Budsjett 2015 Økonomiplan

Transkript

1 Løten kommune Løten kommune Budsjett 2015 Økonomiplan Vedtatt av Kommunestyret 12. desember 2014

2

3 Innhold 1 KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK 4 2 OVERORDNEDE MÅL FOR LØTEN KOMMUNE NOEN SENTRALE NØKKELTALL KONSEKVENSJUSTERINGER INVESTERINGSBUDSJETT STATSBUDSJETTET Frie inntekter Skjønn Distriktstilskudd Andre statstilskudd Lønns- og prisvekst KOMMUNALE SKATTER OG AVGIFTER, PENSJON OG FINANS Eiendomsskatt Kommunale betalingssatser og gebyrer Pensjon Renter, avdrag og utbytte Fond SAMARBEIDSPARTNERE BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET FORDELT PÅ VIRKSOMHET ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BUDSJETTRAMMER 2015 OG ØKONOMIPLANRAMMER RESSURSFORDELINGSMODELL GRUNNSKOLE BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSBUDSJETT GEBYRREGULATIVET Budsjett 2015 og økonomiplan

4 1 KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK (Kommunestyret , sak 70/14) 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for 2015 slik det framgår av budsjettskjema 1A og 1B. 2. Driftsbudsjettet for 2015 fordeles som netto rammebevilgning til virksomhetene, stabsseksjonene, rådmannen, politisk ledelse og felles reserver. Rådmannen gis fullmakt til å fordele rammebevilgningen på budsjettposter for de enkelte områder. 3. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2015 slik det framgår av budsjettskjema 2A og hovedoversikt investeringsbudsjett Kr ,- til lekeapparater på Lund skole. 4. Kommunestyret vedtar rammen for nye låneopptak i 2015 på maksimalt kr til finansiering av investeringene, slik det fremgår av hovedoversikt investeringsbudsjett Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån innenfor den vedtatte lånerammen og til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon innenfor kommunestyrets rammeforutsetninger. 6. De kommunale gebyrer og betalingssatser vedtas slik det framgår av regulativ for kommunale gebyrer og betalingssatser for Med forbehold om Stortingets vedtak skal betalingen for en heltidsplass i barnehage maksimalt utgjøre 7 % av en families samlede person- og kapitalinntekt fra 1. mai Gebyrregulativet endres til: 1. Oppvekst: Fra Barnehage % plass % plass % plass % plass Det betales for 11 måneder i året. Søskenmoderasjon 30 % for barn nr. 2 og 50 % fra og med barn nr 3. Ukentlig oppholdstid. Prisene er inkl. mat Med forbehold om Stortingets vedtak skal betalingen for en heltidsplass maksimalt utgjøre 7 % av familiens samlede person- og kapitalinntekt fra 1. august Budsjett 2015 og økonomiplan

5 Kommunale avgifter innkreves i 3 terminer fra Avgifter, pkt 3.2: Ved arrangement (som ikke er idrett) 2014: kr 1230,- 2015: kr 2500,-, gjelder Løtenhallen og Basishallen. KOMMUNESKATT 7. For beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2015 overfor den som plikter å betale forskudd på skatt etter skattebetalingsloven, settes skatteøret til 11,25 %. Dersom Stortinget vedtar en endring i det maksimale kommunale skatteøret, endres kommunens satser tilsvarende. EIENDOMSSKATT 8. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3-4, jfr. Løten kommunes vedtekter fastsatt i K- sak 6/13 kreves det eiendomsskatt som følger: A) Eiendomsskatten gjelder for hele kommunen. B) Skattesatsen skal være 3,75 promille. C) Bunnfradraget settes til kr ,-. D) Eiendomsskatten innkreves i 3 terminer. E) Eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7a i følge eget vedtak i formannskapet fritas helt for eiendomsskatt. F) Bygninger som omfattes av eiendomsskattelovens 7 b i flg. eget vedtak i formannskapet fritas helt eller delvis for eiendomsskatt. ØKONOMIPLAN FOR Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden vedtas slik det framgår av budsjettskjema 1A og 1B og budsjettskjema 2A og hovedoversikt investeringsbudsjett Planen legger grunnlaget for rullering av økonomiplanen. Legge inn byggetrinn 2, for bygging av nye lokaler til Løten Ved og service og Laos, med oppstart i SÆRSKILTE BESTILLINGER 10. A) Prosjekt Barnehage 2015 Løten har en balansert fordeling mellom offentlige og private barnehager. Vårt hovedinntrykk er at barnehagene i Løten holder et godt nivå. Økonomitall for de offentlige barnehagene og kostratall rent generelt viser variasjoner, og at det kan være økonomiske gevinster ved å vurdere barnehagestrukturen i Løten. De viktigste målene er å øke kapasiteten med 10 %, redusere enhetskostnadene på offentlige barnehager med 10 %, samtidig som kvaliteten opprettholdes og/eller forbedres. I tillegg skal det innenfor disse rammene tas høyde for kontinuerlig opptak, men fremdeles med ett hovedopptak i året. Budsjett 2015 og økonomiplan

6 B) Kommunestyret ber administrasjonen legge fram en utredning i løpet av 2015 om Ø-hjelpsplasser iht Samhandlingsreformen jfr sak 92/14 kan legges til Løten Helsetun med virkning fra C) Det gjøres en forstudie av utfasing av oljekjel ved Ådalsbruk skole og vurdering av alternative energikilder. D) Kommunestyret ber rådmannen legge fram en utredning om plan og investeringsbehov for lekeapparater for Løten kommunes skoler og barnehager. Utredningen bes lagt frem før sommeren Budsjett 2015 og økonomiplan

7 2 OVERORDNEDE MÅL FOR LØTEN KOMMUNE Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp de langsiktige mål og verdier for kommunen. De overordnede mål og verdier for Løten kommune er fastsatt i kommuneplanen for og lyder som følger: LØTEN -midtpunkt med mangfold OPPVEKST OG UTVIKLING: Ethvert individ er enestående. Alle skal nå så langt som mulig, i forhold til sine forutsetninger. Trivsel, trygghet og læring skal sikres gjennom kvalitet, nærhet og helhet. Det skal etableres og utvikles arenaer for kompetanseutvikling tilpasset ulik alder, bakgrunn og ferdighet. Det skal oppmuntres til og legges til rette for entreprenørskap i skole og arbeidsliv, særlig skal ung nyskaping og etablering stimuleres. DIN HVERDAG: Gjennom åpenhet, informasjon og læring skal identitet styrkes, slik at flere ønsker å engasjere seg, til beste for fellesskap og lokalsamfunn. Vi skal drive helhetlig sunnhetsbygging og styrke framtidshåp, gjennom bevisst, folkelig satsing på fysisk fostring, kultur, trivsel, humor, glede, involvering og romslighet. Vi skal ta krafttak for tilhørighet. Alle skal ha noen å forholde seg til, være sammen med og føle trygghet sammen med, både i hverdag, fest og tunge stunder. Det skal legges til rette for et aktivt liv, uansett alder og funksjonsnivå, for at hver enkelt skal kunne opprettholde et selvstendig, meningsfylt og verdig liv. Det skal være enkelt for brukerne å orientere seg og nå fram til dem som styrer i kommunen. VÅRT SAMFUNN: Vi vil legge til rette for mer enn moderat befolkningsvekst. Boligbygging legges til attraktive områder med muligheter også for valg av høystandard tomter. Veger og nett skal bygges og tilrettelegges for å fremme attraktivitet, aktivitet og utvikling. Nyskapning skal stimuleres ved aktiv tilrettelegging og styrking av miljøer for støtte og veiledning. Det skal legges særlig vekt på å sikre flere jobber og større bredde i lokalt yrkes- og næringsliv. Budsjett 2015 og økonomiplan

8 Arealplanleggingen skal skje i likevekt mellom respekt for jordvern og kulturlandskap og tilrettelegging for sterke, sammenhengende utviklingsprosjekter for bosetting og næringsutvikling. Vi vil bygge et levende demokrati ut fra innbyggernes ønsker, behov og valg, hvor samfunnets fellesverdier blir ivaretatt og dugnadsånden er levende. Gjensidig respekt og klokskap skal gi rom for mening og god plass for refleksjon og ytring. Natur og miljø skal brukes og ivaretas for å sikre trygg, grønn atkomst og en bærekraftig utbygging og utvikling av samfunnet. Løten kommunes 12 hovedmål (med resultater over tid) framgår av tabellen nedenfor. Tabell 1: Kommunens hovedmål. Hva handler det om? 1) Det skal være attraktivt å bli boende og å flytte til Løten 2) Løten skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen 3) Det skal være trygt å vokse opp i Løten Hva er hovedmålet? En moderat befolkningsvekst Et økt antall nyfødte Trygg oppvekst Målbart mål Kommunen skal i løpet av 2015 passere innbyggere Antall nyfødte i kommunen i løpet av et år skal være mer enn 70 Barnehagedekning > 100 % Resultat : : : : 81 barn 2012: 84 barn 2013: 72 barn 2011: 100 % 2012: 100 % 2013: 100 % 4) Skolebarna våre skal ha en trygg og god skolehverdag Godt læringsmiljø Elevtilfredshet: ETI* > 4,0 2011: 4,1 2012: 4,1 2013: 4,2 5) Gode skoler Godt læringsutbytte Nasjonale prøver > 2 (barneskolene) Nasjonale prøver og eksamen (Uskolen) > 3,2 6) Brukerne av de kommunale tjenestene skal være godt fornøyde med de tjenestene de får 7) Løten kommune skal være en god og attraktiv arbeidsplass 8) Løten kommune skal være en trygg, trivelig og sunn Tilfredse brukere Brukertilfredshet BTI***> 5. God medarbeidertilfredshet Medarbeidertilfredshet MTI**** > 4,5 I 2013: Barneskolene: 1,8 (2,0) ** Ungdomsskolen: 3,1 (3,7) ** (resultater i 2012 i parentes) 2010: 5,1 2012: 4,9 *** 2011: 4,7**** 2013: 4,8 Lavt sykefravær Mål 2015: < 8,0 % 2011: 8,5%***** 2012:8,6 % 2013: 8,4 % Budsjett 2015 og økonomiplan

9 arbeidsplass 9) Det skal være attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Løten 10) Kommunen skal ta vare på alle ressursene i kommunen på en bærekraftig måte 11) Riktig ressursforvaltning 12) Bærekraftig ressursforvaltning Vekst i antall foretak med ansatte Samsvar mellom budsjett og regnskap God økonomistyring > 200 foretak med ansatte Netto driftsresultat > 1,5 % i 2015, 3 % som langsiktig mål Økonomisk resultat på alle ansvar < 100 % av netto budsjettramme Håndterbar gjeld Netto lånegjeld < 50 % av brutto driftsinntekt * ETI: Elevtilfredshetsindeks (skala 1-5) ** Ekskl. engelsk *** BTI: Brukertilfredshetsindeks (skala 1-6) **** MTI: Medarbeidertilfredshetsindeks (skala 1-6) **** Se nærmere om resultatene i målekortene for virksomhetsområdene og seksjonene. 2011: : : : 23,0 mill, 5,4 % 2012: 8,6 mill, 1,9 % 2013: -4,7 mill, - 1 % 2012: < 100 % på 8 av 30 ansvar **** 2013: < 100 % på 12 av 30 ansvar 2. tert 2014: < 100 % på 2 av 30 ansvar 2012: 58,4 % 2013: 60 % 2014: 64,4 % Budsjett 2015 og økonomiplan

10 3 NOEN SENTRALE NØKKELTALL Kommunens virksomhetsstyringsmodell er blitt til gjennom en kontinuerlig utvikling over flere år. Virksomhetsstyringsmodellen har som formål å gi politikere, ledere, medarbeidere, brukere og andre interessenter innsikt i kommunens resultater og kunnskap om måloppnåelse, produktivitet og kostnader. Det betyr at modellen bygger på en forståelse av at å lykkes som organisasjon har både med resultatoppnåelse, ressursutnyttelse, kvalitet og omdømme å gjøre. En sentral faktor i så måte er at alle involverte, både politikere og medarbeidere, kjenner målene og i hvilken utstrekning vi når de. I det følgende presenteres utvalgte nøkkeltall for kommunen og sammenligninger med andre. Tabell 2: Utvikling i folketallet pr 1. juli for årene Folkemengde i alt år år år år år år og over Kilde: Statistisk Sentralbyrå. For 2014 er tallene fordelt på aldergrupper per 1. januar, og summerer seg derfor ikke til Tabell 3: Noen finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Finansieringskilde for investeringene i %, overføringer fra driftsregnskapet Finansieringskilde for investeringer, bruk av lån i % Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) Løten 2012 Løten 2013 Kostragruppe Hedmark 2013 Landet uten Oslo ,8-1,0 2,2 2,4 2,4 1,3 1,5 3,1 2,9 2,9 57,8 60,6 73,0 62,9 66,9 193,9 204,0 199,5 209,9 202,0 4,9 4,6 11,9 12,0 12,6 66,5 89,4 66,5 75,5 65,1 Budsjett 2015 og økonomiplan

11 Tabell 4: Nøkkeltall for tjenesteproduksjonen Nøkkeltall Løten 2012 Løten 2013 Netto driftsutgift pr innbygger 1 5 til barnehager Netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6 15 år Netto driftutgifter til SFO per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr innbygger 67 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter per hjemmetjenestemottaker Korrigerte brutto driftsutgifter per institusjonsplass Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr stønadsmottaker Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter til helsestasjonsvirksomhet mv per innbygger 0 5 år Netto driftsutgifter til kulturformål pr innbygger Brutto driftsutgifter vann pr tilknyttet innbygger Brutto driftsutgifter pr innbygger, kommunen samlet Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) Kostragruppe Hedmark 2013 Landet uten Oslo Tall foreligger ikke Tall foreligger ikke Tall foreligger ikke Tall foreligger ikke En mer utfyllende oversikt over måltall og nøkkeltall gis i målekortene for virksomheter og seksjoner som følger i eget vedlegg på Gule sider. Målekortene er mål- og resultatindikatorer som betegner graden av måloppnåelse som lederne skal søke å oppnå gjennom sitt lederskap. Nøkkeltallene er mengdetall som kvantifiserer aktiviteten/produksjonen. Budsjett 2015 og økonomiplan

12 Tabell 5: Oversikt over antall årsverk per virksomhetsområde Virksomhetsområde Rådmannens ledergruppe og rådgivere 14,0 14,0 Økonomiseksjonen 7,0 6,8 Administrasjonsseksjonen 6,5 6,1 Bygg- og vedlikeholdsseksjonen 10,5 10,5 Renholdsseksjonen 15,9 15,0 Hjemmebasert omsorg 38,0 38,0 Bolig, rehabilitering og aktivisering 42,5 43,1 Løten helsetun ekskl lærlinger 87 87,4 Kvalifisering 19,4 19,4 NAV 7,5 7,5 Barnevern 7,4 7,9 Helse- og familietjenesten 10,0 9,8 Jønsrud barnehage 6,9 6,9 Lund barnehage 7,2 7,2 Ryli barnehage ekskl lærling 7,7 7,5 Skøienhagan barnehage 9,3 9,3 Ådalsbruk barnehage 9,0 10,0 Jønsrud skole 12,6 13,5 Lund skole 13,0 13,0 Østvang skole 28,8 29,2 Ådalsbruk skole 13,7 14,0 Løten ungdomsskole og bibliotek 38,2 33,8 Teknisk drift 5,0 6,0 Teknisk forvaltning 5,0 5,0 Kultur, informasjon og service 14,0 14,0 Totalt antall årsverk 436,1 434,9 Budsjett 2015 og økonomiplan

13 4 KONSEKVENSJUSTERINGER Det har i løpet av 2014 blitt fattet politiske vedtak som har økonomisk konsekvens i Tabell 6 Politiske vedtak fattet i 2014, med konsekvens for 2015 Tiltak Virksomhet 2015 Bortfall av frukt og grønt-ordningen (K-sak 1/14) LUS -473 Opphør av kulturskoletimen, helårsvirkning (K-sak 1/14) KIS -264 Rammereduksjon skolene (K-sak 1/14) -500 Regionale prosjekter for økt folketall/digitalt bildearkiv (K-sak 8/12) KIS 15 Medlemskap i samarbeidsallianse Osloregionen (F-sak 30/14) Rådmannen 11 Økt husleie HRU (F-sak 42/14) Plansjef 27 Økt festeavgift Gamle Lund skole (F-sak 84/14) NAV 6 Utviklingsprogrammet for byregioner (K-sak 43/14) Plansjef 38 Veglys FV 241/162 Ådalsbrukvegen (K-sak 46/14) Teknisk drift 40 Økt festeavgift Ånestad industriområde (F-sak 83/14) Teknisk forvaltning 34 Sum Tall i 1000 kr Videre vises oversikt over tidligere politiske vedtak som gjelder rammene for 2015: Tabell 7 Øvrige politiske vedtak med virkning for 2015 Tiltak Virksomhet 2015 Redusert flyktningemottak (K-sak 77/11) Kvalifisering -200 Medarbeiderdag i oddetallsår (K-sak 112/09) Administrasjonsseksjonen 50 Sum -150 Tall i 1000 kr Andre endringer som følger av lønnsoppgjør, særskilt og generell priskompensasjon, økte inntekter med videre. Tabell 8 Andre endringer Tiltak Virksomhet 2015 Konsekvens av lønnsoppgjøret 2014 Alle Økte gebyrinntekter/egenbetaling Alle Økte husleieinntekter Bygg- og vedlikeholdsseksjonen, Hjemmebasert omsorg, Løten helsetun, NAV og BRA -178 Kommune- og fylkestingsvalg Politisk 350 Opphør av psykologstilling Barnevern -434 Opphør av psykologstilling Helse og familietjenesten -151 Hallvard Trættebergs stipend KIS 56 Nettbrett for politikerne Politisk -20 Budsjett 2015 og økonomiplan

14 Julebord i fb m avsluttet valgperiode Politisk 20 Styrking av valgfag 91 Økning av ressurs til frikjøp tillitsvalgte Administrasjonsseksjonen 32 Økning interkommunale selskap/andre faste overføringer 983 Avvikling av medfinansiering/samhandlingsreformen Kommunalsjef velferd Regulering av politikergodtgjørelse, og ny godtgjørelse for medlemmer av representantskapet i HIAS Politisk 118 Økte utgifter tilskudd til ikke-kommunale barnehager Felles reserver ,1 % priskompensasjon Alle Økning frikjøp tillitsvalgte Administrasjonsseksjonen 32 Sum Tall i 1000 kr Virksomhetenes rammer er korrigert for lønnsoppgjøret i 2014 og inntektsøkninger som følger av reguleringer etter deflator og konsumprisindeks-justeringer. I tillegg er det lagt inn noen justeringer av mer teknisk art i budsjettet. Videre er virksomhetenes rammer tillagt kompensasjon for 2,1 % prisøkning. Overføringer til ikke-kommunale barnehager er økt med 3,0 millioner kroner, basert på gjeldende regelverk og forutsetninger om sammensetning av barnehageopptaket. Satsen for 2015 er stipulert til kr per hel småbarnsplass, og kr per hel plass, store barn. Ikke-kommunale barnehager får et tilskudd på 98 % av kostnadsnivået i de kommunale barnehagene. Det er lagt inn styrking av budsjettrammer på i alt 2,950 millioner kr til dekking av ulike formål. Dette er engangstiltak i form av løft for å dekke opp for etterslep, eller for å møte nye behov og utfordringer. Tabell 9 Engangstiltak 2015 Tiltak Virksomhet Beløp Risikoanalyse medisinsk teknisk utstyr Løten helsetun 200 Håndholdte mobile enheter Hjemmebasert omsorg 250 Engasjement, prosjekt reduserte sosialhjelpsutgifter NAV 500 Bygningsmessig vedlikehold/taktekking mv Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Asfaltering veger Teknisk drift 500 IKT/digitalt førstevalg Stabssjef 200 Sum Tall i 1000 kr Det er videre lagt inn styrking av budsjettrammer for å følge opp noen føringer som er gitt i statsbudsjettet. Dette gjelder bl a styrkingen av BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistent) og økte ressurser til rus og psykiatri. Videre er ramma for oppvekst styrket med 1 millioner kroner, under henvisning til prioriterte tiltak i revidert plan for økt læringsutbytte og satsing på grunnleggende ferdigheter (DRI-sak 31/14). Ramma til velferdsområdet er styrket med totalt 1 millioner kr for bl a å møte økende kostnader i fb m øyeblikkelig hjelp og andre legetjenester, herunder oppretting av en ny legehjemmel i kommunen. Budsjett 2015 og økonomiplan

15 Tabell 10 Styrking av virksomheter Tiltak Virksomhet 2015 Diverse formål helsetjenester Kommunalsjef velferd 725 Ny fastlegehjemmel Kommunalsjef velferd 200 Styrking av BPA-ordningen Hjemmebasert omsorg 300 Økte utgifter Løtensenteret (økt priskompensasjon) Hjemmebasert omsorg 75 Styrking av arbeidet med rus og psykiatri BRA 800 Styrket ramme til støttekontakter for funksjonshemmede BRA 200 Styrket ramme oppvekst Felles reserver Sum Tall i 1000 kr 19 av 25 indekser i inntektssystemet, som vedrører fordeling av innbyggertilskuddet til kommunene, er endret fra 2014 til De indeksene hvor det er størst endring som medfører økt overføring til kommunen, er antall innbyggere år, antall psykisk utviklingshemmede over 16 år og den såkalte opphopningsindeksen, som er en samleoppstilling over antall skilte og separerte, arbeidsledige og personer med lav inntekt. I tillegg til dette har Løten kommune nå blitt definert som en distriktskommune i Sør-Norge. Distriktskommune betyr i denne sammenhengen at kommunen oppfyller en del kriterier som går på kombinasjon av sentralitet, befolkningsstruktur og utvikling, status for arbeidsmarkedet, inntektsnivå i befolkningen, og svak skatteinngang. Disse endringene har ført til økte overføringer til kommunen, som brukes til å styrke områder med økt press på tjenestene. 5 INVESTERINGSBUDSJETT Investeringsbudsjettet for har en samlet kostnadsramme på 214,8 millioner kroner. Av dette er 42 millioner opptak av startlån som videreformidles til private låntakere. 36,9 millioner er rebudsjettering av investeringer som er påbegynt i årene , der prosjektene ikke er ferdigstilt. Samlede nye investeringer, eksklusive startlån, er dermed 136 millioner kroner i perioden. Det er satt av en samlet bevilgning på fem millioner kroner til diverse mindre prosjekter for kommunale bygg i perioden I 2015 er det budsjettert med 2 millioner kroner, som skal dekke ferdigstilling av vindusskift ved Løten Helsetun og nymontering av ventilasjonsaggregat i sløydsal på Jønsrud skole kr er bevilget til uteområdet på Lund skole. Når det gjelder oppføring av erstatningsbygg for revet uthus på Sentralen miljøsenter, så ligger dette inne i økonomiplan , men er foreløpig lagt på is i påvente av videre prosess, jfr F-sak 70/14. Bevilgning til generalplan veger og trafikksikkerhetstiltak videreføres med 2,5 millioner kroner hvert år i økonomiplanperioden. Bruk av bevilgningen skjer i samsvar med politisk Budsjett 2015 og økonomiplan

16 vedtak av handlingsprogram annet hvert år for kommunale veger og hvert år for trafikksikkerhetstiltak. I 2015 er det lagt til en rebudsjettering på kr. Som følge av fylkesmannens beredskapsøvelse høsten 2013, hvor det ble avdekket behov for å styrke beredskapen, er det innarbeidet kroner i 2015 og 2016 til ulike tiltak. Nytt saksbehandlings-/arkivsystem er budsjettert med 2,5 millioner kroner i Bevilgningen til sentrumsplanen er i samsvar med gjeldende økonomiplan, med samlet bevilgning på 23,8 millioner kroner til ny undergang til og med 2015 og 4 millioner kroner til andre sentrumstiltak i Ubrukt del av tidligere bevilgning, 8,6 millioner kroner, rebudsjetteres i Ref K-sak 31/12 og K-sak 2/14. Opparbeidelse av nye boligtomter omfatter teknisk opparbeidelse av hele Norderhovskogen i 2014 og 2015, jamfør K-sak 32/12. Dette omfatter også nødvendig støyskjerming mot Budorvegen. I tillegg omfatter bevilgningen kjøp av ca 15 dekar utbyggingsgrunn sør for Bergum i tilknytning til kommunal eiendom, med tanke på framtidig regulering og utbygging av et større nytt boligområde. Opparbeiding av Norderhovskogen er påbegynt høsten 2014, dette prosjektet vil fullføres i I 2017 og 2018 vil det bli utbygging av området sør for Bergum. Nye lokaler til Løten ved og service er budsjettert med 10,3 millioner kroner i 2015 (dvs trinn 1), og med 9 millioner kroner i 2016 (byggetrinn 2). Jfr for øvrig K-sak 70/12. Det er budsjettert med 10,250 millioner kroner til bygging av omsorgsbolig for sosialt vanskeligstilte. Tiltaket har vært foreslått før og er utsatt i påvente av boligsosial handlingsplan. Tiltaket inneholder riving av eksisterende bygg på Haugland, og bygging av ny bolig, da det viser seg at tilstanden for bygningen ikke er slik at det er regningssvarende å bygge om det huset som står der nå. Boligen forutsettes ferdigstilt med driftsstart Bygging av omsorgsbolig/avlastningsbolig for unge funksjonshemmede. Tiltaket kommer fra helse og omsorgsplan for Løten kommune og har stått i økonomiplan for inneværende periode. Det er budsjettert med en total ramme på 5 millioner kroner i ,5 millioner kroner i driftskonsekvens er innarbeidet fra Rehabilitering av trygdebolig i Grindervegen er budsjettert med 5 millioner kroner i 2018, og det er lagt inn bemanning med 0,5 millioner fra samme år. Bokollektiv (omsorgsbolig) for personer med funksjonsnedsettinger er budsjettert med forprosjekt på 0,25 millioner i 2017 og bygging, 10 millioner, i Egenkapitalinnskudd KLP er budsjettert med 1,1 millioner kroner i Dette er en kapitalbase som skal ligge i bunnen for at kommunen skal kunne delta i sin forpliktelse til sikring av pensjonsordningen. Beløpet antas å øke med ca kroner per år i perioden. Anskaffelse av boliger, jfr K-sak 14/12. Rammen er på 5 millioner kroner per år i planperioden. 3,25 millioner rebudsjetteres i Budsjett 2015 og økonomiplan

17 Bevilgning til vann og avløp videreføres med 7,0 millioner kroner hvert år i økonomiplanperioden og 9 millioner i Bruk av bevilgningen skjer i samsvar med politisk vedtak av handlingsprogram annet hvert år. Nivået på startlån er nedjustert i samsvar med reelt utlån. For 2015 er det ikke behov for nye låneopptak, og man kan bruke ubrukte lånemidler fra De totale investeringene i 2015 beløper seg til 76,2 millioner. Av dette er 36,9 millioner rebudsjettert. Nye kostnader er 39,2 millioner kroner. Av dette dekkes 7 millioner av mvakompensasjon. Det samlede lånebehovet i 2015 er 32,166 millioner kroner, da rentenivået fortsatt forventes å være på et nivå hvor det lønner seg for kommunen å fullfinansiere kapitalbehovet ved bruk låneopptak, og å avsette 1/3 til avdragsfond. I økonomiplanperioden budsjetteres det med bruk av fond som er opparbeidet gjennom inntekter av tidligere års tomtesalg som finansiering av opparbeidelse av tomteområder. Budsjett 2015 og økonomiplan

18 6 STATSBUDSJETTET 6.1 Frie inntekter Kommunenes frie inntekter består av skatt og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet. De frie inntektene utgjør ca 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Tabell 11: Skatt og rammetilskudd for (i kroner) Skatt på inntekt og formue Inntektsutjevning Rammetilskudd Skjønnstilskudd Distriktstilskudd Sum skatt og rammetilskudd Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd kr. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd frie inntekter, herav 0,5 mrd til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en realvekst på 1,4 %. Veksten er regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i mai. Veksten i frie inntekter sees i sammenheng med økte utgifter for kommunene knyttet til befolkningsutviklingen. Ut fra beregnede befolkningsframskrivinger anslås det at kommunenes utgifter øker med 2,1 mrd i 2015 som følge av endringer i befolkningen. Av dette dekker veksten i de frie inntektene om lag 1,7 mrd. Videre er det anslått at kommunenes pensjonskostnader øker med 0,4 mrd i 2015 ut over det som dekkes av deflatoren. Av den samlede veksten i de frie inntektene, 3,9 mrd, går altså 2,5 mrd til å dekke økte demografi- og pensjonskostnader i kommunene. Demografiberegningene beregner hva hver ny innbygger vil koste ut fra hva det koster å drive tjenestene i dag. Det forutsettes at tjenestene gis innenfor en konstant standard og dekningsgrad. Demografiberegningene dekker ikke vekst i utgifter per bruker eller økte dekningsgrader. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 millioner kr begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 200 millioner kr er begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 millioner kr er begrunnet ut fra satsing på et mer fleksibelt barnehageopptak. Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 % av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at denne endringen kan tre i kraft 1. august Innenfor veksten i de frie inntektene er det også lagt inn et beløp på 300 millioner kr til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse. Til styrking av dagaktivitetstilbud for demente er det lagt inn en økning på 62 millioner kr, som skal gi nye plasser. Budsjett 2015 og økonomiplan

19 Den samlede veksten skal dekke økte kostnader som kommunesektoren får på grunn av vekst i regelstyrte ordninger, samt nye tiltak. Den samlede lønns- og prisveksten anslås til 3,0 %. For Løten er veksten i frie inntekter 13,3 millioner kr, dvs 3,8 % i fh t vedtatt statsbudsjett Det kommunale skattøret for 2015 er foreslått satt til 11,25 %, som er en reduksjon på 0,15 %-poeng fra Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (samhandlingsreformen) avvikles i Uttrekket fra kommunerammen utgjør totalt ca 5,5 mrd kr. Uttrekket baseres på et anslag for de faktiske utgiftene kommunene ville hatt til sykehusopphold i 2015 ved uendret ansvar, og korrigert for midler til øyeblikkelig hjelp. Ramma for kommunalsjef velferd er redusert med 9,6 millioner kr. 6.2 Skjønn For 2015 er Løten kommune tildelt 2,0 millionerioner i skjønn. Dette er 1,3 millioner mindre enn i Av fylkesmannens totale ramme til utdeling (84,5 millioner kroner) er 3,5 millioner tilbakeholdt i påvente av tildeling til Åsnes (ROBEK-kommune) og 10 millioner er holdt tilbake for utdeling til kommunale utviklingsprosjekter. 6.3 Distriktstilskudd Løten kommune mottar 3,2 millioner kr i distriktstilskudd for Det er beregnet nye distriktsindekser for kommunene, og ordningen utvides slik at ni nye kommuner kommer inn under ordningen. Tilskuddet blir tildelt kommuner i Sør-Norge som bl a har hatt en svak skatteutvikling og som i tillegg oppfyller en del kriterier som befolkningstetthet, befolkningsstruktur og utvikling, status på arbeidsmarkedet og inntektsnivå. 6.4 Andre statstilskudd Under ansvar 913 Andre statstilskudd budsjetteres andre frie disponible statstilskudd utover rammetilskuddet. Statstilskudd til særlig ressurskrevende brukere er stipulert til 11,7 millioner i Anslaget for 2015 tar hensyn til det tjenestetilbudet som blir gitt og et innslagspunkt for tilskuddet på kroner per bruker, som er en økning på kroner ut over prisjustering. Kommunens egenandel er uendret, 20 % av netto utgifter over innslagspunktet. Integreringstilskudd flyktninger er budsjettert med 6,750 millioner. Det er da tatt hensyn til faktisk tilflytting i årene Det er lagt inn en bosetting på 8 personer i 2015, ettersom kommunen ligger to personer over vedtak for perioden For årene 2016 til 2018 er tilskuddsbeløpet basert på en forutsetning om at kommunen tar i mot 10 nye flyktninger hvert år. Budsjett 2015 og økonomiplan

20 Rentekompensasjonstilskudd for sykehjem, omsorgsboliger og skole er redusert med kroner til 3,351millioner fra 2014 til 2015, og videre redusert utover i økonomiplanperioden. I tallet ligger rentekompensasjon for investering utført på Ungdomsskolen i Kompensasjonen beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid flytende rente i Husbanken. Investeringkompensasjon for Reform 97 er budsjettert med kroner. Fra 2014 er det ikke lenger anledning til å benytte momskompensasjon fra investeringer til finansiering av driftsutgifter. 6.5 Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2015 anslås prisveksten for kommunal vare- og tjenesteproduksjon (deflatoren) fra 2014 til 2015 til 3,0 %, hvorav lønnsveksten er anslått til 3,3 % og prisveksten til ca 2,1 %. Disse to komponentene vektes med henholdsvis 66 % og 34 %. I budsjettet for 2014 er budsjettrammene kompensert for virkningen av kjent lønn per dato, det vil si med helårsvirkning av det sentrale lønnsoppgjøret. Til å møte forventet lønnsvekst inklusiv sosiale utgifter i 2015 er det på ansvar 911 Felles reserver satt av 5 millioner kroner. I 2013 ble virksomhetsområdenes driftsrammer ikke kompensert for prisvekst. Dette innebar en reell innstramming på ca 2,1 millioner kroner. I 2014 ble virksomhetsområdene kompensert for 1 % prisstigning, totalt kroner. I budsjettet for 2015 er det funnet rom for å kompensere for den forventede prisøkningen. I løpet av treårsperioden er det foretatt en generell innstramming/effektivisering i virksomhetene på ca 3 millioner kr. Kommunens tilskudd til interkommunale samarbeid er justert etter en særskilt vurdering og framgår av tabell 7.12 Samarbeidspartnere. Budsjett 2015 og økonomiplan

21 7 KOMMUNALE SKATTER OG AVGIFTER, PENSJON OG FINANS 7.1 Eiendomsskatt Inntekter fra eiendomsskatt for 2015 er anslått til 15,35 millioner kroner. Av dette utgjør inntekter fra næringseiendommer ca 1,95 millioner kroner. I økonomiplanperioden er skattesatsen økt med 0,5 promille hvert år fra En økning på 0,5 promille gir økte inntekter på 2 millioner kroner. Eiendomsskatteinntektene øker fra ca 13,350 millioner i 2014 til 19,3 millioner i Bunnfradraget er holdt uendret med kroner. 7.2 Kommunale betalingssatser og gebyrer Kommunale betalingssatser og gebyrer er gjennomsnittlig indeksregulert med 3,0 %, som tilsvarer deflator. For varer og tjenester hvor prisen fastsettes med hjemmel i lov eller forskrift (selvkost eller maksimalpris) er det lagt til grunn 100 % inndekning eller makspris. Husleieinntektene er økt med konsumprisindeksen, 2,1 %. Makspris for foreldrebetaling i barnehager er i tråd med føringene i statsbudsjettet satt til kroner per måned for hel plass, ekskl matpenger. I statsbudsjettet for 2015 er det foreslått at familier med samlet person- og kapitalinntekt på mindre enn kr vil få redusert oppholdsbetaling for hel plass, med virkning fra 1. august Det er usikkert hva dette betyr i reduserte inntekter for kommunen. Kommunestyret vil måtte komme tilbake til dette når endelig vedtak foreligger. Prisnivået på kommunens tjenester/gebyrregulativ framgår av eget vedlegg. 7.3 Pensjon Utgifter til dekning av pensjonsforpliktelser knyttet til regulering av opptjente rettigheter budsjetteres samlet under ansvar 911 Felles reserver. For 2015 er det budsjettert med 16,86 millioner til dekning av reguleringspremie til pliktig oppregulering av pensjonsmidlene som følge av neste års lønns- og G-vekst (G = grunnbeløpet i Folketrygden). Budsjett 2015 og økonomiplan

22 7.4 Renter, avdrag og utbytte Kommunens langsiktige gjeld går fram av tabell 12 og 13 nedenfor. Tabell 12: Lånegjeld pr *) Netto lånegjeld**) Netto lånegjeld pr innbygger Brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av 59,7 % 58,4 % 60 % 64,4 % driftsinntekter ***) *) Inkl. vedtatt låneopptak og betaling av avdrag på lån og brutto driftsinntekter iht budsjett **) Korrigert for pensjonskostnader, ubrukte lånemidler startlån og ansvarlige lån. ***) Handlingsregelen skal videreføres til netto lånegjeld er lavere enn 50 % av driftsinntektene. For årene er det brukt regnskapstall. I 2014 er netto lånegjeld i % av driftsinntekter i revidert budsjett per Tabell 13: Utvikling i lånegjeld iht økonomiplan SUM Nye låneopptak Avdrag Netto økning *) *) ekskl. startlån til Husbanken Investeringsbudsjettet for vil gi økende langsiktig gjeld på ca 70 millioner kroner i økonomiplanperioden. I tallene ligger låneopptak på til sammen 33,7 millioner til investeringer innenfor selvkostområdene vann og avløp. Kapitalkostnader (renter og avdrag) på disse lånene dekkes av abonnentene gjennom årsavgiftene. Legger vi til grunn at kommunesektorens inntekter nominelt vil øke med mellom 2 og 3 % hvert år framover vil netto lånegjeld i % av driftsinntektene øke noe i årene framover, og ikke nærme seg målet på 50 %. Kommunens renteutgifter er budsjettert i tråd med prinsippene i gjeldende finansforvaltningsreglement. Det er budsjettert med en rente lik markedets forventninger til nivået på flytende rente i økonomiplanperioden. Følgende rente er benyttet: 2015: 2,7 % 2016: 3,0 % 2017: 3,3 % 2018: 3,5 % Kommunens samlede lånegjeld pr dato er på 386,546 millioner, herav utgjør startlån 61,3 millioner. Kommunens renterisikofond er på 6,192 millioner. Det utgjør 1,6 % av samlet lånegjeld inkludert startlån. Etter finansreglementet kan fondet utgjøre inntil 2 % av samlet lånegjeld ved regnskapsårets utgang. Fondets størrelse reguleres ved regnskapsavslutningen. Budsjett 2015 og økonomiplan

23 Etter handlingsregelen for investeringer skal 1/3 av investeringskostnaden for investeringer i kategori A og B (alle andre investeringer enn de som omfatter selvkostområdene) finansieres med egenkapital. Med dagens situasjon i rentemarkedet med høyere avkastning på overskuddslikviditet enn innlånsrente gir det et positivt resultat for kommunen å ta opp maksimalt lån for å plassere overskuddslikviditeten i bank til høyere rente. I økonomiplanen for er 12,7 millioner av investeringene finansiert ved bruk av tilskudd og salg av tomter. Egenkapitalandelen ivaretas ved å avsette 1/3 til et eget avdragsfond. Dette fondet skal brukes til å dekke ekstra avdragskrav (økt minimumsavdrag), og til å nedbetale gjeld dersom rentesituasjonen skulle endre seg og det ikke lenger er lønnsomt å opprettholde lånene. For 2015 og videre i perioden er det budsjettert med et forventet aksjeutbytte fra Eidsiva på 3,8 millioner og renteinntekter fra Eidsiva på ansvarlig lån med 2,049 millioner. Budsjetterte beløp er i samsvar med inngåtte avtaler om kapitalnedsettelse og ansvarlig lån mellom Eidsiva og eierkommunene våren Fond Tabell 14: Fondsbeholdning pr *) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Sum fondsmidler *) Fondsbeholdning pr Tabell 15: Utvikling av fondsbeholdning i økonomiplan Sum Avsetning til fond Bruk av fond Budsjettert mindreforbruk Bruk av fond til egenfinansiering av investeringer Avsetning til avdragsfond Netto avsetning Budsjett 2015 og økonomiplan

24 Avsetning til fond inkluderer avsetning til premieavvik på 11,155 mill kr i Avdragsfond og budsjettert mindreforbruk inngår i avsetning til fond. Det er budsjettert med bruk av fond til å dekke premieavvik i 2014 og SAMARBEIDSPARTNERE Tabell 16: Oversikt over interkommunale samarbeid og andre selskaper og samarbeidspartnere med budsjettrammer for Samarbeid Budsjettansvar Ramme Ramme Endring Endring i % Kontrollutvalget Politisk ledelse % Miljørettet Kommunalsjef helsevern Velferd Samfunnsmedisin Kommunalsjef Velferd ,3 % Legevakttjeneste Kommunalsjef Velferd ,4 % Hamar Barnevern Krisesenter Interkommunal Barnevern barnevernsvakt SMISO Barnevern % HIPPT Kommunalsjef Oppvekst % IKA Øst Plansjef % Hamar-regionen Plansjef utvikling (Hru) ,1 % Hamar-regionen Plansjef reiseliv (Harr) ,4 % Hedmarken Plansjef Landbrukskontor ,8 % Hedmarken Plansjef Brannvesen % Løten kirkelige KIS fellesråd % Tilskudd til interkommunale samarbeid og selskaper hvor kommunen er deltaker eller eier er regulert som det framgår av tabellen over. Utgangspunktet for reguleringen er normalt lønnsog prisveksten i kommunesektoren. For 2015 er den antatt å være 3,0 %. For flere samarbeid er beregningsgrunnlaget og Løten kommunes andel basert på utvikling i brukere eller innbyggere. For disse er faktisk regulering lagt til grunn. Der det ikke er meldt særskilte endringer forutsettes det at eventuell økning av tilskuddet dekkes av den priskompenserte rammen som virksomhetene er tildelt. Kontrollutvalget har for 2015 meldt behov for en budsjettramme på kroner. Av rammen utgjør kjøp av tjenester fra Hedmark revisjon IKS kroner. Beløpet er ikke Budsjett 2015 og økonomiplan

25 splittet i regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Budsjettramma for 2014 er på kroner. Kontrollutvalgets budsjettforslag ligger som vedlegg til rådmannens forslag til budsjett. Løten kirkelige fellesråd er kompensert med 3,0 %, det vil si kroner, til å dekke lønnsog prisvekst. Budsjett 2015 og økonomiplan

26 Budsjett 2015 og økonomiplan

27 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Regnskap Reg. budsjett Økonomiplan Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger * Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) * I beløpet inngår et overskudd på 7,9 mill. i 2015, 11,8 mill. i 2016, 10,0 mill. i 2017 og 9,1 mill. i Budsjett 2015 og økonomiplan

28 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på Virksomhet Regnskap Reg. budsjett Økonomiplan Tall i kroner Driftsutgifter pr. virksomhet Rådmannen Stabsjef Økonomiseksjonen Administrasjonsseksjonen Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Renholdsseksjonen Felles Komm.sjef Velferd Hjemmebasert omsorg BRA Løten Helsetun Kvalifisering NAV Barnevern Helse og familie Komm.sjef Oppvekst Jønsrud barnehage Lund barnehage Ryli barnehage Skøienhagen barnehage Ådalsbruk barnehage Jønsrud skole Lund skole Østvang skole Ådalsbruk skole Løten ungdomsskole og bibliotek Plansjef Teknisk drift Teknisk forvaltning KIS Politisk ledelse Selvkost plansjef Felles reserver Andre statstilskudd Avskrivninger og framtidige pensjonsforpliktelser Sum fordelt Budsjett 2015 og økonomiplan

29 Økonomisk oversikt - Drift (foreløpig) Regnskap Reg. bud. Økonomiplan Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Budsjett 2015 og økonomiplan

30 Tiltak Sakshenvisning /basis Fremskr Renhold av kjøkken Tingberg Overføring av Osloregionens Europakontor Økte kostnader Osloregionens Europakontor Medlemsskap i Samarbeidsalliansen Osloregionen K-sak 24/ Lønnsoppgjør 2014, virkning ,1 % priskompensasjon Rådmannen /basis Fremskr Overføring av driftsutgifter rådgivere K-sak 38/ Renhold av kjøkken Tingberg Lønnsoppgjør 2014, virkning ,1 % priskompensasjon IKT - digitalt førstevalg Stabsjef /basis Fremskr Korrigering av fond - teknisk Overføring av driftsutgifter rådgivere Uttrekk av utgifter til skoleskyss og friplass barnehager Lønnsoppgjør 2014, virkning ,1 % priskompensasjon Økte driftsinntekter Reduserte telefonikostnader Reduserte utgifter til trykking og kopiering Økonomiseksjonen /basis Fremskr Medarbeiderdagen Økning frikjøp tillitsvalgte Uttrekk av midler til lærlinger Lønnsoppgjør 2014, virkning ,1 % priskompensasjon Administrasjonsseksjonen /basis Fremskr Reduserte utgifter strøm og fyring Lønnsoppgjør 2014, virkning ,1 % priskompensasjon Økte driftsinntekter Økt ramme vedlikehold Bygg- og vedlikeholdsseksjonen /basis Fremskr Renhold av kjøkken Tingberg Lønnsoppgjør 2014, virkning ,1 % priskompensasjon Økte driftsinntekter Overføring av renhold og vaskeri Renholdsseksjonen Overføring av skoleskyss og friplasser barnehage Felles /basis Fremskr TrafikkLykke Renhold av kjøkken Tingberg Avvikling av medfinansiering Økte kostnader interkommual legevakt Overføring av midler til utskrivingsklare pasienter Lønnsoppgjør 2014, virkning ,1 % priskompensasjon Økte driftsinntekter Ny legehjemmel Overføring av ROP-konsulent Økt ramme velferd Økte kostnader Samfunnsmedisin Komm.sjef Velferd Budsjett 2015 og økonomiplan