Hovedoppgave ved Sosialøkonomisk Embedseksamen for Steinar Aasnæss KONSEKVENSER FOR RINGERIKSREGIONEN, SETT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedoppgave ved Sosialøkonomisk Embedseksamen for Steinar Aasnæss KONSEKVENSER FOR RINGERIKSREGIONEN, SETT"

Transkript

1 Hovedoppgave ved Sosialøkonomisk Embedseksamen for Steinar Aasnæss KONSEKVENSER FOR RINGERIKSREGIONEN, SETT o MED HENSYN PA BOSETTING OG SYSSELSETTING, VED BYGGING AV RINGERIKSBANEN Veileder: Steinar Johansen, NIBR

2 2 FORORD Oppgaven som her foreligger, er et resultat av et samarbeide mellom Ringerike kommune, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og undertegnede. Utgangspunktet var at jeg trengte en problemstilling som kunne danne grunnlag for en hovedoppgave til sosialøkonomisk embetseksamen. Hvilke konsekvenser en bygging av Ringeriksbanen vil kunne få for Ringeriksregionen, befolknings- og næringsmessig, viste seg å være en interessant og egnet problemstilling. Ringerike kommune sa seg villig til å yte et økonomisk bidrag slik at prosjektet ble finansiert. Arbeidet kunne derfor gjennomføres i samarbeid med det faglige miljø ved NIBR. Finansieringen muliggjorde også at jeg kunne anvende modellapparatet PANDA, (NIBR sin lisens ble brukt) som er et mye brukt analyseapparat i f.eks. konskvensutredninger. Gjennom hele arbeidet har jeg hatt et nært og positivt samarbeide med Ringerike kommune. Her har jeg samarbeidet med Arne Sørland, Kjell Arve Aarebru og Reidar V. Herdlevær. Ved bruk av PANDA-systemet har Arne Stokka, Frode Rømo og Anders Stølan ved SINTEF - Avdeling for anvendt økonomi vært til stor hjelp. SINTEF har utviklet PANDA som er et plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. øvrige personer som har gitt et positivt bidrag til resultatet er Sven A. Bjørnstad (Ringerike Næringsråd), Rolf Bjerke (Follum Fabrikker), Erik Holmelien (Asplan Analyse), Arne Broberg (Forsvaret) og Arnold Kallekleiv (Bergen Landsfengsel). Jeg har fått en rekke positive innspill fra Ringerike kommune, NIBR og min veileder, cand oecon Steinar Johansen, som er forsker ved NIBR, men hele oppgaven og samtlige resultater står utelukkende for min egen regning. Mitt ønske er at oppgaven kan gi ny kunnskap om Ringeriksbanens konsekvenser for regionen, og bidra til at den lokale debatt om emnet i størst mulig grad er basert på relevant kunnskap og informasjon. Oppgaven ville ikke latt seg gjennomføre uten den positive velvilje jeg har blitt møtt med fra kommunen og NIBR. Til slutt takker jeg min veileder Steinar Johansen som jeg føler har gitt meg god veiledning og kommet med mange relevante innspill til oppgaven, samtidig som han har gitt meg et første innblikk i mange av forskerverdenens finurligheter. Blindern, 21 Desember 1992 Steinar Aasnæss

3 ~OLDSFORTEGNELSE 3 Side Forord Innholdsfortegnelse Tabeller... 5 Figurer Vedlegg l. BAKGRUNN FOR VALG AV PROBLEMSTILLING OG MODELLAPPARAT.. 6 l. l PROBLEMSTILLING l. 2 MODELLAPPARAT l O 2 TEORIDEL... "' l KRYSSLØPSTEORI Forutsetninger og sentrale begrep Kryssløpsteori - anvendelse og egenskaper ved teorien Et eksempel på et regionalt kryssløpsregnskap Virkning på en nærings produksjon ved en endring i en nærings sluttlevering. Direkte og indirekte virkninger gjennom mul tiplikatorer Virkning på produksjon ved en endring i en nærings sluttlevering ved endogenisert privat forbruk. Direkte, indirekte og induserte virkninger gjennom mul tiplikatorer Virkning på sysselsettingen av en endring i sluttleveringene Nærmere om teoriens forutsetninger BEFOLKNINGSTEORI Ulike befolkningsteorier Empiriske mål og begreper PANDA-MODELLElll REGNA- NÆRINGSMODELLEN I PANDA REGBEF- BEFOLKNINGSMODELLEN I PANDA ARBEIDSGANGEN I PANDA MODELL- OG PROSJEKTFORUTSETNINGER l MODELLFORUTSETNINGER PROSJEKTFORUTSETNINGER Beregningsalternativ og aktiviteter Demografisk forutsetninger Næringsmessige forutsetninger ESTIMERT INNFLYTTING DATAGRUNNLAG

4 4 Side 5. BEREGNINGSRESULTATER OG KOMMENTARER TIL DISSE KOMMENTARER TIL INNFLYTTINGSPOTENSIALET ARBEIDSPLASSUTVIKLING PÅ RINGERIKE BEFOLKNINGS- OG PENDLERUTVIKLING PÅ RINGERIKE KONKLUSJON VEDLEGG: I DATAGRUNNLAG II LITTERATt:JRLISTE III AKTIVITETER IV REISETID OG PENDLERANDEL FOR 40 UTVALGTE KOMMUNER.. 92 V ESTIMERTE REGRESJONSKURVER OG RESIDOALVERDIENE FOR DEN VALGTE REGRESJONSKURVEN... 94

5 TABELL- OG FIGUROVERSIKT 5 Tabeller Side Tabell Sysselsettingen i Ringerike kommune for årene O Tabell Eksempel på et regionalt kryssløpsregnskap.. 17 Tabell 2.l. 2 Regionale kryssløpskoeffisienter Tabell 2.l. 3 Eksempel på deler av et 2-sektor regionalt kryssløpsregnskap i mill. kr Tabell Tilgang og anvendelse av arbeidskraft forbundet med produksjonen i sektorene Tabell Tabell Anlegg og drift av Ringeriksbanen Årlige prosentvise vekstrater i sluttleveringer for analyseregionen Tabell Pendlergenerert innflytting (PGI) Tabell Arbeidsplasser i Ringeriksregionen fordelt på næringer. Avvik mellom jernbanealternativet med reisetid 35 min. og alternativet uten jernbane Tabell Befolkningsvekst Ringerike og Hole Prognose KM1-90, pendlergenerert innflytting og avledet befolknings ~~veks t... ;.. 74 Tabell Befolkningens alderssammensetning i 1992 og Aldersklassers andel av totalbefolkningen for ulike beregningsalt Tabell Den prosentvise veksten i ldersklassers andel av totalbefolkningen Tabell Befolkningens alderssammensetning, netto endring fordelt på ulike aldersklasser for ulike beregningsal terna ti ver Tabell Nettopendling for Ringeriksregionen ved ulike beregningsalternativer Tabell 6.1 Figurer Konsekvenser for Ringerike kommune ved bygging av Ringeriksbanen Figur Markedslikevekt med en uelastisk tilbudskurve Figur Folkemengden i Norge etter alder, kjønn og ekteskaplig status Figur Dødssannsynlighet i Norge Figur Forventet levetid og forventet gjenstående levetid for norske kvinner for året Figur 3.1 Skjematisk beskrivelse av REGNA Figur Skjematisk beskrivelse av REGBEF Figur Fordeling netto pendling og flytting. S- funksjon Figur Estimert sammenheng mellom reisetid og pen dl erandel Figur Utviklingen i antall arbeidsplasser på Ringerike Figur Befolkningsutviklingen i Ringeriksregionen

6 6 l. BAKGRUNN FOR VALG A V PROBLEMSTILLING OG MODELLAPPARAT l.l PROBLEMSTILLING En tiltagende miljøbevissthet blandt det norske folk og myndighetenes vilje til økt satsing på miljø- og ressursvennlig transportformer, har igjen brakt diskusjonen om Ringeriksbanen fram i lyset. Sentralt i NSB sine bestrebelser med å forbedre jernbanens konkurranseevne i forhold til vei og flytransport, står en forkorting og opprustning av Bergensbanen. De foreliggende planer (Bergensbanen overordnet plan, Taugbøl & Øverland, Juni 1992) går ut på å forkorte banestrekningen og forbedre eksisterende trase slik at reisetiden for tog mellom Oslo og Bergen på lang sikt kommer ned imot 3 timer. Med unntak av strekningen Oslo - Hønefoss (Ringeriksbanen) er det en forutsetning at banen skal følge dagens trasekorridor slik at stasjonene blir liggende der de er i dag. Et delmål er at man innen år 2000 skal komme ned på en reisetid under 5 timer. Realisering av Ringeriksbanen vil bidra med en reisetidsreduksjon på opptil 60 minutter i forhold til dagens reisetid. Reisetiden ligger i dag, for dagtogene, mellom 6,5 og 7,5 timer. Realiseringen av de prosjekter som er foreslått i Norsk jernbaneplan , vil sammen med en utbygd Ringeriksbane gjøre det mulig å nå dette delmålet. På strekningen Oslo - Hønefoss bruker fjerntogene i dag 86 minutter, og i konkurranse med buss der reisetiden er 65 minutter, er tog for de fleste et uaktuelt transportalternativ. Med Ringeriksbanen vil reisetiden for lokaltog bli ca. 45 minutter og for fjerntog ned mot 26 minutter, avhengig av trasevalg. Redusert reisetid og hyppigere togavganger betyr at Ringeriksbanen vil kunne få stor betydning for persontrafikken mellom Oslo og Hønefoss. På Ringerike ligger flere større bedrifter, som dekker en betydelig andel av sitt transportbehov gjennom jernbanen. Godstrafikken domineres i dag av trelastprodukter. Denne godstrafikken forventes å øke utover i de neste tiårene. Norske Skog forventer en bedring i markedet for avispapir mot år På bakgrunn av dette har konsernet planene klare for en ny avispapirfabrikk som er vedtatt lokalisert i Ringerike kommune. Bygging av fabrikken gir et transportbehov som langt overstiger dagens transportvolum fra Follum fabrikker.

7 7 Byggingen av Ringeriksbanen vil i forhold til jernbane idag kunne gi lavere driftsomkostninger, bl.a. gjennom større aksellast, mindre omlasting og raskere framføring. Det forventes derfor at Ringeriksbanen vil få betydning for næringsutviklingen på Ringerike. Som resultat vil vi kunne få at Ringerike både nærings- og befolkningsmessig, blir knyttet nærmere Osloregionen. Ringerike kommune har, på den ene side sagt seg meget positive til etableringen av banen, men har også et stort behov for å kartlegge ulike konsekvenser for kommunen av det forbedrede transporttilbudet. På bakgrunn av samtaler med politikere og ansatte i kommuneadministrasjonen og studie av Kommuneplanens Langsiktige del (vedtatt i Ringerike kommunestyre 28. april 1989), har jeg foretatt en konkretisering av problemstillingen. Dette er gjort ved å studere sentrale størrelser av betydning for kommunen som befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling. Hvilke konsekvenser vil Ringeriksbanen få for utviklingen innen disse størrelser? Folketallet i kommunen har i de senere år vist en moderat økning, og var pr på Framskrivninger fra SSB tyder på små endringer mot år Forutsetninger som er lagt til grunn for disse framskrivningene er drøftet nærmere i kap. 2.2 og kap. 4. Befolkningen forventes i samme tidsrom å bli stadig eldre, og det vil bli relativt sett flere pensjonister i forhold til yrkesaktive. Dette mener kommunen gir en uønsket befolkningsutvikling og er bakgrunn for kommunens målsetting om å øke tilveksten i de lavere aldersgrupper. Dette er nødvendig for å få en jevnere utnytting av de investeringer som er foretatt innen deler av kommunens infrastruktur (som f.eks. innen undervisningssektoren). Samtidig vil en økt tilvekst i lavere aldersgrupper bidra til den kommunaløkonomiske vekst som er nødvendig for å møte eldrebølgen, som ifølge SSB's framskrivninger vil slå sterkere ut for Ringerike enn andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Bak dette ligger en forutsetning om at kommunen vil være i stand til å ta imot en økt mengde yngre mennesker, uten at krever altfor store investeringer i infrastruktur. Den forventede ledige kapasitet innen undervisningssektoren er et eksempel på dette.

8 8 Antall arbeidsplasser i kommunen økte med 700 netto i perioden 1980 til En nedgang på 400 innen jordbruk/skogbruk, bygg/anlegg og transport/lager ble mer enn kompensert med en vekst på 1100 arbeidsplasser innen varehandel, bank, forsikring og offentlig forvaltning. En stor andel av disse arbeidsplasser var et resultat av at Statens Lærerskole for Handel og Kontor samt Statens Kartverk etablerte seg i kommunen. For perioden 1987 til 1990 viser ikke-offesiell arbeidsmarkedsstatistikk fra SSB at kommunen har hatt en netto nedgang i antall arbeidsplasser på 517 (4,1%). Tabell nedenfor viser den årlige utviklingen i sysselsettingen i Ringerike kommune for årene TABELL Sysselsettingen i Ringerike kommune for årene Ar Antall %-vis endring i Netto endring i sysselsatte forhold foregående forhold til år foregående år l.s% % % % Næringsmessig har den største reduksjonen i antall sysselsatte skjedd innen industri (- 331) og varehandel, hotell og restaurant (- 65). For de øvrige næringer har reduksjonen vært lavere. Det er kun innen olje og bergverk (+ 10) og offentlig og privat tjenesteyting (+ 123) at man har hatt noen sysselsettingsøkning for perioden. Dagens økonomiske situasjon gir ingen signaler om sysselsettingsvekst, og siden lite tyder på noen stor nyetablering av arbeidsplasser, vurderer kommunen sysselsettingssituasjonen framover mot år 2000 som utilfredsstillende. Den kommunale økonomi vil være preget av en økende gjeldsbyrde. Ved utgangen av 1989 utgjorde lånegjelda 220 mill. kr. (eller 8159 kr. pr. innbygger). Dette ligger over gjennomsnittet for Buskerud fylke. Prognoser (utarbeidet av Ringerike kommune og referert til i kommuneplanen) forteller at renter og avdrag på eksisterende gjeld fra og med 1991 til og med 1994 vil utgjøre ca. 40 mill. kr. pr. år. Dette er ca. 4 mill. kr. (11%) mer enn i Betydningen av denne gjelden vil naturligvis avhenge av den generelle prisutviklingen, og med nasjonale myndigheter som ser lav inflasjon som viktig målsetting for den økonomiske politikk, vil gjelda ikke bli mindre tyngende for kommunen.

9 9 Økt gjeld er ikke ensbetydende med forverret kommunal økonomi. Dersom forklaringen til den økte gjelden ligger i investeringer som vil gi økte framtidige inntekter må man akseptere en høyere gjeld. Gjelden til Ringerike kommune er hovedsaklig et resultat av pålagte og nødvendige investeringer (f.eks. kloakksanering i Hønefoss sentrum, nytt vannverk og syke/aldershjem), som ikke vil gi kommunen økte framtidige inntekter. Økt gjeldsbyrde sammen med flere forventede pålagte arbeidsoppgaver og små forventede forbedringer på inntektssiden vil gi som resultat redusert kommunal handlefrihet. For at Ringerike skal kunne motvirke den antydede tendens m.h.p. befolkningsutviklingen/alderssammensetningen, sikre sysselsettingen, stimulere til innflytting og beholde den økonomiske handlefrihet, har kommunen tilkjennegitt en målsetting om at nye arbeidsplasser skal være etablert innen år Kommunen forventer at etableringen av Ringeriksbanen vil kunne medvirke til å gi økt vekst i befolkningen, endret alderssammensetning, flere arbeidsplasser og bedret kommunal økonomi. Viktige spørsmål blir da: - Vil etableringen av banen bidra til innflytting av familier i ung alder slik at man får en større andel av befolkningen i yrkesaktive alder? - Vil antall arbeidsplasser stige slik at sysselsettingen økes og innflyttingen stimuleres? - Vil en eventuell økt innflytting skje uten for store infrastrukturinvesteringer, og vil kommunen isåfall kunne opprettholde sin økonomiske handlefrihet? På bakgrunn av disse problemstillinger har jeg valgt følgende tittel på hovedoppgaven: "Konsekvenser for Ringeriksregionen, sett med hensyn på bosetting og sysselsetting, ved bygging av Ringeriksbanen". I kap. 6 "Konklusjon" vil jeg i lys av beregningsresultatene forsøke å gi svar på spørsmålene i problemstillingen ovenfor.

10 lo 1.2 MODELLAPPARAT For å kunne gi svar på de mange spørsmål som reiser seg i tilknytning til oppgavens problemstilling har jeg vurdert fire ulike teorier/modeller: * Economic base. * Shift and Share. * Endogen vekstteori. * PANDA-modellen. En anvendelse av Economic base teorien kan illustreres ved følgende eksempel: Regionens samlede sysselsetting (N) fordeles mellom sysselsetting i basisnæringene, B (næringer som opererer uavhengig av lokale forhold, f.eks. Forsvaret. eller virksomhet som eksporterer varer og tjenester ut av regionen) og sysselsetting i de lokale næringene, A (næringer som leverer varer eller tjenester innenfor regionen) (N =A+ B). Produksjon og sysselsetting i basisnæringene vil være uavhengig av etterspørselsforholdene i regionen. Vi forutsetter en gitt sammenheng mellom sysselsettingen i de avledede næringene (A) og samlet sysselsetting i regionen (N), A = kn. Vi får derved følgende sammenheng mellom sysselsettingen i basisnæringene og samlet sysselsetting i regionen: N- 1 1 B - k lln = l 1!lB - k (1.1.1) Siden kvil ligge mellom O og l vil 1/1-k bli større en l. Sysselsettingen i avledede næringer, A, som andel av total sysselsetting N er gitt ved k. Dette forklarer hvorfor k vil ligge mellom O og l. På bakgrunn av empiriske undersøkelser estimeres k, og man kan vurdere ringvirkningene på bakgrunn av ulike estimat på koeffisienten. Vi ser da at for en gitt økning i sysselsettingen på IlE i basisnæringene vil endringen i samlet sysselsetting lln bli større en den initiale IlE. I vår problemstilling kunne man gjort anslag på hva de forbedrede transportmulighetene som følge av Ringeriksbanen ville fått av betydning for produksjonen i basisnæringene. Basisnæringene utgjøres da f.eks. av jordbruk, skogbruk, industri og forsvar. Anslaget på en eventuell produksjonsøkning vil da gi IlE i det vi forutsetter en gitt sammenheng mellom produksjon og sysselsetting. Dersom vi videre forutsetter en konstant sammenheng mellom sysselsetting og befolkning i regionen vil vi være i stand til å si noe om befolkningsutviklingen i kommunen som følge av etableringen av Ringeriksbanen. En slik metode har sin styrke ved at datagrunnlaget er lett tilgjengelig gjennom offisiell statistikk.

11 11 Shift and Share tar utgangspunkt i utviklingen i MAKROstørrelser og bryter så disse ned til lavere regionale nivåer på bakgrunn av regionale andeler. Man kan da f.eks. studere regionale konsekvenser av endret produksjon på nasjonalt nivå. På bakgrunn av eventuelle endringer i f.eks infrastruktur eller andre nøkkelvariabler, som man antar har betydning for regionens konkurranseevne, kan man foreta eksogene skift i regionens produksjonsandel av MAKRO-størrelsene. Endogen vekstteori tar utgangspunkt i de egenskaper som knytter seg til vedkommende regions egen næringsstruktur. En eventuell utvikling må skje på basis av de lokale ressurser. Man studerer regionens evne og mulighet til selv å øke produksjonen på grunnlag av regionens egne forutsetninger. Målsettingen skal være å etablere en bærekraftig vekst som vil være uavhengig av konkurranseskjerming og offentlige overføringer. Den indre veksten er ment å komme på basis av økt mobilitet av vareproduksjon og på basis av de stabile rammebetingelser som egenskaper ved arbeidsstokken, tekniske og organisatorisk know-how og regionens sosiale og institusjonelle struktur. En realisering av Ringeriksbanen vil endre vesentlige rammebetingelser for økonomisk vekst og utvikling i Ringeriksregionen. Teorien kan her rette oppmerksomheten på de indre vekstmuligheter som vil kunne åpenbare seg i kjølvannet av Ringeriksbanen. Jeg har valgt å bruke PANDA-modellen 1 som beskrives nærmere i kapittel 3. Jeg begrunner valget med følgende: PANDA-modellen inneholder elementer av både Shift and Share og Economic Base slik at disse modellenes poenger også blir ivaretatt gjennom PANDA-modellen. Dessuten er datagrunnlaget til PANDA-modellen allerede meget godt tilrettelagt. Ved bruk av PANDA kommer jeg mange skritt lenger i arbeidet før jeg selv må ta til med aktiv datainnsamling. Når det gjelder bruk av endogen vekstteori ville man sannsynligvis fått mer kunnskap om hvordan man kunne utnytte etableringen av jernbanen til å forbedre regionens konkurranseevne og hvilke forhold man i så.((f fall burde arbeide videre med. Dette faller derimot utenfor~ ~ 11, den begrensningen av oppgavens omfang som er foretatt. PANDA er først og fremst en kryssløps- (nærings) og befolkningsmodell og jeg finner det mest naturlig å bruke et modellapparat som er basert på denne type teori. Bruk av de andre teoriene vil heller ikke så lett tilgjengelig kunne bidra med den samme kvantitative oversikten over sentrale demografiske og næringsmessige størrelser som PANDA-modellen kan gjennom sin database og brukervennlige menystyring.

12 12 2. TEORIDEL: PANDA er en nærings- og befolkningsmodell, godt egnet til å foreta konsekvensanalyser. Teorien som er lagt til grunn for modellens konstruksjon, virkemåte og brukerstyring er i hovedsakelighet hentet fra fagområdene kryssløpsteori og befolkningsteori. Næringsdelen i modellen, REGNA, er basert på et intraregionalt kryssløpsregnskap for 27 sektorer. Befolkningsdelen i modellen, REGBEF, framskriver befolkningen ut fra demografiske rater, flytting, pendling og arbeidsmarkedet. Teoridelens målsetting er, på et generelt grunnlag, å gi en innføring innen disse to fagområdene. I mange problemstillinger som belyser bosetting og sysselsetting vil egenskaper ved arbeidsmarkedet stå sentralt. I PANDA-modellen derimot har man lagt liten vekt på ulike egenskaper ved arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstilpasningen i PANDA blir et resultat av de kvantitative sammenhengene mellom tilbudt og etterspurt arbeidskraft, samt brukerstyrte parameterfastsettelser. Etterspørselen etter arbeidskraft blir bestemt i REGNA, mens tilbudet av arbeidskraft bestemmes i REGBEF. I en samkjøringsvariant av delmodellene får man så-- arbeidsmarkedstilpasningen. Differansen mellom tilbudt og etterspurt arbeidskraft blir fordelt etter brukerstyrte andeler på netto innpendling\utpendling, innflyttning\ utflytting og arbeidsledighet. I arbeidsmarkedet spiller lønnsnivået en sentral rolle. Lønnsnivået avgjør hvor mange personer bedriftene ønsker å ansette. Samtidig har lønnsnivået betydning for til hvem, og i hvilket omfang, arbeidstakeren tilbyr sin arbeidskraft. Flere forhold vil ha betydning for lønnsfastsettelsen, f.eks. forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, fagforeningers styrke og myndighetenes deltagelse i lønnsforhandlingene. Siden arbeidsmarkedet i PANDA ikke tar hensyn til noen av disse forhold, har jeg valgt å ikke ta med arbeidsmarkedsteori.

13 KRYSSLØPSTEORI Kryssløpsteori, eller på engelsk "input-output analysis", er teori som er utviklet for å studere næringers gjensidige avhengighet. Når man, for eksempel studerer effekten av offentlige virkemidler (f.eks. økte offentlige investeringer) på sentrale størrelser som sysselsetting og produksjon, er det vanligvis nasjonale størrelser som undersøkes. Ulike virkemidler kan slå ut ganske forskjellig mellom ulike næringer. Den gjensidige avhengigheten er et resultat av at en sektors output vil kunne være en annen sektors input, og vise versa. Output (eller produksjon) kan også gå direkte til en endelig anvendelse som for eksempel konsum, som i en utvidet kryssløpsteori igjen vil være avhengig av volumet på produksjonen. Kryssløpsteori egner seg også til å analysere regionale virkninger av ulike tiltak. Jeg vil nå gi et eksempel på kryssløpsteori i en regional sammenheng med referanse til Skonhoft og Stokka FORUTSETNINGER OG SENTRALE BEGREP Teorien bygger på en del forutsetninger som forenkler et komplekst utgangspunkt, og som gjør det mulig gjennom ikke altfor komplisert matematikk og regne på sammenhengene for å studere endringer i sentrale størrelser. Forutsetninger Av de følgende forutsetninger vil noen alltid måtte være med i kryssløpsteorien, (1-4) andre vil være implikasjoner av de første (5,7) mens den tredje gruppen vil bestå av forutsetninger som gjelder for de anvendelser som her er tatt opp ( 8). 1 - Proporsjonal sammenheng mellom produksjon og innsatsfaktorbruk. 2 - Sektorene er næringsaggregater fra økonomien. 3 - Konstante priser. 4 Ledig kapasitet i økonomien, f.eks. ledig arbeidskraft. 5 Etterspørselsdrift. 6 - Proporsjonal sammenheng mellom produksjon og bruk av arbeidskraft. 7 - Proporsjonal sammenheng mellom bruttoproduksjonsverdi og bruttoprodukt. 8 - Proporsjonal sammenheng mellom produksjon og forbruk. Utvidet kryssløpsteori ro/induserte effekter.

14 Jeg vil forøvrig senere komme tilbake til en mer inngående drøfting av teoriens forutsetninger. Sentrale begrep 14 Xryssløpsregnskap: Viser i sin enkleste form en bokholderimessig oversikt over realstrømmer mellom de ulike produksjonssektorene. Xryssleveringer: Leveranser fra en sektor til en annen sektor. Sluttleveringer: Produksjonens endelige anvendelse; konsum, investeringer og eksport. Xryssløpskoeffisienter: Forteller hvilken andel en kryssleveransene fra en sektor til en annen sektor utgjør som andel av den mottagende sektorens bruttoproduksjonsverdi. Bruttoproduksjonsverdi: Verdien av den samlede produksjon. Direkte effekter: Måler endringen i en sektors produksjon som alene kan tilskrives endret sluttlevering. Indirekte effekter: Måler endringen i en sektors produksjon ved endrede sluttleveringer som er avstedkommet som følge av realstrømmene sektorene i mellom. Induserte effekter: Når en eller flere av sluttleveringene endogeniseres vil produksjonsendringen påvirke de endogene sluttleveringene, noe som vil gi ytterligere endring i produksjonen. Denne siste effekten kalles indusert effekt. Multiplikatorer: Når man samler opp koeffisientene som gjenspeiler de direkte og indirekte effektene, som man kaller de produksjonsgenererte virkningene, og eventuelt også de induserte effektene i et samlet uttrykk, kaller vi dette uttrykket for en multiplikator. Egendekningsandeler: De andeler som leveres fra regionens sektorer til vareinnsats, konsum, investering og eksport i forhold til totalleveransen for disse etterspørselskomponentene. Resterende del må m.a.o. importeres fra tilsvarende sektorer utenfor regionen for å dekke etterspørselen KRYSSLØPSTEORI: ANVENDELSE OG EGENSKAPER VED TEORIEN Man kan konstruere et kryssløpsregnskap for en enkelt region (intraregional kryssløpsanalyse som heretter betegnes regional kryssløpsanalyse), flere regioner (inter-regional kryssløpsanalyse), for et land eller for den saks skyld for hele verden. Et kryssløpsregnskap er egnet til å beskrive næringsstrukturen ved at man aggregerer all næringsvirksomhet opp til et gitt antall næringer, for så å studere realstrømmene disse imellom.

15 15 Alt etter hvilket regionalt nivå man velger, og om det er produksjon, inntekt eller sysselsetting som er størrelsene som man skal studere, vil det være mulig å konstruere et kryssløpsregnskap. Man vil, avhengig av hva man skal studere, treffe på ulike problemer med hensyn på å estimere størrelsene som skal inngå i regnskapet. Bruk av forutsetningene som er nevnt i kap medfører at man til en viss grad avskriver seg fra å kunne ta opp spørsmål som i enkelte sammenhenger kan være av stor interesse. Forutsetningene om ledig kapasitet i alle næringer og etterspørselsdrift er et eksempel på dette. Etterspørselsdrift medfører at det kun er etterspørselsimpulsene som styrer realstrømmene sektorene i mellom. Tilbudsforholdene er uten betydning. Bruk av denne forutsetning medfører at man ikke kan ta opp spørsmål av typen: a} Hva slags avhengighet oppstår mellom næringer ved at de konkurrerer om den samme arbeidskraften? Hvor mye produksjon må oppgis i en næring for å øke produksjonen i en annen næring? b} Hvordan kan kapasitetsskranker i en næring påvirke produksjonsmulighetene i en annen næring? c} Hvordan påvirkes produksjonsmulighetene i de forskjellige næringene av en gitt endring i en bestemt skranke? Dersom disse spørsmål er av interesse, vil man, ved å endre på forutsetningene og innføre kapasitetskranker, også meget godt kunne studere problemer av denne typen ved hjelp av kryssløpsteori. Forutsetningen om konstante priser medfører f.eks. at man sammenlignet med en markedsorientert økonomi ikke har mulighet til studere endringer i ressursallokeringen som følge av f.eks. endrede preferanser hos etterspøreren eller endrede kostnadsforhold for tilbyderne. Med et prisnivåforhold bestemt av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, vil en endring i etterspørrernes preferanser og eller i tilbydernes kostnadsforhold kunne føre til en endring i pris og videre en endring i omsatt kvantum, med det resultat at man får en endret ressursallokering. Med konstante priser vil dette forhold ikke bli ivaretatt gjennom teorien. Som en konsekvens av at prismekanismen er satt ut av spill, vil vi heller ikke få markedets hjelp til å oppnå en paretooptimal ressursallokering. En pareto-optimal ressursallokering vil man allikevel kunne få til dersom informasjonstilgangen var stor nok. Prisene reflekterer aktørenes betalingsvillighet, nytte og behovstilfredsstillelse, og med konstante priser vil da informasjonsbehovet bli enormt for å kunne evaluere individenes nytte og velferd til de ulike ressursallokeringer som kryssløpsmodellen genererer.

16 16 Forutsetningen om at investeringene ikke har kapasitetsskapende effekt, medfører at en høy investering et år vil kun gi seg utslag i økt etterspørsel det samme året. Vi forutsetter ledig kapasitet slik at da vil jo uansett en kapasitetsøkning være uten betydning, siden etterspørselen alltid vil bli tilfredsstilt i denne modellen. I en regional kryssløpsanalyse vil man ved en økt produksjon i en region kunne få behov for økt import fra naboregionen, som kan gi økt produksjon der. Økt produksjon i naboregionen, kan igjen gi vår region mulighet for økt eksport, og ytterligere produksjonsøkning. Denne siste effekten kalles feedback-effekt og blir ikke inkludert i PANDA-modellen. Det er mulig å si noe om størrelsen på disse effektene og integrere dem i en intraregional modell. I en interregional kryssløpsanalyse vil slike forhold stå sentralt ET EKSEMPEL PÅ ET REGIONALT KRYSSLØPSREGNSKAP I Panda-modellen anvendes et regionalt kryssløp, og derfor finner jeg det hensiktsmessig i fortsettelsen kun å studere et slikt kryssløpsregnskap. Forskjellen mellom en intraregional og nasjonal kryssløpsanalyse ligger i hovedsak i det regionale nivået man spesifiserer i kryssløpsregnskapet. Prinsipielt og teoretisk er det svært mange likhetstrekk. En inter-regional kryssløpsteori bygger i stor grad på at ulik utvikling i næringer får ulike regionale konsekvenser. Vi forutsetter at all næringsvirksomhet kan plasseres inn i en av to næringer. Når det gjelder anvendelsen av produksjonen, har vi kun alternativene regionale kryss-leveringer, regionalt konsum eller investering og eksport ut av regionen (til andre regioner eller utlandet).

17 17 Tabell 2.1.1: Eksempel på et regionalt kryssløpsregnskap. Mottagende Regionale Brutto sektor i Kryss leveringer slutt- Eksp. prod. regionen leveringer ut av verdi reg. Leverende l 2 Sum Kon Br. sektor i kryss- sum realregionen lev. inv. l XII x,2 XII+X,2 c, J, x,a x, 2 X2, X22 x2,+x22 c2 J2 x2a x2 Samlet reg. X u X2, Xu+X,2 c, J, x,a x, vare\ tjeneste- X2, X22 X22+X22 c2 J2 x2a x2 innsats Imp. landet forøvrig og XB! XB2 XBI+XB2 CB JB - - utlandet Samlet XII X2, vare\- + + tjeneste- x2, X22 innsats + + XB! XB2 Kapital slit D, D2 Lønn arb.- w, w2 kraft Profitt P, p2 Brutto x, x2 prod. verdi Kommentarer til tabell Alle størrelser er oppgitt med samme benevning og i faste priser. Dette gjøres for å få en ensartet benevnining for det utall av ulike varer og tjenester som blir kvantifisert i et kryssløpsregnskap. For hver av de to næringene kan man horisontalt lese av anvendelsen av en sektors bruttoproduksjonsverdi (bruttoproduksjon), dvs. hvor mye som går til kryssleveranser til egen og den andre næringens produksjon, hvor mye som går til de regionale sluttleveringene konsum og bruttorealinvesteringer, og hvor mye som blir eksportert ut av regionen (til landet forøvrig og til utlandet). Vertikalt kan man, for hver enkelt næring, lese av hva næringen mottar av vare- og eller tjenesteinnsats (input). Hvordan den fordeler seg på kryssleveranser fra egen og den andre næringens produksjon, og hva som er regional input og hva som er importert input (Xæ).

18 18 En sier iblant at en linje i tabellen illustrerer en nærings markedsstruktur. dvs. produktets fordeling på mottagere, og at en kolonne representerer en nærings produksjons- og kostnadsstruktur. En sentral størrelse er bruttoproduktet, som gjenspeiler verdiskapningen i økonomien. Bruttoproduktet er definert som differansen mellom bruttoproduksjonsverdi og samlet vare- og tjenesteinnsats. I tabell ser vi at bruttoproduktet eller verdiskapningen i økonomien, utgjøres av kapitalslit, lønn til arbeidskraft og profitt. Definisjonsmessig skal linjesum være lik kolonnesum, dvs. samlet anvendelse skal være lik samlet tilgang. Kryssleveranser som andeler av den mottagende sektors bruttoproduksjonsverdi kalles kryssløpskoeffisienter. Siden vi opererer med et regionalt kryssløps-regnskap, dvs. at kryssleveransene er spesifisert internt i regionen, vil vi betegne disse andelene for "regionale kryssløpskoeffisienter". Vi definerer nå en regional kryssløpskoeffisient: for i j = l ' 2 (2.1.1) X;i = Verdien av leveranse fra sektor i til sektor j. = Verdien av den mottagende sektors bruttoproduksjonsverdi. Tabell 2.1.2: Regionale kryssløpskoeffisienter. Sektor au a12 2 a2i a22 Ut fra tabell kan vi nå hente følgende sammenheng der krjssleveringene er uttrykt som andeler av den mottagende sektors bruttoproduksjonsverdi, dvs. vi erstatter nå X;i med aijxi: Xr = auxr + ar2x2 + Cr + Jl + XIA x2 = a2rxr + az2x2 + Cz + Jz + XzA (2.1.2)

19 VIRKNING PÅ EN NÆRINGS PRODUKSJON VED EN ENDRING I EN NÆRINGS SLUTTLEVERING. DIREKTE OG INDIREKTE VIRKNINGER GJENNOM MOLTIPLIKATORER Som overskriften antyder skal vi nå finne virkningen på bruttoproduksjonen (bruttoproduksjonsverdien) ~ (i = 1, 2) av en endring i en sluttlevering, f.eks. samlede endring i~ som følge av økt konsum. Vi starter med utgangspunkt i ligning som viser anvendelsen av bruttoproduksjonen ~: (2.1.2) Vi setter uttrykkene i på matriseform: X = Ax + C + j + XA (2.l. 3) der: Matriseregning på ligning løst m.h.p. x gir: X - Ax = C + j + XA [I-A]x = c + j + xa X = (I-A]- 1 (C + j + XA) X = B ( C + j + XA) (2.1.4) Når B er: Her vil da matriseelementene bii representere multiplikatorene vi skal finne. Litt mer utførlig regning i fortsettelsen vil da gjenspeile sammenhengen bedre. Vi regner så ut B ved å benytte følgende formel: [I-A]- 1 = l adj [I-A] ji-aj (2.1.5)

20 20 Regning gir: B = [I-A]- 1 = a12 l l-all ( 2 l. 6) Vi setter så uttrykket for B i ligning inn i ligning og får følgende uttrykk: X= (2.1.7) Vi kan nå se av uttrykket i at multiplikatorene til de 3 sluttleveringskomponentene c, j og xa vil være identiske innenfor hver næring. Dvs. at om en endring i sektor 1 sin sluttlevering kommer som følge av endret konsum, eller eksport, vil effekten på sektor l sin bruttoproduksjon bli den samme, og som følge av at investeringene ikke har noen kapasitetsskapende effekt vil det tilsvarende også være tilfelle for investeringene. Dette medfører at vi for oversiktens skyld kan slå sammen de tre sluttleveringene som regnskapssammenhengen viser. Dette gir da: x= al"] y (2.l. 8) l-all der:

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Dette notatet gir en kort innføring i PANDA som modellsystem. For utfyllende beskrivelser av hele modellsystemet,

Detaljer

Hva er Panda og hva kan det brukes til?

Hva er Panda og hva kan det brukes til? Hva er Panda og hva kan det brukes til? Niels Henning Gundersen (Oslo kommune/leder av Pandagruppen) Arne Stokka (SINTEF) Marte Bjørnsen (NIBR) Panda er Et analyse- og simuleringsverktøy til bruk i regional

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Avansert kurs: Presentasjon av case

Avansert kurs: Presentasjon av case Lars H Vik Avansert kurs: Presentasjon av case Resultater Kommentarer Innspill til bruk og utvikling av PANDA 1 Case 1: Sysselsettingsprognose for Akershus Bakgrunn: Behov for 88 000 arbeidsplasser for

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 28 ISSN 0802-9210 Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold av Normann Aanesland

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

FORFATTER(E) Håkon Hynne og Arne Stokka OPPDRAGSGIVER(E) Troms fylkeskommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Håkon Hynne og Arne Stokka OPPDRAGSGIVER(E) Troms fylkeskommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Industriell økonomi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder «Portalen vil formidle statistikk innenfor en rekke fagfelt som er relevant for utviklingen på

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer