Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 2014"

Transkript

1 Fjellrev i Finnmark: Årsrapport Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Faglig prosjektansvarlig: Universitet i Tromsø (UiT) v/ Rolf A. Ims Prosjektkoordinator: Siw T. Killengreen (UiT) Prosjektmedarbeidere: D. Ehrich (UiT), I. Jensvoll (UiT), N. G. Yoccoz (UiT), J.A. Henden (UiT), T. Mørk (Vet. Inst., Tromsø), A. P. Sarre (SNO), A. Ørjebu (SNO), B.H. Kristoffersen (SNO) og Å. Bye (SNO).

2 1. Innledning Prosjekt Fjellrev i Finnmark har pågått siden Prosjektet har fra starten av hatt to målsetninger: Å gjøre grunnleggende forskning på økosystembetingelser som begrenser fjellrevenbestandens nåværende utbredelse og bestandsvekst i Øst-Finnmark spesielt, og i sub- og lav-arktis generelt, med fokus på to hypoteser; a) mer uregelmessige og dempede smågnagersykler og b) øket konkurranse med rødrev (Figur 1 røde piler). Denne forskning har også som mål å belyse drivere for endringer i henholdsvis (a) og (b) (Figur 1, blå piler). Iverksette tiltak for å redusere bestanden av rødrev på Varangerhalvøya i samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO) (Figur 1 svart pil) samt å evaluere effektene av disse tiltakene, dels ved å gjøre sammenligninger med referanseområder i Øst-Finnmark hvor det ikke skjer tiltak og dels ved å la tiltaket inngå som et replikat i en felles Fennoskandisk analyse av tilsvarende tiltak i Sverige. Figur 1. Konseptuell modell av prosjektets faglige fokus med to grunnleggende problemstillinger knyttet til endringer i dynamikken til lemen og andre smågnagere og øking av rødrevbestanden i fjellet. For begge hypotesene undersøkes effektene av mulige drivere (endringer i økosystem og klima) bak endringene i smågnagerdynamikk og rødrevbestand (blå piler), samt konsekvensene for fjellreven i form av endret ressurstilgang (smågnagere) og konkurransepress fra rødreven (røde piler). En tiltaksdel i prosjektet er et forsøk på desimering av rødrev i fjellet for å dempe konkurransepresset fra rødrev (svart pil). En omfattende rapport for hele prosjektperioden ble sluttført i april 2013 (Killengreen et al. 2013). I årsrapporten for 2014 vil vi derfor fokusere på det som er av nye resultater for Økosystemrelasjoner 2.1 Regional smågnagerdynamikk i tiltaks - og referanseområdene Prosjektets basisdata på smågnagernes dynamikk kommer fra fire typer observasjonsserier. I tillegg har vi utviklet en ny metode for å estimere lementettheten som prøves ut vinteren 2014/2015. Uten kunnskap om dynamikken i smågnagerbestandene den viktigste næringsressursen for fjellreven i Skandinavia- blir det umulig å vurdere utviklingen av fjellrevbestanden og hvilke tiltak som er hensiktsmessige. Det blir også vanskelig å vurdere 2

3 effekten av tiltaket siden rødrevbestanden har en stor vekst i toppårene til smågnagerbestandene. Den viktigste smågnagerserien representeres av den såkalte ekstensivfangsten som omfatter både tiltaksområdet for reduksjonen av rødrevbestanden på Varangerhalvøya og de tre referanseområdene uten rødrevtiltak i prosjektet; henholdsvis Nordkinnhalvøya, Bekkarfjordfjellet og Ifjordfjellet. Fangstene skjer etter småkvadratmetoden (Myllymäki et al. 1971) tidlig sommer og høst hvert år. Utvalget av lokaliteter innen hvert område (hvite firkanter i Figur 2) dekker typiske habitater for lemen og gråsidemus, samt høydegradienten fra tregrensa til mellomalpin tundra i hvert av områdene. To andre fangstserier er begrenset til to områder på Varangerhalvøya (Komagdalen og Vestre Jakobselv) og ett område på Ifjordfjellet (skraverte intensivområder i Figur 2). Figur 2. Studiedesignet i prosjekt Fjellrev i Finnmark slik det ser ut i De hvite firkanter viser lokaliseringen av smågnagerfeltene i den ekstensive fangsten (som ble etablert i 2004), mens de blå punktene (rundinger, trekanter og firkanter) viser plasseringen av fotoboksene. Tiltaksområdet og referanseområdene i prosjektet er indikert med de ulike blå symbolene for fotoboksene: Tiltaksområdet er Varangerhalvøya (blå rundinger etablert i 2005), mens referanseområdene er Ifjordfjellet (blå trekanter etablert i 2005), og Gaissene (blå firkanter etablert i 2013 og 2014). Den mørkeblå rundingen på Varangerhalvøya viser lokaliseringen av en ny fotoboks som kom i drift i Skraverte områder viser de tre lokalitetene som ble etablert i 2005 for en rekke intensivstudier i prosjektet: Fra venstre Ifjordfjellet, Vestre Jakobselv og Komagdalen. Fra disse tre intensivområdene rapporteres i denne sammenhengen smågnagerfangster, bestandsindeksering ved hjelp av skittregistreringer for lemen, rype og hare, og hekkesuksess for fjelljo og fjellvåk. Skyggegraderinger i grått på kartet angir høyde over havet i 100-meters ekvidistanser, mens svarte områder på kartet angir utbredelse av bjørkeskog. I fangstserien i intensivområdene fangstes det sommer og høst etter småkvadratmetoden i enghabitat og i heivegetasjon. Denne fangstserien dekker dermed også kjernehabitatet for fjellrotte (enger) og gråsidemus (heivegetasjon) som sammen med lemen, er de mest tallrike smågnagerartene i Øst-Finnmark. For å bedre dekke det vi mener er mer optimale sommer 3

4 habitat for lemen, dvs. tuemark i myrlendt terreng (Figur 3), ble denne fangstserien utvidet i 2010 i alle tre områdene. Figur 3. Venstre bilde: Fangstfelt i sommerhabitat for lemen i form av tuemark i tilknytning til myr Høyre bilde: Fangstfelt for gråsidemus i form av hei i forkant og habitater for fjellrotte i form av enger i midtre del av bildet. Intensivområdene som er relativt beskyttet mot vind, gir videre muligheter for å gjøre årlige sporingstransekter i siste halvdel av mars for å estimere frekvensen av smågnagerspor på snøen. Observasjonsserien fra snøsporingstransektene gir data på tilgjengelighet av smågnagere for de av helårspredatorene som i begrenset grad klarer å trenge gjennom dype og harde snølag. Foreløpige resultater fra snøsporing og snøkvalitet ble gitt i (Killengreen et al. 2013). Den fjerde observasjonsserie på smågnagere gjøres gjennom en nyutviklet metodikk som er spesielt myntet på vinteraktivitet av lemen. Lemen har dårligere fangbarhet enn andre smågnagere, noe som gjør at fellefangstdata kun gir informasjon om toppårene. I den nye metodikken brukes registrering av skitt og beiting i mosesnøleier som er typiske vinterhabitater for lemen, som indeks for aktivitet/tilstedeværelse. Forventningen til denne metodikken er at den er i stand til å kvantifisere tetthetsvariasjoner utenom toppene og å identifisere i hvilke områder lemen har sine refugier i lavfasen av syklusen. Metoden er beskrevet i (Killengreen et al. 2013) og går ut på å registrere beiting og ekskrementer av lemen i et stort antall faste plott plassert i 6 høydetransekter i intensivområdene på Varangerhalvøya og Ifjordfjellet. Den siste observasjonsserien ble startet høsten 2014 og er finansiert av Framsenteret til KOAT. For denne serien brukes en ny type kamerabokser (Figur 4) som vi har utviklet i samarbeid med et firma i USA (Reconyx) (Soininen et al. 2014). Totalt ble det satt ut 44 fotobokser i forskjellig habitat og høydegradienter på Varangerhalvøya. Hensikten med disse nye boksene er å fange opp bestandsdynamikk hos lemen, andre smågnagere og små mårdyr (snømus og røyskatt) gjennom hele året i kjerneområdet til prosjektet. 4

5 Figur 4. Fotoboks for å estimere dynamikk hos lemen, andre smågnagere og små mårdyr (røyskatt og snømus) i kjerneområdet til prosjektet. Til sammen 44 fotobokser av denne type ble etablert på Varangerhalvøya i september Resultatene fra ekstensivfangsten for perioden er vist Figur 5, 6 og 7. Det har særlig vært en stor vekst i gråsidemusbestanden fra vår til høst i I flere av områdene var høstbestanden allerede like høy eller høyere enn siste toppåret i Figur 5. Tetthetsdynamikk av gråsidemus vist som antall individer fanget per 100 felledøgn, V= vårfangst og H= høstfangst) i de ekstensive fangstene. SØ-Varanger områdene langs med Varangerfjorden, mens NV-Varanger er områdene som ligger lengre nord på halvøya langs bilveien mot Berlevåg og Båtsfjord (se Figur 2) 5

6 Fjellrottedynamikken følger i hovedsak det samme mønsteret som gråsidemus med en klar vekst over sommeren i flere områder (Ifjordfjellet og Varangerahalvøya). Figur 6. Tetthetsdynamikk av fjellrotte vist som antall individer fanget per 100 felledøgn, V= vårfangst og H= høstfangst) i de ekstensive fangstene. SØ-Varanger områdene langs med Varangerfjorden, mens NV- Varanger er områdene som ligger lengre nord på halvøya langs bilveien mot Berlevåg og Båtsfjord (se Figur 2). Lemendynamikken svinger i takt med de andre smågnagerne men med mye lavere tettheter mellom toppårene. Høsten 2014 fanget vi noen få eksemplarer av lemen og sammen med fangsttallene for de andre smågnagerne tyder dette på at vi kan forvente en ny topp i 2015 eller 2016 riktignok med stor usikkerhet i hvor stor denne toppen blir. Figur 7. Tetthetsdynamikk hos lemen vist som antall individer fanget per 100 felledøgn, V= vårfangst og H= høstfangst) i de ekstensive fangstene. SØ-Varanger områdene langs med Varangerfjorden, mens NV- Varanger er områdene som ligger lengre nord på halvøya langs bilveien mot Berlevåg og Båtsfjord (se Figur 2). 6

7 Mangelen på fangster av lemen mellom toppårene kan skyldes at fangstmetoden (klappfellefangst) egner seg bedre til de andre smågnagerartene, og/eller at vi i det originale designet estimerer smågnagerbestanden i habitat som ikke er optimale lemenhabitat. Fangsten i mer typisk lemenhabitat som vi startet opp i 2009 synes delvis å støtte antakelsen om at habitat er viktig i og med at fangstindeksen gir høyere verdier og en rundere topp rundt toppåret enn fangsten i de andre habitatene (Figur 8). Men også i den nye fangstserien er det svært lav fangst både før og etter toppen i Figur 8. Fangsten av lemen i de nye lemenhabitatene (venstre panel) og fangsten av lemen i originaldesignet (høyre panel). Observasjonsserien av lemenskitt i snøleiene derimot synes i større grad å fange opp aktivitet før og etter toppen og gir dermed et viktig komplement til fellefangsten. Resultatet fra årets gjennomgang viser at det var svært lite aktivitet vinteren 2013/2014 i vinterhabitatområdene til lemen. 2.2 Predatorsamfunnet: Numerisk respons til smågnagerdynamikken Den lavarktiske tundraen i Øst-Finnmark huser et relativt artsrikt samfunn ( guild ) av predatorer som er avhengig av smågnagere for å reprodusere, dog med noe ulik grad av spesialisering (Figur 9). Snøugle og polarjo er de mest utpregede arktiske og spesialiserte artene i dette samfunnet som har sin hovedutbredelse i kaldere klimasoner (mellomarktisk og høyarktisk tundra). De har en nomadisk livsstil (Andersson and Erlinge 1977) og hekker enten veldig uregelmessig (snøugle) eller svært sjelden (polarjo) i Øst-Finnmark og utelukkende i år med høye lementettheter. Fjelljo og fjellrev må også karakteriseres som arktiske arter, men har en utbredelse som spenner over flere breddegrader; fra høyarktisk til langt sør i den subarktiske fjelltundraen i Skandinavia. Fjellvåk er en annen tallrik smågnagerpredator med en bred utbredelse som strekker seg langt sørover inn i den boreale skogen. 7

8 Selv om fjellrev naturligvis er fokusarten i prosjektet, overvåker vi også de fleste av de andre smågnageravhengige predatorene med hensyn på deres populasjonsdynamikk (antall hekkende par og reproduksjonssuksess) og diett. Figur 9. Avkom av de fire artene av predatorer som overvåkes i prosjektet med hensyn på populasjonsdynamikk og reproduksjonssuksess relatert til smågnagersyklus. Fra øverst til venstre med klokka: Snøugle, fjellrev, fjelljo og fjellvåk. Foto: Rolf A. Ims (fuglene) og Geir Vie (fjellrev). Den nasjonale hiovervåkningen av fjellrev gir utviklingen i den reproduserende delen av fjellrevbestanden på Varangerhalvøya og i referanseområdene. Av referanseområdene er det kun Ifjordfjellet (Laksefjordvidda) som har et tilstrekkelig antall tradisjonelle fjellrevhi som grunnlag for en slik overvåkning. I den opprinnelig geografiske avgrensningen av referanseområdet på Ifjordfjellet, som omfattet fjelltundra i samme høydesjikt og med tilsvarende topografi som Varangerhalvøya (Killengreen et al. 2007), har det ikke vært ynglinger i prosjektperioden. Dog har det vært registrert fjellrev på fotobokser i dette området i to av årene (se avsnitt 2, figur 12 nedenfor). I det mer høyereliggende og topografisk komplekse «Gaisseområdet» lenger vest, har det helt siden overvåkningsserien i Finnmark startet opp vært ett hi med frekvent yngling av fjellrev. Vi har derfor valgt å inkludere dette området (Ifjordfjellet-Gaissene) i det videre arbeidet i prosjektet. Blant annet har vi fra og med vinteren 2013 opprettet et nytt fotobokstransekt i dette området. Mens det var ingen ynglinger av fjellrev hverken på Varangerhalvøya eller Ifjord-Gaissene i 2013 (Figur 10), ble det registrert en yngling på Varangerhalvøya i

9 Figur 10. Antall registrerte fjellrevkull på Varangerhalvøy og i Ifjord-Gaisseområdet den 13-års tidsperioden fjellrevhi har vært overvåket i Øst-Finnmark. Lementettheten er en indeksverdi basert på fangsten gjort på Varangerhalvøya Fjelljo og fjellvåk er de to andre smågnagerpredatorene som vi gjør systematisk registreringer av hekkefrekvens. Begge artene viser en kraftig numerisk respons på smågnagerårene, med noe variasjon mellom toppår og område (Figur 11). Det var en god vekst i både gråsidemusog fjellrottebestanden i løpet av sommeren 2014, og det reflekteres i hekkesuksessen til rovfuglene. I alle tre områdene var det to hekkinger av fjellvåk mens tettheten av fjelljo var relativt høy på Varangerhalvøya. 9

10 Figur 11. Dynamikk i frekvensen av hekkende par med suksessfull ungereproduksjon av fjelljo (øverst) og fjellvåk (nederst) i intensivområdene Komagdalen (KO) og Vestre Jakobselv (VJ) på Varangerhalvøya og Ifjordfjellet (IF). For fjelljo er frekvensen målt som antall par per km 2 innen to studieblokker per intensivområde, mens for fjellvåk overvåkes et antall kjente hekkeplasser i hvert av intensivområdene 2.3 Viser småvilt en respons til smågnagerdynamikken? Særlig lirypas produksjon har vært kjent for å ha en syklus som har vært synkronisert med smågnagerårene i Fennoskandia (Moss and Watson 2001). Denne syklus forsvant fra fjellområdene i Sør-Norge for perioden sammen med kollapsen i smågnagersyklusen (Kausrud et al. 2008). Figur 12 viser dynamikken i indekser for lirype både vår- og høsttellinger og figur 13 viser indeksen på hare om våren i prosjektområdet basert på skittellinger i intensivområdene. Skittellingene som er gjort på sommeren, og som reflekterer vinteraktiviteten til hare og lirype, viser en positiv respons på toppårene i 2007 og i 2011, men det er store regionale forskjeller i denne responsen. 10

11 Figur 12. Sesong (V=Vår og H= Høst) og mellomårsvariasjoner i bestanden av lirype indeksert ved hjelp av skittregistreringer i faste plott i prosjektets intensivområder på Varangerhalvøya og på Ifjordfjellet. Estimatene angir gjennomsnittlig andel (med SE-intervaller). Dataene er fra kvadrater i enghabitat. For toppåret i 2007 var det ingen klar effekt på vinterbestanden av lirype i Komag (V08), mens i 2011 var bestandsmålet på Ifjordfjellet lavt (V11). Estimatene for siste sesong viser at det for første gang i prosjektperioden er synkront høye estimat på bruk av krattområdene om vinteren. Høstestimatene, som måler bruk av områder over sommeren, viser ikke den samme variasjonen som bruken over vinteren. Her er det tydelig en nedadgående trend fra prosjektet startet til i dag, men med et lite oppsving over sommeren 2014 i to av områdene. Figur 13. Mellomårsvariasjoner i bestanden av hare indeksert ved hjelp av skittregistreringer i faste plott hver vår i prosjektets intensivområder på Varangerhalvøya og på Ifjordfjellet. Estimatene angir gjennomsnittlig andel (med SE-intervaller). Dataene er fra kvadrater i eng- og hei habitat. 11

12 For hare viser vi bare plottet for vinterbruk siden det er svært lite funn av hareskit etter sommeren i prosjektområdet. Det var en positiv respons i Komagdalen på begge smågnagertoppene, mens det var først i 2011 at det kom inn en del hare i Vestre Jakobselv og på Ifjordfjellet. Tellingene for 2014 viser at tettheten av hare har nå økt litt i Komagdalen men er minimal i de andre områdene. 2.4 Rovdyrsamfunnet på vinteren: Fotoboksstudiet Kunnskap om vinterøkologien til rovdyrartene våre er viktig. En måte å få mer innsikt i hvordan rovdyrartenes utbredelse varierer mellom områder og år er gjennom bruk av fotobokser med åte plassert langs transekter i både tiltaks- og referanseområdet. I 2013 etablerte vi et nytt fotobokstransekt i Gaissene som ble utvidet med ytterligere 4 fotobokser i Figur 14 viser områdrebruk av fjellrev i referanse og tiltaksområdet. Figur 14. Antall besøk av fjellrev registrert gjennom fotobokser på åtestasjonene justert for hvor mange dager hver stasjon var i drift per år. Størrelsen på sirkelen indikerer hvor mange dager fjellreven besøkte en bestemt åtestasjon. Her vises ikke resultatene fra Figuren viser at det var besøk av fjellrev på mange av fotoboksene/åtestasjonen på Varangerhalvøya i løpet av vinteren Det var imidlertid ingen besøk av fjellrev på Ifjordfjellet, men i det nye referanseområdet på Gaissene var det bilder av fjellrev på to av åtestasjonene. 12

13 Hvordan åtestatsjoner blir brukt avhenger av hvordan ressurssituasjonen er for rovdyrene i hvert enkelt år. Tidligere studier har vist at i toppår i smågnagerbestanden foretrekker rødrev lemen og i mindre grad spiser kadaver (Killengreen et al. 2011). Vinteren 2014 var preget av flere mildværsperioder slik at snøen innholdt mange skarelag. Dette har igjen ført til at det var vanskelig for rovdyrene å finne mat på fjellet. Det er derfor naturlig å sammenligne årets resultat med 2009 og 2013 hvor det også var lite ressurser tilgjengelig. Alle disse årene har åtene vært mye i bruk og den høye aktiviten i 2013 videreføres i Det som også er gledelig er at den nordvestligste åtestasjonen på Varangerhalvøya hadde jevnlig besøk av fjellrev i I samme området har det vært en økt andel med rapporterte observasjoner av fjellrev. Årsaken til den nye områdebruken vet vi ikke men det kan være en sammenheng med økt rødrevjakt i Båtsfjord og Berlevåg kommune. Utviklingen i utbredelse av rødrev basert på fotoboksdata viser at var en nedgang på Varangerhalvøya i 2014 sammenlignet med de 4 foregående årene (Figur 15). Figur 15. Antall besøk av rødrev på åtestasjonene justert for hvor mange dager hver stasjon var i drift per år. Størrelsen på sirkelen indikerer hvor mange dager rødreven besøkte en bestemt åtestasjon. Her vises ikke resultatene fra Rødreven ble også avbildet på fotoboksene i det nye overvåkningsområdet i Gaissene, men i dette området som ligger høyere enn transektet på Ifjordfjellet lenger øst, var det en relativt lave frekves av rødrev. 13

14 Ser vi alle årene under ett tolker vi effekten av rødrevuttaket som mest effektiv i de indre deler av Varangerhalvøya hvor det ofte er betydelig færre besøk av rødrev enn ved kysten. Til sammenligning ser vi at på Ifjordfjellet er det liten forskjell i antall dager med besøk av rødrev mellom områder nært skoggrensa og områder som ligger lengst fra mer produktive økosystem. Det har også i år vært besøk av jerv på fotoboksene i alle områder (Figur 16). Frekvensen av jerv på åtestasjonene reflektere også hvilke andre ressurser som er tilgjengelig, og i år med lite næring for øvrig er det sannsynlig at jerver også besøker åtene mer. Figur 16. Antall besøk av jerv på åtestasjonene justert for hvor mange dager hver stasjon var i drift per år. Størrelsen på sirkelen indikerer hvor mange dager jerven besøkte en bestemt stasjon. Her vises ikke resultatene fra Bruken av fjellrevhi i vår/ sommer perioden I løpet av den tiden prosjektet har pågått har det vært yngling på 7 av 42 kjente fjellrevhi. Hvorfor kun disse hiene brukes, og om det er forstyrrelser på hiene som gjør at enkelte hi ikke blir brukt, vet vi dag lite om. Dette har vært hovedmotivasjonen for å starte opp et pilotstudium sommeren 2014 hvor vi har satt opp digitale kamera med aktiverte bevegelsessensorer på seks fjellrevhi i tiltaks- og referanseområdet. I referanseområdet på Ifjordfjellet stod kameraene ute fra april til midten av juli mens i tiltaksområdet på Varangerhalvøya var de utplasser i juli og august. Ved hjelp av kameraene ble det oppdaget 14

15 en yngling av fjellrev på Varangerhalvøya som vi hadde gått glipp av hvis vi ikke hadde satt opp kamera (Figur 17). Videre hadde alle seks hi på Varangerhalvøya besøkt av fjellrev i perioden hvor kameraene var ute, mens der var ingen besøk av rødrev. Dette mønsteret samsvarer med det vi ser på åtestasjonene om vinteren hvor det er flere besøk av fjellrev enn rødrev i tiltaksområdet (Figur 14 og 15). I referanseområdet på Ifjordfjellet ble det ved hjelp av kameraene dokumenter en yngling av rødrev (Figur 17) samt besøk av rødrev på to andre hi, mens det ble ikke dokumentert noen besøk av fjellrev. Figur 17. Ved å bruke kamera på fjellrevhi om sommeren oppdaget vi en fjellrevyngling på Varangerhalvøya (øverste bilde) samt en rødrevyngling på Ifjordfjellet (nederste bilde). Bruken av kamera på hi om sommeren har vist seg gjennom dette pilotstudie og være et meget nyttig supplement til de andre forskningsoppgavene som vi gjør i Øst-Finnmark. Dette virker som en god og effektiv metode å gjennomføre hi kontrollene. Ved å bruke kamera kan man lettere oppdage ynglinger, og man vil også få sikrere estimat på valpeantallet. Videre kan metoden identifisere hvilke arter som besøker hiene og om det er noen ytre trusler som påvirker valg av ynglehi for fjellreven. 3. Rødrevtiltaket 3.1 Evaluering av rødrevtiltaket Det har siden vinteren 2005 blitt felt 2185 rødrever i prosjektet. Figur 18 gir fellingstallene per år fordelt på SNO (vesentlig felling på de indre delene av Varangerhalvøya) og rev levert av lokalbefolkningen mot «skrottpenger» (vesentlig langs kysten). Fra 2013 ble det gjort en endring i forhold til deltagelse fra lokale jegere. Alle jegere som vil levere inn rødrev må nå 15

16 skrive kontrakt med prosjektet. Dette ble gjort for å få en bedre oversikt over hvem som deltar i jakten. Den nye ordningen har fungert meget bra og vil videreføres. Det man ser fra grafen er at bortsett fra 2012 så har uttaket av rødrev vært omtrent det samme hvert år. I 2012 ble det levert inn til prosjektet 3 ganger så mange rødrev som i et vanlig år. Dette skyldes toppåret i smågnagersyklen i 2011 i hele Øst-Finnmark. Dette førte til høy reproduksjon hos rødrevene som vi ser igjen i andelen unge dyr felt i 2012 (Figur 19). Figur 18. Antall rødrev som er felt siden prosjektet startet 1. april Den blå linjen viser antallet levert av lokale jegere mens den røde linjen viser antallet rødrev som er felt av SNO. Den samme store andelen ungdyr ser man også i 2008 året etter det forrige toppåret i smågnagerbestandene 2007; dette til tross for at avskytningen av rødrev ikke var spesielt høy i Det som kjennetegner aldersstrukturen i 2013 og 2014 er at det har vært lav reproduksjon og dyrene som skytes er mer enn to år gamle. Det samme mønsteret har vi for 2009 og Dette kan tyde på at man nå er i en fase hvor man reduserer størrelsen på rødrevbestanden. Dette er i samsvarer med fotoboksdataene fra de samme årene hvor vi ser en lav områdebruk spesielt i 2009 og 2013 (Figur 15). Figur 19. Aldersstrukturen hos rødrev skutt av SNO i vintermånedene i løpet av prosjektperioden. 16

17 Det neste som vi ønsker å finne svar på nå er hvor stor andel av rødrevene er født på halvøya og hvor stor andel kommer vandrende inn fra nærliggende mer produktive områder. Gjennom genetikkstudier er dette noe vi håper å få svar på i løpet av det kommende året. Det vil igjen ha betydning for hvilken forvaltningsstrategi man velger i forhold til å redusere rødrevbestanden. 3.2 Subsidiering av rødrevbestanden Som vist gjennom aldersstrukturen, har toppår i smågnagerbestanden stor betydning for rekrutteringen i rødrevbestanden. Viktigheten av lemenår ser vi også godt når vi undersøker dietten til rødrev gjennom analyser av mageinnhold hos de skutte rødrevene (Figur 20). Her ser vi tydelig at i toppåret (2007, 2011) og vinteren etter toppåret (2008, 2012) er lemen et meget viktig byttedyr for rødreven. Videre ser vi at reinkadaver er et viktig subsidie for rødreven særlig i de årene hvor det er lite lemen. Vi har flere resultater som indikerer at rein som blir igjen på Varangerhalvøya på vinteren holder liv i en stor bestand av rødrev (Killengreen et al. 2011, Henden et al. 2014). De siste to års data viser imidlertid at det har vært mye mindre rein i dietten til rødreven enn i tidligere år med lav smågnagerbestand. Dette kan tyde på at det har vært mindre gjenværende rein på Varangerhalvøya i de to siste vintrene. Figur 20. Diett hos rødrev felt på vinteren av SNO bestemt fra analyse av mageinnholdet. Mengden byttedyr er angitt som gjennomsnittlig våt vekt i gram per mage. Fargen på søylene angir avstanden fra kystlinjen til der rødreven ble felt. 17

18 Det er å forvente at lite mat på fjellet og/eller mange rever som konkurrer om maten gjenspeiler seg i andelen tomme magesekker (Figur 21). Fra figuren ser vi at 2005 samt 2009 og 2010 var år hvor en stor andel av rødrevene hadde tomme magesekker. Likeledes ser vi også er effekten av toppårene i smågnagerbestanden (2007, 2011) hvor det motsatte var tilfelle. Årene etter siste smågnagertopp i 2011 har vært relativt like med hensyn på andelen tomme rødrevmager (ca. 25%). Dette kan tyde på at konkurransen næring har vært lav. Figur 21. Andelen tomme magesekker hos rødrev felt på vinteren av SNO. Tallet på oversiden av hver søyle viser hvor mange rødrever som ble undersøkt hvert år. 4. Konklusjon og perspektiver 2014 var et år med en betydelige oppgang i smågnagerbestandene. Denne oppgangen kom trolig for sent på sommeren til at fjellreven responderte i form av øket reproduksjon. Fotoboksdata, både fra åtestasjonene på vinteren hvor vi nå har en tidsserie på 10 sesonger og i det nye pilotstudie på fjellrevhi på sommeren, viste en stor geografisk utbredelse av fjellrevaktivitet på Varangerhalvøya i Disse dataene viste også at rødreven hadde en tilsvarende lav frekvens på Varangerhalvøya samme år mens den som i tidligere år opptrådte hyppig i referanseområdet. Vi tolker dette som at utskytningstiltaket for tiden er inne i en fase hvor det har en tydelig reduserende effekt på rødrevbestanden. Smågnagerseriene i prosjektet viser at bestandene nå er på vei mot en ny topp som enten kan kulminere i 2015 eller Det er enda usikkert om lemen kommer å delta i denne toppen, i og med at dette blant annet vil være avhengig av snøforholdene i de to neste vintrene. Selv om vi ut fra utviklingen i smågnagerbestandene forventer en ny topp i antall fjellrevynglinger i løpet av de to neste somrene, er det vanskelig å forutsi hvor stor denne toppen blir i forhold til 18

19 de to foregående toppene i bestanden på Varangerhalvøya. Dette avhenger av smågnagertoppens størrelse, om lemen deltar i toppen og hvilke tilfeldigheter som kan slå ut (demografisk tilfeldighet) i en fjellrevebestand som fremdeles er meget liten. Våre resultater indikerer at rødrevbestanden på Varangerhalvøya er såpass tynn at den ikke vil begrense antall ynglinger av fjellrev i Vi ønsker imidlertid å få verifisert denne antakelsen ved å utvide kameraovervåkningen av fjellrevhiene i hele yngleperioden både på Varangerhalvøya og i referanseområdene lengre vest. 5. Referanser Andersson, M. and S. Erlinge Influence of predation on rodent populations. Oikos 29: Henden, J. A., A. Stien, B. J. Bårdsen, N. G. Yoccoz, and R. A. Ims Community-wide mesocarnivore response to partial ungulate migration. Journal of Applied Ecology. Kausrud, K. L., A. Mysterud, H. Steen, J. O. Vik, E. Østbye, B. Cazelles, E. Framstad, A. M. Eikeset, I. Mysterud, T. Solhøy, and N. C. Stenseth Linking climate change to lemming cycles. Nature 456:93-U93. Killengreen, S. T., R. A. Ims, J. A. Henden, N. G. Yoccoz, and D. Ehrich Prosjekt Fjellrev i Finnmark - Rapport for perioden Universitet i Tromsø, Tromsø. Killengreen, S. T., R. A. Ims, N. G. Yoccoz, K. A. Bråthen, J.-A. Henden, and T. Schott Structural characteristics of a low Arctic tundra ecosystem and the retreat of the Arctic fox. Biological Conservation 135: Killengreen, S. T., N. Lecomte, D. Ehrich, T. Schott, N. G. Yoccoz, and R. A. Ims The importance of marine vs. human-induced subsidies in the maintenance of an expanding mesocarnivore in the arctic tundra. Journal of Animal Ecology 80: Moss, R. and A. Watson Population cycles in birds of the grouse family (Tetraonidae). Pages Advances in Ecological Research, Vol 32. Myllymäki, A., A. Paasikallio, E. Pankakoski, and V. Kanervo Removal experiment on small quadrats as a means of rapid assessment of the abundance of small mammals. Annales Zoologici Fennici 8:

Fjellrev i Finnmark: Årsrapport for 2015

Fjellrev i Finnmark: Årsrapport for 2015 Fjellrev i Finnmark: Årsrapport for 2015 http://www.fjellrev-finnmark.uit.no Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Faglig prosjektansvarlig: Universitet i Tromsø (UiT) v/ Rolf A. Ims Prosjektkoordinator: Siw

Detaljer

Fjellrev i Finnmark:Årsrapport 2013 http://www.fjellrev-finnmark.uit.no

Fjellrev i Finnmark:Årsrapport 2013 http://www.fjellrev-finnmark.uit.no Fjellrev i Finnmark:Årsrapport 2013 http://www.fjellrev-finnmark.uit.no Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Faglig prosjektansvarlig: Universitet i Tromsø (UiT) v/ Rolf A. Ims Prosjektkoordinator: Siw T.

Detaljer

Fjellrevmodul i COAT (Fjellrev i Finnmark): Årsrapport for

Fjellrevmodul i COAT (Fjellrev i Finnmark): Årsrapport for Fjellrevmodul i COAT (Fjellrev i Finnmark): Årsrapport for 2017 http://www.coat.no/ Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Faglig prosjektansvarlig: Universitet i Tromsø (UiT) v/ Rolf A. Ims Prosjektkoordinator:

Detaljer

Fjellrevmodul i COAT Varanger: Årsrapport for 2018

Fjellrevmodul i COAT Varanger: Årsrapport for 2018 Fjellrevmodul i COAT Varanger: Årsrapport for 2018 http://www.coat.no/ Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Faglig prosjektansvarlig: UiT Norges Arktiske Universitet v/ Rolf A. Ims Foto: Dorothee Ehrich Prosjektkoordinator

Detaljer

Prosjekt Fjellrev i Finnmark

Prosjekt Fjellrev i Finnmark Prosjekt Fjellrev i Finnmark Rapport for 2008-2012 Fjellreven observeres nå av og til helt nede i kystsonen på Varangerhalvøya. Bildet er fra utløpet av Kongsfjordelva hvor to individer ble matet fra en

Detaljer

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2006

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2006 Faglig årsrapport for 26 til DN: Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 26 http://www.ecosystem-finnmark.com/ Faglig prosjektansvarlig: R. A. Ims (UiTø) Prosjektkoordinator: S. T. Killengreen (UiTø)

Detaljer

Fjellrev i Finnmark: Årsrapport for 2008

Fjellrev i Finnmark: Årsrapport for 2008 Fjellrev i Finnmark: Årsrapport for 2008 http://www.fjellrev-finnmark.uit.no/ / Oppdragsgiver: Direktoratet for Naturforvaltning Faglig prosjektansvarlig: Univ. i Tromsø (UiT) v. Rolf A. Ims Ansvarlig

Detaljer

Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 2009

Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 2009 Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 2009 http://www.fjellrev-finnmark.uit.no Oppdragsgiver: Direktoratet for Naturforvaltning Faglig prosjektansvarlig: Universitet i Tromsø (UiT) v/ Rolf A Ims Ansvarlig for

Detaljer

Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 2011

Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 2011 Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 2011 http://www.fjellrev-finnmark.uit.no Oppdragsgiver: Direktoratet for Naturforvaltning Faglig prosjektansvarlig: Universitet i Tromsø (UiT) v/ Rolf A. Ims Ansvarlig for

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

det var Antall smågnagere pr 100 felledøgn lemen fanget per figur 1. Nordkynn Bekkarfjord Ifjordfjellet NV Varanger SØ Varanger

det var Antall smågnagere pr 100 felledøgn lemen fanget per figur 1. Nordkynn Bekkarfjord Ifjordfjellet NV Varanger SØ Varanger Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 1 http://www.fjellrev-finnmark.uit.no Oppdragsgiver: Direktoratet forr Naturforvaltningg Fagligg prosjektansvarlig: Universitet i Tromsø (UiT) v/ Rolf A Ims Ansvarlig for

Detaljer

Fjellreven på den arktiske tundraen

Fjellreven på den arktiske tundraen Fjellreven på den arktiske tundraen Siw T. Killengreen En art som først og fremst tilhører den arktiske tundraen er fjellreven. For mange er den sammen med snøugla selve signalarten for det arktiske Norge.

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Prosjekt Fjellrev i Finnmark Rapport for perioden 2004-2007

Prosjekt Fjellrev i Finnmark Rapport for perioden 2004-2007 Prosjekt Fjellrev i Finnmark Rapport for perioden 24-27 Rolf A. Ims, Siw Killengreen, John-André Henden, Nigel G. Yoccoz Institutt for Biologi, Universitet i Tromsø 2 1. Bakgrunn s.3 2. Målsetninger s.4

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2005

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2005 Faglig årsrapport for 2005 til DN: Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2005 http://www.ecosystem-finnmark.com/ Faglig prosjektansvarlig: R. A. Ims (UiTø) Prosjektkoordinator: S. T. Killengreen (UiTø)

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2015, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:

Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium: Universitetet i Tromsø Institutt for arktisk og marin biologi Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium: Momenter og argumenter for opprettelse

Detaljer

Vedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark

Vedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark Vedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark Dette vedlegget gir forklaringer til de nye og detaljerte kartene som er produsert, i forbindelse med

Detaljer

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2004

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2004 Faglig årsrapport for 24 til DN: Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 24 www.ib.uit.no/~nigel/fjellrev.html Faglig prosjektansvarlig: R. A. Ims Prosjektkoordinator: S. Killengreen Prosjektmedarbeidere:

Detaljer

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning

Detaljer

KLIMAENDRINGER & ROVDYR

KLIMAENDRINGER & ROVDYR KLIMAENDRINGER & ROVDYR Den arktiske tundraen er blant de økosystemene som man forventer blir sterkest påvirket av den globale oppvarmingen. Klimaendringene (forandring i temperatur og nedbør) kan være

Detaljer

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2004 STEINAR WIKAN GENNADY KATAEV Svartmus, variant av rødmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) i Varangerhalvøya nasjonalpark: Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering

Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) i Varangerhalvøya nasjonalpark: Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) i Varangerhalvøya nasjonalpark: Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering 14 15 16 2 17 18 19 20 21 22 23

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Bakgrunn I henhold til 7 i forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18 mars 2015,

Detaljer

FJELLREVPROSJEKTET PÅ FINSE HALLINGSKARVET NASJONALPARK

FJELLREVPROSJEKTET PÅ FINSE HALLINGSKARVET NASJONALPARK FJELLREVPROSJEKTET PÅ FINSE HALLINGSKARVET NASJONALPARK RAPPORT DRIFTSÅRET 2011. UTARBEIDET AV PETTER BRAATEN SNO HALLINGSKARVET (GEILO) GEILO 1 1.1 Bakgrunn og formål. Fjellrevprosjektet på Finse er et

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2013, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype

Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype John-André Henden Arktisk og Marin Biologi Universitetet i Tromsø & Fram High North Research Centre for Climate and the

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Fjellreven tilbake i Junkeren

Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet

Detaljer

Fjellreven perspektiver rundt bevaring av en trua art

Fjellreven perspektiver rundt bevaring av en trua art Fjellreven perspektiver rundt bevaring av en trua art Fagsamling biologisk mangfold, Oppdal 2013 Nina E. Eide, NINA Foto: Håvard Rønning OBA CIRKUMPOLAR UTBREDELSE Finnes på de store tundraområdene i Russland

Detaljer

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Jonas Kindberg - leder Rovdata 01.08.15 Svenske jegerforbundet - forskning og overvåking

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0 BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen 27.august 2015 KONTAKTPERSON / GULAHALLANOLMMOŠ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen TLF/TELEFOVDNA: 926 87 818 / WEB: www.fefo.no Årets takseringsresultater er klare: Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Detaljer

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003. Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge

Detaljer

Møteprotokoll ST 1 /2018

Møteprotokoll ST 1 /2018 Utvalg: Møteprotokoll ST 1 /2018 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/ Várnjárgga álbmotmeahccestivra Møtested: Dato: Fredag 16.02.2018 Tidspunkt: 10:00 15:30 Varangerbotn, menighetshuset Styrerepresentanter

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har vært gjennomført i mange år i Norge Omfanget økte under det NFRfinansierte «Rypeforvaltningsprosjektet

Detaljer

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Møteinnkalling Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Utvalg: Møtested: Avgjørelse per e-post/ Telefonmøte ved behov 25.04.2016 Dato: 25.04.2016 Tidspunkt: E-post Eventuelt forfall må meldes

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 23.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)

Detaljer

Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer

Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Nordlige Terrestre

Detaljer

Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder

Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder Rolf A. Ims, John-André Henden og Ingrid Jensvoll Varangerhalvøya er et klimabetinget grenseland mellom alpine, arktiske og boreale økosystemer. Dette komplekset

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

Bærekraftig Forvaltning av Arktiske Økosystemer

Bærekraftig Forvaltning av Arktiske Økosystemer Bærekraftig Forvaltning av Arktiske Økosystemer (på landjorda) Rolf Anker Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi Universitetet i Tromsø Prosjektgrunnlag: Økosystem Finnmark (Biologisk mangfold/landskap

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt?

Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt? Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt? Rolf A. Ims Institutt for Arktis og Marin Biologi, Universitetet i Tromsø Basert på: Evaluering av TOV: Ims et al. 2010. DN-utredning 9-2010

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 17/-.3/HBr Trondheim 1. October Yngleregistreringer av jerv i Norge i Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA Datagrunnlaget

Detaljer

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning

Detaljer

KOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT

KOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT KOAT Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT Fram Nordområdesenter for klima og miljø Universitetet i Tromsø (UiT) Norsk Institutt

Detaljer

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen Utført takseringsarbeid I august og første del av september er det blitt gått til sammen 68,25 timer effektiv taksering i Fjella (pauser

Detaljer

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 22.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)

Detaljer

2/9/2016. Scandlynx Midt-Norge (2012 ) Rovdyrkompetanse på NINA. Status Scandlynx Midt-Norge. Scandlynx (1994 >) Individbaserte data

2/9/2016. Scandlynx Midt-Norge (2012 ) Rovdyrkompetanse på NINA. Status Scandlynx Midt-Norge. Scandlynx (1994 >) Individbaserte data Rovdyrkompetanse på NINA Status Scandlynx Midt-Norge John Linnell NINA Rovvilt John Linnell - Trondheim John Odden - Oslo Jenny Mattisson - Trondheim Rein Torkild Tveraa - Tromsø Audun Stien - Tromsø Sammfunsforskning

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN I TELEMARK

INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN I TELEMARK INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN I TELEMARK og OVERVÅKING AV UTVALGTE HEKKEPLASSER FOR KONGEØRN I BUSKERUD Rovviltnemnda 8. november 017 Norsjø Hotell Odd Frydenlund Steen INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Resultater og erfaringer fra Høgskolen i Innlandets arbeid med rødrev

Resultater og erfaringer fra Høgskolen i Innlandets arbeid med rødrev Resultater og erfaringer fra Høgskolen i Innlandets arbeid med rødrev med spesiell relevans for JiL-prosjektet? Morten Odden Hvem er vi? Støtte fra Miljødirektoratet, Trygve Gotaas fond, Naturvårdsverket,

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Møteprotokoll ST 2 /2018

Møteprotokoll ST 2 /2018 Utvalg: Møteprotokoll 2 /2018 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/ Várnjárgga álbmotmeahccestivra Møtested: Dato: Fredag 23.03.2018 Tidspunkt: 10:00 14:30 Nesseby kommune, Varanger samiske museum Styrerepresentanter

Detaljer

Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet

Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet Kristin Odden Nystuen Stipendiat i botanisk økologi Nord universitet/ntnu Medforfattere: Marianne Evju (NINA) Graciela Rusch (NINA)

Detaljer

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper: Del 1 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon Innhold Del 1 1. Bestandssituasjon 2. Hvorfor?

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk

Effekter av tarehøsting på fisk Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

påbegynt i 1994. russiske og norske samme måte som

påbegynt i 1994. russiske og norske samme måte som Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 147 Bisambestanden i Pasvi ik naturreservat Resultater fra feltregistrering i 2007 Paul E Aspholm & Steinar Wikan Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd Forord Rapporten presenterer

Detaljer

Forvaltning av fjellrev gjennomføring og erfaringer

Forvaltning av fjellrev gjennomføring og erfaringer Forvaltning av fjellrev gjennomføring og erfaringer Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim 5. november 2013 Jan Paul Bolstad, seniorrådgiver Miljødirektoratet Disposisjon Nasjonale og internasjonale føringer

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/ Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/4416-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 06.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/2015 26.02.2015 3/2015. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene

Detaljer

Smårovviltprosjekt fra

Smårovviltprosjekt fra Flå den 15.03.2018 Nils Vidar Bratlandsmo, Fjellstyrene i Liern Smårovviltprosjekt fra 2014 2019 Bakgrunn, organisering og forankring Tiltakene Datainnsamling og noen resultater så langt LIERNE KOMMUNE:

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRA SNO L REINHEIMEN 2014

ÅRSRAPPORT FRA SNO L REINHEIMEN 2014 ÅRSRAPPORT FRA SNO L REINHEIMEN 2014 Foto: Muldalslia. SNO, Thomas Rødstøl SNO lokalt: Per Olav Haugen, Skjåk Thomas Rødstøl, Rauma I tillegg er det kjøpt tjenester av: Skjåk allmenning Finndalen fjellstyre

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer