Klima- og energiplan for Levanger Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Levanger

Transkript

1 Klima- og energiplan for Levanger Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Levanger I korthet Naturvernforbundet i Levanger mener at det foreliggende utkastet til klima- og energiplan for kommunen er for lite ambisiøs, og samtidig at den valgte referanserammen når det gjelder klimagassutslipp er uheldig. Flere virkemiddel som kunne utløse større reduksjoner i lokalsamfunnets klimabelastning er enten ikke omtalt eller for svakt betonet. Klimadugnaden, og dermed den løpende dialogen mellom kommunen, næringslivet, organisasjonslivet og innbyggerne, bør få en mer sentral plass. Derfor mener vi at arbeidet fra kommunens side bør ledes av et politisk klima- og energiutvalg, liksom i Trondheim og Steinkjer. Planens referanseramme og målsettinger Planutkastet setter som mål at klimagassutslippene fra Levanger skal reduseres med 20 % innen Dette er mindre ambisiøst enn målet Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt for hele fylket, nemlig en reduksjon på 30 %. Viktigere enn prosenttallene er imidlertid det at målsettingen, slik den nå er formulert, ikke bare kan bli vanskelig å nå men at den er uegnet som styringsmål for kommunen. Målet refererer seg til alle direkte klimagassutslipp fra kommunens geografiske område. Disse utslippene er på ca tonn CO 2 -ekvivalenter per år, uten å gjøre fradrag for binding i skog. Denne størrelsen er både for vid og for snever som utgangspunkt for et lokalt styringsmål. Den er for vid fordi den omfatter store utslipp som det er vanskelig for lokale aktører å påvirke i vesentlig grad. Den er for snever fordi den utelater andre utslipp som det tvert imot er lett å påvirke. 43 % av utslippene fra Levangers område er metan og lystgass fra jordbruket. Med unntak for utslippene fra gjødselkjellere, som bare utgjør ca. 3 % av totalen, er det ikke bare vanskelig å oppnå store reduksjoner i disse utslippene på kort sikt. Det er med dagens kunnskapsstatus enda vanskeligere å vite om og hvor mye de reduseres fra år til år. Metanutslippene som kommer direkte fra husdyr kan teoretisk sett reduseres enten ved å redusere tallet på drøvtyggere (og dermed engarealet) eller ved å endre fôringsopplegget i retning av høyere kraftfôrandel. Det å erstatte engareal med korn kan imidlertid slå tilbake ved at en dermed reduserer karbonbindingen i jorda. Nettoeffekten vil avhenge av flere forutsetninger som en ikke har full styring over lokalt, og kunnskapsstatus når det gjelder karbonbinding er ennå mangelfull. Utslippene av lystgass er knyttet til nitrogenomsetningen i jorda. Det er faglig uenighet om hvilke tiltak som kan best kan redusere lystgassutslippene. Noen hevder for eksempel at de kan reduseres gjennom mer økologisk jordbruk, som reduserer den samlede nitrogentilførselen, mens andre hevder at økologisk drift kan ha motsatt virkning. Også her varierer resultatene etter de forutsetningene som gjøres. Det er uten tvil mulig å redusere utslippene en del gjennom bedre nitrogenhusholdning og jordkultur. Dette bør tilstrebes, også av andre miljøhensyn. Fordi det er såpass vanskelig å måle nettoeffektene av endringer i driftsmåtene i jordbruket, vil vi likevel ikke anbefale å inkludere dem i en tallfestet reduksjonsmålsetting.

2 Storparten av de øvrige utslippene fra Levangers område 41 % - kommer fra mobile kilder, herav ca. 32 % fra vegtrafikk. En stor del av det siste gjelder sannsynligvis gjennomgangstrafikk på E6, som aktører i Levanger i liten grad kan påvirke. Elektrisitetsforbruket i Levanger utgjør samtidig om lag 250 GWh årlig, eksklusive Norske Skogs forbruk. Det å produsere én kwh strøm i europeiske kull- og gasskraftverk gir i gjennomsnitt utslipp på ca. 0,6 kg CO 2, hvilket vil si at det å produsere 250 GWh gir utslipp på ca tonn CO 2. Det er like mye som de direkte klimagassutslippene fra Levangers område. Fordi Norge i dag er del av et europeisk kraftmarked der den marginale krafta kommer fra kull- eller gassfyrte verk, bidrar strømforbruket i Levanger like mye til det globale utslippsnivået som summen av alle direkte klimagassutslipp i kommunen. Dette er utslipp som lokale aktører i høy grad kan påvirke. Medregnet Norske Skog blir bidraget fra strømforbruket sju ganger større enn alt annet, men vi mener at både den nåværende og den mulige framtidige virksomheten på Fiborgtangen bør betraktes for seg selv, jfr. nedenfor. Forbruket til innbyggerne i Levanger av varer og tjenester som er produsert andre steder i inn- eller utland utløser også store utslipp, sannsynligvis i størrelsesordenen 8-10 tonn CO 2 - ekvivalenter årlig per innbygger eller tonn totalt. Å påvirke dette forbruket i mindre miljøskadelig retning bør også være et mål for klima- og energiarbeidet. Fordi det er vanskelig å måle endringer i denne delen av klimabelastningen, vil vi likevel ikke gå inn for å inkludere det i en tallfestet målsetting. Levangers situasjon er spesiell ved at én virksomhet Norske Skog dominerer den samlede energibruken i kommunen. Denne virksomheten er i gang med et enøk-program som alene tar sikte på å redusere strømforbruket med 250 GWh/år, tilsvarende alt annet strømforbruk i kommunen. Norske Skog har samtidig planer knyttet til foredling og bruk av bioenergi som kan tenkes å få betydning for klimagassutslippene på regionalt nivå. Naturvernforbundet vil peke på at nettoeffekten på klimagassutslipp av en slik storskalasatsing innen bioenergi er avhengig av en rekke forutsetninger, blant annet når det gjelder alternative anvendelser av råvaren. Vi er ikke minst skeptiske til miljøeffekten av den komponenten i planene som gjelder produksjon av biodrivstoff. Dette fordi en får en langt bedre energiutnyttelse av biomasse ved stasjonær forbrenning. Det er samtidig usikkerhet knyttet både til det framtidige omfanget av papirproduksjonen ved Norske Skog og til selve gjennomføringen av bioenergiprosjektet. Vi vil derfor advare mot å knytte kommunens resultatmål opp til det som skjer ved Norske Skog. Det er sterkt ønskelig at kommunen fortsetter dialogen med Norske Skog, med sikte på å få til de best mulige løsningene for miljøet. Tallfestede målsettinger for reduksjon i direkte og indirekte klimagassutslipp og elektrisitetsforbruk bør derimot gjelde annen virksomhet i Levanger, slik at eventuelle målsettinger knyttet til Norske Skog settes separat. Naturvernforbundet i Levanger mener kort sagt at kommunens målsettinger om reduksjon i klimagassutslipp må knyttes til de størrelsene som lar seg påvirke lokalt og der resultatene kan måles med noenlunde sikkerhet. Det gjelder i første rekke: Strømforbruket, som er den klart viktigste posten Forbruk av fyringsolje Vegtrafikk med start- og/eller sluttpunkt i kommunen Annen mobil energibruk (hovedsakelig maskiner i landbruket) Metanutslipp fra gjødselkjellere

3 Det bør være et mål å redusere både strømforbruket og summen av utslipp fra resten av kildene ovenfor med minst 30 % innen Det bør i tillegg satses på å øke karbonbindingen i skogen. Resultatene som oppnås her bør med andre ord ikke føre til at en svekker målsettingene om utslippsreduksjoner på områdene som er nevnt ovenfor. De tiltakene som skisseres i planutkastet vil etter Naturvernforbundets vurdering ikke være tilstrekkelige til å oppnå reduksjoner av den størrelsesordenen som er nevnt ovenfor. Nedenfor vil vi peke på noen områder der det finnes større potensialer og der mer bør settes inn. 1) Forbruk av strøm og fyringsolje. De direkte utslippene fra oljefyring i Levanger utgjorde om lag tonn CO 2 i Statlige krav vil i seg selv nokså sikkert medføre at de blir enda mindre i Planutkastet sier ganske riktig at fyringsolje er i ferd med å fases ut av varmemarkedet. Det er positivt at kommunen vil forsere prosessen i egen bygningsmasse og dessuten overfor andre oljebrukere, det siste ved å få til en bioenergibasert fjernvarmeløsning for Levanger sentrum. Også private virksomheter og husholdninger utenfor sentrumsområdet bør oppmuntres til å skifte ut gjenværende oljefyr snarest mulig. Den største utfordringen når det gjelder stasjonær energibruk er imidlertid ikke knyttet til restforbruket av fyringsolje, men til strømforbruket, som altså indirekte utløser utslipp i størrelsesordenen tonn CO 2 /år. Planutkastet skisserer noen virkemidler for å redusere strømforbruket i Levanger. De mest konkrete blant disse er imidlertid knyttet enten til forbruket i kommunens egen virksomhet (som står for ca. 4 % av det samlede strømforbruket i kommunen, eksklusive Norske Skog) eller til nye bygg. Nybygginga i Levanger har de siste åra svart til litt over 1 % av den eksisterende bygningsmassen årlig, hvilket vil si at tiltak som bare berører nye bygg bare kan få beskjedne konsekvenser for det samlede strømforbruket innen Det er derfor nødvendig med tiltak som fører til kraftige reduksjoner i strømforbruket både i eksisterende boliger og i eksisterende yrkesbygg utenom kommunens egne. Dette bør være det viktigste innsatsområdet i klima- og energiplanen. Primært bør en ta sikte på å redusere selve energibruken i bygningene, sekundært på å erstatte elektrisitet til oppvarming med bioenergi og/eller aktiv solvarme. 2) Mobile kilder Vegtrafikken i kommunen gir utslipp på ca tonn CO 2 årlig. Det er uklart hvor stor del av dette som gjelder gjennomgangstrafikk. Dette bør kommunen klarlegge, ettersom det er den øvrige trafikken en lettest kan påvirke, De mest konkrete tiltakene planutkastet her skisserer gjelder bytte av drivstoff fra oljeprodukter enten til LNG (som gir en beskjeden reduksjon i utslippene) eller til biodrivstoff (som representerer en mye dårligere utnyttelse av begrensede biomasseressurser enn stasjonære anvendelser av de samme ressursene). Naturvernforbundet mener at andre tiltak må til og prioriteres høyere enn de nevnte. Primært bør en ta sikte på å redusere selve omfanget av motorisert gods- og persontransport. Den oppgaven kan igjen deles i to: a) å redusere omfanget av transport overhodet, bl.a. gjennom arealplanlegging, næringspolitikk og samarbeid med næringslivet om logistikkløsninger, og b) å redusere den motoriserte andelen av transporten, særlig ved at bilreiser erstattes med gang- eller sykkelturer. De fysiske forutsetningene for det siste er svært gode i Levanger. Sekundært bør den gjenværende motoriserte transporten, som i dag hovedsakelig er oljedreven og vegbåren, få andre tekniske løsninger. De mest miljøeffektive løsningene når

4 det gjelder landtransport er som hovedregel 1) de som drives elektrisk på skinner og 2) de som drives elektrisk på veg. For Levangers del betyr det at kommunen for det første bør prioritere arbeidet for elektrifisering og dobbeltspor på Trønderbanen, og for det andre promotere elektriske biler framfor LNG eller biodrivstoff. Elektrisitet er en mer effektiv energibærer til transportformål bl.a. fordi elektromotorer har en langt høyere virkningsgrad enn forbrenningsmotorer, og vis-a-vis trebasert bioenergi dessuten fordi det å konvertere denne til flytende drivstoff i seg selv er svært energikrevende. Når det gjelder oppvarming er forholdet motsatt: det er bedre å bruke bioenergi enn strøm som på marginen kommer fra varmekraftverk. 3) Gjødselkjellere Metan fra gjødselkjellere står som nevnt for en liten del av klimagassutslippene. Det å fange inn og utnytte dette metanet gir imidlertid en dobbelt gevinst: både unngåtte metanutslipp og en energibærer som kan erstatte olje eller elektrisitet. Naturvernforbundet ser derfor svært positivt på at en legger opp til å utnytte storparten av denne ressursen innen ) Klimadugnaden det viktigste Levanger kommune som virksomhet kan bare realisere en svært liten andel av de utslippskuttene som er nevnt, fordi kommunen står for en liten andel av den stasjonære energibruken og sannsynligvis en enda mindre andel av vegtrafikken i kommunen. Levanger kommune som planmyndighet har også begrensede påvirkningsmuligheter fram til 2020, ettersom den overveiende delen av bygningsmassen som vil finnes i 2020 allerede er bygd, hvilket også vil si at hovedtrekkene i den fysiske strukturen er lagt. Det er bare gjennom dialog med næringslivet, sivilsamfunnet og innbyggerne at mer ambisiøse mål kan nås altså gjennom det planutkastet kaller klimadugnaden. Vi vil her peke på noen tiltak som bør vurderes, evt. vektlegges sterkere. Kommunal energirådgivning. Planutkastet inneholder et forslag om informasjonstiltak via kommunens hjemmesider. Upersonlig, skriftlig eller elektronisk informasjon har imidlertid begrenset virkning når det gjelder å utløse atferdsendring. Betydelig mer virkningsfullt er individuell rådgivning, ansikt til ansikt og gjerne hjemme hos den det gjelder. Alle svenske kommuner har i dag ansatt minst én energirådgiver i full stilling; mange på Levangers størrelse har to. Dette bør også Levanger få. Informasjon, også gjennom andre kanaler deriblant lokale media om de støtteordningene som finnes for teknisk energisparing og energiomlegging. Enovas egen informasjon når ikke alle. Områdevise enøk-kampanjer, som ved å nå husholdninger per år vil ha dekt hele kommunen innen Slike kampanjer kan gjerne involvere næringslivet (bygg/vvs-/elektrobransje), eventuelt på den måten at kommunen samordner anbud på enøk-tiltak i mange boliger i samme område på én gang, hvilket kan gi gunstigere priser. (Metoden er med noen variasjoner brukt både av Oslo lysverker da dette var et kommunalt selskap, og flere steder i Sverige og Danmark.) Direkte kommunal støtte til relevante enøk-tiltak som ikke støttes av Enova. Mer aktiv bruk av Miljøfyrtårnordningen. Prosessen med miljøsertifisering har i mange bedrifter utløst betydelige reduksjoner i energibruken. Fordi det er kommunen som tildeler sertifikatene, bør samtidig Miljøfyrtårnordningen kunne utnyttes som utgangspunkt for en mer systematisk dialog mellom kommunen og bedriftene om energi- og miljøspørsmål. Hittil er imidlertid bare én bedrift i Levanger sertifisert: det bør raskt bli mange flere.

5 Regelmessig idé- og erfaringsutveksling mellom kommunen og andre større offentlige og private energibrukere i Levanger, der både ledelse og driftspersonale deltar. Årlig premiering av den virksomheten som gjør mest for å redusere energibruken. Systematisk bruk av både pisker og gulrøtter for å fremme gang og sykkelbruk som alternativ til bilbruk. (Til gulrøttene bør høre en oppgradering av gang/sykkelinfrastrukturen, ikke minst mtp. vintervedlikehold. Til piskene bl.a. parkeringspolitikken.) Arbeidsreiseplanlegging (dvs. at virksomheter selv innfører et sett av pisker og gulrøtter for å påvirke ansattes arbeidsreiser: en metode som er brukt med stort hell bl.a. i Nederland og visse delstater i USA). Her bør kommunen selv gå foran og legge vekt på å få med de største arbeidsplassene ellers: HINT, Sykehuset (som allerede har gode erfaringer med å fremme sykkelbruk) og Norske Skog. Tiltak for å minske godstransporten, enten ved å fremme lokal omsetning av lokale produkt eller gjennom dialog med næringslivet om bedre samordnede logistikkløsninger. Naturvernforbundet i Levanger er innstilt på å bidra både til videre idéutvikling og til gjennomføringen av de tiltakene der det er naturlig. Spesielt gjelder dette informasjon til innbyggerne, men vi vil også peke på at det i organisasjonen vår både nasjonalt og lokalt finnes en betydelig kompetanse på flere av områdene som er nevnt ovenfor, som vi gjerne lar komme til nytte. Planutkastet legger opp til at gjennomføringen av klima- og energiplanen styres av rådmannens ledergruppe. Naturvernforbundet har tidligere reist forslag om at det burde dannes et politisk klima- og energiutvalg i Levanger, etter mønster fra Trondheim. Seinere har også Steinkjer nedsatt et klimapolitisk utvalg. Fordi så mange av løsningene må søkes i langsiktig løpende dialog med mange aktører i lokalsamfunnet og ikke bare på prosjektbasis sammen med enkeltstående prosjekteiere mener vi fortsatt at det er naturlig at innsatsen ledes av et politisk klima- og energiutvalg. Av samme grunn mener vi at det bør vurderes å danne en bredere ressursgruppe for klima- og energispørsmål, der også representanter fra næringsliv og sivilsamfunn deltar.