Kort fortalt om hvordan ordningen for planer på høring fungerer:

Transkript

1 Kort fortalt om hvordan ordningen for planer på høring fungerer: Kommunen sender inn planer som skal ut på høring til oss på en felles e- postadresse. Kartverket har 5 virkedager på å kontrollere planen og deretter sende kontrollrapport til kommunen og Fylkesmannen. I rapporten fremgår det hva som evt. må rettes. Ved dokumentasjon av feil sender vi som regel også med ekstra SOSI-filer slik at feilene er lette å finne og rette. Om planen godkjennes i teknisk kontroll lagres den i høringsbasen. Om planen ikke godkjennes i teknisk kontroll lagres den ikke i høringsbasen, men kommunen må allikevel rette de påpekte feilene. Vi tar gjerne imot en rettet versjon og lagrer i høringsbasen, men vi sender da som regel ikke ut en ny rapport.

2

3 5 kommuner fra Østfold deltar så langt i ordningen for planer på høring. Moss skulle i utgangspunktet også være med, men har ikke sendt inn planer. Halden Sarpsborg Råde Rygge Våler Vi ser det nå slik at det er kapasitet til å utvide ordningen til å inkludere flere kommuner. På sikt ønsker vi å innlemme alle kommunene i ordningen som ønsker å delta, men da vi er usikre på hvor stor arbeidsmengde dette medfører vil vi til å begynne med forsøke å utvide ordningen med 5 kommuner fra hvert fylke.

4 Fylkesmennene i Buskerud, Akershus og Østfold ønsker alle å videreføre ordningen (samt fylkeskommunen i Akershus) For høringsinstansene er det en fin måte å få inn kvalitetssikret data, hvor evt. feil påpekes og kan rettes før planvedtak. Vegvesenet (Siri Jaren/Buskerud) har meldt interesse for å bli med i ordningen og vil undersøke om det er praktisk for dem. For kommunene kan det være en verdifull ordning for å sikre den tekniske kvaliteten på planene som skal ut på høring. Kontrollrapporten (og evt. sosi-hjelpefiler) som sendes ut er nyttige verktøy dersom det må gjøres opprettinger. Kontrollrapporten kan være et nyttig argument mot firma for oppretting. Når planen blir vedtatt og skal sys inn i planbasen vet kommunen at den allerede er teknisk feilfri.

5 Det er usikkerhet rundt den nye regionreformen og hvordan dette vil påvirke ordningen med planer på høring. Buskerud har en annen og mer omfattende løsning for planer på høring enn Østfold og Akershus. I Buskerud leverer kommunene som deltar i ordningen inn plan, plankart og alle tilhørende dokumenter til ftp-server hos fylkesmannen. Derfra kjøres et script som sender plan og plankart til Kartverket, alle filer til fylkesmannens arkiv, og sender ut epost-varsel om mottak av ny plan til offentlig ettersyn. Alle filene navngis i henhold til et fastsatt system:

6 Fremover er det også usikkerhet rundt hvordan KMD ser for seg bruk av Digital Plandialog i fremtiden, samt arbeidet mot en nasjonal høringsbase. En rapport utarbeidet av Asplan Viak i 2016 viser at de fleste fylkesmenn og fylkeskommuner i liten opplever Digital Plandialog som et effektivt system for oversending av plandokumenter fra kommunene. Dette er spørsmål vi vil måtte komme tilbake til, men inntil det evt. kommer nye føringer eller et nytt system på banen ønsker vi å videreføre og utvide den eksisterende ordningen med planer på høring og håper flere kommuner ønsker å delta!

7 Leveransenivå Finansieringsgrunnlaget for 2017 ble fastsatt i november Det er mulig at leveransenivået fastsatt da ikke er 100% korrekt for alle kommunene. I år vil vi ha større fokus på å få fastsatt korrekt leveransenivå for alle kommunene, slik at finansieringsgrunnlaget blir korrekt ved neste fastsettelse. I all hovedsak ligger kommunene på R2/K2-nivå. Det skal fortsatt jobbes mot leveranse på R3/K3-nivå. Dersom de nyeste planene ikke inngår i planbasene i forbindelse med forvaltningsrundene vil dette kunne medføre at kommunen får senket leveransenivå til R0/K0-nivå. Det er derfor svært viktig at kommunen syr inn sine nyeste planer i basene ifm. forvaltningsrundene.

8 Geosynkronisering av plandata På landsbasis har nå 11 kommuner fått innført geosynkronisering av plandata. Trondheim kommune er nå geosynkronisert, og det viser at systemet er robust og fungerer godt også for store kommuner.

9 Geosynkronisering av plandata For de kommunene som har fått innført geosynkronisering er det foreløpig kun for reguleringsplanbaser. Det er foreløpig ikke satt opp videre distribusjonsløype for de synkroniserte dataene det jobbes fortsatt med kontroll av data og løsninger. Kartverket er i utgangspunktet positive til å sette opp geosynkronisering av plandata i sammenheng med innføring av sentral lagring av FKB, men det er usikkert om det lar seg gjøre å sette opp dette samtidig. Innføring av SFKB og oppsett av arkiver for geosynkronisering m.m. gjøres av de samme personene i Kartverket, og det er SFKB som blir prioritert ved evt. ressursmangel.