Velkommen til hele skogsektorens møteplass

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen til hele skogsektorens møteplass"

Transkript

1 s&t PRE Side 1 S T E D E T F O R L Y S E I D E E R O G M E R E N N 5 0 F O R E D R A G Velkommen til hele skogsektorens møteplass Hovedtema: SKOG og 28. mai 2014

2 Etter stormene i høst, en snøtung vinter og skogbranner allerede i januar, har vi utbetalt over 20 mill kr i erstatning til uheldige skogeiere som heldigvis hadde forsikring. Ta kontakt for informasjon eller tilbud. Adresse: Rådhusgt. 23 B, 0158 Oslo, Telefon: , E-post: Internett: skogbrand.no

3 Velkommen til Skog og Tre 2014 Den nye regjeringen peker i sin regjeringserklæring på at potensialet for verdiskaping i skognæringen er stort og varsler en politikk for økt avvirkning og en helhetlig strategi for utvikling av hele verdikjeden. På årets Skog og Tre vil skogbruksminister Sylvi Listhaug presentere regjeringens ambisjoner for skognæringen og hvilke forventning er hun har til Skog22-arbeidet. Årets program vil være sterkt knyttet til strategiarbeidet rundt Skog22-prosessen. Konferansen vil i den forbindelse være et viktig verksted og diskusjonsforum i forkant av at Skog22 fremmer sine anbefalinger. Både den innledende fellessesjonen og tre av de fire parallellsesjonene vil være koblet opp for å belyse ulike problemstillinger inn mot Skog22. Sesjonene vil være knyttet til utfordringer og muligheter i skogbruk et, bygg og trevaresektoren, treforedlingsindustrien og bioenerginæringen. Den fjerde parallellsesjonen vil ha fokus på skogfaglige temaer, blant annet miljøtilstanden i norske skoger, klimaendringer og skogbehandling, skog, vann, erosjon og ras samt fysisk beskyttelse av skogplanter. Som årets viktigste møteplass for hele skog- og tresektoren gir Skog og Tre en unik mulighet til faglig oppdatering og utvikling av nettverk. Når mennesker med kunnskap, kreativitet og ønske om å få til noe møtes, skapes nye muligheter. Erik Lahnstein Adm.direktør Norges Skogeierforbund Trygve Enger Adm.direktør Det norske Skogselskap

4 HOVEDFOREDRAGSHOLDERE PÅ SKOG OG TRE 2014 SYLVI LISTHAUG LANDBRUKS- OG MATMINISTER Skog og Tre får i år besøk av Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP). Hun vil snakke om «Regjeringens ambisjoner for skognæringen og forventningene til SKOG22-arbeidet». OLAV VEUM STYRELEDER I NORGES SKOGEIERFORBUND OG AT SKOG Olav A. Veum er skogeier fra Fyresdal i Telemark. Veum er utdannet forstkandidat fra NMBU i 1996 og har jobbet med skogog næringsutviklinsspørsmål helt siden studieslutt i både privat og offentlig sektor. Han har et brennende engasjement for skogens muligheter, både som verdiskaper og klimakjemper. Veum har vært tillitsvalgt i Skogeiersamvirket siden 2005 og styreleder i Norges Skogeierforbund de siste to årene. HVA VIL VI MED SKOG NORGE? Den norske skognæringen står ovenfor store utfordringer. Næring ens verdiskaping er redusert og sysselsettingen i sektoren går ned. Samtidig er mulighetene mange. Både næringen og samfunnet har klare ambisjoner om at skognæringen på ny skal bli en strategisk viktig for Norge. Fremtiden må være fornybar og skogen representerer en viktig del av løsningen. Skal vi lykkes med vår ambisjon for det norske skogbruket, må vi snu utvikling en for næringen. Da må vi opptre med styrke, fellesskap og klare budskap. Skognæringen fortjener og behøver bedre rammevilkår. SKOG Norge handler om hvordan vi fornyer oss og skaper kraft på vegne av hele næringa for å oppnå nettopp det. HEIDI KIELLAND ADMINISTRERENDE DIREKTØR I TREINDUSTRIEN Heidi Kielland har erfaring fra fiskerinæringen og byggenæringen, både til marked, produksjon og prosesser for å utvikle rammebetingelser. Hun vært ansatt nærmere 11 år i Saint-Gobain Byggevarer AS, hvor hun blant annet har jobbet med strategisk kommunikasjon, myndighetskontakt og planprosesser. Hun har også vært fabrikksjef. Kielland er også varaordfører og leder for planutvalget i Rælingen kommune, i tillegg til en rekke andre tillits - og styreverv. Kielland er utdannet fiskeriøkonom, har master i HRM hvor masteroppgaven var innføring av Lean Production. Videre har hun en mastergrad og oppgaven het «Bygg for framtida kretsløps økonomi en del av løsningen». I tillegg har hun et masterprogram i informasjon og informasjonsledelse fra BI hvor temaet var langsiktige rammebetingelser for norsk produksjon. SAMARBEID I VERDIKJEDEN I SKOGNÆRINGEN Skog- og trenæringen er en fremtidsrettet og bærekraftig næring hvor Norge har kompetansen og alle forutsetninger for å lykkes. Dette krever en helhetlig politisk satsing basert på et en tyd ig budskap fra næringen. I samarbeid med myndighetene vil næring en sikre økt effektivitet og lønnsomhet i alle ledd. Det er etablert et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden, bestående av organisasjoner som inngår i verdikjeden for skog og tre. Hensikten er å fremme et felles budskap for å trygge norsk verdiskaping basert på skogen som ressurs. Målet er å utvikle rammebetingelsene slik at hele den skogbaserte verdikjeden blir konkurransedyktig.

5 GUNNAR OLOFSSON ORDSTYRER I SKOG22 Gunnar Olofsson har siden høsten 2013 ledet startegigruppen for regjeringsoppdraget Skog22 ved Innovasjon Norge. Han har hatt en rekke ledende poster i svensk skognæring og finanssektor, fra risikokapitalselskapet Inlandsinnovation til skogsforetaket Sveaskog. Han er civiljägmäster og såkalt skoglig hedersdoktor, Skog dr.hc, ved Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU. MÅL OG UTFORDRINGER FOR SKOG 22 Olofsson vil fortelle hvordan arbeidet i strategigruppen Skog22 har utviklet seg siden starten for et halvår siden. Og hvordan hele skognæringens verdikjede, til og med finanssektoren, har blitt aktivt involvert. Målet er formulert og fire arbeidsgrupper er i full gang med analyser, forsknings- og strategiarbeid. Det er et bredt og sterkt engasjement i Skog22 som allerede har resultert i mange interessante innspill i prosessen, alt for å samlet møte de utfordringene som den norske skognæringen står overfor, sier Olofsson. JOHAN FREIJ NÆRINGSSJEF, SKOG OG LANDBRUK, DANSKE BANK Johan Freij er vokst opp i en sagbruksslekt ved norskegrensen i Bohuslän. Han er jägmästere og økonom. I lang tid har han arbeidet i skjæringspunktet mellom industrien, skogen og økonomi en på Skogforsk, Mellanskog, LRF Konsult og de siste årene i Danske Bank i Sverige. Han gir ut nyhetsbrevet Skog & Eknomi og for tre år siden fikk han blant annet i oppdrag av Orkla AS å selge Borregaards Skoger. MARKEDSMULIGHETENE FOR PRODUKTER FRA SKOGEN I SKANDINAVIA PÅ KORT OG LANG SIKT Freij vil beskrive situasjonen skandinavisk skogindustri har havnet i. Hvorfor ble det slik? Han gir også sin og bankens tro på framtiden for skandinavisk skogsråvarer og vil si litt om hvordan den skandinaviske industrien skal kunne fortsette å være konkurransekraftig i fremtiden. HOVEDSPONSOR FOR SKOG OG TRE 2014

6 FOREDRAGENE PÅ SKOG OG TRE litt for enhver smak! Over 50 foredragsholdere vil presentere skogfaglig stoff i ulike sesjoner over to dager. Hovedtemaet Skog22 går som en rød tråd gjennom hele konferansen. Det vil bli egne sesjoner med ulike temaer knyttet til Skog22 og rent skogfaglige sesjoner. UNDER FØLGER EN OVERSIKT OVER MANGE AV AV FOREDRAGSHOLDERNE, DERES BAKGRUNN OG EN INTRODUKSJON TIL DERES FOREDRAG. Du kan velge mellom temaene: «Tømmer og Transport», «Forskning, innovasjon og kapital», «Tilstand og utvikling i norsk skog ved PEFC-revisjonen», «Klimaendringer og skogbehandling», «Skog og vann» og «Fysisk beskyttelse av skogplanter». «Skog», «Tre», «Fiber og energi» knyttet til Skog22-prosessen. FOREDRAGSHOLDERE DAG 1: FELLESTEMAER SKOG22 TØMMER OG TRANSPORT HELGE URSTRØMMEN DISPONENT GLOMMEN SKOG Helge Urstrømmen har vært disponent i Glommen Skog siden Tidligere har han bakgrunn som disponent ved Våler Skurlag Norske Skog Trelast. Han er utdannet forstkandidat fra NLH og bedriftsøkonom fra BI. HVOR GÅR TØMMERET I ET FRITT MARKED? MULIGHETER FOR NORSK INDUSTRI TIL Å FÅ DEKKET SITT VIRKESBEHOV: Urstrømmen vil snakke om hva som er drivende bak det vi kan observere som endringer i tømmermarkedet. Videre vil han gi vurderinger av hvordan omsetningsaktørene vil møte disse endringene og hvordan dette kan påvirke virkesleveransene til norsk industri. LEIF ARVE ULFSBØL TIDLIGERE DAGLIG LEDER I EIDSKOG STANGESKOVENE AS Leif Arve Ulfsbøl er 65 år, har jobbet i trelastbransjen i over 40 år, i flere bedrifter på Østlandet og ulike stillinger, salg, innkjøp, produksjon og daglig leder. Ulfsbøl har også solgt maskiner og utstyr til bransjen i over 10 år. Han har hatt mange verv gjennom alle år og sitter også i styret i Byggenæringens Landsforening (BNL). Ulfsbøl har sittet i styret i Treindustrien frem til 25. april 2014, da han gikk av med pensjon. HVOR GÅR TØMMERET I ET FRITT MARKED? MULIGHETER FOR NORSK INDUSTRI TIL Å FÅ DEKKET SITT VIRKESBEHOV: Treindustrien konstaterer en dramatisk økning i råvareeksport. Siden 2011 har eksport av massevirke økt med 170 % og eksporten av sagtømmer med hele 137 %. Konkurransen om råstoffet er krevende for den tremekaniske industrien, og mange bedrifter opplever ustabil råvaretilgang, mangel på råvarer og betydelige kostnadsutfordringer. På samme tid er det en voldsom økning i import av byggevarer til Norge. Konkurransesituasjonen i byggenæringen er svært krevende og preget av ulike konkurransevilkår. Utelukkende prisfokus fremmer eksport av tømmer på bekostning av norsk verdiskaping.

7 DAG SKJØLAAS RÅDGIVER, NORGES SKOGEIERFORBUND Dag Skjølaas fikk sin skogbruksutdannelse ved Norges landbrukshøgskole mellom 1983 og Etter avsluttede studier arbeidet han mange år i offentlig forvaltning med skogsveger og driftsteknikk som hovedarbeidsområde. Etter at Dag Skjølaas begynte i Skogeierforbundet i 2007 har han bl.a. koordinert næringens arbeid for bedre rammebetingelser på transportområdet. KLASSIFISERING AV OFFENTLIG VEGNETT I NORGE Samferdselsdepartementet økte i 2013 tillatt lengde og totalvekt på tømmervogntog til 24 meter og 60 tonn. For at dette skal gi økt lasstørrelse og mer effektiv transport kreves det at staten, fylkeskommuner og kommuner åpner hver enkelt strekning på sitt vegnett for større vogntog. Skogeierforbundet og Treindustrien har fulgt utviklingen i dette arbeidet, og Dag Skjølaas vil redegjøre for status i arbeidet med utgangspunkt i gjeldende veglister, og for vegen videre med oppskriving av vegnettet. ARNULF BJERKE DAGLIG LEDER, SOLØR TRANSPORT OG SPEDISJON Arnulf Bjerke har over 30 års erfaring fra transport og spedisjonsnæringen. Han arbeid er som daglig leder i Solør Transport & Spedisjon AS på Flisa. Dette selskapet leverer nasjonale og internasjonale transporttjenester til noen av landets største produsenter innenfor treforedling. MODULVOGNTOG - ER DET NØKKELEN TIL MER EFFEKTIV TRANSPORT AV FLIS OG FERDIGVARER? Hva er et modulvogntog helt enkelt om oppbygging Aktuelle tekniske løsninger f.eks. walking floor til flis Hvor er det lov å kjøre med modulvogntog? Egner modulvogntog seg for å kjøre flis eller ferdigvarer fra treindustrien? Eventuelt til hva. Er det mye å spare? Hva skal til for at vi skal kunne utnytte modulvogntogets styrker? Synspunkter på utvikling av ordningen. Prøveordning/permanent ordning usikkerhet i forhold til investeringer Omfang av åpne veger avgjørende begrensning? Eventuelt sammenligning med svenske vogntog på 24 m og 60 tonn. ARNE IVAR ØVERGÅRD DAGLIG LEDER I STORA ENSO SKOG AS Arne Ivar Øvergård har vært ansatt som daglig leder i Stora Enso Skog AS siden Hovedoppgaven hans er å forsyne Stora Ensos industri med virke fra Norge. Han har tidligere nærmere 30 års fartstid i flere ulike funksjoner innen skognæringen. Øvergård har siden 2010 opplevd en tredobling av Stora Ensos kjøp i Norge hvorav ca 90% transporteres på jernbane. MULIGHETER FOR EFFEKTIVISERING AV VIRKESTRANSPORTEN PÅ BANE Stora Enso Skog AS transporterer ca 1,5 mill. m 3 på jernbane i Norge. Mottakerne av virket fra Norge er hovedsaklig Stora Ensos kartongfabrikk i Skoghall og Billerud Korsnäs fabrikk i Gruvön. Ca. 50% av Skoghalls forbruk og nærmere 20% av Gruvöns forbruk dekkes av virke fra Norge. For all industri er kostnad levert fabrikktomt et avgjørende tema for kjøpsinteressen. Øst-Norge er i så måte geografisk godt plassert i forhold til framtidige leveringsmuligheter til Värmlandsindustrien, og infrastrukturen på jernbanenettet er godt tilrettelagt. Det er imidlertid muligheter for at vi som nasjon og næring kan redusere eller ødelegge denne leveringsmuligheten gjennom feil fokus i moderniseringen av jernbanenettet eller gjennom unødig byråkratisering.

8 TORLEIF TERUM SENIORRÅDGIVER, STATENS LANDBRUKS FORVALTNING Torleif Terum har vært ansatt som seniorrådgiver i Statens landbruksforvaltning siden Han har tidligere arbeidet i Skogselskapet og var 20 år i Viken, Vestviken og Drammensdistriktets skogeierforening som skogsjef og personalsjef. Terum har også arbeidet som fylkesskogmester i Buskerud, i Landbruksdepartementet og ved Norsk institutt for skogforskning. UTBYGGING AV TØMMERKAIER Terum vil snakke om bakgrunn for utbygging av tømmerkaier i Norge og myndighetenes oppmerksomhet og engasjement i utbyggingen. Han vil omtale søknadsprosessen for slike prosjekter, hvilke prosjekter som er igangsatt, skogeiernes rettigheter til bruk av tømmerkaiene og skisser og behov for utbyggingsprosjekter framover. FORSKNING, INNOVASJON OG KAPITAL STIG ANDERSEN INVESTERINGSDIREKTØR, INVESTINOR AS Stig Andersen har vært ansatt i Investinor siden januar 2014, og har hovedansvaret for de øremerkede skogmidlene i Investinor. Før han kom til Investinor jobbet Stig 19 år i Nordea, blant annet som Nordic Head of Corporate Research og som Director, Corporate Finance. Han har også lang fartstid i banken som aksjeanalytiker, og han har hatt en meget sentral rolle i Nordeas dekning av nordisk og global skogindustri. Stig Andersen har en doktorgrad i skogøkonomi fra den gang Norges Landbrukshøyskole (NHL) på Ås. HVA MÅ NÆRINGA GJØRE FOR Å TREKKE TIL SEG KAPITAL TIL NY OG EKSISTERENDE INDUSTRI? Kapital er tilgjengelig i Norge, men det er ikke gitt at denne kapitalen vil tilflyte bransjen, i alle fall ikke uten betydelig jobbing for det. Videre er ikke all type kapital like tilgjengelig i Norge vi mangler f.eks god nok tilgang på såkorn/tidlig venture kapital, både på generell basis og for skogsektoren spesifikt. Dette, samt forskjellig egeninnsats bransjen selv kan gjøre, blir utdypet og eksemplifisert i foredraget. Avslutningsvis kommer en status for de kr 500 mill som Investinor har til rådighet for investeringer innen skogsektoren. GUDBRAND RØDSRUD TEKNOLOGIDIREKTØR FORRETNINGS- UTVIKLING, BORREGAARD AS Gudbrand Rødsrud har vært ansatt i Borregaard i snart 20 år og hele tiden jobbet innen forskning og innovasjon. Først som forskningsdirektør for ligninområdet i Borregaard med globalt ansvar. Siden 2006 har han arbeidet med store nye prosjekter innen forretningsutvikling. Dette er prosjekter der Borregaard har som mål å utvide sitt bioraffinerikonsept. Han har vært hovedkontakten for Borregaard mot virkemiddelapparatet, både Forskningsrådet, Innovasjon Norge, EU s 7nde rammeprogram og er leder av Arbeidsgruppe Fiber og Bioraffineri under Skog22. VIRKEMIDLER OG STATSSTØTTEREGEL VERKET MULIGHETER FOR TILPASNING TIL SKOG- NÆRINGENS SITUASJON Rødsrud vil presentere en oversikt over muligheter og utfordringer som ligger i virkemiddelapparatet for støtte til forskning, utvikling og innovasjonsprosjekter i industrien med bakgrunn i egne erfaringer. Han vil berøre spørsmålene: Hvilke samarbeidsformer egner seg? Hvor mye støtte kan vi få? Hvordan kan vi beskytte patenterbar teknologi? Hva kan vi få støtte til, - forskning og demonstrasjonsanlegg? Han vil dessuten presentere utvlagte støtteordninger fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og EU, samt nevne litt om statsstøtteregelverket.

9 SKOGFAGLIG SESJON TILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG VED PEFC-REVISJONEN THOMAS HUSUM RÅDGIVER, NORGES SKOGEIER FORBUND Thomas Husum har vært rådgiver i Norges Skogeierforbund siden 2011, og har blant annet hovedansvaret for sekretariatet for PEFC Norge og for Skogtiltaksfondet. Husum er utdannet forstkandidat fra NLH på Ås i 1997 og har erfaring fra flere ledd i skognæringen; sagbruk, konsulentvirksomhet, tømmeromsetning og bransjens IT-/Virkessystemer. REVISJON AV NORSK PEFC SKOGSTANDARD PEFC Norges sertifiseringssystem og dagens skogstandard er gyldig til november Norsk PEFC Skogstandard samt øvrige dokumenter som inngår i sertifiseringssystemet må innen den tid revideres for å få fornyet gyldighet. Det er derfor oppnevnt en bred arbeidskomite som gjennomgår og utarbeider forslag til ny skogstandard og sertifiseringssystem. Komiteen har vært i virksomhet siden oktober i fjor og vil medio september legge fram forslag til revidert PEFC Skogstandard og tilhørende standarder som inngår i systemet. Foredraget vil belyse denne revisjonsprosessen. AKSEL GRANHUS FORSKER (DR. SCIENT 2001), PT. SEKSJONSLEDER VED SEKSJON LANDS- SKOGTAKSERINGEN, NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP Aksel Granhus har vært forsker ved Skog og landskap siden Han er også seksjonsleder ved seksjon Landsskogtakseringen, som framskaffer informasjon om skogarealene og den norske skogens utvikling. Granhus har også ansvaret for Skog og landskaps årlige rapportering av «Resultatkontroll skogbruk-miljø», som gjennomføres av kommunal skogbruksmyndighet og som omfatter registreringer av ulike miljøhensyn i forbindelse med hogst. TILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG Landsskogtakseringen har på oppdrag fra Norges Skogeierforbund og Norskog nylig utarbeidet en rapport som beskriver tilstand og utviklingstrekk for ulike miljøegenskaper i skog. Resultatene i rapporten s er knyttet opp mot den pågående revisjonen av Norsk PEFC Skogstandard, og Granhus vil i dette foredraget presentere resultatene som gir en indikasjon på om utviklingen for viktige miljøegenskaper og bestandsstrukturer i norsk skog går i riktig retning eller ei. MAGNE SÆTERSDAL SENIORFORSKER VED SKOG OG LANDSKAP Magne Sætersdal har doktorgrad på bevaringsbiologi fra Universitetet i Bergen. Han har vært ansatt på Skog og Landskap siden På skog og landskap har Sætersdal jobbet med romlig fordeling av biologisk mangfold i skog. Denne romlige fordelingen er viktig for blant annet å kunne evaluere effektiviteten av indikatorer for biologisk mangfold og effektiviteten til ulike vernestrategier. HVORDAN FORDELER MILJØKVALITETENE SEG I SKOGLANDSKAPET? Sætersdal skal snakke om romlig fordeling av registrerte MiS-miljøer i utvalgte kommuner på Øst- og Sørlandet. Hvordan fordeler MiS-miljøene seg på landskapsnivå? Er de overrepresentert i bratt terreng? Hva med høyde over havet og avstand fra veg? Dette er viktige spørsmål å få svar på, både for bedre å forstå hvordan biologisk mangfold fordeler seg i norske landskap. Men også for bedre å kunne styre avvirkingen mot arealer hvor miljøverdiene er relativt lave.

10 IVAR GJERDE SENIORFORSKER, SKOG OG LANDSKAP Ivar Gjerde har vært ved Skog og landskap siden 1993, er seksjonsleder for Seksjon Biomangfold, og for tiden også daglig leder for instituttets regionskontor i Bergen. Gjerde har vært prosjektleder for prosjektet Miljøregistrering i Skog siden oppstarten i 1997, hvor kunnskapsoppbygging for forvaltning av biologisk mangfold i skog står sentralt. MILJØTILSTANDEN I NORSKE SKOGER Det er store forskjeller i hvordan miljøtilstanden i norsk skog oppfattes å være. I sitt foredrag vil Gjerde forsøke å gå bakom den til tider uforsonlige debatten omkring miljøspørsmål, for å prøve å finne forklaringer på hvorfor det er slik. Det går linjer mellom ulike natursyn, med røtter i idéhistorien, til dagens politiske partier og interesseorganisasjoner. Men også blant forskere finner vi ulike oppfatninger om naturtilstand og effekten av menneskelig påvirkning. Med en bedre forståelse av hvor de ulike natursyn skiller lag vil vi lettere kunne formulere gode forskningsspørsmål i fremtiden. KLIMAENDRINGER OG SKOGBEHANDLING PER SKAARE SKOGSJEF, GLOMMEN SKOG KJETIL LØGE MARKEDSDIREKTØR, SKOGBRAND FORSIKRING SVEIN SOLBERG SENIORFORSKER, SKOG OG LANDSKAP Per Skaare er utdannet skogtekniker på Evenstad skogskole i Skaare har vært ansatt i Glommen Skog siden 1988, med arbeidsområder innen tømmer og skogskjøtsel, miljø og medlemsorganisasjonen. Kjetil Løge er utdannet forstkandidat ved NLH i Etter tilleggsutdannelse i økonomi ved BI har turen gått innom Norsk Treteknisk Institutt, Skog-Data, Norges Skogeierforbund, Bergene Holm, selvstendig konsulent og de siste fem årene i Skogbrand Forsikring. Hovedansvaret her er markeds-, strategi- og utviklingsaktiviteter. Svein Solberg har vært forsker ved Skog og landskap siden Han har arbeidet hovedsakelig med skogskader tidligere, med prosjekter særlig knyttet til overvåking og effekter av sur nedbør og klimaendringer på skog. Solberg arbeider nå mest med fjernmåling, dvs fly og satellittdata, særlig de siste årene med utvikling av nye metoder for bruk av bildedannende RADAR. Skaare, Løge og Solberg skal ha en felles diskusjon rundt temaet storm risiko og skogbehandling: ØKT RISIKO FOR STORMSKADET SKOG I NORGE BEHOV FOR TILPASSET SKOGB- BEHANDLING? Stormene Dagmar, Hilde og Ivar har de siste årene skadet nærmere 2 mill m 3 skog på Vestlandet, Østlandet og i Trøndelag. Samlede skadeutbetalinger fra Skogbrand har vært ca 80 mill kr. Forskerne vet ikke om stormene blir sterkere eller flere, men de er sikre på at norsk klima blir mildere og våtere. Vått og mildt klima i kombinasjon med sterk vind øker risikoen for skogskader. Skogbrand har i samarbeid med skogeierorganisasjonene og forskningen det siste året gjennomført et prosjekt som ser på sammenhengen mellom skogbehandling og stormrisiko. Foreløpige resultater vil presenteres og diskuteres under foredraget.

11 GÖRAN ÖRLANDER SKOGSJEF, SÖDRA SKOGSÄGARNE, SVERIGE Göran Örlander har vært ansatt i Södra siden 2003 og vært skogsjef siden Tidligere har Örlander først og fremst erfaring som forsker og er også professor i skogskjøtsel. I sin tid hos Södra har han vært med å håndtere flere stormer og utfordrende granbarkbilleherjinger. Og han har ansvaret for rådgivning til foreningens medlemmer. SKOGBEHANDLING I SVERIGE ETTER STORE STORMER De siste årenes utfordrende stormer og barkbilleherjinger har delvis forandret Södras syn på skogskjøtselen. Örlanders foredrag vil handle om forandringene man mener er viktigst for å opprettholde et bærekraftig økonomisk skogbruk med rimelig risiko. Det vil blant annet innebære treslagsvalg, blandingsskog, bestandsbehandling, omløpstid, granbarkbiller. DAG 2: SKOG22 SKOG NILS BØHN DIREKTØR NORGES SKOGEIERFORBUND Nils Bøhn er forstkandidat fra NLH Han har tidligere jobbet i Landbruksdepartementet som saksbehandler, statskonsulent og byråsjef og i Norskog som næringspolitisk sjef. Bøhn jobber i Skogeierforbundet med næringspolitikk (med spesielt vekt på miljøspørsmål). Han leder arbeidsgruppa «Skog» i Skog22. ARBEIDET I ARBEIDSGRUPPA «SKOG» Med utgangspunkt i de innspill som er gitt på området «Skog» i innspillsrunden og diskusjonene på det første møtet i arbeidsgruppa 6. mai, vil det bli redegjort for status i arbeidet og de problemstillinger man så langt ser som de viktigste. BIRGER VENNESLAND FORSKER VED SKOG OG LANDSKAP Birger Vennesland har vært ved Skog og landskap siden Han har sin doktorgrad innenfor ressursøkonomi med fokus på lokal verdiskap ing ved utnyttelse av skogressurser. I dag leder Vennesland seksjon Teknikk og økonomi ved Skog og landskap. Han har i senere tid hatt fokus på bedriftsøkonomiske og organisatoriske utfordringer rundt det anvendte skogbruket i Norge. KOSTNADER VED HOGST OG FRAMKJØRING AV TØMMER Birger Vennesland vil snakke om kostnader knyttet til foryngelseshogst. Spesielt vil det bli diskutert forutsetninger for å sette opp et realistisk kostnadsbilde for hogst og framkjøring av tømmer. Det er vanlig å fokusere på rentenivå og kapitalavskriving samt størrelse på trærne og avstand til vei når vi diskuterer hogstskostnader. Men man ser også at blant annet topografi og terrengforhold spiller en stor rolle for kostnadsstrukturen ved uttak av tømmer. IVAR K. HOFF DAGLIG LEDER OG EIER AV SKOGSENTREPRE- NØRFIRMAET HOFAM AS Ivar K. Hoff er jord- og skogbruker på Kongsvinger og har vært medlem i Maskinentreprenørenes forbund (MEF) siden Han representerte MEF under utarbeidelse av fagbrev i skogfaget. Hoff er medlem av arbeidskomitéen som for tiden reviderer Norsk PEFC skogstandard. Han er også Tillitsvalgt i Glommen på lokalt nivå. HVORDAN AVVIRKE LØNNSOMT? I starten av 2013 hang mange mørke skyer over norsk skogbruk. Driftspris for hogst og kjøring av tømmer fikk fokus i norsk presse.» Norske» priser ble sammenlignet med «svenske» priser på en tabloid måte. MEF mente at dette bildet er mye mer nyansert, og bestilte en rapport som skulle beskrive prising av skogsdrift i Norge. Rapporten ble utarbeidet av konsulentfirmaet Damwad. Hoff vil si litt om hvordan rapporten ble til og hva den inneholder. Jeg vil også si noe om hva han mener rapportens konklusjoner vil bety for utviklingen i skogbruket fremover.

12 TORE HOLAKER FYLKESSKOGMESTER DRIFTSTEKNIKK FYLKESMANNEN I HEDMARK Tore Holaker har vært ansatt hos Fylkesmannen i Hedmark som seniorrådgiver med ansvar for driftsteknikk siden Han drev i årene forut for det egen konsulentvirksomhet. Han har også erfaring fra forvaltning av skogeiendommer og fra skogsmaskinbransjen. STREKNINGSVIS FORSTERKNING AV SKOGSVEGER EFFEKTIV VIRKEMIDDELBRUK? Holaker vil snakke om behovet for forsterking av skogsvegnettet og strekningsvis forsterkning som tiltak med utgangspunkt i skogsbilvegnettet i Hedmark. Han vil også drøfte om dette er effektiv virkemiddelbruk på kort og litt lengre sikt. TORKEL HOFSETH FYLKESSKOGMEISTER, FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Torkel Hofseth er forstkandidat fra NLH. Etter fullført utdanning med skogbrukets driftsteknikk som hovedfag startet Hofseth som fylkesskogmeister i Sogn og Fjordane i I perioden drev han som taubaneentreprenør på fulltid, hovedsaklig i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Han er nå tilbake hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. DET ER NÅ DET GJELD! METODISK TILNÆR- MING TIL FELLES VEG- OG DRIFTSPLANLEG- GING PÅ VESTLANDET: Fra og med 2020 kan årlig hogst av gran økes fra m³ til m³ i Sogn og Fjordane. Tilsvarende situasjon gjelder også de andre vestlandsfylkene. 50% av det skogreiste arealet er taubaneterreng og rasjonell taubanedrift krever et tett og godt planlagt veinett. All skogsdrift trenger vesentlige opprustinger på det offentlige sekundær- og tertiærvegnettet. Det må til utstrakt grunneiersamarbeid om veiprosjektene. Slikt samarbeid kan også være utløsende for tettere samarbeid også om skogsdrift og skjøtsel. Det haster nå med å utarbeide gode og rasjonelle områdeveiplaner og strategiske driftsplaner for de arealene som i kommende tiårsperiode får mest hogstmoden skog! JOHANNES BERGUM SKOGSJEF, MJØSEN SKOG Johannes Bergum har arbeidet som skogsjef i Mjøsen Skog siden Mjøsen Skog strekker seg fra Eidsvoll i syd til Lesja i nord. Aktiviteten i Mjøsen er om lag 10 % av den norske aktiviteten. FINNES DET NOE ENKLE EFFEKTIVISERINGS- TILTAK I SKOGBRUKET SOM VI KAN TA I BRUK MED EN GANG? Johannes Bergum skal snakke om begrensning er og muligheter som kan påvirke lønnsomheten i dagens praktiske skogbruk. Fører momsreglene til urasjonell hogst? Kan en se for seg tiltak som kan redusere denne effekten? Upleid skog som følge av forsømt ungskogpleie fordyrer hogsten. Kan mekanisert ungskogpleie gjøre noe med dette? YNGVE HOLTH AVDELINGSLEDER GLOMMEN SKOG SA Yngve Holth har arbeidet med verdsetting av eiendommer, rådgivning, næringspolitikk, skatt, ekspropriasjon og en rekke andre arbeidsfelter innen skogbruket i 18 år. I sin nåværende stilling har han ansvar for næringspolitikken, FoU-arbeidet og rådgivningen i Glommen Skog. I sitt foredrag vil Holth se på skogbeskatningen fra en skogeiers perspektiv. Debatten om skogbeskatningen gjøres ofte for teoretisk. Vi må se på hvordan skattemodellen oppleves av skogeierne og hvordan de tilpasser seg. Dessuten er det viktig å se på enkeltpersonforetak enes innskrenkede muligheter til å flytte midler fra et investeringsområde til et annet. Slik det er nå, tar Staten halvparten av inntekten når skogeieren skaper verdier. På den annen side må vi være realitetsorientert når vi skal delta i skattedebatten. Det er ikke sikkert det er fornuftig å omtale vår egen næring, som vi ellers ønsker å fremstille som en aktiv næring drevet av profesjonelle utøvere, som en ren kapitalplassering.

13 SKOG22 TRE ROALD HAUG ADM.DIR, STØREN TREINDUSTRI AS Roald Haug har jobbet for ulike firmaer innen bygg- og anlegg i ca 25 år. Har også hatt ulike ansvarsområder fra økonomi, eksport, salg og nå de siste syv årene som daglig leder for Støren Treindustri AS. Ut fra en bakgrunn som økonom har han hele tiden vært opptatt av en mest mulig rasjonell og konkurransedyktig drift, hvor mulighetene for egen verdiskapning skal danne grunnlaget for bedriftens produksjon. INDUSTRIALISERING MED KUNDENS BEHOV I SENTRUM Roald Haug vil snakke om hvordan Støren Treindustri AS har jobbet for å skape en moderne industribedrift som skal være konkurransedyktig. Dette har skjedd ved utstrakt bruk av datastyring og robotisering av produksjonsprosessene, alt fra prosjektering til logistikkfunksjon. Dette har gitt bedriften mulighet til større fleksibilitet og overgang til såkalt masseprodusert skreddersøm. Her er kundens spesifikke behov, både angående produktets beskaffenhet og levering, utgangspunktet. Automatisering av produksjonsprosessen har også muliggjort en produktkvalitet som ikke er mulig på tradisjonell måte. PER OTTO FLÆTE SENIORFORSKER, DR. SCIENT. NORSK TRETEKNISK INSTITUTT Per Otto Flæte har jobbet med forskning innen treteknologi siden Han har doktorgrad fra 2007 med tema teknikker for bedre utnyttelse av naturlig holdbarhet til trevirke. Siden 2009 har han jobbet som seniorforsker ved Norsk Treteknisk Institutt hvor han blant annet er prosjektleder for forskningsprosjektet KlimaTre. KLIMAVENNLIG BRUK AV TREVIRKE RESULTATER FRA KLIMATRE Flæte vil presentere utdrag av resultater fra prosjektet «Trebruk for bedre klima og økt verdiskaping Klimatre» som nå er inne i avslutningsfasen. Dette er en stor prosjektsatsing der en stor del av aktørene innenfor den skogbaserte næringen deltar, både når det gjelder FoUaktør er og industri. Flæte vil vise klimaeffekt ved bruk av trevirke i byggeri med eksempel fra bruk av tre i fasader og hvordan dette kommer ut over livsløpet til et bygg sammenlignet med alternative fasadematerialer. JON SANDNES ADM.DIR. BNL, BYGGENÆRINGS LANDSFORENING Jon Sandnes har tidligere ledet EBA, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, som er den største bransjen i BNL fellesskapet i litt over seks år. I nesten 10 år var han kjedeansvarlig for Hydro Texacos betjente og ubetjente bensinstasjoner i Norge, og før det utviklings- og utbyggingsansvarlig i Hydro Texaco Norge. Sandnes var mange år prosjektmedarbeider og prosjektleder i utbyggingsprosjekter for Norsk Hydro. MARKEDSSITUASJONEN I BYGGENÆRINGEN Sandnes vil gi en situasjonsbeskrivelse av noen av de markeder som preger byggenæringen. KÅRE ELNAN MARKEDSDIREKTØR I PROGNOSESENTERET AS Kåre Elnan har jobbet i Prognosesenteret AS siden 1990, og har mer enn 20 års erfaring med ulike analyser av utviklingen innen det nordiske bolig-, bygge- og anleggsmarkedet. Elnan er i dag markedsansvarlig i Prognosesenteret og fungerer som prosjektleder i større utredningsoppgaver. PARALLELLIMPORT AV BYGGEVARER Kåre skal presentere de viktigste resultatene fra en analyse gjennomført på oppdrag fra Byggevareindustriens Forening, Treindustrien, Norsk Trevare, Betongelementforeningen. Analysens målsetting var dels å kartlegge omfanget av element og modulimport til Norge, dels beregne hvilken parallellimport av byggevarer som kom med element- og modulimport.

14 HEIDI KIELLAND ADMINISTRERENDE DIREKTØR I TREINDUSTRIEN Heidi Kielland (se side 4) TRE I BYGG, BÆREKRAFTIG BYGGERI OG MARKEDSTILPASNING Det er økt fokus på miljø og bærekraft. Det er nasjonale mål om klimanøytralitet innen 2050 og betydelige reduksjoner innen Det må iverksettes tiltak på en rekke områder og ikke minst i tilknytning til byggenæring en. Bygg- og anlegg representerer de største investeringene som gjøres både lokalt og nasjonalt. Samtidig er bygg og anleggsnæringen en stor utslippskilde for klimagasser og har store potensialer for utslippsreduksjoner. Økt bruk av fornybare materiale og råstoff er et av flere virkemidler. Kommunene er planmyndighet, og bør i større grad bidra til å ta lokalt ansvar for globale miljø- og klimautfordringer. Likeledes må Teknisk forskrift vektlegge momenter fra Byggevareforeningen og etter hvert stille økt krav om bruk av fornybare bygningsmaterialer med et gunstig karbonavtrykk. Samtidig stiller markedsituasjonen i byggenæringen krav til innovasjon, økt grad av industrialisering og økt grad av bearbeiding av produkter for å tilpasse seg kundenes behov. Samfunnets behov for økt bærekraft stiller også krav til markedsutvikling og markedstilpasning. SKOG22 FIBER/ENERGI KARIN ØYAAS FORSKNINGSSJEF PFI Karin Øyaas er kjemiingeniør fra NTNU med doktorgrad i bioteknologi. Hun har tilleggsutdannelse i økonomi/administrasjon fra University of Denver, og forskningserfaring fra SINTEF (10 år) og PFI (14 år). Hun har også jobbet i næringslivet som produktutvikler i næringsmiddelindustri og daglig leder av analyselaboratorium og Øyaas driver for øvrig egen skogeiendom på Melhus. PROSJEKT TREFIBER Dette er et prosjekt som PFI gjennomfører i samarbeid med Treteknisk Institutt og Tretorget på vegne av Innovasjon Norge. Prosjektet skal bidra til å fremme mulighetsområdene for bruk av trefiber innen ulike sektorer, bidra til å fremskaffe utviklingsprosjekter i næringen og søke samarbeidstiltak og nettverksbygging mellom bedrifter og sektorer. Følgende hovedmål er satt for prosjektet: «Bidra til å fremme konkurransedyktig produksjon basert på trefiber og verdiskaping i Norge», med følgende delmål: «Koordinering og informasjon, Leverandør- og konseptutvikling og Samarbeid- og nettverksbygging». Prosjektet ledes av PFI og varer i to år fra høsten ODD JARLE SKJELHAUGEN NORSK SENTER FOR BIOENERGIFORSKNING NMBU, BIOFORSK, SKOG OG LANDSKAP Odd Jarle Skjelhaugen leder Campus Ås senteret for bioenergiforskning der 35 forskere og 16 doktorgradsstudenter er involvert. Senteret ble etablert i Skjelhaugen er også nestleder i FME-CenBio (Bioenergy Innovation Centre) der fagmiljøene i Trondheim og Ås samarbeider tett om biovarme og biogass sammen med industri og offentlige brukere. Skjelhaugen var forskningsdirektør ved NMBU og har sin faglige bakgrunn som professor i miljøteknologi. CENBIO UTSIKTER FOR BIOENERGI I NORGE Skjelhaugen vil snakke om utsikter for bioenergi i Norge sett fra forskningen som foregår på Ås og i Trondheim. Vi har fortsatt et stort ubrukt potensiale i å hente ut varme og drivstoff fra biomasse i skogen og avfallssektoren. Den største utfordringen er lønnsomhet, og forskningen bidrar til å forbedre den. Stikkordene er: bedre samsvar mellom råstoffkvaliteter og konvert eringsteknologi samt analyser av hele verdi kjeder for å kutte kostnader og øke energieffektiviteten. Skjelhaugen vil også snakke om bioenergiens plass i Norges energibilde, slik den framgår i OEDs strategien Energi 21.

15 MONICA HAVSKJOLD SENIORANALYTIKER, STATKRAFT AS Monica Havskjold har arbeidet i Statkraft som teknologianalytiker i Innovasjonsavdelingen siden Hun har i tillegg en bistilling som 1. amanuensis ved NMBU, Institutt for Naturforvaltning (Fornybar Energi). I Statkraft er bioenergi et av Monicas spesialfelt. Hun har tidligere erfaring fra blant annet Bærum Energi, NVE og konsulentbransjen. FLEXELTERM FlexElTerm er et fireårig FoU-prosjekt som skal identifisere mulighetene for et fleksibelt samspill mellom kraft og termisk energi i fremtidens smarte energisystem. Motivasjonen for prosjektet er å oppnå lønnsomhet i utnyttelsen av nasjonale energiressurser og bedret forsyningssikkerhet for samfunnet. Prosjektet omfatter hele det nordiske energisystemet, men har størst vekt på Norge. Energi Norge er prosjekteier, NMBU er hovedpartner på forskning og Norges Forskningsråd (EnergiX-programmet) er sentral med finansiering. Prosjektet omfatter i tillegg mange sentrale aktører i energisektoren som bidrar med egeninnsats og finansiell støtte. Enova, NVE og NMBU bidrar med egeninnsats, mens Olje- og energidepartementet er observatør. OLAV MOSVOLD LARSEN SENIORRÅDGIVER I AVINOR Olav Mosvold Larsen har jobbet som seniorrådgiver i Avinors strategistab siden 2007 med særlig ansvar for klima- og miljørelaterte problemstillinger. Han er blant annet prosjektleder for Avinors satsing på biodrivstoff. Avinor er ansvarlig for 46 lufthavner og flysikringstjenesten i Norge. Larsen har hovedfag i statsvitenskap og har tidligere vært forsker på Universitetet i Oslo, Senter for utvikling og miljø. BIOFUEL FRA SKOG Biodrivstoff ble sertifisert til bruk i sivil luftfart i 2009 og det er til nå gjennomført over 1500 ruteflygninger med biodrivstoff i tankene. I følge en rapport Rambøll har utarbeidet på oppdrag fra Avinor, NHO Luftfart, SAS og Norwegian, kan bærekraftig syntetisk biodrivstoff basert på biomasse fra norsk skog produseres i Norge til konkurransedyktige priser innen Avinor har satt av inntil 100 millioner kroner over en ti-årsperiode til tiltak og initiativ som kan realisere storskala produksjon. I sitt innlegg gjør Larsen rede for hovedfunnene i rapporten, og status for det videre arbeidet. HEGE HOLTE NIELSEN NOBIO (NORSK BIOENERGIFORENING) Hege Holte Nielsen arbeider som Energi politisk Rådgiver i Nobio som er en interesseforen ing med medlemmer fra hele verdikjeden alt fra hogst og uttak av biomasse, til foredling, produksjon og bruk av varme og biodrivstoff. Hun arbeider med rammebetingelser og virkemidler for bioenergi samt informasjons arbeid. Nielsen sitter som representant i strategi gruppen for SKOG22 og er leder for arbeidsgruppen energi. OPPDATERING SKOG22 I forbindelse med at det utarbeides en nasjonal strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen skal Nielsen fortelle om status på arbeidet så langt i energi-gruppen i SKOG22. Hun vil si noe om hvilke problemstillinger arbeidsgruppen mener er sentrale for å skape gode konkurransedyktige rammebetingelser og markedsmuligheter for energiområdet, og litt om innspill som har kommet inn til arbeidsgruppen.

16 SKOGFAGLIG SESJON SKOG OG VANN DAG OLAV HØGVOLD SENIORRÅDGIVER, DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) Dag Olav Høgvold arbeider i DSB med klimatilpasning og forebygging av naturutløste hendelser. Arbeidet er rettet mot kommuner, fylkesmenn/fylkeskommuner og andre statlige etater. DSB har et overordnet samordnings- og koordineringsansvar for samfunnssikkerhet, og har ansvar for å følge opp at kommunene ivaretar sikkerhet for liv, helse, kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur i sin planlegging etter plan- og bygningsloven. Som en del av samordningsansvaret arbeider DSB også for at andre statlige og regionale myndigheter tar ansvar for forebyggende arbeid mot naturutløste hendelser innen sine sektorer. SKOGSDRIFT OG SKOGSBILVEIER DSB fikk i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å evaluere myndighetenes forebyggende arbeid og håndtering av flommen på Østlandet i mai Som en del av evalueringen så DSB nærmere på betydningen av menneskelige inngrep i naturen, og konsekvenser av disse for flomsituasjonen, særlig i de store dalførene. Blant inngrep som kan påvirke faren for skred og flom, er grøfting og drenering, lokalveier, skogsbilveier, fortetting av bebyggelse med mer. DSB anbefaler i evalueringen at det gjennomføres en bred gjennomgang av slike forhold. Gjennomgangen bør omfatte en kartlegging av omfanget av skogsbilveier med tilhørende tilstand og vedlikeholdsgrad, øvrig grøfting og drenering i nedbørfelt og avskoging. Kartleggingen ses i sammenheng med mulige konsekvenser i form av flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse og infrastruktur. JAN BJERKETVEDT FORSKER, SKOG OG LANDSKAP Jan Bjerketvedt har vært på Campus Ås siden 1985, med unntak av fem år som teknisk fylkesskogmester i Østfold fram til Bjerketvedt arbeider nå 50 % som forsker innen driftsteknikk ved Norsk institutt for skog og landskap og 50 % som 1. amanuensis ved INA/NMBU, hvor han foreleser i skogbrukets driftsteknikk. HVA KAN SKOGBRUKET GJØRE FOR Å FORE- BYGGE SKADER KNYTTET TIL SKOGSBILVEGER? Bjerketvedt innlegg omhandler problematikken rundt skogsbilveier og vann. Det tar utgangspunkt i to forskjellige oppfatninger knyttet til skogbrukets veinett: «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer» (Prof. Ivar Samset 1974) «Skogsbilveiene er de kanaler som truer livet og virksomheten i samfunnet» (fritt etter DSB 2014) ØYVIND ARMAND HØYDAL SENIORINGENIØR NATURFARE, NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT, NGI Øyvind Armand Høydal arbeider med alle typer skred, flom, erosjon og stabilitet av naturlig terreng. En hovedaktivitet er å vurdere skredfare mot veg, bane og bebyggelse og eventuelle sikringstiltak ved for lav sikkerhet. SKOG OG VEGETASJONS INNVIRKNING PÅ SKRED Skog og vegetasjon har påvirkning på avrenning, vanninnhold og forankring av jord. Vann og vanninnhold er viktigste faktor som påvirker skred og erosjon. Andre menneskelige inngrep som veger, bebyggelse, kraftlinjer og endrede dreneringsveier er også med på å endre et en områdets naturlige variasjon av vann. Foredraget vil gå igjennom effekt av skog på steinsprang, jordskred, flomskred og snøskred. Foredraget vil gå igjennom observerte skredhendeleser i skog og på hogstfelt og beskrive terreng som indikerer skredfare og når en bør ta hensyn til skredfare i planlegging og drift av skog.

17 TRYGVE ØVERGÅRD SENIOR PROSJEKTLEDER SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Trygve Øvergård er forstkandidat fra NLH i 1982 med hovedfag skogskjøtsel. Han har jobbet 30 år innen offentlig og privat skogforvaltning med hovedvekt på skogskjøtsel og kunnskapsoverføring til alle ledd i primærskogbruket (skogeiere, skogsarbeidere/maskinførere og funksjonærer). Øvergård har illeggsutdanning innen praktisk pedagogikk, natur- og kunnskapsturisme, fortellekunst og kommunikasjon. PROSJEKT «SPORLØS KJØRING», HVORDAN FOREBYGGE OG BEGRENSE KJØRESKADER I PRAKSIS Mjøsen Skog SA og Skogbrukets Kursinstitutt står bak prosjektet. Tema «skogbruk og vann» med fokus på erosjon, skader på veger, kjøreskader i terreng og næringsavrenning har fått større aktualitet i senere år. Flere oppslag i media som viser skjemmende sporskader synliggjør at dette er viktig. Fokus på vann og vannkvalitet forsterkes gjennom EUs vanndirektiv, i tillegg har vi en vannressurslov i Norge som regulerer vann og vannveger og hva som er tillatt av inngrep. Gjennom prosjekt «Sporløs kjøring» ønsker vi å bidra til at skogbruket i Norge i større grad ivaretar samfunnsinteressene rundt vann og terrengskader, samt reduserer kostnader og negative konsekvenser av slike skader. LINNEA HANSSON JÄGMÄSTER OG DOKTORGRAD I JORDVITENSKAP VED SVERIGES LANTBRUKSUNIVERSITET, SLU. Linnea Hansson er utdannet jägmäster ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Umeå, retning jordvitenskap. Hun har tidligere arbeidet som skogkonsulent hos Skogsstyrelsen og er nå doktor ved institutt for Mark og Miljö på SLU i Uppsala. Arbeidstittelen på hennes avhandling er: «Impact of forestry operations on soil physical properties in regeneration areas with focus on offroad driving and mechanical site preparation.» KÖRSKADOR SOM INTE SYNS PÅ YTAN VAD HÄNDER EGENTLIGEN? Kjøreskader som ikke syns på overflaten hva skjer egentlig i jorda? Hansson vil snakke om kompaktering og fysiske forandringer i jorda etter kjøring med tunge skogsmaskiner. Hun har tatt et førtitalls markprøver fra to hogstflater i nordlige Sverige, der en 36 tonns lassbærer har passert seks ganger, og like mange prøver på siden av kjøresporene. Prøvene har hun siden skannet med en røntgentomograf og med disse bildene kan man gjøre en tredimensjonal analyse for å få et bilde av hvordan porestrukturen og porelengden har forandret seg på grunn av kjøringen. Samme resultatene har siden blitt analysert med tradisjonelle markfysikalske metoder. Hansson vil presentere foreløpig resultater fra studiet og diskutere hva risikoen for markpakking kan innebære for skogbruket. FYSISK BESKYTTELSE AV SKOGPLANTER JARL MARKUS PETTERSEN DAGLIG LEDER, NORSK WAX AS Jarl Markus Pettersen er cand. real, fra UIO. Han begynte sitt yrkesliv ved Norsk Hydro s forskningssenter og ble der kjent med voksprodukter anvendt til overflatebehandling av gjødselkorn. Basert på denne fagkunnskapen om voks ble Hydro Wax AS etablert i 1990, og Pettersen ble daglig leder for å utvikle nye produktområder. Allerede i 1992 fant man en mulig ny anvendelse av voks i skogbruket og det ble etablert et samarbeide med Stora Enso i Sverige for å utvikle en voksmetode som kunne erstatte insekticidene ved skogplanting. VOKSING AV SKOGPLANTER I PLANTESKOLEN Det pågår en teknologi endring for å fjerne insekticider i skogbruket. Endringen pågår med høyest intensitet i Sverige, men også mange andre land er opptatt av dette. Det er knyttet krav både til funksjonalitet og kostnader for de nye metodene som tas i bruk. Skogbruket har sine krav, men disse er ofte knyttet til forholdene som gjelder nasjonalt. Det er store nasjonale forskjeller knyttet til plantetyper, produksjonspraksis, lønnskostnader og teknisk kompetanse. Mange skogplante koler har hittil basert seg på relativt lettvinte metoder ved å sprøyte gift og har tjent gode penger på denne praksisen. Den samfunnsmessige ønskede overgangen bort fra gift medfører en mer komplisert hverdag for planteskolene.

18 ANDREAS ALVEHUS PROSJEKTLEDER FOR MEKANISK PLANTEVERN, SÖDRA SKOGSPLANTOR Andreas Alvehus har siden 2010 vært prosjektleder for Södras prosjekt «Mekanisk plantevern og arbeidet med å få fram giftfri plantevern mot snutebillen». Han har med hele prosessen fra å få fram og teste beskyttelse til å få fram maskinutrustning for påføring. Alvehus er utdannet jägmäster og har tidligere jobbet i mange år med skogsforyngelse, hovedsakelig i Södra. CAMBIGUARD Alvehus vil snakke om hvordan Södra har arbeidet med å omstille seg fra å bruke insekticider for å beskytte sine skogplanter til å bruke giftfri beskyttelse. I forbindelse med at Södra sluttet seg til sertifiseringsstandarden FSC for snart fem år siden, bestemte man seg for å forsøke å få fram et eget giftfritt plantevern mot snutebiller. Resultatet ble Cambiguard, et helt nyutviklet vernebelegg for dekkrotsplanter. På fire år har Södra gått fra tanke til produkt og produksjonsanlegg. I 2013 forlot Cambiguard forsøksstadiet og introduserte sitt produkt på markedet. AUD BERGLEN ERIKSEN FØRSTEAMANUENSIS - EMERITUS ANE VICTORIA VOLLSNES FORSKER, UNIVERSITETET I OSLO, INSTITUTT FOR BIOVITENSKAP Aud B. Eriksen er plantefysiolog og har i 25 år vært avdelingsleder ved Fytotronen, et avansert plantedyrkings- og klimasimuleringsanlegg ved UiO. Fytotronen har en sentral rolle i hennes tidligere forskningsprosjekter og nå i EU-prosjektet WeevilSTOP. Ane Vollsnes tok doktorgraden i 2009 og er plantefysiolog. Hun har arbeidet med voksbeskyttelse av gran mot snutebiller i EU-prosjektet WeevilSTOP siden høsten Vollsnes er nå pensjonert med arbeidplass i Fytotronen, Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo Berglen Eriksen og Vollsnes skal informere om prosjektet «WeevilSTOP»: MILJØVENNLIG BESKYTTELSE AV GRAN- PLANTER MOT SNUTEBILLEANGREP Eriksen og Vollsnes vil informere om WeevilSTOP prosjektet, som fokuserer på en beskyttelse av unge granplanter mot snutebiller med en miljøvennlig metode uten insekticider. Metoden er å dekke den nedre delen av granplantens stamme med voks. Vokslaget må sitte på plantestammen i to vekstsesonger, hvilket setter strenge krav til voksens plastisitet, strekkstyrke og klimatoleranse. Voksens egenskaper er undersøkt på planter dyrket både under kontrollerte forhold og i felt. Vokslaget skal heller ikke påvirke plantenes vitalitet, vekst og utvikling. En rekke forsøk er utført hvor plantenes responser på forskjellige voksbehandlinger og snutebillenes reaksjon på voksbehandlete planter er studert. ARNE SMEDSTUEN DAGLIG LEDER I SKOGPLANTER ØSTNORGE AS Arne Smedstuen har jobbet i Skogplanter ØstNorge siden 1982, det meste av tiden som produksjonsleder. Smedstuen tok over som daglig leder i firmaet i Skogplanter Østnorge er Norges største produsent av skogplanter. Firma et er også en bemanningsbedrift med ca 60 sesongarbeidere pr. år VOKSING AV SKOGPLANTER I PLANTESKOLEN Skogplanter Østnorge startet i 2013 et prosjekt for voksbehandling mot snutebille. I det norske markedet har man alltid brukt kjemisk bekjempelse. I det svenske markedet har man i løpet av de siste årene i større grad gått over til ulike former for mekanisk beskyttelse av planter, som conniflex (lim og sand), voks og akrylbasert masse. Det norske skogbruket viser nå økende interesse for kjemikaliefri behandling. Både fordi man ønsker å unngå kjemikaliebruk, men også fordi kjemisk behandling til dels har en begrenset virkning. Undertegnede vil presentere foreløpige erfaringer med bruk av voksbehandling mot snutebille.

19 Status for bærekraften i norsk skogbruk dokumentert Skog og landskap har ferdigstilt rapporten Bærekraftig skogbruk i Norge. Den faktaspekkede statusrapporten blir tilgjengelig for både oppdrags giver og deltakere på årets Skog og Tre-konferanse. TEKST: ASTRI KLØVSTAD I landbruks- og matmeldinga «Velkommen til bords» som kom i desember 2011, ga landbruks- og matdepartementet Norsk institutt for skog og landskap i oppdrag å sammenstille og utgi en rapport over aktiviteten i skogbruket, tilstand og utvikling av skogressurser, skogens klimabidrag og ulike miljøverdier m.v. Det er denne rapporten som nå foreligger. Stein Tomter hos Skog og landskap har vært prosjektleder og han har innhentet data fra eget institutt, Statistisk sentralbyrå, Statens landbruksforvaltning og flere andre institusjoner. Han forteller at rapporten kommer til å bli oppdatert årlig i en nettversjon, og med litt lengre intervaller i papirversjon. Rapporten omfatter hele bredden av det som kan inngå under bærekraftbegrepet knyttet til skog og skogbruk. 40 fagkapitler, eller indikatorer, har det blitt. Her beskrives status basert på forskning og fakta. 12 av fagkapitlene omhandler miljø og biologisk mangfold. I tillegg får vi oppdatering på økonomi og verdiskapning, sysselsetting, kompetanse og fritid og flere andre fagområder. Dette skal være en statusrapport basert på et objektivt grunnlag. Den oppsummerer hvordan skogbrukets bærekraft er, først og fremst med tanke på miljøforhold, sier direktør ved Skog og landskap, Arne Bardalen. Han vil overlevere rapporten til Landbruksminister Sylvi Listhaug på årets Skog og Tre-konferanse. Der vil det også være eksemplarer tilgjengelig for konferansedeltakerne. Bardalen håper rapporten vil gi grunnlag for at debattene om skogbruket kan bli mer faktabasert i framtida. UTSTILLERNE PÅ SKOG OG TRE LANDKREDITT: Landkreditt Bank er Norges eneste samvirkebank. Stiftet som kredittforening i Landkreditt SA har medlemmer ved utgangen av Konsernet har millioner kroner i forvaltningskapital ved utgangen av ansatte i konsernet ved årsskiftet, 87 av disse i Landkreditt Ban INNOVASJON NORGE: Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distrikt ene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. SKOG-DATA: Skog-Data skal skape verdier for sine kunder og eiere gjennom å være en attraktiv samarbeidspartner, som bidrar til økt konkurranseevne ved å utvikle, levere og drifte spesial- og standardløsninger for skognæringen. Skog-Datas produkter og tjeneste er: Drifting av applikasjoner, databaser og nettverk. Utvikling og leveranse av bransjeløsninger. Standardløsninger for økonomi, administrasjon og kundeoppfølging. Bransjeorienterte konsulenttjenester. SKOG OG LANDSKAP: Instituttet forsker og framskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap. Skog og landskap (Norsk institutt for skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. SKOGBRAND: Skogbrand er skogeiernes eget forsikringsselskap og har forsikret norsk skog i over 100 år. Med et klima som blir våtere, varmere og villere forventes økende skader på skogen framover. Etter stormene i høst, en snøtung vinter og skogbranner allerede i januar, har Skogbrand utbetalt over 20 millioner kroner i erstatning til uheldige skogeiere som heldigvis hadde forsikring.

20 s&t PRE Side 2 PROGRAM Dag1: 27. mai Kl Felles sesjon Åpning. Trygve Enger, administrerende direktør Det norske Skogselskap Behovet for å stå sammen - Skognæringens verdikjedesamarbeid. Heidi Kielland, administrerende direktør Treindustrien Hva vil vi med Skog Norge? Olav Veum, styreleder Norges Skogeierforbund Regjeringens ambisjoner for skognæringen forventninger til Skog22. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Mål og utfordringer for Skog 22. Gunnar Olofsson, leder av strategigruppen for Skog22 Markedsmulighetene for produkter fra skogen i Skandinavia på kort og lang sikt. Johan Freij, affärsområdeschef Skog & Lantbruk, Danske Bank Kl Lunsj Fellestemaer Skog22 Kl TØMMER OG TRANSPORT Hvor går tømmeret i et fritt marked? Muligheter for norsk industri til å få dekket sitt virkesbehov. Disponent Helge Urstrømmen, Glommen Skog SA og Arve Ulsbøl, Treindustrien Klassifisering av offentlig vegnett i Norge. Dag Skjølaas, rådgiver Norges Skogeierforbund Modulvogntog nøkkelen til mer effektiv transport av flis og ferdigvarer. Arnulf Bjerke, daglig leder Solør Transport Jernbanetransport muligheter for effektivisering av virkestransporten på bane? Arne Ivar Øvergård, daglig leder Stora Enso Skog AS Utbygging av tømmerkaier. Torleif Terum, seniorrådgiver Statens landbruksforvaltning Kl FORSKNING, INNOVASJON OG KAPITAL Virkemidler og statstøtteregelverket muligheter for tilpasning til skognæringens situasjon. Gudbrand Rødsrud, teknologidirektør Borregaard Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen, investeringsdirektør Investinor Mulighetene for å reise skogeierkapital. Gudbrand Kvaal, Norges Skogeierforbund Skogfaglig sesjon Kl TILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG VED PEFC-REVISJONEN Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum, sekretær PEFC Norge Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, forsker Skog og landskap Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, seniorforsker Skog og landskap Hvorfor er det så store forskjeller i oppfatningen om miljøtilstanden i norske skoger? Ivar Gjerde, seniorforsker Skog og landskap Kl KLIMAENDRINGER OG SKOGBEHANDLING Forventede klimaendringer med betydning for skogbruket i Norge. Ole Einar Ellingbø Tveito, seksjonssjef Meteorologisk Institutt Skogbehandling i Sverige etter store stormer. Göran Ölander, skogsjef Södra Økt risiko for stormskadet skog i Norge behov for tilpasset skogbehandling? Per Skaare, skogsjef Glommen Skog Kjetil Løge, markedsdirektør Skogbrand Svein Solberg, seniorforsker Skog og landskap

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Grunnlaget og oppgaven Høyere tilvekst enn avvirkning Utvikling av årlig tilvekst (uten bark) og samlet avvirkning i Norge 1919 til 2009,

Detaljer

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa Bakgrunn for SKOG22 SKOG22 ble først lansert i Meld. St. 39 (2012-2013) "Mangfold av vinnere", som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg i

Detaljer

SKOG22 www.skog22.no

SKOG22 www.skog22.no SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Fra Regjeringsplattformen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Stabil avvirkning, ressurstilgangen

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG 2010-11-19 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4 år (2010 2013) Budsjett: 30 mill NOK

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

SKOG22 www.skog22.no

SKOG22 www.skog22.no SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen SKOG22 Grunnlaget og oppgaven Høyere tilvekst enn avvirkning Utvikling av årlig tilvekst

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A Fra ord til handling Østerdalskonferansen 2013 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite AB, Rundvik - Sverige Forestia AS, Grubhei

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter

Detaljer

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold Næringslivets hovedorganisasjon NHO i Østfold Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 22 300 medlemmer og 546 000 årsverk i medlemsbedriftene foto: Olav Heggø En del av et større

Detaljer

Skogen nok råvare for liten foredling. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skogen nok råvare for liten foredling. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skogen nok råvare for liten foredling Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Hva er resursen verd med og uten foredling? Andel hogstmoden skog Nivå årlig hogst ca 8,5 mill m 3 til industri +

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer» (Samset 1974) «Skogsbilveiene

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold Næringslivets hovedorganisasjon NHO i Østfold Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 22 300 medlemmer og 546 000 årsverk i medlemsbedriftene foto: Olav Heggø En del av et større

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Hva er VRI? VRI = Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsning

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

SKOG22 Foreløpige tilrådninger fra faggruppen Bygg. Arbeidsgruppe Bygg Leder Heidi E.F.Kielland

SKOG22 Foreløpige tilrådninger fra faggruppen Bygg. Arbeidsgruppe Bygg Leder Heidi E.F.Kielland SKOG22 Foreløpige tilrådninger fra faggruppen Bygg Arbeidsgruppe Bygg Leder Heidi E.F.Kielland MEDLEMMER 1 Heidi Kielland (Leder) Treindustrien 2 Knut Fjulsrud (sekretær) 3 Lars Brede Aandstad, Moelven

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS KAPITAL TIL SKOGINDUSTRI Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS Kapital er tilgjengelig i Norge, men gitt Krisestemning

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. NHO i Østfold. f oto: Olav Heggø

Næringslivets Hovedorganisasjon. NHO i Østfold. f oto: Olav Heggø Næringslivets Hovedorganisasjon NHO i Østfold f oto: Olav Heggø Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 21 500 medlemmer og 525 000 årsverk i medlemsbedriftene f oto: Olav Heggø

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

finansnæringens dag 24. mars 2015

finansnæringens dag 24. mars 2015 finansnæringens dag 24. mars 2015 Kloke penger framtidens verdiskaping Radisson Blu Plaza Hotel, Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00, kaffe serveres fra kl. 08.15 #klokepenger velkommen!

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt)

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) Prosjektplan Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk har som mål Økt bruk av tre, og lønnsomhet

Detaljer

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni Velkommen til Skog og tre 2011 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap og Norsk Skogmuseum - Hele skogsektorens møteplass - Over 450

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Skogsertifisering hvorfor og hvordan Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Levende Skog standarder for et bærekraftig

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov

Detaljer

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Bakgrunn Den tradisjonelle treforedlingsindustrien møter økte utfordringer i markedene. Norske Skog besluttet i desember 2011 å nedlegge

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

erik solheim, miljø-og utviklingsminister Naml inviterer til seminarer om klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tak og vegger. Vi vet at grønne tiltak fremmer helse, miljø og estetikk men hvordan gjør vi det? Seminarene

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer