Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forbyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Transkript

1 Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forbyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Viktige endringer felles del og helsestasjon 0-5 år v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Bergen 30.Mai mai

2 Filmsnutt i anledning publiseringen av fellesdel og helsestasjonsdel 0-5 år fra Helsedirektoratet ktoratet/videos/vb / /?type=2&thea ter 30. mai

3 Hvorfor er helsestasjonen viktig i det kommunale folkehelsearbeidet? Føringer for utarbeidelsen av nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjeneste Kunnskapsbasert retningslinjearbeid- hva har vi av kunnskapsgrunnlag i utarbeidelsen Prioriteringer, og valg av områder og tema. Innhold i foredraget 30. mai

4 Tjenesten skal arbeide både individ- og miljørettet, med mål om å fremme god helse og gode sosiale og miljømessige forhold for familier samt forebygge sykdommer og skader. Tjenesten har stort potensiale for å forebygge, og for å identifisere utsatte gravide, barn og unge. Tilbudet skal omfatte helseundersøkelser, vaksinasjon, veiledning og rådgivning, opplysningsvirksomhet, samarbeid med andre etater og forebyggende arbeid Statsbudsjett (2015) 30. mai

5 Nye meldinger til stortinget 30. mai

6 30. mai

7 Fra veileder til retningslinje er en viktig endring-mer presis på retning Ikke vanlig at helsemyndigheter gir ut retningslinjer for et helt virksomhetsområde For første gang. 30. mai

8 I en helsefaglig retningslinje må man være presis på hva innholdet skal være, og hva den ikke skal være. En retningslinje kan ikke være alt helsestasjoner i Norge trenger dette sårt mange har synspunkter om at tjenesten er viktig, og hva innholdet skal være Vi trenger å prioritere 30. mai

9 Helsestasjonen er en viktig helsetjeneste som må ses i styrket sammenheng med lokalt folkehelsearbeid. ( Er dessverre ofte ikke nevnt i folkehelse sammenheng) Har et fokus på «alle» i befolkningen, ikke bare de særlige sårbare Inkluderer styrker og ressurser (beskyttelsesfaktorer)ikke bare risikofaktorer At tidlig forebygging av vansker har stor betydning Vi vet at svangerskapet og de første fem årene er viktigst for barns utvikling Ny retningslinje fokuserer særskilt på betydningen av stabilitet, mestring og et positivt samspill mellom barnet og foreldre Levekår og sosiale ulikheter 30. mai

10 Godt fysisk, sosialt,emosjonelt, språklig og kognitivt miljø Stabilt, responsivt, omsorgsfullt, familiestøttene miljø Høy kvalitet i tjenesteutøvelsen er svært viktig Sosiale helsedterminanter for barns helse- svangerskap og de første leveår legger grunnlaget 30. mai

11 30. mai

12 30. mai

13 30. mai

14 Samhørighet: å føle at man blir satt pris på Mestring: Å takle de utfordringene man møter Autonomi: å være «herre i eget liv», frihet til å ta selvstendige valg Graden av tilfredstillelse av disse behovene har betydning for rollen som foreldre. ( Grunnleggende psykologiske behov (Deci & Ryan,2000) Grunnlaget for god psykisk og fysisk helse 30. mai

15 Difi - Direktoratet for forvaltning og IKTbefolkningsundersøkelsen 2015 Helsestasjonene sammen med barnehagene har fått høy skår på brukerundersøkelsen foretatt av Difi i 2015 På høyde med folkebiblioteket, den Norske kirke og fastleger Service, kontakt, informasjon Ansattes kompetanse og oppfølging 30. mai

16 Grunnmuren - et viktig fundament for kvalitet på tjenestetilbudet 30. mai

17 Hvordan opplever dere at den nye retningslinjen ivaretar et slikt perspektiv? Drøft i tre minutter med sidemannen 30. mai

18 Lov og forskrift regulerer innholdet i tjenesten Retningslinjen inneholder mye jus- noe som medfører at anbefalingene blir «sterke» Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales» Ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås» (se innledningskap) Myndighetskravene gir føringer 30. mai

19 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Helse og omsorgstjenesteloven 30. mai

20 12-5.Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter og brukere kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelig Helse og omsorgstjenesteloven fra 2012 er styrket mai

21 Helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven og gjeldende forskrift gir retning Forskriften 1-1 formålet er gjennom det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten å: fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader Tjenesten er avgrenset til å avdekke og oppdage,og ikke drive behandling. Derfor er fastlegen en sentral samarbeidspart! 30. mai

22 Tre landsomfattende tilsynsområder, og flere kartleggingstilsyn gjennomført av Statens helsetilsyn og fylkesmenn viktig kunnskap for utvelgelse av områder det foreslås anbefalinger på Landsomfattende tilsyn «Folkehelsetilsynet» ga mye læring Ikke smittsomme sykdommer og smittevern/miljørettet helsevern er prioriterte områder Barnevaksinasjonsprogrammet Bidra til at etterlevelse av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler ivaretas Tilsyn, kartlegginger og dagens utfordringsbilde gir grunnlag for valg av områder- (kunnskapsgrunnlaget) mai 2017

23 Pedagogiske institusjoner Andre offentlige tjenester NAV Offentlige hjelpetiltak Helsetjenesten Videregående opplæring Grunnskole Barnehage Barn og unges behov Manglende helhet i tjenesteleveransen Tjenesteorganisering 30. mai

24 Nasjonale faglige retningslinjer i helsetjenesten skal bidra til å: Hindre uønsket variasjon i tjenesten Sikre god kvalitet Sikre riktige prioriteringer Løse samhandlingsutfordringer Sikre helhetlige pasientforløp 30. mai

25 4.Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonells plikter gjelder også innen forebyggende arbeid 30. mai

26 Dette forplikter kommuner i at anbefalinger skal følges Dersom kommuner ikke velger å følge nasjonale anbefalinger utarbeidet av helsemyndigheter, må dette begrunnes overfor tilsynsmyndigheten Fra veileder til retningslinje 30. mai

27 Retningslinjen består av fire deler 1. Felles del omhandler blant annet virksomhetens drift, sentrale områder innen virksomhetsstyring og samhandling internt og eksternt. I tillegg økes oppmerksomheten med anbefalinger om helsepersonells meldeplikt til barnevernet. Berører alle deltjenestene nevnt under; 2. Helsestasjon 0-5 år 3. Skolehelsetjenesten 4. Helsestasjon for ungdom (HFU) Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene. 30. mai

28 I Norge har Helsedirektoratet ansvaret for å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for helsetjenesten. Grensen for det uforsvarlige er ikke definert i lovverket, men vurderes av konkrete saker av Statens helsetilsyn og Fylkesmenn NB! Helsepersonell er yrkesgrupper som er autorisert personell, og som selv har et eget ansvar i sikre forsvarlighet. Jf Helsepersonellovens mai

29 Prioriteringer var nødvendig i utarbeidelsen av retningslinjen - noe som betyr at det er sagt nei til noe! Prosessen og innholdet i arbeidet med retningslinjen 30. mai

30 Fellesdel med anbefalinger gjeldende for alle deltjenestene 1. Ledelse og styring, internkontroll (forsvarlighet) Ansvars og rolleavklaring Kompetanse- herav kompetanseplaner Avvik og evaluering 2. Brukermedvirkning 3. Samarbeid og samhandling 4. Folkehelse 5- oversikt over barn og unges helsetilstand 5. Noen utvalgte juridiske områder ( opplysnings/meldeplikt, samtykke, taushetsplikt) 30. mai

31 Tydelig ledelse God styring- internkontroll Samhandling på tvers Oppdatert kunnskap Dette krever 30. mai

32 1)Rolle og ansvar 2)Avvik og rapportering 3)Kompetanse 4)Evaluering Lovpålagt: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i Helse- og omsorgstjenesten ( ) Område 1- Ledelse og styring 30. mai

33 Egne anbefalinger som forplikter ledere i helsestasjon til samhandling med: (forpliktende samarbeidsavtaler) Kommunelege Fastlege Tannhelse Koordinerende enhet Barnehager NAV m.fl Samarbeid: Lederforankring nødvendig (erfaringsbasert kunnskap) 30. mai

34 Ledere og ansatte «ser» og «hører» ofte ulike ting ut fra rollen Handlingsrommet er forskjellig Ledere er ofte ikke på et detaljenivå der ansatte er Roller og ansvar er forskjellig Ulik kompetanse ser ulike perspektiv 30. mai

35 Samarbeid mellom helsesøster, helsestasjonslege og skolelege Samarbeid mellom fysioterapeut, jordmor, lege og helsesøster (internt) Samarbeid med fastlege Samarbeid med kommunepsykolog Samarbeid med kommuneoverlege Samarbeid med koordinerende enhet Samarbeid med tannhelsetjenesten Samarbeid med barnevern Samarbeid med barnehager og skoler Samarbeid med ansvarlig folkehelserådgiver Område 2- Samhandling og samarbeid 30. mai

36 Informasjon Tilgjengelighet Tolketjeneste Deltagelse i gjennomføring av helseundersøkelse Barn som pårørende (eget rundskriv) Ansvarsgrupper NB! Retten til individuell plan Område 3 - Brukermedvirkning 30. mai

37 Opplysningsplikt /meldeplikt Samtykke Det er laget felles /lik anbefaling med tannhelsetjenesten Område 4 - Jus 30. mai

38 Valg av områder for felles anbefalinger er gjort ut fra en analyse på sårbarhetsområder som er gjengangere når svikt oppstår Politisk oppmerksomhet Dagens utfordringsbilde innen helse-livsstilssykdommer (kroniske sykdommmer og infeksjonssykdommer) Hvorfor ble områder valgt? 30. mai

39 Å avdekke vold og omsorgssvikt krever et Omsorgssvikt er gitt en systematisk samarbeid og samhandling mellom klar prioritet i de ulike aktører kommende to Nasjonale faglige retningslinjer. - Tannhelsetjenesten - Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Et temaområde som er både tabubelagt og vanskelig/krevende Vi antar at mørketallene er høye Vi frykter en økning i takt med befolkningsøkningen i Norge Ulike kulturer kan se ulikt på barnperspektiver, og behandling av barn 30. mai

40 Mye videreføres! Nasjonale faglige retningslinjer for; Oppfølging av for tidlig fødte barn Barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien Undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn (syn og hørsel oppdateres) Veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Overvekt og fedme hos barn og unge Spedbarnsernæring Tannhelsetjenester til barn og unge- forventet ferdig medio juni mai 2017

41 Kunnskapsbasert retningslinjearbeid: 1) Anbefale ut i fra: forskningsbasert kunnskap brukernes ønsker og behov erfaringsbasert kunnskap 30. mai

42 Kunnskapssenteret, biblioteket, RBUP/ RKBU, og KORUS - Midt har bidratt med gode leveranser og kunnskapsoppsummeringer Interne leveranser fra Helsedirektoratet Arbeidsgruppen har bidratt godt med praksisnær kunnskap Nasjonalt folkehelseinstitutt besitter viktige grunnlagsdokumenter Kunnskapssøk er gjennomført mai 2017

43 Det ble gjort flere kunnskapssøk på områder hvor fagmiljøet selv opplever usikkerheter om effekt Effekter ift hjemmebesøk når det gjelder psykisk og fysisk helse, amming m.m Familier med barn som har et utvidet behov for støtte og hjelp. ( Lav sosioøkonomisk status, minoritetstilhørighet, rus eller psykiske problemer) Effekt av systematisk foredreveiledning - psykisk og fysisk helse Bruken av ulike foreldrestøttende program Effekt av helseopplysning i grupper Forskningsbasert kunnskap mai 2017

44 Lite systematisert forskning i Norge og Norden som viser effekter- stort behov for mere forskning Mange enkeltstudier som er relevant for tjenesten Mange studier fra land hvor organisering av tilbud er annerledes Svakheter i gjennomføring av studier, samt små studier gir middels til lav tillit Studier gjennomført i grupper som det kan være vanskelig å sammenligne seg med. Eks fattige strøk i USA Funn i arbeidet 30. mai

45 Det er viktig å merke seg at om det foreligger lav / middels dokumentasjonså betyr ikke det at tiltaket ikke har effekt Sterk konsensus i arbeidsgruppen for de anbefalingene som foreslås God støtte fra referansegruppe hvor også brukergrupper har vært representert God dialog med Bufdir og Utdir 30. mai

46 Foreldreveiledning- ingen anbefaling på eksakte program. Effekt -evaluert under norske forhold, med dokumentert effekt på minimum 3, helst 4. Basert på evidensklassifiseringen til Helseopplysning og helseundersøkelser Et helsefremmende fokus Basisprogrammet består av 14 konsultasjoner inklusiv hjemmebesøket. Herav 4 somatiske helseundersøkelser Barnet bør kles av Universell tilnærming- basert på individuell tilrettelegging Økt brukermedvirkning fra foresatte Regelmessighet og kontinuitet Både individuell og grupperettet tilnærming Områder som særlig er løftet frem i helsestasjon 0-5 år 30. mai

47 Munnundersøkelser ved 6 uker,1/2 år,1 år og 2 år Tannhelse Avdekke vold/omsorgsvvikt Kosthold/ernæring Kostanamnese Kostholdets innhold og måltidsvaner Bevegelsesutvikling/motorisk utvikling Hvordan legge til rette for fysisk utvikling Seksuell utvikling v/2 og 4 år. Kunnskap og veiledning om naturlig seksuell utvikling Tobakksfritt miljø Ekstra hjemmebesøk ved behov Det er særskilt løftet frem 30. mai

48 Samspill og tilknytning mellom barn og foresatte Normalisering og anerkjennelse av barnets følelser Råd om samspill med barnet og trivsel i forbindelse med amming og flaskemat Ved første møte bør alle få spørsmål om egen psykisk helse og trivsel Omsorgssvikt og vold i nære relasjoner Tematiser samspill for å avdekke vold/omsorgssvikt Før 6 mndr bør alle gis veiledning og informasjon om vold og omsorgssvikt Særskilt løftet frem mai

49 Innholdet i helsestasjon 0-5 år Helseundersøkelser og helseopplysning er hovedaktiviteten i helsestasjonens oppgave- dette er forskriftshjemlet Helsekontroller- 14 konsultasjoner vil fortsatt være anbefaling. Hjemmebesøk til nyfødte Barsel/nettverksgrupper Betydningen av et systematisk foreldreveiledningsarbeid løftes frem Sped- og småbarnsforskning viser at positivt samspill og trygg tilknytning med de nærmeste omsorgspersoner bidrar til god psykisk og fysisk helse og er avgjørende for å danne grunnlaget for god helse i voksen alder. Mange «foreldreprogrammer» er utviklet uten at det er god nok dokumentasjon på effekter (mye enkeltstudier) Stort behov for mer forskning i Norge 30. mai

50 Regelmessige helseundersøkelser av lege og helsesøster er grunnstammen i helsestasjonen 0-5 år En unik mulig for å bevisstgjøre foresatte på normal utvikling av sped- og småbarn En stor mulighet for å observere samspill og tilknytning Ved å kle av barnet kan helsepersonell observere motorikk, spenst, hud og utvikling Hjemmebesøk innen 7-10 dager etter hjemkomst Det blir gitt anbefalinger på individuelle konsultasjoner og grupper Egen anbefaling om oppfølgingsgrupper 1,2,3,4- allerede ved gruppe 2 skal det gjøres en tverrfaglig vurdering av oppfølging Prioritet: 30. mai

51 Tema Psykisk helse/samspill Bevegelses utvikling Ernæring/måltidsvaner/anamnese Seksuell helse Tobakksfritt miljø Smittevern og miljørettet helsevern Vold- og omsorgssvikt avdekke og oppdage Prioriterte områder for helsestasjon 0-5 år 30. mai

52 Det gis anbefalinger både på individuelle konsultasjoner og grupper Lite systematiske oversikter på dokumentasjon av effekter. (dette betyr ikke at det ikke virker. Det er små studier eller studier gjort i land som har annen organisering m.m) Det er enighet (konsensus) i arbeidsgruppen om at grupper er bra med tanke på blant annet likemannsarbeid og nettverksbygging Metode: 30. mai

53 Virksomheten styrkes ved at det er under utarbeidelse og kvalitetsindikatorer både på individ og strukturelt nivå ( prosjekt KPHR) Retningslinjeanbefalingene er i tråd med utviklingen av fremtidens indikatorer Kvalitetsindikatorer er på vei 30. mai

54 Takk for oppmerksomheten! 30. mai