førskolelærerutdanningen

Transkript

1 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Plan for praksis i førskolelærerutdanningen Vedtatt i Avdelingsstyret ved Høgskolen i Tromsø, Avd. for lærerutdanning Revidert på fullmakt av instituttleder Sonni Olsen

2 Kontaktinformasjon Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-Fak), Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) 9037 Tromsø Besøksadresse: Mellomveien 110 Internettadresse: Telefon sentralbord: Telefon studentekspedisjon ILP: Det kan komme endringer i kontaktinformasjonen. Oppdatert informasjon vil finnes på nettsidene til UiT. Lenker til overordnede styringsdokument Denne planen forholder seg til en rekke overordnede styringsdokument som gjelder både førskolelærerutdanning og barnehager. Under finnes nettadresser til de ulike dokumentene: Lov om universitet og høgskoler. Trådte i kraft 1. august 2005: Rammeplan for førskolelærerutdanningen. Fastsatt 3. april Endret 10. mars 2008: r/lærer/endret%20rammeplan%20flu.pdf Lov om barnehager. Trådte i kraft 1. januar 2006: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Forskrift til barnehageloven (med temahefter). Trådte i kraft 1. august 2006: dfv/ rammeplanen.pdf Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere. Øvingslæreravtalen : kriv-f html?id= Forskrift om politiattest. Forskrift til barnehageloven. Trådte i kraft 1. januar 2006: Rundskriv F : Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Gjeldende fra 16. august 1999: kriv-f html?id= Illustrasjoner: Iben Sandemose 2

3 Innhold Overordnede styringsdokument s. 2 Praksis ved førskolelæreutdanningen (FLU) s Om Plan for praksis i førskolelærerutdanningen s. 4 Praksisplanens syn på læring i praksis s. 5 Praksisorganiseringa ved FLU s. 6 Kompetansemål for praksis s. 7-8 Studiemodell for førskolelærerutdanningen s. 9 Fordypningsfag 3. studieår s. 9 Tildeling av praksisplass det enkelte studieår s. 10 Praksis gjennom hele førskolelærerutdanningen s Praksis 1. studieår s Praksis 2. studieår s Praksis 3. studieår s Praksis i grunnskolens 1. klasse s. 26 Forberedelser og arbeidsmåter s Vedlegg 1 Studentens mål for egen utvikling s. 28 (44) Vedlegg 2 Avtale mellom student og øvingslærer s. 29 Vedlegg 3 (del I) En didaktisk modell for planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid s. 30 Vedlegg 3 (del II) Vurdering av pedagogisk arbeid s. 31 Vedlegg 4 - Veiledningsgrunnlag s. 32 Vedlegg 5 - Refleksjonsnotat s. 33 Vurdering av praksis det enkelte studieår s Vedlegg 6 Studentens egenvurdering av praksis s. 35 Øvingslærers vurdering av studentens praksis s. 36 Retningslinjer - vurdering av studentens praksis s Vedlegg 7 Vurderingsskjema for praksis ved FLU s Prosedyre ved ikke bestått i praksis s. 41 Ny praksis og klage s. 42 Rammer for praksisopplæringen s Oppfølging av praksisopplæringen fra ILP s. 44 Ansvarsforhold ved praksis i barnehage og skole s. 45 Roller i praksisopplæringen s. 46 Veiledning i praksis s. 46 Fravær s. 47 Vurderingsskjema etterarbeid praksis - student s. 48 3

4 Om Plan for praksis i førskolelærerutdanningen Plan for praksis i førskolelærerutdanningen (FLU) ved Universitetet i Tromsø, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) retter seg mot alle som deltar i studentens praksis, dvs. studentene selv, øvingslærere, styrere og faglærere ved ILP. Universitetets forhold til praksisinstitusjoner/ barnehager reguleres av Rundskriv F : Nye avtaler for øvingslærere, - Øvingslæreravtalen (s. 2). Planen tar utgangspunkt i Rammeplan for førskolelærerutdanningen (RPF) fastsatt 3. april 2003 og endret 10. mars 2008 av Utdannings- og forskningsdepartementet. RPF slår fast at praksisopplæringa skal ha et omfang tilsvarende 20 arbeidsuker. Ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) legges 6 ukers praksis i barnehage til hvert av studieårene. Studentene skal i tillegg gjennomføre 1-2 ukers praksis tredje studieår i grunnskolens 1. klasse. Planen inneholder beskrivelser av mål og intensjoner, organisering og utviklingsområder i praksis, samt vurdering. Plan for praksis i FLU henter også sine krav til førskolelærerstudentenes praksisopplæring i Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som trådde i kraft 1. august Planen inneholder videre en del generell informasjon som er relevant for gjennomføringen av praksis. Både i pedagogikk og i faglig pedagogiske studier inngår praksisopplæring som en vesentlig del av studiet. Det legges stor vekt på at praksisopplæringen sees i sammenheng med teoridelen i det enkelte fag. 4

5 Praksisplanens syn på læring i praksis Praksisplanen vektlegger praksis som en læringsarena sidestilt med studiedelen av førskolelærerutdanningen. Det vil si at praksis ikke skal være en hjelpearena for fagene. Praksis har egenverdi for studentens læring fordi den utgjør den konkrete arbeidskontekst som studiet utdanner til. En stor del av verdien av praksis vil være at studentene får gjøre sine egne erfaringer i praktisk barnehagearbeid. Det er derfor viktig at det ikke legges for mange oppgaver til praksis som er begrunnet ut fra det teoretiske arbeidet i fagene. På den andre siden er det viktig at studenten får anledning til å drøfte sentrale teorier og begreper fra fagene i relasjon til praktisk arbeid mens de er i praksis. Plan for praksis er lagt opp som en åpen og lite detaljert plan, som legger noen viktige rammer i forhold til tema og progresjon i praksis. Dette forutsetter at øvingslærer og student sammen tar et selvstendig ansvar for å tilpasse den enkeltes praksis til det som er aktuelt og spesielt for barn, foreldre, ansatte og den aktuelle praksisbarnehagen. Det forventes også at øvingslærer og praksisbarnehage gir studentene faglige utfordringer og erfaringer knyttet til mer dagsaktuell tematikk for barnehagen/barnehagesektoren og dennes styringsdokumenter (s. 2). Praksis vil inngå som en integrert del av alle fag i studiet. Det er derfor viktig at faglærerne samarbeider om de faglige fokus og oppgavearbeid som planen legger opp til. Spesielt gjelder dette om fagene ønsker å legge oppgaver til praksis ut over det som ar angitt i praksisplanen. Studentene må gjennom arbeidsoppgaver og veiledning i den enkelte praksisperiode både ansvarliggjøres og støttes i å utvikle bevissthet rundt hvordan fagene i utdanningen integreres i det pedagogiske arbeidet. Oppmerksomheten i den enkelte praksisperiode må også rettes mot fag som det ikke undervises i det gjeldende studieår. 5

6 Praksisorganiseringa ved FLU Gjennom organiseringa av praksis legges det stor vekt på kontakt og samarbeid mellom student, faglærer, øvingslærer, styrer og praksisbarnehage tilknyttet den enkelte praksisperiode (s ). For studentene er for- og etterarbeid tilknyttet den enkelte praksisperiode er obligatorisk. Forarbeid til praksis består av fagenes arbeid med praksis, arbeid med mål for egen utvikling, veiledning før praksis og praksismøtet. Etterarbeidet består av tverrfaglig/faglig etterarbeid i de ulike fagene. I for- og etterarbeid kan samarbeid med praksisbarnehagen inngå. Studenter som ikke har fått godkjent arbeidet med mål for egen utvikling får ikke gå ut i praksis før dette er godkjent (s.44). Studenten skal selv det enkelte studieår avtale og gjennomføre møte med øvingslærer i praksisbarnehagen og ved praksisskolen 3. studieår, slik at samarbeid og forberedelser påbegynnes før praksisperioden skal gjennomføres. Studenten tar kontakt og innleder samarbeid med sin praksisinstitusjon i god tid før praksisperioden, og senest 4 uker før praksis skal begynne (s. 45). Det kan avtales etterarbeid eller annet samarbeid tilknyttet studiet i praksisbarnehagen etter at praksis er gjennomført. Fordeling av praksisplasser skal i hovedsak være klar 1. oktober for praksis i høstsemesteret og 1. november for praksis i vårsemesteret gjeldende studieår. 6

7 Kompetansemål for praksis Rammeplan for førskolelærerutdanningen (RPF) fastsatt 3. april 2003 (endret 10. mars 2008) av Utdannings- og forskningsdepartementet vektlegger førskolelærerens kompetanse som den viktigste enkeltfaktoren for kvaliteten i barnehagen (s. 2). Videre heter det at Utviklingen i samfunnet bygger på at ny kunnskap blir utviklet, og at kjent kunnskap blir omformet. Læreren trenger derfor metoder til å hente inn og oppdatere sin kunnskap hele livet. I denne sammenheng framhever Rammeplan for førskolelærerutdanningen fem kompetanseområder som spesielt viktige og disse er lagt til grunn for de kompetansemål som er satt for førskolelærerstudentenes praksis. Faglig kompetanse Denne kompetansen fordrer at studenten har kjennskap til de teorier og begreper som er sentrale i de fag som inngår i førskolelærerutdanninga. Det kreves også at studenten mestrer de praktiske ferdigheter som er knyttet til disse fagene. Praksis er en viktig arena for å se sammenhenger i og mellom fagene, og for å problematisere og tydeliggjøre forholdet mellom teori, fag og praktisk yrkesutøvelse. I praksis skal studenten: Gis anledning til å reflektere faglig omkring konkrete arbeidsutfordringer Gis anledning til å søke etter og trekke inn relevant teori og forskning i arbeidet. Arbeide med fagene i tilknytning til det daglige arbeidet i barnehagen. Didaktisk kompetanse Didaktisk kompetanse innebærer å kunne gjøre begrunnede valg i det pedagogiske arbeidet, samt å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehagens planverk. Denne kompetansen innebærer evnen til å legge til rette for barns utvikling og læring i barnehagen, samt planlegge, dokumentere og vurdere utvikling av barnehagen som organisasjon. I praksis skal studenten: Observere barnehagens virksomhet, spesielt med vekt på barns lek og læring. Delta aktivt i planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av pedagogisk arbeid. Få øvelse i muntlig og skriftlig framstilling og begrunnelse av faglige spørsmål; teoretiske perspektiver, faglige begreper og begrunnelser til egen praksis i barnehagen. Få erfaringer med dokumentasjon og bruk av digitale verktøy. 7

8 Sosial kompetanse Sosial kompetanse er grunnleggende for å utvikle gode og utviklende relasjoner til andre. En førskolelærer skal arbeide med å fremme sosial kompetanse hos barn i barnehagen og utøve slik kompetanse i forhold til barn, foreldre, medarbeidere og andre samarbeidspartnere. Gjennom studiearbeid og praksis vil den enkelte student inngå i samarbeid med medstudenter, lærere, foreldre og medarbeidere i barnehagen. Bevisst arbeid med egen sosial kompetanse i ulike studiesammenhenger vil utgjøre et viktig grunnlag for arbeidet med å fremme barns sosiale kompetanse. I praksis skal studenten: Samhandle med barn, medarbeidere og foreldre i barnehagen. Ha fokus på hverdagssituasjoner og utvikling av barns sosiale- og språklige kompetanse. Skaffe seg oversikt over og prøve ut ulike ledelsesoppgaver i barnehagen. Ha fokus på seg selv som samspillspartner. Vise evne til selvrefleksjon. Endrings- og utviklingskompetanse Barnehagene har gjennom de siste tiår fått en stadig større betydning for barn, familier, arbeidsliv og samfunn. Fordi samfunnet er i stadig forandring stilles det store krav til barnehagen og dens ansatte om å være forandringsvillige og nytenkende. Det stilles krav om fleksibel brukertilpassing overfor foreldrene og tilpassede pedagogiske opplegg for de ulike behovene i barnegruppene. De ansatte i barnehagen må derfor være i stand til å gjøre faglige vurderinger i spenningsfeltene mellom tradisjon og kultur og krav om endring og nyskaping i det pedagogiske arbeidet. I praksis skal studenten: Få innsikt i kompetanse- og utviklingsarbeid i barnehagen. Møte viktige faglig- og kulturpolitiske spørsmål med betydning for barnehagen. Få innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familie. Yrkesetisk kompetanse Yrkesetisk kompetanse innebærer å kunne se sammenhengen mellom etiske spørsmål/utfordringer og de særskilte kravene førskolelæreryrket stiller. Spesielt viktig er den informasjons- og taushetsplikt som er knyttet til samværet med både barn, foreldre og kollegaer. I praksis skal studenten: Skaffe seg oversikt over lov og regelverk som gjelder barnehagens virksomhet. Arbeide med å bli bevisst sin egen væremåte i relasjoner til andre. Få innsikt i etiske utfordringer knyttet til arbeidet i barnehage. 8

9 Studiemodell for førskolelærerutdanningen (FLU) Studieår Fag/Studium Studiepoeng per studieår Videre Masterstudium ( sp) utdanning Aktuelle videreutdanninger 3. studieår Praksis i barnehage (6 uker) + Praksis i 1. klasse (1-2 uker) 60 sp Fordypningsfag 30 sp Pedagogikk 10 sp Norsk 15 sp Matematikk 5 sp Tverrfaglig: Praksis og Prosjektarbeid For å starte 3. studieår må studenten ha fullført 90 sp 2. studieår Praksis i barnehage (6 uker) 60 sp Estetisk faggruppe 30 sp Forming Drama - Musikk Pedagogikk 20 sp KRL 10 sp Tverrfaglig: Praksis og Temaarbeid 1. studieår Praksis i barnehage (6 uker) 60 sp Fysisk fostring 12 sp Naturfag med miljølære 13 sp Matematikk 5 sp Pedagogikk 15 sp Samfunnsfag 15 sp Tverrfaglig: Praksis og Temaarbeid Tverrfaglig arbeid det enkelte studieår 3. studieår: Prosjektarbeid i fagene Norsk, Matematikk og Pedagogikk knyttet til grunnskolepraksis/glsm. 2. studieår: Estetisk temaarbeid over to uker - alle fag. 1. studieår: Flerkulturelt temaarbeid og prosjekt - alle fag. Alle studieår: Praksis; for- og etterarbeid, samt praksisbesøk. Fordypningsfag 3. studieår Studentene gis fordypningstilbud innen pedagogikkstudiet og de faglige pedagogiske studier. Tilbudene vil variere fra år til år. 9

10 Tildeling av praksisplass det enkelte studieår Hovedvekten av praksisplassene i barnehage og skole vil være i Tromsø kommune. Det er fastsatt egne Retningslinjer for tildeling av praksisplass. Studenter som ønsker å bli prioritert i forhold til Retningslinjer for tildeling av praksisplass, må levere søknad med begrunnelse og dokumentasjon til praksiskonsulent FLU innen 1. april studieåret før praksis skal gjennomføres. (1. september for 1. årsstudenter.) Retningslinjer ved tildeling av praksisplass 1. Ei faglig vurdering av det utbyttet studenten vil ha av å være i en gitt barnehage. 2. Omsorg for små barn / egen familie. Dokumentert. 3. Medisinske grunner. Dokumentert ved legeerklæring. 4. Verv i styrer / utvalg ved Universitetet i Tromsø. Alternativ praksis Praksis skal iht. Rammeplan for førskolelærerutdanningen være i barnehagen, men studentene kan tredje studieår søke om eller tildeles praksisplasser for eksempel hos styrer/enhetsleder, ved annen virksomhet som er relevant for arbeid i barnehagen eller praksis i utlandet. Slik praksis er avhengig av at Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) kan inngå avtale med den enkelte institusjon og at praksis kan gjennomføres hos kvalifisert øvingslærer. Studenter som tildeles alternativ praksis må ikke ha heftelser ved tidligere praksis eller studieforløp. Praksis i utlandet Studentene kan tredje studieår søke om praksis i utlandet. Søknadsfristen for praksis i utlandet er 1. mars studieåret før planlagt utenlandsopphold. Søknaden sendes til praksiskonsulent FLU. Det er ILP som inngår avtale om praksis med praksissted i utlandet. Studenter som tildeles praksis i utlandet må ikke ha heftelser ved tidligere praksis eller studieforløp. 10

11 1. STUDIEÅR Praksis i barnehagen 6 uker 11

12 Mål for egen utvikling Studenten skal før praksis formulere et mål eller en utfordring knyttet til sin egen praksismestring. Mål for egen utvikling skal være personlig forankret. Studenten skal sette opp mål for egen utvikling med utgangspunkt i praktiske utfordringer, refleksjon og veiledning. Orientering om Mål for egen utvikling finnes i Vedlegg 1, s. 28. Studentens plan for praksisperioden Med utgangspunkt i tema, mål og utviklingsområder for praksis skal studenten lage en plan for den enkelte praksisperiode. Oppgaver som ligger til praksis skal planlegges og fordeles jevnt utover i praksisperioden. Planen utarbeides i løpet av 1. praksisuke. Planen skal blant annet angi frister for innleveringer, tidspunkt for arbeidsoppgaver, avtaler om veiledning og faglige samtaler, møter og tidsrom for temaarbeid og lederansvar. Vakter og avtaler som gjøres i løpet av praksis føres opp i samråd med øvingslærer. Planen skal godkjennes av øvingslærer, er bindende og kan bare endres eller revideres i samråd med øvingslærer. Planen skal også kunne brukes til informasjon for andre ved praksisbarnehagen. TEMA 1 Barnehagens mål og didaktiske forutsetninger Mål Studenten skal gjøre seg kjent med de ulike menneskelige, materielle og praktiske forutsetninger som har betydning for det pedagogiske arbeidet på avdelinga/basen. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområde Studenten skal skaffe seg innsikt i og kunnskaper om: Eierforhold, vedtekter og reglement, Lov om barnehager med forskrifter, Rammeplan for barnehagen og barnehagens årsplan. Studenten skal spesielt se på hvordan barnehagen organiserer og gjennomfører arbeidet med å utforme barnehagens temaplaner, periodeplaner og årsplan. Arbeidsform - innhold og metoder Deltakelse, observasjon, notater, refleksjoner og samtaler. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) 12

13 TEMA 2 Barns læring og utvikling Mål Studenten skal utvikle forståelse for de forutsetninger som bør være tilstede for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Studenten skal gjøre seg kjent med og delta i det daglige arbeide med barn, samt utvikle sine ferdigheter i arbeidet med barn i ulike situasjoner. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområder Lek Studenten skal gjøre seg kjent med fenomenet lek, lekens betydning for barns læring og utvikling, samt hvordan førskolelæreren legger til rette for og deltar i/bidrar til barns lek. Planlagte og spontane aktiviteter Studenten skal velge ut, planlegge og lede aktiviteter. Studenten skal på eget initiativ oppsøke og delta i spontansituasjoner i barnegruppen. Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med området lek skal studenten: Tilrettelegge for og delta i lek. Fokusere på barns opplevelser og utvikling gjennom leken, samt egen rolle som deltaker i leken. Praktisere og problematisere ulike metoder for observasjon. Formulere minst 2 refleksjonsnotat tilknyttet punktene ovenfor (Benytt Vedlegg 5, s. 33). I forbindelse med området planlagte og spontane situasjoner skal studenten: Planlegge, lede og vurdere minst 3 aktiviteter knyttet til fag/fagområder (Benytt Vedlegg 2-3, s ) Delta i og evaluere / reflektere over minst 2 spontane situasjoner / daglige gjøremål (Benytt Vedlegg 2-3, s ) Dokumentere faglig arbeid ved bruk av digitale verktøy Litteratur studier (pensum og annen aktuell litteratur) 13

14 TEMA 3 Yrkesrollen Mål Studenten skal arbeide for å utvikle en åpen og bevisst holdning til sitt framtidige arbeid som førskolelærer. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområde Eget yrkesvalg og personlig egnethet, jf Mål for egen utvikling. Bevissthet rundt pedagogisk leders rolle som leder og veileder. Arbeidsform - innhold og metoder Studenten skal aktivt og på eget initiativ oppsøke informasjon og kunnskap ved å iaktta, stille spørsmål, diskutere, reflektere og skaffe seg egne erfaringer for å få innsikt i disse utviklingsområdene. En del av førskolelærerens arbeidsoppgave er å forholde seg aktivt til bl.a. rammebetingelsene og se hvordan egen yrkesutøvelse er knyttet til egne forutsetninger, relasjoner til andre og barnehagen som en felleskapskultur. Studenten skal skrive minst 1 refleksjonsnotat om et selvvalgt fokus på yrkesrollen (Benytt Vedlegg 5, s. 33). Studenten skal øve på ledelse gjennom å lede eget arbeid i praksis jf. egen plan, lede barnegruppa i spontane og planlagte aktiviteter og gjennom å informere andre om egen praksis. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) Egenvurdering fra studenten Mot slutten av praksisperioden skal studenten skriftlig vurdere egen læring og utvikling knyttet til Mål for egen utvikling og praksisperiodens tema. Vedlegg 6, s. 35 skal benyttes til dette. Studentens egenvurdering av praksis leveres øvingslærer før praksis avsluttes og før denne gir studenten sin sluttvurdering (s. 7-8 og s ). Egenvurderingen og studentens plan for praksisperioden skal ligge ved øvingslærers sluttvurdering når denne sendes til: Universitetet i Tromsø, HSL-Fak, ILP, praksiskonsulent FLU, 9037 Tromsø. 14

15 2. STUDIEÅR Praksis i barnehagen 6 uker 15

16 Mål for egen utvikling Studenten skal før praksis formulere et mål eller en utfordring knyttet til sin egen praksismestring. Mål for egen utvikling skal være personlig forankret. Studenten skal sette opp mål for egen utvikling med utgangspunkt i praktiske utfordringer, refleksjon og veiledning. Orientering om Mål for egen utvikling finnes i Vedlegg 1, s. 28. Studentens plan for praksisperioden Med utgangspunkt i tema, mål og utviklingsområder for praksis skal studenten lage en plan for den enkelte praksisperiode. Oppgaver som ligger til praksis skal planlegges og fordeles jevnt utover i praksisperioden. Planen utarbeides i løpet av 1. praksisuke. Planen skal blant annet angi frister for innleveringer, tidspunkt for arbeidsoppgaver, avtaler om veiledning og faglige samtaler, møter og tidsrom for temaarbeid og lederansvar. Vakter og avtaler som gjøres i løpet av praksis føres opp i samråd med øvingslærer. Planen skal godkjennes av øvingslærer, er bindende og kan bare endres eller revideres i samråd med øvingslærer. Planen skal også kunne brukes til informasjon for andre ved praksisbarnehagen. TEMA 1 Barnehagens mål og didaktiske forutsetninger Mål Studenten skal spesielt gjøre seg kjent med de menneskelige, sosiale og organisatoriske forutsetninger som har betydning for kvaliteten på det pedagogiske arbeidet på avdelinga/basen. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområde Studenten skal aktivt og på eget initiativ oppsøke informasjon og skaffe seg innsikt i og kunnskaper om samarbeidsrutiner, samt planleggings- og beslutningsprosesser som danner grunnlag for det pedagogiske arbeidet på avdelinga/basen og i barnehagen. Studenten skal videre ha fokus på forhold som kan virke hemmende eller fremmende på faglig bevisstgjøring, kompetanseutvikling og samarbeidsevner i personalgruppen. Arbeidsform - innhold og metoder Drøfting av begrepet taus kunnskap i barnehagens personalgruppe. Studenten skal skrive 1 refleksjonsnotat knyttet til dette temaet med utgangspunkt i Vedlegg 5, s

17 (TEMA 1 Arbeidsformer innhold og metoder forts.) Studenten skal i forbindelse med planlegging, gjennomføring og ledelse av eget temaarbeid kartlegge ressursene i avdelingens/basens/praksisbarnehagens personale. Studenten skal involvere og samarbeide med personalet i temaarbeidet. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) TEMA 2 Barns opplevelser og skapende aktiviteter Mål Studenten skal arbeide med å utvikle sine ferdigheter i å bruke fag på en slik måte at det ivaretar barns opplevelser, læring og utvikling. Læring og utvikling skjer både i formelle og uformelle situasjoner. Derfor skal studenten også gå inn i sosialt samspill og hverdagsituasjoner på avdelinga/basen for å styrke sin bevissthet og evne til å ivareta barnas opplevelser og fremme deres sosiale kompetanse. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområder Temapregede aktiviteter Studenten skal lede et temaarbeid over 3-4 uker knyttet opp mot fagene i studiet. Arbeidet skal ha fokus på barns opplevelser og læring. Temaarbeidet kan ta utgangspunkt i ett av fagene og trekke inn elementer fra andre fag. Det sosiale samspillet i hverdagssituasjoner Studenten skal være bevisst på og reflektere rundt hverdagssituasjoner og hendelser der han/hun inngår i spontane samspillsituasjoner med ett eller flere barn. Slike situasjoner kan være: Av- og påkledning, måltider, lek ute/inne, lesing e. a. Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med temaarbeidet skal studenten planlegge, lede, dokumentere og evaluere arbeidet. Studenten skal underveis skriftliggjøre både planer for og individuelle vurderinger av arbeidet og drøfte disse med øvingslærer (Benytt Vedlegg 3, s ). Studenten skal også øve på å ta med tema for arbeidet inn i spontane- og rutinepregede situasjoner i perioden. I deler av dette arbeidet skal studenten benytte digitale verktøy til dokumentasjon av oppgaven. 17

18 (TEMA 2 Barns opplevelser og skapende aktiviteter Arbeidsform innhold og metoder forts.) I forbindelse med hverdagsituasjoner skal studenten reflektere over og vurdere minst 3 spontane sosiale samspillsituasjoner. Det skal presenteres et refleksjonsnotat i forbindelse med hver situasjon som skal legges fram for og drøftes med øvingslærer (Benytt vedlegg 5, s.33). Det kan gis dokumentasjonsoppgaver i praksis knyttet til fag. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) TEMA 3 Samarbeid og pedagogisk ledelse Mål Studenten skal få kunnskap om og trening i å fungere som pedagogisk leder på ulike nivå i arbeidet. Studenten skal utvikle sine ferdigheter i personal- og foreldresamarbeid. Studenten skal arbeide med å øke sin bevissthet om samarbeidets betydning for barnas trivsel og utvikling. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområder Personalsamarbeid Studenten skal ta utgangspunkt i rollen som pedagogisk leder og gjøre seg kjent med det ansvarsområdet og de arbeidsoppgaver som ligger til stillingen. Spesielt skal studenten reflektere over hvorfor et godt personalsamarbeid er nødvendig for å virkeliggjøre Rammeplanens mål for kvalitet i barnehagen. Lederansvar Lederansvaret i praksis er knyttet til temaarbeidet. Studenten skal ha et hovedansvar for planlegging, informasjon, ledelse og samarbeid i forbindelse med temaarbeidet. Studenten skal utarbeide en grovplan for perioden, samt dokumentere og vurdere arbeidet. Studenten skal ta i bruk personalets ressurser og jobbe for en felles forståelse for mål og arbeidsmåter. Studenten skal ha et aktivt samarbeid med foreldrene. Kontakt og samarbeid med foreldrene Studenten skal gjøre seg kjent med hvordan praksisbarnehagen samarbeider med foreldrene. Med dette som utgangspunkt skal studenten både arbeide for å bli bevisst sin rolle i dette arbeidet, og, der det ligger til rette for det, inngå i konkrete samarbeidsrelasjoner med foreldre tilknyttet barnehagen. 18

19 (TEMA 3 Samarbeid og pedagogisk ledelse forts.) Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med personalsamarbeid skal studenten skrive minst 1 refleksjonsnotat som fokuserer på et bestemt tiltak for å styrke samarbeidet i personalgruppen(benytt Vedlegg 5, s. 33). Når det gjelder foreldresamarbeid skal studenten aktivt søke å gå inn i daglige situasjoner og møte foreldrene på en uformell måte, f.eks. ved å formidle positive opplevelser studenten har hatt med barna i løpet av dagen. Gjennom deltakelse i en eller flere foreldresamtaler skal studenten få øve seg i en mer formell kontakt med en eller flere av barnas foreldre. Er det ikke planlagt foreldresamtaler i praksisperioden bør det legges til rette for at studenten får mulighet til å delta i arbeidet rundt foreldresamtaler f.eks. gjennom tilbud om ekstra foreldresamtale til noen i foreldregruppen. Se: Rammeplan for barnehagen. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) Egenvurdering fra studenten Mot slutten av praksisperioden skal studenten skriftlig vurdere egen læring og utvikling knyttet til Mål for egen utvikling og praksisperiodens tema. Vedlegg 6, s. 35 skal benyttes til dette. Studentens egenvurdering av praksis leveres øvingslærer før praksis avsluttes og før denne gir studenten sin sluttvurdering (s. 7-8 og s ). Egenvurderingen og studentens plan for praksisperioden skal ligge ved øvingslærers sluttvurdering når denne sendes til: Universitetet i Tromsø, HSL-Fak, ILP, praksiskonsulent FLU, 9037 Tromsø. 19

20 3. STUDIEÅR Praksis i barnehagen/annen virksomhet i 6 uker Grunnskolepraksis i 1-2 uker 20

21 Alternativ praksis 3. studieår Studenter skal 3. studieår primært ha sin praksis i barnehagen. Studenter som kan dokumentere yrkespraksis fra barnehage kan søke om praksis hos styrer/enhetsleder eller ved annen virksomhet som er relevant for arbeid i barnehagen. Studenter kan og søke om praksis i utlandet 3. studieår (s. 10). Praksis i barnehagen 3. studieår Ledelse og fokus på veiledning Barn som trenger ekstra hjelp og støtte/ tilpassa opplæring Fordypningsfaget Figuren over viser tenkningen i en modell. Modellen bør leses slik: Gjennom ledelse og veiledning arbeider studenten med fagområdet barn som trenger ekstra hjelp og støtte og med fordypningsfaget. 21

22 Mål for egen utvikling Studenten skal før praksis formulere et mål eller en utfordring knyttet til sin egen praksismestring. Mål for egen utvikling skal være personlig forankret. Studenten skal sette opp mål for egen utvikling med utgangspunkt i praktiske utfordringer, refleksjon og veiledning. Orientering om Mål for egen utvikling finnes i Vedlegg 1, s. 28. Studentens plan for praksisperioden Med utgangspunkt i tema, mål og utviklingsområder for praksis skal studenten lage en plan for den enkelte praksisperiode. Oppgaver som ligger til praksis skal planlegges og fordeles jevnt utover i praksisperioden. Planen utarbeides i løpet av 1. praksisuke. Planen skal blant annet angi frister for innleveringer, tidspunkt for arbeidsoppgaver, avtaler om veiledning og faglige samtaler, møter og tidsrom for temaarbeid og lederansvar. Vakter og avtaler som gjøres i løpet av praksis føres opp i samråd med øvingslærer. Planen skal godkjennes av øvingslærer, er bindende og kan bare endres eller revideres i samråd med øvingslærer. Planen skal også kunne brukes til informasjon for andre ved praksisbarnehagen. TEMA 1 Barnehagens mål og didaktiske forutsetninger Mål Studenten skal aktivt og på eget initiativ oppsøke informasjon, sette seg inn og kunne redegjøre for samfunnsmessige og formelle rammer for barnehagen som sektor, og for drift av den enkelte banehage. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområde Studentene skal skaffe seg innsikt i og kunnskap om administrative og organisatoriske sammenhenger mellom ulike nivåer i barnehagen og mellom barnehagen og eksterne samarbeidsparter, herunder barnehagens eier og kommunale instanser. Arbeidsform - innhold og metoder Studenten skal ta initiativ til samtaler med styrer, pedagogisk leder(e) og spesialpedagogisk personale i barnehagen og oppsøke informasjon som er tilgjengelig. Der det er mulig kan studenten delta i møter eller samtale med representanter for eierne, samarbeidsutvalg, pedagogisk konsulent eller representant for samarbeidende institusjoner. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) 22

23 TEMA 2 Barn som trenger ekstra hjelp og støtte/ tilpassa opplæring Mål Studenten skal utvikle holdninger til, kunnskap om og ferdigheter i arbeid med barn som trenger særskilt hjelp og støtte. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområder Studenten skal sette seg inn i og kunne redegjøre for lover og regler som gjelder tiltak/tilbud til barn med spesielle behov. Studenten skal sette seg inn i og kunne redegjøre for det ansvar som styrer/pedagogisk leder og foreldre har for arbeid med barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Studenten skal arbeide for å styrke sin kompetanse og sine ferdigheter gjennom å arbeide med pedagogisk tilrettelegging og relasjonsbygging for barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Dette arbeidet kan omfatte både det enkelte barn, barnegruppen, foreldre og personalet i barnehagen. Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med lover og regler skal studenten lage en kort skriftlig oversikt over den formelle saksgangen knyttet til et sakkyndig vedtak om spesialpedagogisk tiltak for et barn med særlige behov. I forbindelse med leder og foreldres ansvar for barn som trenger ekstra hjelp og støtte skal studenten ha samtaler med styrer / pedagogisk leder / spesialpedagog og om mulig foreldre om det generelle arbeidet som gjøres i barnehagene på dette området. Er det praktisk og etisk forsvarlig kan studenten få innsikt/delta i arbeidet med konkrete saker som gjelder tiltak for barn med særlige behov. I forbindelse med tilrettelegging og relasjonsbygging skal studenten sette seg inn i det praktiske arbeidet rundt individuell utviklingsplan eller planarbeid/utredningsarbeid knyttet til barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Studenten skal så langt det er mulig være en aktiv deltaker i denne prosessen, og gjøre bruk av de kunnskaper som er tilegnet tidligere i studiet. Det skal i dette arbeidet legges spesiell vekt på å se barnegruppas betydning for barn med spesielle behov. Kan studenten ikke kan delta i et konkret skriftlig planarbeid skal studenten planlegge, gjennomføre og dokumentere 3 aktiviteter i løpet av en periode som tar utgangspunkt i barns særlige behov; for eksempel språkstimulering, sjenanse, motorikk, forebyggende tiltak el.l. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) 23

24 TEMA 3 Ledelse og fokus på leders veiledningsrolle Mål Studenten skal arbeide for å styrke sin kunnskap om og erfaring i å fungere som leder på ulike nivå i barnehagen. En viktig side ved dette er å arbeide for å utvikle bevissthet om egne ferdigheter innenfor ledelse, samarbeid og kommunikasjon. Studenten skal spesielt skaffe seg innsikt og erfaringer når det gjelder førskolelærerens ansvar for å veilede ansatte og foreldre. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområder Studenten skal arbeide med å skaffe seg oversikt over de ledelsesoppgaver og funksjoner som er knyttet til stillingen som pedagogisk leder. Dette lederansvaret omfatter både forholdet til enkeltbarn, barnegruppen, medarbeidere ved avdelinga/basen, foreldre og andre samarbeidspartnere. Studenten skal også vurdere hvilke rolle pedagogisk leder har i forhold til styrer, lederteam og samarbeid mellom avdelingene/basene i samme barnehage. Studenten skal: Skaffe seg kunnskaper om, kunne redegjøre for og drøfte ulike aspekt ved ledelse knyttet til barns trivsel, læring og utvikling i barnehagen. Skaffe seg kunnskaper om, kunne redegjøre for og drøfte ledelse i lys av behov hos brukere/foreldre og ansatte i barnehagen. Skaffe seg kunnskaper om, kunne redegjøre for og drøfte ledelse i forhold til faglige utviklingsarbeid og barnehagens utvikling som organisasjon. Skaffe seg kunnskaper om, kunne redegjøre for og drøfte veiledningens funksjon på ulike nivå i barnehagen. TEMA 3 Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med avdelings-/baseledelse skal studenten gjennom hele praksisperioden bli tatt med på alle de arbeidsoppgaver og problemstillinger som pedagogisk leder står overfor. Studenten skal få erfaring med å utøve lederfunksjoner på vegne av pedagogisk leder. Øvingslærer og student vurderer ledelseserfaringene fortløpende. Skal aktivt utøve avdelings-/baseledelse i 2 perioder av praksis med en varighet hver på minst 3 dager. Arbeide aktivt i forhold til lederoppgavereller ferdigheter studenten trenger å øve på med tanke på fremtidig yrkesutøvelse; som planlegging, koordinering, drøftinger, faglige refleksjoner, møteledelse, informasjon og lignende. I de to ledelsesperiodene skal studenten planlegge og gjennomføre aktiviteter og tiltak på individ- og systemnivå (Benytt Vedlegg 3, s ). 24

25 (TEMA 3 Arbeidsform innhold og metoder forts.) Planlegge og gjennomføre minst 2 veiledninger av medarbeidere i barnehagen. I etterkant av veiledningen skrives det individuell vurdering/ refleksjonsnotat (Benytt Vedlegg 5, s. 33). Observasjoner, dokumentasjon, drøftinger, refleksjon og kunnskapsformidling gjennom deltakelse og bidrag i det daglige arbeidet ved avdeling/base/praksisbarnehage. Drive oppsøkende virksomhet for innhenting av informasjon, kartlegging og drøfting av hjelpetilbud. Delta på samarbeidsmøter sammen med øvingslærer og/eller styrer/leder. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur). TEMA 4 Fordypningsfaget Mål Studenten skal skaffe seg kunnskap om, gjøre seg erfaringer med og kunne redegjøre for fordypningsfaget og fagets plass i barnehagen. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområder Bruke faget som redskap i sitt pedagogiske arbeid, - gjerne knyttet opp mot de tre foregående temaene. Arbeide med å se fagets egenverdi i forhold til barns opplevelser, læring og utvikling, samt barnehagens totale tilbud. Arbeidsform - innhold og metode Det enkelte fag presiserer de konkrete mål og arbeidsmåter for arbeidet med fordypningsfaget. Egenvurdering fra studenten Mot slutten av praksisperioden skal studenten skriftlig vurdere egen læring og utvikling knyttet til Mål for egen utvikling og praksisperiodens tema. Vedlegg 6, s. 35 skal benyttes til dette. Studentens egenvurdering av praksis leveres øvingslærer før praksis avsluttes og før denne gir studenten sin sluttvurdering (s. 7-8 og s ). Egenvurderingen og studentens plan for praksisperioden skal ligge ved øvingslærers sluttvurdering når denne sendes til: Universitetet i Tromsø, HSL-Fak, ILP, praksiskonsulent FLU, 9037 Tromsø. 25

26 Praksis i grunnskolens 1. klasse (1-2 uker) TEMA 1 Kartlegging av mål og didaktiske forutsetninger Studenten skal gjøre seg kjent med og kunne redegjøre for læreplaner for grunnskolen, andre gjeldende styringsdokumenter og orientere seg om dokumenter som gjelder skolestart. Studenten skal skaffe seg innsikt i og kunne redegjøre for samarbeid barnehage skole, jf Rammeplan for barnehage og Kunnskapsløftet. Studenten skal også gjøre seg kjent med og kunne redegjøre for skolens organisering og samarbeidstruktur. TEMA 2 Grunnskolens pedagogiske virksomhet Mål Studenten skal gjøre seg kjent med og kunne redegjøre for mål og arbeidsmåter for det pedagogiske arbeidet i grunnskolens 1. klasse. Studenten skal også rette fokus på viktige forskjeller og likheter i barnehagens og skolens kultur. Studenten skal bli orientert om og skaffe seg innsikt i skolefritidsordning (SFO) ved praksisskolen. Utviklingsområder Bli kjent med barnas faglige og sosiale skolehverdag. Skaffe seg kunnskap om det didaktiske arbeidet som praktiseres ved praksisskolen. Få kjennskap til og erfaringer med begynneropplæringa i lesing, skriving og matematikk. Arbeidsform - innhold og metode Aktiv deltakelse i skolefellesskapet. Iakttakelser og observasjoner. Disse dokumenteres gjennom å føre loggbok, dagbok, løpende protokoll eller aktivitetsskjema. Delta og bidra med egne kunnskaper og ferdigheter gjennom å planlegge og gjennomføre egne opplegg i forhold til begynneropplæringa. Samtaler med øvingslærer og barn og om mulig foreldre. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) Et Refleksjonsnotat hvor studenten drøfter sine erfaringer i praksis(benytt Vedlegg 5, s 33). Notatet skal leveres øvingslærer før praksis avsluttes, og blir en del av øvingslærers grunnlag for endelig veiledning og vurdering. Studentens refleksjonsnotat fra praksis skal ligge ved øvingslærers sluttvurdering når denne sendes til: Universitetet i Tromsø, HSL- Fak, ILP, praksiskonsulent FLU, 9037 Tromsø. 26

27 Forberedelser og arbeidsmåter Vedlegg

28 Vedlegg 1 Studentens mål for egen utvikling Arbeidet som førskolelærer er uløselig knyttet til den enkeltes personlighet og væremåte. En viktig del av den faglig kompetansen som førskolelærer er derfor knyttet til den enkelte yrkesutøvers vilje og evne til selvrefleksjon og selvinnsikt. I tillegg til de faglige tema og oppgaver i praksisperioden skal studenten derfor fokusere på sine egne personlige forutsetninger for å utøve førskolelæreryrket. Studenten skal før hver praksis i barnehage formulere et mål eller en utfordring knyttet til sin egen praksismestring. Mål for egen utvikling skal være personlig forankret og ta utgangspunkt i praktiske utfordringer, refleksjon og veiledning som praksisperiodens faglige tema og mål stiller studenten overfor. Studentens mål for egen utvikling skal være klart i god tid og senest en uke før praksis. Pedagogikklærer gir studentene veiledning på mål for egen utvikling. Studenter som ikke har deltatt i veiledning på mål for egen utvikling får ikke gå ut i praksis før arbeidet med målet er godkjent. For noen studenter vil arbeid med mål for egen utvikling være en prosess som de tar med seg til praksisbarnehagen. Arbeidet med mål for egen utvikling vil for disse studentene skje i veiledning/samråd med øvingslærer. Studenten har ansvar for å presentere mål for egen utvikling til øvingslærer. Mål for egen utvikling skal innlede med at man formulerer en innsikt om seg selv i forhold til forventede oppgaver i praksis og fremtidig yrkesutøvelse. Begrunnelsen kan være knyttet til tidligere livs- eller studieerfaring eller bestemte oppfatninger av sider ved seg selv som vurderes som viktige eller vanskelige i relasjon til yrket. Studenten kan ha samme mål for utvikling i flere praksisperioder, men må reformulere sitt mål hver gang ut fra erfaring, utvikling og innsikt fra forrige praksisperiode. Å utarbeide mål for egen utvikling kan foregå i 3 faser: 1. Vurder dette alene. Bli bevisst på hva det er du vil utvikle hos deg selv. 2. Legg målformuleringen fram for en medstudent eller andre du har tillit til. Få tilbakemeldinger på dine egne tanker. 3. Lever målformuleringen til pedagogikklærer for informasjon, tilbakemelding og veiledning. Når studenten skriver sin egenvurdering av praksis, må han / hun redegjøre for erfaringer og ny innsikt omkring sitt mål for egen utvikling. Her er det ikke først og fremst snakk om å nå konkrete mål, men å øke egen bevissthet omkring noen personlige sider ved en selv som er viktige i utøvelsen av førskolelæreryrket. 28

29 Vedlegg 2 Avtale mellom student og øvingslærer Studentens navn: Øvingslærers navn: Studentens mål for egen utvikling i praksis: Studentens forventninger til praksis: Studentens forventninger til øvingslærer: Øvingslærers forventinger til studenten: Dato: Studentens underskrift: Sted: Øvingslærers underskrift: Denne avtalen fylles ut før praksis starter. Arbeidet kan gjerne starte i forbindelse med praksismøtet. Hensikten er å avklare gjensidige forventninger rundt samarbeidet mellom student og øvingslærer i den forestående praksisperioden. 29

30 Vedlegg 3 (del I) - En didaktisk modell for planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid Hver gang du skal planlegge eller vurdere et pedagogisk arbeid rettet mot barn, foreldre, medarbeidere, organisasjon eller andre forhold, kan situasjonen / handlingen / arbeidet klargjøres eller analyseres ved hjelp av didaktisk refleksjon hvor følgende didaktiske modell brukes: Formål Didaktiske forutsetninger formelle menneskelige praktiske sosiale og kulturelle Hva er den overordnede målsetting/ hensikt med virksomheten overfor barnet/ andre personer/ forhold? Gi en kort redegjørelse. Klargjør forutsetninger og behov du må ta hensyn til når du skal planlegge og gjennomføre arbeidet. For eksempel vil den konkrete sammensetningen av barnegruppa avgjøre valg/formuleringer av de konkrete pedagogiske målene. Mål På bakgrunn av formålet, samt kartlegging og analyse av forutsetninger, setter du opp det/de konkrete pedagogiske mål for arbeidet. Målene kan f.eks. relateres til sosiale eller faglige ferdigheter. Innhold og Arbeidsmåte Ut fra formål, forutsetninger og de mål du har fokusert på, synliggjør du innholdet dvs. hva som skal skje, arbeidsmåter og hvordan arbeidet skal gjennomføres. Vurdering Vurdering bør skje underveis i arbeidet, f.eks. ved hjelp av tilbakemeldinger, observasjoner, dokumentasjon, drøftinger eller notater. Vurderingskriteriene i Vedlegg 3 Del II kan brukes etter gjennomføringen. 30

31 Vedlegg 3 (del II) - Vurdering av pedagogisk arbeid En vurdering i denne sammenhengen tar utgangspunkt i en konkret aktivitet/situasjon. Det gis innledningsvis en kortfattet situasjonsbeskrivelse slik at leseren får innsikt i hva det er som skal vurderes. Deretter vurderes ulike elementer i aktiviteten. Videre skal det reflekteres rundt enkeltforhold eller fenomen i aktiviteten/situasjonen. Til slutt skal det redegjøres for læringsutbyttet knyttet til erfaringen og vurderingsarbeidet. Situasjonsbeskrivelse Beskriv kortfattet hva som foregikk i aktiviteten/situasjonen, din egen opplevelse av situasjonen (din deltakelse, ditt samspill med barna og ditt faglige ansvar) og det du tror er barnas opplevelse av situasjonen, samspillet og deltakelse. Vurdering Vurder barnas læringsutbytte. Vurder barnas læring/medlæring om seg selv og andre i situasjonen. Vurder aktiviteten/situasjonen opp mot intensjonene; formål, mål, valg av innhold og arbeidsmåter. Refleksjon Reflekter over ett eller flere spesielle forhold eller fenomen i situasjonen. For eksempel: kvalitet i samspill eller barnas konsentrasjon i en aktivitet. Hvordan kommer fenomenet til uttrykk? Bruk din erfaring og fagkunnskap til å forstå det du har valgt å belyse. Hva har jeg lært? Hvilke konsekvenser kan det du har funnet ut gjennom erfaringen i situasjonen/aktiviteten og gjennom vurderingsarbeidet få for videre planleggingsarbeid? Hva vil du ta med deg videre? Hva vil du gjøre annerledes? Hvordan? 31

32 Vedlegg 4 Veiledningsgrunnlag Et veiledningsgrunnlag er et notat som skal fortelle veilederen hva du vil bli veiledet i. Grunnlaget bør utformes slik at det setter veilederen på sporet av det du tenker og er opptatt av, slik at dere forholdsvis raskt kan drøfte og samtale faglig rundt dine opplevelser og tanker. Veiledningsdokumentet er også viktig for at veilederen kan skape forutsetning for løsningsforslag gjennom sin måte å stille spørsmål på. Minst halvparten av alle veiledninger i løpet av en praksisperiode må ta utgangspunkt i skriftlig veiledningsgrunnlag (s. 46). Det forutsettes at studenten møter forberedt til veiledningene. Når du utformer veiledningsgrunnlaget kan du bygge det opp på følgende måte: Veiledningstema - beskriv hva du vil bli veiledet i Tema for veiledningen skal være knyttet til din arbeidssituasjon. Du har muligens alt klart i ditt hode, men den som skal veilede deg trenger informasjon for å kunne forberede veiledningen. Derfor må du trekke fram det viktigste av bakgrunnen og sammenhengen for ditt valg av veiledningstema. Presiser hvilke utfordringer du står overfor I veiledningsgrunnlaget må du søke å formidle til veileder hvilken utfordring, erfaring eller problemstilling du synes det er viktig å bli veiledet i. Dine tanker om hvordan du vil arbeide med utfordringen Når du beskriver situasjonen skal du antyde hvordan du tenker deg at du skal få til det du vil, og begrunne hvorfor du vil gjøre det nettopp slik. Bruk stikkord. Noen ganger kan det være slik at du ikke har tanker om hvordan du skal arbeide med utfordringen, - i så fall skriver du det. Du bør merke notatet FORTROLIG dersom det er nødvendig. Grunnlaget bør være på ca. 1 side. 32

33 Vedlegg 5 - Refleksjonsnotat I Pedagogisk ordbok beskrives refleksjon som et tema som blir gjenstand for inngående ettertanke i den hensikt å få en bedre og dypere forståelse Noen ganger skriver vi for å presentere noe for andre; et refleksjonsnotat skriver vi for å øke vår egen bevissthet og klargjøre våre egne tanker rundt en faglig problemstilling eller en faglig utfordring knyttet til egen erfaring fra praksis. Studenten skal i refleksjonsnotatet sette ord på de tanker og refleksjoner han/hun gjør knyttet til en praksiserfaring eller et faglig tema, men også se denne i lys av fag eller litteratur fra studiet. Arbeidet med notatet skal med andre ord gi studentene trening i å drøfte og reflektere rundt egen praksis og fag/teori. I refleksjonsnotatet går studenten dypere inn i en praksiserfaring/faglig tema i den hensikt å få ny forståelse eller innsikt og større trygghet i møte med en liknende utfordring. Et refleksjonsnotat er i denne sammenheng et maskinskrevet notat på omkring en side og ikke lengre enn to sider. Refleksjonsnotatet skal presenteres for øvingslærer og skal være utgangspunkt for faglig samtale og/eller veiledning. Skriveprosessen Praksiserfaring eller Faglig tema Refleksjonsnotat: Praksiserfaring Beskriv praksiserfaringen, hendelsen eller situasjonen som er utgangspunkt for notatet maks 1/3 side. Beskriv hvilke tanker, følelser og/eller reaksjoner hadde du i situasjonen? Hva ønsket du å oppnå i situasjonen? Hvilke handlingsalternativer hadde du i situasjonen? Hva gjorde du? Hva kunne du gjort annerledes? Refleksjonsnotat: Faglig tema Redegjør for faglig tema for notatet; definer begrep og avklar din forståelse. Gi eksempel på en egen erfaring (praksis/livs-) som beskriver temaet. Beskriv hvorfor og hvordan du vil/kan arbeide videre med dette temaet i praksis/studiet/yrket. Oppsummering: Både Praksiserfaring og Faglig tema Begrunn faglig valgene du tok i situasjonen/ hvorfor det er viktig å ha fokus på nettopp dette temaet. Hvordan kan du anvende det du har lært i praksiserfaringen eller i arbeidet med reflesjonsnotatet videre i studiet, praksis og yrkesliv? Kildehenvisning/Litteratur 33

34 Vurdering av praksis det enkelte studieår 34

35 Vedlegg 6 Studentens egenvurdering av praksis Egenvurdering av praksis skal gjøres mot slutten av praksisperiodene. Hovedintensjonen med vurderingsarbeidet er at studenten gjennom å vurdere egen praksis får mulighet til å reflektere over sin faglige utvikling i praksisperioden, samt å rette fokus mot egne utfordringer i kommende praksisperiode(r)/ studiet/yrket. Studentens egen plan for praksisperioden synliggjør aktivitet/arbeid i praksisperioden. Vurderingen skal ikke være en redegjørelse for det som er gjort, men en vurdering av kvalitet og læringsutbytte i praksisen. Egenvurderingen skal ha et omfang på 2-3 sider (maks. 3) og skal skrives i Times New Roman 12 pkt med 1,5 linjeavstand. Utgangspunktet for egenvurderingen er arbeid med mål for egen utvikling (s. 28), hovedtemaene for den enkelte praksisperiode og de fem kompetanseområdene (s. 7-8 og 37-38). Følgende punkter skal være med i egenvurderingen: 1) På hvilken måte har du arbeidet for å nå mål for egen utvikling? 2) Har du endret handlingsmønster eller faglige oppfatninger på noen områder i det pedagogiske arbeidet i barnehagen? 3) På hvilken måte har det skjedd en utvikling hos deg i forhold til det å se barn og det å forstå barn i ulike situasjoner? 4) Hvilke tanker gjør du deg om ditt samspill med barn, foreldre og personalet? 5) Er det noen forhold ved det å være pedagog/yrkesrollen, det å være leder/del av lederteam og det å jobbe i barnehage hvor du opplever å ha fått større bevissthet? 6) Hva opplever du som dine sterke faglige og/eller personlige sider ut fra din erfaring fra praksis? 7) Hva bør du spesielt jobbe videre med? Studentens egenvurdering av praksis skal leveres øvingslærer før denne ferdigstiller sin sluttvurdering, og skal danne et av grunnlagene for øvingslærers sluttvurdering av praksis (s ). Studentens egenvurdering skal, sammen med studentens plan for praksisperioden, ligge ved øvingslærers sluttvurdering når denne etter endt praksis sendes til: Universitetet i Tromsø, HSL-Fak, ILP, praksiskonsulent FLU, 9037 Tromsø. 35