REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SOLBERG AVFALLSHÅNDTERING

Transkript

1 PIR II REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SOLBERG AVFALLSHÅNDTERING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF WWW cowi.no OPPDRAGSNR NOTAT 01 Innhold 1 Bakgrunn 2 2 Føringer fra Trondheim kommune 2 3 Stasjonært avfallssug 3 4 Antall nedkast og trasé for sugeledning 6 5 Plassering av terminalen 8 6 Trinnvis utbygging 8 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. A Øvre Solberg Avfall not 02 VERSJON 01 UTGIVELSESDATO 30. juni 2014 UTARBEIDET Aage Heie KONTROLLERT Thomas Tangstad GODKJENT Aage Heie T:\Prosjekter_1\2013\ Solbergåsen detaljregulering\4 Prosjektdokumenter\8 Planforslag\12_KOMPLETT PLANFORSLAG\05\A Øvre Solberg Avfall not 02.docx

2 2/8 REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SOLBERG AVFALLSHÅNDTERING 1 Bakgrunn Området som er avsatt til boligformål i KIA er 113 dekar. KPA forutsetter utbygging med 6 boliger pr. dekar. 2 Føringer fra Trondheim kommune Trondheim kommune har fått utarbeidet en "Norm for nedgravde avfallsløsninger" (Utarbeidet av Asplan Viak, 2. utgave, ). Den skal nå revideres, men en del prinsipper må forventes å bli videreført. Den inneholder bl.a. en tabell som viser hvilke oppsamlingsløsninger som skal benyttes i ulike bo-områder: Oppsamlingsenhet Antall boliger Tetthet Merknad Småbeholder på hjul <10 boliger Mindre enn 3 boliger pr dekar (enebolig/tomannsbolig) En beholder for hver fraksjon. Overflate bunntømt boliger Mer enn 3 boliger pr dekar (rekkehus/kjedehus/blokk) En beholder for hver fraksjon. Fases ut. Nedgravd bunntømt boliger Mer enn 3 boliger pr dekar (rekkehus/kjedehus/blokk) To beholdere, rest og plast sammen. Mobilt avfallssug boliger Mer enn 3 boliger pr dekar (rekkehus/kjedehus/blokk) Egen løsning med nedgravd container for papir Stasjonært avfallssug 300< boliger Mer enn 3 boliger pr dekar (rekkehus/kjedehus/blokk) To nedkast, rest og plast sammen. Ved nybygging og rehabilitering av flere borettslag eller boområder som ligger nær hverandre, kan kommunen bestemme at det skal være stasjonært avfallssuganlegg selv om områdene hver for seg ikke fyller kravet til antall boenheter. Ut fra dette er det kun stasjonært avfallssug som er aktuelt ved utbygging av Øvre Solberg. Det er også gitt regler for tettheten på oppsamlingspunkter: "Uansett hvilken løsning som velges for oppsamling av avfall skal maksimal gangavstand for å få levert restavfall være 100 m. Som hovedregel skal det være leveringspunkt for papp & papir på samme leveringspunkt som for restavfall." Dette er blitt endret slik at det kreves maksimal gangavstand på 50 meter. Kommunen har også bestemt at det skal være to nedkast når avfallssug blir valgt, ett for restavfall inkl. plast som skal legges i egne poser, og ett for papir. Papp, glass/metall-emballasje og klær skal bringes til lokalt returpunkt med containere. Trondheim kommune har et mål om at disse primært skal være nedgravde med bare avfallsinnkast over bakken. For disse er det ikke angitt noen maksimal gangavstand. T:\Prosjekter_1\2013\ Solbergåsen detaljregulering\4 Prosjektdokumenter\8 Planforslag\12_KOMPLETT PLANFORSLAG\05\A Øvre Solberg Avfall not 02.docx

3 REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SOLBERG AVFALLSHÅNDTERING 3/8 3 Stasjonært avfallssug Prinsippet for avfallssug er vist på Figur 1. Et sugesystem for én avfallstype betyr én sjakt med innkast i hver etasje eller et enkelt nedkastpunkt utendørs. I bunnen er det en bunnventil som leder til en sugeledning i kjeller eller i grunnen. Den er stengt unntatt når avfallet skal suges til sentralen. Når avfallet i nedkastet har nådd maksimalt nivå, sendes signal til sugesentralen, hvor viftene startes. Bunnventilen i nedkastet åpnes samtidig med en innluftsventil, og avfallet faller ned i sugeledningen og suges fram til stasjonen. Eventuelt kan avfallet suges etter et fastsatt program. Trondheim kommune har satt som en standard at nedkastene skal tømmes maksimalt 3 ganger pr. dag, morgen, middag og kveld. Sugesentralen må ha en container med system for å skille avfallet fra luften. Avfallet kan om nødvendig komprimeres. Hvis en skal ha flere ulike fraksjoner i sugesystemet, vil systemet bestå av parallelle sjakter eller nedkast med bunnventiler, som leder til felles sugeledning i kjeller eller i grunnen. Når sjakten for en fraksjon har nådd maksimalt nivå, sendes signal til sugesentralen, som vender sugerøret til riktig endestasjon for avfallet, og viftene startes og de riktige ventilene åpnes. I begge tilfeller er innkastlukene utstyrt med lås. Lukene er låst hvis en tilsvarende luke i en annen etasje er åpen og når bunnventilen er åpen for tømming av sjakten. Figur 1 Skisse over stasjonært sugesystem. Kilde: Stationära vakuumsystem. Envac AB. Figur 1 viser et system med ganske avansert sentral med sykloner for utskilling av avfallet fra luften og komprimering av avfallet. Dette er velegnet der det er store avfallsmengder. Det finnes enklere systemer der luft og avfall skilles i en enklere innretning eller i selve avfallscontaineren. Figur 2 viser en enkel luft/avfall-separator som kan kombineres med komprimering. Denne tar mye mindre plass i høyden enn en syklonavskiller. T:\Prosjekter_1\2013\ Solbergåsen detaljregulering\4 Prosjektdokumenter\8 Planforslag\12_KOMPLETT PLANFORSLAG\05\A Øvre Solberg Avfall not 02.docx

4 4/8 REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SOLBERG AVFALLSHÅNDTERING Figur 2 Prinsippskisse for avfall/luft-avskiller med filter og komprimator (Envac AB) En sentral hvor luften og avfallet skilles inne i containeren er enda enklere utformet. Her kobles både sugerøret fra viften og røret fra avfallssystemet direkte til containeren, som er spesialbygd. Luften og avfallet suges direkte inn i containeren, og avfallet faller ned, mens luften suges videre til viften. Et innvendig horisontalt filternett mellom innløpet og utløpet gjør at bare fint støv fra avfallet følger med luften videre. Figur 3 viser en installasjon i Nydalen i Oslo (bygget av Envac), hvor avfallet kommer inn i det svarte røret, mens luften suges videre i det blå røret. Det er to fraksjoner som ledes til hver sin container, mens sugesystemet er felles og styres ved de to ventilene (de blå platene). Prinsippet med filter i taket er illustrert og vist med bilde på Figur 4. Figur 3 Avfallssugsentral uten komprimering (Nydalen i Oslo, foto: Aage Heie) T:\Prosjekter_1\2013\ Solbergåsen detaljregulering\4 Prosjektdokumenter\8 Planforslag\12_KOMPLETT PLANFORSLAG\05\A Øvre Solberg Avfall not 02.docx

5 REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SOLBERG AVFALLSHÅNDTERING 5/8 Figur 4 Avfallssugsentral uten komprimering (Envac) En skisse over en avfallsstasjon er vist på Figur 5. Det er en stasjon for to avfallsfraksjoner. Det er to containere som står ved siden av hverandre, og sugerøret fra nedkastene går til en vender som styrer luft/avfallsstrøm til riktig enhet. Når containeren er full, kobles den fra og kjøres til tømming. I denne perioden kan ikke sugesystemet være operativt. Det er derfor nødvendig å ha to containere. Containeren som ikke er i bruk, kan lagres i sentralen, eller hos renovatøren som tømmer avfallet. Når det er to fraksjoner med samme type container, er det nok med en ekstra, og en må da sørge for at ikke begge containerne skal tømmes samtidig. Med to container vil stasjonen kreve et areal på ca. 16 x 10 meter, og takhøyden er oppgitt å være 4,30 m. Containeren trekkes ut gjennom en port som er 3,1 m høy. Hvis containerbilen skal kjøre inn i sentralen og trekke opp containeren, må takhøyden være ca. 5 meter. Det må være tilstrekkelig areal foran porten til at en containerbil kan snu og rygge inn mot porten og trekke ut containeren. Figur 5 viser et eksempel på en slik stasjon, samt plassbehov for snuing hentet fra Trondheim kommunes utkast til Mal for nedgravde avfallsløsninger. T:\Prosjekter_1\2013\ Solbergåsen detaljregulering\4 Prosjektdokumenter\8 Planforslag\12_KOMPLETT PLANFORSLAG\05\A Øvre Solberg Avfall not 02.docx

6 6/8 REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SOLBERG AVFALLSHÅNDTERING Figur 5 Skisse av sentral med to fraksjoner uten komprimering (Pir II), samt "snuhammer" for containerbil (Trondhiem kommune) 4 Antall nedkast og trasé for sugeledning Hvis en velger en løsning med innvendige nedkast i bygningene i hver etasje i hver trappeoppgang, er antall sjakter og antall nedkastluker enkelt å beregne når bygningene er planlagt. I boligområder med tett og lav bebyggelse velges som regel systemet med at beboerne må bære avfallet ut til lokale nedkast på bakkeplan, som betjener flere boenheter og trappeoppganger. Antall nedkast og plassering av dem styres av to forhold. Trondheim kommune har satt et krav om at maksimal gangavstand fra boligens inngang til nedkast skal være 50 meter. Likeledes er det krav til at nedkastene skal tømmes maksimalt 3 ganger pr. dag. Nedkastene har et visst lagervolum, og hvis avfallsmengden pr. dag overstiger 3 ganger dette volumet, må det settes inn et nedkast ekstra. Videre må nedkastene plasseres slik at de er lett tilgjengelige, ikke kommer i vegen for trafikkavvikling osv, og slik at de ikke kommer i konflikt med kjellere, nedkjørsler til P-kjellere, osv, og slik at tilkobling til sugeledningene er mulig. Noen leverandører leverer nedkast med innebygd mekanikk for bunnventilen, mens noen leverer bunnventiler som krever at det hele bygges inn i en nedgravd bunker eller plasseres i kjeller. T:\Prosjekter_1\2013\ Solbergåsen detaljregulering\4 Prosjektdokumenter\8 Planforslag\12_KOMPLETT PLANFORSLAG\05\A Øvre Solberg Avfall not 02.docx

7 REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SOLBERG AVFALLSHÅNDTERING 7/8 Figur 6 Nedgravd ventil som kan inspiseres fra bakkeplan (Logiwaste AB) Figur 7 Nedkast med bunker og tilluftsventil (Logiwaste AB) Vanligvis brukes sugerør i stål med mm diameter i boligområder. Hvis avfallssuget også dekker næringsvirksomhet, kan en gå opp til 500 mm slik at "svartsekker" kan kastes i suget. Det finnes imidlertid også slankere svartsekker som kan gå i 400 mm sugesystem. En leverandør tilbyr tynnere sugerør, f.eks. 200 mm i komposittmateriale. Nedkastet er da forsynt med en slags kna-innretning, som former og presser posene med avfall inn i det tynne sugerøret. Traseene for sugeledningene må velges slik at de ikke kommer i konflikt med annen infrastruktur som V/A-ledninger, fjernvarmeledninger osv. Følgende generelle forhold må tas hensyn til ved planlegging og legging av transportrør for avfall: Maksimal stigning på rør er 20. Maksimalt fall i transportretningen 45. Ved grenledning til avfallsventil uten egen transportluftventil er maksimal stigning 15. Normalt foretas avgreining med 30 vinkel på hovedrøret. Ved avgreining til kun en sjaktventil kan 45 vinkel aksepteres. Alle avgreininger foretas i horisontalplanet. Rørbend utføres med 1500 mm radius med minimum lengde på rettstrekk foran og bak bend på 2,4 m. Det etableres inspeksjonsluker i kum ca. for hver 50 meter eller så tett som tilbyder finner det tilrådelig, og ellers ved spesielt slitasjeutsatte steder og ved kompliserte rørstrekninger etc. T:\Prosjekter_1\2013\ Solbergåsen detaljregulering\4 Prosjektdokumenter\8 Planforslag\12_KOMPLETT PLANFORSLAG\05\A Øvre Solberg Avfall not 02.docx

8 8/8 REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SOLBERG AVFALLSHÅNDTERING 5 Plassering av terminalen Sugeterminalen bør plasseres slik at lengden på sugeledningene blir kortest mulig. På den annen side skal jo en stor containerbil inn å hente avfallet, som tilsier at sentralen bør ligge i utkanten av området. Det siste er som regel det avgjørende momentet for valg av plassering. Sentralen kan plasseres i et eget bygg på egen tomt. Det må tas hensyn til potensielle støy- og luktulemper. På Øvre Solberg er det planlagt at den skal bygges inn i terrenget med opparbeidet grøntareal over. Støy oppstår spesielt ved suging, både fra avkastluften og fra viftene. Det må stilles krev til leverandøren at gjeldende støykrav overholdes. Hver sekvens med suging av avfall tar ca. 15 minutter og foregår 4 til 6 ganger i døgnet. Utenom sugesekvensene og henting av avfall vil det ikke være nevneverdig støy fra anlegget. En forventer ikke at det lukter veldig mye av avfallet når det transporteres fram til sentralen. Restavfallet er forholdsvis ferskt, for de fleste tømmer kjøkkenbeholderen hver eller annenhver dag. Når det blir liggende i containeren vil nedbrytningen begynne, og lukt vil oppstå. I en stasjon med luft/avfall-avskiller og komprimator, er det påkrevet med tømming kanskje 1 gang pr. uke, og da vil avfallet lukte. Luften er imidlertid ikke i kontakt med avfallet i containeren i dette systemet, og containeren er ganske tett, så luktspredningen er minimal. I systemet med suging av avfallet direkte til container vil all luften være i kontakt med restavfallet i containeren. Her er hyppigere tømming påkrevet da avfallet ikke blir komprimert, og avfallet blir som regel maksimalt 3-4 dager gammelt før det fjernes. Luktulempene fra dette vil sannsynligvis være større enn ved det mer avanserte anlegget, men fremdeles forholdsvis beskjedne. Luktproblemer blir som regel minimalisert gjennom å lede avluften rett opp med en viss hastighet, slik at lukten stiger og fortynnes så den ikke merkes. Avkastet bør skje over tak. Eventuelt kan det installeres luktfilter med aktivt kull el.l. i systemet. Hvis sentralen skal plasseres i eget bygg på egen tomt, kreves det normalt at den må reguleres for formålet, se f.eks. bestemmelsene for sugesentral på Tiller Øst: 6 Trinnvis utbygging Det er ganske vanlig med trinnvis utbygging av boligområder. Trondheim kommune har koordinert utbyggingen av flere slike prosjekter i Trondheim, og bruker gjerne to modeller, anleggsbidragsmodellen eller finansieringsavtalemodellen. I begge tilfeller er det Trondheim kommune som står som offisiell oppdragsgiver, og anskaffelsen utlyses på Doffin iht. Forskrift om offentlige anskaffelser ( Anskaffelsen omfatter som regel hovedanlegget, dvs. sugesentral inkl. containere og styringssystem (SRO), og sentralt sugeledningssystem med påstikk til delområdene. Nedkast med internt sugeledningssystem i delområdene er det som regel utbyggers ansvar å anskaffe. I det siste prosjektet hvor det er inngått avtale med leverandør, har leverandøren også gitt pris på de interne systemene, som da blir bindende som maksimalpriser for utbyggerne av delområdene. T:\Prosjekter_1\2013\ Solbergåsen detaljregulering\4 Prosjektdokumenter\8 Planforslag\12_KOMPLETT PLANFORSLAG\05\A Øvre Solberg Avfall not 02.docx

9 Plot: SIPE :52 Format: A1 Filnavn: O:\A040000\A041206\Pdoc\Nedgravd avfallsløsning\tegning\lay_gh_planområde.dwg Xref: T_Grunnkart_stort.dwg T_GEOM1.dwg T_regplan.dwg T_GH.dwg T_Eksisterende VA.dwg A1 A2 A3 A4 A13 A15 A14 A5 A6 A19 A16 A17 A18 A24 A20 A7 A23 A21 A22 A8 A9 A12 A10 A11 Rev. Dato Revideringen gjelder Heimdal Eiendom AS Reguleringsplan Øvre Solberg Ledningsplan - Avfallssug Oppdragsnr. A Tegning nr. Nr. Saksb. Tegnet av Saksbehandler Sidemannskontr. Fag Sidem.k. SIPE MAFL Oppdragsansvarlig THTA MAFL VA Målestokk Oppdr.a. Dato Status :1000 (A1) Teknisk plan A01 Rev.