Beskatning av verdipapirfond og dets andelshavere.

Transkript

1 Beskatning av verdipapirfond og dets andelshavere. Kandidatnummer: 645 Leveringsfrist: Antall ord:16056

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Oppgavens tema Aktualitet Rettskildebildet og metode Fremstillingen videre DEFINISJONER OG FAKTISK BAKGRUNN Verdipapirfond Litt historikk Bakgrunnen for lovendringen RETTSLIGE UTGANGSPUNKT BESKATNING AV VERDIPAPIRFOND Eget skattesubjekt Selskapsbeskatning Utbytte og realisasjonsgevinster Fritaksmetoden Unntak fra fritaksmetoden Renteinntekter Formueskatt BEREGNING AV AKSJEANDEL Hvordan fastsette aksjeandelen Derivater Kontanter Verdipapirfond som andelseier i et annet verdipapirfond Hybridkapital Kravet til dokumentasjon Tidspunktet for beregningen av aksjeandelen BESKATNING AV ANDELSEIERNE De forskjellige aksjonærtypene Aksjonærmodellen Beskatning av utdeling Utdeling av renteinntekter i

3 6.3.2 Aksjeutbytte Utenlandske aksjonærer i norsk verdipapirfond Norske aksjonærer i utenlandsk verdipapirfond Beskatning av gevinst Beregningen av gevinst og tap Avvikling og fusjon av verdipapirfond Individuell pensjonsavtale (IPS og IPA) og innskuddspensjon Unit-link produkter Oppsummering Kombinasjonsfond uegnet for selskapsaksjonærer Fond rettet mot forskjellige eiertyper Fond som utelukkende investerer i derivater RETTSPOLITISK DRØFTELSE LITTERATURLISTE Lov og forskrifter Forarbeider Bøker og artikler Høringsuttalelser Rettspraksis og bindende forhåndsuttalelser Nettsider Andre kilder ii

4 1 Innledning 1.1 Oppgavens tema Denne oppgaven behandler skattleggingen av verdipapirfond og dets andelshavere. Reglene om beskatning av verdipapirfond ble endret fra og med Målet for denne oppgaven er å gjøre rede for de nye reglene og se på noen av de konsekvenser som endringen av regelverket kan tenkes å få. 1.2 Aktualitet Etter endringen av pensjonssystemet som ble innført fra 2010 så har det blitt viktigere for borgerne å ta mer ansvar for egen pensjon. Hensikten med pensjonsreformen var å tilpasse pensjonssystemet til en stadig aldrende befolkning og en befolkning som lever stadig lengre 1. De viktigste endringene som ble innført var levealdersjustering og nøytralt uttak. Levealdersjustering innebærer at pensjonen skal justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder, jf folketrygdloven (1) 2. Nøytralt uttak går ut på at den forventede nåverdien av den enkeltes samlede utbetalinger skal være den samme uavhengig av alder når man starter uttaket, ftrl (2). Dette innebærer at jo tidligere man velger uttak av pensjonen jo lavere vil utbetalingen per år bli. Både levealdersjusteringen og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av et delingstall, jf ftrl (3) 1. pkt. Dette delingstallet fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år, ftrl (1). Delingstallet fastsettes ut i fra beregnet gjenstående levetid på uttakstidspunktet, (2) 1. pkt. For yngre individer vil det være ganske så mye usikkerhet knyttet til nivået på utbetalingene som man kan forvente fra folketrygden. Det er svært vanskelig å forutse hva som vil være forventet levealder for den som vil nå pensjonsalder om 30 til 40 år. I tillegg vil det være risiko for at man ikke vil kunne arbeide så langt inn i alderdommen som man skulle ønske. Denne usikkerheten tilsier at man starter pensjonssparingen så tidlig som mulig. Når rentene er så lave som de er i dag vil banksparing være uegnet for langsiktig sparing. Sparing i verdipapirfond er den mest egnede spareform for den alminnelige borger fordi man umiddelbart oppnår en forholdsvis god diversifisering uansett hvilket fond man måtte velge, og fordi man overlater forvaltningen av midlene til en profesjonell aktør. Dermed kreves det minimalt av tid og innsats fra investorens side for å oppnå meravkastning i forhold til banksparing. Hvordan den skattemessige behandlingen av fondene er lagt opp er av ganske stor betydning for hva slags avkastning man til slutt vil sitte igjen med. I tillegg vil hvordan regle- 1 Ot.prp. nr 37 ( ) s. 7 2 Lov av 28 februar 1997 om folketrygd (Ftrl) 1

5 ne er utformet være av betydning for hvor høy terskelen er for å investere i verdipapirmarkedet for menigmann. Regler som er enkle å forstå og lite arbeidskrevende å sette seg inn i er det grunn til å anta vil bidra til å redusere aversjonen mot investering i verdipapirfond. Verdipapirfond spiller også en viktig rolle som kilde til kapital for næringslivet gjennom kapitalmarkedene. 1.3 Rettskildebildet og metode Siden den gjeldende reguleringen av beskatningen av verdipapirfond er så ny er det begrenset med tilgjengelige rettskilder. Det gjør at de primære rettskildene vil være lovteksten og lovforarbeidene. 1.4 Fremstillingen videre Først i oppgaven vil jeg presentere de rettslige utgangspunkt og bakgrunnen for lovendringen. I kapittel 4 behandles beskatningen av verdipapirfondet. Kapittel 5 behandler hvordan aksjeandelen fastsettes. Deretter ser jeg på hvordan andelseiernes inntekter fra fond beskattes, og mulige tilpasningsmuligheter til regelverket. Oppgaven avsluttes med noen rettspolitiske betraktninger. 2

6 2 Definisjoner og faktisk bakgrunn 2.1 Verdipapirfond Verdipapirfondloven 1-2 (1) nr. 1 3 definerer et verdipapirfond som en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentligste består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i finansinstitusjon. Av denne definisjonen følger det at et verdipapirfond er et selvstendig rettssubjekt som eies av innskyterne for å investere i finansielle instrumenter. Finansielle instrumenter omfatter etter verdipapirhandelloven 2-2(1) 4 omsettelige verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter og derivater. Omsettelige verdipapirer omfatter de klasser av verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, vphl. 2-2 (2). Den viktigste begrensningen som dette medfører er at verdipapirfond ikke kan investere i ansvarlige selskaper. Pengemarkedsinstrumenter omfatter de klasser av instrumenter som normalt omsettes i pengemarkedet, vphl. 2-2 (4). Derivater kjennetegnes av at det er en avtale om en transaksjon som skal foretas på et framtidig tidspunkt til en pris og andre vilkår som fastsettes på avtaletidspunktet. Den framtidige transaksjonen knytter seg til et underliggende objekt. Verdiutviklingen på dette objektet avgjør verdien på derivatet 5. Verdipapirfondenes forening (VFF) inndeler verdipapirfond i fire hovedtyper. Disse er aksjefond, rentefond, kombinasjonsfond og andre fond 6. For å bli ansett som et aksjefond må et verdipapirfond etter VFFs bransjestandard ha minimum 80 prosent av kapitalen investert i aksjemarkedet. Rentefond kan inndeles i to hovedtyper, pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Pengemarkedsfond investerer i rentepapirer med rentebindingstid på under ett år, mens obligasjonsfond investerer i rentepapirer med rentebindingstid på over ett år. Kombinasjonsfond investerer i både rentemarkedet og aksjemarkedet. I kategorien andre fond går alle andre fond som ikke faller inn under noen av de andre typene fond. Eksempler på dette er verdipapirfond som likner hedgefond eller fond som i stor utstrekning investerer i derivater Litt historikk Den tidligere lovgivningen om beskatningen av verdipapirfond var bygget opp rundt et skille mellom aksjefond og rentefond. Et fond som hadde minst én aksje ble ansett som et aksjefond. Rentefond var definert som et fond som etter vedtektene skulle investere i andre verdi- 3 Lov av 25 november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) 4 Lov av 26 juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven/vphl) 5 Myklebust (2011) s Verdipapirfondenes forening1 7 Verdipapirfondenes forening2 3

7 papirer enn aksjer. Kombinasjonsfond ble etter dette regelverket ansett som et aksjefond selv i tilfeller hvor det hadde en svært liten andel av aksjer. 2.3 Bakgrunnen for lovendringen Problemet med de gamle reglene var at de åpnet for en del skattemessige tilpasninger som ble ansett som uønsket. I mange land er verdipapirfond fritatt for løpende skatteplikt. Det betyr at selve fondet ikke må skatte av sine inntekter. Beskatningen skjer først når andelseierne realiserer eller får utdeling fra fondet. Utenlandske kombinasjonsfond som hovedsakelig investerte i rentepapirer, men som hadde minst én aksje ble behandlet som aksjefond etter norsk skatterett. Etter norsk rett var kombinasjonsfondet selv ansvarlig for å betale skatt av sine renteinntekter. Når utenlandske kombinasjonsfond var fritatt for beskatning av renteinntektene så åpnet dette en mulighet for norske selskapsaksjonærer til å oppnå skattefri renteavkastning ved å investere i slike fond etablert i EØS. Fritaksmetoden fikk da anvendelse ved utdelinger fra fondet til selskapet. For personlige aksjonærer førte investering i slike utenlandske fond til at renteinvesteringene i stor grad ble skattefrie ved at de fikk fullt skjermingsfradrag. Utenlandske kombinasjonsfond fikk dermed et konkurransefortrinn sammenlignet med norske kombinasjonsfond og rentefond 8. Et annet problem som man ville løse var dobbeltbeskatningen av renteinntekter som personlige aksjonærer ble påført når disse investerte i kombinasjonsfond. Renteinntekten er skattepliktig for fondet. Hvis avkastningen på renteinvesteringen oversteg skjermingsrenten ble det overskytende beskattet både hos fondet og hos andelseier. Dette var et brudd med prinsippet om likebehandlingen av verdipapirer eid direkte og gjennom verdipapirfond. Ved direkte eie så ville avkastningen av rentepapirene bare bli beskattet hos eier 9. 8 Finansdepartementet (2015) s. 6 9 Finansdepartementet (2015) s. 6 4

8 3 Rettslige utgangspunkt Hovedregelen om beskatning av inntekt finner man i skatteloven 5-1 (1) 10. Denne bestemmelsen sier at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet anses som skattepliktig inntekt. Sktl 5-20 utdyper hva som omfattes under begrepet kapital når det kommer til den skattemessige behandlingen. Verdipapirfond består av finansielle instrumenter og faller derfor inn under sktl 5-20 (1) bokstav b som sier at finansgjenstander omfattes av kapitalbegrepet. Siden andelseierne eier verdipapirfondet er deres inntekter fra verdipapirfondet naturlig nok også omfattet av bokstav b. 4 Beskatning av verdipapirfond 4.1 Eget skattesubjekt Det følger som nevnt ovenfor av definisjonen i verdipapirfondloven 1-2(1) nr. 1 at et verdipapirfond er et selvstendig rettssubjekt. Samme gjelder skattemessig etter sktl. 2-2 (1) bokstav e. Denne bestemmelsen sier at selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra har plikt til å svare skatt når deres forpliktelser er begrenset til sammenslutningens kapital. Verdipapirfond har begrenset ansvar og er en sammenslutning som noen eier andeler i. Det innebærer at verdipapirfond selv er ansvarlig for å betale skatt av sin inntekt. 4.2 Selskapsbeskatning Sktl 10-1 (1) 2. pkt likestiller verdipapirfond med aksjeselskaper og andre sammenslutninger. Dermed er det reglene om selskapsbeskatning som regulerer beskatningen av verdipapirfondets inntekter. 4.3 Utbytte og realisasjonsgevinster Utgangspunktet i norsk rett er at utbytte er skattepliktig inntekt, jf sktl (1). Utbytte er definert i sktl (2) som enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær. Et problem som oppstår når selskaper er aksjonærer i andre selskaper er dersom inntektene skattes i hvert ledd vil disse inntektene beskattes høyere enn de ville blitt hvis aksjonæren var en fysisk person. En slik kjedebeskatning har man hatt til formål å unngå ved å innføre fritaksmetoden. 10 Lov 26 mars nr om skatt av formue og inntekt (skatteloven/sktl) 5

9 4.3.1 Fritaksmetoden Fritaksmetoden innebærer at mellomliggende selskap ikke skattlegges for utbytte og realisasjonsgevinster. Beskatningen skjer hos de fysiske personene som er aksjonær i det mellomliggende selskap 11. Sktl 2-38 lister opp de skattesubjektene som er fritatt for beskatning på inntekt og andre eiendeler. På den annen side er det ikke fradragsrett for tap. Verdipapirfond omfattes av fritaksmetoden etter bestemmelsens første ledd bokstav b. Inntekter og tap som omfattes av fritaksmetoden er realisasjon av og utbytte fra eierandeler i aksjeselskaper, selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, interkommunalt selskap og tilsvarende utenlandske selskaper som er hjemmehørende i utlandet, jf sktl 2-38 (2) bokstav a. Videre omfattes realisasjon av deltakerlignende selskaper og realisasjon av finansielt instrument med underliggende objekt som nevnt i 2-38 (2) bokstav a, jf sktl 2-38 (2) bokstav b og c Unntak fra fritaksmetoden Det er ikke alle inntekter som er fritatt skattlegging etter fritaksmetoden. Sktl 2-38 (3) lister opp en rekke inntekter og tap som ikke er omfattet av fritaksmetoden Inntekt og tap fra lavskatteland og porteføljeaksjer utenfor EØS Sktl (3) bokstav a sier at inntekt eller tap på eierandel i selskap som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS og inntekt på eierandel i lavskatteland innenfor EØS som ikke er reelt etablert og driver reell virksomhet i et EØS-land, samt finansielt instrument med slike eierandeler som underliggende objekt ikke omfattes av fritaksmetoden. Sktl definerer et lavskatteland som et land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatt som ville blitt ilignet hvis selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge. Det er også gjort unntak fra fritaksmetoden for gevinst, tap og utbytte på eierandeler i selskaper i land utenfor EØS dersom skattyteren har eid mindre enn 10 % av eller har hatt kontroll over mindre enn 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf sktl 2-38 (3) bokstav b til d. I tillegg er det krav om minst to års eiertid. Lovgiver har valgt å gi verdipapirfond et særskilt unntak fra skatteplikt. Realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS kan verdipapirfond gjøre uten å skatte av gevinsten, sktl (2). Det gis heller ikke fradragsrett for tap. Verdipapirfond kan etter verdipapirfondloven 6-9 (1) ikke eie mer enn 10 % av aksjekapitalen eller den stemmeberettigede kapitalen i et selskap. Dette ville medført at alle aksjeinvesteringer som et verdipapir- 11 Zimmer (2014) s

10 fond foretar seg utenfor EØS hadde falt utenfor fritaksmetoden, og ville dermed blitt ansett som skattepliktig inntekt for fondet 12. Skatteloven inneholder ikke en tilsvarende regel som gir fritak for gevinst av eierandeler i selskaper i lavskatteland innenfor EØS for verdipapirfond. Det kan virke noe inkonsekvent å behandle et verdipapirfonds investeringer i lavskatteland utenfor EØS gunstigere enn man behandler investeringer i selskaper i lavskatteland innenfor EØS. Antagelig er denne forskjellen utilsiktet. Det kan synes noe merkelig at man ikke har endret denne forskjellsbehandlingen når man ved lovendringen har laget en egen paragraf for den skattemessige reguleringen av verdipapirfond. En grunn kan være at problemstillingen ikke har blitt satt på spissen. Selskapene som verdipapirfondene investerer i er såpass store og veldrevne selskaper at det ikke vil være noen tvil om at de oppfyller kravene til reell etablering og reell økonomisk virksomhet og vil derfor ikke falle inn under unntaket fra fritaksmetoden i sktl (3) bokstav a. Kravet til likviditet i verdipapirfondloven 6-5 (1) gjør at fondene bare kan investere i selskaper som er notert på et regulert marked. Opptakskravene på disse regulerte markedene vil luke ut de selskapene som ikke har noen reell økonomisk virksomhet. Kravet til likviditet i verdipapirfondloven 6-5 gjelder ikke for alle verdipapirfond. Nasjonale fond som ikke er UCITS og spesialfond kan få tillatelse til å fravike bestemmelsen av Finanstilsynet, verdipapirfondloven 7-1. Spesialfond er unntatt fra kravet til likviditet etter verdipapirfondloven 7-2 (2). Spesialfond er definert i verdipapirfondloven 7-1 (1). Bestemmelsen sier at et spesialfond er et verdipapirfond som er betegnet spesialfond i stadfestede vedtekter. De vanligste typene spesialfond er hedgefond og private-equity fond. Etter ordlyden i 2-38 (3) skulle gevinst eller utbytte fra selskaper i lavskatteland innenfor EØS som ikke anses som reelt etablert eller ikke driver reell økonomisk virksomhet falle utenfor fritaksmetoden. Antagelig vil ikke denne løsningen stå seg fordi det vil innebære et brudd på diskrimineringsforbudet i EØS-avtalen art. 4 å behandle investeringer i lavskatteland innenfor EØS strengere enn lavskatteland utenfor EØS Utbytte fra selskaper i lavskatteland utenfor EØS Utbytte og realisasjonsgevinster fra selskaper i lavskatteland innen EØS som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet omfattes av fritaksmetoden, sktl (2) bokstav a. Mens utbytte fra lavskatteland utenfor EØS er unntatt fra fritaksmetoden etter sktl 2-38 (3) bokstav a. Sktl (2) fritar gevinst ved realisasjon av aksjer i lavskatteland utenfor EØS for verdipapirfond. Utbytte fra slike selskaper er ikke gitt noe tilsvarende fritak. Det betyr at utbyttet er fullt ut skattepliktig for fondet etter sktl 2-38 (3) bokstav a. Denne inntekten vil også beskattes på personlig andelseiers hånd etter aksjonærmodellen. Siden fondet ikke får 12 Ot.Prp nr. 92 ( ) s

11 fradrag for en eventuell utdeling til andelseier vil slikt utbytte bli dobbeltbeskattet. Også hvis fondet reinvesterer utbyttet i fondet vil utbyttet til syvende og sist bli dobbeltbeskattet når andelseier velger å realisere andelene siden. Dette bryter med prinsippet om likebehandling av verdipapirer som eies direkte og verdipapirer som eies gjennom verdipapirfond. Når en personlig aksjonær mottar utbytte direkte fra et selskap i et lavskatteland innenfor EØS vil aksjonærmodellen få anvendelse på vanlig måte og aksjonæren får fradrag for skjerming. Det vil derfor være gunstig skattemessig for personlig aksjonær å investere i slike selskaper direkte fremfor å gjøre det gjennom et verdipapirfond. Denne dobbeltbeskatningen er tilsiktet. I forarbeidene sier Departementet at forskjellsbehandlingen av utbytte fra lavskatteland er prinsipielt velbegrunnet og kan ses i sammenheng med Skattelovutvalgets forslag om innstramming av aksjonærmodellen i NOU 2014 : Forslaget går ut på at aksjonærmodellen ikke skal gis anvendelse på inntekter fra selskaper etablert i land utenfor EØS prosentregelen. Verdipapirfond er likevel ikke helt unntatt all beskatning av deres aksjeinntekt. Sktl 2-38 (6) bokstav a bestemmer at 3% av inntekten skal anses som skattepliktig inntekt. Med dagens skattesats på 25%, jf Stortingets skattevedtak for , innebærer det en effektiv skattesats på 0,75% for de inntekter som er omfattet. 4.4 Renteinntekter Når et verdipapirfond investerer i rentepapirer vil det for fondet ikke være noe problem med kjedebeskatning. Renteinntektene omfattes ikke av fritaksmetoden, og vil derfor være skattepliktig inntekt for fondet etter sktl 5-1 (1). Problemet med kjedebeskatning oppstår først når renteinntektene overføres til andelseierne, enten ved realisasjon eller utdeling. Skulle både fondet og andelseierne beskattes for renteinntekten ville man fått en uønsket kjedebeskatning. For å unngå dette har lovgiver gitt en regel i sktl (1) 1. pkt som sier at verdipapirfond kan kreve fradrag i inntekten for beløp som deles ut til andelseierne. Bestemmelsens andre punktum begrenser denne fradragsretten til den del av utdelingen som skattlegges som rente hos andelseierne etter sktl (3). Fradragsretten er utformet på en slik måte at den fører til en viss dobbeltbeskatning av et verdipapirfonds renteinntekter 16. Fondets fradragsrett utløses i det øyeblikk det har foretatt utdelingen til andelseierne. Hvis et fond som er fullinvestert i obligasjoner har 100 i inntekter 13 Prop. 1 LS ( ) s NOU 2014 :13 punkt Stortingets skattevedtak 16 Erik Landa, Grette 8

12 vil dette beskattes med 25 prosent. Hvis dette fondet utdeler de resterende 75 til sine andelseiere beskattes dette igjen med 25 prosent på andelseiernes hånd. Etter skatt sitter andelseieren igjen med 56,25. Dermed går 18,75 til fradrag for fondet. Andelseieren må betale 18,75 i skatt. Mens verdipapirfondet må betale 6,25 (25-18,75). Til sammen blir dette 25 slik at den totale skattleggingen av utdelingen og dermed inntekten fra fondets renteinvesteringer blir den samme som den ville blitt hvis andelseierne hadde eid verdipapirene direkte. Hvis et kombinasjonsfond med en aksjeandel på 50 prosent som har en renteinntekt på 100 foretar utdeling av de resterende 75 etter skatt til andelseierne vil 50 prosent beskattes som renteinntekt, og resten vil beskattes som aksjeutbytte. Verdipapirfondet vil få et fradrag på 9,375 (37,5/100*25). Det betyr at fondet må skatte 15,625. Flere av høringsinstansene trekker fram at utformingen av fradragsretten virker uheldig for kombinasjonsfond fordi disse må dele ut et større beløp enn det som tilsvarer renteinntekten for å unngå å måtte betale skatt. Det vil foreligge to handlingsalternativer for kombinasjonsfond i denne situasjonen. Første alternativ er å ta skattekostnaden selv ved å bruke midlene som det har under forvaltning. Andre alternativ vil være å realisere verdipapirer for så å dele ut det som er nødvendig for å unngå beskatning på fondets hånd. For å unngå ytterligere beskatning er fondet tvunget til å realisere aksjer siden disse er omfattet av fritaksmetoden. En utfordring som dette medfører er at den løpende skattekostnaden blir større for andelseierne. Samtidig som at andelseierne ikke får utnyttet rentes rente-effekten optimalt. Kombinasjonsfond med 100 i renteinntekt og aksjeandel på 50 prosent vil måtte realisere aksjer i fondet for 125 for så å dele ut 200 til andelseierne. Da vil 100 av disse beskattes som renteinntekt hos andelseierne. Fondet vil da få 25 i fradrag. For andelseiere som er aksjeselskaper byr ikke denne utdelingen på noen særskilte utfordringer da den del av utdelingen som beskattes som aksjeutbytte omfattes av fritaksmetoden. Personlige andelseiere vil få en løpende skatteplikt på 53,75. 28,75 av dette må betales i skatt for aksjeutbytte, mens 25 må betales for renteinntektene. Hvis utdelingen gis ved utstedelse av nye andeler i fondet må andelseier enten betale skatten ved å realisere andeler i fondet eller ved midler fra andre kilder. Dette kan være ganske så ugunstig hvis andelseier har eid andelene over mange år og har en urealisert gevinst på disse. Ved realisasjon av fondsandeler skal de andeler som er anskaffet først også anses som realisert først etter sktl (1) 1. pkt. I mange tilfeller vil det derfor være de andeler med størst urealisert gevinst som anses realisert først. Dette gjør at andelseierne må betale skatt for gevinsten i tillegg til skatten for utdelingen. For den totale langsiktige avkastning er slik realisasjon svært lite gunstig for andelseier. Fondsinvestorer kan unngå denne problemstillingen med fradragsretten ved å investere i rene aksjefond og obligasjonsfond hver for seg istedenfor kombinasjonsfond. Investorene 17 Verdipapirfondenes forening s Finans Norge s. 4 9

13 kan enkelt oppnå samme aktivafordeling som det kombinasjonsfondet har. Ulempen er at investoren selv må rebalansere porteføljen hvis man ønsker en fast fordeling mellom aksjer og obligasjoner. En slik rebalansering vil føre til at man må skatte av gevinster. Denne gevinstbeskatningen slipper man hvis man investerer i et kombinasjonsfond. Fordelen med å investere i adskilte aksjefond og obligasjonsfond er at investoren har større valgfrihet når det kommer til tidspunkt for realiseringen. Vedkommende investorer kan vurdere om en rebalansering av porteføljen koster mer enn den smaker. Skattekostnaden kan fort være en større ulempe enn fordelen ved en rebalansering. 4.5 Formueskatt Verdipapirfond er fritatt fra å betale formueskatt etter sktl (1) bokstav c. 10

14 5 Beregning av aksjeandel Sktl (3) er den mest sentrale nyvinningen som ble innført ved endringen av den skattemessige behandlingen av verdipapirfond. Bestemmelsen regulerer spørsmålet om utdelinger fra et verdipapirfond til andelseier skal skattlegges som aksjeutbytte eller som renteinntekt. Bestemmelsens bokstav b sier at utdeling fra verdipapirfond som har en aksjeandel som er større enn 80 prosent skattlegges som aksjebytte. Etter bokstav c skal utdeling fra verdipapirfond med aksjeandel som er mindre enn 20 prosent skattlegges som renteinntekt. Bokstav d regulerer fondene som har en aksjeandel mellom 80 og 20 prosent. Utdeling fra disse fondene skal splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skal skattlegges som renteinntekt, beregnet forholdsmessig etter sktl (4). Sktl (4) bestemmer at aksjeandelen beregnes forholdsmessig ut i fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. Aksjer i underliggende fond inngår i beregningen, med en forholdsmessig andel. Når aksjeandelen har så stor betydning for den skattemessige behandlingen er spørsmålet om hvordan aksjeandelen skal fastsettes og hvordan de forskjellige finansielle instrumentene skal klassifiseres svært viktige. Et av hovedformålene med å endre reguleringsmåten for beskatning av verdipapirfond var at man skulle fjerne skatteplanleggingen som den gamle reguleringen åpnet for. Utenlandske fond som nærmest utelukkende investerte i rentepapirer, men som eide minst én aksje ble skattemessig behandlet som et aksjefond. Selskapsaksjonær fikk med dette skattefri renteavkastning siden utdeling fra fondet var omfattet av fritaksmetoden. Personlige investorers renteavkastning ble i stor grad skattefri ved at man fikk fradrag for skjerming. En del norske fondsforvaltere anså det som formålstjenlig å opprette verdipapirfond i lavskatteland innenfor EØS, først og fremst Irland og Luxembourg, som ble forvaltet fra Norge. En problemstilling som oppstod var om disse fondene oppfylte kravet til reell etablering og reell økonomisk virksomhet i sktl (3) bokstav a. I en bindende forhåndsuttalelse 19 i 2013 tok Skattedirektoratet stilling til om et fond som et norsk forvaltningsselskap hadde opprettet i Luxembourg var reelt etablert. Forvaltningsselskapet hadde hyret inn et luxembourgsk selskap til å administrere fondet. Forvaltningen av fondet ble styrt fra Norge. Administreringen i Luxembourg ble ikke ansett som tilstrekkelig til å bli ansett som reelt etablert. Man anså etableringen for å være et kunstig arrangement igangsatt for å spare skatt siden all inntektsgivende aktivitet ble foretatt fra Norge. Den bindende forhåndsuttalelsen ble klaget inn til ESA. Klageren mente at Skattedirektoratets tolkning av «reell etablering» ville føre til en restriksjon på den frie etableringsrett 19 BFU 13/13 11

15 som følger av EØS-avtalen art ESA sendte et brev til Finansdepartementet hvor de spurte om den bindende forhåndsuttalelsen ga uttrykk for Norges offisielle holdning til spørsmålet om reell etablering 21. I sitt svar viser Finansdepartementet til at de har satt i gang en prosess med mål om å gjøre skattleggingen av norske og utenlandske verdipapirfond mer lik og nøytral 22. Resultatet av denne prosessen ble sjablongmetoden i sktl (3). Skattemyndighetene innså nok at man ved praktiseringen av regelen om reell etablering av utenlandske verdipapirfond ville få en vanskelig balansegang mellom å bevare skattefundamentet og unngå å begrense etableringsfriheten. Når man etter loven skal fordele inntektene etter aksjeandelen fjerner man de skattemessige innsparinger man fikk ved å investere i rentepapirer gjennom utenlandske kombinasjonsfond. Norske og utenlandske fond blir da behandlet mer likt når det kommer til renteinvesteringer. Når de aller fleste av skattefordelene ved å åpne kombinasjonsfond i utlandet var tenkt fjernet ble det ikke lenger nødvendig å håndheve kravet om reell etablering like strengt for utenlandske fond opprettet av norske fondsforvaltere. Dette gjorde at Skattedirektoratet i 2015 i bindende forhåndsuttalelse konkluderte med at et irsk fond som hovedsakelig investerte i norske aksjer var reelt etablert og dermed omfattet av fritaksmetoden 23. Et av momentene som Skattedirektoratet trakk frem var at innføringen av sjablongmetoden vil gjøre at andelseiere i utenlandske fond vil skattes tilsvarende som andelseiere i norske fond. Av den grunn var mye av skattemotivet med å opprette utenlandske fond tatt bort. 5.1 Hvordan fastsette aksjeandelen Det første man legger merke til når man leser sktl 10-20(4)1. pkt er at bestemmelsen opererer med to forskjellige kategorier for finansielle instrumenter. Den første kategorien er aksjer. Den andre kategorien omfatter alle andre typer verdipapirer. En aksje kan defineres som en eierandel i et aksje- eller allmennaksjeselskap. En naturlig språklig forståelse av «andre verdipapirer» tilsier at alle andre verdipapirer enn aksjer faller inn under denne kategorien. Klassifiseringen av aksjer og rentepapirer byr ikke på noen store utfordringer. Det vil være de finansielle instrumenter som ligger i randsonen av de to kategoriene som 10-20(4) opererer med hvor de vanskelige problemstillingene kan tenkes å oppstå Derivater Derivater med aksjer som underliggende kan muligens tolkes dithen at de er i en slags mellomstilling mellom aksjer og andre verdipapirer. Siden deres verdi avhenger av den underlig- 20 Lov av 27 november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv. 21 ESA 22 Finansdepartementet (2014) 23 BFU 15/

16 gende aksje eller aksjeindeks ville det ikke vært helt urimelig om slike derivater ble ansett som aksjer, og dermed ble regnet med i aksjeandelen. I proposisjonen 24 legger departementet til grunn at derivater med aksjer som underliggende skal anses som andre verdipapirer enn aksjer. Begrunnelsen som anføres er at man ikke ville åpne muligheten for at fysiske personer kunne få skjermingsfradrag på investeringer i derivater gjennom verdipapirfond. Ved investering direkte i derivater gis det ikke skjerming. For å unngå at skjerming oppnås ville man måtte klassifisere derivater ulikt for fysiske andelseiere enn for andelseiere som er selskaper. Da ville sjablongen for det enkelte fond bli ulik avhengig om andelseier er en fysisk person eller et selskap. Departementet fant en slik løsning uhensiktsmessig da det ville komplisere regelverket 25. På den annen side vil det oppstå en skjevhet og inkonsekvens i regelverket ved at derivater med aksjer som underliggende holdes utenfor aksjeandelen 26. For selskapsinvestorer omfattes slike derivater av fritaksmetoden og er dermed likestilt med aksjer. Mens derivatene ikke anses som aksjer når aksjeandelen skal fastsettes. Det er tydelig at man har lagt stor vekt på hensynet til å ha et så enkelt regelverk som mulig å håndheve. En problemstilling når et verdipapirfond har investert i derivater vil være hvordan verdien på disse skal fastsettes og beregnes. Det foreligger to tenkelige tolkningsalternativer. Første tolkningsalternativ er at derivater skal verdsettes etter den pris, markedsverdien, som fondet har betalt for derivatet. Det andre alternativet er at derivatene skal verdsettes etter den markedseksponering som fondet får ved investeringen. Fordelen ved derivater fremfor å eie verdipapirer direkte er at man binder opp mindre kapital. Det er vanlig at en derivatkontrakt gjelder 100 underliggende enheter. Noteres derivatet for 500 kr vil det bety at kjøperen vil få en markedseksponering som tilsvarer kr. Øker verdien på derivatet til 510 vil kjøper ha tjent 1000 kr. Kravet om sikkerhetsstillelse gjør likevel at det bindes opp en del mer kapital enn hva som opprinnelig betales for derivatet, men fortsatt mye mindre enn ved direkte investering i aksjer. I forarbeidene sies det at «beregningen av aksjeandelen vil ta utgangspunktet i fondets verdijusterte egenkapital (Net Asset Value)» 27. Denne uttalelsen er det nærliggende å tolke slik at lovgiver har ment at prinsippene for fastsetting av verdien på instrumentene som anvendes når fondets netto andelsverdi fastsettes, også skal legges til grunn ved verdsettelsen av derivater. 24 Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s Sollund (2016) s Prop. 1 LS ( ) s

17 Det er derivatenes markedsverdi som legges til grunn ved fastsettelsen av netto andelsverdi 28. Derivatenes verdi vil da være den pris som instrumentet omsettes for til enhver tid på markedet. Hensynet til en enkel håndheving av regelverket tilsier også at markedsverdien legges til grunn. Aksjefond kan ha en forholdsvis utstrakt bruk av derivater i sin portefølje uten å gå under 80 prosentgrensen i sktl (3) bokstav b. Aksjefond vil kunne «hedge» seg og ta kortsiktige posisjoner i markedet i nokså stor grad uten fare for at aksjeandelen blir lavere enn 80 prosent Kontanter Kontanter er verken aksjer eller andre verdipapirer. Ordlyden i paragrafen gir liten veiledning for hvordan kontanter skal klassifiseres. Hvis man var tvunget til å velge en av kategoriene ut i fra en ren fortolkning av ordlyden ville det vært mest nærliggende å klassifisere kontanter som andre verdipapirer enn aksjer. I forarbeidene har man lagt til grunn at kontanter skal holdes helt utenfor beregningen av aksjeandelen. Det uttales at dette følger av en naturlig begrepsfortolkning av «kontanter» 29. Aksjonær Fond 70 % Aksjer 10 % kontanter 20 % andre verdipapirer For å illustrere hvordan beregningen kan se ut kan et verdipapirfond som har 70 prosent aksjer, 20 prosent andre verdipapirer enn aksjer og 10 prosent kontanter anvendes. Regnestykket blir slik (70/90=0,777) (20/90=0,222). Aksjeandelen i fondet blir da 77,7 prosent. Mens andelen for andre verdipapirer enn aksjer er 22,2 prosent. En problemstilling vil være hvordan et ordinært bankinnskudd skal klassifiseres. Skal dette klassifiseres som kontanter eller som en renteinvestering og dermed tas med i beregningen når aksjeandelen skal fastsettes 30? Det fremgår ikke av forarbeidene om man har vurdert det slik at kontanter skal holdes utenfor beregningen i alle sammenhenger. I det første høringsnotatet var det lagt til grunn at kontanter skulle anses som andre verdipapirer enn ak- 28 Zakariassen (2016) 29 Prop. 1 LS ( ) s Sollund (2016) s

18 sjer. I forarbeidene blir det vist til Finans Norges høringsuttalelse, og at departementet slutter seg til denne. Departementet endret sitt standpunkt til hvordan kontanter skulle klassifiseres 31. Finans Norge pekte på at det er nødvendig for verdipapirfond å ha kontanter tilgjengelig for å kunne løse inn andeler 32. Det kan dermed synes som at det er behovet for en likviditetsreserve man har hatt i tankene når man har valgt å holde kontanter utenfor beregningen. Hvis man skal følge en slik avgrensning strengt betyr det at det for et fond som har i sitt investeringsmandat å plassere midler i bankinnskudd for å få renteinntekt, antagelig vil måtte anses som en renteinvestering og dermed inngå i beregningen av aksjeandelen Verdipapirfond som andelseier i et annet verdipapirfond. Når verdipapirfond er andelseier i andre verdipapirfond vil det kunne reise en del spørsmål om hvordan dette skal vurderes i forhold til beregningen av aksjeandelen i det eiende fondet. I sktl (4) 3. pkt står det at andeler i underliggende fond inngår i beregningen av aksjeandelen med en «tilsvarende forholdsmessig del». Det man med sikkerhet kan tolke ut i fra bestemmelsens ordlyd er at underliggende fond skal tas med i beregningen. «Forholdsmessig del» må sikte til at det underliggende fonds aksjeandel skal telles med i eierfondets aksjeandel sett i forhold til eierfondets totale verdi. Dersom det underliggende fondet tilsvarer 20 prosent av eierfondets totale innehav og har en aksjeandel på 80 prosent blir regnestykket som følger: 20 * 0,8 = 16. Hvis eierfondet har en aksjeandel på 70 prosent på resten av sitt innehav skal underfondets aksjeandel plusses på eierfondets eierandel. Slik at den totale aksjeandelen ender på 86 prosent. Aksjonær Fond 20 % Underliggende fond 70 % Aksjer 10 % andre verdipapirer 80 % aksjer 20% andre verdipapirer Det er ingen begrensninger i loven for hvor mange ledd av underliggende fond som skal medtas i beregningen av aksjeandel. Dette er heller ikke nødvendig da verdipapirfondlo- 31 Prop. 1 LS s Finans Norge s. 5 punkt 5 33 Sollund, s

19 ven 6-2(1) setter en effektiv begrensning på hvor mange ledd av verdipapirfond som vil ha noen særlig betydning for aksjeandelen i eierfondet 34. Bestemmelsen sier at verdipapirfond kan plassere midler i et annet verdipapirfond. Forutsetningen er at fondet som det investeres i har vedtektsfestet at det maksimalt kan investere 10 prosent av fondets midler i verdipapirfondsandeler. Likevel gjelder ikke denne begrensningen for alle verdipapirfond. Etter verdipapirfondloven 7-1 (1) 1. pkt så kan Finanstilsynet gi samtykke til at verdipapirfond som ikke er UCITS-fond fraviker enkelte av bestemmelsene i verdipapirfondloven. Blant bestemmelsene som det kan fravikes fra er 6-2 og 6-6 om plasseringsbegrensninger. Fond som har fått samtykke etter 7-1 kan i utgangspunktet ha en lang kjede av investeringer i fond. Samme vil gjelde for spesialfond etter verdipapirfondloven 7-2. En utfordring ved reglene om aksjeandel er de tilfeller hvor et verdipapirfond ikke innrapporterer de opplysninger til Skatteetaten som er nødvendig for å fastsette aksjeandelen. Sktl (9) regulerer disse tilfellene. Første punktum sier at når verdipapirfondet selv ikke innrapporterer, da er det opp til andelseieren å skaffe til veie de opplysninger som er nødvendig for å fastsette aksjeandelen. Dersom disse opplysningene ikke gis eller ikke anses tilfredsstillende skattlegges utdelingen som rente, jf sktl (9) 2. pkt. I de tilfeller hvor et fond ikke har innrapportert aksjeandelen, og eier andeler i et eller flere verdipapirfond, tas slike andeler bare med i beregningen hvis samlet verdi utgjør mer enn 25 prosent ved inntektsårets begynnelse 35, jf sktl (9) 3.pkt. Fjerde punktum sier at det ved beregning av de underliggende fonds samlete verdi bare er aksjer som de underliggende fond eier direkte som medtas med en tilsvarende forholdsmessig del. Femte punktum regulerer de tilfeller hvor dokumentasjon om aksjeandel bare mangler for det underliggende fondet. Da skal andelen i det underliggende fond anses som andre verdipapirer enn aksjer. Den første problemstillingen som regelen reiser er hvilken betydning det får for aksjeandelen at eierandelene i de underliggende fond ikke skal medtas i beregningen. Skal disse inngå i andre verdipapirer enn aksjer eller skal man helt se bort i fra disse andelene? Forarbeidene legger til grunn at det i slike tilfeller helt skal ses bort fra disse andelene ved beregningen 36. Dette betyr at disse andelene skal behandles på samme måte som kontanter når det kommer til beregningen av aksjeandelen. Man kan stille spørsmål ved hvorfor lovgiver har valgt å gjøre et skille for de tilfeller hvor dokumentasjonen kommer fra fondet selv og når det er andelseier selv som dokumenterer. Så lenge dokumentasjonen som fremskaffes anses tilfredsstillende tilsier hensynet til likebehandling at disse tilfellene behandles likt. I forarbeidene har man begrunnet begrensningen på 25 prosent med hensynet til forenkling 37. Det må 34 Finansdepartementet (2015) s Lignings-ABC Verdipapirfond pkt Prop.1 LS ( ) s Prop.1 LS ( ) s

20 være forenkling av håndhevingen av regelverket man har hatt for øyet ved å sette dette skillet. Jo færre vurderinger og avgjørelser som er nødvendig å gjøre, jo mindre arbeid for Skatteetaten. Et annet moment er at de verdipapirfond som ikke innrapporterer til skattemyndighetene typisk er utenlandske verdipapirfond. Det er grunn til å anta at det er ved behandlingen av utenlandske fond at forenklingshensynet særlig gjør seg gjeldende. Det er antagelig mer arbeidskrevende og komplisert for skattemyndighetene å gjennomgå dokumentasjon om utenlandske fond enn det er for tilsvarende norske fond. For fond som har fått samtykke etter verdipapirfondloven 7-1 (1) til å fravike reglene om plasseringsbegrensninger i verdipapirfondloven 6-2 og 6-6 så vil denne regelen begrense antallet av ledd med fond i fond som skattemyndighetene behøver å forholde seg til når aksjeandelen ikke innrapporteres av fondene. Begrensningen kan få nokså store konsekvenser for den skattemessige behandlingen av et verdipapirfond. Hvis eierfondet har en aksjeandel på 76 prosent og har eierandeler i underliggende fond som tilsvarer 24 prosent av den totale verdi i eierfondet, og de underliggende fond er fullt investert i aksjer. Da vil det at andelene i de underliggende fond ikke medtas føre til at aksjeandelen blir satt til 75 prosent. Istedenfor 81 prosent som ville ha blitt resultatet dersom de underliggende fond ble tatt med i beregningen. Det har den virkning at man havner utenfor 80 prosentgrensen i sktl (3) bokstav b og faller inn under bokstav d. Dermed beskattes 76 prosent av utdelingen som aksjeutbytte og 25 som renteinntekt. Kontra at hele utdelingen ville blitt beskattet som aksjeutbytte. Det vil derfor ofte være gunstigere skattemessig og sørge for at man foretar slike investeringer i fond som man vet rapporterer til Skatteetaten eller at man forsikrer seg om at man vil klare å få fatt i de nødvendige opplysninger for å oppfylle dokumentasjonsforpliktelsene. Aksjonær 24 % Fond Underliggende fond 57 % Aksjer 19 % andre verdipapirer (75 % eks. underliggende (25 % eks. underliggende 100 % aksjer fond) fond) Hvis man snur eksemplet slik at det underliggende fondet er fullt investert i andre verdipapirer enn aksjer og eierfondet har en aksjeandel på 81 prosent. Hele utdelingen vil da bli beskattet som aksjeutbytte selv om den reelle aksjeandelen egentlig bare er 61,56 prosent (0,76 * 0,81). Eksemplet viser at det i enkelte tilfeller vil føre til at renteinntekter vil bli beskattet som aksjeinntekt og at aksjeinntekt beskattes som renteinntekt. 17

21 Aksjonær Fond 24 % Underliggende fond 100 % andre verdipapirer 61,56 % Aksjer 14,44 % andre verdipapirer (81 % eks. underliggende (19 % eks. underliggende fond) fond) En annen problemstilling som oppstår er beregningen av prosentsatsen til de underliggende fond i forhold til den totale verdien av eierfondet. Etter sktl (9) 4. pkt er det bare de aksjer som underliggende fond direkte eier som skal medtas i beregningen. En naturlig språklig forståelse av «direkte eier» trekker i retning av at det kun er de aksjer som det underliggende fondet selv eier som skal medtas. Det betyr at aksjer som eies gjennom andre fond faller utenfor. Hvis det underliggende fondet bare har investert i andre fond vil ikke disse eierandelene tas med i beregningen. Et spørsmål som dette bringer med seg er hvilken virkning det skal ha at de underliggende fond ikke skal medtas. Skal det helt ses bort i fra de underliggende fond eller skal de regnes som andre verdipapirer enn aksjer? Den mest nærliggende fortolkning av ordlyden vil være at man skal se helt bort i fra disse fondene. I tredje punktum har man valgt at fondene ikke skal medtas i beregningen. Dette taler for at man legger samme løsning til grunn i fjerde punktum da dette gjelder svært like spørsmål. Det er vel ikke til å unngå at når lovgiver velger å forenkle regelverket vil det forekomme tilfeller hvor noen vil komme fordelaktig ut, mens andre vil bli beskattet høyere enn det som ville blitt resultatet uten forenklingene. Det er alltid en avveining mellom det å ha et regelverk som er enkelt, og dermed enklere å håndheve på en effektiv måte, og millimeterrettferdighet i hvert enkelt tilfelle Hybridkapital Hybride instrumenter er finansielle instrumenter som har trekk både av egenkapital og gjeld 38. De mest vanlige hybride instrumenter er preferanseaksjer og konvertible obligasjoner. Forarbeidene behandler ikke særskilt hvordan slike instrumenter skal klassifiseres. I et høringsnotat fra 2001 om endringer i skatteloven drøftet Finansdepartementet hvorvidt det hybride finansielle instrumentet fondsobligasjon skulle klassifiseres som egenkapital eller gjeld 39. I notatet 38 Stoveland (2016) 39 Finansdepartementet (2001) 18

22 sier Departementet at klassifiseringen av kapitalen i skattemessig sammenheng vil bero på om det er likheten med lån eller egenkapital som er mest fremtredende. Dette slo også Høyesterett fast i Rt s. 851 hvor det ble uttalt at når et kapitalinstrument har egenskaper som har trekk både fra gjeld og egenkapital, må det etter vanlig oppfatning finne sted en klassifisering på grunnlag av en samlet vurdering av de vesentligste trekk ved forholdet for å fastlegge om likheten er størst med gjeld eller egenkapital 40. Momenter i vurderingen er om det foreligger en plikt for selskapet å betale tilbake kapitalen, om kapitalen er rentebærende eller om avkastningen er overskuddsavhengig, kapitalens prioritet ved insolvens eller likvidasjon, om innskudd av kapital gir innflytelse i selskapet og kapitalens formelle status og behandling 41. Det er nærliggende å tro at man legger samme vurdering til grunn når man skal avgjøre om hybride instrumenter anses som aksjer eller andre verdipapirer. Preferanseaksjer er egenkapital med avkastnings- og risikoprofil mellom aksjer og lån. Disse har fortrinnsrett på utbytte til en avtalt sats, og utbytteretten er begrenset til dette. Hvis utbytte ikke betales akkumuleres beløpet med et avtalt tillegg. Selskapet kan innløse aksjene til pålydende etter noen år 42, men er ikke pliktig til å gjøre det. Det er nokså liten tvil om at preferanseaksjer er likere egenkapital enn det er gjeld. Preferanseaksjer vil derfor klassifiseres som aksjer etter sktl (3). En konvertibel obligasjon er en fordring som gir innehaveren en rett, men ikke en plikt, til å få utstedt aksjer i det selskap som har utstedt obligasjonen 43. Utgangspunktet er at obligasjonen er et lån som skal tilbakebetales. Den vil inneholde både et fordringselement og et opsjonselement. Høyesterett avgjorde i 2011 spørsmålet om gevinst ved konvertering av obligasjoner skulle omfattes av fritaksmetoden 44. Problemstillingen var om gevinsten skulle splittes i et fordringselement og et opsjonselement eller om hele gevinsten skulle anses som inntekt fra fordring. Høyesterett konkluderte at hele gevinsten skulle beskattes som fordring og dermed at hele gevinsten falt utenfor fritaksmetoden. I dette ligger det at man anså en konvertibel obligasjon som likere gjeld enn kapital. Det er nærliggende å legge det samme til grunn når slike instrumenter skal klassifiseres etter sktl (3). Konvertible obligasjoner må anses som andre verdipapirer enn aksjer. 40 Rt s. 851 s Finansdepartementet (2001) 42 Bergo og Haaland 43 Stoveland (2011) 44 Rt s

23 5.2 Kravet til dokumentasjon Departementet har planer om å fastsette forskriftsbestemmelser hjemlet i ligningsloven som pålegger norske verdipapirfond å innrapportere aksjeandelen til Skattemyndighetene 46. På samme side sies det at det i samråd med Skattedirektorat vil bli laget retningslinjer for hva som skal anses som «tilfredsstillende dokumentasjon». Per dags dato er disse bestemmelsene og retningslinjene ikke fastsatt. Hvor strenge krav som stilles til dokumentasjonen vil kunne ha en betydning særlig for personlige aksjonærer i utenlandske fond som ikke innrapporterer aksjeandel. Hensynet til en presis beskatning av disse skattyterne tilsier at kravet til dokumentasjon ikke settes altfor strengt. 5.3 Tidspunktet for beregningen av aksjeandelen Hovedregelen om tidspunktet for beregningen av aksjeandelen fremgår av sktl (4) 1. pkt. Aksjeandelen skal beregnes ut i fra forholdet mellom aksjer og andre verdipapirer ved årets begynnelse. Ved beregningen tar man utgangspunkt i den verdijusterte egenkapitalen (Net Asset Value) 47. Metoden for å finne frem til verdijustert egenkapital er å ta utgangspunkt i markedsverdien av eiendelene for å trekke ifra gjelden. For verdipapirfond opererer Morningstar med en annen oversettelse av begrepet Net Asset Value. De bruker begrepet netto andelsverdi 48. For verdipapirfonds vedkommende er dette mer treffende. Selve beregningen av netto andelsverdi er forholdsvis enkel å foreta siden fondets eiendeler er notert på en markedsplass hvor deres markedsverdi kontinuerlig blir fastsatt. Beregning gjøres kontinuerlig av fondet. Dette er nødvendig for at man skal avgjøre hvilken kurs man har kjøpt seg inn og ut av i fondet. Netto andelsverdi finner man ved å dele fondets totale formue på antall andeler. Ved å sette tidspunktet for beregningen av aksjeandelen ved begynnelsen av året oppstår det en fare for unøyaktigheter. Hvis et fond øker eller reduserer sin andel av aksjer i løpet av året vil dette ikke bli tatt hensyn til ved beskatningen. Normalt vil aksjeinvesteringer føre til en høyere avkastning enn hva man vil få på obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter. Når det ikke tas hensyn til dette ved skattleggingen av fondet vil det føre til at inntekter fra aksjer beskattes som renteinntekt. Spesielt kombinasjonsfond med en aktiv investeringsstrategi hvor man skifter mellom å ha overvekt av aksjer og obligasjoner, vil kunne komme dårligere ut hvis man går fra en høy andel obligasjoner til en høyere andel aksjer 49. Hvis fondet går motsatt vei så vil en del av fondets renteinntekter omfattes av fritaksmetoden siden det vil bli 45 Lov av 13 juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning 46 Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s Morningstar 49 Norske Finansanalytikeres Forening 20