Foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningen
|
|
- Birgitte Carlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningen Artikkel publisert i bladet Utdanning 8.mars 2012 Av Christopher Beckham, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Margrethe Haug Syversen, Høgskulen i Sogn og Fjordane Kommunikasjon mellom skole og foreldre Kan man være skikket som lærer uten å kunne kommunisere med foreldrene? Våre erfaringer tilsier at lærerhverdagen blir mye tyngre og vanskeligere om man ikke har foreldrene med på laget. For barnas læring og trivsel er det av uvurderlig betydning at lærere og foreldre kommuniserer godt. Hvordan ivaretar grunnutdanningen lærernes profesjonelle samspill med foreldrene? Skolen skal ta initiativ og sørge for at foreldre informeres, blir hørt og får delta i viktige avgjørelser for barnas skolegang, i samsvar med Opplæringsloven og forskriftene. Når temaet tas opp med dagens lærerstudenter, gir de inntrykk av at dette ansvaret er noe de gruer seg for. Hvorfor gjør de det? Hva slags teori og forskningsbasert kunnskap legges til grunn for fremgangsmåte og innhold i kommunikasjonen med de foresatte? Hvordan forberede gode foreldremøter? Temaet blir gjerne utprøvd og drøftet gjennom praksisperiodene. Men hva foregår i samspillet mellom teorifelt og praksis? Rammeplaner for lærerutdanning har endret seg i samsvar med skolereformene de to siste tiår. Planer for ny grunnskolelærerutdanning (GLU 1-7 og 5-10) ble profesjonens svar på Kunnskapsløftet(2006) med justert grunnopplæring for lærere fra Nyere skolepolitiske dokumenter, blant annet St.m.11( ) Læreren Rollen og utdanningen, løfter kommunikasjon og relasjonsbygging frem som avgjørende kompetanse for lærere i tillegg til lederegenskaper og andre sosiale ferdigheter. Betydningen av skolens samarbeid med hjemmet blir også lagt stor vekt på i Ungdomsskolemeldinga, St.m. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Nordisk prosjekt om foreldresamarbeid Foreldreutvalget for grunnopplæringen(fug) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) ønsker å legge frem erfaringer fra et nordisk utviklingsprosjekt (Nordplus Horizontal ), som har fått startmidler fra Nordisk Ministerråd. Initiativ til søknaden ble tatt fra foreldreorganisasjoner i de fem land: Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Sammen med en lærerutdannings-institusjon fra hvert land var prosjektmålet å belyse foreldresamarbeid som tema i de enkelte lands grunnleggende kvalifisering til yrket. Det ble også reist spørsmål om mulighet for etter- eller videre-utdanning av lærere. Landene hadde forskjellige tradisjoner for hvilken plass temaet hadde hatt i utdanningen, og prosjektpartnerne var innstilt på å videreutvikle dette området. De finske deltagerne hadde gjennom flere år prøvd ut modulbaserte avgrensede kurs. Skolelederfunksjonen var tillagt stor vekt i denne modellen (Sandén 2008). Når rektor var tydelig i sin tillitsbygging overfor foreldre, ble det gode vekstmuligheter for samarbeid. Det finske universitetet som deltok i prosjektet, fulgte også forskningsmessig progresjon i dette arbeidet: Først en kartlegging av behov, dernest videreutvikling av plan for studium som så ble prøvd ut og tilslutt evaluert. På Island har de fra høsten 2011 bestemt seg for tilsvarende prioritering. I likhet med Finland bygger de ut all sin lærerutdanning til masternivå. Som del av den avsluttende sertifisering til lærer, ligger også et obligatorisk kurs med begynnende kvalifisering til å 1
2 ta ansvar for skolens samspill med hjemmet. Denne kursmodulen kan også utvides med flere studiepoeng. Slik sikres lærerstudentene en kompetansegivende del av utdanningen knyttet til foreldresamarbeid. I Danmark kunne de allerede ved prosjektstart vise til et omfattende studieplanarbeid. Det munnet ut i tilbud til kommuner og skoler som fikk mulighet til å søke skolering. Fullført studium kvalifiserer for tilsetting som skole-hjem-veileder i delstilling ved den enkelte skole. Denne høsten prøves modellen i første omgang ut innen den danske grunnleggende skolelærerutdanning. I Sverige skjer modulutviklingen i fellesskap mellom praksisfelt og lærerutdanning. Med utgangspunkt i skolehverdagen søkes det etter utfordringer som kan snus til noe positivt og forbedre praksis. Med forskende partnerskap etter aksjonsmetoden går de målrettet inn for utvikling av lærernes profesjonelle samspill i forhold til foreldre. Vi må understreke at eksemplene her dreier seg om én av landets lærerutdanninger, mer eller mindre i fellesskap med oppdragsgiverne, altså den største foreldreorganisasjon i det enkelte land. Prosjektet ble avsluttet høsten Det munnet ut med en nordisk videnbank til foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningene. Hvilke innspill til styrking av temaet i utdanninga skjer i vårt land? Resultatet av det norske bidrag Her har de to institusjoner, foreldreutvalget og høgskolen, jobbet tett sammen, både med teori og praksis. Vi har deltatt i hverandres forum, planlagt, gjennomført og drøftet resultater av felles opplegg. Det er utviklet en ressurspakke tenkt for undervisning, primært til lærerutdanningen. Her fins materiell som grunnlag og bruk i egen undervisning. Det er fagartikler til temaet, og utvalgte gode eksempler fra grunnskole og lærerutdanning, kombinert med konkrete praktiske opplegg. Det gis oppdatering i regelverk om foreldreinvolvering i skolen, samt utdrag fra nyere forskningsresultater. Etter utprøving av materialet har vi gjort følgende vurderinger: Lærerutdannere er, i likhet med andre lærere, i stor grad selvstendige i sin tilrettelegging av undervisning. Samtidig er de stadig på jakt etter inspirasjon og diskuterer gjerne arbeidsmåter. Å legge frem en ferdig plan som mal for alle, ville kanskje frustrere mer enn være til hjelp. Norske lærere, uansett hvilket nivå de underviser på, vil nødig bli omtalt som funksjonærer. I vårt superdemokrati kan det bli vanskelig å slå igjennom med nye ideer, uttalte en tidligere kulturminister i et radiointervju nylig. Vi er mer lagledere enn å være den store på toppen. Et vedtak er aldri avgjort. Det forteller bare at vi går inn i en ny fase. Her var kulturområdet utgangspunkt. Vi ser at dette også omfatter undervisning. Det er en av årsakene til at prosjektgruppen ikke ønsket å lage et ferdig opplegg som lærerne måtte følge. Isteden ble det en ressurspakke som kan lette forberedelsene for lærerne. Intensjonen er at vi med dette er underveis til en sterkere synliggjøring av foreldrenes betydning i skolen. Vi har erfart at for å bli gode på foreldresamarbeid gjennom utdanningen, gir det en ekstra gnist å ha skoleforeldrenes talspersoner med i undervisningen. Det kan forenkle 2
3 tillitsprosessen, vi blir kjent og trygge på hverandre. Gjennom å utvikle felles materiell og jobbe sammen om tverrfaglige tema, som Hjem- skole, kan det gi ekstra mening. Eller for å sitere noen av studentene, etter en temadag med prosjektet: Det var lett å kople til eigen praksis, og bra å få relativt opne diskusjonar. Vi fekk konkrete svar på aktuelle problemstillingar, som vi faktisk lurar på. Vi vart meir bevisste på foreldra si rolle. Dette handler om studentenes profesjonelle danningsprosess. Et kjennetegn her er å være bevisst sine egne standpunkt og ansvar, men samtidig forstå og respektere andres perspektiv (Arneberg 2009). På Høgskulen i Sogn og Fjordane har vi også ved slike anledninger involvert foreldrerepresentanter fra skoler i nærmiljøet. Og studentene deltar gjerne ved klasseforeldremøter når de er i praksis. Bygge tillit Thomas Nordahl legger i sin forskning stor vekt på likeverd, gjensidig anerkjennelse og tillit mellom skolens ansatte og foreldre. Om samarbeidet skal fungere, må skolen lytte til foreldrene og kunne ta deres perspektiv. Hvis skolen karakteriser enkelte foreldre som ressurssvake, ødelegges samtidig muligheten til et gjensidig og likeverdig samarbeid. Det er umulig å vise respekt og gi medvirkning til noen du betrakter som ressurssvak og mindreverdig. (Nordahl 2007, s.31) Hanne Knudsen(2008) sier i sin avhandling at det i stor grad er monolog fra lærernes side. Hun fant at skolen så på foreldrene som subjekter, som enten taler skolens språk, er ofre som må hjelpes, eller motstandere som må bekjempes. I stor grad opplevde hun at skolen inviterte foreldrene til å overlate myndigheten til skolen. Samtidig forventet skolen at foreldrene skulle delta på den måten skolen definerte. Gjennom lærerutdanningen bør studentene få kunnskap om hvordan de best mulig kan få etablert en likeverdig dialog, og hvordan foreldrene kan få medvirkning i skolen. Når samarbeidet blir vanskelig Både foreldre og lærere kan oppleve at samarbeidet blir problematisk. Lærere kan være bekymret for barnet og oppleve at dette er vanskelig å ta opp med foreldrene. Om lærere sier noe som kan oppleves som kritikk av barnet, kan foreldre mene at dette er et privat område som lærere skal holde seg unna. Foreldrene på sin side kan være bekymret for hvordan barnet har det på skolen og opptre følelsesladet og ubehersket. Det sies at foreldre kommuniserer med hjertet, og skolen kommuniserer med hodet. Da kan det lett oppstå misforståelser og vanskelige situasjoner. Begge parter har et ansvar for å sette barnas beste i fokus og opptre som voksenpersoner. Skolen må også være klar over at foreldre er svært sårbare når det gjelder egne barn. Makten ligger i yrkesrollen, og derfor må den profesjonelle være den som tar initiativ til å skape et godt samarbeidsklima, hevder Drugli og Onsøien (2010). Når man har en grunnleggende åpenhet og tillit, kombinert med forståelse av å ha et felles ansvar for barnet, er det lettere å snakke om bekymringer og problemer og finne gode løsninger dersom vanskeligheter oppstår. Nordahl (2007) skriver at det bare er partnerrollen som utløser et nært samarbeid, og dette bør være idealet i samarbeidet mellom skole og hjem. Det innebærer både rettigheter og forpliktelser for foreldrene. Drugli og Onsøien er opptatt av at skolen må øke engasjementet hos foreldre som ikke tror at de har særlig betydning for barnets læring, og som selv ikke tar initiativ til samarbeid. Det er god mulighet for å nå disse foreldrene ved å vise dem at deres 3
4 engasjement er ønsket og tatt vel imot. Emilie Kinge (2009) har skrevet en bok om relasjonskompetanse og foreldresamarbeid. Hun beskriver foreldre som etter møte med de profesjonelle uttaler: Det inntrykket jeg hadde, var at jeg var håpløs. Jeg klarte ikke å oppdra ungen min. Hvilken hjelp får disse foreldrene til å være støttende for sine barn? Kinge legger vekt på empati og anerkjennelse. Skolen skal bidra til å styrke foreldre-barn relasjonen og være med på å styrke barnets selvbilde. Om man lykkes i å hjelpe foreldrene til å opptre trygt og støttende overfor sine barn, har man lykkes som fagperson. Praksisfeltet I hvilken grad er de praktiserende lærerne interessert i å oppdatere seg på nyere kunnskap og ferdigheter innen dette området? I noen sammenhenger tyder det på at den private tause erfaringskunnskap råder. Det kan bety at den enkelte skoles indre kultur avgjør det hele, og dermed muliggjør store forskjeller i måten å tilrettelegge for et konstruktivt foreldresamarbeid. Det skjer mye, både innen forskning og faglig utvikling knyttet til foreldresamarbeid nå, noe dette prosjektet har gitt oss innblikk i. Blant annet viser vi til en ny PHD avhandling som understreker hvordan foreldrenes forventninger til skolen kan slukne (Westergård 2010, 2011). Vi mener at dagens lærere vil dra fordel av å orientere seg i retning av slik faglitteratur, gjerne kombinert med skoleutvikling knyttet til egen arbeidsplass. Det handler mye om grunnholdninger og roller (Nordahl 2007). Slik kunnskap kan gjøre det lettere å se foreldre som ressurs for barnas læring, og gjerne som samarbeidspartner og støttespiller for læreren. Hvordan kan vi nå disse lærerne? Klasseledelse Høgskulen i Sogn og Fjordane er i gang med etter- og videreutdanning i klasseledelse, der hele kollegier melder seg på. Dette fører til spennende prosesser innad i personalet, og mellom skoler. Foreldresamarbeid kan være et relevant og ønsket tema for utviklingsarbeid i flere sammenhenger. Med aksjonsforskning som metode (Tiller 2006) går de systematisk til verks, på jakt etter utfordringer som kan omgjøres til noe positivt. Som innholdsfokus i selve lærerutdanningen er det gode muligheter til å synliggjøre foreldresamarbeidet gjennom observasjon og utprøving på praksisskolene. Det skjer gjennom oppgaver og veiledet planlegging i forkant, med videreføring i refleksjon og diskusjon etter utprøving. Målet er studentens pedagogiske vekst og bevisstgjøring, med innsikt i foreldrenes betydningsfulle påvirkning for barnets læring og utvikling. Litteraturliste: Arneberg, Per: (2008) Pedagogisk dannelse og etikk Cappelen akademiske Drugli, May Britt og Onsøien, Ragnhild: (2010)Vanskelige foreldresamtaler gode dialoger Cappelen Damm Kinge, Emilie: (2009) Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Gyldendal Knudsen, Hanne: (2008) Har vi en aftale? (U)mulighetsbetingelser for mødet mellom folkeskole og familie PH.d-afhandling. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole 4
5 Nordahl, Thomas: (2007) Hjem og skole, hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget Sandén, Torbjørn: (2008)Rektorens rolle i samspillet mellom hjem og skole et finsk perspektiv. Foredrag på NOKO-konferanse i Stockholm Tiller, Tom: (2006) Aksjonslæring forskende partnerskap i skolen. Motoren i det nye læringsløftet. Høyskoleforlaget Westergård, Elsa (2010): Parental disillusionment with school. Prevalence, correlates, development and prevention. PhD Thesis Universitetet i Stavanger Westergård Elsa: (2011) Skolens møte med foreldrenes behov. I Midthassel Unni m.fl. (red) Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Universitetsforlaget Ideer og verktøy til bruk i undervisningen ligger på hjemmesidene: 5
Hjem-skole-samarbeid
Hjem-skole-samarbeid Foreldrenes betydning for barnas trivsel og læring Kompetanse Norge, 22.03.18 v/joachim Majambere seniorrådgiver i FUG 1 2 Hva er FUG? Henvendelser til FUG 2017 Antall saker: 620 1.
DetaljerInnspill fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
Ludvigsen-utvalget Saksbehandler Joachim Majambere Vår dato 20.03.15 Deres dato 09.03.15 Innspill fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Som en oppfølging av møtet med Ludvigsen-utvalget mandag
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Barn, foreldre og skole... 13 Det normative grunnlaget for samarbeid... 15 Foreldres oppdrageransvar................................... 17 Skolens oppgaver... 18 Balansen
DetaljerKvalitet og brukermedvirkning i oppvekst
Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Oppstartsamling Kvalitetskommuneprogrammet 13. januar 2009 Lillestrøm v/ seniorrådgiver i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Randi H. Jørgensen 1 2 Skolens
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerStudenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerMetodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag
Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerKapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24
5 Innhold Forord... 9 Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage... 13 Personalets faglige og personlige kompetanse barnehagens viktigste ressurs... 14 Barnehagens ansatte............................... 15
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerPraksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)
Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerSamarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr
Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................
DetaljerVeiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016
Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første
DetaljerVEILEDER. Foreldresamarbeid
VEILEDER Foreldresamarbeid Frampå 2013 2016 I Barnehagelovens 1 Formål er det samarbeidet med hjemmet som innleder lovteksten: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole
Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. De aller fleste barn og foreldre ser frem til
DetaljerPraksis 3. år - 20 dager ( trinn)
Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerGjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL
Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerEn arena for refleksjon og læring?
En arena for refleksjon og læring? Demonstrasjonsskoler individuelle øvingslæreravtaler praksisskoler med øvingslærere i funksjonsstilling praksisskoler der praksislærere og ansatte ved skal gå inn i og
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange
DetaljerÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO
ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerPIL-prosjektet Utvikling og forskning
1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
Detaljerog inspirasjon i Studenter som ressurs barnehagens faglige utvikling
Studenter som ressurs og inspirasjon i barnehagens faglige utvikling Unn Tonje Mostad, styrer Lønnås barnehage Caroline Samuelsen, praksislærer Brobekk barnehage Inger Marie Lindboe, førsteamanuensis OsloMet
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerPraksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)
Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerVedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune
Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN Grimstad kommune Revidert våren 2010 INNLEDNING Skole hjem samarbeid er et hovedsatsingsområde i Grimstadskolen. Foreldrenes betydning Betydningen av foreldrenes ressurser og bidrag
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
Detaljer"Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum."
"Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum." v/seniorrådgiver i FUG Randi H. Jørgensen Tórshavn 28. februar 2009 2 UTFORDRINGER Avklar forventningene Hva er skolens ansvar? Læring?
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
DetaljerTrivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
DetaljerÅrsplan Venåsløkka barnehage
Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er
DetaljerÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum
NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerRektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Kontorsjef i FUG
Rektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Foredrag av: Stein A. Røssaak Kontorsjef i FUG 2 Hva handler det egentlig om? Barnas skolegang /rektors ansvar. Barnas faglige læring og mestring Barnas sosiale utvikling
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerForeldremedvirkning. Interesse- og verdifellesskap til barnets beste. Vibeke Glaser Førsteamanuensis DMMH
Foreldremedvirkning. Interesse- og verdifellesskap til barnets beste Vibeke Glaser Førsteamanuensis DMMH Kravstore foreldre.. Foreldre blir ikke hørt? Usikre på retten til medvirkning Hvilke stemmer blir
DetaljerRAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN
RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerHva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?
Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerKvalitet i barnehagen
1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012
ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012 Vi så utover høsten at jentene fort kom inn i ulik og variert lek. Vårt inntrykk er at forskjellig aktivitet på atelieret, butikklek og lek i kottet
DetaljerHva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid?
Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid? 1 2 FUB og FUG Mange foreldre opplever samarbeidsproblemer Henvendelser - FUB topp 4 Henvendelser FUG topp 4 Samarbeidsproblemer(nedlaten
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski. Et refleksjonsverktøy for barnehagene
Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Innhold Kvalitetskjennetegn... 3 Foreldresamarbeid... 3 Hvordan jobbe med kvalitetskjennetegn i
DetaljerBlåbærskogen barnehage
Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerTønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage
Tønsberg kommune «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage INNLEDNING Sammen om barna - samarbeid mellom hjem og barnehage, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerAlle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.
FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerKvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted
Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerLast ned Læreren som forsker. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Læreren som forsker Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Læreren som forsker Last ned ISBN: 9788215021133 Antall sider: 293 Format: PDF Filstørrelse:20.99 Mb Læreren som forsker har i flere tiår vært et ideal i diskusjonen om den gode skole. Det har
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerHøringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger
NRLU Stortorvet 2 0155 Oslo Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato 13.05.16 Vår referanse 2016/160 Deres dato 15.04.16 Deres referanse 16/96-1 Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige
DetaljerHANS OG GRETE BARNEHAGE SA
HANS OG GRETE BARNEHAGE SA Årsplan 2016 2017 Årsplan for Hans og Grete Barnehage skal gi en kort oversikt og innføring i barnehagens faste rutiner og aktiviteter, samt barnehagens målsetning og metoder
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerStudieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerNy rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes
DetaljerVirksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage
Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...
DetaljerEmnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna
Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical
DetaljerTelemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»
Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
Detaljer