LISBOA-TRAKTATEN: Blir det ja eller nei 12. juni?

Transkript

1 NEI standpunkt TIL EUs MEDLEMSAVIS B-blad Returadresse: Storgata Oslo Opplag: Nr. 3 Juni årgang EUs postdirektiv dramatisk for distrikta. Side 14 EU: Framleis den same skitne vekstmodellen. Klima, side 16 Nei til EU er på plass i nye lokaler i Guneriusbygget. Side 19 Tjenestedirektivet på ti minutter. Hurtigguide, midten Si fra! Send inn høringssvar Tjenestedirektivet på ny høring før sommerferien Regjeringen vil sende et høringsnotat om tjenestedirektivet ut på offentlig høring, sannsynligvis før sommerferien. Ferietid eller ikke, det er viktig at folk engasjerer seg i denne saken. Dann allianser, gjerne med Nei til EU lokalt der du bor. Samarbeid med andre fagorganiserte. Skriv leserbrev i lokalavisen, still politikerne til veggs og spør dem hva de vil gjøre i forhold til tjenestedirektivet, sier leder i Fagforbundet Ungdom, Linn Hemmingsen, til Standpunkt. Tjenestedirektivet, side 6-13 LISBOA-TRAKTATEN: Blir det ja eller nei 12. juni? Irland er einaste land som skal ha folkerøysting om Lisboa-traktaten. Dermed har irane fått skjebnen til EUs nesten-grunnlov i sine hender. Dersom Irland seier nei, er traktaten ferdig. Klarer irane å stå mot det kraftige presset frå EUsystemet og si eiga regjering? Lisboa-traktaten er EUs grunnlovsframlegg i ny innpakking, og vart signert i desember 2007 (biletet). Tre år etter at Frankrike og Nederland vraka EU-grunnlova, har EU kome opp med eit traktatframlegg som inneheld nesten det same som den forkasta teksten. Irland, side 4-5

2 Standpunkt leder Sitatet «EU-kommisjonen burde stått hardare på for å få medlemslanda til å akseptera at dei ikkje lenger er nasjonalstatar, men medlemsstatar i Unionen». Professor Jan Erik Grindheim, Dag og Tid Heming Olaussen Leder i Nei til EU Det er råk i isen! Idet vi går inn mot sommerferien er det masse å glede seg over og ta med seg for oss på nei-siden: Meningsmålingene viser stabilt neiflertall på høyt nivå Kampen mot tjenestedirektivet. Nok en delseier. Nå står den avgjørende kampen Nordisk solidaritet mot EU Endelig EØS-debatt etter at Nei til EUs råd lanserte «NOU om EØS» Meningsmålingene om EU viser at det norske folk avviser ideen om EU-medlemskapet. Spesielt de unge er kritiske, men ellers er det nei-flertall i alle aldersgrupper, landsdeler og inntektsgrupper unntatt blant velstående menn fra Oslo og Akershus som har passert middagshøyden. Flertallet er så varig og stort, at blant andre Høyre-veteran og Civitatenker Kristin Clemet har kommet med det utdaterte og håpløse utspillet om en «blå-rød» regjering av Høyre og Ap. Utspillet er skutt ned av alt og alle, og viser vel først og fremst hvor vanskelig det skal bli å stable på beina en eventuell borgerlig regjering etter valget. Det skal ikke jeg mene noe om, bare konstatere at nok en gang er det EU-spørsmålet som ryster partipolitikkens grunnvoller i dette landet. Langt mer interessant er det at Dag Terje Andersen igjen har måttet bite i det sure eplet og innfri blant andre LOs forventning om at tjenestedirektivet skal sendes på ny høring. Grunnlaget for høringen er de eksterne utredningene regjeringa har fått laget, og departementenes utredninger om lovkonsekvensene ved en eventuell implementering av direktivet. Dette er en viktig seier for neifolket, den hittil siste i en lang rekke av delseire i kampen for veto. Men disse seirene er intet verdt om vi ikke i denne avgjørende fasen går mann av huse for å kreve veto. Kommunestyrer, klubber og fagforeninger, Nei til EU-lag og forbrukerorganisasjoner, studentorganisasjoner, Attac og andre: NÅ er tida inne for et klart og tydelig NEI til tjenestedirektivet. Et direktiv som vil avvæpne fagbevegelsen, svekke demokratiet, styrke markedsliberalismen og bane vei for enda flere dommer som vil svekke det som er kalt «den nordiske modellen» en velferdsstat basert på en sterk fagbevegelse. For første gang må Norge ta i bruk veto-retten. Det vil synes i Europa og være en enorm inspirasjon for meningsfeller og fagbevegelser, ikke minst i Norden. Takk til SV og Sp med flere som har stått på for å hindre Andersen & co i å kjøre saka gjennom i regjeringa så langt! Etter Vaxholm-, Viking Line- og Rüffert-dommene er det tent en lunte i nordisk spesielt svensk og dansk fagbevegelse som kan ende med at dynamitten går i lufta. Nå er det stor uro over konsekvensene, samtidig som det er svært ulike oppfatninger over hva som må gjøres for å hindre at EF-domstolen tar strupetak på den frie lønnsdannelsen, på streikeretten ja på selve den nordiske samfunnsmodellen. Det ble interessant da EU-topp Margot Wallström, Jonas Gahr Støre, Mona Sahlin, den nye finske utenriksministeren Alexander Stubb, Bjarne Håkon Hansen med flere på et møte i Oslo i regi av EU-kommisjonen diskuterte den sikkert provoserende problemstillingen: «Truer EU den nordiske modellen?». Samtlige svarte unisont nei. Derimot opponerte KrF-leder Dagfinn Høybråten, med en noe nølende Roar Flåthen på lag. Etter hvert nyanserte en del av de øvrige seg også, og til slutt var det enighet om at de tre EU-dommene representerer en «utfordring». De gjør mye mer enn det. Det har de skjønt i Sverige og Danmark, hvor alt fra EU-utmelding til veto mot Lisboa-traktaten åpent drøftes som mottrekk mot EF-domstolens angrep på fagbevegelsen. Dette angår i høy grad også Norge, gjennom EØS. Nå gjelder det å utvise nordisk solidaritet i praksis mot EU. Fra norsk side vil det aller viktigste bidraget i denne kampen være å vise at det nytter, ved å legge ned veto mot tjenestedirektivet. Etter at Nei til EU lanserte parolen «NOU om EØS» har mange gitt sin støtte. Europabevegelsen (!) har muligens gjort det derfra spriker uttalelsene men Europeisk Ungdom gjør det i alle fall. Viktigere er støtten fra AUF, fra Rødt, fra SV og Sp og dessuten fra Aftenposten, Adresseavisen, Nationen og Klassekampen, for å nevne noen. Både Høyre og FrP er åpne for å se nærmere på eller reforhandle avtalen, noe som i hvert fall er en åpnere holdning enn tidligere. Her er det muligheter! At utenriksministeren prøver å smelle døra igjen, er ikke mer enn å vente fra avtalens fadder. Han har imidlertid ikke vetorett verken mot debatten eller mot vetoretten. Kampen fortsetter det er lys i tunnelen! Redaktør: Heming Olaussen Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 Oslo E-post: standpunkt@neitileu.no Kontakt oss: Redaksjonssekretær: Sindre Humberset Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Heming Olaussen, Marte Mjøs Persen, Jo Stein Moen, Torunn Kanutte Husvik, Hege Lothe og Dag Seierstad Korrektur: Jan Terje Kristiansen og Kjell Arnestad Opplag:

3 KOMMENTAR k o m m e n ta r 3 Standpunkt Standpunkt Dag Dag Seierstad Seierstad Varamedlem til til styret styret i Nei i Nei til til EU EU FOLK Føderalistens FLEST ER MER sanne EU-KRITISK ansikt ENN JOURNALISTENE Etter Professor snart 12 Jan år Erik som Grindheim, medlem i redaktør EU fortsetter av fagbladet Forskjellen tera. Både når EU-hymna det gjelder og journalistenes EU-flagget er og diverre allmennhetens kløften mellom Stat og EU-vennlige Styring, vart journalister intervjua av og Dag den og tona ned i den innstilling nye Lisboa-traktaten. overfor EU er meget stor. mer Tid kritiske om den allmennheten sterke EU-motstanden i Sverige, viser blant en ungdomen. Fleire undersøkelse 58 prosent Det av syner journalistene at noko av oppgir det same at at som de i skjer hovedsak i som sitat Kent finn Asp du utover professor i avisa. i journalistikk ved Noreg, er for skjer svensk i EU. EU-medlemskap, EU er for feige til 30 å lyfta prosent fram EU-debatten Gøteborgs universitet er død no? har gjennomført. Asp sier det at store de i hovedsak føderale er prosjektet. imot og 12 prosent sier at Det mener skal at vera det sikkert. svenske Men journalistkorpset vi som trur på de ikke har noen bestemt Professor oppfatning. Jan Erik Tilsvarende Grindheim, prosjektet, har en klart må mer berre positiv halda innstilling fram med til å Sveriges argumen- tall for allmennheten var ved Dag samme og Tid tidspunkt EU-medlemskap enn hva det svenske folket har. 40, 37 og 23 prosent. SKREDDERSYDD FOR Å TA BRODDEN AV OFFENTLIG SEKTOR: Bør FAFO utrede? Tjenestedirektivet skritt for skritt Tjenestedirektivet var sjokkerende ille da det i form av Bolkestein-varianten ble foreslått av EU-kommisjonen i januar Kompromisset i EU-parlamentet i februar 2006 fikk mange til å tro at det verste var vekk. Deretter har det skritt for skritt blitt verre igjen til tjeneste for dem som for enhver pris vil ta brodden av offentlig sektor. Februar 2006: Vekk med sosiale hensyn og forbrukervern! I diskusjonene forut for kompromissvedtaket i EU-parlamentet i februar 2006 prøvde sosialdemokratene å få sosialpolitikk og forbrukervern «Tjenestedirektivet inn som «tvingende allmenne hensyn», oppleves de eneste hensyn som EU-retten en av godtar de som grunnlag for krav til utenlandske tjenesteytere. største Etter seirene harde dragkamper europeisk ga de opp bare dager før avstemningen siden høyreflertallet fagbevegelse gjorde det til har et vilkår for kompromisset oppnådd.» at sosialpolitikk og forbru- Desember 2006: Sosialdemokratene gir opp omkampen. Sosialdemokratene fremma i september 2006 i forståelse med DEFS (Euro-LO) 11 endringsforslag for å holde arbeidsrett og sosiale tjenester unna rekkevidden av direktivet. Men sosialdemokratene fikk klar beskjed, både fra høyreflertallet i parlamentet og fra EU-kommisjonen, om at kompromisset fra februar ville ryke dersom ikke endringsforslagene ble trukket. De ble trukket. Ingen lovfesting av hva offentlige tjenester skal være: Fra mange hold var det krevd at EU ikke måtte vedta noe tjenestedirektiv før de offentlige tjenestene var sikra et trygt lovgrunnlag i EUs eget regelverk. EU-kommisjonen valgte den motsatte rekkefølgen: først et tjenestedirektiv med uklar og dynamisk rekkevidde og så kervern ikke skulle regnes som «tvingende Jon allmenne Erik Dølvik hensyn». i Aftenposten lige tjenester. I EU er det bare noen vage løfter om et direktiv om offent- EU-kommisjonen som kan fremme lovforslag, og ingen lovgaranti for offentlig sektor er varsla. April 2006: EU-kommisjonen «skadebegrenser». Gjennom kompromisset i EUparlamentet var helse og de fleste sosiale tjenestene tatt ut av direktivet. Men i Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. april 2006 slo EU-kommisjonen til med en «skadebegrensning». Helsepolitikken skulle liberaliseres gjennom et eget helsedirektiv. En har melding endelig om bestemt sosiale seg tjenester for troverdighet som uavhengig forsknings- Regjeringen å få ga utreda urovekkende konsekvensene varsler om av å at ta stadig EUs tjenestedirektiv sosiale tjenester inn i norsk etter hvert lov. Dermed ville falle føl- inn vet. flere instans i spørsmålet om tjenestedirektiger under en opp tjenestedirektivet. vedtaket til LOs representantskap fra februar 2007: «LO krever at Regjeringen Mai foretar 2006: en EUs grundig ministerråd konsekvensanaly- slår til: Unn- tjenestedirektivet kan gripe inn mot na- FAFOs folk har gang på gang avvist at se av tatte hvilke sektorer virkninger skulle tjenestedirektivet likevel ikke være vil sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk uttrykkelig i vedtaket til EU-parlamentet få i unntatt: Norge med Ministerrådet henblikk på arbeidsrettslige vedtok at sektorer som og energiforsyning, aktuelle tiltak mot vannforsyning, sosial dum- fra februar Men i juni 2006 la Mi- spørsmål ping post samt og mulighetene utdannelse løpende for å løse skal samfunnsmessige opp imot oppgaver reglene gjennom i tjenestedirektivet offentlig sektor.» til dige ord: Det står nå at direktivet ikke vurderes nisterrådet inn tre tilsynelatende uskyl- tross Så seint for at som det i er juni tjenester var budskapet som i utgangspunktet politiske er unntatt ledelsen direktivet. i Næringsdepartespekterer fellesskapsretten». fra griper ikke inn mot «nasjonal rett som re- den mentet Parlamentet at slik konsekvensanalyse ville unnta de aller var fles- Det kan bety at nasjonal arbeidsrett departementet sosiale tjenester, i stand men til å det gjøre ville på ikke egen Ministerrådet. Det sporet Ministerrådet nå oppgitt. ville bare unn- andre regler som skal sikre den frie fly- må vike for EUs konkurranseregler og hånd. ta «sosiale tjenesteytelser i forbindelse ten på det indre markedet. Om den må Neste med spørsmål sosial boligbygging, er: Hvem barnepass skal utre-ode? støtte Både til SV familier og Senterpartiet og personer har som krevd har domstolen. vike, vil i siste instans bli avgjort av EF- utredninger midlertidige fra eller uavhengige permanente forskningsmiljøer. det og I som det ligger utføres det av at staten, jobben av bør tjeneste- gis vet høsten 2006 prøvde Euro-LO derfor behov for Før sluttbehandlingen av direkti- til ytere forskere med som oppdrag ikke allerede fra staten har eller låst av seg hjelpeorganisasjoner en bestemt konklusjon som er anerkjent og at det av er statydning» som kunne gjøre det helt klart å få inn noen presiseringer av «vital be- til en ten». fordel om konsekvensene for norsk at arbeidsretten lå helt utafor direktivet. Det var sosialdemokratene i EU-par- arbeidsliv Arbeidsretten kan belyses må fra respektere ulike sider EU-retten: ulike Parlamentskompromisset forskningsmiljøer. fra februlamentet innstilt på å følge opp, men ga og fra ar Førstevalget 2006 kunne til leses Arbeiderpartiet som om tjenestedirektivet ganske anerkjente sikkert nasjonal forskningsstif- arbeidsrett reflertallet i parlamentet og fra EU-kom- er opp da de fikk klar beskjed, både fra høy- derimot telsen uten FAFO. forbehold. Da vet Men vi hva Ministerrådet vi får. Vi får en vedtok på møtet som i mai konkluderer et tillegg som slik sier FAFO at di- gjennom kompromisset i februar 2006 misjonen, om at alt de hadde oppnådd utredning for rektivet lengst har ikke konkludert: griper inn Tjenestedirektivebeidsrett er helt «som uproblematisk respekterer for Fellesskapets norsk ar- endringer. mot nasjonal ar- ville ryke dersom det ble foreslått nye beidsliv. lovgivning». Det er en konklusjon som forskningssjef Dermed Jon var Erik den Dølvik nasjonale og andre arbeidsret- fra Norge på fire måter: Arbeidsinnvandrere kan komme til FAFO ten ettertrykkelig for første gang har uttrykkelig stått fram og med prinsipielt i media underordna og på EU-retten. debattmøter innad i norsk arbeidsgiver på individuelt grunn- De kan søke arbeid i Norge hos en både fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen lag. mange til å tro at det verste var vekk. Krav til tjenesteytere bare hvis grunnleggende samfunnsinteresser trues re- vært særlig stor: Hvor trygge er de grunn- slå over i uro. På ett område har uroen elt og alvorlig: Offentlig orden, offentlig leggende offentlige tjenestene? Kan de sikkerhet, folkehelse «Hvis og miljøvern, tjenestedirektivet de såkalte «tvingende allmenne hensyn», er de og slik som regjeringer setter vedtakene drives slik som parlamenter blir har vedtatt, begrunne vil krav vi til ikke ut i livet? merke vesentlige vedtatt, eneste hensyn som kan utenlandske tjenesteytere. Disse uttrykkene er, i følge EU-kommisjonen, endringer alle blitt i Norge EF-domstolen i det avgjør hele hvilke tatt.» tjenester «tolket konsekvent i snever forstand» av som er offentlige nok til at de kan unntas EF-domstolen. Det må Jon foreligge Erik Dølvik «en reell i Nationen direktivet: EU-kommisjonen har gang på og alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse» for at slike forhold skal tas i betraktning og det er de medlemsstatene som påberoper seg slike hensyn, som har bevisbyrden. Den store forskjellen på EU-lov og norsk lov: Hvis en norsk lov har utilsiktede virkninger, kan den endres. I EU er det bare en teoretisk mulighet for noe slikt. Overraskende dommer i EF-domstolen og nye tolkninger fra EU-kommisjonen begrunnes nesten uten unntak med de grunnleggende markedsfrihetene til EU, de som har vært traktatfesta i femti år, og som bare kan endres hvis samtlige medlemsland er enige om det. Uvisshet om rettssituasjonen kan fort De kan komme hit som ansatte i et utenlandsk selskap (eierne kan godt være norske) som har fått et arbeidsoppdrag i Norge. Dette er det som kalles «utstasjonerte» arbeidstakere. De kan etablere seg som sjølstendige næringsdrivende i Norge ved å opprette enkeltmannsforetak i byggebransjen kalt kontraktører. Og de kan jobbe svart. Statistikkene er ufullstendige, men foreløpig ser det ut til at det innen bygg og industri er flere som er utstasjonert enn dem som er direkte ansatt i norsk selskap. Utstasjonerte arbeidstakere kan bare sikres «norsk lønn» ved å allmenngjøre tariffavtalen. Men i privat sektor dekker tariffavtaler bare 55 prosent av arbeidstakerne. Avtaledekningen er særlig lav i de delene av arbeidslivet der mange innvandrere jobber. I FAFO-rapporten «Grenseløst arbeidsliv?» (november 2006) står det: «Det er derfor en risiko for at det kan vokse fram lavlønnssegmenter i utsatte deler av arbeidslivet der lønnsdannelsen ikke er avtaleregulert. Det gjelder blant annet jordbruksarbeid, deler av hotell- og restaurantbransjen, reingjøringsbransjen og enkelte deler av byggenæringen.» (s. 56). Tjenestedirektivet vil kunne forsterke denne utviklingen. Er det en seier for fagbevegelsen? Det har også vist seg svært vanskelig å gang slått fast at det ikke kan trekkes en klar grense for hvilke offentlige tjenester som omfattes av tjenestedirektivet. Medlemsstatene kan godt mene noe om det, men i siste instans vil alle tvilstilfeller bli avgjort av EF-domstolen. Det er lite betryggende siden EU-kommisjonen stadig fastslår at flere og flere offentlige tjenester faller inn under tjenestedirektivet. Og enda mindre betryggende når den forklarer at det «under alle omstendigheter (vil) være umulig for medlemsstatene å betrakte samtlige tjenesteytelser på et gitt område, for eksempel alle utdanningsytelser, som ikke-økonomiske tjenesteytelser av allmenn interesse» altså som tjenester som kan unntas direktivet. FOTO: FAFO MONTASJE: EIVIND FORMOE kontrollere hvilken lønn utstasjonerte arbeidstakere faktisk har også der hvor tariffavtalene er allmenngjort. Det opereres både med doble og tredoble lønnsslipper for å føre både norske myndigheter og hjemlige skattemyndigheter bak lyset. I høringsnotatet til Næringsdepartementet i forbindelse med tiltakspakka mot sosial dumping står det «Det avdekkes stadig tilfeller av brudd på bestemmelser i allmenngjøringsforskriftene overfor utenlandsk arbeidskraft, blant annet doble sett kontrakter med ulike lønnsbestemmelser hvorav den som faktisk benyttes mellom partene er ulovlig. Ofte mangler kontrakter eller det foreligger falske kontrakter. ( ) Det ser ikke ut til at situasjonen utvikler seg positivt, men heller går i uønsket retning.» Vil ikke tjenestedirektivet forsterke disse tendensene, et direktiv som skal gjør det enklere å yte tjenester på tvers av grensene i EU- og EØS-området? FAFO-rapporten fastslår at kortvarig tjenestemobilitet «har blitt den dominerende formen for arbeidsmobilitet» i sentrale deler av arbeidslivet. «Erfaring fra mange europeiske land viser at nettopp denne typen flyktig tjenestemobilitet er den vanskeligste å kontrollere, og dermed er den mobilitetsformen som er mest utsatt for lavlønnskonkurranse, omgåelse av lov og avtaleverk og unndragelse av skatt og avgifter.» (s. 123) Men et tjenestedirektiv som nettopp fremmer «flyktig tjenestemobilitet», har FAFO-forskerne ingen ting imot. Mot tjenestedirektivet: Fagbevegelsen demonstrerte i titusenvis før behandlingen i EU-parlamentet i februar Det vedtatte kompromisset i fikk f o t o: m a r i a w a l b e r g

4 Standpunkt n y h e t e r EU-PARLAMENTET: Vil ikkje respektere nei-fleirtal FOLKERØYSTING 12. JUNI: Vil Irland s Irane er det einaste folket som får røyste over Lisboa-traktaten. Dersom dei seier nei, er traktaten ferdig. Verken Irlands statsminister eller EU-kommissær har lese traktat-teksten. EU-parlamentet ratifiserte Lisboa-traktaten, men nektar å respektere eit irsk nei i folkerøystinga. Eg er stort sett desillusjonert når det gjeld demokratiet, spesielt på europeisk nivå, så eg trudde ingen ting kunne sjokkere meg lenger. Men nyleg viste EU-parlamentet meg at det ikkje stemmer, seier Thomas Rupp, koordinator for The European Referendum Campaign. Kampanjen arbeider for at folket skal få uttale seg om EUgrunnlova og seinare Lisboatraktaten. Slag mot demokratiet Det Rupp viser til er røystingane i EU-parlamentet om tillegg til Lisboa-traktaten. Eit av desse tillegga vil forplikte EU-parlamentet til å respektere utfallet av folkerøystinga i Irland. Dette tillegget vart røysta ned av 499 EU-parlamentsmedlemer. Berre 129 røysta for og 33 var avhaldande. Dette er det same som å seie til det irske folket at EUparlamentet ikkje bryr seg om kva de meiner om Lisboa-traktaten. Eit steg vidare i forfallet til ein demokratisk kultur i Den europeiske unionen, om noko slikt i det heile har eksistert, seier Thomas Rupp. I deira kampanje for å få ratifisert traktaten til ein kvar pris har eit fleirtal av EU-parlamentsmedlemene mista ein kvar respekt for demokratiet og det folket dei burde representere, seier Rupp. FAKTA: Traktat eller grunnlov EU-grunnlova vart vraka av veljarane i Frankrike og Nederland sommaren Lisboa-traktaten vart signert på EU-toppmøtet i Lisboa desember Tenketanken Open Europe har rekna ut at 96 prosent av Lisboa-traktaten er identisk med grunnlova. Endringane er mest symbolske, som EU-flagget, EU-hymnen og at EU-utanriksministeren ikkje skal kallast nettopp det. Lisboa-traktaten er EUs grunnlovsframlegg i ny innpakning. Då Frankrike og Nederland i 2005 vraka EUgrunnlova, havarerte prosessen mot ein tettare føderasjon. Tre år etter har EU kome opp med eit traktatframlegg som inneheld nesten det same som EU-grunnlova, men der nokre symbolsaker, som EUflagg og EU-hymne, har vorte tekne ut. Skremmekampanje Kloke av skade bestemte EUleiarane seg tidleg for at folket ikkje skulle få røyste over den nye traktaten. Men ifølgje den irske grunnlova må ein EU-traktat røystast over av folket. Dersom Irland røystar nei er det truleg over og ut for Lisboa-traktaten, og den irske regjeringa, ja-sida og EU-toppane har ikkje tenkt å risikere eit nei-fleirtal. Presset for å få ja i folkerøystinga er enormt. Bertie Ahern var statsminister i Irland til 6. mai, då han bytta med visestatsminister Brian Cowen. Men før han gjekk av drog han opp skremmekampanjen eitt nivå til. Eit nei-fleirtal vil ha ringverknadar som ville vere til enorm skade for Irland. Det vil vere ei katastrofe for landet, seier Bertie Ahern til Irish Times. Jamt i målingane Bakgrunnen for den dramatiske åtvaringa var ei meiningsmåling som viste at ja-sida sitt komfortable forsprang nærast hadde forsvunne. Ei meiningsmåling publisert i slutten av april viste at nei-sida hadde gått fram sju prosentpoeng til 31 prosent. Ja-sida hadde gått tilbake åtte prosentpoeng til 35 prosent, og 34 prosent hadde ikkje bestemt seg. Ei anna måling frå slutten av mai viser også at gapet mellom sidene minkar. Ja-sida har 41 prosent, fram tre prosentpoeng samanlikna med førre måling. Nei-sida har 33 prosent, men går fram fem prosentpoeng. Ein av fire veljarar har framleis ikkje bestemt seg. I Brussel er storpolitikken sett på vent, i frykt for kva som kan skje i Irland. Ei rekke EU-toppar, mellom andre EUs kommisjonspresident José Manuel Barroso og Tysklands kanslar Angela Merkel, har besøkt Irland for å legge press på folket. Har ikkje lese traktaten Irlands kommisjonsmedlem, Charlie McCreevy, med ansvar for EUs indre marknad, vedgår at Lisboa-traktaten har vist seg vanskeleg å selje til innbyggjarane. Ei av vanskane med å få høg valdeltaking er å engasjere veljarane, seier Charlie McCreevy til EUObserver. com. Traktatframlegget med si samanstilling av tidlegare traktatar, protokollar og unntak, samt mange nyvinningar er nærast umogleg å lese og forstå. McCreevy vedgår at heller ikkje han har lese traktatframlegget. Eg har eit dokument som viser korleis det vil sjå ut, og eg har lese det meste av det, seier han til EUObserver.com. Eg vil tru at der ikkje er 250 av dei 4,2 millionar innbyggjarane i Irland som har lese traktatframlegget frå perm til perm. Og eg trur ikkje 10 prosent av dei 250 vil forstå kvart avsnitt og underavsnitt, held han fram. Men er det noko spesielt med det? Er det til dømes nokon som les statsbudsjettet, spør den tidlegare irske finansministeren. Heller ikkje statsminister Brian Cowen har lese traktat-teksten. Fagleg motstand Den irske faglege landssamanslutninga vedtok i mai å gå inn for Lisboa-traktaten, men fleire av forbunda er sterkt mot traktaten. Eit nei-fleirtal vil ha ringverknadar som ville vere til enorm skade for Irland. Charlie McCreevy: Berre galningar les EU-traktaten, seier den irske EU-kommissæren Forbundet The Technical Engineering and Electrical Union (TEEU) tilrår sine medlemer å røys- Bertie Ahern. te mot traktaten. Ein viktig grunn er EF-domstolen sine nye avgjerder, Laval-, Viking Line- og Rüffert-dommane, som har skifta tyngdepunktet i EU. Pendelen har svinga vekk frå arbeidarane sine rettar og favoriserer no «big business», seier Eamon Devoy, generalsekretær i TEEU til Irish Independent. Under slike omstende ville det vere dumskap å gje EUs institusjonar meir makt, slår ge- neralsekretær Devoy fast. Dei nye dommane vil gjere kampen mot sosial dumping mykje vanskelegare, også i Irland. Og han legg til at Rüffertdommen vil gjere det nærast umogleg for irske verksemder å konkurrere om oppdrag i EUlanda. Også landbruksorganisasjonane har teke klart standpunkt mot Lisboa-traktaten. Landbruket er redde for at EUs handelskommissær Peter Mandelson, som forhandlar for alle EUlanda, skal gå med på så omfattande liberalisering av handelen med mat at det går ut over deira levebrød. Sel du oss ut, vil vi seie frå 12. juni, åtvarar Padraig Walshe, leiar i Irish Farmers Association. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no

5 n y h e t e r 5 Standpunkt tå imot? FOLKESTYRE: «Stem ja eller forsvinn!» Irland skal, som det eneste av de 27 EU-landa, avholde folkeavstemming om Lisboatraktaten 12. juni. I den sammenheng sparer ikke den irske statsminister Brian Cowen på kruttet overfor medlemmer av eget parti, Fianna Fail, som kan tenkes å stemme nei; «Hvis det skulle være noen som har et samvittighetsproblem med Lisboatraktaten, får de heller stri med samvittigheten utenfor ramma av mitt parti,» uttaler statsministeren til avisa The Irish Independent 15. mai i år. Angsten for «nei» Dette er den typen tilnærming til demokratiet som EU-elitens representanter er vel kjent for rundt om i Europa. Slik kjenner vi det fra Frankrike og Nederland i 2005, slik ser vi det nå. Angsten for et «nei» fra flertallet av det irske folk får eliten til å gå fra konseptene. Meningsmålingene i det siste har brakt ny spenning inn i den irske folkeavstemminga over denne grunnleggende traktaten, som i det alt vesentlige er identisk med den grunnlovstraktaten som ble forkastet i Fra et klart ja-flertall viser en nylig offentliggjort måling at ja-sida har gått tilbake sju prosentpoeng, og nei-sida fram åtte, slik at ja-sidas ledelse har skrumpet inn til tre prosentpoeng. Dermed har også skremselspropagandaen om «isolasjon fra Europa«og «økonomisk stagnasjon» blitt trukket fram i første rekke dersom folket skulle følge sin egentlige oppfatning om EU-traktaten. for den indre marknaden. 12. juni får vi svar på kor mange andre som seier ja til ein traktat dei ikkje har lese. 20 ungdomar reiser til Irland 20 Ungdom mot EUarar frå heile landet reiser til Irland juni, seier Tore Syvert Haga, leiar i Ungdom mot EU. Vi skal ikkje involvere oss i sjølve kampanjen, men observere og ha møte med ulike aktørar, seier han. Nei-organisasjonane ønskjer ikkje utanlandsk innblanding. Ungdomane skal ha møte med felleskampanjen Vote No, ein kampanje for venstresida, fagrørsla og miljørørsla. Vi skal også besøke EUkommisjonen sin ambassade Irland og vere med på eit folkemøte som regjeringa arrangerer der dei skal snakke om kor bra Lisboa-traktaten er. Todelt Lisboa-motstand Ungdom mot EU prøver også å få til eit møte med Libertas, den andre felleskampanjen i Irland. Det er interessant at høgreliberale organisasjonar no engasjerer seg mot Lisboatraktaten. Men den irske neisida kunne ha bruk for ein organisasjon som Nei til EU. Ein stor og brei organisasjon som kunne samle nei-sida, og med ressursar til å føre ein effektiv kampanje. Dei kunne trenge ein samla og felles bodskap, seier han. Vår sjanse Når det berre er Irland som får røyste om Lisboa-traktaten er det viktig for oss å vere der. Dette er vår sjanse til å få med oss ei EU-røysting. Vi var jo for unge i 1994, seier han. Ungdom mot EU-leiaren er alltid nøktern i vurderingane og trur det er 50 prosent sjanse for nei-siger. Meiningsmålingane vert stadig jamnare, så mykje avheng av den siste veka. Sprø valkamp Tore Syvert Haga er ikkje imponert over den irske ja-sida sin oppførsel. Det er ganske sprøtt når f o t o: eu den irske EU-kommissæren Charlie McCreevy seier at det berre er galningar som les Tore Syvert Haga dokumentet dei skal røyste over. Med den haldninga spørst det korleis det går med røystinga. Ja-sida snakkar ikkje om Lisboa-traktaten, men skremmer med isolasjon og snakkar om kor mange pengar Irland har fått frå EU. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Støtter motstanden Nei til EU vil uttrykke støtte til ideen om nasjonalt folkestyre som står sterkt i nei-sidens kampanje i Irland. Vi støtter motstanden mot et EU som utvikler seg mot en statsdannelse, mot en traktat som befester markedsliberalismens forrang for politisk styring, mot militariseringa av EU og mot at de større landa skal få enda mer makt på bekostning av de små i unionen. Vi vil beklage at norske myndigheter ikke klart har uttrykt skuffelse over EUs manglende demokratiske sinnelag i behandlinga av denne traktaten, og tar avstand fra utenriksministerens forsøk på å beskrive dette som en «demokratisering» av EU. Styret i Nei til EU håper det irske folket vil følge det franske og nederlandske folkets eksempel fra 2005 og stemme ned grunnlovstraktatens tvilling og oppfølger Lisboatraktaten. Uttalelse fra styret i Nei til EU

6 Standpunkt n y h e t e r LOKAL KAMP: Engasjer dere i debatten Grong kommune har allerede kommet med en resolusjon mot tjenestedirektivet. Nå oppfordres andre kommuner til å gjøre det samme. Tjenestedirektivet har store konsekvenser lokalt i kommunene, derfor er det viktig at kommunene engasjerer seg i denne debatten underveis i prosessen, sier kommunalpolitiker i Grong, Steinar Sæternes (SV). I mars var han innleder på Nord-Trøndelag Nei til EUs årsmøte, der han snakket om direktivets konsekvenser for offentlig sektor. Frykter konsekvensene Ifølge Sæternes er det svært mange uklarheter rundt tjenestedirektivet. Vil nasjonale og lokale Steinar Sæternes. foto: stig weston kontrollordninger kunne bestå og vil offentlige tjenester kunne holdes unna direktivet. Etter EUs definisjon er alle tjenester som ytes etter betaling økonomiske tjenester og blir dermed omfattet av direktivet, noe som betyr et enormt angrep på den kommunale selvråderetten. Hvis EUs tjenestedirektiv vedtas, så er det EF-domstolen som bestemmer hva som skal være økonomisk aktivitet eller ikke. Engasjer dere! Sæternes uttrykker stor bekymring over hvor lite oppmerksomhet direktivet får blant lokalpolitikere. Debattene kommer lokalt oftest på små ting, mens de store debattene uteblir. Det skremmer meg når jeg ser hva tjenestedirektivet har å si for lokalsamfunnet, uten at det debatteres i kommunestyrene. Nå vil Steinar Sæternes jobbe med Nei til EUs kampanje mot direktivet. Av Hallgeir Opdal hallgeir.opdal@neitileu.no Ledig stilling som informasjonsleiar ved Nei til EU sitt hovudkontor. 100% fast stilling. For full utlysing, sjå Nytt nummer: FAGFORBUNDET VIL TA STILLING TIL TENESTEDIREKTIVET: Snart avklaring om veto-krav I Fagforbundet går no diskusjonen om ein vil krevja veto mot tenestedirektivet, stadfestar Stein Guldbrandsen i Fagforbundet juni vil landsstyret i Fagforbundet truleg ta stilling til saka. Om Fagforbundet går inn for veto, vil det vera utslagsgivande for LO si innstilling i saka, og dermed for regjeringa. Tenestedirektivet er ei veldig viktig sak for oss, seier Gulbrandsen, som er AU-medlem og seksjonsleiar for samferdsel i Fagforbundet. Fagforbundet er det største forbundet i LO, med om lag medlemer. Dei organiserer arbeidstakarar i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlege verksemder. 21. og 22. mai var det forbundsstyremøte i Fagforbundet. Der fekk dei mellom anna vitjing av Dag Seierstad, som innleidde om EU sitt tenestedirektiv. Ifølgje Guldbrandsen er interessa stor blant styremedlemene. To debattar Det er to debattar når det gjeld tenestedirektivet. Det eine er kva som står i sjølve den juridiske lovteksten, og dette er naturlegvis viktig. Det andre er kva konsekvensar direktivet vil ha i det verkelege liv. Kva vil skje i Noreg i framtida dersom tenestedirektivet vert implementert i lovverket vårt, spør Stein Guldbrandsen. Frå forbundsstyret vårt kom det klart signal om at ein vil vita kva denne lovteksten tyder reint politisk sett. Ein må sjå direktivet i samanheng med dommane som har komme i EFdomstolen i den seinare tida, meiner Guldbrandsen. Viking Line- og Vaxholm/ Laval-sakene i desember og no sist Rüffert-dommen i april sette alle ein støkk i fagrørsla i Europa. Alle desse sakene kan tyde på at EU i røynda set dei såkalla fire fridomane framfor arbeidsrett. Vil innføring av tenestedirektivet ta denne utviklinga endå eit steg lengre? Går Fagforbundet for veto? AU-medlem Stein Guldbrandsen sitt syn er klart, men vil Fagforbundet ta klar stilling til veto på styremøtet juni? f o t o: sig r i d z ü r b r u c h e n h e i b e r g Samarbeid med Nei til EU I snart eit halvt år har Fagforbundet hatt eit prosjekt gåande med Nei til EU, der ein samarbeidar om ulike utgreiingar. Det fyrste ein har fokusert på er offentlege tenester, og kva for konsekvensar tenestedirektivet vil ha for desse. Stein Guldbrandsen fryktar at direktivet vert nytta som eit verkty for EU til å definera kva slags tenester som skal vere offentlege. Det har vorte hevda i debatten at tenestedirektivet vil avgrensa styresmaktene sine moglegheiter til å organisera offentleg sektor. Korleis vil ein kunne organisera produksjon av tenester av allmenn interesse, til dømes helsetenester? Dette må klargjerast før Fagforbundet kan ta endeleg stilling til direktivet, seier Guldbrandsen. I EU er fagrørsla delt i spørsmålet om tenestedirektivet. Det såkalla Euro-LO (ETUC) støttar direktivet, medan mellom andre Den europeiske føderasjonen for offentlege tenester, EPSU, som har 8 millionar medlemer, er mot. I Noreg har mellom andre Fellesforbundet, som er LO sitt største forbund i privat sektor, med om lag medlemer, kravd veto. Like vilkår for alle i Noreg Det er avgjerande for Fagforbundet at utanlandske arbeidstakarar i Noreg er sikra dei same grunnleggjande løns- og arbeidsvilkåra som norske arbeidstakarar. Større konkurranse om tenesteytingar er det fremste målet til tenestedirektivet. Dette aukar faren for at tariffavtalesystemet og arbeidslovgivinga i Noreg vert undergrave, ved at dei norske vilkåra ikkje vil gjelda for utanlandsk arbeidskraft. Difor er det viktig å få fram den realpolitiske konsekvensen av direktivet. Syner det seg at det fører til auka sosial dumping, må me krevja veto, meiner Stein Guldbrandsen. Forbundsstyret vil legge fram ei innstilling for landsstyret, som skal ha møte juni. Då vert det truleg avgjort om Fagforbundet vil krevja veto mot tenestedirektivet. Av Sigrid Zürbruchen Heiberg umeu.no

7 n y h e t e r 7 Standpunkt Samarbeid i fylke og lokalt. Vi er stolte over samarbeidet så langt, seier Hilde Loftesnes Nylén (midten). Til stades er representantar frå ti fylke og frå begge organisasjonane. foto: eivind formoe Tettare samarbeid med Fagforbundet Samarbeidsprosjektet mellom Nei til EU og Fagforbundet har nådd ein ny fase. I slutten av mai møttest representantar frå ti fylkeslag i Nei til EU og Fagforbundet til samarbeidsmøte i Oslo. Målet er at samarbeidet som har vorte sett i gang på sentralt nivå også spreier seg nedover i begge organisasjonane. Vi er stolte over samarbeidet så langt, seier fagpolitisk sekretær i Nei til EU, Hilde Loftesnes Nylén i Nei til EU. No er målet at det vert eit samarbeid på lokal- og fylkesplanet i begge organisasjonane. Tenestedirektivet Samarbeidet mellom Nei til EU og Fagforbundet byrja i november i fjor då Nei til EU sendte ein invitasjon til Fagforbundet. Vi skisserte nokre område vi kunne tenkja oss å arbeida saman med Fagforbundet med, og fekk kjapt eit positivt svar frå Fagforbundet, seier Nylén. Arbeidsutvalet i Fagforbundet tok opp søknaden vår, og det var sett ned ei samarbeidsgruppe. Etter november har samarbeidet utvikla seg på ein god måte. Samarbeidet var i utgangspunktet ganske ope, men har no vorte meir konkretisert til fire hovudområde. Til no er det arbeidet med tenestedirektivet som har teke mest tid, men i samarbeidsprosjektet ligg det også at vi skal arbeida med tema som EU og den nordiske vel- ferdsstaten, hjerneflukt og ein europapolitisk plattform. Skriv høyringssvar No tyder alt på at det vert ei ny høyring om tenestedirektivet. Det er difor viktig at lokale Nei til EU-lag samarbeider med Fagforbundets lag for å skriva høyringsfråsegner og skulera seg på spørsmålet, seier Rakel Solbu, rådgjevar i samfunnspolitisk eining i Fagforbundet. Vi oppfordrar lokallag og fylkeslag til å ta kontakt med Fagforbundet, skulera seg og bruka den kunnskapen som finst i begge organisasjonane for å krevja eit veto frå den norske regjeringa mot tenestedirektivet. Sjølv om høyringsfristen ikkje er klår enno, er det viktig at vi brukar tida fram mot sommarferien til å skulera oss, og det er ingen ting i vegen for å skriva høyringssvar allereie no, seier Hilde Nylén. Det viktigaste er at det kjem mange høyringssvar, og det treng ikkje vera veldig lange svar, meinte Arne Byrkjeflot, fylkessekretær i Sør-Trøndelag. Norsk velferdsmodell Neste steg i samarbeidet er å arbeida med forsvaret av den nor- diske velferdsmodellen. Det er klart at EU trugar den nordiske velferdsmodellen, sjølv om Europakommisjonen prøver å framstilla det på ein annan måte, seier Nylén. Det er viktig for oss i Fagforbundet at vi kan bruka Nei til EU som kompetansekraft, seier Rakel Solbu. Mange av våre tillitsvalde har ikkje så mykje tid til andre fagpolitiske saker enn dei som er retta mot arbeidsgjevarane. Det var også utgangspunktet vårt for at vi gjekk inn i samarbeidet med Nei til EU. Nei til EU har kunnskap om mange tema som er viktige for oss. Det er viktig for Fagforbundet å følgja med på kva som «kjem frå Brussel», sjølv om det ikkje er ein levande EU-debatt i Noreg i dag, seier Solbu. Vi ønskjer å kunne dra nytte av spesialkompetansen til Nei til EU, på alle nivå, slik at vi har eit nyansert bilete når vi skal utvikla vår eigen politikk. For oss er Nei til EU ein rådgjevarorganisasjon, slik at vi i Fagforbundet kan gjera politiske val i våre organ, avsluttar Solbu. Av Eva Marie Mathisen eva.marie.mathisen@neitileu.no FAGFORBUNDET OG NEI TIL EU: Gode samarbeidsforhold i Troms I gang. Eli Berg frå Nei til EU og Sylvi Nergård frå Fagforbundet. Eit av dei fylka der Fagforbundet og Nei til EU har eit godt samarbeid er i Troms. Vi byrja samarbeidet vårt allereie hausten 2006, seier Eli Berg, som er fylkesleiar i Nei til EU i Troms. Det er kampen mot tenestedirektivet som har stått sentralt i samarbeidet så langt, men vi ser ikkje bort frå at vi kjem til å utvida samarbeidet. Vi har også hatt samarbeid med Fellesforbundet, og vi ynskjer å utvida samarbeidet med andre fagforeiningar. Sylvi Nergård, fylkesleiar i Fagforbundet i Troms, sluttar seg til Eli Berg. Til no har det vore samarbeid i Tromsø, men vi må ut i fylket. Særleg i Harstad-området har vi gode moglegheiter til å stabla på beina eit samarbeid. Samarbeidet som no er kome godt i gang, er til stor inspirasjon for oss. Det at samarbeidet no vert formalisert, og snart vert landsdekkjande, er viktig for å sikra den nordiske velferdsmodellen.

8 Standpunkt n y h e t e r Polsk maler mister hus og hjem Den polske maleren Jerzy Kiesel med kone og to barn må nå flytte fra huset sitt. Jerzy Kiesel, som også var omtalt i sist Standpunkt, fikk tilkjent kroner i dansk arbeidsrett. Pengene var differansen mellom den lønnen som han skulle ha ifølge kontrakten, og den lønnen han faktisk fikk. Men dommen ble omgjort i en polsk rettssak, og Jerzy Kiesel fikk krav om å betale tilbake pengene. Nå blir huset deres, som står i kona, Barbara Kiesels, navn, tvangssolgt for å betale tilbake erstatningen, melder Malernes Fagforening i København, som støtter familien Kiesel. Eneste muligheten er å nekte å adlyde EUs domstol har tatt makta i EU, og politikken spiller en stadig mindre rolle i EU, hevder professor Fritz Scharpf, en av Tysklands fremste samfunnsforskere og EU-eksperter. Hans råd til Sverige etter at EF-domstolen i Laval-dommen satte til side den svenske fagbevegelsens tradisjonelle kampmiddel, er å trosse EU og åpent bryte mot dommen. Scharpf er urolig over at domstolens makt vokser på medlemslandenes og politikernes bekostning. Han oppfordrer Sverige til å gjøre motstand gjennom å ikke akseptere dommen. Det er den eneste måten å få forandring på. Det kreves at ett land våger å bryte mot reglene, og det kan være Sverige, sier Scharpf til LOtidningen.se. Linn Hemmingsen, leder i Fagforbundet Ungdom: Still politikerne Regjeringen vil sende et høringsnotat om tjenestedirektivet ut på offentlig høring. I skrivende stund er det ikke kjent når dette vil skje, men sannsynligheten taler for at det blir før sommerferien. I tråd med Soria Moria-erklæringen har det vært et hovedmål for regjeringen å unngå et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping og reduserte standarder for helse, miljø, sikkerhet og lokaldemokrati, sier næringsminister Dag Terje Andersen i en pressemelding som departementet selv har sendt ut. Alt tyder dermed på at de kraftige protestene mot direktivet ikke har gjort særlig inntrykk på regjeringen, og at den tross de kraftige protestene fra blant annet fagbevegelsen er villig til å svelge det kontroversielle EU-direktivet. I alle fall er det tydelig at regjeringen prøver å overstrø direktivet med så mye sukker at det skal virke spiselig for det akk så EU-kritiske folket. Viser EUs sanne ansikt Man kan naturlig nok spekulere i om det er helt tilfeldig at Nærings- og handelsdepartementet velger å sende tjenestedirektivet ut på høring rett før sommerferien tar til. Ferietid eller ikke, det er viktig at folk engasjerer seg i denne saken. Dann allianser, gjerne med Nei til EU lokalt der du bor. Samarbeid med andre fagorganiserte. Skriv leserbrev i lokalavisen, still politikerne til veggs og spør dem hva de vil gjøre i forhold til tjenestedirektivet, sier leder i Fagforbundet Ungdom, Linn Hemmingsen, til Standpunkt. Hun mener at det egentlig ikke er tjenestedirektivet som er problemet. Når jurister sier at tjenestedirektivet ikke vil få spesiell betydning når det gjelder sosial dumping, så må jeg kanskje tro på dem. Jeg har ikke kompetanse til å vurdere de juridiske sidene ved direktivet. Men for meg som er aktiv i fagbevegelsen er det de politiske valgene som er det vesentlige. Ønsker vi et samfunn som styres etter disse prinsippene? Markedsliberalismen og den frie konkurransen skal inn i hver krik og krok av tilværelsen vår. Det er EU som er problemet. Tjenestedirektivet viser EUs sanne ansikt. Direktivet dokumenterer at det er markedstenkningen som ligger i bunnen av hele unionsprosjektet. Velferdsmodellen trues Hemmingsen mener at EUs politikk er en trussel mot den nordiske velferdsmodellen, og at den står i grell kontrast til folkeviljen. Jeg tror ikke det norske folk er nasjonalister og egoister som ikke vil dele med andre. Jeg tror folk flest vil samarbeide med både Europa og resten av verden. Det norske folk vil mer enn gjerne være med på å hjelpe fattige land. Men det er jo ikke dette EU handler om. EU handler om at alt skal underlegges det frie markedet. Vi bør derfor bruke tjenestedirektivet til å reise spørsmålet om det er et slikt samfunn vi ønsker oss, eller om det kanskje var nettopp dette folkeflertallet har stemt mot når de har sagt nei til norsk medlemskap i unionen. Den nordiske velferdsmodellen er kjennetegnet av en sterk offentlig sektor og en statlig styring av viktige områder. Dette har sikret trygge arbeidsplasser og sosiale rettigheter. Hemmingsen mener at EUs politikk er et direkte angrep på det nordiske velferdssystemet. Jeg jobbet som hjelpepleier på et sykehjem da jeg var 19 år gammel. Her fikk politikerne det for seg at kommunen skulle styres som en 2-nivå-kommune, hvor hver avdeling skulle organiseres som egne resultatenheter, der det var om å gjøre å kutte kostnader og fremstå i økonomisk balanse. Det resulterte i direkte uverdige forhold for bebo- Syng ut mot tjenestedirektivet: Skriv leserbrev og still lokalpolitikerne til veggs, oppfordrer Linn Hemmingsen. erne på sykehjemmet. Vi fikk for eksempel beskjed om at vi ikke måtte skifte bleier på de gamle for ofte, for bleiene var så dyre. Hele tiden fikk vi høre at vi «måtte dra lasset sammen». Det betød egentlig at vi skulle spare, spare og spare. Hva tror politikerne en slik praksis gjør med de gamle? Og med de ansatte? På sykehjemmet ble det spinket og spart så mye at vi nådde de økonomiske målene. Men forholdene for både de gamle og oss ansatte ble uverdige. Enhetslederen ble riktignok belønnet med en personlig bonus for å ha nådd de økonomiske målene. Men det er vel det som så fint kalles «new public management», smiler Hemmingsen. Ta makten tilbake Fagforbundets ungdomsleder anser det som meningsløst at noen skal kunne ta ut profitt på å pleie gamle og syke. Hun ønsker at lokalpolitikerne må komme på banen igjen. Politikerne må ta makten tilbake. De skryter av at de bruker mer penger på gamle og syke enn tidligere, men det skulle da også bare mangle. Vi vet at vi får stadig flere eldre. Vi vet at levealderen øker. Vi vet at behovet for pleie og omsorg vil øke i årene fremover. Da trenger vi politikere som kan prioritere og gjøre bevisste valg, og ikke nikkedukker som bare følger regler og forskrifter som andre har laget for dem. Hvordan skal vi engasjere flere folk i kampen mot tjenestedirektivet? Vi må informere om hva direktivet faktisk kan komme til å bety for folk, der de bor. Vi må peke på konsekvensene av markedstankegangen. Den rammer

9 n y h e t e r 9 Standpunkt Grindheims gullkorn prosent av dei under 30 som har bestemt seg, ville røyste nei til EU. Tala fortel meg at norsk ungdom er vorten nasjonalistisk. Når eg talar til studentane på universitetet om EUs indre marknad og tanken om samarbeid over landegrensene, får eg stadig tilbakemeldingar som om eg var på senioruniversitetet: «Kva med kriminalitet og narkotika?» Ungdomen i dag er oppteken av frykt, i staden for tru og håp. Og tryggleik vert knytt til det nasjonale. Denne frykta for andre og trua på at Noreg er best til å sikra absolutt alt frå mattryggleik til å nedkjempa kriminalitet er sterk hjå ungdomen. Professor Jan Erik Grindheim, Dag og Tid Studentane skeptiske til tenestedirektivet Noregs største studentorganisasjon NSU kravde på sitt landsting i april ei ny og upartisk konsekvensutreiing av tenestedirektivet for utdanningssektoren. Dersom direktivet trugar lik rett til utdanning, bed dei regjeringa vurdera å nytta vetoretten i EØS-avtala. NSU peiker på at mykje er uklart i tenestedirektivet. Eit vedtak i EU-parlamentet presiserer at ikkje heile utdanningssektoren er ekskludert, det same gjer ei handbok utgjeve av EU-kommisjonen. I siste instans blir det opp til EF-domstolen å avgjere i kva grad direktivet grip inn i ulike offentlege tenester. Ingvild Reymert: Nyvald leiar i Norsk Studentunion. f o t o: n s u Utred EØS-avtalen Samtidig skulle jeg ønske at neisiden enda klarere kunne vise alternativene til EU. Det er bare å se til Sveits for å få bevis på at det ikke er sant at EU-medlemskap er det eneste alternativet til EØS. Jeg mener vi må få en offentlig utredning av hele EØStil ansvar! Tjenestedirektivet dokumenterer at det er markedstenkningen som ligger i bunnen av hele unionsprosjektet. NYTT OM EU! 20, 20, EUs postdirektiv Der det er penger å tjene, skal det være konkurranse om tjenestene. Det er EUs utgangspunkt for stadig flere former for offentlige tjenester. Det gjelder også posten. Det skal være konkurranse om å frakte «lønnsomme brev». Hva skjer da med ulønnsomme brev, med lønns- og arbeidsvilkåra for postansatte, med portotakstene og med posttilbudet langt fra Oslo? Vett-hefte nr gir svarene. 32 sider. Forfattere: Paul Gamlemshaug og Dag Seierstad. Feil klima i EU Det viktigste internasjonale klimasamarbeidet skjer i regi av FN, ikke i EU. Hensynet til fri varehandel er overordnet miljøhensyn i EU, og EU gjentar den feilslåtte politikken med massiv satsing på motorveier i Øst-Europa. Vett-hefte nr viser hvorfor EU er feil svar på klimatrusselen. Utenfor EU kan Norge være en pådriver for internasjonalt klimaarbeid. 32 sider. Forfatter: Morten Harper. SKRIV UNDER! Du kan gi til kjenne din protest mot EUs datalagringsdirektiv ved å signere dette oppropet: opprop.no/opprop. php?id=neitileudir ikke bare pleietrengende gamle, men oss alle. Ungdommer rammes ekstra hardt se bare på hvordan boligmarkedet nå utvikler seg. Private spekulanter er i ferd med å ødelegge hele borettslagsmodellen, og mange unge står i fare for å måtte flytte fra hjemmene sine fordi husværet er blitt mye dyrere enn hva de unge ble forespeilet da de flyttet inn. Så å si all sosial boligbygging er stoppet opp. I dag er det bare de ekstremt hjelpetrengende som får hjelp. Overalt skal markedstankegangen gjelde. Det er på tide at vi stiller lokalpolitikerne til ansvar. Hvordan vil de forholde seg til direktivet? Vil de stilltiende godta at de skal miste enda mer makt? Hva skal vi med lokalpolitikk og lokalpolitikere hvis vi skal overlate alt til markedet og til jurister i Brussel? FAKTA: Ny høring om tjenestedirektivet Nei til EU, fagbevegelsen og andre krevde en ny høringsrunde om tjenestedirektivet etter at de eksterne konsekvensutredningene var klare i mars. Nærings- og handelsdepartementet ønsket ikke å gjennomføre en slik høringsrunde. I midten av mai ga Nærings- og handelsdepartementet etter for presset, og sendte ut en pressemelding som varslet at tjenestedirektivet skal på ny offentlig høring. «Notatet skal sendes ut på offentlig høring innen sommeren,» heter det i pressemeldingen. foto: eivind formoe avtalen og få konkrete alternativer på bordet. Vi må vise hva vi vil, slik at folk også får de argumentene de trenger når de skal protestere mot både tjenestedirektivet og andre pålegg som måtte komme fra EU. Tjenestedirektivet er viktig og omfattende, og det griper direkte inn mot de verdiene vi mener skal prege en god velferdsstat. Personlig synes jeg EU er bedre på agurker enn på arbeidsliv, fastslår Fagforbundets ungdomsleder. Av Inge Matland inge.matland@neitileu.no ny TEMA: 20, 20, Medlemspris: 195, MELD DEG INN I NEI TIL EU Bli med på vinnerlaget! Nå har vi gjort det enda enklere å bli medlem i Nei til EU. Kjenner du noen som bør bli med? Be dem sende oss en SMS med navn og adresse. SLIK BLIR DU MEDLEM Myntunione Hva betyr euroen for økonomi, demokrati og sysselsetting? Vett-hefte nr belyser konsekvensene av EUs pengeunion og felles mynt. 32 sider. Redaktør: Maria S. Walberg. Lisboa-traktaten EUs statsledere har vedtatt en ny traktat, som på de fleste punktene er identisk med den avviste EU-grunnloven. Vett-hefte nr redegjør for innholdet i den såkalte Lisboa-traktaten og kampanjearbeidet mot den i EUs medlemsland. 40 sider. Redaktør: Morten Harper. Klima for handling Er EU en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene eller er EU selv et klimaproblem? Hvordan kan Norge være et foregangsland? Det er noen av problemstillingene i Årbok 2008: Klima for handling. 152 sider, innbundet. Redaktør: Morten Harper. Last ned på (ikke årboka) eller bestill på e-post: neitileu@neitileu.no. SEND OSS EN SMS! Send følgende SMS-melding: NTEU <DITT NAVN OG POSTADRESSE> Meldingen sender du til 2030 (Tjenesten koster kr 1,-)