Årsrapport Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS

Transkript

1 Årsrapport 2010 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS

2 ÅRSRAPPORT 2010 STYRETS BERETNING TRONDHEIMSFJORDEN INTERKOMMUNALE HAVN IKS ORG.NR

3 STYRETS BERETNING FOR 2010 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (TIH) er et interkommunalt selskap i hht. Lov om interkommunale selskaper av nr. 6. Selskapet ble opprettet med virkning fra 1.januar 2006 og eies av kommunene Stjørdal (3,1%), Orkdal (6,4%) og Trondheim (90,5%). Malvik kommune tiltrer selskapet som deltaker , uten eierandel. Selskapet har som formål å samordne all kommunal havnevirksomhet innenfor samarbeidsområdet. I tilknytning til dette skal TIH på vegne av deltakerkommunene ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som etter havne- og farvannsloven påligger kommunene, samt håndheve de bestemmelser som etter havne- og farvannsloven med forskrifter gjelder innenfor kommunenes felles havnedistrikt. Selskapet har hovedkontor i Trondheim. Styrende organer: Representantskapet er selskapets øverste organ og består av 17 medlemmer, herav 10 folkevalgte medlemmer, valgt av eierkommunene. Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner har 1 representant hver, samt at det er 3 brukerrepresentanter. I tillegg har Kystverket og Forsvarsdepartementet 1 representant hver uten stemmerett, samt at Norsk Transportarbeiderforbund har 1 observatør. Styret består av 6 medlemmer valgt av representantskapet, samt 1 representant og 1 observatør fra de ansatte. Kjønnsfordelingen mellom eiervalgte styremedlemmer er 50/50. Det samme gjelder eiervalgte vararepresentanter. Ledelse: Havnedirektøren forestår den daglige ledelse av selskapet. I ledergruppen inngår for øvrig havnekaptein, utviklingssjef og markeds- og logistikksjef hvor disse forestår operativ drift, trafikkavvikling, stabsfunksjoner, utvikling, markedsføring, kommunikasjon og logistikk. Likestilling: Vi har en policy som tilstreber full likestilling mellom kvinner og menn i selskapet. Ved siste årsskifte var det 47 ansatte, hvorav 10 var kvinner. Antall kvinnelige ansatte er økt med 2 i løpet av Vi forholder oss videre til en policy om at ingen skal diskrimineres pga. etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Sykefravær: I 2010 var sykefraværet 6,1% mot 7,8% året før. Den største reduksjonen ligger i langtidsfravær over 8 uker, der fraværet gikk ned fra 4,0% til 1,6%. Arbeidsmiljøutvalget arbeider for å redusere sykefraværet. Selskapets mål er at sykefraværet skal være mindre enn 5%. Selskapet er en IA-bedrift og følger de krav til oppfølging av de sykmeldte som er beskrevet i avtalen. Dette gjør at vi til enhver tid har oversikt og samtaler med de langtidssykmeldte. Arbeidsmiljø: HMS- og internkontrollarbeidet er viktige og høyt prioriterte oppgaver i selskapet.

4 Det arbeides fortløpende med sikkerhet og forebyggende tiltak for å trygge arbeidssituasjonen både for egne ansatte og brukere av havna, samt for selskapets kunder. Det har ikke vært alvorlige skader eller ulykker i Ett uhell har ført til sykemelding. Selskapets arbeidsmiljøutvalg har avholdt 4 møter i Viktige saker til behandling har bl.a. vært organisering av verneombud og deres fordeling på fag, helseundersøkelsen høsten 2010 og IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv). Ytre miljø: I den ordinære drift brukes maskiner og utstyr. Det arbeides bevisst for å redusere de miljømessige konsekvenser av slik bruk. Det er en målsetning å holde bruken av ikke gjenvinnbare innsatsfaktorer på et lavt nivå. Samfunnet har fokus på miljøkravene, og selskapet ønsker å være i forkant i dette arbeidet. Fokus på miljø er også nedfelt i selskapets strategiplan. Prosessen vedr. miljøsertifisering som Miljøfyrtårn har startet. Det er nedsatt en miljøgruppe og utpekt en miljøansvarlig. Disse har i løpet av 2010 kartlagt status innenfor samtlige 145 krav, og utarbeidet tiltaksplaner og rutiner. Vi har som mål sertifisering i Prosjektet Renere havnesediment i Trondheim, del 2 er en oppfølging av det tidligere Pilotprosjektet, og er på det nærmeste sluttført i Prosjektet mottar støtte fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Videre samarbeider TIH med Trondheim kommune i arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for havneområdene i Trondheim. Også dette prosjektet mottar støtte fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Havnedrift: 2010 ble et godt driftsår for havnevirksomheten. Totalt for selskapet har antall skipsanløp gått opp med 7%, bruttotonnasjen har gått opp med 5% og lastmengde målt i antall tonn gods har gått opp med 27%. Eksklusive utskipning av masse fra Statens vegvesens bygging av E6 øst (ekstraordinært volum i 2010 v.v. foregående år) gikk godsmengden opp med 19%. Trondheim havn, som har det største volumet, har en økning på 3% i antall anløp, 2% i antall bruttotonn og 13% antall tonn gods (3% ekskl. utskipning av masse fra vegbyggingen). Orkanger havn har en økning i antall anløp med 46%, i bruttotonn med 43% og i antall tonn gods med 57%. Stjørdal havn har en økning i antall anløp med 36%, i antall bruttotonn med 24% og i antall tonn gods med 97%. For cruiseanløp har Trondheim Havn tidligere tatt initiativet til et samarbeidsnettverk for aktører som drar nytte av cruiseturisme til Trøndelag. Nettverket besto i 2010 av 15 offentlige og private aktører. Vi har samarbeidet tett med samtlige av nettverkets faggrupper, særlig mottaksapparatet, for å få et smidigere samarbeid vedr. avviklingen av cruiseanløpene.

5 Nytt logistikknutepunkt en beslutning for fremtiden TIH har fortsatt sitt arbeide med scenarioutvikling knyttet til den pågående KVU-prosess for nytt logistikknutepunkt for Midt-Norge. Scenariene ble presentert for Stortingets transportkomite under komiteens reise i Trøndelagsfylkene, og er senere fulgt opp overfor medlemmer av komiteen. Det er drevet et omfattende kommunikasjonsarbeide i forhold til politiske partier og interessegrupper. Vi konstaterer at tanken om et integrert logistikknutepunkt har fått bred politisk forankring, og at lokaliseringsspørsmålet vil pågå i lang tid fremover. Stor oppmerksomhet vakte visualiseringen av scenarioarbeidet, som ble presentert i desember. Hensikten var å vise de ulike byutviklingsmessige effekter av ulike valg for nytt logistikknutepunkt, samtidig som skissene for logistikknutepunkt på Hell ble bearbeidet og omdisponering av havnearealene på Stjørdal illustrert. TIH s innspill har vært av stor betydning for den retning diskusjonen om nytt logistikknutepunkt har tatt, og har tydelig illustrert hvordan et helhetlig grep kan ivareta både ønsket om etablering av logistikknutepunkt og ønsket om omdisponering av nåværende havnearealer til andre formål. Interkommunalt havnesamarbeid Alle nødvendige beslutninger om Malvik kommunes deltakelse i TIH er tatt, og Malvik tiltrer selskapet med virkning fra Dette muliggjør en videre utvikling av havnearealer i Muruvik, og utgjør et viktig ledd i en helhetlig tenkning rundt organisering av havnevirksomheten i Trondheimsfjorden. Styret er også glad for at samarbeidstanken med Indre Trondheimsfjord Havnevesen er tatt opp igjen. De to havneselskapenes havneråd/representantskap har vedtatt å utrede muligheten for en sammenslåing av de to selskapene. En sammenslåing vil bidra til mer effektiv havnedrift i regionen, og at et samlet havneselskap vil fremstå som en mer synlig aktør i regionale samferdselsspørsmål. Et samlet havneselskap vil også styrke regionens mulighet for å oppnå status som særlig utpekt havn. Finansiell risiko: Selskapet har i 2010 lån som tidligere er tatt opp i norske kredittinstitusjoner (se note til regnskapet), samt innskudd på rentebærende konti i norske banker. Pr. siste årsskifte ga en nettobetraktning over bankinnskudd og langsiktige lån et netto innskudd ca. 78 mill. kr. som er avkastningsmessig risikoeksponert mot rentesvingninger. Pr. foregående årsskifte var tilsvarende risikoeksponert beløp ca. 42 mill. kr. Det har ikke skjedd vesentlig endring i årsgjennomsnittet for rentenivået fra 2009 til 2010, men renten har vært jevnt stigende etter en rentebunn medio Markedsrisiko: Utviklingen i godsvolum gjennom 2010, etter nedgangsåret 2009, viser at havnevirksomheten påvirkes med direkte utslag av den generelle økonomiske situasjon i samfunnet enten denne endres i positiv eller negativ retning. Med den gode periode som har vært i 2010, har dette medført økte driftsinntekter pga. økt godsmengde. Som aktør innen godstransport og logistikk, er dette svingninger som må påregnes.

6 Utleie av lokaler og grunn har ikke vært påvirket med så direkte utslag av kortsiktige endringer i markedssituasjonen som havnedriften. Ved langvarige konjunkturendringer vil også eiendomsdriften bli berørt av disse. Dette er en generell risiko som må påregnes for aktører i eiendomsmarkedet med næringslivskunder. Kredittrisiko: Selskapet har generell risiko knyttet til tap på kundefordringer og leieinntekter. Det er pr. utløpet av 2010 balanseført en bloc-avsetning på 0,9 mill. kr. for å møte den generelle kredittrisiko. I tillegg er avsatt for tvistesaker med til sammen 1,7 mill. kr. Samlet avsetningsbeløp overstiger tapspotensialet fra sum kundefordringer forfalt med mer enn 30 dager. Andre risikofaktorer: Avklaring i spørsmålet vedr. selskapets skatteplikt forelå i Havnevirksomheten og utleie av bygg og grunn til havnerelatert virksomhet er unntatt fra beskatning, mens parkeringsvirksomhet og utleie av bygg og grunn til ikke havnerelatert virksomhet defineres som økonomisk virksomhet og beskattes. Resultatet fra selskapets løpende virksomhet, ekskl. salgsgevinster vedr. bygg og grunn, fordeles skattepliktig og ikke skattepliktig i hht. bto. driftsinntekter. For 2010 er 27% gjenstand for beskatning mot 30% året før. Fordelingsforholdet beregnes for det enkelte år og vil endres over tid. Investeringer og finansiering: I 2010 er investert i varige driftsmidler for 20,7 mill. kr. mot 16,4 mill. kr. i Det er ikke tatt opp langsiktig gjeld til finansiering av investeringer verken i 2010 eller Netto kontantstrøm de enkelte år har vært tilstrekkelig til egenkapitalfinansiering av investeringene. Videre er lagt til grunn at selskapets likviditet har vært god. Årsregnskapet 2010: Årsregnskapet for 2010 gir uttrykk for et svært godt driftsår for TIH. I tillegg til resultatet fra den ordinære drift, har selskapet mottatt erstatning fra Statens vegvesen for avståelse bygg og grunn med resultateffekt 12,7 mill. kr. Driftsinntektene i 2010 utgjorde 118,1 mill. kr. mot 90,7 mill. kr. i Dette ga en samlet inntektsøkning på 30,2%. Eksklusive gevinst fra avståelse bygg og grunn, skilt ut som særlig post i hht. NRS 5, utgjorde inntektene fra driften 105,4 mill. kr. som ga en inntektsøkning på 16,3%. De samlede driftskostnader i 2010 utgjorde 83,6 mill. kr. mot 80,3 mill. kr. i 2009, en kostnadsøkning på 4,1%. Personalkostnadene gikk ned med 5,8% v.v. foregående år, noe som i stor grad skyldes reduserte pensjonskostnader i 2010 pga. resultatføring av planendring ved pensjonsreformen. Driftsresultatet for 2010 er 34,5mill. kr. (driftsmargin 29,2%) mot 10,3 mill. kr. for 2009 (driftsmargin 11,4%). Resultat før skatt er 35,9 mill. kr. i 2010 mot 11,1 mill. kr. i Rentabilitet på totalkapitalen er 5,3% i 2010 mot 1,8% i 2009.

7

8 ÅRSRAPPORT 2010 REGNSKAP TRONDHEIMSFJORDEN INTERKOMMUNALE HAVN IKS ORG.NR

9 RESULTATREGNSKAP Note Regnskap Budsjett Regnskap nr kr kr kr. DRIFTSINNTEKTER Avgifter Andre inntekter Sum Gevinst fra avståelse bygg og grunn SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Lønn, folketrygd og pensjonskostnader Andre driftskostnader Andre administrasjonskostnader Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER I % av omsetningen 70,8 % 88,5 % 88,6 % DRIFTSRESULTAT Driftsmargin (driftsresultat % av omsetningen) 29,2 % 11,5 % 11,4 % Netto renteinntekter NETTO FINANSPOSTER RESULTAT FØR SKATT I % av omsetningen 30,4 % 12,0 % 12,3 % Skattekostnad ÅRETS RESULTAT OVERFØRINGER Overført til (+) / fra (-) opptjent egenkapital

10

11 KONTANTSTRØMOPPSTILLING kr kr. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatter Tap (+)/gevinst(-) ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Innbetalinger som forskudd ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

12 Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Selskapet kommer inn under regnskapslovens regler for mellomgruppen "øvrige foretak" (ikke lite foretak, ikke stort foretak, men mellomklassen øvrige foretak). Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med god regnskapsskikk, regnskapslovens bestemmelser og bestemmelser i forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og provisjoner. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Offentlige tilskudd Selskapet mottar driftstilskudd i forbindelse med diverse prosjekter. Det opprettes egen balansekonto pr. prosjekt. Prosjektkontiene nettoføres, det vil si at både tilskudd og kostnader føres på samme konto. Tilskuddene behandles dermed som kostnadsrefusjoner. Eventuelle resultatelementer bokføres når disse er på det rene, normalt ved prosjektavslutning. I 2009 og 2010 er ikke mottatt tilskudd fra SFT vedr. slike prosjekt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Avskrivninger baseres på bokførte verdier i eget anleggsregister. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for avsetning for tap. Finansielle instrumenter Selskapet benytter seg ikke av slike instrumenter, bortsett fra ordinære langsiktige lån. Skatt Skatteplikt er begrenset til kun en del av resultatet, jfr. note 15. Av beregningstekniske hensyn er derfor utsatt skatt, gjennom bruk av midlertidige forskjeller, ikke anvendt. Som følge av dette, består selskapets bokførte skattekostnad og skattegjeld kun av elementet betalbar skatt. Elementet utsatt skatt vil ikke oppstå i regnskapet. Note 2 - Bankinnskudd I posten inngår bundne bankinnskudd på skattetrekkonto med kr ,- Note 3 - Kundefordringer Kundefordringer pr er i sin helhet fordringer fra selskapets ordinære drift, med normalt 30 dagers betalingsfrist. Avsetning til dekning av fremtidig tap på kundefordringer utgjør pr kr , hvorav kr gjelder to tvistesaker (ført under kortsiktig gjeld i påvente avklaring) og kr ordinær en blocavsetning (ført som fradrag under kundefordringer).

13 Note 4 - Inntekter Spesifikasjon av inntekter Tekst Prosentfordeling Regnskap Budsjett Regnskap regnskap kr kr kr. Skipsavgifter 9 % Vareavgifter 8 % Sum avgifter 17 % Vederlag, tjenester etc. 10 % ISPS-vederlag 1 % Sum brukerbetalinger 28 % Leieinntekter bygg- og eiendom 57 % Leieinntekter parkering 11 % Andre driftsinntekter 0 % Andre poster 4 % Sum andre drifts- og leieinntekter 72 % Brukerbetaling og andre driftsinntekter 100 % Gevinst fra avståelse bygg og grunn SUM DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene fra både havnevirksomheten og eiendomsvirksomheten viser oppgang i 2010 sett i forhold til foregående år. Dette må sees i sammenheng med at den generelle nedgangen i den økonomiske situasjonen i samfunnet i 2009, nå har snudd. I 2010 er inntektsført oppgjør fra Statens Vegvesen vedr. tapte inntekter og økte kostnader under bygging av Nordre avlastningsvei. Beløpet utgjør 4,267 mill.kr. ført under Andre poster. I 2010 er regnskapsført oppgjør for avståelse av grunn og bygg til Statens Vegvesen ved bygging Nordre av-lastningsvei. Gevinstbeløp 12,659 mill.kr. er ført på egen linje under driftsinntekter i resultatregnskapet, jfr. NRS 5 pkt. 3. Note 5 - Lønn, folketrygdavgift og pensjonskostnader 1. Spesifikasjon lønnskostnader Tekst Regnskap Budsjett Regnskap kr kr kr. Lønninger Refusjon sykepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Forsikringspremier ansatte Andre ytelser Sum Pensjoner er kostnadsført i henhold til aktuarberegning. Se note 14 for spesifikasjon av årets kostnad. Aktuarberegningen resultatfører, som engangseffekt i 2010 pga. planendring vedtatt dette år som konsekvens av pensjonsreformen, en inntektsføring/kostnadsreduksjon 3,224 mill.kr. (inkl. aga 0,399 mill.kr.) Regnskap Regnskap 2. Ytelser til ledende personer m.m kr kr Daglig leder Lønn Annen godtgjørelse Sum I tillegg er betalt premie for medlemsskap i den kollektive pensjonsordningen Styre og representantskap Annen godtgjørelse (honorar) Godtgjørelse til revisor Lovpålagt revisjon Andre tjenester (teknisk regnskapsbistand etc.) 0 0 Sum Revisjonshonorar ført i 2009 inkluderte honorar vedr. egen rutinegjennomgang for IT-området med kr Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer og ansatte Selskapet har ikke gitt lån eller stillet sikkerhet for lån til noen i ovennevnte kategori. 4. Gjennomsnittlig antall ansatte: 46 46

14 Note 6 - Andre driftskostnader Spesifikasjon av andre driftskostnader Tekst Regnskap Budsjett Regnskap kr kr kr. Energi, brensel og vann Kostnader lokaler Verktøy, inventar og driftsmaterialer Kjøpte tjenester, vedlikehold Kostnader transportmidler / kraner Diverse fremmede tjenester Andre kostnader og kostnader ikke relatert til årets drift Sum andre driftskostnader Note 7 - Varige driftsmidler, tilgang, avgang og avskrivninger (Beløp i tusen kroner) Tekst Tomter Bygninger/anlegg Maskiner Inventar Sum Anskaffelseskost Tilgang/avgang i året: Tilgang driftsmidler: Avgang driftsmidler: Bokført ved avgang Akkumulert avskrevet ved avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Årets avskrivninger: Fragår akkumulerte avskrivninger på driftsmidler ved avgang i året Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivninger Økonomisk levetid Bygg: år Maskiner: 10år Inventar: 4-10 år Anlegg: 20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Avskrivninger er basert på videreføring av avskrivningsprinsipper, satser og beløp fra foregående år, oppkorrigert til helårsavskrivninger på investeringer foregående år. Inneværende års investeringer avskrives med 50% av avskrivningssatser for helårsavskrivninger. Avskrivninger og bokførte verdier er avstemt mot anleggsregister. Investeringsramme 2010 (investeringsbudsjett og senere investeringsvedtak) utgjorde til sammen 34,2 mill.kr. Samlet investering i året utgjorde 20,7 mill.kr. Av investeringsramme 2010 er 6,4 mill.kr. overført til investeringsbudsjett Alle investeringer i 2010 er finansiert uten lånopptak.

15 Note 8 - Finansposter Tekst Regnskap Budsjett Regnskap kr kr kr. Renteinntekter Rentekostnader Sum finansposter Sum finansposter viser bedre resultat enn budsjettert da ikke alle budsjetterte investeringer er gjennomført ved årsslutt. Note 9 - Varige driftsmidler Tekst Regnskap Regnskap kr kr. Tomter Bygninger/anlegg Maskiner, inventar, transportmidler Sum varige driftsmidler Note 10 - Finansielle anleggsmidler Tekst Regnskap Regnskap kr kr. Aksjer Sum finansielle anleggsmidler Aksjer er verdsatt til kostpris, som antas å være lavere enn sum virkelig verdi. Aksjer og andeler i andre selskap mm. Tekst Balanseført Anskaffelsesverdi kost Anleggsmidler: 1000 kr kr. Stiftelsen Midnor Besitek Cruise Norway AS Visit Trondheim AS Leiv Eiriksson Nyskapning AS Trondheim Pirbad Kai 13 AS Sum aksjer og andeler TIH eier 100% av aksjene i Kai 13 AS. Balansesummen i Kai 13 AS på 5,4 mill.kr. betraktes som så lav sett i forhold til balansesummen i TIH på 708,3 mill.kr., at aksjekjøpet ikke utløser etablering av konsernregnskap.

16 Note 11 - Langsiktig gjeld, pantstillelser og garantiansvar (Beløp tusen kroner) 11.1 Spesifikasjon av langsiktige lån Opprinnelig Lån Siste Formål Lånegiver Avdrag Restlån lån opptatt avdrag Vigorkaia, Orkanger Kommunalbanken Havnekran, Orkanger Kommunekreditt Terminalkontor Pir I Kommunalbanken Terminalkontor Pir I Kommunalbanken Kjøleterminal Trh. kom., Lånefond Kjøleterminal Trh. kom., Lånefond Havnegt. 8 Kommunalbanken Ravnklohallen Kommunalbanken Opparb.kostn. Brattøra Kommunalbanken Sum avdrag og restsaldo langsiktige lån Lån i Kommunalbanken vedr. Havnegt. 8, som er avstått i 2010, vil bli søkt slått sammen med lån vedr. opparbeidelseskostnader for Brattøra (samme løpe- og utløpstid), alternativt innfridd Langsiktig gjeld med forfall mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Dette omfatter alle langsiktige lån unntatt lånet til Vigorkaia på Orkanger, samt de to lånene vedr. kjøleterminalen i Trondheim Pantegjeld og stilte sikkerheter Samtlige långivere har opplyst at det ikke er registrert pantesikkerhet eller annen sikkerhet for lån. Dette må sees i sammenheng med at lånene ble tatt opp av kommunene før etableringen som IKS Garantiansvar Selskapet har ingen garantistillelser pr Note 12 Mellomværende med eierkommunene Spesifikasjon av mellomværende med eierkommunene: Tekst Beløp 1000 kr. Lån pr : Lånefondet, Trondheim kommune Leverandørgjeld til Trondheim kommune 442 Kundefordring på Trondheim kommune (14) Leverandørgjeld/kundefordring : Stjørdal kommune 0 Leverandørgjeld/kundefordring : Orkdal kommune Sum pr Leverandørgjeld til Trondheim kommune pr gjelder uttak av vann for salg, 2. halvår 2010 (233') og TIH's egenandel vedr. tiltaksplan for havna (209'). Note 13 - Kortsiktig gjeld Tekst Regnskap Regnskap kr kr. Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk, offentlige avgifter og feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld I forbindelse med vegutbygging i havneområdet har Statens vegvesen pr forskuddsbetalt 7,0 mill.kroner vedr. avståelse av bygg og grunn ved bygging av E6 Øst. Beløpet er balanseført under "Annen kortsiktig gjeld" da overdragelsen ikke var gjennomført pr Pr var balanseført 15,0 mill. kr. som forskuddsbetalt, hvorav 8,0 mill. kr. ble anvendt i 2010 i oppgjør vedr. avståelser bygg og grunn ved bygging av Nordre avlastningsvei. Under kortsiktig gjeld i balansen er ført opp under egen post avsetning for skatt vedr. regnskapsåret 2010 med kr som skatt på skattepliktig del av årets resultat. Av dette beløp er kr dekket gjennom for meget avsatt foregående år. Pr. utløpet av 2009 sto avsatt kr Det vises til note 15 vedr. skatteplikt.

17 Note 14 - Pensjonsforhold 14.1 Behandling av pensjoner i regnskapet De ansatte opptjener rett til framtidig pensjon gjennom sin arbeidsinnsats. For selskapet påløper derfor pensjonskostnadene samtidig med lønnskostnadene. Gjennom aktuarberegning beregnes fremtidige pensjonsforpliktelser. Disse fordeles over opptjeningsperioden med et likt beløp for det enkelte år. NRS 6 (Norsk regnskapsstandard nr. 6) legges til grunn for beregningene Generelt om pensjonsordningen Selskapet har sine forsikringsavtaler i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP). TKP kjøper aktuartjenester fra KLP. Beregningene gjelder tjenestepensjonsordning samt avtalefestet pensjon (AFP), slik disse er nedfelt i gjeldende tariffavtale for KS-området og pensjonskassens vedtekter. Ordningen omfatter i alt 85 personer, fordelt på 44 aktive, 14 fripoliser og 27 pensjonister. Økonomiske forutsetninger for pensjonsberegningene: Diskonteringsrente 4,60 % 5,40 % Forventet årlig lønnsvekst 4,00 % 4,50 % Forventet årlig regulering av pensjon under opptjening i folketrygden 3,75 % 4,25 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,40 % 5,70 % Aktuarielle forutsetninger for pensjonsberegningene: Beregningene er basert på Norsk Regnskapsstiftelses veiledende forutsetninger pr det enkelte år. Beregningene bygger på forutsetninger om dødelighet og uførhet blant medlemmene i pensjonsordningen samt om frekvenser for uttak av AFP. Det anvendes K2005 som tariff for dødelighet og en uførefrekvens samsvarende med den KLP har observert. Frivillig avgang er bare tatt hensyn til i forhold til AFP-ytelser (dersom den ansatte slutter før fylte 62 år, faller retten til slike ytelser bort). Det er lagt til grunn at turnover utgjør 20 prosent for gruppen under 20 år, og at den faller fra 15 prosent for gruppen år til 2 prosent for gruppen år. For gruppen over 55 år regnes det ikke med turnover. Aktuarberegningen for 2010 inkluderer resultatføring av planendring som konsekvens av pensjonsreformen. Planendringer skal regnskapsføres i sin helhet når de er vedtatt. Dette omfatter i 2010 årskullene fom og eldre. Planendringen for årskullene 1954 og yngre er ennå ikke fullt avklart. Den resterende regnskapsmessige effekten av denne vil komme først når lovendringer er vedtatt. Det er særlig konsekvensen av innført levealderjustering og lavere årlig regulering av pensjon under utbetaling (G minus 0,75%) som slår sterkt ut og som gir en betydelig inntektsføring (kostnadsreduksjon) i regnskapet for Sammensetning av de aktuarberegnede pensjonskostnader inkl AFP: Beløp i 1000 kroner Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning av pensjonsmidlene Administrasjonskostnad/rentegarantipremie Netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Arbeidsgiveravgift av nto. pensjonskostnad inkl. adm.kost Resultatføring av aktuarielt tap (gevinst) Resultatføring planendringer (inkl. arbeidsgiveravgift) Årets aktuarberegnede netto pensjonskostnad Kostnadsreduksjon pga. ansattes delfinansiering Pensjonskostnad i årsregnskapet Avstemming av pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: Brutto pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler til markedsverdi Ikke resultatført estimatendring/avvik Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse i regnskapet

18 Note 15 - Skatteplikt Selskapet har hatt under behandling hos skattemyndighetene avklaring i spørsmålet om skatteplikt. I hht. brev fra Skatt Midt- Norge foreligger i utgangspunktet skattefritak i hht. skatteloven 2-32, 1. ledd, men skatteplikt for "økonomisk virksomhet", jfr. skatteloven 2-32, 2. ledd. Skatteplikten omfatter inntekter fra utleie av parkeringsplasser og fra hus-, grunn- og tomteleieinntekter fra leietakere som ikke driver havnerelatert virksomhet. Skatteplikten gjelder fra og med inntektsåret Skattepliktig inntekt utgjør i 2010 ca. 27% av omsetning ekskl. div. skattefrie poster mot ca. 30% foregående år. Regnskapet for 2010 inkluderer gevinst fra avståelse grunn, samt bygg tidligere utleid til havnerelatert virksomhet, hvor avståelsen har skjedd i forbindelse med vegutbygging i havneområdet. Disse gevinstbeløp er skattefrie og er trukket ut før fordeling skattepliktig/skattefritt beløp for inntekt og resultat. Tilsvarende er gjort for kostnadsreduksjon/inntekt i den aktuarberegnede pensjonskostnad for 2010, der effekten av endret pensjonsplan pga. pensjonsreformen er resultatført. Effekten av dette betraktes som ikke skattepliktig. Note 16 - Innskutt egenkapital Innskutt egenkapital (selskapskapital) etter etablering som IKS fra fremgår av tabellen nedenfor. Opptjent egenkapital (disposisjonsfondene) fra ble klassifisert som innskutt egenkapital i åpningsbalansen pr kr kr. Trondheim Havn Kapitalkonto Disposisjonsfond (fra før ) Samlet innskutt egenkapital Orkanger Havn Kapitalkonto Disposisjonsfond (fra før ) Samlet innskutt egenkapital Stjørdal Havn Kapitalkonto Disposisjonsfond (fra før ) Samlet innskutt egenkapital Totalt i regnskapet Kapitalkonto Disposisjonsfond (fra før ) Samlet innskutt egenkapital Note 17 - Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital (disposisjonsfond): Beløp 1000 kr. Beløp 1000 kr. Opptjent egenkapital pr : Tilført opptjent egenkapital fra prinsippendring (endring til skatt på del av resultatet) Disponering av årets resultat Opptjent egenkapital pr

19

20

21 ORKDAL TRONDHEIM MALVIK STJØRDAL Trondheim Havn Postboks 1234 Sluppen N-7462 Trondheim Tlf: Fax