MONO. Handel til himmels. Side 6-11

Transkript

1 MONO E N k a n a l f o r n æ r i n g s l i v e t 3 / Drømmer om norsk lønn Polske arbeidere går på norskkurs i Polen for å sikre seg ei god månedslønn i Norge. Side Handel til himmels Det bruser Arne Hjeltnes, utdeling av sju priser, spesialkomponert meny og fest med DIOC Storband. Les om Gallaria på Side 21 Handlevogna skal være full hvis Carsten Rimer, Erik Wulfsberg og Knut Trongmo får det som de vil. Side 6-11 Et medlemsmagasin fra

2 LEDER Det komplette samfunn I Rana har vi kommet langt på kultursiden. Nylig arrangerte Rikskonsertene og Rana kommune Hele Norge synger i Ranahallen. Arrangementet gikk over tre dager. Den ene dagen deltok barnehagebarn og dagen etter sang voksne sammen med Herborg Kråkevik og Lars Lillo Stenberg. Det umulige ble mulig. Til sammen var 2000 ranværinger involvert; herlig! I førjulstiden får vi mulighet til å høre mer nydelig sang sunget av amatører. Til sammen har vi faktisk 13 aktive kor i Rana. Idrettsanleggene i Rana har ligget brakk i flere år. Nå ser det ut til Bjørn Bech Hanssen i kommunen klarer å få øynene på beslutningstakerne opp. Han gjør en flott jobb. Det nyopprettede Polarsirkelen friluftsråd arbeider med å lage ei turbok på nett. I tillegg lager MIP-info, ei bok som viser turmulighetene i Rana. I Klokkerhagen er det gjort en formidabel innsats av Klokkerhagens venner. Det er ikke mange byer som kan skilte med så flotte turløyper i nærheten av sentrum. Det er mange år siden Sagbakken stadion var hovedarena for fotballen i Rana. I løpet av 2008 ser det ut til at ildsjeler får opp en ny stadion for fotball. I tillegg jobber Stålkameratene med å få opp fotballhallen. Fotball er den idretten i Norge med flest medlemmer. Da skulle det bare mangle at også vi som Nord-Norges tredje største by ikke skulle ha fasilitetene på plass. Selv om vi mangler kulturhus i Rana, har vi et meget rikt kulturliv. Men det må legges til rette for at sangere, musikere og fotballspillere får utfolde seg. Derfor må et skikkelig kulturhus og en skikkelig fotballstadion på plass. Det, sammen med ny flyplass, vil gjøre Mo i Rana nærmest til det komplette samfunn. I den alvorlige situasjonen Rana er i (Terra), er flyprosjektet viktigere enn noen gang. For å stoppe befolkningsnedgangen må vi tørre å satse. innhold Litt om mye Side 4-5 Det handler om handel Side Godt flyvær Side 12 Står ribbet tilbake Side 13 På fylkestinget Side Gjestearbeidere på hjemmebane Side Nytt medlem Side 20 Gallaria Side 21 God jul! Redaksjon: Mye i media AS Opplag: 1200 Utgiver: Rana Næringsforening (RNF) Ansvarlig redaktør: Anita Sollie Grafisk produksjon: Visuell Design AS Trykk: Xpresstrykk AS Neste utgave: Mars 2008 Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF, politikere og Mo i Rana Lufthavn. MONO - et magasin for næringslivet i ranaregionen Annonsepriser 1/1 side ,- 1/2 side 7 000,- bakside ,- annonsestripe ,- tekstannonse ,- Pris for medlemskap i RNF 1-5 årsverk: 1 350,- per år 6-10 årsverk: 2 450,- per år årsverk: 3 750,- per år årsverk: 4 950,- per år over 50 årsverk: 7 550,- per år For personlige medlemmer og organisasjoner: 500,- per år Kontakt RNF Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana. Telefon: Postadresse: Postboks 500 Vika, 8601 Mo i Rana e-post: post@rananf.no Gi tips Har du en sak du mener vi bør skrive om? Tips oss gjerne! Ta kontakt med Mye i media på telefon eller på e-post post@myeimedia.no eller kontakt RNF Menn inntar skjønnhetssalongen Side 13

3 MONO litt om mye Spenstig i Spenst De ansatte i Spenst ønsket større påvirkningskraft i bedriften. Dermed overtok de 80 prosent av aksjene som tidligere var eid av Spenst Bodø. 13 av de totalt 15 nye eierne er damer. Spenstig! - Her er det ny energi. Nå jobber vi for vårt eget firma. Eierskiftet har allerede gitt oss masse, flere medlemmer og ny giv. Vi har hatt en strålende høst, sier daglig leder Bente Fagerthun. Tente på grana Julegrana i gågata ble ønsket titusende ganger velkommen første søndag i advent. Bak arrangementet, med nisser, korpsmusikk, julesang og gløgg, sto også i år Rana Næringsforening. - Julegran i gågata og festivitas rundt tenninga av den er både viktig og artig å få til både for store og små, sier Anita Sollie, leder i Rana Næringsforening. Ny næring i foreninga En ny næring er herved representert i Rana Næringsforening, som nå har bønder på medlemslista. Utskarpen samdrift, Johan Petter Røssvoll og Konrad Lillerødvann har meldt seg inn. Leder Anita Sollie håper at flere i landbruksnæringen gjør det samme. - RNF er en interesseorganisasjon for næringslivet i Rana, og landbruk er jo i høyeste grad ei næring, med 232 sysselsatte innenfor jordbruk, skogbruk og fiske i Rana i 2006, sier Sollie. Styremøte på betongen Årets siste styremøte i Rana Næringsforening ble avholdt på Helgeland Betong AS, der styret fikk en interessant omvisning av daglig leder Børge Henriksen før møtet. I slutten av november avholdt RNF sin strategisamling på Umbukta fjellstue. God kommunikasjon = godt miljø Friskhuset Bedriftshelse har jobbet seg gradvis inn i markedet, og er nå fullt i gang. - Vi ønsker ikke å være en sykestue der vår bedriftslege står i fokus. Arbeidshelsen handler først og fremst om de organisatoriske forhold og hvordan den enkelte har det - og bidrar med på arbeidsplassen. Et godt arbeidsmiljø handler med andre ord om god kommunikasjon. Dette er vi gode på, sier daglig leder Torunn Sund-Olsen (t.v. på bildet) ved Friskhuset Bedriftshelse, som startet opp i januar 2006, og var i full sving fra i vår. - Vi vil være med på å fremme arbeidshelsen til den enkelte igjennom motivering til fysisk aktivitet og rask igangsetting av nødvendige tiltak, sier Sund-Olsen. Forbereder ny omstilling Erika Sagli har jobbet i RU siden oppstarten i På nyåret går kontorlederen av med pensjon. Det blir enda ei stor omstilling. - Årene i RU har vært ei tid med mye nytt, hele tida. I det hele og store har det jo vært en meget spennende utvikling i Rana, fra tida der folk mente at gymnas var unødvendig i kommunen - ungdommene skulle jo inn jernverksporten - til at kvinner ville ut i arbeidslivet og prosessen rundt nedleggingen av jernverket, sier Sagli. Det har vært mange oppturer og nedturer å ta del i gjennom årene folk med gode og dårlige ideer har vært innom dørene. Selv om Sagli ikke har hatt direkte med disse å gjøre, blir hun berørt. - Folk kommer inn med en ide som er babyen deres. Når de får beskjed om at planene ikke kan settes ut i livet, er det naturlig at de blir skuffet. Men det er mange suksesshistorier også, understreker Sagli. RU skulle bare eksistere i fem år. Nå er selskapet i tjueårsalderen, og kontorlederen berømmer det gode arbeidsmiljøet som har vært i alle år. - Det er lov til å eksplodere uten at noen blir sure. Det er viktig, ler Sagli, som tror det kan bli tøft å bli pensjonist. - Det blir en stor omstilling, det også, konstaterer hun. Mono, det ferske magasinet du holder i hånda, er næringslivets eneste felleskanal i distriktet derav navnet Mono. Her får Rana Næringsforenings medlemmer komme til orde og du kan lese om stoffområder som er aktuelle for næringslivet i Rana og omegn. Ønsker vekst i industrien Kunnskapsparken, RNF og industrien ønsker å få forsknings- og utviklingsmidler for å utvikle den industrielle klyngen i Rana.Kunnskapsparken vil ha prosjektledelsen for det planlagte programmet, som består av flere satsingsområder: Rekruttering og kompetanse tilgang, knoppskyting og nye etableringer og miljøsikkerhet for både indre og ytre miljø. - Vi søkte penger gjennom Arena-programmet i år, og fikk avslag. Tilbakemeldingene fra regionalt hold har vært positive til prosjektet, og vi satser på å få realisert et forprosjekt i vinter, slik at vi har et godt fundament når Arena-programmet lyser ut midler til våren, sier Elise Husum. Vekker nyskapere I sitt tredje år er Impuls-samlingene i regi av Kunnskapsparken blitt særdeles populære. - Tidligere år har vi hatt rundt tretti deltakere i snitt per samling. I år har vi hatt rundt femti, forteller Elise Husum, daglig leder i Kunnskapsparken (t.h.). Impuls er en serie på fire seminarer i året, som setter fokus på innovasjon og utvikling. Dette er en arena som skal hjelpe til med å få øynene opp for nye muligheter. Impuls er et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsparken i Rana, Rana Utviklingsselskap, Rana Næringsforening, Indre Helgeland Regionråd og Nordland Fylkeskommune. Tema på samlingene så langt har blant annet vært innovasjon, markedsanalyse, produktutvikling, regnskapsforståelse, identitet og omdømme og mediehåndtering. Nr. 30 NHOs rapport om regional attraksjonsverdi viser at Indre Helgeland er best i Nord-Norge, men er fortsatt kun på 30. plass i Norge. Hvis en ser bort fra den positive faktoren befolkningsgrunnlag over , så er Vefsn-regionen mer attraktiv, blant annet grunnet større tilbud innen kultur og opplevelse. Vil ha det dyreste Folk i distriktet er svært kresne når det kommer til allværsjakker. Jakker til rundt tusenlappen er det nesten ikke vits for Rana Jakt og Villmark på Selfors å ta inn. Folk vil ha av den dyre sorten.selv om jakka kjøpes kun til en spesiell anledning, kan den godt koste noen tusen kroner. - Jakkene under tusenlappen selger vi lite av. Det er de dyre allværsjakkene vi omsetter desidert mest av. De fleste betaler gjerne fra 2500 til 4500 for jakka, forteller daglig leder Tor-Ivan Johansen på Rana Jakt og Villmark. Frokost uten priser Årets ordførerfrokost i regi av Rana Næringsforening gikk av stabelen i begynnelsen av desember. RNFs faste kåring av Årets bedrift og Årets nyskaper, som tradisjonelt skjer under denne frokosten, vil for 2007 skje under Gallaria 18. januar på Meyergården.

4 handelssentrum helgeland - Denne lunsjen er jeg stolt av å få være med på, sier Erik Wulfsberg i Byggmakker Wulfsberg, en av gründerne bak Polarsirkelen Lufthavnutvikling. Handler på Helgeland Mo i Rana som regionalt handelssentrum? Felles utfordringer? Attraktiv for omkringliggende kommuner? Det enkle svar er flyplass. Vi kommer til å merke en bratt kurve opp med den nye flyplassen. Veksten vi ønsker vil komme. Garantert, slår Carsten Rimer fast. Mange store grupperinger er i dag investeringsvillige. Med flyplass vil vi merke at de vil satse i Rana. Wulfsberg nikker samtykkende. Står neste generasjon uten gode kommunikasjonsløsninger til Rana kan vi regne med at innbyggertallet fortsetter å gå tilbake, mener han. Knut Trongmo er også enig i at flyplass er en viktig nøkkel til vekst. kan politikerne holde seg unna, slår Rimer fast. Latteren runger. Samtidig skryter Rimer av kommunen. Men vi må slutte å syte over kommunen. Den har vært utrolig støttende de siste tre årene. I planavdelinga står de på hodet for at ting skal skje. Trongmo er enig. Når de får spørsmål om hvordan sentrum kan bli mer mangfoldig, drar Rimer historie. Handelen i Rana har vært delt inn i store grupperinger. Lenge. Slik har vi en tradisjon vi drar med oss her i Rana. Men vi håper at vi får plass til å sette inn krydderbutikker i vårt nye Amfi-konsept. Vi vil få bedre råd til å dra dem inn i senteret. Ofte har disse butikkene ikke økonomi til å etablere seg i bykjerna, sier han. Trongmo tror på kultur. Hadde det skjedd mer kulturelt i byen foruten åpningstiden ville også flere spesialtilbud etablert seg her, mener han. Vi kommer til å merke en bratt kurve opp med den nye flyplassen. Veksten vi ønsker vil komme. Garantert. Han slår seg ned sammen med Knut Trongmo i Coop Helgeland og Carsten Rimer i Amfi. Mo i Rana som regionalt handelssentrum er tema, og Wulfsberg, han får hovedrollen. Og hvorfor? Historisk sett har Mo i Rana hatt to betydelige handelssenter i byen. Domus og Meyer som i dag er bedrifter i større konsern, nemlig Amfi og Coop. Men så var det Byggmakker Wulsberg da, som driver sin forretning i Langneset, en god bette vei fra sentrum. Jeg er så glad for at både Amfi og Coop har store planer. Selv om Coop har planer om byggvarehandel vil det dryppe på oss også, sier Wulfsberg og får godkjennende blikk fra Trongmo og Rimer. Men Carsten Rimer er i spisende øyeblikk verken opptatt av egne utvidelsesplaner, eller av Coop sine. Men skal vi fortsette å krangle i helgelandsområdet vil det utarme oss. Vi vil verken få til veier eller større flyplass. Rana må heve seg over denne krangelen, slår han fast. Ja, enig. Bodø vil aldri stoppe oss i å få til dette, henger Wulfsberg på. Carsten spør og svarer selv. Hva er det ungdom vil ha for å bli her, eller flytte hit? De vil ha et godt kulturtilbud, gode butikker, utdanningsmuligheter og ikke minst; de ønsker å komme seg fort til store byer og utlandet. Men! Jeg har en kjepphest. Svevestøv, sier han bastant. Det er gammelmannstanker å si at det går utover arbeidsplasser hvis vi skal få et reint miljø i Rana. Vi må kunne stole på at lufta blir rein her! Ordføreren må fronte dette, sier han. Men det er ikke alt lunsjmøtet vil at politikerne skal legge seg opp i. Det har vært en tradisjon at politikerne har stilt spørsmål når handelsnæringa ønsker å utvide. Er det grunnlag for virksomheten, spør de. Men hvis kvadrat i industriparken skal bygges ut, er det ingen som kommer med kritiske innsigelser. Mens alle skal liksom ha ei mening om hvor vinduene i en butikk skal være. Detaljstyringen Slik tror han også vi kunne fått turistene til å bli lenger i Rana. I dag blir vi spurt om å holde sentrene åpne bare for et 20-talls turister som loffer rundt i sentrum på kvelden. Slik blir det ikke butikk av for vår del, slår han fast. Og her kommer det med flyplass inn igjen. Det er den røde tråden. Her er vi alle enige, sier Carsten. Ja, tenk på Molde. De har flyplass for store fly, en by på størrelse av Mo. Seks hoteller har Molde i dag. Snakker om vekst, sier Wulfsberg. Til tross for at de er konkurrenter er de skjønt enige. Mo i Rana by skal få selvtillit. Den skal frem, opp i lufta og til himmels! status Coop Helgeland venter på svar fra Miljøverndepartementet før lokalene til det nye Coop-senteret kan reise seg. Arbeidet med tomta i Svortdalen er startet. Coop skal bygge kvadratmeter butikkareal. Prislapp 300 millioner kroner. Utvidelse av Amfi-senteret skal behandles i styremøte 27. januar. Det eneste som kan stoppe en byggestart over nyttår, er i følge Rimer, entreprenørprisene. Prislapp 120 millioner kroner. Polarsirkelen Lufthavnutvikling jobber for å realisere en storflyplass i løpet av Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Tlf: Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Tlf:

5 handelssentrum helgeland Den talentfulle kokken Elise Bratteng Rønning har bestandig hatt lyst til å flytte heim og starte noe nytt. Men Bruk historien Samtidens behov for historie er et viktig trekk ved stedsprofilering, ifølge Torill Nyseth, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Elise Bratteng Rønning hjemme på kjøkkenet hos foreldrene i Utskarpen. Hun vil gjerne tilbake til hjemplassen etter hvert, men først skal andre muligheter prøves ut. Andre matmuligheter frister Hva som skal til for at jeg skal komme tilbake og etablere meg? En investor, folks positivitet, gode kokker å samarbeide med og rett tidspunkt i livet, sier 21-åringen fra Utskarpen. Positiv Bratteng Rønning er med på kokkelandslaget sammen med elleve andre toppkokker og hun representerte de norske fargene da Yrkeslandslaget deltok på WorldSkills i Japan i november. Til daglig jobber hun på ærverdige Britannia i Trondheim. Hun ser ikke bort fra at hun kommer tilbake til Rana, men det er en del som må klaffe før hun tar steget og blir gründer i hjemkommunen. 21-åringen understreker at hun er veldig positiv til Mo, men frykter at hyttementaliteten er med på å ødelegge for folk som vil etablere noe nytt. Folk er veldig mye på hytta i helgene i Rana, og det skjønner jeg godt. Men det fører til at det blir lite folk igjen til å gå på restaurant og benytte seg av utelivstilbudet. Blant annet derfor kan det være vanskelig å starte opp med noe på Mo, sier Bratteng Rønning. Hun har hele tida planlagt å flytte tilbake til Rana. Men først er det andre muligheter som kaller. Kvalitet Camilla Krogli Hansen (30) fra Skonseng gjorde seg ferdig med en tre-årig utdannelse ved kunst og tekstil-linja på Kunsthøgskolen i Bergen i vår. Nå bor hun i Oslo, og har en smørbrødliste på hva som skal til for å få henne til å etablere seg med egen virksomhet i Rana: 1. Storflyplass - sånn at det var lett å komme seg mellom nord og sør. 2. Tilbud om billige lokaler til atelier og galleri. 3. Andre (nyutdannede) kunstnere og/eller designere å jobbe sammen med. 4. En restaurant/spisested/kafe som har gode, lokale råvarer og kvalitet i fokus! Når man skal lete etter en ny profil går man gjerne til historien. Hva har vi vært? Hvem har vi vært? Sier Nyseth. Det blir stadig mer viktig for byene å framstå som attraktive for å kunne tiltrekke seg de rette folkene og kapital. Det syns å være en passelig blanding av innovasjon, kultur, urban rekreasjon og historiske bymiljøer som er de avgjørende suksessfaktorene for å tiltrekke seg disse, fortsetter Nyseth. I denne konkurransen tar mange i bruk merkevarebygging som et virkemiddel. Byene er blitt merkevarer - i noen sammenhenger med den regionen de tilhører, som for eksempel Kreative Trøndelag. Slike image tar gjerne utgangspunkt i noe som er unikt for den enkelte by, fortrinnsvis noe som kan selges. Men det kan ikke være hva som helst. Det unike - om det skal fungere - må ta utgangspunkt i byens identitet, sier Nyseth. Dyrker særpreg Bergstaden Røros frister både handlegale og historieinteresserte. Hva gjør de? Vi hører ofte at det er trivelig og spennende med noe annet enn kjedebutikkene, som jo tross alt er ganske like i alle byer, sier leder Liv Grådal i Røros Handelsstand. Røros i seg selv er særpreget. Historien, husene og bystrukturen. Det har jo etter hvert blitt en del aktivitet i bakgårdene også, noe som er med på å styrke følelsen av det spesielle. Kunsthåndverkerne har sin egen forening, de er absolutt en viktig del av å skape særpreg, sier Grådal. En del felles arrangementer, blant annet jegerenkenes helg, med trendvisning fredag kveld, og litt ekstra i butikkene lørdag, skaper interesse. En må jo prøve å dra lasset sammen, og helst i samme retning. Både butikker, frivillige organisasjoner og andre aktører, sier Grådal. Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Tlf: Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Tlf:

6 handelssentrum helgeland Ønsker liv i indrefileten Indrefileten i Mo sentrum er i følge plansjef Sverre Selfors og overarkitekt Inger Blikra Meierikvartalet. Sjansen for et spill levende bysentrum blir større med liv her. Ordfører Geir Waage Terra-saken konsekvenser Rana kommune må ta inn over seg at det går mot et tap som foreløpig er stipulert i størrelsesorden mill kroner, og jobbe for å håndtere dette på en best mulig måte. Vår investeringsevne vil selvsagt bli skadelidende, og dette kan få konsekvenser for driftsrammene. Vi har mistet et handlingsrom. Men vi har god likviditet og en robust økonomi, og vi søker etter løsninger som ikke påvirker dagens tjenestetilbud. Indrefileten i byen er denne tomta, i følge plansjef Sverre Selfors. Alle som har vært i Oslo har vandret opp Karl Johan. Det er mye kortere fra Amfi til Mosenteret, enn det er opp Oslos hovedgate. Spaserturen ville blitt en helt annen opplevelse hvis noe hadde skjedd i Meierikvartalet også. Slik det er i dag henger ikke sentrum av byen i hop, mener Inger Blikra ved plankontoret i Rana kommune. Ferdigregulert sentrum Kommunen har vedtatt en overordna kommunedelplan for byutvikling. Sentrum av Rana er ferdigregulert, men omregulert flere ganger for å skreddersy til planlagte utbygginger, blant annet for Amfi. I disse planene ligger det også til grunn at det kan drives handels- eller næringsvirksomhet på meieritomta. O.T. Olsens gate er en viktig innfallsåre til sentrum. Det er et ferskt politisk vedtak i kommunestyret på at denne gata skal flyttes slik at den går langs jernbanen. Her bi det liv! Liv blir det, lover Tore Larsen i FG Eiendom. I dag er han klar med et skisseprosjekt for utviklingen av meierikvartalet. Butikker og kontorer skal fylle nye lokaler, i følge Larsen. Ja, så snart Coop har fått svar fra Miljødepartementet og starter bygging i Svortdalen, vil planene konkretiseres og settes i verk, lover han. Kommunen skal kjøpe Caroline-bygget. Slik sikrer vi oss for å gjennomføre ombyggingen. Det er vanskelig å si når denne omleggingen faktisk kommer til å skje, men vi har allerede avklart med NSB, slik at veien kan gå ved jernbanelinja. Kostnadsoverslag antyder at en slik vegomlegging vil komme til å koste rundt 35 mill. kroner, sier Selfors. Utstillingsvindu For tiden arbeides det iherdig i Kirkegata. Denne skal i følge plansjefen bli byens utstillingsvindu. Med liv i Kirkeaksen og i Meierikvartalet mener både Blikra og Selfors at vi får en by der folk vil rusle rundt. Kirkeaksen skal innbyggerne bli stolte av. Det er den eldste byaksen og skal bli en slags hovedgate, med breie fortau, trerekker og flott beplanting. Denne oppgraderingen håper vi kan tiltrekke seg nye spennende butikker, sier Blikra. Kirkeaksen ble tegnet i 1923 av den landskjente arkitekten Sverre Pedersen. Den skulle munne ut i en bypark. I dag er denne byparken Mo Industripark. Overlever på kvalitet og service TV Huset AS ligger gjemt i en bakgård, med passasje mellom Husfliden og Hårfront. Selv om de ikke er særlig synlig plassert i sentrum, har butikken eksistert siden Kvalitet og service. Det er årsakene til at vi kan drive butikk her, sier eier og daglig leder Korn Arstein. Fornøyde kunder er butikkens beste ambassadører, fortsetter han. Vi har vært i kontakt med fylkesmannen for å utrede en best mulig regnskapsmessig håndtering. Strategien må være å spre effekten over lang tid. Den største utfordringen vil bli å drifte nye tiltak. Men det er et problem vi allerede har uavhengig av Terra-saken. Vi ville uansett ha måttet gå inn i en prosess for å foreta omprioriteringer for å få på plass drift av blant annet sykehjem og omsorgsboliger. Når den langsiktige bindingen på kraftsalg er over i , vil vi bli mye bedre i stand til å nedbetale gjeld. Vi forventer vesentlig høyere kraftpriser enn det vi får i dag, og en kraftig økning i inntektene som gjør oss i stand til å betale gjelden i løpet av noen få år. Dette er ikke et forsøk på å bortforklare det faktum at tapet av alle disse pengene er svært beklagelig, og det skal ikke legges skjul på at vi taper et handlingsrom som burde ha vært brukt til Rana kommunes beste. Dette er kun et forsøk på å vise at dagens drift og dagens tjenestetilbud kan videreføres forutsatt statlig inndekning av lønnsog prisutvikling. Og til de som har spurt vi har svært god likviditet til å betale lønninger og løpende betalingsforpliktelser. Mange av de prioriterte investeringsplanene, slik som for eksempel å bidra til ny flyplass og kulturhus kan gjennomføres selv om budsjettene blir strammere enn de burde ha vært. Geir Waage ordfører Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Tlf: Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Tlf:

7 Flyplassaken Ber om godt vær JULEPYNT Alle snakker om været. For Polarsirkelen Lufthavnutvikling er det et være eller ikke være. Hårfin til jul Hårene sitter løst når mennene nå har inntatt skjønnhetssalongen. Henrik Johansen, Polarsirkelen lufthavnutvikling (t.v.), Knut Harstveit, Meteorologisk institutt og Lars Furuseth, MAP AS, ser lys i tårnet når det gjelder været på den nye flyplass-lokasjonen. Det neste året skal de meteorologiske forholdene evalueres, parallelt med mange andre utredninger, for å gi dokumentasjon på mulighetene for å bygge ny flyplass i Mo i Rana. Flyplassen skal være stor nok til å betjene flåten til Norwegian, SAS og charterselskapene. Avinor er grundig og presis, men også krevende når det gjelder forhold som Polarsirkelen Lufthavnutvikling må utrede og dokumentere videre, sier daglig leder Henrik Johansen. I dette arbeidet blir spesielt været viktig. Meteorologisk institutt har allerede vært på befaring på Mo. Konklusjonen er at de tilgjengelige historiske målingene fra både Røssvoll og Molab i Mo Industripark er relevante til vårt bruk. I tillegg settes det i gang målinger på Hogsthauan, ved den planlagte nye flyplassen. Etter ett år vil dette i sum gi tilfredsstillende dokumentasjon på værsituasjonen. Det vil også bli gjort turbulenssimuleringer i samarbeid med Storm Weather, sier Johansen. I utgangspunktet gir spesialistene både fra Meteorologisk institutt og MAP AS den nye lokasjonen gode muligheter for bedret regularitet i forhold til Røssvoll. Inntrykket vi sitter igjen med er at plassen ligger fint til, med jevne fine flater, som er forbundet med snill turbulens. Men dette vil turbulenssimuleringene vise om holder stikk, sier Knut Harstveit ved Meteorologisk institutt. Vi ser også umiddelbart at det sikkerhetsmessige aspektet helt klart vil bedres ved å få lengre rullebane og slak rettlinjet innflyging fra to retninger, sier Lars Furuseth ved MAP AS. Så er det bare å smøre seg med tålmodighet, et års tid, mens polarsirkelen Lufthavnutvikling jobber ufortrødent videre med utredninger, analyser og dokumentasjon som i løpet av få år skal munne ut i et flytilbud som er på høyde med det som tilbys fra øvrige større byer i Norge. Fakta Etter planen skal det første Boeing 737 flyet fra Oslo lande på en ny flyplass i Mo i Rana i Polarsirkelen Lufthavnutvikling jobber intenst med å holde tidsskjemaet og med å svare på alle spørsmål knyttet til en ny flyplass. Terskelen inn til skjønnhetssalongen er blitt merkbart lavere for mannfolkene de to siste årene. Nå er tretti prosent av kundene våre menn. Men vi vil ha flere, jubler Sissel Granmo, daglig leder på Clinique-82. Disse mennene får fotpleie, massasje, de vokser bryst, rygg og bryn. Kroppshårene sitter løst, i hvert fall hos unge menn. Moten tilsier at det skal være lite hår på mannekroppen, og særlig unge menn kommer hit for å bli vokset. Men vi har alt fra pure ungdommer, som gjerne mor tar med til salongen for ungdomsrens av huden, til godt voksne mannfolk som vil ha fotpleie innom dørene her, sier Granmo. En av årsakene til at stadig flere menn benytter seg av menyen til Granmo og jentene, er at damene i huset sender gubbene av gårde. Men det er ennå potensielle kunder som ikke ser likt å sette føttene sine over skjønnhetssalongdørstokken. Granmo husker godt Business Meetpoint på Meyergården i fjor høst. Det var vi jentene fra Clinique-82 sammen med 350 dresskledde menn på messa. Første dag var det så vidt mennene turte å se på oss. Vi måtte hanke inn noen vi kjente, og presset dem til å ta fotbad og massasje. Dag to ble vi nedrent på standen de måtte ha en dag å venne seg til oss, sier Granmo. Hun vet ikke helt hva hun skal gjøre for å fjerne terskelen helt, slik at flere menn tør å ta steget inn i salongen. Menn er kompliserte. At det er damer som er så vanskelige å forstå seg på, er bare tull!

8 fylkeskommunen Sitter på tinget AP Hanne Wika AP Sissel B. Jensen FRP Torill Ø. Hanssen HØYRE Kai Henriksen SV Marit Tennfjord Fem representanter fra Rana sitter i fylkestinget denne perioden. 1. Hva vil de gjøre for næringslivet i Rana? 2. Har de noen konkrete saker som de ønsker å løfte opp i fylkestinget? AP Hanne Wika Komite for utdanning og kompetanse 1. Rana som er en av de største regionene i fylket er en viktig aktør i utvikling av Nordlandssamfunnet. Derfor blir det viktig for meg å ha en god kontakt og dialog med næringslivet i saker som har betydning for at Rana fortsatt skal være en motor på Helgeland. Det blir viktig å få realisert flyplass for Nord-Helgeland, i tillegg til gode samferdselsløsninger. 2. Siden jeg sitter i komiteen for utdanning og kompetanse blir det spesielt viktig å få til et samarbeid mellom industrien, skole og næringslivet for å løse det økende behovet for fagarbeidere. Gode busstilbud for ungdom er viktig, generelt utvikle gode kollektivtilbud. Arbeide for å få på plass et eget industrikraftregime. Påse at kunnskaps og kulturdepartementet bidrar finansielt til realisering av kunnskaps og kultursentret i Rana. Være med på og bidra i arbeidet med en helhetlig miljøplan for hele Nordland. AP Sissel Brufors Jensen Kontrollkomiteen 1. Det er jo en selvfølge at de saker som kommer fra næringslivet i Rana til fylkestinget, vil jeg sette meg ekstra godt inn i. Slik kan jeg være en god talskvinne for Rana. 2. Saker som har med infrastruktur, som veier og en god flyplass, er svært viktig. Arbeidet for å få på plass kulturhus og gode høgskoletilbud er også viktig for framtidens Rana. FRP Torill Ø. Hanssen Kultur- og miljøkomite 1. Legge til rette for at næringslivet har gode etableringsmuligheter med tomter som egner seg for næring/industri. Dialog med stortinget slik at industrien kan sikres langsiktige kraftkontrakter. Storflyplass i Rana er meget viktig, også for Helgeland. Dette er en nødvendighet i et moderne storsamfunn. Høgskole i Rana må vi få til. Kulturhus hadde vært hyggelig å få til, da med private utbyggere. Det er vi i Rana som best vet hvor løypenettet for snøscooter bør gå. Ikke fylkesmannen. HØYRE Kai Henriksen Kultur- og miljøkomite 1. Arbeide aktivt for å tilrettelegge for en bredere fordeling av regionaltilskuddet som bevilges av Stortinget til fylkeskommunen på kr. 212 mill. pr år. Det er betydelige beløp som bevilges av midler til blant annet partnerskapsavtaler, prosjekter og som midler der Innovasjon Norge er inne i bildet, enten som finansiell partner eller i form av tilskudd. Samferdselssaker innenfor områdene flyplass, havn, veg og jernbane er områder der fylkestinget er med som høringspartner, og vil påvirke vilkårene for å drive næringsvirksomhet og næringsutvikling, også i Rana. 2. Jeg vil være med å bidra til at samferdselssaker som angår regionen og landsdelen skal være prioritert, og spesielt innen investeringer til E6 gjennom Nordland. Utbyggingen av flyplassen i Mo i Rana er så sentral for Nord-Helgeland at denne vil være en selvfølgelig prioritert oppgave. I og med at jeg skal sitte i komiteen for kultur og miljø vil dette være områder som jeg vil ha et spesielt søkelys på de neste fire årene. SV Marit Tennfjord (gruppeleder for SV) Komite for plan og økonomi 1. Fylkets viktigste oppgave er å være en regional utviklingsaktør. Partnerskapsavtalene med byer og regioner må derfor videreutvikles. De videregående skolene må ha en rolle i utviklingen av regionene. Det å arbeide for et høgskolesenter i Rana er viktig. I forrige periode ble kulturhus i Rana prioritert på topp av fylkespolitikerne, Jeg vil ha fokus på at denne prioriteringa skal stå fast. SV i Nordland har fokus på miljø og klima. Vi mener at Storting og regjering må legge forholdene til rette å satse på utvikling av miljøvennlig teknologi og produksjons-prosesser. Her bør ranasamfunnet ha store muligheter, både når det gjelder flytilbud og infrastruktur har vi utfordringer hvor arbeidet på fylket spiller en viktig rolle. 2. At de videregående skolene utvikles til regionale utviklingsaktører. Skolene må få større mulighet til å påvirke hvilke tilbud de skal gi. Rana skal prioriteres med kulturhus. Folkehelsearbeidet skal løftes fram, og bli en felles satsing mellom ulike nivå og organisasjoner. Fylket skal utarbeide en konkret og målbar plan for å redusere klimautslipp. 2. Jeg vil stille spørsmål til råden for samferdsel i neste fylkesting, om sikkerheten ved Umbukta E12. Jeg vil også jobbe for å få veiene i Rana høyere opp på fylkestingets prioriteringsliste, uten bompenger. Det skal satses på FOU virksomhet i fylket. Den skal være mest mulig desentralisert.

9 ARBEIDSINNVANDRING Jobber for drømmelønn i Norge Her lærer polske arbeidere seg norsk språk og kultur før de reiser til Norge for å jobbe. De drømmer om å bruke arbeidsnevene for skikkelig lønn. Deltakerne utnytter tiden godt. Norske aviser leses på fritida. En av deltakerne forteller engasjert på godt norsk at han er toyaota-spesialist. Forskaler Marcin Maciejec skriver norsk på tavla. Han ønsker seg jobb i entreprenørbransjen i Norge, og bruker fire uker ferie på å lære seg om landet vårt. Når han er ferdig håper han at Adecco har klar en jobb for han, et eller annet sted i Norge. Jeg tjener om lag 4000 kroner i måneden her i Polen. I Norge vil jeg tjene mye mer, sier han. Adecco lover ei startlønn på minst minstelønn for de som får seg jobb i Norge. Den ligger på om lag kroner per måned. Intensiv opplæring Marcins opplæring er intensiv. Han er nå i uke to. Etter å ha lært norsk i ei uke får deltakerne ikke lov til å bruke polsk, og nå har han fått i oppgave å fortelle kona hva hun må huske å gjøre mens han er borte. I full konsentrasjon og med høy motivasjon gyver han løs. Og skriver på norsk! De færreste av oss er tankelesere. Derfor er det viktig at de får informasjon om den norske kulturen og hvilke forventninger vi har til dem i arbeidslivet, sier Jarl Stian Johansson i Adecco Rana. Flere av deltakerne vi møter kan vise til lang erfaring. Noen har også vært i Norge tidligere. Forskaler Krzyszof Sivda forteller at han har jobbet 23 år på byggeplasser. Jeg har vært med på å bygge handelssentre, boligblokker og sykehus, forteller han på godt forstålig norsk. Nå har han undervisning i brannvern. På bordet foran han ligger den norske videoen Lær å slokke. Isolatør Leszek Wisniowski har jobbet i Norge tidligere, uten å kunne et ord norsk. Det var vanskelig, innrømmer han. Mannsdominert Det er stort sett menn som er innom Campus. Danusia Tomczak er kone til en elektriker som er i Norge. Selv er hun sykepleier, men jobber på Campus. Jeg har lyst til å flytte til Norge, jeg også. Kanskje jeg tar barna med og flytter etter mannen min, sier hun. De er lei av å jobbe for luselønn i eget land. Nå lærer de seg norsk for å friste en bedre lønnstilværelse i Norge. Etter en uke norskopplæring må de skrive norsk. Helge Karstensen i Rana Bygg og Betongservise og HK Sveis var med Adeccos Lena Berntzen til Polen. Her i passiar med nestledeer ved Adeccos skole, Agnezcika Galczewaska. fakta I dag er det flere polakker i Rana gjennom Adeccos ordninger. Adecco har arbeidsgiveransvaret for dem, mens entreprenører leier tjenesten fra Adecco. De har samme rettigheter som norske arbeidstakere og Adecco hjelper dem med boliger. For Adecco koster arbeidstakerne mellom kroner før de er i jobb i Norge. Før han fikk plass ved det 4 uker lange norskkurset ved Campus måtte han gjennom intervju og testing, for å bevise at han virkelig er en fagarbeider. Det er flere som prøver seg uten å ha ekte fagbrev. Derfor er vi strenge i utvelgelsen før deltakerne får plass i Campus, forteller nestsjef, Agneiszka Galczewaska. Hver uke må alle deltakerne gjennom norskeksamener. Om lag 10 prosent av dem klarer ikke å gjennomføre kurset. De aller fleste som velger å bruke fire uker her er veldig motiverte. Her får de utdanning og gratis opphold, men ikke lønn, forteller Galczewaska. Lærer norsk kultur Norske HMS-regler er ikke de samme som de polske. Derfor får deltakerne opplæring i dette fagfeltet. Johansson i Adecco forteller at selskapet har mulighet til å kjøre alle yrker gjennom samme system, men at det stort sett har vært innenfor bygg og anlegg, sjåfører og bilmekanikere de har hatt opplæring på. For sykepleiere har vi lenger opplæring, for der er behovet større for å kunne norsk, forteller han. I full jobb Ved Celsa Armeringsstål i Mo Industripark fundamenteres det for fullt til det nye renseanlegget. Wojciech Szczesny Dolatowski og Jerzy Laski fra Polen binder jern til armering. Arbeidsleder Lars Bygdås i Rana Bygg og Betongservice er godt fornøyd med sine utenlandske arbeidere. Jeg er imponert over dem. De gjør en perfekt jobb og for meg er de veldig gode støttespillere, sier han. Dolotawoski og Laski har vært ansatt i Adecco Norge i 3 måneder. Før de kom til Rana har de vært i Hønefoss. Her er det veldig bra, sier de på godt norsk. Hvor lenge vi blir her? Vet ikke, 3,4 eller 5 år kanskje.

10 arbeidsinnvandring Helge Karstensen, hovedaksjonær i Rana Bygg og Betongservise og eneeier i HK Sveis, er svært tilfreds med arbeiderne fra Campus Adecco. Fornøyd Wojciech Szczesny Dolatowski og Jerzy Laski jobber ved det nye renseanlegget til Celsa som Rana Bygg og Betongservice fundamenterer. Her får Jarl Stian Johansson fra Adecco ukas timeliste. Skolen var mye bedre enn jeg hadde trodd. Det betyr veldig mye for oss at arbeidstakerne lærer norsk. Vi har vært nødt til å sende hjem personer på grunn av språkproblemer, sier han. Han er også tilfreds med at Adecco garanterer for at arbeidstakerne de leier fra dem har fagutdanninger. Vi har hatt arbeidere fra andre bemanningsselskaper som har opplyst at arbeiderne hadde utdanning. Det hadde de ikke. De måtte vi også Fakta Arbeidsinnvandrere: De som flytter til Norge for å bosette seg her og jobbe og delta i samfunnslivet som andre norske abeidstakere. Tjenesteinnvandrere: De som i realiteten er bosatt i et annet land, har arbeidsgiver i et annet land og bare kommer hit for å utføre tjenester. tips ved rekruttering Arbeids- og oppholdstillatelse Statsborgere fra EU/EØS-land trenger ikke arbeidstillatelse for å arbeide i Norge. Personer som har fått jobb, har rett til oppholdstillatelse. Arbeidstaker kan søke om oppholdstillatelse hos norske politimyndigheter etter at han/hun har kommet til Norge og har begynt å arbeide. For opphold kortere enn tre måneder trengs ikke oppholdstillatelse. Det er egne overgangsregler for arbeidssøkere fra Polen, Estland, Litauen, Latvia, Tsjekkia, Slovenia, Slovakia og Ungarn. Arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS-området må ha arbeids- og oppholdstillatelse før de kan starte arbeidet i Norge. Like arbeidsvilkår Arbeidstakere fra andre EU/EØS-land skal ansettes på samme vilkår som norske arbeidstakere både når det gjelder lønn, oppsigelse, likestilling, arbeidsvern og HMS. EU/EØS-borgere har også samme rett til å organisere seg i fagforeninger som norske arbeidstakere har. Arbeidsgivers opplysningsplikt til Skatteetaten ved ansettelse av utenlandsk arbeidstaker. Enhver arbeidsgiver/oppdragsgiver er pliktig til å opplyse skattemyndighetene ved Sentralskattekontoret for Utenlandssaker (SFU) ved ansettelse - midlertidig eller fast - av utenlandsk arbeidstaker. Kilde: Nav sende hjem. Selv tror han at bedriftene hans vil trenge mellom nye mann i arbeid i løpet av den nærmeste fremtid. Selv om vi må betale litt mer med Adecco, er det godt å vite at elementære ting er på plass, sier han. Karstensen håper også at han kan klare å engasjere supervisorer, ingeniører og byggeledere gjennom Adeccos system. Adecco tok initiativ til denne turen for kunder og Mye i media. Andre nyttige kilder: Fellesforbundet. Arbeidstilsynet Den polske regjeringen har innført kampanjer for å beholde arbeidskraften i eget hjemland. Trenger arbeidskraften selv Selv om arbeidsledigheten i Polen er stor, vitner omgivelsene om at arbeidsnevene trenges i hjemlandet. Arbeidsledigheten i Polen er om lag 17 %. I det siste har det blitt vanskeligere å fylle Campus med fagarbeidere siden arbeidsledighetene i Polen og andre øst-europeiske land går ned. Derfor er det ikke aktivitet i Adeccos skole i Stetind. Agnezcika Galczewaska forteller at flere unge polakker ønsker å ta med seg familiene for å flytte til Norge, mens de som er noe eldre stort sett ønsker å jobbe i Norge for en periode og så reise hjem til familien i Polen. Mange murbygninger står halvferdige i Polen, men når lønningene ikke kan konkurrere velger veldig mange menn å reise bort på jobb. Først og fremst vil de til Irland siden lønningen er enda bedre der enn i Norge. Den polske regjeringen har gjennomført kampanjer for å beholde arbeidskraften som de trenger så sårt hjemme. Flere bedrifter tilbyr nå også bedre lønn til sine arbeidstakere for at de ikke skal flytte, sier Galczewaska. Det er gode tider for bemanningsbyråene. Stein Erik B. Myhre i Rett Bemanning må nå utvide staben. Bemanningsbyråene utvider Stein Erik B. Myhre startet bemanningsbyrået Rett Bemanning i Rana for om lag to år siden. Nå må han utvide staben. Vi merker et stort behov for rekruttering på hele Helgeland. Det er vanskeligere å få tak i fagfolk nå enn det var for et halvt år siden, slår han fast. Miras Ressurssenter utvider også staben og selskapet Job Zone vurderer å etablere seg i Rana. Det er gode tider for bemanningsbyråene. Lars Vestnes, distriktssjef i Manpower, sier at etterspørselen etter arbeidskraft er stor i alle bransjer. Både lavkompetanse- stillinger innenfor industri og varehandel og høykompetanse-stillinger som ingeniør i teknikk og økonomi. Dette skyldes selvsagt stor produksjon, sier han. Alle selskapene i Mo i Rana henter arbeidskraft fra utlandet. Ved Miras Ressurssenter har det vært hentet inn over 100 rumenere i 2007, i tillegg har 20 svenske arbeidere jobbet i kortere eller lengre perioder. Dette har vært mekanikere, sveisere, platearbeidere, industrirørleggere og VVS-folk, sier Stig Meisfjord, daglig leder ved Miras Ressurssenter. Jeg synes det er rart at det ikke finnes et tilbud om norskopplæring på ettermiddagen i Rana. Det er også behov for en sentral som kan formidle leiligheter for kortvarige forhold. Stein Myhre, Rett Bemanning

11 Ny i foreninga Tor i Torshavn Tor Kristiansen produserer et unikt produkt i verdenssammenheng Like fint som bruspulver Tor Kristiansen åpnet sin nye brygge med produksjons- og selskapslokaler i Lurøy i april i år. Fra lokalet har gjestene utsikt mot Tomma, Lovund, Træna og Rødøy. Siden oppstarten har mange selskaper latt seg friste av Tors gjestfrihet og gode mat. Tor er den eneste i verden med konsesjon for å produsere raksild. Det gjør han i kjellerlokalene. Der produserer han også rakfisk av ørret. Egentlig ønsker han å produsere enda mer i disse lokalene, men for tiden bruker han mye av sin tid på kunder i selskapslokalene. Hvorfor er du medlem i Rana Næringsforening? Jeg ble spurt av Anita Sollie og positiv som jeg er svarte jeg ja. Jeg ønsker jo selvfølgelig mest mulig kunder. Derfor er jeg med. Det er jo en fordel å være med der ting skjer. Hva synes du næringsforeninga skal drive med? Næringsforeninga skal fremme næring. Hvorfor skal min bedrift bli medlem? Min bedrift kan knytte kontakter til øvrig næringsliv i Rana Min bedrift kan bidra til positiv samfunnsutvikling Min bedrift kan delta på viktige møteplasser for næringslivet. Min bedrift får nyttig, viktig og hurtig informasjon om det som rører seg i næringslivet. Fakta Navn: Torshavn i Lurøy Antall ansatte: 9 personer på deltid, mens Tor selv har jobben som livsstil. Av 809 (en ansatt eller flere) bedrifter er 355 medlemmer i Rana Næringsforening (RNF) per november Dette gjør RNF til den nest største næringsforeningen nord for Trondheim. RNF er en interesseforening for næringslivet i Rana og de som vi ellers ser oss tjent med å ha som medlemmer. Foreningen ble etablert i 2002 som en forlengelse/utvidelse av Rana Handelstandforening, som ble stiftet i Dette gjør at foreningen har stor tyngde i saker som opptar næringslivet i regionen. Som en markant aktør har foreningen god posisjon i forhold til de som setter rammebetingelsene for næringslivet i Rana, da spesielt Rana kommune. 29% økning siste året. Nye medlemmer siden sist Ditt Apotek Ytteren G2 Consulting Torshavn goid.no Robert s Trafikkskole Berggård Amundsen & co Bunnpris Gruben Minikraft HES Elisabet Alsos Strand Notar B&Y hovedlaget Amfi (hele senteret) KPMG Helgeland Krisesenter Rananett Konrad Lillerødvann Johan Petter Røssvoll Utskarpen Samdrift Bekken og Strøm Kjetil Strand Stein Simonsen Arne Hjeltnes Ranværing og reklamemann Stein Simonsen sitter i juryen under Gallaria 08. Han sammenligner arrangementet med bruspulver. Og da mener jeg bruspulver av den gamle typen, de røde og hvite papirposene som mora til Raymond solgte i kinokiosken, sier Simonsen, tekstforfatter i Dinamo, Oslo. Rana Næringsforenings bransjegruppe markedsføring og kommunikasjon vil med arrangementet Gallaria sette fokus på markedsføring og merkevarebygging hos bedrifter i Rana. Dette skal skje med foredrag, utdeling av sju priser, spesialkomponert fireretters meny og fest med DIOC Storband på Meyergården fredag 18. januar. Kommunikasjon er jo ikke noe man slår av eller på, alle virksomheter har utallige arenaer de kommuniserer på, godt eller dårlig. Spørsmålet er vel derfor om det man kommuniserer gjør en mer eller mindre attraktiv i forhold til konkurrentene. Dermed blir Gallaria viktig for alle som er opptatt av å skape eller øke verdier i sin virksomhet, sier Simonsen. Sammen med seg i juryen har Simonsen ideastronaut Kjetil Strand og Arne Hjeltnes. Hjeltnes skal i tillegg til å være juryformann og konferansier, holde foredrag om markedsarbeid og merkevarebygging i distrikts-norge. Hele fem nye priser skal deles ut på Gallaria, pluss Rana Næringsforenings tradisjonelle Årets nyskaper og Årets bedrift : Årets markedsfører (tre kategorier: beste logo, beste annonsekampanje, beste hjemmeside) Årets Rana-ambassadør Årets servicepris Fristen for å sende inn nominasjoner er gått ut, men det er fortsatt ikke for sent å melde seg på foredraget med Hjeltnes og festen. Dette gjør du på

12 Tekstannonse Tekstannonse Gjør mer enn å hente søpla Nordens største bank til Mo Gerd Randi Nilsen Svenn Harald Johannessen Sveinung Krutå Anne Kirsti Øyjord André Gurendal Det lokaleide selskapet Retura HAF skreddersyr avfallsløsninger for bedrifter. Hos Retura HAF går søpla fra å være et problem, til å bli en ressurs. Dunk for sikkerhetsmakulering. Bedriftskontakt Trine O`Keeffe og salgskonsulent Randi Båtstrand i Retura HAF finner den avfallsløsningen som passer din bedrift Bedriftskontakt Trine O`Keeffe og salgskonsulent Randi Båtstrand i Retura HAF hjelper deg med å finne den avfallsløsningen som passer din bedrift. Kostnadseffektiv Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) som eier Retura HAF er lokalt eid av kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy, og Træna. Vi tilbyr avfallsløsninger til næringslivet på Helgeland, fra Korgfjellet i sør til Saltfjellet i nord. Vår kompetanse skal sikre deg løsninger som er enkle å gjennomføre, og som gir miljøgevinst. Løsningene skal også være kostnadseffektive og vi utarbeider Retura HAF tilbyr Planlegging av kostnadseffektive og miljøriktige avfallsløsninger Innsamling av alle typer avfall Utleie av containere, komprimatorer og presser Transport Rapportering / statistikk / dokumentasjon Godkjent avfallsbehandling Sikkerhetsmakulering forslag til lønnsom og miljøriktig avfallshåndtering, forteller Randi Båtstrand. Lokal miljøbedrift Retura HAF har som målsetning å være en ledende miljøbedrift, og fordi vi er eid av 6 kommuner på Nord Helgeland er det viktig for oss at vi kan yte god service også i distriktene, sier Randi Båtstrand. Våre kunder skal være fornøyde. Vi skal sørge for at vårt utstyr er velholdt og ordentlig, i tillegg til at kunden skal kunne føle seg trygg på at alt av avfall går til godkjente ordninger. Kvalitet og miljø er nøkkelord for oss, avslutter O Keeffe. Bakgrunn I 2003 ble Retura HAF stiftet. 100% eid av HAF IKS som er et interkommunalt eid selskap. HAF IKS eier og driver Røssvollhei Avfallsplass I januar er det offisiell bankåpning, men gjengen på det nystartede Nordeakontoret på Mo klarer ikke å vente så lenge. Vi er spente og ivrige etter å komme i gang for fullt, og venter bare på åpningsdagen nå - selv om vi allerede tar imot kunder, forteller plasseringsrådgiver Andre Gurendal. Nordea tar grep om Helgeland på både bedriftsog privatmarkedet, ved å etablere kontor i Mo i Rana. På høy tid. Dette er et område med betydelig befolkningsgrunnlag og vekstpotensial, sier banksjef Svenn Harald Johannessen. Forventningene våre er store, og ikke minst har vi veldig tro på denne etableringen, fortsetter personmarkedsrådgiver Anne Kirsti Øyjord. Nettverk i ryggen Et av fortrinnene våre er at vi er en del av en stor internasjonal bank Nordens største finansinstitusjon samtidig som vi har lokal tilhørighet. Mye av fleksibiliteten lokalt ligger i at vi har et bredt nettverk i ryggen og kan tilby gode og alternative løsninger både lokalt og internasjonalt, forteller Johannessen, og fortsetter: Gjennom en kunderådgiver i Nordea får kundene tilgang til et komplett tjenestetilbud i store deler av verden. For bedriftskundene betyr dette at en gjennom sin rådgiver får tilgang til banktjenester i alle landene Nordea er representert kontakt med nye bankforbindelser i alle landene blir unødvendig. Han legger til at Nordea får mye skryt for sine gunstige fordelsprogrammer for privatkundene, og også som privatkunde nyter du godt av tjenester over landegrensene. Nordea har sterkt fokus på sparing, investering og pensjon. Det er derfor valgt at en av de ansatte skal være dedikert kun til plasseringer. Jeg ser frem til å få komme skikkelig i gang, både med rådgivning og seminarer for kundene, det er alltid spennende med noe nytt. Dette er en komplett bank med mange muligheter, sier plasseringsrådgiver Gurendal. 10. januar Nordea har vært tilstede på Mo en periode gjennom rådgivere fra Bodø-kontoret. Responsen fra kundene var svært god og ble oppfattet som en bekreftelse på at det er var grunnlag for etablering. Vi er sikre på at det er plass til en bank til, og har fått sterke signaler om at vi er ønsket, både for næringslivskunder og privatkunder. Disse signalene har vi tatt til etterretning, sier Johannessen. Siden august har han jobbet med banketableringen, og funnet fram til fire til på teamet en bedriftsrådgiver, en plasseringsrådgiver og to personmarkedsrådgivere. Banksjefen skal også fungere som bedriftsrådgiver. Gjengen er allerede i gang, og mer blir det fram til nybankens offisielle åpning på nyåret, nærmere bestemt 10. januar. Lørdag 12. januar blir det åpen dag i banken Fridtjof Nansens gt. 29. I dag er det full aktivitet med ombygging i lokalene, som tidligere har huset Bergen Bank og DnB, beliggende vegg i vegg med Bennett. Full av unge folk med mye guts, ler Øyjord, den eldste i flokken. Kontaktinformasjon: Ring eller mail haf@retura.no for mer informasjon. Nordea Bank Norge ASA, Mo i Rana. Fridtjof Nansens gt. 29, 8622 Mo i Rana. Tlf: Privat: 06001, bedrift: Fax: E-post: mo@nordea.no

13 PolarCirkel-eiere er litt annerledes Du blir ekstra glad i en PolarCirkel, og det er kanskje ikke så rart! Våre fritidsbåter er sikre, stabile og robuste. De tåler all slags vær og trenger nesten ikke vedlikehold. På kan du finne din favoritt. polarcirkel@polarcirkel.no Foto: Ketil Born - Grafisk design: NT marked & info Foto: Ketil Born - Grafisk design: NT marked & info Ved fylte 25 har Kaja 25 års ansiennitet som boligkjøper MOBO-medlemskap lønner seg!

14 Sekstimeter n på 8,1 sek., juniormester gocart 93, teknisk fagskole, utleid som formann i ledende entreprenørbedrift via Manpower Har du en aktiv fripolise? Over en halv million nordmenn har en eller flere fripoliser. Har du tidligere vært ansatt i en stor eller mellomstor privat bedrift, er det stor sannsynlighet for at du også har en fripolise. Hvis du trenger flinke folk med god bakgrunn innen tekniske eller merkantile fag ta kontakt med Manpower v/distriktssjef Lars Vestnes. Hos oss kan du også registrere din CV, hvis du vil ha frihet og fleksibilitet i jobben din. Sett opp en oversikt over hvem du har vært ansatt hos og undersøk om du hadde en pensjonsordning der. Ta eventuelt kontakt med bedriftene og sjekk. Fripolisen har en garantert minsteavkastning som for de fleste er 4%. Dette er ofte ikke nok til å holde følge med lønnsutviklingen. Vi kan hjelpe deg til å få en betydelig bedre avkastning. Vår samarbeidspartner, Silver, er Norges eneste fripolisespesialist, og oppnådde bransjens høyeste verdijusterte avkastning i 2006! Gi derfor fripolisene dine den avkastning de fortjener! - kontakt våre spesialister på Investeringssenteret eller les mer på BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING - DER DU HØRER HJEMME

15 For næringslivet i Rana. Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet Kristen Breimo Ella Hammer Trine Kjelstad Eirik Røtnes Engasjert lokalbank med storbankens muligheter. Sindre Svartvatn Tor-Arne Nordvik design: bedre reklame as 1007

16 MONO Hvordan ville DIN hverdag vært uten HelgelandsKraft? Hvert eneste år bidrar vårt lokale kraftselskap med betydelige midler slik at vi får omsorg og hjelp til en god alderdom

17 ÅRETS KONFERANSE I MO I RANA, 6. MARS 2008 Samspill skaper vekst! Jan Atle Andersen Marco Elsafadi med flere! Velkommen til engasjerende foredrag med klare budskap og smittende entusiasme! En gang tok jeg feil, men det var en misforståelse. Ukjent Konferansen Samspill skaper vekst blir til gjennom et samarbeid med Helgeland Konfliktråd, Rana Næringsforening, Helgeland Regionråd, Indre Helgeland regionråd, NAV, Helgelandssykehuset, Statens Innkrevingssentral og Kunnskapsparken i Rana. Konferansen i Mo i Rana koster kr 1995,- HVER 6. DELTAKER GÅR GRATIS ved samlet påmelding. Påmelding gjøres til: post@kunnskapsparken.com Jan Atle Andersen besøker også Mosjøen den 5. mars. Ta kontakt for nærmere informasjon! Denne gangen får du blant andre høre; Jan Atle Andersen Jan Atle Andersen er psykolog og har i 20 år jobbet på private og offentlige arbeidsplasser med mål om å bevisstgjøre medarbeidere på destruktive væremåter, forebygge konflikter og redusere sykefravær. Jan Atle kan vise til meget gode resultater i hele Skandinavia. Her hos oss henvender han seg til alle som vil forstå hva som skjer når man føler at sjefen er sur, noe sitter i veggene, noe ligger i luften, eller at det ulmer under overflaten. Jan Atle bruker gestaltmetodikk i sitt arbeid. Hør hans erfaringer om ansvar, lojalitet og bevisst kommunikasjon! Marco Elsafadi Marco Elsafadi jobber med tøffinger. Han er 32 år, spiller basket for Ulriken Eagels og det norske landslaget og han er stifter og daglig leder i New Page. Marco Elsafadi ble kåret til Årets forbilde under Idrettsgallaen i 2006 for sitt engasjement på og utenfor banen. Identitet, tilhørighet og inkludering er ord myndighetene bruker Marco snakker i bilder og forteller historier som konkretiserer virkeligheten. Hør hans oppskrift på hva som skal til for å lykkes! Følg med, flere kommer!