksjonar. God talledrift gjev god dyrevelferd, og ein kan nytte rimelege bygningar. Resultata frå prosjektet for talledrift er variable, men positive. Når det gjeld plastring av uteareal, så er erfaringane frå prosjektet her positive. Opplegget har fungert godt for både sau, storfe og hest. Rapporten frå prosjektet konkluderer med at talledrift krev mykje kunnskap og at bonden må vera påpasseleg. Det manglar fortsatt mykje kunnskap før ein kan konkludere med drift av talle med lokalprodusert flis. Rapporten kan lesas på no Bioforsk rapport nr Det er nokre aktørar i vårt område som tek på seg oppdrag med hogging av flis. Dei er mobile og kan ta oppdrag ute på garden. Har ein eit prosjekt med t.d. rydding av hamning, rydding av tre langs gjerder og jordekanter, eller anna vedproduksjon, kan ein få hogd opp dette virke til flis som ein måtte ha behov for. Hoggarane har stor kapasitet, så utfordringa her er vel å få til nok virke. Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen vil arrangere ein fagdag om emnet i løpet av våren. Ingebjørg Ekre Jon Atle Repstad Produktsjef såfrø og grøntanlegg Bjørn Stabbetorp Markedssjef plantekultur Når du handler med Felleskjøpet følger det Hans Trygve Lund Fagsjef plantekultur Vis trafikkvett på traktoren Jan Håvard Kingsrød Produktsjef konservering fagfolk med Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk Landbruksrågivinga har fått forespørsel om regelverk ved traktorkjøring/transport på offentlig veg. Dette er et omfattande tema litt utanfor vårt arbeidsområde. Vi viser derfor til ein artikkel på www. midtdalsbonden.no. Vi tar med bare et lite utdrag. Sikring av rundballer og kjøring med rundballpigg på traktor langs vei var noen av temaene på trafikksikkerhetsdag i Ringebu for landbruket 20. august Det ble blant anna demonstrert hva som kan skje om en rundball skulle falle av lasten og treffe en personbil. Under transport skal gods på kjøretøy være sikret slik at ingen del av godset kan forskyve seg eller falle av. Sikring skal minst kunne tåle følgende krefter: a) Framover langs kjøretøyet: Kraft lik hele godsets vekt. b) Bakover og på tvers av kjøretøyet: Kraft lik halve godsets vekt. c) Framover langs tilhenger trukket av traktor eller motorredskap som er konstruert for fart ikke over 30 km/t: Kraft lik halve godsets vekt. Gods skal være sikret ved låsing, stenging eller surring eller ved kombinasjon av disse metoder. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor veg som er åpen for alminnelig ferdsel dersom godset likevel er forsvarlig sikret. Annet viktig - Det er ikke tillatt at lasten stikker utenfor tilhengerens bredde. - Tilhenger til traktor SKAL være registrert ved ferdsel på offentlig veg. Det er tillatt å krysse offentlig veg uten at den er registrert. - Det er heller ikke tillatt å kjøre med rundballer ved bruk av pigg foran eller bak på offentlig veg. Her SKAL det lastes over på tilhenger el. Rundballpigg ol er ikke beregnet eller konstruert fra fabrikanten for bruk på offentlig veg. Atle Ivar Flaa Produktsjef såkorn Ta kontakt på telefon på kjøpet! Ole Sigvart Dahlen Produktsjef plantevern Olav Aspli Fagsjef plantekultur 1 1

9 Retur og utgjevaradresse: NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM Roundup tilpasset tøffe forhold Ideell for entreprenører og andre profesjonelle brukere Perfekt til bekjempelse av gras- og lauvegetasjon langs jernbane- og vegkanter Økt kapasitet, mindre væravhengig sprøyting Ny Transorb Teknologi fra verdens ledende produsent Meget raskt opptak Godt resultat ved krevende forhold Kun 5 dager mellom behandling og jordbearbeiding Roundup er et registrert varemerke fra Monsanto LLC. BRUK UGRESSDREPERE ANSVARLIG. LES ALLTID ETIKETTEN OG BRUKSANVISNINGEN FØR BRUK. Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom, tlf Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra, tlf Strand Unikorn, Moelv, tlf DG-TRYKK, Tretten, tlf

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth

GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth GRØFTING Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth Vatnet i jorda Fritt vatn 1. Overflatevatn 2. Sigevatn 3. Grunnvatn Når det blir stor mengde fritt vatn, må det grøftast Vatnet i jorda

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1 Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Delrapport 2013. Levande jord

Delrapport 2013. Levande jord Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år. Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er

Detaljer

Presentasjon av feltstadene i prosjektet

Presentasjon av feltstadene i prosjektet Presentasjon av feltstadene i prosjektet Bevaring ved bruk - nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Øst Løken Adminstrasjonsbygget på Løken Løken er landet sin eldste

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Våtsåing av eng- og åkervekstar

Våtsåing av eng- og åkervekstar Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 107 2010 Våtsåing av eng- og åkervekstar Lars Nesheim 1, Ivar Bakken 2, Randi Jarstad 3, Oddbjørn Kval-Engstad 4, Jostein Skretting 3, Arne Vagle 5 og Kjell

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr

Detaljer

Nr. 23 - September 2014

Nr. 23 - September 2014 TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Ein god vekstsesong nærmar seg slutten. Ennå midt i oktober er det frodig gras og nyslåtte bakkar gras å sjå. Det har vore tørre, gode forhold for innhausting og

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Lage økologisk produkt? Sjå nettsida http://hordaland.lr.no. Lage økologiske produkt?

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Lage økologisk produkt? Sjå nettsida http://hordaland.lr.no. Lage økologiske produkt? Rådgivingsmelding Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 91 88 89 Bankgiro: 3411 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lfr.no hordaland@lr.no Nummer 2-5. november 2010 Innhald

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer